• No results found

Områdestabilitetsvurdering for Deknepollen transformatorstasjon, Kinn kommune

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Områdestabilitetsvurdering for Deknepollen transformatorstasjon, Kinn kommune"

Copied!
14
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Områdestabilitetsvurdering for Deknepollen

transformatorstasjon, Kinn

kommune

(2)

Prosjektinformasjon og status

Dokumentnr: Prosjektnr. Dokumenttittel:

359-01d 2021-11-359 Områdestabilitetsvurdering for Deknepollen transformatorstasjon, Kinn kommune

Revisjon Skildring Leveransedato:

1 Godkjent rapport 08.12.2021

Kontraktør: Kontaktinformasjon:

Sunnfjord Geo Center AS Småbakkane 19

6984 Stongfjorden Tlf: 577 31 900

E-post: [email protected] Organisasjonsnummer: 998 899 834 MVA

Fagområde: Dokumenttype: Lokalitet:

Geoteknikk Rapport Deknepollen, Kinn kommune

Feltarbeid utført av: Dato:

Anders Haaland 23.11.2021

Rapport utarbeidet av: Dato for ferdigstilling: Signatur:

Louis Steigerwald 01.12.2021 Louis Steigerwald (sign.)

Rapport kvalitetssikret av: Dato: Signatur:

Elisabeth Bjørkhaug Welle 02.12.2021 Elisabeth Bjørkhaug Welle (sign.)

Rapport godkjent av:

Even Vie 02.12.2021 Even Vie (sign.)

(3)

Sammendrag

Sunnfjord Geo Center er engasjert av Linja AS for en vurdering av områdestabilitet i forbindelse med utbygging på eksisterende transformatorstasjon på gbnr. 305/191 i Kinn kommune. Den aktuelle eiendommen ligger under marin grense, noe som tilsier at det kan være avsatt marin leire i grunnen. Denne rapporten baserer seg på metoden som er utarbeidet av NVE; Sikkerhet mot kvikkleireskred (NVE, 1/2019), og tar for seg steg 1-2 i prosedyren.

Tiltaksområdet ligger ikke i tidligere kartlagt kvikkleiresone.

Det er identifisert 2 kritisk skråninger og tiltaket ligger i et mulig løsne- og utløpsområde.

Det er ikke tidligere utført grunnundersøkelser i området. Tidligere utførte grunnundersøkelser nord for tiltaksområdet viser forekomst av sprøbruddsmateriale i sjø.

Sunnfjord Geo Center var på befaring den 23.11.2021 ved Anders Haaland. Det ble her satt søkelys på å kartlegge fjell i dagen og analysere erosjonsforhold. Det ble registrert fjell i dagen over store områder i og ved tiltaksområdet. På selve tiltaksområdet er det grunt til fjell (< 2 m).

I alle skråningene ovenfor tiltaksområdet er det observert fast fjell i dagen.

Det er observert fjell i dagen og grunt til fjell i og ved tiltaksområdet. Det konkluderes med at tiltaket ikke kan blir berørt av et områdeskred.

Krav til områdestabilitet vurderes ivaretatt.

Befaring viser entydig at det ikke er fare for områdeskred ved gjennomgang av prosedyrens steg 1-2 (Kvikkleireveilederen) og det er derfor ikke krav om uavhengig kvalitetssikring.

(4)

Innholdsliste

Sammendrag ... iii

1. Innledning ... 1

2. Regelverk og krav for prosjektet ... 2

2.1 Relevante regelverk ... 2

2.2 Sikkerhetskrav ... 2

2.3 Kvalitetssikring ... 2

3. Grunnlag – identifikasjon av kritiske skråninger og mulig løsneområde . 3 3.1 Topografi og aktsomhetsområder ... 3

3.2 Kvartærgeologisk kart og marin grense ... 5

3.3 Tidligere grunnundersøkelser ... 6

3.4 Identifikasjon av kritiske skråninger og mulig løsneområde ... 7

4. Befaring ... 8

5. Konklusjon ... 9

6. Referanser ... 10

(5)

1

1. Innledning

Sunnfjord Geo Center er engasjert av Linja AS for en vurdering av områdestabilitet i forbindelse med utbygging på eksisterende transformatorstasjon på gbnr. 305/191 i Kinn kommune (Figur 1). Den aktuelle eiendommen ligger under marin grense, noe som tilsier at det kan være avsatt marin leire i grunnen.

