• No results found

Juridisk bistand Støttekollegasamling 18.1.2019

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Juridisk bistand Støttekollegasamling 18.1.2019"

Copied!
37
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Juridisk bistand

Støttekollegasamling 18.1.2019

Stine Tønsaker

Advokat/spesialrådgiver Avdeling for jus og arbeidsliv Den norske legeforening

(2)

Tema

Generelt om juridisk bistand fra JA

Rettshjelpsordningen

Bistand i tilsynssaker spesielt

(3)

Legeforeningens sekretariat

• Sekretariat for politisk ledelse

• Bidragsyter for medlemmer, tillitsvalgte og organisasjonsledd

• Forvalter av Legeforeningens ressurser

(4)

Juridisk bistand

• Samfunnet reguleres i økende grad av rettsregler

• Økt rettsliggjøring, økt behov for bistand

• Stadig større pågang av henvendelser fra

tillitsvalgte/medlemmer med juridiske spørsmål

• To hovedformer for bistand

 Internt; JA – avdelingen og tillitsvalgte

 Eksternt; støtte til at medlemmet kjøper juridiske

tjenester fra andre

(5)

Årsstatistikk for henvendelser til Avdeling for jus og arbeidsliv

• Ca. 10 000 telefonhenvendelser

• Rundt 4000 registrerte saker

• Rettshjelpsordningen

– Omtrent 40 saker.

• I tillegg:

– Tillitsvalgte

(6)

Bistand

(7)

Behov for bistand?

• Må være medlem av Legeforeningen (på det tidspunktet tvisten oppsto)

• Start gjerne med lokal tillitsvalgt

• Hvis ikke løsning – koble inn sekretariatet

(8)

Bistand

• Enkelthenvendelser, altså juridisk rådgivning og/eller bistand (e-post/telefon)

• «Tyngre» saker, inkludert rettssaker

• Hvis JA-avdelingen bistår, er dette gratis

– OBS! Ved rettssak og lignende, likevel risiko for motpartens sakskostnader

• Høy og spesialisert kompetanse - effektivt

• Avdelingen tar de aller fleste av de juridiske sakene

hvor medlemmer melder et ønske om juridisk bistand

(9)

Begrensninger i bistanden

• Normalt ikke bistand til saker som gjelder:

– Legen som privatperson (samlivsbrudd, fyllekjøring, arvesaker ol.)

– Skatterett (avtale med skattebetalerforeningen)

– Selskapsrett, for eksempel selskapsavtaler i privat praksis (maler på nettsidene)

– Tvist eller motstridende interesse mellom leger

• Begrensede muligheter for å gå inn ved interessetvister

• Ved konflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker – bistår

arbeidstaker

(10)

Rettshjelpsordningen - hovedpunkter

• En formell del av Legeforeningens struktur

• Finansiert gjennom medlemskontingenten

• Vedtekter fastsatt av landsstyret regulerer

• Rettshjelpsutvalget

• Hvem kan få støtte

• Hva kan støttes

• Ingen forsikringsordning

• Ingen garanti for støtte

• Ingen garanti for full kostnadsdekning

• Ofte ”tunge” saker der rettstvisten er kommet langt, og annen bistand ikke

fører frem

(11)

Rettshjelpsutvalget

• Åtte medlemmer

• En fra hver yrkesforening, og en fra Nmf

• Annet hvert år oppnevnes det fire representanter for fire år

”Formålet med ordningen er å bidra til legers

rettssikkerhet under yrkesutøvelsen som lege.”

(Vedtektene § 1-2)

”Rettshjelpsordningen supplerer og utvider den bistand som medlemmene kan få fra Legeforeningens

sekretariat.”

