MISJONRREN I DAGENS SlTUASJON
0 Y
JOHS. SKAUGE
Misjonzren er utsending med et gnddommelig budskap. Hans oppgave og kall er b forkynne dette budskap i en bestemt situa- sjon og inn i et bestemt miljfl med det mbl at miljflet skal godta og tilpasse seg budskapet. Budskapet bpenbarer Guds vesen og vilje, hans syn pb mennesket og hans vei ti1 frelse for slekten ti1 godtagelse eller forkastelse. Dette hudskap er i seg selv verbum alienum, det fremmede, uvante, ja i mange tilfelle anstotelige som kommer utenfra ved fremmede.
Men misjonaeren er ikke bare forpliktet pb budskapet slik det er gitt, hen er ogsb bundet av den kirke som sendte ham. Han fikk evangeliet ikledd den situasjoilsbestemte og historiske drakt son1 han b z r e r budskapet i. Han er i hele sin stflpning og type sammenvokst med den sendende kirke og dens andelige miljfl.
Han kommer kanskje ogsb som representant for en fremmed rase som er bide fryktet og hatet. Mulighetene for at hans bud- skap skal hli mottatt, avhenger av om han makter A fri seg fra det ved sin stilling og forutsetninger som mbtte virke ti1 anstflt og bli ti1 hindring for hans oppdrag.
Det er da klart a t spflrsmalet on1 tilpasning blir et av de mest brennende problemer for enhver misjonzr. Sine kulturelle, rase- messige og sosiale forutsetninger kan han ikke legge fra seg som en ubrukelig drakt. Men det blir hans vanskelige oppgave i re- dusere mest ~ n u l i g av alt det ved hans person, i arbeidsmetode og holdning i det hele, som kan virke ti1 b skape fordommer og motstand mot hans oppdrag. Tilpasningskravet blir derfor ef pprsonlig anliggende hos misjonaeren.
Men de skiftende situasjoner apner ogsi for nye sider og kildespring i evangeliet. Ja, lwer ny situasjon er en sjanse for
det kristne hudskap ti1 5 demonstrere sin omskapende og for- nyende k r a f t p i stadig nye omrader. Situasjonene er skapt av Gud selv og utnyttes med dette for nyet. Men uettopp i sine tilpasningsbestrehelser star misjonzren i hver ny situasjon over- for nye farer. Situasjonen frister ti1 prutning og avslag her og der pB den ipenharte sannhet for i relment iver & bane vei for evaugeliel. De skiftende situasjoner er for misjonaxen en person- lig utfordring ti1 ogsi & trenge stadig dypere ned i evangeliets faste foraukring, dersom iklce han og hans arheid skal komme i drift 11% religionshlanderiets, ideologienes, de nasjonale og rase- messige fordommers strom. Derved blir situasjonen for ham en appell ti1 personlig fornyelse, ti1 & seke veiledning og 0se svar a r evangeliet selv. I var situasjonsopptatte tid er det viktig ,4 h a klart for seg a t situasjonen ikke er det viktigste, men budskapet.
hIidt mellom disse to star misjonaxen. For ham er bhde hud- skapet og situasjonen saledes personlig forpliktende.
Hva er s& dagcns situasjon? Det er det neppe noen gitt ut- rede. Den skifter dessuten f r a lahd ti1 land, f r a verdensdel ti1 verdensdcl. Det som passer 118 Afrika i dag, ville p& mange m&ter virke som anakronisme i Osten. Dessuten er det hele s i forvirret og sammensatt. Hendelsesforlopet skifter i et s& for- rykende tempo a t vel ingen har det fullt Mart for seg hva soin egentlig foregir. Enda vanskeligere er det A tolke betydningen av det som skjer for misjonen, for dens videre arheid i fram- tiden, for veier, metoder og midler.
Men det svzreste er a t r i nettop11 i situasjonen kjenner Guds don1 over oss selv og vice nlidler. Vi er selv i krisens smelte- digel og 74rt arheid midt i 1mwen. V&re tilvante synsmater og opgfatninger er ikke selvfelgelige lenger. Vi drives ti1 stadig om- orientering og revisjon.
