letebrønn 6611/1-1 Toutatis i PL896
DEA-TOU-D-RA-42 / Revision 01 – April 2019
Innholdsfortegnelse
1 FORKORTELSER ... 5
2 INNLEDNING OG OPPSUMMERING ... 6
2.1 Prospektet ... 6
2.2 Boreprogram og boreinnretning ... 6
2.3 Havbunn ... 6
2.4 Oppsummering forbruk og utslipp ... 7
2.5 Miljørisiko- og beredskapsanalyse ... 8
3 RAMME FOR AKTIVITETEN ... 9
4 BELIGGENHET, LISENSFORHOLD OG MÅLSETTING ... 10
4.1 Lokasjon ... 10
4.2 Målsetting for boreaktiviteten ... 11
5 HAVBUNNSUNDERSØKELSE ... 12
5.1 Bunnforhold ... 14
5.2 Fauna ... 15
5.2.1 Svamper ... 15
5.2.2 Koraller ... 16
6 PLANLAGTE MILJØRISIKOREDUSERENDE TILTAK ... 18
6.1 Dynamisk Posisjonering ... 20
7 AKTIVITETSBESKRIVELSE ... 22
7.1 Installasjon av CAN-ductor ... 24
8 FORBRUK AV KJEMIKALIER OG UTSLIPP TIL SJØ ... 25
8.1 Borevæskekjemikalier ... 26
8.2 Borekaks ... 27
8.3 Sementkjemikalier ... 28
8.4 Rigg og hjelpekjemikalier ... 29
8.4.1 Gjengefett ... 29
8.4.2 BOP-væske ... 29
8.4.3 Rensing og utslipp av slop/drenasjevann ... 30
8.4.4 Kjemikalier i lukket system ... 30
8.5 Beredskapskjemikalier ... 31
8.6 Kjemikalier i brannvannsystemer ... 32
8.7 Substitusjon av kjemikalier ... 32
9 PLANLAGTE UTSLIPP TIL LUFT ... 34
10 AVFALLSHÅNDTERING ... 35
10.1 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 35
11 MILJØVURDERINGER ... 36
12 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING ... 37
12.1 DEAs akseptkriterier for akutt forurensning ... 37
12.2 Inngangsdata for analysene ... 37
12.2.1 Valg av oljetype ... 38
12.2.2 Definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU) ... 39
12.2.3 Drift og spredning av olje... 40
12.2.4 Stranding av olje ... 42
12.2.5 Verdsatte økosystemkomponenter (VØK’er) ... 44
12.3 Miljørisiko ... 45
12.3.1 Fisk ... 45
12.3.2 Sjøfugl, pattedyr og strandhabitat ... 46
12.3.3 Konklusjon av miljørisikoanalysen ... 47
12.4 Mulige konsekvenser ... 48
12.5 Koraller ... 50
12.6 Oljevernberedskap ... 52
12.6.1 Beredskapsbehov åpent hav (Barriere 1 og 2) ... 53
12.6.2 Beredskapsbehov kyst og strand (Barriere 3, 4 og 5) ... 57
12.6.3 Andre ytelseskrav ... 58
13 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING ... 60
14 REFERANSER ... 61
15 VEDLEGG A - TABELLER MED SAMLET OVERSIKT OVER OMSØKTE KJEMIKALIER ... 62
16 VEDLEGG B – MILJØFORHOLD VED LOKASJONEN ... 67
16.1 Strømforhold og primærproduksjon... 67
16.2 Sjøfugl ... 68
16.3 Fisk ... 70
16.3.1 Sårbarhet av fisk for oljeforurensing ... 70
16.4 Marine pattedyr... 71
16.4.1 Hval ... 71
16.4.2 Sel ... 71
16.4.3 Oter ... 72
1 FORKORTELSER
ALARP As low as reasonalbly practicable BHA Bottom Hole Assembly
BOP Blowout Preventer CAN Conductor Anchor Node
cP centipoise
HOCNF Harmonized Offshore Chemicals Notification Format
IR infrarød
LC50 Lethal Concentration 50%
LC5 Lethal Concentration 5%
LSC Limit of significant contamination - Statistisk beregnet konsentrasjons- grense for kjemisk kontaminering basert på bakgrunns-verdier fra regionale/subregionale stasjoner
OSPAR Oslo Paris Convention
NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap
NPD Naftalener, fenantrener og dibenzotiofener, sum og enkeltforbindelser SSD Species sensitivity distribution
THC Totalt innhold av hydrokarboner. Samlebetegnelse på summen av alle hydrokarboner i et materiale innenfor et bestemt intervall av
molekylstørrelser (n-C12 – n-C35), både de som er dannet biologisk og de som kommer fra olje og andre forurensningskilder.
TOC Total organic carbon - Betegnelse på totalt organisk bundet karbon i et sediment
TVD/RT Total vertical depth/rotary table (total dybde av brønn fra boredekk) ppb Parts per billion
PAH Polyaromatiske hydrokarboner ROV Remotely operated vehicle
2 INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DEA Norge AS (DEA) søker med dette Miljødirektoratet om tillatelse til aktivitet som vil generere avfall og utslipp til luft og sjø i forbindelse med boring av letebrønn 6611/1-1 Toutatis i PL896.
Søknaden gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft og utslipp av borekaks for boreoperasjonen. Søknaden omfatter en konvensjonell vertikal letebrønn, med opsjon for sidesteg.
Søknaden er utarbeidet i henhold til Forurensningslovens kapittel 3 §11, Aktivitetsforskriften Kap. XI, og Styringsforskriften, samt tilhørende veiledninger.
Tidligste forventede oppstart er 1. september 2019. Endelig oppstartsdato avhenger av aktiviteter riggen skal gjennomføre i forkant. Estimert varighet for boreoperasjonen er 30 dager ved tørr brønn. Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkbare boreriggen West Hercules.
Informasjon inkludert i søknad er basert på Miljødirektoratet sine Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs (M593/2016).
2.1 Prospektet
Brønnen er lokalisert i området Nordland V i Norskehavet. Korteste avstand til fastland er ca.
54 km (Myken). Formålet med brønnen er å påvise hydrokarboner i prospektet Toutatis.
Forventet totalt dyp er ca. 2012 m TVD/RT. Referanseolje er Drivis (se 12.2.1).
2.2 Boreprogram og boreinnretning
Brønn 6611/1-1 Toutatis er planlagt som en vertikal brønn med følgende hullseksjoner; 9 7/8"
pilothull, «CAN-ductor», 17 ½", 12 ¼" og 8 ½". Brønnen vil bli boret med West Hercules ved bruk av vannbasert borevæske i alle seksjoner. Riggen har tidligere erfaring fra boring i områder med høyt miljøfokus. Det vil ikke bli utført brønntest.
Ved et eventuelt funn gjennomføres kjerneboring. Søknaden inkluderer opsjon for sidesteg som vil vurderes ved funn. Brønnen vil bli permanent plugget.
2.3 Havbunn
Havbunnen i området Toutatis er grundig kartlagt. Kartlegging er gjennomført med multistråleekkolodd og sidesøkende sonar. I tillegg er det gjennomført visuell kontroll av bunnfauna med digitalt kamerautstyr.
Det er ikke funnet korallrev, herunder strukturer av Lophelia pertusa, korallhager/samfunn, svampsamfunn eller andre sårbare habitater eller arter iht. OSPARs habitatsliste innenfor en 500 radius fra brønnlokasjonen.
2.4 Oppsummering forbruk og utslipp
Søknaden beskriver forventede forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier kategorisert som gule eller grønne. Miljøkategorisering av kjemikaliene er basert på retningslinjer gitt i Aktivitetsforskriften § 63. I tillegg er det beskrevet forventet utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering. Kjemikalieforbruket og utslipp til luft er inkludert opsjon for sidesteg.