(Vedtektene § 1-4 annet ledd)

(12)

Ordningen gjelder for

• Medlemmer av Legeforeningen

• Legevirksomhet i Norge

• Forhold oppstått etter innmelding

• Legen personlig (unntaksvis legens driftselskap)

• Forhold knyttet til at legen

har gitt øyeblikkelig hjelp på reise

(13)

Dekningsområde

• Kap 5 (uttømmende)

– Tilsynssak – Advarsel

– Tilsynssak - Suspensjon/tilbakekall

– Straffereaksjoner etter helsepersonelloven § 67 – Grov usaklig omtale/ærekrenkelser

– Tvist med NAV/trygden

– Oppsigelse av driftsavtaler/samarbeidsproblemer med oppdragsgiver – Tvist i arbeidsforhold

– Legen som arbeidsgiver – Erstatningskrav

– Mediehåndtering

(14)

Skjønnsmessig vurdering

• Ikke automatikk i støtte

• Skjønnsmessig vurdering av Rettshjelpsutvalget Vektlegger:

• Sakens betydning

• Søkers medvirkning til at saken har oppstått

• Søkers manglende medvirkning til å finne en løsning

• Legeforeningens omdømme

• Innvilget støtte i tidligere saker

(15)

«Tilsynssaker»

(16)

Omfang - tall – 2017

• Av 291 reaksjoner mot helsepersonell i 2017, var 125 rettet mot leger

• Det var 47 leger som mistet autorisasjonen, 59 fikk

advarsel, 7 mistet rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B (helt eller delvis), 12 fikk begrenset autorisasjon

• Statens helsetilsyn oversendte 110 klager på vedtakene til Helseklage v/Statens helsepersonellnemnd (HPN) i 2017 - mot 72 i 2016. HPN behandlet 70 klager - stadfestet 66 vedtak og omgjorde 4.

• Vi bistod rundt 100 leger – mot 60 i 2016

(17)

Tilsyn med helsetjenesten

Kontroll av at helse- og omsorgstjenestene ytes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lovgivningen

Tilsynsmyndighetene skal:

Identifisere uønskede hendelser og bidra til å stanse pågående uforsvarlig virksomhet

Veilede

• Fremme læring – kvalitetsforbedring

(18)

Formål

Statlig tilsyn med helse – og omsorgstjenesten skal medvirke til:

Rettssikkerhet og at befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester blir ivaretatt

• At helsetjenestene drives på en faglig forsvarlig måte og slik at svikt i tjenesteytingen forebygges

• At helsetjenesteressursene brukes på en forsvarlig og effektiv måte

• At befolkningen har tillit til helsepersonell og tjenestene

(Prop. 1 S (2015 – 2016) )

(19)

Planlagt tilsyn – systemrevisjon: Tilsyn med

virksomhetens styringssystem – internkontroll – basert på risikovurderinger

Områdeovervåkning: innhente, systematisere

tilsynserfaring og tolke kunnskap om helsetjenestene i et systemperspektiv

Hendelsesbasert tilsyn – tilsynssaker – vurdering av om en behandling eller praksis har vært /er forsvarlig/ i samsvar med krav i lovgivningen.

Tre hovedformer for «tilsyn»:

(20)

«Helsetilsynsmyndighetene»

Statens helsetilsyn -

har det overordnede faglige tilsynet med helse- og omsorgstjenesten i landet

• Overordnet behandling av tilsynssaker – ilegger administrative reaksjoner etter helsepersonelloven

• Varsler etter spesialisthelsetjenesteloven

• Tilsyn med forskning, blodbanker m.m.

Fylkesmannen - (Helsetilsynet i fylket)

skal føre tilsyn med helse og omsorgstjenesten i fylket og med alt helsepersonell og annet personell i fylket som yter helse- og omsorgstjenester

• Behandler klager etter helsepersonelloven, pasient – og brukerrettighetsloven , gjennomfører planlagt tilsyn m.m.

(21)

Bistand fra Legeforeningen i den konkrete saken:

Juridisk: Bistand til å håndtere saken.