Denne rapporten baserer seg på metoden som er utarbeidet av NVE; Sikkerhet mot kvikkleireskred(NVE, 1/2019), og tar for seg steg 1-2 i prosedyren.

Figur 1. Plassering av tiltaksområdet. Selve tomten er markert på kartet med svart stiplet linje. (Kilde: www.norgeskart.no).

(6)

2

2. Regelverk og krav for prosjektet

2.1 Relevante regelverk

Vurderingen er i samsvar med NVE sine krav til områdestabilitet, jf. kvikkleireveilederen Sikkerhet mot kvikkleireskred (NVE, 1/2019). Standarder, håndbøker og veiledere som er brukt i denne vurderingen er oppsummert i Tabell 1. Disse gir veiledning for å gjennomføre vurderinger i samsvar med gjeldende regelverk.

Tabell 1: Referanser til ulike veiledere og standarder som er brukt i den geotekniske vurderingen.

Standarder, handbøker, veiledere, ol.

*Ref. Dokument-ID Navn

Plan og bygningslova, 2008

Plan og bygningslova (pbl) §28-1 Direktoratet for

Byggkvalitet, 2017

TEK 17 §7-3 Sikkerhet mot naturpåkjenning

Direktoratet for Byggkvalitet, 2017

TEK 17 §10-2 Konstruksjonssikkerhet

Direktoratet for Byggkvalitet, 2016

SAK10 Byggesaksforskriften

Norsk Standard, 1997 NS-EN

1990:2002+A1:2005+NA:2016

Eurokode 0 : Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner

Norsk Standard, 1998 NS-EN 1997-

1:2004+A1:2013+NA:2016

Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering SVV, 2014 Statens vegvesen, Handbok V220 Geoteknikk i vegbygging

NVE, 2019 NVE veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred

SGC, 2021 Rutine 210 Internrutine for geoteknisk prosjektering

NGI, 2020 Ekstern rapport nr. 9/2020 Oversiktskartlegging og klassifisering av faregrad, konsekvens og risiko for kvikkleireskred

*Ref: Referanser er gitt i referanselisten

2.2 Sikkerhetskrav

Sikkerhetskrav avhenger av tiltaksklasse og faregradssone. Tiltaksklasse og eventuell faregradssone kan blir aktuelt hvis sprøbruddsmateriale blir påvist.

2.3 Kvalitetssikring

Vurderinger og utarbeiding av dokumentasjon skal gjennomføres av foretak med geoteknisk kompetanse. Nivå på kvalitetssikring bestemmes fra tiltakskategori og forekomst av sprøbruddsmateriale. Ifølge NVE sin nettside: «Dersom utførende geotekniker entydig kan dokumentere at tiltaket ikke kan bli berørt av et områdeskred ved gjennomgang av prosedyrens steg 5, 6 og 7, er det allikevel ikke behov for uavhengig kvalitetssikring».

(7)

3

3. Grunnlag – identifikasjon av kritiske skråninger og mulig løsneområde

3.1 Topografi og aktsomhetsområder

Helningsdata fra planområdet er vist i Figur 2. Tiltaket ligger i et relativt flatt område midt i en dal. Fjellsidene stiger bratt opp til øst og vest for tiltaksområdet. Det er noen mindre skråninger vest og nord for tiltaksområdet. Selve tiltaksområdet ligger på ca. kote +4-5 moh. Toppen av skråningen vest for tiltaksområdet ligger på ca. kote +11,4 moh.

Figur 2. Helningskart over området. Svart stipla rektangel viser tomta. (Kilde: www.høydedata.no).

Figur 3 viser et topografisk kart basert på laserinnsyn fra prosjektene Bremanger-Vågsøy-Selje 2015. Her kommer terrenget tydelig frem. Figur 4 viser flyfoto fra det undersøkte området. En kan observere at det er tett bebygd i området.

(8)

4

Figur 3. Skyggerelieff som viser topografi i terrenget. Svart stiplet firkant viser tomteområdet. (Kilde: www.hoydedata.no).