Bruk og utslipp av kjemikalier
Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier kategorisert som vist i Tabell 1. Det er ikke planlagt å bruke kjemikalier i kategoriene gul Y3, rød eller svart kategori som borevæsker eller sementkjemikalier. Det vil være noe bruk av røde og svarte kjemikalier i lukkede systemer på riggen. Det vil kun slippes ut grønne og mindre mengder gule (ca 8 % av totalt utslipp) kjemikalier under operasjonen.
Tabell 1 Estimert totalt forbruk og utslipp av kjemikalier ved boring av brønn 6611/1-1 Toutatis
Aktivitet
Forbruk grønn fraksjon (tonn)
Utslipp grønn fraksjon (tonn)
Forbruk gul fraksjon (tonn)
Utslipp gul fraksjon (tonn)
Forbruk rød fraksjon (tonn)
Utslipp rød fraksjon (tonn)
Forbruk svart fraksjon (tonn)
Utslipp svart fraksjon (tonn)
Borevæske 640,6 554,1 61,1 49,3
Sementerings-
kjemikalier 527,6 24,6 23,3 2,3
Hjelpe- og
Riggkjemikalier 2,1 2,1 5,2 3,1 1,0 0,0 0,1 0,0
SUM 1170,3 580,8 89,6 54,7 1,0 0,0 0,1 0,0
Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier/komponenter er beskrevet i kapittel 8 og ytterligere detaljer er gitt i kapittel 15 - Vedlegg.
Utslipp til luft
Utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering er vist i Tabell 2. Dette er basert på en estimert varighet av operasjonen på 30 dager og estimert totalt forbruk av diesel på ca 1300 tonn ved bruk av dieselmotorer og kjeler.
Tabell 2 Estimert totalt utslipp til luft ved boring av Toutatis gitt funn og boring av sidesteg - 30 dagers operasjon.
Aktivitet CO2 (tonn) NOX (tonn) nmVOC (tonn) SOX (tonn)
Kraftgenerering boring 4184,4 68,64 6,6 0,132
Miljøvurdering av utslipp
DEA har vurdert det totale utslippet til ikke å ha negative konsekvenser på borested eller tilstøtende områder. Borekaks vil spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning. Kjemikalier spres og fortynnes i vannsøylen, og brytes ned etter kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp danner nedbrytningsprodukter som kan skade det marine miljø.
2.5 Miljørisiko- og beredskapsanalyse
Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for Toutatis (DNV GL, 2019).
Helårlige oljedriftsberegninger er gjennomført med bakgrunn i full rate-/varighetsmatrise, og miljørisikoanalysen er gjennomført basert på fullt utfallsrom.
Toutatis er et oljeprospekt. Som en beste tilnærming er oljedriftsimuleringer, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse gjennomført for Drivis- olje (se 12.2.1). Drivis er oljetypen vi forventer er mest lik oljen i Toutatis-prospektet.
Oljedriftsimuleringene viser lav sannsynlighet for stranding, små strandingsmengder og relativt lang drivtid til land. Den høyeste beregnede relative miljørisiko er 8 % av DEA sine akseptkriterier (se Tabell 13). Dette er beregnet for Norskehavspopulasjonen av alke og lunde om høsten. Miljørisikoen er dermed betydelig lavere enn DEAs akseptkriterium, og er dermed vurdert som akseptabel.
Beredskapsanalysen anbefaler at oljevernberedskapen består av totalt to NOFO-systemer i barriere 1 og 2 for alle sesonger. Beredskapen er planlagt for å sikre rask oppdagelse, mobilisering og aksjonering mot et eventuelt utslipp, og i henhold til de kravene som er stilt i HMS-forskriftene.
DEA planlegger å ha et midlertidig mobilisert NOFO-system på lokasjonen for å sikre at en aksjon kan starte så snart som mulig etter at et eventuelt utslipp er oppdaget.
Basert på en helhetlig vurdering av den planlagte boreoperasjonen er DEA sin oppfatning at den kan gjennomføres forsvarlig og uten å medføre uakseptabel risiko eller skade på det ytre miljø.
3 RAMME FOR AKTIVITETEN
Bakgrunn for søknaden er utvinningstillatelse PL 896 som ble tildelt i 2017.
DEA har som mål å gjennomføre miljømessige forsvarlige operasjoner og minimere effekten på miljøet, være proaktive ifht. å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø og kvalitet iht selskapets HMSK-krav.
Boreoperasjonen vil bli gjennomført i henhold til DEA sine krav og strategier for boreoperasjoner og i tråd med gjeldende lovgivning.
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen.
Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er praktisk mulig. DEA vil gjennomføre aktivitetene i tråd med dette. De viktigste virkemidler i arbeidet er beskrevet i kapittel 6.
Miljøstyring og miljøvurderinger er en integrert del av planleggings- og beslutningsprosessene i DEAs aktiviteter. For å ivareta selskapets miljømål skal BAT (best available technology) og BEP (best environmental practice) benyttes i planlegging og gjennomføring av aktiviteter.
Miljøforpliktelsene er integrert i DEA sitt styringssystem som er sertifisert etter ISO14001- standarden, og vil være gjeldende under planlegging og gjennomføring av Toutatis-prosjektet.
Det er etablert akseptkriterier (se kapittel for Miljørisiko og beredskap ved akutte utslipp) for aktiviteten i henhold til selskapets overordnende krav og kriterier for risikostyring.
4 BELIGGENHET, LISENSFORHOLD OG MÅLSETTING
4.1 Lokasjon
Toutatis er lokalisert i område Nordland V i Norskehavet. Korteste avstand til fastlandet er ca.
54 km (Myken). Tabell 3 nedenfor gir generell info om lisensen og Figur 2 viser et kart over lokasjon til feltet.
Tabell 3 Generell informasjon om Toutatis.
Utvinningstillatelse PL896 (tildelt i 2017) Beslutning om boring October 2017
Koordinater for brønnen Breddegrad: 66° 47’ 41,03” N, Lengdegrad: 11° 01’ 0,84” Ø
Brønnummer 6611/1-1
Lisenshavere DEA Norge (operatør) 40 %
Equinor 20 % Petoro 20 % Lundin 20 %
Borerigg West Hercules (operert av Seadrill)
Vanndybde 357 m
Nærmeste land 54 km (Myken)
Oppstart sept./okt. 2019
Varighet 30 dager (ved tørr brønn, ca. 55 dager ved funn og boring av sidesteg)
Referanseolje Drivis (838 kg/m3)
Utbåsningsrater Vektet rate overflate: 516 Sm3/døgn Vektet rate sjøbunn: 492 Sm3/døgn
Figur 2 Oversikt over brønnlokasjon for Toutatis
Det er ikke gitt spesielle miljøkrav til PL 896, men Toutatis ligger i blokk 6611 som har en begrensning på leteboring i oljeførende lag i perioden 1. februar – 30. august.
DEA planlegger oppstart slik at en ikke vil bore inn i oljeførende lag før tidligst etter 1.
september. De generelle kravene som omfatter leteboring i lisensområdet er tatt hensyn til i planleggingen av brønnen.
4.2 Målsetting for boreaktiviteten Primærmålene for Toutatisbrønnen er:
• Ingen skader på mennesker, miljø eller verdier.
• Undersøke tilstedeværelse av reservoar og hydrokarboner i Tilje- og Åreformasjonen.
• Utføre datainnsamling iht. myndighetskrav, samt innhente nok data til formasjons- evaluering og produktivitet i reservoaret.
• Vurdere og fastsette verdien av prospektet.
5 HAVBUNNSUNDERSØKELSE
DEA har gjennomført en akustisk og visuell undersøkelse av havbunnen i området.
Kartleggingen ble gjennomført av Fugro i perioden 23.08 - 13.09 i 2018. Et område på 7x7 km ble undersøkt.
Hensikten var å påvise eventuelle korallforekomster eller annen sårbar bunnfauna. De akustiske undersøkelsene ble gjennomført med multistråleekkolodd og sidesøkende sonar.