Men samtidig synes det soin det legges opp nye sjanser og muligheter for evangeliet i det som er underveis. Vi vet a t Gud har e n plan i det, tross alt. Situasjonen er forjettende nettopp deri at den tvinger oss ti1 ny besinnelse, ti1 B stanse opp og vente 118 ordre, ti1 % si ti1 v%r klartseende arbeidsherre: eVi ser ikke veien, led oss du gjennom disse forvirrende tegn ti1 klarhet on1
din vilje, sB vi kan forst& hva dn venter av oss og vil laere oss som evangeliets vitner.a
Med den nasjonale reisning og den hvite manns detronisering i den fargede verden er ogsB misjonreren falt ned av sin pidestall.
Det patriarkalske tilsnitt der hele innsatsen var knyttet ti1 hans person, hwrer historien til. Det samme gjelder misjonsstasjonen som misjonsinnsatsens og menighetslivets sentrum. Stasjonen er i dag, saerlig i @sten, sett pB som en fare. Misjonaerene legger mange steder bevisst a n pB B ho spredt i enkeltboliger som ikke ligger opp ti1 menighetens forsamlingshus, for B forebygge den forestilling at kristendom og kirke er ntlendingenes sak.
PB tross av de goder og gaver misjonsstasjonen er baerer av, var og ble den for dem et fremmedlegeme mellom folket. Den la der som en knltnrell og okonomisk overlegenhetsfaktor som ble utilelig etter som folket ble seg bevisst sine egne muligheter.' Vi er blitt vitne ti1 hvordan misjonsstajonen med de materielle fortrinn den representerer, er blitt gjenstand for misnnnelse og mistenkeliggjwrelse. Dette er tilfelle forst og fremst i Osten, men heller ikke i Afrika er det noe ukjent fenomen.
SB wmfintlig er situasjonen blitt, at selve ordet misjonaer van- skelig blir tilt. Under klareringen pB flyplassen i Tokyo ble jeg spurt om jeg var misjonaer. Da jeg svarte ja, vendte vedkom- mende funksjonaer seg ti1 sin sidemann i skranken og sa med et sknldertrekk: eTrenger dn noen misjonrer?, India vil nwdig h a misjonwrer i landet. 0stens folk kjenner det a h % som et min- dreverdsstempel at det sendes misjonaerer for
H
omvende dem ti1 en fremmed religion. Misjonaerens stilling, slik som vi kjen- ner den f r a det tilvante monster, har altsB vanskelig for B bli tBlt av folk som pB alle IivsomrBder strever etter B ltomme pB heyde og finne seg selv. I Brene like etter krigen lod det fra Sor-Afrika:aHvorfor skal dere nH igjen sende ut flere misjonaerer?~ De f d t e dette som en klamp om foten, som om et stwrre antall misjo- nwrer sto i veien for deres sjanse ti1 selvstendighet.
Fra Madagaskar hmer vi fra de mest ytterliggiende og mer eller mindre heylydt: aKall misjonrerene hjem.,) Dette er sib- kert ikke alltid ensbetydende med at disse folk mener det ikke
er bruk for inisjonaerenes innsats i og for seg, og slett ikke mA det tas som tegn pA motstand mot selve kristendommen. Men de feler misjonserene som utevere av et slags formynderi som star i veien for deres selvhevdelse og deres uavhengighetstrang.
Det er ikke mange Artier siden vi t a k e om a t verdens dmer var pA vid vegg for evangeliets sendebud. Kanskje et par omrAder borte i Osten som Afganistan og Tibet dannet unntak, men i dag h a r verdens sterste misjonsland, China, lukket sine dorer. En h e r pA 4000 misjonaerer som ennA i 1949 var i full gang med
R
reorganisere arbeidet, mAtte forlate landet. Dette ble et sjokk, ikke bare for misjonsselskaper og kirker, men ferst og fremst for misjonerene selv.
Det som h a r hendt i China, og de restriksjoner som er skapt i andre land mot misjonaerene og deres arheid, og som en mA vente vil inntreffe i storre omfang i tiden soin kommer, har uunngaelig skapt en situasjon av usikkerhet for misjoneren av i dag. Det lig- ger noe ydmykende i tilbaketogets mulighet og den uvisse framtid.