– Tolke, forklare - ivareta prosessuelle rettigheter, bistår ved utarbeidelsen av tilsvar, evt. deltagelse på møter

Med. Fag.: Samarbeid med de fagmedisinske foreningene

Helse – og omsorgstilbud:

– Støttekollegaordning – Lege- for –lege

– Villa Sana

Side 21

(22)

Hjelp, jeg har fått en tilsynssak

 Leger i krise

 Belastende og tidkrevende for legen

 «en tilsynssak kommer sjeldent alene»

 opplever seg urettferdig behandlet og angrepet

 ofte en grunn

 avdramatisere vs. virkelighetsorientere

Rydde, rette fokus – være konstruktiv

Side 22

(23)

Første kontakt

• La legen snakke ut, vis tålmodighet og uttrykk forståelse.

• Trygg de på at de ikke "står alene", og selvfølgelig skal få hjelp, men

• Avklar hvilken bistand vi kan gi og hva vi ikke kan gjøre – forklar også hvorfor

• Forsøk å «rydde»: klarlegge faktum og status i saken - – hva har skjedd,

– hvor saken nå står og – hva ønsker de bistand til

Be om dokumentasjon i saken

• Husk anonymisering

• Ikke lov noe før du har sett dokumentene

«Slik jeg har forstått ***, ville Legeforeningen bistå meg med advokat. Jeg ønsker derfor ikke selv å utarbeide utkast, noe som ikke skyldes at jeg er uvillig, men jeg er av den oppfatning at profesjonell advokathjelp nå er helt nødvendig for å vinne frem»

Side 23

(24)

Bistand – hvem, hva og hvordan

Rolleavklaring: Jurist, advokat, støttekontakt, medisinskfaglig rådgiver

– Hva er vi og hva er vi ikke

– Informer om rettshjelpsordningen, helse – og omsorgstilbud – Koble på fagmedisinsk forening?

Bistands – og forventningsavklaring

«Jeg ber vennligst om at Dere kontakter Helsetilsynet og ber om at jeg får autorisasjon snarest, slik at jeg kan bidra og være nyttig»

Legens medvirkning

«En forutsetning for bistanden er at legen medvirker i prosessen, da det er legen selv som har kjennskap til sakens faktiske bakgrunn»

Legg en plan –

gjerne oppsummer skriftlig

« Beklager, det må jeg ha oversett. Kommer personlig innom Legeforeningen med kopi av vedtaket i morgen»

Side 24

(25)

Innrette argumentasjonen

• Hva er sannsynlig å kunne oppnå?

• Hvordan overbevise om at det er trygt å ha legen i jobb?

• Hva kan styrke saken?

– Uttalelse fra arbeidsgiver (særlig ved begrenset autorisasjon)

– Uttalelse fra fastlege, psykiater e.l. (hva utløste hendelsen, hvordan er den bearbeidet) – Erkjennelse/beklagelse/håndtering

– Plan for å heve kompetanse/få veiledning – Rustesting

– «Dokumentasjon av skikkethet»

– Bør vedkommende møte personlig?

 Rundskriv IK-1/2009 Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller gitt frivillig avkal l på den

 Veileder i behandling av hendelsesbaserte tilsynssaker’

 Vedtak fra Helsepersonellnemda

Side 25

(26)

Gjennomgå uttalelse

• Disposisjon/innretning

• Spisse - hva er relevant/konstruktivt

• Åpen og ærlig, men sett grenser for etterpåklokskap

• Fjerne sutring, anklagelser, bortforklaringer og uheldige formuleringer

• «Jeg-form» - aktivt forhold til saken

• Obs: Samsvar

• Gjør oppmerksom på at det er legens uttalelse

Side 26

(27)

Side 27

«Jeg også glad for å være medlem av legeforeningen, som har slike jurister, som trår til på en så dyktig, samvittighetsfull og ivaretagende måte når man trenger dem»

«Tusen takk for hjelpen. Jeg sendte inn uttalelsen, og synes råd/støtte fra deg var uvurderlig!»

«Tusen takk! Fantastisk korrektur, synes jeg. Hadde aldri fått det til slikt.

Veldig takknemlig for dette!»

«Tusen takk for rask og presis svar. Jeg synes alle endringene passer veldig bra og gjør teksten en veldig informativ dokument. Hadde ikke klart dette alene. ;-)»

«Jeg må få lov å skrive noen personlige ord om hvor takknemlig jeg er for din innsats for meg. (…) Det var så forløsende og betryggende for meg.