Basert på tolkning av akustikk og batymetri ble det i tillegg gjennomført visuelle undersøkelser langs traseer gjennom borelokasjonen, og ellers i områder med forhøyet akustisk refleksjon.
Hovedkonklusjon:
• Det ble identifisert fem lokasjoner med koraller med en tetthet som i henhold til OSPAR defineres som en korallhage (korallsamfunn med en viss tetthet av kolonier) hvor den nærmeste befinner seg 950 meter nord-vest for planlagt borelokasjon.
• Spredte forekomster av Paragorgia aborea ble funnet i området og hovedsakelig i plogmerkeområder vest for planlagt borelokasjon. Ingen funn innenfor 500 meter avstand fra denne lokasjonen.
• Ingen levende forekomster av Lophelia sp. kaldtvannskorallrev, eller svamper med en tetthet i henhold til OSPAR dypvanns svamp ansamling, ble funnet.
• Spor etter fiskeriaktivitet var til stede, med knuste og brukne koraller.
Det ble også gjennomført en grunnlagsundersøkelse på Toutatis i 2018 ihht til kravene i aktivitetsforskriften §53 som del av den regionale miljøovervåkingen i Region 6 – Haltenbanken. Denne ble utført i felleskap av DNV GL og Sintef Molab og koordinert av Equinor.
Undersøkelsen dekket 22 felt samt regionale stasjoner. Det ble tatt sedimentprøver fra 23 stasjoner på Toutatis der det ble foretatt analyser av både kjemi og biologi. Sedimentet ved Toutatis er i hovedsak karakterisert som silt og leire, noe som gikk igjen ved de fleste felt som ble analysert i prosjektet.
Noen stasjoner ble karakterisert som veldig fin sand. TOC på Toutatis varierer fra 0,38 – 0,77
% og THC konsentrasjonen varierer fra 3-20 mg/kg. Til sammenligning viser en oversikt over alle prøver fra alle stasjoner at TOC varierte fra 0,37 - 1,1 % og THC varierer mellom 2,5 – 75 mg/kg.
Ved Toutatis er konsentrasjonen av THC, PAH og NPD høyere enn ved de andre stasjonene i undersøkelsen, og mange av konsentrasjonene er høyere enn LSC. LSC97-18 Reg6 er beregnet fra regionale stasjoner lenger sør, og er sannsynligvis ikke representativ for Toutatis.
Konsentrasjonene av metaller i sedimentet ved Toutatis er lave, og ligger generelt på eller under LSC for alle analyserte metaller. Faunaen på feltet anses som sunne og uforstyrrede.
Figur 3 Linjeplan for undersøkelsesområdet med høy og lav tetthet av data innsamling
Figur 4 De syv transektene som dekker potensielle korall strukturer og område representativ havbunn
5.1 Bunnforhold
I Norskehavet finnes det mange kjente forekomster av koraller og svamper. Dette er sårbare arter fordi de trenger lang tid på å danne korallrev og svamphabitater. I Norskehavet finner vi også forekomster av betydning av svamp og sjøfjær.
Toutatis ligger ca. 7,5 km sør for Trænarevet. For å få oversikt over forekomsten av artene i området, er det gjennomført havbunnskartlegging. Undersøkelsene viser at bunnen, for det meste, består av gjørme og sand med innslag av kampesteiner og områder med singel og grus.
Det var ingen tydelig trend i fordelingen av disse elementene i forhold til dybde. Området
Det var ingen infrastruktur eller vrak i området, men spor av menneskelig aktivitet ble funnet i form av plastsøppel og trålemerker.
Figur 5 Representative bilder fra havbunnen; gjørme/sand, grus, kampestein og avfall
5.2 Fauna
Havbunnsfaunaen i området rundt Toutatis var relativt diversifisert og varierte med havbunnsoverflaten. I områder med gjørme og sand var det mest gravende fauna og bunnbeitedyr, som Mundia sp. og Parastichopus tremulus, som ble funnet.
Det var en del bunnhull, men spredte og i varierende tetthet. Det ble ikke funnet noen sjøpølser og således oppfylles ikke OSPAR-definisjonen for "sjøpølser og gravende megafauna". I områder med grus og kampesteiner ble det funnet mer bunnfauna med ulike type svamper og nesledyr som Phakellia og Actinostola callosa. Sei var en vanlig observasjon i hele området, og noen ganger samlet de seg i lyset til ROVen og vanskeliggjorde sikten.
5.2.1 Svamper
Svamper (stort sett hardbunnstyper) ble observert enkeltvis langs survey-linjene. På mindre steiner ble det observert spredde forekomster av hardbunnssvamper av type Phakellia ventilabrum, Hymedasmia spp. og Mycale Lingua. Store mykbunnssvamper ble funnet primært som enkelteksemplarer i hele området, i hovedsak den globulære svampen Geodia macandrewii. Ingen rødlistede svampeksemplarer eller høytetthetsområder med mykbunns svamper ble observert.
Figur 6 Mykbunnssvamp Geodia macandrewii (venstre) og Hardbunns relaterte svamper Phakellia ventilabrum Mycal og Hymedesmia sp. (høyre)
5.2.2 Koraller
Alle de utpekte målene for potensielle koraller og hauger ble undersøkt og det ble ikke observert noen levende eksemplarer av Lophelia pertusa.
Til gjengjeld ble det funnet døde korallstrukturer og knuste koraller på 10 lokasjoner. Det kan se ut som området har blitt utsatt for omfattende bunntråling. Under vises typiske områder som ser ut til å være skadet.
Figur 7 En knust Paragorgia arborea og et dødt Lophelia rev
Hornkoraller som Paragorgia arborea og Primnoa resedaeformis ble observert i 61 tilfeller i det undersøkte området. 35 korall observasjoner ble registrert innenfor de områdene som ble utpekt fra sideskanning dataene. De resterende funnene var for det meste mindreenkelt individer på kampesteiner og steiner som ikke var påvisbare med side skanning sonaren.
Ved tre av lokasjonene, langs transekt 1, ble det funnet koraller i større ansamlinger registrert og klassifisert som OSPAR koralskog i "excellent" tilstand. I transekt 3 ble to områder klassifisert som korallskog i "fair" tilstand. Den nærmeste korallskogen er 950 meter fra
Tabell 4 Antall observasjoner av gorgonianske koraller registrert i ROV survey'en
Figur 8 Klassifisering av korallskog basert på koralltetthet
6 PLANLAGTE MILJØRISIKOREDUSERENDE TILTAK
Miljøhensyn har vært en viktig del av beslutningsgrunnlaget i DEA sin planlegging av brønnen.
Risikostyring er en del av planleggingsarbeidet, og operasjonell risiko er vurdert gjennom hele planleggingsfasen og i miljørisiko- og beredskapsanalysene.
Brønndesign er risikovurdert og optimalisert basert på de geologiske forholdene. Selv med konservative inngangsdata er den beregnede miljørisikoen knyttet til boringen lav, (se kapittel 12). Det er gjennomført og planlagt en rekke tiltak for å sikre at risikoen er redusert til ALARP- nivå.
Design av brønn og barrierer er gjort iht. til gjeldende regelverk, industristandarder og interne krav og prosedyrer. Det er etablert et robust design som tillater at uforutsette hendelser kan håndteres på en sikker måte. Et risikoregister er opprettet for å dokumentere risikoidentifisering, risikohåndtering og oppfølging av identifisert risiko og tiltak.
Risiko- og utslippsreduserende tiltak implementert i prosjektet:
• Boring utenfor gyteperioder for fisk
• Doble fysiske barrierer mellom alle tanker og linjer med væsker på riggen mot sjø
• Det er etablert krav om å oppdage et eventuelt oljeutslipp innen tre timer etter at et utslipp har skjedd. System for deteksjon av utslipp vil være basert på prosessovervåkning av boreoperasjoner samt visuell overvåking fra rigg, stand-by/
forsyningsfartøy og helikoptre. Boreriggen har dobbelt sett med overvåkningssensorer på volumkontroll av borevæsken. Dersom man har indikasjoner på avvik i volumkontrollen vil nødvendige tiltak bli iverksatt i henhold til boreprosedyrer, inkludert ROV inspeksjon for å sjekke om det er lekkasjer.
• Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier. LAS som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier
• Brønndesign er optimalisert for å redusere den totale risikoen for en ukontrollert utblåsning. Analyser av avlastningsboring og brønndreping er gjennomført for å redusere konsekvensen av ukontrollert utblåsning. Design av foringsrørsprogram er gjennomført iht. retningslinjer og krav i NORSOK-standarder, etablerte barriereprosedyrer og DEAs styrende dokumenter.
• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå blir koblet til lukket avløpssystem
• To uavhengige systemer for operering av «slip-joint» pakninger på stigerør
• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø, har kanter som forhindrer utslipp til sjø
• Trendanalyse av volumendring ved pumpestopp for borestrengskobling. Dette vil lettere identifisere endringer i brønnresponsen under boring.
• Trendanalyse av volumendring ved strømningssjekk før og under uttrekning av borestreng. Dette vil lettere identifisere endringer i brønnresponsen under uttrekning av borestreng.
• DEA vil utføre brønnkontrolløvelser med relevant mannskap om bord for å redusere responstiden ved en brønnkontrollsituasjon.
• DEA vil innføre begrenset kranaktivitet under boring i reservoaret for å begrense riggbevegelser og eventuell feiltolking ved volumovervåkning.
• Endring i borevæskeparametere vil bli begrenset til et minimum under boring av reservoarseksjonen, for i større grad å være i stand til å tidlig detektere et mulig brønnspark.
• Ved større endringer i borevæskeparametere vil det bli vurdert å stanse boringen midlertidig slik at volumkontroll til enhver tid vil bli opprettholdt.
• Det vil være en observatør («hawkeye») ved lastestasjon under lasting av bulk og væsker fra forsyningsfartøy til rig for å raskt oppdage et slangebrudd eller lekkasje
• Kartlegginger og analyser av naturforhold på borestedet
• Risikostyring gjennom en omfattende og detaljert planleggingsprosess
• Kvalifisering og valg av utstyr og tjenester som er egnet for oppgavene
• Samordning av de leveranser og tjenester som inngår i brønnleveransen
• Bruk av moderne rigg med god erfaring
• Kompetent og erfarent personnell både på land og offshore
• Trening og forberedelser av involverte enheter og personell, herunder treningssamlinger med representanter fra aktuelle Internkommunal Utvalg for Akutt forurensing (IUAer: Lofoten Vesterålen, Ofoten, Salten, Rana og Helgeland).
• Åpen kommunikasjon med myndigheter, samarbeidspartnere og eksterne interessenter
• Overvåkning, kontroll og tett oppfølging under gjennomføring av aktivitetene
• Rapportering og erfaringsoverføring internt og eksternt før og etter prosjektet
• Brønndesignet og lengden av brønnbanen bestemmer mengden borekaks som genereres. Et relativt "slankt" brønndesign er valgt av operasjonelle hensyn og for å redusere utslipp av borekaks til sjøbunnen.
• Overvåking av skipstrafikk vil bli iverksatt for å redusere risikoen for kollisjon med riggen.
• NOFO system mobilisert på lokasjonen under boring i oljeførende lag
• Avtale med Equinor for reduksjon av frigivelsestid for områdeberedskapsfartøy fra Aasta Hansteen for å sikre raskere responstid for andre NOFO system
• Det planlegges for å gjennomføre en ytre miljø verifikasjon av riggen før operasjonsstart. Fokus blir barrierer, avfalls- og kjemikaliestyring.
• Det skal være fokus på å minimere kjemikalieforbruk. Gjenbruk skal gjennomføres der det er mulig. Dette er insentivert i kontrakt med kjemikalieleverandør.
• Det er planlagt å bore brønnen med vannbasert borevæske for å minimere avfallshåndtering og for å ha minst mulig hydrokarboner om bord på riggen
6.1 Dynamisk Posisjonering
Det er besluttet å benytte West Hercules’ Dynamisk Posisjonering (DP) og ikke benytte anker.
Dette vil gi den laveste miljømessige påvirkning, både med tanke på havbunnsforstyrrelser og utslipp til luft. I tillegg vil en ha operasjonelle fordeler av å bruke denne metoden for posisjonering.
Denne beslutningen er basert på følgende:
• West Hercules har DP klasse 3-kapasitet
• Global Ocean Technology (GOT) Group sin evalueringsrapport; “Evaluation DP versus anchor” (GOT, 2019) konkluderte med at DP var den beste løsningen for Toutatis
• Toutatis Metocean rapport (vind, bølger og strøm) konkluderte med at forventede værforhold vil tillate bruk av DP med god margin
• Equinor, som har operert West Hercules over en lengre tid, har hatt god erfaring med DP som metode for posisjonering under opererasjoner på 300 meter vanndyp under kampanjer i Barentshavet
• Toutatis-lokasjonen har et noe større vanndyp, som er en fordel med tanke på DP
• Totalt forbruk av drivstoff for aktiviteten er betydelig mindre ved å benytte DP for Toutatis
Selv om riggens forbruk av diesel er noe høyere under operasjon med DP, vil totalforbruket av diesel allikevel være lavere for en så kortvarig brønn. Det forventes at transport av ankerkjettinger, pre-legging og fjerning totalt vil ha et dieselforbruk i størrelsesorden 600 m3. Forskjellen i dieselforbruk på riggen mellom DP operasjon og oppankret operasjon er ca 100 m3 per måned.
En oversikt over alle vurderinger for og imot DP er vist i Figur 9 Dynamisk posisjonering vs anker.
Figur 9 Dynamisk posisjonering vs anker
7 AKTIVITETSBESKRIVELSE
Hovedformålet med letebrønnen er å teste hydrokarbonpotensialet i Toutatis-prospektet.
Primærmålet er sandsteinsformasjoner i nedre jura, Tilje- og Åreformasjonene.
Brønnen har et standard tre-strengs design hvor 30" foringsrør er integrert og pre-sementert i en Conductor Anchor Node (CAN), (se kapittel 7.1). Dette konseptet kalles CAN-ductor.
Ved bruk av CAN-ductor reduseres utslipp av borekaks og kjemikalier. Den totale dybden i brønnen er planlagt til 2012m MD RKB. Dette for å dekke overgangen mellom jura og trias og skape nok plass til å logge hele Åreformasjonen og den øvre del av jura.
Det er ikke påvist hindringer i de grunne formasjonene, men etter en helhetsvurdering er det allikevel planlagt boring av et pilothull. Pilothullet skal bores til settedyp av overflate- foringsrøret (20" x 13 3/8"). Hullet bores i nærhet av hovedhull (maks 50m ifra), og det vil brukes sjøvann og høyviskositets-piller som borevæske.
Det bores videre et 17 ½" hull gjennom CAN-ductoren og installeres et 20"x13 3/8" foringsrør, også i denne seksjonen benyttes det sjøvann og høyviskositetspiller.
Etter at riggen er koblet til brønnen med BOP og riser, vil resten av brønnen (12 ¼" og 8 ½"
hull) bores ved bruk av vannbasert borevæske. 12 ¼"-seksjonen isoleres ved bruk av en 9 5/8" forlengelsesrør («liner») som sementeres i sin helhet.
Dersom det påvises hydrokarboner i reservoaret, men en ikke kan identifisere olje-vann- kontakten, kan det bli behov for å gjennomføre et sidesteg. Sidesteget planlegges med en
"whipstock" i 13 3/8"-foringsrøret som plasseres over toppen av 9 5/8"-lineren. Det lages så et hull i 13 3/8"-foringsrøret og videre bores det et 12 ¼"-hull til toppen av reservoaret. Her installeres et nytt 9 5/8" forlengelsesrør, og deretter bores det 8 ½" hull inn i reservoaret i en dypere del av strukturen.
