Rapport Område for vitenskap og forskningssystemet
FRIPRO i tall
Prosjekt-, bevilgnings- og søknadstall for
Fri prosjektstøtte i perioden 2012–2016
FRIPRO i tall
Prosjekt-, bevilgnings- og søknadstall for
Fri prosjektstøtte (FRIPRO) i perioden 2012–2016
Område for vitenskap og forskningssystemet
© Norges forskningsråd 2018 Norges forskningsråd Postboks 564 1327 Lysaker Telefon: 22 03 70 00 [email protected] www.forskningsradet.no/
Grafisk design omslag: Melkeveien Designkontor AS Foto/ill. omslagsside: Shutterstock
Oslo, mai 2018
ISBN 978-82-12-03711-3 (pdf)
Innhold
Sammendrag ... 4
1 Introduksjon ... 5
2 FRIPRO-porteføljen ... 7
2.1 Portefølje ... 7
2.2 Utlysninger ... 8
3 Hovedtall ... 12
3.1 Fagområder og fag ... 12
3.2 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning ... 17
3.3 Helseforskning ... 19
3.4 Sektor ... 21
3.5 Antall prosjekter ... 22
3.6 Kjønnsfordeling for prosjektleder ... 24
3.7 Rekruttering... 25
4 Prosjektporteføljen ... 35
4.1 Forskerprosjekt ... 35
4.2 Personlig postdoktorstipend ... 39
4.3 Unge forskertalenter ... 43
4.4 FRIPRO mobilitetsstipend ... 47
4.5 FRIPRO Toppforsk ... 51
5 Søknadsstatistikk ... 54
5.1 Hovedtall ... 54
5.2 Sektor ... 59
5.3 Karakterer ... 63
5.4 Kjønn og alder... 67
6 Tverrfaglighet ... 73
7 Øvrige rapporter og statistikker ... 76
8 Appendiks: Tabelldel ... 78
8.1 Hovedtall ... 78
8.2 Prosjektporteføljen ... 95
8.3 Søknadsstatistikk ... 108
8.4 Tverrfaglighet ... 116
Sammendrag
Omtrent en fjerdedel av de offentlige bevilgningene til forskning går gjennom Forskningsrådet. I 2016 beløp Forskningsrådets utgifter seg til drøyt 9 500 millioner kroner, hvorav i underkant av 1 100 millioner kroner gikk til Fri prosjektstøtte (FRIPRO).
FRIPRO i tall belyser prosjektporteføljen i FRIPRO ved å samle og sammenstille ulike statistikker om de aktive FoU-prosjektene i tidsrommet 2012-2016, inkludert bevilgnings- og søknadsstatistikk.
Fremstillingen er kvantitativ og deskriptiv; den har ikke til hensikt å gi noen anbefalinger vedrørende utformingen av FRIPRO som virkemiddel, men heller være et bidrag til å styrke
informasjonsgrunnlaget til beslutningstakere og andre interessenter. Av tallmaterialet som presenteres i denne rapporten er følgende inkludert:
• De samlede tildelingene gjennom FRIPRO til nye prosjekter var på 5 406 mill. kr. i perioden 2012-2016.
• Det ble bevilget totalt 3 466 mill. kr. til aktive prosjekter i perioden.
• I 2016 var det 656 forskningsprosjekter i porteføljen fordelt på prosjekttypene
forskerprosjekt (367), unge forskertalenter (152), personlig postdoktorstipend (65), FRIPRO mobilitetsstipend (26) og FRIPRO Toppforsk (46).
• Bevilgningene til Fri prosjektstøtte tildeles via tre aktiviteter fordelt på fagområder. I perioden gikk 43% av bevilgningene via FRIMEDBIO (medisin, helse og biologi), 28% via FRINATEK (matematikk, naturvitenskap og teknologi), og 29% via FRIHUMSAM (humaniora og samfunnsvitenskap).
• Matematikk og naturvitenskap (39,5%) og medisin og helsefag (24,5%) var de største fagområdene i perioden med hensyn til andelen av den totale bevilgningen i perioden.