Både i arbeidsmengde og i kvalitet er jeg imponert over hvilken jobb du har gjort for meg»

Bistand med stor betydning

(28)

Sak

• Kontaktet av tillitsvalgt – mulig rus

• Er vi koblet på? Skal vi evt. kontakte vedkommende – vil han ha bistand?

• Avklare bistand fra lokal tillitsvalgt og hva som har skjedd

• Arbeidsgiver – ansvar og tiltak

• Tilsynsmyndighetene - hvordan unngå tilbakekall

• Helsehjelp/rustesting

(29)

Sak

Mai 2013: Anmodning om bistand - bekymringsmelding fra voldtektsmottak til fylkesmannen – opprettet tilsynssak

• Uttalelse til tilsynet

• Juni –

Brevet inneholder svært detaljert taushetsbelagt informasjon om vedkommende og et annet navngitt helsepersonell, som legevaktens personell i denne forbindelse har fått i egenskap av å være hennes behandlere. Legeforeningen reagerer sterkt på innholdet i meldingen. Vi ber på den bakgrunn om en nærmere redegjørelse for vurderingen som er foretatt i forkant av utleveringen av disse

opplysningene, og hvordan ** ledelse vurderer rettmessigheten av innholdet i aktuelle melding.

Vi understreker at ** her oppsøkte voldtektsmottaket for å få nødvendig helsehjelp og sørge for

skadedokumentasjon og sporsikring i forbindelse med nylig å ha blitt utsatt for voldtekt. Hun opplever det som et tillitsbrudd å bli meldt inn til tilsynsmyndighetene som følge av et slikt møte med

helsetjenesten, og at hun som helsepersonell ikke kan oppsøke helsetjenesten på lik linje med andre.

(30)

Innhenting av informasjon – flere brudd på taushetsplikt

• Bekymringsmelding

• Fylkesmannens opplysninger fra andre saker

«har klaget på utskrivelse fra lukket psykiatrisk avdeling og

behandling/manglende rett til øyeblikkelig psykisk helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten»

hvordan eller om opplysninger hvor helsepersonellet har vært klager/pasient i tidligere saker skal/kan brukes.

• Journaler uten tilstrekkelig samtykke – Htil

– Fra andre enn de var gitt samtykke til

– Fullstendige journaler, selv om samtykke var gitt til å innhente «relevante

opplysninger» fra spesifikke behandlere

(31)

Oppfølgning

• November 2013 – tilskrev Statens helsetilsyn

• Desember:

Statens helsetilsyn har som ledd i behandlingen av denne saken innhentet gyldig samtykke fra helsepersonellet og gjort fortløpende vurderinger av taushetsplikt og rammene for informasjonsinnhenting i tråd med våre rutiner. Vi kan ikke se at det

foreligger grunn til å oppnevne settehelsetilsyn for videre behandling av saken, og vi har heller ikke funnet grunnlag for å stille spørsmål ved håndteringen av saken hos

Fylkesmannen i **

• Februar 2014: Tilsynssaken avsluttes uten reaksjon – ikke uegnet

• Mai 2014: Klage til fylkesmannen og Sivilombudsmannen

• Juni 2014: Oppnevnt settefylkesmann

(32)

Avgjørelse i tilsynssak

Mars 2016:

• Fylkesmannen i ** har kommet til at det ikke foreligger brudd på lovgivningen, men er enig med Legeforeningen i at saken viser en

manglende bevissthet om regelverket, samt en manglende lovforståelse

• «Behov for gjennomgang og opplæring i regelverket»

• Anmodet instansene om dette Mai 2016

• Vi ber om at Sivilombudsmannen behandler vår klage av 30. mai 2014

(33)

Helsepersonelloven § 17

• Mai 2016 – Ba HOD om rettslig avklaring

Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet.

• Statens helsetilsyn har hevdet at "varslingsplikten etter helsepersonelloven § 17 gjelder selv om det derved meddeles pasientopplysninger om helsepersonell, og at bestemmelsen i seg selv hjemler rett og plikt til å meddele slike opplysninger".

