Spørringen høsten 2012
12-04-13 Nils Vibe
Noen utvalgte resultater
Hotell Bristol 12. april 2013.
For Fylkesmannen i Oslo og Akershus
NIFU
NIFU = Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Tidligere kjent som:
– NIFU STEP (2004-2010)
– NIFU (1996-2003) (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning) – Utredningsinstituttet (1993-95)
– NAVFs utredningsinstitutt (1969-92)
Privat stiftelse med en mindre grunnbevilgning fra KD og NFR Oppdragsforskning som viktigste finansiering
– Norges forskningsråd – Utdanningsdirektoratet – Kunnskapsdepartementet – EU, Nordisk ministerråd – Fylkeskommuner
Fire arbeidsområder
– Statistikk og indikatorer
– Studier av innovasjon og forskning – Studier av høyere utdanning
– Studier av grunnopplæring
80 ansatte, hvorav 70 i faglige stillinger
Spørringene: Historikk / erfaringer
Omnibussundersøkelse til skolesektoren = flere ulike temaer innenfor samme undersøkelse
NIFU har hatt ansvaret siden 2009 Ny rammeavtale inngått for 2013 -15
Gjennomføres hvert halvår: Sju runder til nå (ikke våren 2011) Respondentgrupper
– Skoler: Grunnskoler og videregående skoler = skoleleder / rektor – Skoleeiere: Kommuner og fylkeskommuner = utdanningsansvarlig
Utvalgsundersøkelse (for å redusere presset på sektoren)
– En tredjedel av kommunene og skolene (er med hver tredje gang) – Alle fylkeskommunene og 10 større kommuner (er med hver gang)
Svarprosenter høsten 2012:
– Alle fylkeskommuner deltok – 78 prosent av kommunene – 66 prosent av skolene
– Svært god representativitet mht skoletype, størrelse og geografi
Resultater presenteres i NIFUs rapportserie
Temaer høsten 2012
1. Elevundersøkelsen
2. Læreplaner som styringsdokumenter 3. Tilbud til minoritetsspråklige
4. Satsingen «Bedre læringsmiljø»
5. Oppfølging av rettigheter, lover og regelverk for det psykososiale miljøet
6. Tidlig innsats, tilpasset opplæring og frafall 7. Samarbeid mellom skole og kulturskole
8. «Kompetanse for kvalitet»: Skoleeiernes oppfølging av etter- og videreutdanning
9. Nasjonale prøver som system (eget prosjekt ved NIFU som publiseres om ca to uker)
10. Leksehjelp (eget prosjekt ved NOVA som rapporteres seinere)
Elevundersøkelsen 1
Obligatorisk for skolene på 7. og 10 trinn i
grunnskolen og på Vg1 Svært omfattende: På ungdomstrinnet skal 180 enkeltspørsmål besvares Begrenset nytte for små skoler fordi resultatene
«prikkes»
Mobbing får mest
oppmerksomhet i media Grovt forenklet og i noen tilfelle misvisende
informasjon om mobbing
Elevundersøkelsen 2
Undersøkelsen brukes av de aller fleste, men i størst grad ved store skoler og i store kommuner
Elevundersøkelsen 3
En av tre skoler er ikke tilfreds med spørsmålene i Elevundersøkelsen
For mange spørsmål og for upresise formuleringer:
– «Elevundersøkinga er ALT for lang og tung til at elevane orkar å gjennomføre den skikkelig. Etter 15 minutt så blir det fort til at dei "klikkar i veg" utan å reflektere. Spesielt i 7. klasse og yngre klassar. Den bør bli mykje mindre i omfang, og meir spissa og tydeleg. Vidare vert den så omfattande og stor å analysere resultata på at den vert uhandterbar å bruke for lærarane, og dermed blir den fort eit resultat som leiinga sit og ser på og grublar over. Og det var vel ikkje intensjonen?»
– «Elevane opplever at mange spørsmål kan tolkast noe uklårt. Spesielt gjeld dette spørsmål omkring konflikt vs. mobbing. Undersøkelsen bør bli tydlegare, slik vi får eit meir reelt bilete av trivsel. Fleire av elevane svarar i dag at dei har god trivsel, samtidig som dei svarar at dei har opplevd mobbing. Elevane bør få tydelege spørsmål, slik at vi unngår resultat utifrå slike tolkningsvanskar.
Elevane seier også at dei synes det er kjedelig med for mange spørsmål og at dei då også berre kryssar av for å bli ferdige.»
Læreplaner som styringsdokumenter 1
Utgangspunkt: Kunnskapsløftet og det lokale arbeidet med læreplaner
Tre av fire rektorer og skoleeiere: «Ansvaret for lokalt læreplanarbeid er delegert til den enkelte skole»
En av fem rektorer og skoleeiere: «Skoleeier har selv utarbeidet lokale læreplaner»
En av fem rektorer: «Ansvaret for lokalt læreplanarbeid er delegert til lærere».
Vanligere med delegering til lærere i små kommuner
Vanligere at skoleeier utarbeider planer i store kommuner
Læreplaner som styringsdokumenter 2
Tre av fire skoleeiere følger med på skolenes arbeid gjennom resultater av nasjonale prøver og kartleggingsprøver
En av tre skoleeiere har årlige oppfølgingssamtaler med skolene der læreplanarbeid er tema
En av fire skoleeiere har faste møter med skolene om læreplanarbeid
En av tre skoleeiere følger med gjennom skolenes tilstandsrapporter
14 prosent av skoleeierne har ikke informasjon om skolenes læreplanarbeid
Oppfølgingssamtaler er vanligere i store kommuner enn i små.