Det som foregar i verden, bade i misjonsarbeidet som helhet og nAr det gjelder misjonreren og hans stilling, ber ikke virke overraskende. Som evangeliets ntbredelse i den gamle verden foregikk i ly av den romerske orden, gikk misjonaerene ti1 Afrika og Asia i f d g e med eller i sporene etter den europ6iske ekspan- sjonsbelgen og under kolonimaktenes beskyttelse og stette. Inn- satsen h a r i stor utstrekning stStt - med eller mot misjonere- nes vilje - i ly av den lov og orden som ble skapt i skyggen av de europ6iske vfipen. Den misjonssituasjon som derved oppsto, var faktisk i stor utstrekning en f r u k t av de fargede folkenes tvungne tilpasning ti1 overmakten. Slikt glemmes ikke lett.
NR nAr denne belgen ebber u t eller skyller tilhake, befinner misjonzren seg i en ny stilling son1 varierer fra et mer eller mindre merkbart klimaskifte i stemningen overfor ham og hans arbeid, og ti1 forhud og stengte dmer i nlartyriets tegn.
Vi sA det i Japan. Da fredstraktaten var undertegnet og de amerikanske tropper vendte hjem, sank temperature11 merkbart ogsB for misjonerene (om enn forelnpig i en grad som ikke fikk felger for de gode arheidsmuligheter). Men sB smertefullt og
vanskelig som dette tidsskiftet kan vaere, er det som skjer ikke , bare av det onde. For selv om det skulle skje gjennom krise, m i en se det betydningsfulle i at misjonaeren er ved B frigjsres fra noe av den belastning det betyr, enten han vil eller ikke, i falle tilbake p i ytre makt og ytre autoritet. I denne situasjon er mi- sjonaeren mer og mer henvist ti1 & st& pB sitt kall og sitt apostol- iske oppdrag alene. Dette er en stor vinning om laerdommen enn skal vinnes gjennom krise og kamp.
Men har ebben i den europhiske initiativhslgen f i t t tjene dette m i l ? Har den frigjort krefter og styrket innsatsen, gitt strnrre klarhet om misjonsarheidets egentlige oppgave?
Det er underlig i se at h i n d i h i n d nled det europhiske tilbake- toget, m i det ogsi konstateres en svekkelse av misjonsinitiativet.
Misjonaerantallet er blitt hetydelig redusert. Det klages enda over mangel p i tilgang p& unge misjonaerer i England, og enda mer i Tyskland og delvis i Amerika og en del av de skandinaviske land. Det er som den nye situasjon i noen grad bar virket lam- mende pB den sant kristelige erobringsind etter hvert som denne er blitt bersvet de ytre attrihutter og sin eierglede.
Men situasjonen har utvilsomt ogsi virket en del redvillhet og uklarhet om veier og midler. Chinas lukning, restriksjoner mot misjonaerene i andre land i Osten, uroen i Afrika og ikke mindre de unge kirkers selvstyre, h a r virket i den lei. Det er misjonaerer som for ramme alvor spsr: uEr det bruk for oss mer?n En jeg mstte i Osten, sa det slik: nDet er som en ikke fsler det samme kall i situasjonen som fsr. Japanerne ltan jo dessuten gjme arbeidet bedre selv enn jeg kan. Det er s i vanske- lig
B
se hvor min oppgave egentlig er.s Han tok konsekvensen og gikk over i annet arbeid.Det er vanskelig B vaere misjonaer i dag. Okonomiske vansker som man kjemper med i mange europbiske misjoner, tilbakeslag p i den hjemlige front der stemningen ofte er reaksjonaer over- for den nye tid og dens krav p i misjonsmarken, gir ofte misjo- naeren en fslelse av B s t i alene uten det sterke fellesskap som er en betingelse og forutsetniug for fullbyrdelsen av hans opp- drag. N i r vunne skanser g i r tapt og gamle darer og veier sten-
ges, er det om B gjore a t ikke defaitismen griper on1 seg. M i vi ikke se et visst tilbakeslag i misjonrerrekrutteringen i hjem- landene 118 bakgrunn av noe av det son1 her er nevnt?