• Mens instituttsektoren mottok den største andelen av bevilgningene fra Forskningsrådet generelt i perioden, mottok universitetene alene over tre firedeler av bevilgningene gjennom FRIPRO.
• Kvinneandelen blant prosjektledere i FRIPRO-prosjekter var i underkant av 40% i perioden;
matematikk og naturvitenskap er fagområdet med lavest kvinneandel (29%), mens humaniora er fagområdet med høyest andel (51%).
• I perioden var 49,5% av avlagte doktorgrader i Norge av kvinner. Kvinneandelen av
doktorgradsstillinger i prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet generelt var på 45,5%, mens andelen i prosjekter med finansiering gjennom FRIPRO var på 46,2%.
• I perioden mottok Forskningsrådet totalt i underkant av 5700 søknader til FRIPRO om forskerprosjekter (3576), unge forskertalenter-prosjekter (1211), personlig
postdoktorstipend (536), FRIPRO mobilitetsstipend (204) og FRIPRO Toppforsk-prosjekter (172).
• Av søknadene som ble behandlet kom 1745 fra kvinner (34,7%) og 3282 fra menn (65,3%);
kvinneandelen er synkende med alder.
1 Introduksjon
Fri prosjektstøtte (FRIPRO) er en åpen, nasjonal konkurransearena som favner alle fag og disipliner.
Den skal fremme vitenskapelig kvalitet i internasjonal forskningsfront, dristig og nyskapende forskning, karriere for unge forskertalenter og mobilitet for forskere tidlig i sin karriere. Det legges ikke tematiske føringer, og settes ingen krav om anvendelse eller umiddelbar nytteverdi.
Ny viten oppstår ofte på uventede måter og på områder det er umulig å forutsi. Derfor er fri forskning som favner bredt en forutsetning for all annen forskning. Det er også en forutsetning for fremtidig næringsutvikling og for politikkutforming. FRIPRO skal bidra til å styrke vår nasjonale kunnskapsberedskap ved å støtte denne typen forskning. Visjonen er kvalitet, dristighet og fornyelse i forskningen. Konkurransen er hard, og kun de beste forskerne med spesielt gode prosjekter og svært godt skrevne søknader har mulighet til å nå opp.
Årlig mottar Forskningsrådet omkring 1200 søknader til FRIPRO, noe som utgjør i størrelsesorden 20% av søknadsmassen til Forskningsrådet om støtte til nye FoU-prosjekter. I tillegg er det til enhver tid omkring 600 aktive, løpende FoU-prosjekter i FRIPRO-porteføljen blant de rundt 5000 aktive FoU- prosjektene med finansiering fra Forskningsrådet generelt.
FRIPRO i tall belyser prosjektporteføljen i FRIPRO ved å samle og sammenstille ulike statistikker om de løpende FoU-prosjektene i tidsrommet 2012-2016, inkludert bevilgnings- og søknadsstatistikk.
Rapporten gir sentrale nøkkeltall for bevilgningene gjennom FRIPRO, men presenterer også noen sentrale tilsvarende tall for Forskningsrådet generelt og for nasjonale forhold. Det siste bidrar til å sette FRIPRO i perspektiv, og til å belyse profilen til FoU-prosjektene i FRIPRO som har en langt sterkere karakter av grunnforskning enn forskningen i Norge generelt.
Rapporten gjør ingen kartlegging av prosjektresultater eller mer langsiktige effekter av prosjektene, det være seg samfunnseffekter, ny kunnskap, publikasjoner eller data og analyser vedrørende bibliometri.
FRIPRO i tall er en sammenstilling av data gjennom tabeller og figurer. Fremstillingen er kvantitativ og deskriptiv; den har ikke til hensikt å gi noen anbefalinger vedrørende utformingen av FRIPRO som virkemiddel, men heller være et bidrag til å styrke informasjonsgrunnlaget til beslutningstakere og andre interessenter. Målgruppen for rapporten inkluderer departementene, UoH- og
instituttsektoren, forskningsmiljøene og potensielle søkere, FRIPROs fagkomiteer, Forskningsrådets styrer, samt Forskningsrådets ledelse og administrasjon.