Store kommuner følger mer med på resultater enn små.
Læreplaner som styringsdokumenter 3
«Andre skoleledere» er rektorenes viktigste kilde til veiledning, støtte og informasjon om lokalt læreplanarbeid (43 prosent) Informasjon fra Utdanningsdirektoratet er viktig for en av tre 28 prosent får veiledning fra skoleeier
29 prosent av rektorene har ikke fått veiledning, støtte eller informasjon i lokalt læreplanarbeid i det hele tatt
Svært få benytter de nasjonale sentrene (3 prosent)
Det er særlig skoler i små kommuner som ikke har fått veiledning støtte eller informasjon i det hele tatt
Det er særlig skoler i store kommuner som får veiledning, støtte og informasjon fra skoleeier
Rektorer i store kommuner har den mest positive vurderingen av skoleeiers kompetanse for å følge opp skolenes arbeid med
Kunnskapsløftet.
Tilbud til minoritetsspråklige
78 % av skoleeierne har skoler med nyankomne
minoritetsspråklige elever som kan ha behov for innføringstilbud Av disse har 72 % et slikt tilbud i dag (56 % av alle)
60 % av de som ikke har et slikt tilbud planlegger heller ikke å opprette det
Satsningen «Bedre læringsmiljø» (2009 – 2014)
77 prosent av skolene og 88 prosent av skoleeierne kjenner til satsningen.
www.udir.no og e-post fra Utdanningsdirektoratet er viktigste informasjonskilder
Snaut halvparten av de skolene som kjenner satsningen har fått informasjon gjennom skoleeier
Halvparten av skoleeierne har fått informasjon gjennom Fylkesmannen
To tredjedeler av skolene som kjenner til satsningen har brukt materiell eller veiledning som ligger på nettet
Tre av fire skoleeiere har brukt materiellet
«Bedre læringsmiljø» 2
Nettressursene om klasseledelse er mest brukt (80 %) Deretter:
– Manifest mot mobbing
– Veileder for skolemiljøutvalg
– Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet – Veiledning i regelverk om skolemiljø
Lite brukt:
– Materiell om seksuell trakassering – Rådgivning for skoleanlegg
– Folkemord, rasisme og diskriminering
38 prosent av skolene og 43 prosent av skoleeierne har
gjennomført lokale arrangementer ifb kampanjeuka til «Manifest mot mobbing»
Det psykososiale miljøet. Rettigheter, lover og regelverk
Tendens til færre henvendelser fra elever og foresatte om det psykososiale miljøet siden 2010
Flere skoler har mottatt færre enn 5 henvendelser, litt færre skoler har mottatt flere henvendelser
Flest henvendelser ved store skoler og i Oslo og Akershus
Praktisk talt alle skoler har nå egne rutiner og retningslinjer for å behandle slike henvendelser (fra 85 % til 97 % siden 2010).
Skolene har blitt flinkere til å besvare slike henvendelser skriftlig (fra halvparten i 2010 til to av tre høsten 2012).
43 % fatter alltid enkeltvedtak med informasjon om klagemulighet (20 % i 2010)
Elevenes skolemiljø. Rettigheter, lover og regelverk
Skriftlige rutiner er på plass hos de aller fleste
Tidlig innsats og tilpasset opplæring 1
«I hvilken grad innebar endringene fra august 2009 i opplæringsloven § 1-3 forbedringer i skolens mulighet til å tilpasse opplæringen til elevenes evner og forutsetninger?»
§ 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats
– Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.
– På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.
Tidlig innsats og tilpasset opplæring 2
«Har skoleledelsen / skoleeier en skriftlig plan for å avdekke den enkelte elevs behov for tidlig innsats og tilpasset opplæring?»
Andelen har sunket ved skolene, mens den har økt blant skoleeierne Tilfeldige forskjeller mellom to utvalg, eller en økt ansvarliggjøring av skoleeier?
Elever som står i fare for å falle ut av skolen
Andelen skoler med elever som står i fare for å falle ut har økt med 5 prosentpoeng siden 2010
Hvordan forklarer vi at en av fire barneskoler har slike elever?
– Elever som uteblir ved skolestart
– Foreldre som bevisst holde barna hjemme – Barn som tilbringer lengre perioder utenlands
– En projisering fram i tid av skjebnen til barn som viser problematferd allerede på barnetrinnet
Samarbeid skole - kulturskole
17 % av skolene og 41 % av skoleeierne har foretatt tilsettinger av lærere i kombinerte stillinger med undervisning i skole og kulturskole
Litt vanligere i Midt- og Nord-Norge enn i resten av landet
«Kompetanse for kvalitet» 1
«Kompetanse for kvalitet» gir muligheter for støtte ifb etter- og videreutdanning. Hvordan mottas strategien av skoleeierne?
«Hvordan vil du beskrive kvaliteten på informasjonen om retningslinjer, frister og prosedyrer for rektorutdanningen, som direktoratet har formidlet til
skoleeiere i søknadsperioden 2012?»
Kompetanse for kvalitet» 2
«I hvilken grad er prioriteringene sammenfallende med skoleeiers behov for etterutdanningstiltak?»
Konklusjoner
Spørringene gi sektoren kunnskap innenfor et stort antall relevante områder
Spørringene gjennomføres innenfor et fast system Er belastningen på sektoren mindre?
En reduksjon fra Utdanningsdirektoratet kan ha blitt (mer enn) utliknet av økt aktivitet fra andre
Bør de sentrale myndighetene gi klarere signaler til sektoren om hva som skal prioriteres av henvendelser utenfra?