Det er imidlertid gripende B se mye av den ledighetens And og den elastisitet som har preget misjonaerenes innstilling.
Gamle chinamisjonrerer var rede ti1 S gS ti1 nye felter. Ikke bare i Osten, hvor det etter h i n d e n er opptatt arbeid p i nye felter bade blant chinesere utenfor China og i andre land som Japan. Andre gikk ti1 Afrika og begynte pS ny der. Det har vaert en omstillingens tid uten like - i sprBk, klima, levevis og for- hold. Hva dette betyr for en pBkjenning isax for eldre misjo- n a r e r , er ikke lett S sette seg inn i .
Men ogsB de unge som meldte seg ti1 misjonaertjenesten, s t i r overfor kravet om ikke B hetrakte virkeliggjnrelsen av sitt kall innen de snevrere grenser son1 et enkelt n~isjonsselskap med dets hestemte misjonsfelter frembyr. NBr det h a s meldt seg langt flere ti1 misjonaertjenesten enn Det Norske Misjonsselskap har kunnet anta de senere Br, er de blitt henvist ti1 B undersnke mu- lighetene i andre misjoner, skandinaviske, britiske og ameri- kanske. Det er rimelig a t hSde misjonarer og misjoner h a r vansker med B tilpasse seg en sBdan situasjon nBr det gjelder rekrutteringen. Det kreves oppgivelse av tilvante former ogsB pB dette omrSdet. Forst nBr misjonen anses son] den kristne kirkes fellesanliggende og misjonaertjenesten sonl en tjeneste innen og for kirken, uansett hvor og ti1 hvilken oppgave den trenger ham, kan det bli tale om en full utnyttelse av alle krefter som st& ti1 disposisjon. Det er uten tvil meget langt dit. Men det er ikke tvil om a t situasjonen er et mektig kall ti1 samord- ning av alle krefter.
PB n~isjonsfeltene i Afrika, selv pS de lengst konme, viser det seg et meget stort behov for Bndelig veiledning i menighetene.
Mangelen pB kvalifiserte ledere er katastrofal. Det gjelder leke som ordinerte. Deres innforing i Skriften og deres Bndelige er- faring er ennB grunn og avhengig av tilfnrsel gjennom andre.
Dette Sndelige IavmBl eller undermil finnes stort sett over alt unntatt i de strak hvor det h a r gStt vekkelser. Da fenomenet
g j m seg gjeldende bade hos menigheten i sin alminnelighet og hos storparten av lederne, er den Bndelige mangelsykdommen sterst der arbeidet stBr under innfedt ledelse uten vesentlig hjelp av misjonaerene.
MB dette karakteriseres som en betenkelig nwdssituasjon i sin alminnelighet, vekker det saerlig bekymring nettopp i den n C vaerende situasjon, a t de afrikanske kristne star sB dirlig rustet ti1 B mwte den malstr0m som den moderne sivilisasjon og seku- larisme bar dratt Afrika inn i. Derved mangler den grunnfestede kristne holdning son1 skal ti1 for B st8 imot den fremtrengende gudfiendtlige propaganda. Utwylet frihetslengsel og krass na- sjonalisme, gjaerende misnwye og kanskje endog europeerhat har forberedt jordbunden for den kommunistiske propaganda. Den mottas derfor fullstendig ukritisk av det store flertall og lyder som evangelinm i deres orer. Er da ikke de kristne rustet ved en dyp forankring i kristent syn og tankegang, og mangler de virke- lig kjennskap ti1 hva disse strwmninger innebierer, s t i r de i fare for B drive ukritisk med og stille seg pB fiendens side.