Brønnen vil bli plugget og forlatt i henhold til NORSOK D-010. En detaljert beskrivelse av boreoperasjonen, inkludert barrierefilosofi, blir gitt i boreprogrammet for brønn 6611/1-1.
Figur 10 Brønn skisse
7.1 Installasjon av CAN-ductor
For å sjekke egenskapene til de øvre lagene av havbunnen, er det gjennomført penetrasjonstester på havbunn ved Toutatis-lokasjonen. Testene ble gjennomført som en del av undersøkelsene av bunnforhold i området (site-survey).
På brønnlokasjon er det funnet optimale forhold for bruk av Conductor Anchor Node (CAN).
CAN er en 12 meter lang stålsylinder med et forhåndsinstallert lederør på innsiden. Oppsettet kalles gjerne CAN-ductor. CAN-ductoren installeres på havbunn. Deretter suges vann ut fra innsiden av sylinderen, og den synker videre ned i sedimentet – uten behov for boring.
Med CAN-ductor unngås utslipp av kaks, bentonitt eller sement som man vanligvis ville hatt ved topphullsboring og sementering av lederør. Etter bruk, fjernes innretningen fra topphullet, og klargjøres for gjenbruk.
Figur 11 En CAN-ductor
8 FORBRUK AV KJEMIKALIER OG UTSLIPP TIL SJØ
Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i:
- Aktivitetsforskriftens Kap XI,
- De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 (2006–2007) (Miljøverndepartementet, 2007)
I henhold til substitusjonsplikten (produktkontrolloven) vil DEA, i samarbeid med leverandøren av kjemikaliene, etablere planer for substitusjon av helse og miljøfarlige kjemikalier.
Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet under boring av Toutatis er gjennomført på bakgrunn av godkjent økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) og er utført i henhold til Aktivitetsforskriften §§62 og 63. Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger:
- Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for - Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon - Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper
- Grønne: PLONOR-kjemikalier
De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde:
- Borevæskekjemikalier - Sementeringskjemikalier
- Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) - Kjemikalier i lukkede systemer
- Beredskapskjemikalier og brannvannkjemikalier
Kjemikalier som er klassifisert som gule og som har moderat bionedbrytbarhet (BOD mellom 20 % og 60 %), er videre klassifisert i følgende Y-kategorier utfra farepotensialet til
degraderingsproduktene:
- Y1: Kjemikaliet forventes å være fullstendig biodegraderbart
- Y2: Kjemikaliet forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige - Y3: Kjemikaliet er forventet å biodegraderes til produkter som kan være miljøfarlige I forbindelse med planlagt boring av Toutatis søker DEA om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i mengder presentert i Tabell 23. Detaljert beskrivelse av kjemikalier i de ulike miljøklassifiseringene er vist i Vedlegg A.
DEA legger vekt på å velge kjemikalier som gir minst mulig miljøskade ved utslipp til sjø. DEA har valgt kjemikalier basert på vurdering av beste tilgjengelige teknikker (BAT), teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn (beste miljøpraksis - BEP).
Kjemikalier kategorisert som grønne, gule og gule Y1 er alle fullt akseptable kjemikalier som utgjør veldig lav miljørisiko og vil prioriteres brukt. Gule Y2 kjemikalier medfører også lav miljørisiko, mens gule Y3 medfører moderat miljørisiko - begge kategorier vurderes for substitusjon og har spesielt fokus.
Kjemikalier i rød og svart kategori medfører hhv. høy og veldig høy/alvorlig miljørisiko, og vil unngås brukt. Dersom det blir behov for å bruke noen kjemiklaier med gul Y2, gule Y3, rød
eller svart klassifisering vil disse bli satt på en substitusjonsliste og det vil jobbes sammen med leverandørene for å fase disse ut så snart som mulig og erstatte de med mer miljøvennlige alternativer. Se kapittel 8.7 for en liste over kjemikalier prioritert for substitusjon.
Beredskapskjemikalier som vil kunne være om bord på riggen og kriteriene for bruk av disse kjemikaliene er beskrevet i Tabell 27.
Respektiv andel av hvert komponent i kategoriene grønn og gul i et produkt er blitt brukt ved beregningene. Det betyr at for kjemikalier i gul kategori, der en andel på 30 % er gul, og 70 % er grønn, vil disse deles opp tilsvarende, både ved overslag for bruk og utslipp. Grønn andel inkluderer vann.
Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i miljøkategorisering grønn eller gul, og vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper.
8.1 Borevæskekjemikalier
Det planlegges kun bruk av vannbaserte borevæsker ved boring av Toutatis. De kjemikaliene som er valgt for bruk er de mest miljøvennlige alternativene ut fra de produktene som er tilgjengelige, og som samtidig kan ivareta sikkerheten/barrierefunksjonen. Det vil samtidig være fokus på reduksjon av utslipp gjennom bl.a. gjenbruk. Schlumberger er leverandør av borevæskekjemikalier.
Borevæskekjemikalier planlagt sluppet ut under Toutatis-operasjonene er kategorisert som grønne og gule. Bare 8 % av kjemikaliene er gule og ingen er i kategori Y3.
Det vil bli boret en 9 7/8" pilotbrønn ned til settedyp for 13 3/8" casing. Det vil brukes sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med høyviskøse bentonittpiller, bestående av bentonitt (leire) og hjelpekjemikalier.
Som omtalt i kapittel 7.1, vil en «CAN-ductor» brukes istedenfor et konvensjonelt lederør. Dette medfører betydlig reduksjon i bruk av bentonitt og borevæsker samt utslipp av kaks.
Etter at CAN-ductor er installert, er også 17 ½ʺ seksjonen planlagt boret med bruk av sjøvann og høyviskøse piller av bentonitt. Kaks og bentonitt vil bli sluppet til sjø fra havbunn.
De påfølgende 12 ¼” og 8 ½” seksjonene bores med vannbasert borevæske (Glydril) med grønne og gule kjemikalier. Borevæsken sammen med kaks føres til riggen der borevæsken gjenbrukes mens kaks vil slippes til sjø. For disse seksjoner gjenbrukes borevæske i den grad det er mulig.
Borevæsken brukes ved moderate temperaturer og gir brønnstabilitet, væsketapskontroll og god smøreevne. Borevæskesystemet Glydril er vurdert til å være beste tilgjengelige teknologi (BAT) for denne operasjonen.
Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. Generelt er det lagt inn 50 % påslag i bruk av kjemikalier i tillegg til teoretisk beregnet mengde borevæske.
Den vanligste situasjonen der forbruket av borevæske kan bli større enn teoretisk beregnet mengde er ved tap av borevæske til formasjonen. Det som blir stående igjen i brønnen er også inkludert i tallene for utslipp til sjø.
Tabell 5 Oppsummering av totalt forbruk og utslipp av borekjemikalier
Borekjemikalier
Forbruk Grønt (tonn)
Forbruk Gult (tonn)
Utslipp Grønt (tonn)
Utslipp Gult (tonn)
Hovedbrønn + sidesteg 640,6 61,1 554,1 49,3
8.2 Borekaks
Utslipp av partikler fra boreoperasjoner kommer fra utboret kaks og partikulære borevæsker og vil kunne påvirke bunnfaunaen nær brønnen i en kort periode. Vesentlig sedimentering har generelt en begrenset utbredelse til de nærmeste par hundre meterne fra utslippspunktet, mens finere partikler blandet i vannmassene kan spres lenger.
De miste partiklene kan nedfelles inntil 1000 m fra borelokasjon, men er vurdert å ikke medføre skadelige effekter for marine organismer.
Kaks generert under boring vil bli sluppet til sjø. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til ca.
471 tonn. Oversikt over massebalanse for borekaks er vist i Tabell 6.
