Returadresse: postboks 10 Skøyen, 0212 Oslo
Forsvarsdepartementet Vår dato 29.09.2015
Avdelig for kompetanse og felles juridiske tjenester Saksbehandler: Monica Bjøndal Andresen
Postboks 8126 Dep Deres dato 19.06.2015
0032 OSLO Deres referanse 2013/02262-56/FD V
3/MAY/SKT/HNB
HØRING - FORSLAG TIL LOV OM VERNEPLIKT OG TJENESTE I FORSVARET (FORSVARSLOVEN)
Det vises til høringsbrevet av 19. juni 2015 med forslag til ny lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret (forsvarsloven).
Høringsfrist er satt til 1. oktober 2015.
Denne høringsuttalelsen blir også sendt elektronisk i dag.
1. Innledning
Statens pensjonskasse administrerer yrkesskadeforsikringsordningen på vegne av staten (lov om yrkesskadeforsikring og Hovedtariffavtalen i staten).
Videre forvalter vi blant annet forskrift 22. desember 2009 nr. 1768 om særskilt
kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner (kompensasjonsforskriften), forskrift 2. desember 2004 nr. 1563 om billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner mv.
(billighetsforskriften), forskrift 22. juni 2000 nr. 634 om utbetaling av engangserstatning ved dødsfall og invaliditet blant personell som avtjener verneplikt mv. (vernepliktsforskriften) og krav om
erstatning etter forsvarspersonelloven § 12 b.
2. Forslaget
Statens pensjonskasse støtter forslaget fra Forsvarsdepartementet til ny lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret som innebærer en sammenslåing av fire lover: vernepliktsloven, heimevernloven,
forsvarspersonelloven og militærnekterloven.
2.1 § 3 Definisjoner
I høringsnotatet punkt 7.2.3 er det gitt en beskrivelse av gjeldende rett. Det fremgår her at militært personell defineres som befal, vervede mannskaper og vernepliktige. Videre fremgår det at
forsvarspersonell er definert som militært personell og sivilt tilsatt personell i Forsvarsdepartementet og underliggende etater.
I Stortingets møte den 12. juni 2015 ble det vedtatt endringer i forsvarspersonelloven § 3. Dette i tråd med ovennevnte definisjon. Det vises herunder til Prop. 111 LS (2014-2015) om ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven m.m. (militærordningen).
Når det gjelder vurdering og forslag til § 3 fremgår det at departementet definerer militært tilsatte som offiserer, befal, grenaderer og konstabler som er tilsatt i Forsvaret. Videre presiseres det at definisjonen i § 3 bokstav b er en videreføring av dagens bestemmelse.
Vi har følgende kommentarer vedrørende konsekvenser av den utvidelsen av definisjonen i forsvarspersonelloven som ble vedtatt i Stortingets møte den 12. juni 2015.
Forholdet til den alminnelige aldersgrenseloven
I følge lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. (aldersgrenseloven) § 1 gjelder denne loven «for den som har stilling som er eller blir innlemmet i Statens pensjonskasse (eller Statsbanenes Pensjonskasse) og som ikke omfattes av særlige lovbestemmelser om aldersgrenser for fastlønt militært befal».
I forslag til ny forsvarslov § 3 er det gitt en definisjon av «militært tilsatte». Dette nye begrepet
omfatter «offiserer, befal, grenaderer og konstabler som er tilsatt i Forsvaret». Det antas at aldersgrensen på 60 år bare skal gjelde for offiserer og befal, og ikke alle som omfattes av definisjonen for militært tilsatte. Etter dette burde henvisningen i aldersgrenseloven § 1 til de særlige lovbestemmelser om aldersgrenser for «fastlønt militært befal» korrigeres til «offiserer og befal». Henvisningen burde etter vår oppfatning vært gjort til forsvarsloven § 45.
Selve hjemmelen for lavere aldersgrense på 60 år
I den tidligere fremlagte Prop. 111 LS (2014-2015) punkt 6.6.1 om gjeldende rett side 63 andre spalte andre hele avsnitt ble det uttalt at:
«Forsvarspersonelloven § 9 hjemler særaldersgrensen for yrkesbefal og fastsetter tidspunktet for når yrkesbefal skal fratre ved oppnådd aldersgrense. Yrkesbefal tilsettes i dag til oppnådd pensjonsalder (egentlig aldersgrense) på 60 år.