Misjonaerens fmste oppgave i en slik situasjon mB bli B for- kynne evangeliet for menighetene, sette all sin kraft inn pB B fme dem inn i et rikere og dypere Bndelig liv og kristen erkjen- nelse. Men der hvor situasjonen er saerlig omfintlig, kan det nok ogsB hende at han som europeer ikke er den rette ti1 B gi dem orientering f. eks. om koinmunismens ideologi. P i dette og andre omrider mB han derfor f m s t og fremst ta sikte pB B orientere de innfwdte ledere og ta seg spesielt av deres Bndelige og intel- lektuelle fostring og p i den miten gjwre dem i stand ti1 B gi kristne og menigheter den Bndelige fordypelse og forankring som ennB er sB mangelfull hos det store gross. Dette sier oss at misjonaeren i saerlig grad m& bli forkynner for forkynnere, sjele- swrger for sjeleswrgere. Dette er sB viktig a t ingen misjonaer her betenke seg pB B gi denne oppgaven absolutt prioritet i sitt ar- beid. Selv om dette skulle fwre ti1 at han matte overfwre ti1 inn- f ~ d t e ledere en del av det rutinearbeid som i altfor stor utstrek- ning har fBtt lov ti1 B beslaglegge misjonierenes tid og arbeids- kraft og redusere deres muligheter for deres egentlige oppgave.
Et av de store problemer misjonzren s t i r overfor i den aktu- elle situasjon, er spersmilet om losning av den enorme evan- geliseringsoppgaven som enni er ulust og hvordan dette arbeidet skal legges an i forhold ti1 de unge kirkene p i misjonsmarken.
Bide i Afrika og fremfor alt i 0sten m i en bli sl&tt over to ting i denne forbindelse: Evangeliseringsoppgavens veldige omfang og bvor lite de unge kirker makter av en adekvat innsats p&
dette omrBdet. De er opptatt med sine indre anliggender med i fi de organisatoriske og administrative funksjoner ti1 B svive.
De har hverken okonomiske eller Bndelige ressurser ti1 i gjere en innsats som svarer ti1 det enorme behovet p& dette felt. Skal massene f B evangeliet, mB den kristne kirke sette inn med storre kraft p i dette omridet. Men hvordan skal denne evangelisasjons- innsats drives? Dersom den skal organiseres som rent misjons- tiltak atskilt f r a kirken, kan det lett fore ti1 at denne f d e r seg fritatt og skyver f r a seg ansvaret for evangeliets utbredelse ti1 den ikke-kristne befolkning. En s&nn innkapsling m i utvilsomt bli skjebnesvanger for kirken selv. Skulle dette bli fdgen, ville misjonene ved et slikt feilgrep gjme seg skyldig i en amputasjon av en av kirkens viktigste livsfunltsjoner, evnen og muligheten ti1 i fylle sitt apostoliske oppdrag.
Lssningen av dette proble~net m i finnes i et samvirke mellotn kirken og misjonen. Ansvaret m& erkjennes son1 et felles ansvar som den gamle og den unge kirke baerer sammen. Dette vil utvil- somt stille store krav ti1 misjonaxens evne og vilje ti1 samarbeid.
I India og Japan f. eks. kreves det at misjonaeren stiller seg un- der kirkens lederskap og gjor sin gjerning innen kirken. Dette er i India endog antydet som betingelse for a t misjonaeren over- hode kan komme inn i landet. I Japan legger man i de eldre misjoner s i sterk vekt p i dette, a t en amerikansk misjonzr sa a t dersoni en misjonax i dag ikke viser seg skikltet ti1 B inn- ordne seg i et slikt samarbeid, ber han bli hjemme.
H i n d i h i n d med den politiske og nasjonale frihetsbevegelse er kravet om selvstyre innen de unge kirkene ti1 stede over alt, om enn i meget d i k e grad. Misjonaxen som selvskreven leder blir mindre og mindre velsett, og der hvor hans formynderstil- 222
ling opprettholdes, synes det bare B dreie seg om et tidssporsmil hvor lenge den vil bli tBlt. Teorien om'den gradvise overgang ti1 innfadt lederskap i kirken, hlir slatt over ende i flere og flere tilfelle. Det ser u t som situasjonen i den fargede verden ikke tBler overgangsstadier. Alt skal skje i hruddlilcnende sprang hvor mBtehold ikke Ienger er tilfredsstillende eller mulig. Selvstyre her derfor etableres sB tidlig som mulig. P.4 Formosa og delvis ogsB i Japan organiseres menighetene sB B si allerede fra starten av eller 11.4 et meget tidlig stadium. Situasjonen simpelthen kre- ver det. hlisjonzreu blir da forkynneren og lzreren og den Bn- delige veilederen. Hvor en innstiller seg pB dette f r a begynnelsen av, synes det ikke B skapes vansker.