Alle søknader til Forskningsrådet registreres i Forskningsrådets prosjektadministrative system (eAdmin) hvor det blant annet føres inn opplysninger om prosjektet, prosjektleder og
prosjektansvarlig institusjon. For de søknadene som senere får bevilgning registreres det ytterligere informasjon, inkludert om fag og fagområder. Statistikken i denne rapporten baserer seg i all hovedsak på denne prosjektinformasjonen og omfatter alle prosjektbevilgninger. Mye av tallmaterialet er også tilgjengelig via Prosjektbanken1 som gir eksterne brukere enkel tilgang til informasjon om prosjekter finansiert av Forskningsrådet. På de stedene i rapporten hvor andre informasjonskilder blir brukt gis det referanser til disse. Det inkluderer FoU-statistikk fra Nordisk
1 https://www.forskningsradet.no/prosjektbanken/
institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), rapporten Forskningsrådet i tall2, og Indikatorrapporten 20173.
Merk at Forskningsrådets databaser, inkludert Prosjektbanken, oppdateres fortløpende med ny prosjektinformasjon som innrapporteres og registreres. Tallene som presenteres i denne rapporten er hentet ut på noen ulike tidspunkter, og det kan derfor forekomme noen svært små avvik mellom tall på ulike steder i rapporten.
Etter denne introduksjonen er resten av rapporten strukturert som følger.
Seksjon 2 gir en beskrivelse av prosjekttypene i FRIPROs prosjektportefølje for perioden 2012-2016, og gjør rede for søknadstypene som ble utlyst og størrelsen på utlysningene i tidsperioden.
Seksjon 3 presenterer en rekke hovedtall omkring FRIPRO, inkludert hvilke fagområder og fag som er omfattet av bevilgningene, hvor stor del av innsatsen som har vært rettet mot satsingsområdene til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, innsats rettet mot helseforskning, hvordan bevilgningene har fordelt seg på de ulike sektorene generelt og universitetene spesielt, samt statistikk omkring antall prosjekter, kjønnsfordeling og rekrutteringstall.
Seksjon 4 gir en mer detaljert fremstilling av prosjektporteføljen ved å presentere ulike tall og statistikker for de fem søknadstypene forskerprosjekt, personlig postdoktorstipend, unge forskertalenter, FRIPRO mobilitetsstipend og FRIPRO Toppforsk.
Seksjon 5 presenterer søknads- og innvilgelsestall for FRIPRO, inkludert tall omkring søknadstyper, sektorer, karakterer på søknader, samt kjønn og alder på prosjektleder.
Seksjon 6 presenterer hovedfunnene fra en kartlegging av tverrfaglighet for mottatte og innvilgede søknader i FRIPRO. Kartleggingen ble gjort for å undersøke om det er noen betydelige forskjeller i innvilgelsesprosent mellom de tverrfaglige og de øvrige søknadene. Til forskjell fra denne rapporten for øvrig dreier analysen om tverrfaglighet seg om søknadsårene 2015-2017.
Seksjon 7 avslutter hoveddelen av rapporten med referanser til andre relevante dokumenter og rapporter med FoU-tall, statistikk og analyser.
Seksjon 8 er et appendiks med tallgrunnlaget for rapporten samlet i tabeller. For hver tabell i appendikset refereres det til figurene i hoveddelen av rapporten som fremstiller disse tallene i diagrammer. På samme måte kommer alle figurene i rapporten med pekere til de relevante tabellene i appendikset.
2 FRIPRO-porteføljen
FRIPRO i tall omhandler prosjektporteføljen i perioden 2012-2016, samt søknadene som ble mottatt gjennom utlysningene i samme periode. Denne seksjonen gir først en beskrivelse av prosjekttypene som ligger i porteføljen, og deretter en beskrivelse av utlysningene.