Bestemmelsen innebærer tvungen avskjed for alt yrkesbefal ved første månedsskifte etter fylte 60 år. Dette gjelder uavhengig av grad og tjenestetid. Departementet kan dispensere fra påbudet for offiserer med generals- og admiralsgrad ved å forlenge tilsettingsforholdet for inntil ett år om gangen. Slik dispensasjon gis kun når spesielle forhold gjør det utilrådelig at vedkommende fratrer ved oppnådd aldersgrense. Loven er ikke til hinder for at yrkesbefalet går av med pensjon før aldersgrense på 60 år er nådd.»
Loven gir ingen definisjon av «yrkesbefal». Det antas som nevnt foran at aldersgrensen på 60 år er ment for offiserer og befal.
Videre fremgår det av den tidligere Prop. 111 LS (2014-2015) punkt 6.6.2 side 44 første spalte første avsnitt at:
«Det foreslås at forsvarspersonelloven §§ 5, 6 og 9 slås sammen til en bestemmelse om tilsetningsforholdets lengde.»
I henhold til høringsnotatet foreslås dagens forsvarspersonellov §§ 5, 6 og 9 samlet under forvarsloven § 45.
I dag er aldersgrensen for yrkesbefal nedfelt i forsvarspersonelloven § 9 som en helt klar bestemmelse, hvor det fremgår at «aldersgrense for yrkesbefal er 60 år.»
Etter vår oppfatning vil hjemmelen for aldersgrense 60 år for militært tilsatte ikke være like klar etter ny forsvarslov, jf. loven § 45, 3. ledd, hvor aldersgrensen på 60 år kun uttrykkes indirekte.
I siste setning i høringsnotat side 95 før overskriften «Vurdering og forslag til § 45» sies det: «Loven er ikke til hinder for at yrkesbefalet går av med pensjon før aldersgrensen på 60 år er nådd.» Det antas at det her siktes til den såkalte 85-årsregelen inntatt i lov om Statens pensjonskasse § 21 andre ledd.
2.2 § 56 Objektivt erstatningsansvar ved personskade i internasjonale operasjoner Forsvarspersonelloven § 12 b er foreslått videreført i forsvarsloven § 56 uten materielle endringer.
Det er per i dag ikke klageadgang til Forsvarsdepartementet over Statens pensjonskasse sine avgjørelser om erstatning etter bestemmelsen. Det har Forsvarsdepartementet skrevet til Statens pensjonskasse i brev av 30. juni 2015. Dette innebærer at skadelidte må bringe saken inn for
domstolen dersom vedkommende ønsker å overprøve avgjørelsen etter forsvarpersonelloven § 12 b.
Forsvarsloven § 56 er plassert i kapittel 6. I henhold til § 65 er det kun behandling av saker etter kapittel 2 og 3 som er unntatt fra bestemmelsene i forvaltningslovens kapittel IV og VI. Dette innebærer at avgjørelser etter § 56 vil være forvaltningsvedtak. Det vil på bakgrunn av dette være klagerett over avgjørelsene til Forsvarsdepartementet. Statens pensjonskasse stiller spørsmål ved om det nå likevel åpnes for at det blir en klageadgang.
Forsvarspersonelloven har ingen bestemmelser om foreldelse av krav etter lovens § 12 b.
Konsekvensen av dette er at de alminnelige foreldelsesregler gjelder. Dette kan skape vanskelige diskusjoner omkring spørsmålet om kunnskap om rettigheter.
En særskilt foreldelsesregel vil ha en påskyndelseseffekt og gi de skadelidte et incitament til å sende inn et erstatningskrav. Dette vil kunne innebære at sakene kommer raskere gjennom systemet. Det er også fordelaktig når saksbehandlingen skjer mest mulig tidsnært i forhold til den aktuelle
tjenesten.
Rent administrativt vil det være enklere å forholde seg til en konkret foreldelsesregel.
Forsvarsdepartementet ønsket i 2008 høringsinstansenes syn på hvorvidt det burde inntas en særskilt bestemmelse eller ingen bestemmelse om foreldelse av krav som følge av psykiske belastningsskader.
I vår høringsuttalelse datert 8. september 2008 var vi positive til en slik bestemmelse.
På bakgrunn av det ovennevnte anbefaler Statens pensjonskasse at det inntas en særskilt bestemmelse om foreldelse for krav etter forsvarsloven § 56.