Annerledes stiller det seg i kirlcer hvor misjonzrens leder- posisjon er blitt tradisjon og misjonsstasjonen fremdeles domi- nerer i bildet. Dette er i stor utstrekning enna tilfelle i Afrika hvor mangelen p.4 Bvalifiserte ledere skaper vansker.
Det har v z r t hevdet a t misjonzren blir mer og mer opptatt med administrative gjore1n.41 etter som kirken vokser og for- grener sine organer. Ja, sB galt kan det naturligvis g i . Og i s z r vil dette bli tilfelle nBr misjonaeren velges ti1 administrative stillinger innen kirken. Men er det vanlig praksis i sin alminne- lighet, er det galt fatt.
E n Afrika-misjonar som leder det kirkelige arbeid u t fra mi- sjonsstasjonen som sentrum etter det gamle monster, forteller:
d e g m i ta natten ti1 hjelp. Iiorrespondanse og regnskaper vok- ser meg over hodet. (Han hadde over 30 forskjellige kasser.) Det hlir ingen tid ti1 bibellesning og b0nn.r Dette er p i et mi- sjonsfelt der kirken er organisert ti1 topps. Den som kjenner forholdene, vet a t han ikke er alene. Her m i det avlastning ti1 dersom misjonzren skal
fa
rakte sitt kall soln forkynner og Izrer, der situasjonen skriker etter bans innsats.Selv om overgivelse av ledelsen og de administrative gjoremB1 i prinsippet er godtatt av de fleste, vil det i en slik situasjon kreves ikke sB lite av en omstilling. Det vil bety forandring av innarbeidede baner og tilvant rutine, brudd med det tradisjo- nelle, oppgivelse av selvfolgelig posisjon osv. Hertil kommer
usikkerhetsmomenter av personlig a r t : Vil den innfodte leder lnakte oppgaven sB arbeidet ikke glir ut i kaos? Den ukjente rekkevidden av et slikt skritt har holdt n ~ a n g e tilbake.
Dette er fullt forsthelig. Det har kostet mye B komme fram ti1 den bestBende arbeidsorden og innarbeide alle funksjoner under lnisjonaereus ledelse og autoritet. NBr alt dette har funnet sin form og har skapt tradisjon, er det sB si blitt en del av en selv. Effektive skritt ti1 B overfore ledelsen kan derfor kjennes som B begi seg ut pB eventyr.
Likevel mB utviklingen g i denue vei, og jo tidligere den for- beredes, jo bedre. Det ligger i selve dagens situasjon en klar understrekniug av dette punkt i vBr misjonspraksis. NBr denne utvikling mauge steder foregBr under tvang, er det godt B rninnes at Gud ofte ansB menigheten og deres ledere modne nok da han tillot misjonaerene
B
forlate dem.Men misjonzreu meter ogsB i h0y grad problemene utenfor forholdet mellom kirke og misjon i denne tid. Han blir ofte p i grunn av sin stilling utsatt for et sterkt trykk mellom befolknin- gen pB den ene siden og de europkiske myndigheter, der d i k e eunB er ved makten, p i den audre sideu. Embetsmennene og de styrende venter a t han, som europber, skal ta deres parti. De innfodte pB sin side venter at han skal ta klart standpunkt for deres sak og vokter spent bade h a m ord og hans handlinger.
Hans holduing kommer under dobbelt seltelys. Alt han sier og gjer, mB han gjore reguing med blir utnyttet av begge parter i en gitt situasjon. Dette kan gjore haus stilling uhyre vanskelig, men gir ogsi en enestaende sjanse ti1 B were med og bygge bro og bidra ti1 gjensidig forstBelse.