2.1 Portefølje
For perioden 2012-2016 bestod porteføljen av FRIPRO-prosjekter av følgende søknadstyper:
Forskerprosjekt, personlig postdoktorstipend, unge forskertalenter, FRIPRO mobilitetsstipend, FRIPRO Toppforsk, arrangementsstøtte og personlig doktorgradsstipend. I tillegg ble det bevilget noen midler til prosjektetableringsstøtte, og det ble tildelt personlig utenlandsstipend for aktive prosjekter. Midlene til utenlandsstipend legges inn i budsjettet for FoU-prosjektene som søker om dem, og blir dermed en del av bevilgningsstatistikken for disse prosjektene.
Arrangementsstøtte og prosjektetableringsstøtte skiller seg fra de andre søknadstypene ved at maksimalt beløpt det kan søkes om er betydelig lavere enn for de andre søknadstypene. I tillegg utgjør de en svært liten andel av bevilgningen i denne perioden, henholdsvis 0,5% og 0,1% av bevilgningene gjennom FRIPRO. Disse søknadstypene er ikke tatt med i porteføljeanalysene i denne rapporten siden de utgjør en så liten andel, og dermed ville gi skjevheter i øvrig statistikk om prosjekter, bevilgninger, innvilgelser og søknader.
Personlig postdoktorstipend ble utlyst for siste gang i 2014 for prosjekter med oppstart i 2015, og er derfor representert med en betydelig andel (8,6%) av bevilgningene i perioden 2012-2016. Personlig doktorgradsstipend utgjør imidlertid kun 0,8% av den totale bevilgningen til FRIPRO for denne perioden. Denne søknadstypen ble utlyst for siste gang i 2010, og de to siste av disse stipendene ble avsluttet i henholdsvis januar 2014 og mai 2015. Personlig postdoktorstipend er derfor tatt med i porteføljeanalysene i denne rapporten, mens personlig doktorgradsstipend er utelatt. Alle søknadstypene er imidlertid medregnet i statistikkene for totale bevilgningstall for perioden.
Prosjekt-, bevilgnings- og søknadsstatistikk som oppgis for spesifikke søknadstyper i denne rapporten dreier seg dermed om de følgende:
• Forskerprosjekt
• Unge forskertalenter
• Personlig postdoktorstipend
• FRIPRO mobilitetsstipend
• FRIPRO Toppforsk
Alle disse søknadstypene har blitt brukt i FRIPRO for å gi støtte til grunnleggende og dristig forskning av høy kvalitet. De er imidlertid ulikt innrettet for å imøtekomme ulike behov i forskningsmiljøene, og for å treffe forskere på ulike punkter i karrierestigen. Tabell 1 gir en beskrivelse av
hovedkarakteristikkene til hver av søknadstypene slik de ble angitt sist gang hver av dem ble utlyst.
Tabell 1. Beskrivelse av hovedkarakteristikkene til de viktigste søknadstypene i FRIPRO-porteføljen for 2012-2016.
Søknadstype Karakteristikk
Forskerprosjekt Rettet mot etablerte forskere, og det må ha gått minst seks år siden prosjektleders disputas. Prosjektlengde inntil fire år, og støttebeløp på 5-10 mill. kr.
Unge
forskertalenter
Beregnet på forskere som er på et tidlig stadium i karrieren og som har vist evne til å utføre forskning av høy vitenskapelig kvalitet. Det må ha gått 2-8 år siden
prosjektleders disputas, og prosjektleder må være under 40 år. Prosjektlengde inntil fire år, og støttebeløp på 4-8 mill. kr.
Personlig
postdoktorstipend
Personlig stipend til en svært god kandidat som nylig har avlagt sin doktorgrad. Skal gi høyt kvalifiserte doktorer mulighet til å viderekvalifisere seg til vitenskapelige stillinger.
Varighet på 2-4 år, støttebeløp i henhold til fastsatte satser. Det kan ha gått inntil fem år siden prosjektleders disputas. Ingen nye stipend har blitt tildelt etter 2015.
Mobilitetsstipend Ordningen skal bidra til større mobilitet blant yngre forskere og fremme deres
karriereutvikling. Det kan ha gått inntil seks år siden prosjektleders disputas. Dette er et treårig stipend hvor man tilbringer to år ved en utenlandsk forskningsinstitusjon og et tredje år i Norge. Støttebeløpet er på inntil 3,5 mill. kr.