Kaks fra topphullsboring spres i vannmassene ved havbunn og vil typisk kunne danne en mindre enn én meter forhøyning, i en omkrets av et par meter rundt brønnhodet. Basert på erfaring fra tidligere boringer med visuell observasjon fra ROV, er det forventet begrenset oppvirvling av bunnsediment som følge av sedimentering av kakspartiklene.
Kaks fra 12 ½’’ og 8 ½’’ tas opp på riggen og slippes til sjø. Kaksen vil spres over et større område og vil synke til bunnen der det danner et tynt lag på sjøbunnen.
Borestedsundersøkelsen avdekket ikke noen sårbare habitater innenfor 500m fra brønnlokasjonen. Utslipp av kaks fra boring av Toutatis anses derfor ikke å ha noen negative miljømessige konsekvenser.
Tabell 6 Estimert mengde borekaks per seksjon for Toutatis
Seksjon
diameter Lengde Borevæske
Teoretisk volum
Estimert
generert vekt* Kaks til sjø?
(inch) (m) (m3) (tonn)
9,875 (pilothull) 493 SW+sweeps 24,3 73,0 Ja, fra havbunn
17,5 493 SW+sweeps 76,5 229,4 Ja, fra havbunn
12,25 379 WBM 28,8 86,4 Ja, fra rig
8,5 752 WBM 27,5 82,5 Ja, fra rig
Total 2117 157 471
1) En faktor på 3 brukes til omregning fra volum til tonn borekaks som tar høyde for formasjonstetthet og utvask.
8.3 Sementkjemikalier
Schlumberger er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule. To kjemikalier planlagt for bruk (D245 og D193) er satt på substitusjonslisten da begge er kategorisert som gule Y2.
For topphullsseksjonene vil overskytende sement stige opp til sjøbunn og slippes ut til sjø.
Øvrig sement vil etterlates i brønnen. Det forventes at det totalt vil slippes ut ca. 27 tonn sementkjemikalier til sjø ifm. sementering og plugging av brønnen, inkludert 13,1 tonn i et eventuelt sidesteg. Cirka 9% disse er i gul kategori.
En oppsummering av kjemikalieforbruk og utslipp er vist i Tabell 7 og en detaljert oversikt er gitt i Tabell 24 og Tabell 25.
Ved støping av foringsrør, samt tilbakeplugging av topphullet vil eventuell overskuddssement gå som utslipp til sjø. Øvrig sement vil etterlates i brønnen.
På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene og øvrige seksjoner, beregnes følgende tilleggsmengder av sement:
• 9 7/8" pilothull: 50 % av teoretisk ringromsvolum - beredskap dersom det påtreffes grunn gass/vann som vil medføre tilbakeplugging av pilothullet
• 20" x 13 3/8" fôringsrør: 100 % av teoretisk ringromsvolum
• 9 5/8" liner: 30 % av teoretisk ringromsvolum
• Permanent tilbakeplugging: 50 % av teoretisk ringromsvolum ved "åpent hull" plugger og 20% for plugger i fôringsrør
Da rester av sement kan herde i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i slop- tanker om bord etter endt sementeringsjobb.
Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til å utgjøre 300 liter sementslurry.
Tabell 7 Oppsummering av planlagt kjemikalieforbruk og utslipp av sementkjemikalier Forbruk Grønt
(tonn)
Forbruk Gult (tonn)
Utslipp Grønt (tonn)
Utslipp Gult (tonn)
Hovedbrønn 368,6 15,2 12,6 1,2
Sidesteg 159,0 8,1 12,0 1,1
TOTAL 527,6 23,3 24,6 2,3
8.4 Rigg og hjelpekjemikalier
Rapporteringspliktige rigg- og hjelpekjemikalier som planlegges brukt under operasjonen er riggvaskmiddel, gjengefett, BOP-væsker, vannrensekjemikalier samt hydraulikkoljer i lukkede systemer.
Oversikt over forbruk og utslipp av rigg- og hjelpekjemikalier er gitt i Tabell 8 og i Vedlegg A.
Utslipp av riggkjemikalier vil hovedsakelig være BOP væsker. Disse er i gul kategori. Det vil også forekomme utslipp av små mengder gjengefett i gul kategori samt 3 kjemikalier fra vannrensesystemet.
Tabell 8 Oppsummering av planlagt kjemikalieforbruk og utslipp av riggkjemikalier
Forbruk Grønt (tonn)
Forbruk Gult (tonn)
Forbruk Rødt (tonn)
Forbruk Svart (tonn)
Utslipp Grønt (tonn)
Utslipp Gult (tonn)
Utslipp Rødt (tonn)
Riggkjemikalier 2,1 5,4 1,0 0,1 2,1 3,3 0,0
8.4.1 Gjengefett
Gjengefett benyttes ved sammenkobling av borestreng for å beskytte gjengene. Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. På West Hercules vil borestrengen bli smurt med Jet Lube NCS- 30 ECF. Denne er i gul kategori. Vanligvis blir også fôringsrørene smurt opp med gjengefett.
På dette prosjektet er det imidlertid valgt smørefrie fôringsrør for å minimere kjemikaliebruk.
Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet fra borestreng og marine stigerør gå til sjø sammen med borekaks. Utslipp er satt til 10 % av forbruket utfra bransjestandard.
8.4.2 BOP-væske
Det planlegges for bruk av Stack Magic Eco F (Gul (Y2)) som blandes ut i vann sammen med frostvæsken monoethyleneglykol (MEG) i grønn/PLONOR kategori. Alt forbruk av disse kjemikaliene vil slippes til sjø. Det er estimert et totalt forbruk og utslipp på ca. 1000 liter Stack Magic ECO F i forbindelse med trykktesting og funksjonstesting. I tillegg vil det bli benyttet og sluppet ut inntil 4 tonn MEG.
8.4.3 Rensing og utslipp av slop/drenasjevann
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av overflater og utstyr. Vaskemiddelet som vil bli benyttet er Clean Rig CHP og er klassifisert som gult. Estimert forbruk er ca. 200 liter pr uke.
Riggen vil holdes tett gjennom at alle dreneringspunkter vil være lukket og all drenasjevann vil suges opp til slop-tank. Derfra vil vannet behandles gjennom riggen sin vannsrenseanlegg.
Det forventes derfor ikke noe utslipp av vaskemidler.
West Hercules er delt inn i prosessområder og rene områder. Rene områder er områder hvor avløpssystemene kan være åpne direkte til sjø. Her blir det ikke lagret kjemikalier eller normalt utført prosesser som kan medføre utslipp.
Riggen har valgt å alltid ha avløpspunktene på de rene områdene lukket. Drenene kan imidlertid åpnes med arbeidstillatelse iht. riggens prosedyrer, slik at vannet kan slippes direkte på sjø. Prosessområder har et lukket avløpssystem (drenering av bl.a. maskinrom) som fører all drenering til oppsamlingstank og rensing gjennom riggens olje-/vannseparator.
Prosessområdene er fysisk adskilt med spillkanter.
Hvor mye slopvann som vil samles opp under boreoperasjonen er vanskelig å estimere da dette kommer an på flere faktorer som for eksempel mengde nedbør, søl og evt. lekkasje fra utstyr. Erfaringsmessing er forventet mengde slop over renseenheten ca. 400 m3 pr. måned.
Renseanlegget på West Hercules har to hovedtrinn, mekanisk sentrifugering og løst-luft flotasjon (DAF); der behandlingen av slop er basert på flokkulering- og flotasjonsprinsippet.
Anlegget bruker tre kjemikalier i prosessen, Nature NSC (koagulant), Nature pH+ (pH justering) og Nature NPX (flokkulant). Alle disse er i PLONOR klasse. Det forventes bare utslipp av mindre enn 10% av forbruket av kjemikalier, da disse følger det avskilte slammet som renses ut av vannfasen.