I denue situasjon kreves uredd holdning og ferd. Vil han unn- ga B ko~npromittere kristendom og kirke, mB han st3 fast pB rettferdighet og rett ti1 begge sider. Han kan bli nodt ti1 B si klart f r a dersom det dreier seg om urett f r a de styrendes side, ogsB i spvlrsmBl om lovgivning - samtidig son1 han mB tilholde befolkningen
B
underordne seg og v z r e lojal mot lov og rett.I Sudan har vBre n~isjonaerer fuunet B n&te ta et klart stand- punkt mot den bestiende tilstand i slavesporsmilet, enda de var
klar oms a t de kunne utsette seg for nlyndighetenes kritikk, og at dette kanskje i verste fall ville koste dem deres oppholds- tillatelse. I Sar-Afrika har som kjent niisjoner og kirker mBttet hevde et klart kristent standpunlit i sporsmBlet om bruken av Det gamle testa~nente for B motivere myndighetenes standpunkt i visse rase- og samfunnssporsmB1.
Midt i de store samfunnsomveltninger som finner sted, ma misjonaeren finnes p i n~enneslterettighetenes side. Han mB f. eks.
h a et klart standpunkt i noe sB brennaktuelt som jordforde- lingsproblemet, og nBr det gjelder B ~ k a f f e bedre kBr for mas- sene pB sultegrensen osv. Det er de primaere livsbehov som opp- tar disse masser. Ideologier forstir bare et lite fatall. NBr misjo- naeren m i motarbeide kommunislnen son1 antikristelig, s t i r han, og med ham, den kristne kirke i fare for ogsB B bli oppfattet som motstander av nlassenes rett ti1 B spise seg mett og oppni levelige vilkhr, noe som propagandaen p a sin side gir skjonne lefter om. Situasjonen rommer unektelig en alvorlig fare pi%
dette punkt for kristendo~nmens stilling i 0sten. Blir den opp- fatning gjengs at kirken stotter krefter som ikke er interessert i at massene skal f B bedre kBr, er den kompromittert for alvor i visse befolkningslag. Det er derfor overordentlig vibtig at misjo- naeren ikke etterlater noen tvil om at han stBr for sosial rett- ferdighet. Dette b0r farst og fremst lyde klart gjennom hans budskap. Fdgelig mB han sB vidt mulig ogsB s ~ k e B ta konse- kvensene i sin egen livsfsrsel og levestandard, og sake B unngB alt som kan virke utfordrende pB dette omrBde.
Japanerne la stor vekt pB denne side ved misjonaerens liv, skjant mange var klar over at det ikke lot seg gjere B eliminere forskjellen mellom deres egen og misjon;erenes materielle stan- dard. Av stor viktighet holdt de det for B vaere at misjonaeren viste hjertelag ti1 B ville dele sine goder med andre ved gjest- frihet og hjelpsomhet.
E t annet markant trekk i dagens situasjon i 0sten er vekkel- sesbevegelsene i de gamle religioner. Buddhismen rciser hodet.
Det samme gjer Islam. I Japan foregir det p i buddhistisk hold et mBlbevisst studiuni av religioner og religiose bevegelser, ogsB
s - NO& n&.wt for M L ~ O ~ . IV 225
av kristendommen. Det legges an p i metodisk utnyttelse av kristendommens misjons~netode for i skape en buddhistisk ver- dens~nisjon med det 1nB1 for 0ye B drive en verdensfred (hva kristendommen ikke har maktet). Buddhistiske laerde har tatt opp den imponerende oppgne B overfore buddhistisk tenkning og baerende ideer ti1 Europa ved oversettelse av buddhistiske skrifter ti1 engelsk. Her oynes det en okende fare for religim infiltrasjon og synkretisme. Tenker vi ogsi p i de politiske reli- gioners frammarsj, ligger det en sterk appell ti1 misjonaerene om
a
bolde seg orientert i disse str0mninger. Men det viktigste er dog at de har inngiende kjennskap ti1 sitt eget budskap og vet hva dette har B si midt i ideologienes og de religime og na- sjonale brytningers problemflom. Det forutsetter en vel fundert teologisk skolering i sin alminnelighet, men det krever ogsi utvilso~nt spesialisering i disse matcrier, et inngBende kjennskap ti1 religionene og de nyere vekkelsesbevegelser og erobringspla- ner, deres bestrebelser p i B tilpasse seg den nye tid og det nye samfunnsm@nster son1 kjelnper seg fram i Osten. I denne snken etter livsgrunnlag og i disse religisse brytninger, h a r det kristne budskap store muligheter. Men det ligger ogsB i situasjonen et sterkt krav om et klart kristent budskap. Bare det vil kunne nB fram. Szrlig vekt mB det legges 11.4 a t Kristus forkynnes son1 Guds svlnn konlmet i kjod, og h a m stedfortredende korsdod og oppstandelse som den eneste frelsesvei for slekten.Blant de mange appeller son1 kom fra Willingen, var det ogsB en son1 10d: <Inn i samfunnet!s Dette har f i t t 0kt aktualitet med kolonimaktenes wkte bidrag f . eks. ti1 sykehusarbeid og skolearbeid i Afrika. NBr den sor-afrikanske stat n i har e r k l m t a t den akter B overta misjonenes skolearbeid i landet, blir spers- milet om misjonmer som stasfunksjonaerer sikkert aktuelt.