Toppforsk Formålet er å gi gode forskningsmiljøer muligheten til å utvikle seg til å bli blant de internasjonalt ledende innenfor sine fagområder. Vitenskapelig kvalitet er det avgjørende kriteriet for bevilgning. Det må ha gått minst seks år siden prosjektleders disputas. Prosjektlengde på fire til fem år, støttebeløp på 15-25 mill. kr., inkludert forskningsinstitusjonens eget bidrag til Fellesløftet.
2.2 Utlysninger
FRIPRO i tall gir søknadsstatistikk for FRIPRO-utlysningene med søknadsfrist i årene 2012-2016, dvs.
for prosjekter med oppstart i de respektive årene 2013-2017. Søknadstypene som ble brukt i dette tidsrommet var forskerprosjekt, personlig postdoktorstipend, unge forskertalenter, FRIPRO mobilitetsstipend, FRIPRO Toppforsk og arrangementsstøtte. Se oversikt i Tabell 2 for hvert
utlysningsår. Av samme grunn som gitt over er det de fem søknadstypene listet opp i Tabell 1 som er tatt med i søknadsstatistikkene i denne rapporten.
Tabell 2. Oversikt over søknadstyper per utlysning med søknadsfrist i perioden 2012-2016.
2012 2013 2014 2015 2016
Arrangementsstøtte ● ● ● ● ●
Forskerprosjekt ● ● ● ● ●
Personlig postdoktorstipend ● ● ●
(matematikk, naturvitenskap og teknologi). For utlysningen i 2012 var humaniora og
samfunnsvitenskap delt i de to aktivitetene FRIHUM og FRISAM, men tallene for disse er slått sammen i denne rapporten slik at all statistikk for de ulike aktivitetene er fordelt på FRIHUMSAM, FRIMEDBIO og FRINATEK.
Tabell 3 gir en oversikt over hva som ble utlyst gjennom FRIPRO i perioden 2012-2016, inkludert eventuelle tilleggsbevilgninger utover det ordinære budsjettet til Fri prosjektstøtte. Felles for utlysningene i 2012-2016 er at det inngikk øremerkede midler fra Kunnskapsdepartementet til forskning på fornybar energi, og fangst og lagring av CO2. Disse midlene har blitt fordelt gjennom FRINATEK, og beløp seg til 24 mill. kr. i 2016.
Tabell 3. Oversikt over FRIPRO-utlysningene med søknadsfrist i tidsrommet 2012-2016.
År Særtrekk ved utlysningen
2012 Utlysning av forskerprosjekt, postdoktorstipend og arrangementsstøtte. Betydelig økning i antall bevilgede søknader sammenliknet med ordinært budsjett året før (dvs. ikke medregnet Fellesløftet) bl.a. fordi flere eldre, kostbare prosjekter ble avsluttet, og fordi det ble innført maks støttebeløp (9 mill. kr.) for forskerprosjekter.
2013 Utlysning av forskerprosjekt, postdoktorstipend og arrangementsstøtte. Unge forskertalenter innført som egen søknadstype. Fagkomiteene for FRIHUM og FRISAM slått sammen til FRIHUMSAM.
Fellesløft II med 300 mill. kr. øremerket unge forskertalenter fordelt på tre år (50 mill. fra KD og 50 mill. fra universitetene pr. år).
2014 Utlysning av forskerprosjekt, postdoktorstipend (for siste gang), unge forskertalenter og
arrangementsstøtte. FRIPRO mobilitetsstipend innført som egen søknadstype. I utlysningen inngikk 54 mill. kr. øremerket IKT-relaterte prosjekter, hvorav 24. mill. kr. til oppfølging av IKT-evalueringen og 30 mill. kr. fra IKTPLUSS. Økning i antall innvilgede søknader sammenliknet med ordinært budsjett fra året før (dvs. ikke medregnet Fellesløft II).