Væsken som behandles av dette renseanlegget går først gjennom en to-fase separasjon, dvs.
at alt som har høyere egenvekt enn vann, sentrifugeres ut og går gjennom en transportskrue og blir tatt til en kontainer for transport til land, Videre går forbehandlet væske til gravitasjonsseparasjon som deler væsken etter egenvekt: olje og vannfase med fine partikler.
Oljen - som er lettere enn vann - tas til en oljetank for gjenbruk mens vannfasen føres gjennom flotasjonstrinnet som tar ut finere partikler.
Det rensede vannet blir kontrollert. Dersom oljeinnholdet er under utslippskravet, går vannet til sjø. Dersom vannfasen har høyere oljeinnhold enn det som er satt som krav, blir vannet rutet tilbake for ny prosess.
8.4.4 Kjemikalier i lukket system
DEA har vurdert hvilke kjemikalier i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon iht. Aktivitetsforskriften § 62. Det er identifisert tre systemer som er omfattet av kravet om HOCNF, ut fra estimert årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr. innretning pr år, inkludert første påfylling (systemvolum). Tabell 9 oppsummerer disse systemene og tilhørende
Tabell 9 Systemer og systemvolum på West Hercules som krever HOCNF-datablad
Kjemikalie Miljøklasse Bruksområde Systemvolum
Tellus S4 VX 32 Svart Hydraulikkvæske 4000 liter
Tellus S2 V 46 Svart Hydraulikkvæske 1000 liter
Houghto Safe 273-CTF-V2
Rød Hydraulikkvæske i Marin «Riser Tensioner Unit» og «Drill Sting compensator»
5000 liter
West Hercules benytter hydraulikkvæsker av typen Tellus S4 VX 32 og Tellus S2 V 46 i sine lukkede systemer. Forventet forbruk av «Tellus S4 VX 32» er ca 12000 kg per år og «Tellus S2 V 46» er 600 kg per år.
Houghto Safe 273-CTF-V2 er en hydraulikkvæske som benyttes i stigerørsenheten og i borestrengskompensatoren. Det er fem tonn olje i disse systemene. Det forventes ingen utskifting av denne oljen under boring av Toutatis.
Forbruket av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av følgende faktorer:
• Utskiftning iht. et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrspesifikke krav)
• Forebyggende vedlikehold
• Kritisk vedlikehold
Hydraulikkvæske som benyttes i lukkede systemer vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av kjemikalier etter utskiftning gjøres iht. krav i Avfallsforskriften og plan om avfallshåndtering. Omsøkt forbruk for planlagt aktivitet er beskrevet i Vedlegg A, Tabell 26.
8.5 Beredskapskjemikalier
Borerelaterte beredskapskjemikalier (ref. Aktivitetsforskriften §67) kan bli brukt til anvendelse i borevæsken og ved sementering dersom det oppstår uventede situasjoner eller ved spesielle problemer.
Eksempler på uventede situasjoner er at borestreng blir sittende fast eller tap av sirkulasjon under boring. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier.
Beredskapskjemikaliene er vurdert og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. Det er gjort vurderinger for når borerelaterte beredskapskjemikalier skal benyttes og i hvilke mengder. Ved eventuelt behov for å benytte beredskapskjemikalier vil DEA begrunne og rapportere økt bruk og utslipp av kjemikalier med stoffer i gul kategori i forhold til anslagene, iht. HMS-forskriftene.
Ved betydelig økning, skal behovet for ny søknad avklares med Miljødirektoratet. Oversikt over beredskapskjemikalier, funksjon og kriterier for bruk er vist i Tabell 27.
Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten til Miljødirektoratet. Samtlige beredskapskjemikalier er i grønn og gul kategori.
8.6 Kjemikalier i brannvannsystemer
West Hercules benytter det fluorfrie brannvernkjemikaliet «RE-Healing RF3 LV» i alle riggens brannvannsystemer. «RE-Healing RF3 LV» innehar HOCNF og er klassifisert som rødt. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann i forholdet 3:100.
Riggen bruker brannskum på helidekk ved brann. På resten av riggen brukes kun vann til slokking. Riggen tester systemet fast en gang pr år med skum. Ved øvelse benyttes det kun vann. Forbruk blir registrert. Se Tabell 10 for utvidet miljøklassifisering.
Tabell 10 Brannskum med utvidet miljøklassifisering på West Hercules
Kjemikalie Funksjon Miljø-
klasse
% av stoff
Grønn Gul Rød
RE-Healing RF3, 3% LV Brannskum Rød 80,57 15,5 3,36
8.7 Substitusjon av kjemikalier
Ved kontraktsinngåelse ble tilbydere vurdert på grunnlag av planlagt bruk av kjemikalier.
Gjennom de ulike fasene av brønnarbeidet vil DEA følge opp leverandørene med hensyn til valg av kjemikalier, substitusjon eller utfasing av skadelige kjemikalier som går til utslipp i henhold til Aktivitetsforskriften § 65 Valg av kjemikalier.
Leverandørene har selv utarbeidet substitusjonsplaner for sine kjemikalier (i svart, rød eller gul Y2/Y3 kategori) og DEA vil i samarbeid med dem gjøre nødvendige vurderinger om mulighet for substitusjon eller utfasing. Tabell 11 viser kjemikalier som planlegges brukt under boringene som er prioritert for substitusjon.
Tabell 11 Oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie
identifisert for substitusjon
Kategori Funksjon Status for substitusjon
Stack Magic Eco F Y2 (102) BOP væske Ca. 5 % Y2. Resten gule og grønne
kjemikalier. Ikke identifisert noen mulige erstatningsprodukter som er godkjent av BOP leverandør.
RE-HEALING™
RF3, 3% Low Viscosity
Rød Brannskum (beredskaps-
kjemikalie)
RE-HEALING™ RF3, 3% ble nylig brukt for å erstatte Arctic Foam 203 AFFF 3 % som var i svart kategori.
Det er per i dag ikke identifisert noen brannskum med enda bedre miljøklassifisering som tilfredsstiller kravene.
Tellus S4 VX 32 Svart Brukes som hydraulikkolje i lukket system i
hovedsystemet for hydraulikk. Ingen assosierte utslipp til sjø
Ikke identifisert noen tilfredsstillende erstatningsprodukter
Tellus S2 V 46 Svart Brukes som hydraulikkolje i lukket system i
ballastsystemet. Ingen assosierte utslipp til sjø.
Ikke identifisert noen tilfredsstillende erstatningsprodukter
Houghto Safe 273- CTF-V2
Rød Brukes i to ulike
kompensator-systemer for å stabilisere boreutstyret, nemlig som spennings- væske i stigerør og som kompensator-væske for borestrengen. Ingen utslipp
Det er per i dag ikke identifisert noen alternative oljer med enda bedre miljøklassifisering som tilfredsstiller kravene.
D245 Y2 (102) Produktet hindrer økning i
viskositet og koagulering av sement
B165 (PLONOR) er blitt identifisert som en mulig kandidat til å erstatte D245. Foreløpig fungerer denne godt nok bare ved høye
temperaturer og er ikke enda blitt godkjent for å erstatte B245.
D193 Y2 (102) Brukes for å forhindre
dehydrering av
sementblandingen. Fluid Loss Control
B298 (PLONOR) er blitt identifisert som en mulig kandidat til å erstatte D193. Denne er imidlertid ikke enda godkjent for bruk i gasstette sementblandinger. D193
planlegges for utfasing innen 2022.
9 PLANLAGTE UTSLIPP TIL LUFT
Utslipp ved kraftgenerering ved boring av Toutatisbrønnen vil kun omfatte avgasser fra kraftgenerering.
Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på West Hercules er estimert til 44 tonn per døgn, og den planlagte operasjonen har en estimert varighet på 30 døgn. Videre planlegging av brønnen kan gi endringer i antall dager på varighet. Beregnet utslipp av klimagasser ifm. kraftgenerering er gitt i Tabell 12.
Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene, med unntak av NOx-utslipp hvor riggspesifikk NOx-faktor er benyttet. Denne er lik 51,9 kg NOx/tonn drivstoff.