Det er klart at dette kan by en 1nisjon;er gode arbeidsmulig- heter og sjanser ti1 B ove kristen innflytelse sB lenge en slik stil- ling lar seg praktisere. PB den andre siden mB en vaere klar over a t misjonaxcn dermed lett blir slitt i hartkorn med synsmhter og prinsipper som staten knesetter, men hefolkningen eller deler av den er motstandere av. Umulig kan denne stillingen bli om
misjonaxen i sin stillings medfvr mPI bidra ti1 B gjennomfere saker son1 kommer i konflikt med kristent livssyn. Det mB i alle tilfelle sterkt understrekes at det for misjonaerene m i bli en fri- villig sak om de vil gB ti1 det skritt B sake statslonte stillinger.
I denne tid, da vi er vitne ti1 at derer lukkes og galnle veier blir ufarbare, meus nye muligheter Bpnes pB sB mange omrBder, kalles det p8 en ny pionerBnd ogs8 hos misjonaren. Den store og ufullforte evangelisasjonsoppgaven 1x3 de gamle ulisjonsfel- ter eller de unge kirkenes arheidsomrBder, industribefolkningen, det fargede proletariat i de store byer og industrisentra, bonde- og fiskerbefolkningeu i Japan og andre av Ostens land. Vi nevuer ogsi den situasjon som er skapt blant flyktningelnassene i Osten osv. Vi mB ogsi tenke p i det utall av spesialoppgaver son1 fore- ligger innen de unge kirkene: litteraturarbeid, undervisnings- oppgaver, behovet for humanitzr og sosial innsats osv. Mulig- hetene er store og virkefeltene sB mange at de innebaerer en stor fristelse ti1 i spre innsatsen altfor meget s i det kan gB utover kvaliteten i arbeidet. Ikke underlig at sporsmBlet reiser seg med kraft: uHva er egentlig v i r misjonsoppgave i denne situasjon og i Brene soln kommer?)> Det trengs sanne ltristne pionerer som har kallsbevissthet og utsyn ti1 B gB foran i den klarlegging ti1 fortsatt innsats som mB komme.
Det er fretnfor alt nlisjonaerens personlige egenskaper situa- sjonen stiller krav til. Han mB ferst og fremst v a r e samarbeidets mann i alle n~eninger av ordet. Han mB sette hele sin kraft i og innsikte sin innsats pA fostringen og modningen av de kom- mende ledere som skal arve hans posisjon. Han mB gjare alt forat den nye leder skal lykkes sB han selv blir frigjort for de oppgaver hvor han trenges mest, og hvor kirken vil bruke ham i fremtiden. Han vil vzere klar over at folkets sonn som leder vil forkaste mye av det ban har gjort og gjere det annerledes enn ham selv. I euhver situasjon og ti1 enhver tid B gjme adekvat innsats for B muliggjm-e og virkeliggjme den fargede leder mens han selv trer ti1 side, er den storc praven p i misjonarsinn og antagelig den vanskeligste av alle misjonzroppgaver.