2015 Utlysning av forskerprosjekt, unge forskertalenter, FRIPRO mobilitetsstipend, arrangementsstøtte og FRIPRO Toppforsk. Fellesløft III, trinn 1 med total økonomisk ramme på 1,5 mrd. kr, halvparten fra institusjonene; 1 mrd. kr. utlyst i 2015 (resten i 2017 via trinn 2) tildelt 46 Toppforsk-prosjekter med oppstart i 2016. Utlysningen omfattet i tillegg 60 mill. kr. øremerket prosjekter relatert til IKT og e- vitenskap som en del av Forskningsrådets IKTPLUSS-satsing.
2016 Utlysning av forskerprosjekt, unge forskertalenter, FRIPRO mobilitetsstipend og arrangementsstøtte.
Utlysningen omfattet 55 mill. kr. fra IKTPLUSS forbeholdt prosjekter relatert til IKT og e-vitenskap.
Tabell 4 gir en oversikt over midlene som ble utlyst gjennom hver av de tre aktivitetene for søknadsårene 2012-2016, mens Figur 1 viser utviklingen over tid.
Tabell 4. Utlyste midler til Fri prosjektstøtte per aktivitet for utlysningsårene 2012-2016. Mill. kr. Løpende priser.
2012 2013 2014 2015 2016
FRIMEDBIO 210 215 250 345 383
FRIHUMSAM 132 132 170 210 233
FRINATEK 175 180 183 210 228
Utlyste midler totalt 517 527 603 765 844
Figur 1. Utlyste midler til Fri prosjektstøtte per aktivitet for utlysningsårene 2012-2016. Mill. kr. Løpende priser.
Før hver utlysning gjør Forskningsrådet en vurdering av omfanget av forpliktelsene som ligger i den eksisterende prosjektporteføljen og hvor mye som er tilgjengelig for nye prosjekter innenfor den totale budsjettrammen. For alle utlysningene i tidsrommet 2012-2016 har den endelige rammen for tildelinger vært større enn det som ble antatt da utlysningene ble publisert.
Tabell 5 gir en oversikt over hvor mange midler som ble tildelt nye prosjekter i forbindelse med utlysningene i tidsperioden. Noe av differansen mellom utlyst og tildelt beløp skyldes økt bevilgning over Kunnskapsdepartementets budsjett. I tillegg har det enkelte år blitt lagt opp til overbevilgning for å holde overføringene nede. Dette fikk betydelig utslag for tildelingene i forbindelse med utlysningen i 2014.
Tabell 5. Tildelinger til nye FRIPRO-prosjekter per aktivitet for søknadsårene 2012-2016. Mill. kr. Løpende priser.
2012 2013 2014 2015 2016
FRIMEDBIO 215 246 520 422 428
FRIHUMSAM 132 150 263 279 264
FRINATEK 180 211 292 253 251
Totale tildelinger 527 607 1075 954 943
Totale tildelinger inkludert Fellesløft 527 907 1075 1954 943
Figur 2 viser utviklingen i tildelinger over tid for hver aktivitet og for Fri prosjektstøtte totalt. I tillegg kommer midlene gjennom Fellesløft II og Fellesløft III, trinn 1 som i figuren er plottet inn for
henholdsvis utlysningsårene 2013 og 2015.
Figur 2. Tildelinger til nye FRIPRO-prosjekter per aktivitet for søknadsårene 2012-2016. Mill. kr. Løpende priser.
3 Hovedtall
Denne seksjonen presenterer ulike totaltall for Forskningsrådets bevilgninger til Fri prosjektstøtte i perioden 2012-2016. Statistikkene dreier seg om fagområder og fag, bevilgninger rettet mot
satsingsområdene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (LTP), bevilgninger rettet mot helseforskning, bevilgninger per sektor, samt prosjekttall vedrørende antall, kjønnsfordeling og rekruttering.
Merk at midlene som tildeles nye prosjekter hvert år, som angitt i Figur 2 over, ikke er det samme som midlene som bevilges til de aktive prosjektene i porteføljen hvert år. Tildelingene hvert år svarer til summen av midlene det søkes om fra Forskningsrådet i de prosjektene som innvilges, mens bevilgningene hvert år svarer til utbetalingene til prosjektene som allerede er innvilget og dermed er under finansiering. I denne og neste seksjon gjøres det rede for bevilgningstallene for
prosjektporteføljen.