Figur 4. Flyfoto av undersøkelsesområdet. (Kilde: www.norgeskart.no).

(9)

5 3.2 Kvartærgeologisk kart og marin grense

Ifølge løsmassekartet til NGU ligger undersøkelsesområdet under marin grense. Tiltaksområdet er kartlagt å ligge på tynt eller usammenhengende morenedekke (Figur 5). Disse avsetninger består av hardt sammenpakket, dårlig sortert materiale. Kornstørrelse kan variere fra leir til stein og blokk. Det er kartlagt bart fjell i store deler av området rundt tiltaksområdet. Marin grense er kartlagt på omtrent kote +10 moh.

Tiltaksområdet ligger ikke i kartlagt område med fare for forekomst av sammenhengende marin leire ifølge NVE. Tiltaket ligger ikke i tidligere kartlagt kvikkleiresone.

Figur 5. Løsmassekartet av undersøkelsesområde. Svart stiplet firkant viser tomteområdet på kartlagt morenemasser. (Kilde:

www.ngu.no).

(10)

6 3.3 Tidligere grunnundersøkelser

Sunnfjord Geo Center er ikke kjent med tidligere utførte grunnundersøkelser i det aktuelle området. Det er tidligere blitt utført grunnundersøkelser ca. 475 m nordvest for tiltaksområdet ved Ulvesundvegen. Det refereres til:

 2005071-1 Statens vegvesen - Region Vest. Fv 603 Hp 01 Deknepollen.

Grunnundersøkelser og rådgivning. GeoVest-Haugland, 2005.

Figur 6. Tidligere utført grunnundersøkelser, markert med blå prikker. (Kilde: www.nadag.no).

Tidligere utført grunnundersøkelser nord for tiltaksområdet viser faste masser på land. Bløtt sprøbruddsmateriale er påvist i sjøen.

(11)

7 3.4 Identifikasjon av kritiske skråninger og mulig løsneområde

I vurderingen har vi definert 2 kritiske skråninger (Figur 7).

Skråning 1 går fra marin grense vest for tiltaksområdet ned til tiltaksområdet. Skråningen har en totalskråningshøyde på ca. 7 m.

Skråning 2 går fra marin grense nord for tiltaksområdet ned inntil tiltaksområdet. Skråningen har en totalskråningshøyde på ca. 6 m.

Dybdeprofilen av Deknepollvatnet er ikke kjent og kritisk skråning 1 forlenges derfor i vurderingen, som i utgangspunktet sier at tiltaket ligger i et mulig løsneområde.

Tiltaket ligger i et mulig løsne- og utløpsområde.

Figur 7. To kritiske skråninger er vurdert.

(12)

8

4. Befaring

Sunnfjord Geo Center var på befaring den 23.11.2021 ved Anders Haaland. Det ble her satt søkelys på å kartlegge fjell i dagen og analysere erosjonsforhold. Det ble registrert fjell i dagen over store områder i og ved tiltaksområdet. På selve tiltaksområdet er det grunt til fjell (< 2 m).

I alle skråningene ovenfor tiltaksområdet inkludert de kritiske skråningene er det observert fast fjell i dagen.

Figur 8. Observert fjell ved befaring. A) Fjell i dagen i kritisk skråning 1 bak tiltaksområdet. B) Fjell og grunt til fjell på tiltaksområdet. C) Fjell ved Deknepollvatnet ved tiltaksområdet. D) Synlig fjell i dagen på østsiden av Deknepollvatnet.

(13)

9

Figur 9. Registrert fjell i dagen markert med svart trekant. Marin grense er markert med stiplet blå linje.

Basert på befaring konkluderer vi med at tiltaket ikke kan bli berørt av et områdeskred da det er påvist fjell i dagen (løsmassedekke < 2 m) på selve tiltaksområdet og i de kritiske skråningene. Krav til områdestabilitet vurderes ivaretatt.

Befaring viser entydig at det ikke er fare for kvikkleireskred og det er derfor ikke behov for uavhengig kvalitetssikring.

5. Konklusjon

Det er observert fjell i dagen og grunt til fjell i kritiske skråninger og ved tiltaksområdet. Det konkluderes med at tiltaket ikke kan blir berørt av et områdeskred.