• Legeforeningen av den klare oppfatning at helsepersonelloven § 17 ikke kan benyttes i behandlingsrelasjoner, fordi bestemmelsen ikke er et selvstendig unntak fra taushetsplikten

• Konkret sak - lege – legevakt i forbindelse med overgrep– meldt til fylkesmannen

• Vi meldte til tilsynet – som viste til at det er hjemmel i hpl. § 17

(34)

Rettslig avklaring av 30. juni 2016, hpl § 17

• Behovet for vern mot spredning av opplysninger og beskyttelse av pasientens personlige integritet er etter departementets vurdering ikke mindre i situasjoner hvor helsepersonell yter helsehjelp til et annet helsepersonell enn i andre tilfelle. Behovet for tillit til

helsetjenesten er etter departementets vurdering like viktige i slike saker som i andre saker.

Helsepersonell som pasient i en behandlingssituasjon bør derfor ha det samme vernet mot spredning av taushetsbelagte opplysninger som andre pasienter. Departementet mener av den grunn at de samme reglene for fritak fra taushetsplikt bør gjelde når helsepersonell yter helsehjelp til annet helsepersonell som i andre behandlingssituasjoner.

• Som Legeforeningen fremhever i sitt brev er spørsmålet om helsepersonelloven § 17 gir fritak for taushetsplikt prinsipielt og det er etter departementets vurdering viktig at det ikke

foreligger usikkerhet med hensyn til hva som omfattes av plikten. Departementet vurderer

derfor om det bør foretas en lovendring av § 17 slik at taushetsplikten blir presisert i

bestemmelsen.

(35)
(36)

Sivilombudsmannen 5.11.2018

• Det er tvilsomt om det var rettslig grunnlag for å bruke opplysninger fra

Fylkesmannens saker hvor helsepersonellet hadde rolle som pasient, i tilsynssaken mot helsepersonellet. (…) Ved den interesseavveiningen som må foretas ved

vurderingen av disse hjemmelsgrunnlagene, må det tillegges stor betydning at også pasienter som er helsepersonell, skal kunne være trygge på at opplysninger de gir sine behandlere, ikke vil brukes i andre sammenhenger.

• Ombudsmannen er kommet til at Statens helsetilsyn ved behandlingen av

tilsynssaken innhentet og gjennomgikk journalopplysninger som gikk ut over

helsepersonellets samtykke til innhenting av relevante opplysninger. Dette var

urettmessig og i strid med forbudet mot tilegnelse av helseopplysninger

(37)

Vi er her for deg

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I alle praktiske hensyn er det derfor tiltaksgruppe for mindreårige i Oslo sentrum som fungerer koordinerende mellom de aktuelle enhetene når det kommer til å sikre bistand

Ved oppfølging av 146 leger utdannet i Bodø og som var ferdig med LIS1-tjenesten og hadde startet eller fullført spesialisering, fant vi at studiestedet Nordlandssykehuset Bodø

Felles for diskrimineringsvern på individuelt grunnlag er at det er et vern mot direkte diskriminering. Direkte diskriminering er tilfeller der det åpent sies at en

reguleringssaken at gjenetablering av Aker sykehus bare kan realiseres dersom Alternativ 3 (full samling på Gaustad med varianten lokalsykehus et annet sted enn på Ullevål) velges

Alternativ 1 er i samsvar med Menneskerettig- hetsutvalgets forslag om at barn har rett til vern om sin personlige integritet og at statens myndigheter skal legge forholdene til

PASIENTENS INTEGRITET OG VERDIGHET NÅR TVANG ER UUNNGÅELIG.. Merete Sjåstad og

Ettersom saken gjelder et barn, er også Grunnloven § 104 tredje ledd og barnekonvensjonen artikkel 16 om barns rett til vern om sin personlige integritet relevante

Revisjonen viser at helseforetaket har etablert føringer som gir retning for hvordan ledere og ansatte skal arbeide for å forebygge