3.1 Fagområder og fag
Figur 3 viser utgifter til FoU i Norge etter fagområder for perioden 2005-2015. Tallene er utarbeidet av NIFU/SSB som kartlegger FoU-utgifter i UoH-sektoren hvert oddetallsår. Se Tabell 15 for angivelse av tallgrunnlaget.
Figur 3. Driftsutgifter til FoU i Norge etter fagområder 2005-2015. Mill. kr. Løpende priser. Kilde: Indikatorrapporten 2017.
Denne rapporten presenterer tall for FRIPRO i perioden 2012-2016, men til sammenlikning med driftsutgifter per fagområde nasjonalt viser Figur 4 Forskningsrådets bevilgninger per fagområde i samme tidsperiode, totalt og gjennom Fri prosjektstøtte.
Noen av forskjellene i fagområder mellom Forskningsrådets bevilgninger generelt og FRIPROs bevilgninger spesielt henger sammen med typen forskning som de fleste FRIPRO-prosjekter står for.
For FoU-midler tildelt av Forskningsrådet generelt er instituttsektoren den største mottakeren, og næringslivet er også en betydelig sektor. For FRIPRO-midlene er imidlertid universitetene den klart største sektoren, og mottar over tre firedeler av de totale bevilgningene, mens tildelingene til næringslivet er ubetydelige. Se Figur 18 nedenfor. Dette er et uttrykk for at Forskningsrådets programmer er av en mer anvendt karakter enn FRIPRO, som har en sterkere karakter av
grunnforskning. Denne forskjellen gir visse utslag på registreringen av prosjekter på fagområder og fag, spesielt med hensyn til teknologifag. Mange av FRIPRO-prosjektene med relevans for teknologi og anvendelser registreres med det faglige tyngdepunktet der selve forskningen foregår, som ofte er innenfor matematikk og naturvitenskap eller medisin og helsefag.
Figur 4. Forskningsrådets bevilgninger etter fagområde 2005-2015. Mill. kr. Løpende priser. Diagrammet til venstre viser Forskningsrådets bevilgninger totalt, mens diagrammet til høyre viser Forskningsrådets bevilgninger gjennom Fri prosjektstøtte.
Figur 5 viser Forskningsrådets bevilgninger per fagområde for den utvalgte perioden 2012-2016, hvor total bevilgning er angitt på høyre akse. Se Tabell 16 for tallgrunnlaget og en angivelse av antall løpende prosjekter (dvs. aktive prosjekter under finansiering) per år i Forskningsrådets portefølje.
Figur 5. Forskningsrådets bevilgninger etter fagområde 2012-2016. Mill. kr. Løpende priser. Total bevilgning er angitt på høyre akse.
Figur 6 viser Forskningsrådets bevilgninger gjennom Fri prosjektstøtte fordelt på fagområder for alle søknadstyper, med total bevilgning angitt på høyre akse. Se Tabell 17 for en oversikt over
bevilgningstallene og antall løpende prosjekter per år.
Figur 7 viser bevilgningene til FRIPRO fordelt på de tre aktivitetene i tidsperioden. Se også Tabell 18.
Figur 7. Forskningsrådets bevilgninger gjennom Fri prosjektstøtte etter aktivitet 2012-2016. Mill. kr. Løpende priser.
De neste figurene viser fordelingen per fag for hver av de tre aktivitetene, hvor bevilgningene per fag er for tidsrommet 2012-2016 totalt. Merk at alle FoU-prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet registreres med fag og fagområder uavhengig av hvilket program eller hvilken aktivitet prosjektene har bevilgning fra. For FRIPRO betyr det at selv om de tre aktivitetene representerer ulike grupper av fagområder, så finnes det mange prosjekter som krysser de faglige grensene mellom de tre
aktivitetene. Videre er det et betydelig innslag av prosjekter innenfor fagområdet matematikk og naturvitenskap i FRIMEDBIO, siden biologi hører til den aktiviteten.