Krav til områdestabilitet vurderes ivaretatt.

Det er ikke krav til uavhengig kvalitetssikring av dette notatet.

(14)

10

6. Referanser

Direktoratet for Byggkvalitet, 2016: Byggesaksforskriften (Sak10) med veiledning. Kapittel 9;

foretak og tiltaksklasser, sist endret 21.10.2016.

Direktoratet for Byggkvalitet, 2017: Byggteknisk forskrift (TEK 17) med veiledning. Kapittel 7;

Sikkerhet mot naturpåkjenninger.

Direktoratet for Byggkvalitet, 2017: Byggteknisk forskrift (TEK 17) med veiledning. Kapittel 10; Konstruksjonssikkerhet.

GeoVest-Haugland, 2005: 2005071-1 Statens vegvesen - Region Vest. Fv 603 Hp 01 Deknepollen. Grunnundersøkelser og rådgivning.

NGI, 2020: NVE Ekstern rapport nr. 9/2020. Oversiktskartlegging og klassifisering av faregrad, konsekvens og risiko for kvikkleireskred: metodebeskrivelse. ISBN: 978-82- 410-2081-0

Norsk Standard (NS-EN), 1990: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. Dokument ID;

NS-EN 1990: 2002+A1: 2005+NA: 2016.

Norsk Standard (NS-EN), 1997: Geoteknisk prosjektering. Dokument ID; NS-EN 1997-1:

2004+A1: 2013+NA: 2016.

Norsk Standard 2008: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. Eurokode 7. NS-EN 1 (1997): 2008.

NVE, 14/2014: Naturfareprosjektet Dp. 6 Kvikkleire - En omforent anbefaling for bruk av anisotropi i prosjektering i norske leirer.

NVE, 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred –NVE

Plan og bygningslova, 2008 (sist rettet 07.2021): Kapittel 28. Krav til byggetomta og ubebygd areal. §28-1.

Statens Vegvesen (SVV), 2014: Håndbok V220, Geoteknikk i vegbygging. Vegdirektoratet, juni 2014.

Sunnfjord Geo Center (SGC), 2021: Rutine 210. Internrutine for geoteknisk prosjektering.

Internettsider:

Kart, satellittbilder og topografiske profil:

Kartverket, http://www.norgeskart.no

http://www.hoydedata.no Geologiske og klimatiske data:

Norges geologiske undersøkelse, http://www.ngu.no Norges vassdrags- og energidirektorat, http://www.atlas.nve.no Forskrifter:

Direktoratet for byggkvalitet, http://www.lovdata.no

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I sonen Vøyen I varierer dybden av leire ned til fjell eller faste masser mellom 2-8 m, i sonen Øverland mellom 2-20 m, mens dybden til faste masser eller fjell i sonen

Vi skriver år 2000 og undrer oss over at en del lungeleger fortsa foretrekker å nedtone betydningen av røyking (aktiv som passiv) som hovedårsak til kronisk obstruktiv lungesykdom

Sa på spissen er metoden kanskje best egnet for resirkulering av fagmiljøenes veletablerte kunnskap – ikke til fornyelse, ikke til jakting på teoretiske modeller utenfor det som

projektioner af viden og værdier til de arbejdende nordiske sundhedsvæsner alligevel så markante, at vi uden selvovervurdering kan tale om et nordisk særpræg, eller med

I en slik situasjon, hvor varsleren virkelig må kjempe for eget liv og helt naturlig må innta en vaktsom og forsiktig holdning til sine omgivelser (også til dem som ikke direkte

Målte sjøvannskonsentrasjoner antas å kunne represe ntere en middelverdi av hele tiltaksområdet, inkludert hot spot-området, da det også er tatt prø ver i dette området (0,5 m

4.5 IG I møte med Norconsult ble det orientert om at skråninger på nordsiden av tiltaksområdet ned mot Nidelva også var vurdert, men at disse ikke er ansett som kritiske

• Resistens oppstått i Aspergillus miljøet kan medføre sykdom hos pasienter som IKKE har fått behandling med soppmidler. • Resistens kan oppstå ved langvarig pasientbehandling