2.3 § 57 Rettferdsvederlag
Det er foreslått å endre betegnelsen «billighetserstatning» til «rettferdsvederlag». Det fremgår av
høringsnotatet punkt 7.7.9 at endringen av begrepet er begrunnet i et ønske om samme begrepsbruk som lignende ordninger i staten.
Rettferdsvederlag fra staten er en ordning som på hjemmesiden til Statens sivilrettsforvaltning (www.sivilrett.no) er beskrevet som en mulighet for å få en viss økonomisk kompensasjon for en skade eller ulempe man er blitt påført, og som man ikke har mulighet til å få dekket på annen måte.
Vilkåret er at forholdet det søkes rettferdsvederlag for er foreldet eller at det ikke omfattes av andre erstatningsordninger.
Ordningen er ikke lovfestet, og det er ingen som har krav på rettferdsvederlag. Ordningen er utviklet gjennom praksis fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Sakene avgjøres etter en individuell vurdering av om det er rimelig å tilkjenne vederlag.
Det fremgår av billighetsforskriften at vilkåret for erstatning er at man er påført en psykisk
belastningsskade som følge av tjenestegjøring i en internasjonal operasjon. I tillegg må den psykiske belastningsskaden medføre en varig medisinsk invaliditet tilsvarende 15 prosent eller mer, jf.
forskriften § 3.
Retten til erstatning etter ovennevnte forskrift er lovfestet. Videre avgjøres en søknad om billighetserstatning ut ifra en vurdering av om vilkåret i forskriften § 3 er oppfylt. Det er ikke til hinder for erstatning at forholdet ikke er foreldet etter øvrige bestemmelser slik som
kompensasjonsforskriften.
Slik det fremgår er ordningen med rettferdsvederlag på sentrale punkter annerledes enn erstatning etter billighetsforskriften. På bakgrunn av det ovennevnte mener vi at betegnelsen «billighetserstatning»
bør beholdes.
Når det gjelder beskrivelsen av gjeldende rett om billighetserstatning under punkt 7.7.9 på s. 112 i høringsnotatet tillater vi oss å gjøre oppmerksom på at regelverket er uriktig beskrevet på noen steder. Det er en fordel at dette blir beskrevet korrekt i proposisjonen slik at det ikke oppstår tvil om jussen. Det vises til følgende sitat:
1. «Det fremgår av Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) at militært personell som har blitt påført en psykisk belastningsskade etter deltakelse i en internasjonal operasjon fra og med 1978 og frem til ikrafttredelsen av lovfestet objektivt ansvar i forsvarspersonelloven, gis kompensasjon etter denne ordningen.»
Vi kan ikke se at det fremgår av verken Ot. prp. nr. 67 (2008-2009) eller av billighetsforskriften at kompensasjon etter nevnte forskrift kun gjelder militært personell som har blitt påført en psykisk belastningsskade frem til 1. januar 2010.
Slik vi forstår gjeldende rett vil også de som har blitt påført en psykisk belastningsskade før 1. januar 1978 og etter 1. januar 2010 kunne gis kompensasjon etter ordningen.
2. «Det oppstilles et krav om at det må foreligge en erklæring fra spesialist med hensyn til avklaring av spørsmålet om medisinsk årsakssammenheng.»
Det fremgår av Ot. prp. nr. 67 (2008-2009) at det etter billighetsforskriften «stilles små krav til dokumentasjon, det kreves ikke noe økonomisk tap, og forskriften praktiseres slik at det normalt vil være tilstrekkelig at fastlegen tar stilling til spørsmålet om den medisinske årsakssammenhengen.»
Grunnen til at dette kommenteres er blant annet at kravene til dokumentasjon er vesentlig ulike ved krav etter billighetsforskriften og krav etter kompensasjonsforskriften.
Det er kun ved vurderingen av årsakssammenheng mellom tjenesten i en internasjonal operasjon og den psykiske belastningsskaden etter sistnevnte forskrift at det stilles krav til «en spesialisterklæring utarbeidet i samsvar med mandat fra Forsvarsdepartementet.», jf. forskriften § 3 i.f.
3. «Erstatningen foreslås redusert forholdsmessig med restervervsevnen.»
Billighetsforskriften stiller ikke krav til at skadelidte skal være ervervsmessig ufør.
Det fremgår av Ot. Prp. nr. 67 (2008-2009) at det ikke gjelder «noe krav om skade med økonomisk tap.
Utmålingskriteriet er graden av (psykisk betinget) varig medisinsk invaliditet.»