For kaldventilering og diffuse utslipp antas det en brønnspesifikk utslippsfaktor på 0,25 tonn CH4 og 0,25 nmVOC per brønnbane (Miljødirektoratet, 2016).
Tabell 12 Utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av hovedbrønn og sidesteg (opsjon)
Brenselforbruk Diesel CO2 NOx CO nmVOC SOx
Faktor (tonn/tonn) 3,17 0,052 0,007 0,005 0,0001
Utslipp/forbruk per døgn (tonn) 44 139,48 2,29 0,31 0,22 0,00 Toutal utslipp/forbruk (30 dager) 1320 4184,4 68,64 9,24 6,6 0,132
10 AVFALLSHÅNDTERING
Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan for innsamling, sortering og håndtering av avfall vil bli fulgt.
Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt.
Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig.
Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet.
Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontrakter. Avfallskontraktørene lager i tillegg et miljøregnskap for valgte nedstrøms- løsninger. Hovedmål for valgte nedstrømsløsninger er å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.
Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene, blir avvikshåndtert og ettersortert på land.
Det er utarbeidet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.
Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:
- Papp og papir - Treverk - Glass
- Hard og myk plast - EE-avfall
- Metall
- Matbefengt/brennbart avfall - Restavfall
10.1 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
West Hercules har kapasitet til 110 personer og vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø.
11 MILJØVURDERINGER
DEAs vurdering er at planlagt aktivitet på Toutatis kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet.
De operasjonelle utslippene til sjø vil primært bestå av utslipp av borekaks med vedheng av borevæske, utslipp av sementeringskjemikalier og mindre utslipp av olje- og drensvann fra boreriggen.
Overskuddssement sluppet ut fra topphullet vil danne en herdet klump rundt brønnen og ikke spres mer enn ca. 10 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementenheten etter endt sementeringsjobb slippes ut fra overflaten. Dette vannet vil fortynnes raskt i vannmassene, mens rester av sementen vil synke ned på sjøbunn. Det er installert et slop-renseanlegg om bord på riggen. Anlegget renser alt vann som genereres på riggen (utenom fra helikopterdekk).
Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen skal ikke overstige 30 ppm oljeinnhold, og utslipp av oljeholdig vann vil ikke føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet.
Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er enten PLONOR eller i miljøklassifisering Gul. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter som ikke har miljøskadelige egenskaper.
Riggen vil ikke ankres opp, noe som vil redusere både utslipp til luft og påvirkning på havbunn.
12 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
Dette kapittelet gir et sammendrag av miljørisikoanalysen og beredskapsanalysen utført for Toutatis. Begge analysene er utført av DNV og er lagt ved søknaden. Analysene er gjennomført i samsvar med Styringsforskriftens §17, Aktivitetsforskriftens §73, veileder for miljørettet risikoanalyse (MIRA) og veileder for miljørettede beredskapsanalyser.
DEA gir i dette kapittelet også sin vurdering av miljørisiko og beskriver planlagt beredskapsløsning og hvilke forutsetninger den er basert på.
12.1 DEAs akseptkriterier for akutt forurensning
I miljørisikoanalysen er DEAs operasjonsspesifikke akseptkriterier benyttet. Akseptkriteriene er basert på prinsippet om at varigheten av en miljøskade skal være ubetydelig i forhold til forventet sannsynlighet/frekvens av en hendelse som fører til miljøskade.
Akseptkriteriene er gitt i Tabell 13 og angir høyeste sannsynlighet som DEA aksepterer for miljøskade av ulik varighet. Varigheten av en skade uttrykkes som teoretisk restitusjonstid, som er et mål på hvor lang tid det tar før den berørte ressursen er tilbake til tilnærmet samme nivå som før hendelsen inntraff.
Tabell 13 DEA’s operasjonsspesifikke akseptkriterier for akutt foruresning (DEA, 2018).
Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid)
Operasjonsspesifikke akseptkriterier (per operasjon)
Antall letebrønner per hendelse
Mindre 1 mnd. – 1 år 1,0 x 10-3 1000
Moderat 1-3 år 2,5 x 10-4 4000
Betydelig 3-10 år 1,0 x 10-3 10 000
Alvorlig >10 år 2,5 x 10-5 40 000
12.2 Inngangsdata for analysene
Som grunnlag for planlegging og styring av boreoperasjonene på 6611/1-1 Toutatis er det utført en skadebasert miljørisikoanalyse og oljevernberedskapsanalyse (DNV GL, 2019).
Posisjon for Toutatis er brukt i oljedriftsberegningene.
Miljørisiko- og beredskapsanalysen er gjort som helårlig analyse. Det er utført et statistisk representativt antall oljedriftsberegninger for utslippsrater fra 35 opp til 4384 Sm3/døgn og
varigheter fra to til 75 døgn. Oljedriftsmodellen OSCAR 10.0.1 er benyttet med 4x4 km 3D strømdata (døgnmiddel) og 10x10 km vinddata (hver 3. time) fra perioden 2007 -2016.
Toutatis ligger ca. 54 km fra Træna og ca. 83 km fra Røst i Nordland. Gunnlagsdata for boreoperasjonene er vist i Tabell 14.
Tabell 14 Grunnlagsdata brukt i miljørisiko- og beredskapsanalysen
Grunnlagsdata Leteboring Toutatis
Oljetype Drivis råolje (tetthet: 838 kg/m3)
GOR (gass til olje ratio) (Sm3/Sm3) 92 Vektet utblåsningsrate overflate/sjøbunn (Sm3/d) 516/492 Lengste varighet utblåsning (dager) 75
Vektet varighet overflate/sjøbunn (dager) 11,1 / 11,6
12.2.1 Valg av oljetype
Olje fra Drivisfunnet (7220/7-3S) er brukt som referanseolje i utblåsnings- og oljedriftsimuleringene. Drivisoljen er relevant som referanse for Toutatis da den stammer fra en kildebergart av samme alder (øvre jura) med kort migrasjonsrute. I tillegg er Drivisfunnet på tilsvarende dyp som Toutatis-reservoaret. Både Drivis og Toutatis var dessuten utsatt for et tilsvarende oppløft (ca 1 km) i sen-tertiærtiden.
Drivis er en middels tung parafinsk olje med lavt asfalteninnhold og lavt til middels høyt voksinnhold, noe som fører til en høy initiell fordampning sammenliknet med andre norske råoljer. Fordampningen av lette komponenter etter utslipp til sjø fører til en økning i voks- og asfalteninnholdet, og dette fører til at oljen danner stabile emulsjoner (SINTEF, 2017).
12.2.1.1 Kjemisk dispergering
Drivisolje har et relativt godt potensiale for bruk av kjemisk dispergeringsmidler. Tidsvinduet for dispergerbarhet for både sommer- og vinterforhold er vist i Figur 12 og representerer predikerte verdier basert på oljens viskositet (SINTEF, 2017).
Ved både sommer- og vintertemperatur og 2 m/s vindstyrke vil oljen være dispergerbar de første 24 timene på sjøen. Også ved vindstyrke ≥ 5 m/s vil Drivisolje la seg dispergere 1-9 timer på sjø ved både sommer- og vintertemperaturer. Etter 1-24 timer på sjø vil oljen ha redusert potensiale for dispergering, og dispergerbarheten vil avta til lav/dårlig dispergerbarhet etter ytterligere tid på sjø ved vindstyrke ≥ 10 m/s.
Ved et ukontrollert utsilpp av olje til sjø vil oljen analyseres for å avgjøre dispergerbarheten.
Kjemisk dispergering vil vurderes som et supplement til mekanisk oppsamling, eller som et alternativ til mekanisk oppsamling dersom det vurderes at bruk av dispergeringsmiddel vil redusere miljøpåvirkningen mest i den spesifikke forurensningssituasjonen sammenliknet med andre bekjempelsesmetoder (Norsk olje og gass, 2013/Miljøverndepartementet, 2001).