Det vises til forskriften § 3 hvor det fremgår at vilkåret for erstatning er at man er «påført en psykisk belastningsskade som følge av tjenestegjøring i en internasjonal operasjon. Den psykiske belastningsskaden må i tillegg medføre en varig medisinsk invaliditet tilsvarende 15 prosent eller mer.»
4. «Det åpnes for en adgang til å få beløpet utbetalt over flere år»
Det fremgår verken av Ot. prp. nr. 67 (2008-2009) eller av billighetsforskriften at det åpnes for terminvise utbetalinger av billighetserstatning.
Når det gjelder erstatning etter kompensasjonsforskriften fremgår det av forskriften § 7, 1. ledd at skadelidte kan velge å få engangsytelsen utbetalt helt eller delvis terminvis dersom «det samlede beløpet utgjør mer enn 9 ganger folketrygdens grunnbeløp».
Maksimal erstatning etter billighetsforskriften er 6 G. Dette er et relativt beskjedent beløp i forhold til maksimal erstatning på 65 G etter kompensasjonsforskriften.
2.4 § 65 Forholdet til forvaltningsloven
Departementet foreslår at vernepliktsloven § 47 a og heimevernloven § 31 a videreføres i
§ 65. Det er i denne sammenheng vist til at det i Ot.prp. nr. 27 (1968–1969) ble foreslått at forvaltningslovens kap. IV-VI ikke skal gjelde for saker som behandles etter vernepliktsloven og heimevernloven.
Det bemerkes i Ot. prp. nr. 27 (1968-1969) at det mest praktiske «synes å være at å bestemme at
forvaltningslovens kap. IV-VI ikke skal anvendes om ikke Kongen bestemmer noe annet. Ved forskrifter vil man på en mer elastisk måte enn ved lov kunne løse de saksbehandlingsproblemer som oppstår.»
Nåværende bestemmelse i vernepliktsloven § 47 a lyder:
«Forvaltningslovens kapitlene IV-VI gjelder ikke ved behandlingen av saker etter denne lov, om ikke Kongen bestemmer annerledes.»
Departementet foreslår at § 65 skal lyde:
Ǥ 65 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven kapittel IV til VI gjelder ikke behandlingen av saker etter kapittel 2 og 3.»
Det fremgår av vernepliktsforskriften § 12 at forvaltningsloven § 28 gjelder for behandling av saker etter denne forskrift.
Vernepliktsforskriften er hjemlet i Kongens instruksjonsmyndighet. Departementet foreslår i
høringsnotatet at hjemmelen for forskriften gis i forsvarsloven § 32. Denne bestemmelsen er plassert i kapittel 3.
På bakgrunn av det ovennevnte foreslår vi at formuleringen «om ikke Kongen bestemmer annerledes», jf.
vernepliktsloven § 47 a videreføres.
2.5 Forskrift om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner
I høringsbrevets innledning fremgår det at målet med samordningen er å forenkle regelverket og gjøre det mer tilgjengelig for brukerne.
Kompensasjonsforskriften gjelder for militært personell som har tjenestegjort i en internasjonal operasjon i perioden 1. januar 1978 og frem til og med 31. desember 2009. Imidlertid fremmes det fremdeles krav etter forskriften, og det må forventes at det vil komme krav etter bestemmelsene i flere år fremover.
Vi mener at det vil være en fordel om også kompensasjonsforskriften hjemles i forsvarsloven. Dette vil gjøre det enklere for brukerne å sette seg inn i de ulike erstatningsordningene.
Til orientering har vi blitt oppmerksom på et behov for oppdatering i selve
kompensasjonsforskriften. Den ble endret ved forskrift 18. juni 2012 nr. 647. Ved endringen ble personer som oppfyller vilkårene for kompensasjon etter forskriften § 4, og som i tillegg oppfyller de beviskrav og bevistema som gjelder etter det lovfestede objektive ansvaret i forsvarspersonelloven
§ 12 b, gitt en rett til erstatning på inntil 65 G, jf. forskriften § 4 a.
Som følge av ovennevnte endring ble kompensasjonsforskriften § 8 første ledd endret. Imidlertid ble det ikke gjort endringer i forskriften § 8 annet ledd i.f, hvor det fremgår at samlet kompensasjon ikke kan overstige 35 G. Beløpet skulle følgelig ha vært endret til 65 G ved forskrift 18. juni 2012 nr. 647.
Med vennlig hilsen Rune H. Kristoffersen juridisk direktør
Rachel Husebø Chambenoit avdelingsleder