Figur 8 viser fordelingen per fag for FRINATEK. Tabell 19 gir tallgrunnlaget for dette diagrammet, i tillegg til en angivelse av den prosentvise fordelingen per fag og en oversikt over tilhørende fagområder.
Figur 8. Forskningsrådets bevilgninger gjennom FRINATEK per fag, 2012-2016 samlet. Mill. kr.
Figur 9 viser fordelingen per fag for bevilgningene til FRIMEDBIO, mens tallgrunnlaget er angitt i Tabell 20.
Figur 10 viser fordelingen per fag for FRIHUMSAM. Den faglige spredningen er større for
FRIHUMSAM enn de to andre aktivitetene, og diagrammet i Figur 10 viser kun de tolv største fagene.
Bevilgningene til disse tolv utgjør nær 80% av bevilgningene gjennom FRIHUMSAM i perioden. Se Tabell 21 for den totale oversikten.
Figur 10. Forskningsrådets bevilgninger gjennom FRIHUMSAM per fag, 2012-2016 samlet. Mill. kr. Løpende priser.
3.2 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Høsten 2014 kom Regjeringen med en langtidsplan for forskning og høyere utdanning4 (LTP) hvor Regjeringen angir seks langsiktige prioriteringer for bevilgningene til FoU:
• Hav
• Klima, miljø og miljøvennlig energi
• Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester
• Muliggjørende teknologier
• Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv
• Verdensledende fagmiljøer
Forskningsrådet kartlegger innsatsen innenfor disse områdene. Nedenfor følger bevilgningstall for Forskningsrådet generelt og for FRIPRO spesielt i perioden 2012-2016.
Figur 11 viser Forskningsrådets innsats rettet mot satsningsområdene per år for tidsrommet. Merk at når den samme FoU-aktiviteten som finansieres av Forskningsrådet er relevant for flere av
satsningsområdene, så telles innsatsen for alle de relevante områdene. Den totale innsatsen rettet mot LTP er derfor høyere enn den totale bevilgningen fra Forskningsrådet. For å synliggjøre dette er Forskningsrådets bevilgninger totalt per år tatt med i diagrammet. Bevilgningene totalt er angitt på høyre akse. Se Tabell 22 for tallgrunnlaget.
4 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024, Meld. St. 7, Kunnskapsdepartementet 2014
Figur 11. Forskningsrådets innsats rettet mot langtidsplanens satsingsområder 2012-2016. Mill. kr. Løpende priser.
Forskningsrådets totale bevilgninger er angitt på høyre akse.
Figur 12 viser Forskningsrådets bevilgninger gjennom Fri prosjektstøtte rettet mot
satsningsområdene. Satsningsområdet "verdensledende fagmiljøer" er blant annet knyttet til en ambisjon om utvikling av topp fagmiljøer og de beste talentene. Fri prosjektstøtte er et sentralt virkemiddel i den sammenhengen, og hele bevilgningen gjennom FRIPRO bidrar dermed til dette satsningsområdet. I diagrammet er derfor innsatsen mot dette området identisk med den totale bevilgningen gjennom FRIPRO, angitt på høyre akse. Se også Tabell 23.
De tre aktivitetene FRINATEK, FRIMEDBIO og FRIHUMSAM har en ulik profil med hensyn til innsatsen rettet mot LTPs satsningsområder som vist i Figur 13. Området "verdensledende fagmiljøer" er ikke tatt med siden det svarer til den totale bevilgningen gjennom hver aktivitet. Diagrammet viser den prosentvise fordelingen av innsatsen per område for 2012-2016 samlet. Se Tabell 24 for en oversikt over størrelsen på innsatsen mot satsningsområdene per aktivitet.
Figur 13. Fordeling av innsats rettet mot LTPs satsningsområder for hver aktivitet, 2012-2016 totalt.
3.3 Helseforskning
Health Research Classification System (HRCS) er et verktøy for å analysere forskningsinnsats på helsefeltet5. Forskningsrådet har benyttet HRCS siden 2011 for å få oversikt over helseforskningen som finansieres gjennom Forskningsrådets ulike finansieringsaktiviteter.
HRCS inkluderer all forskning knyttet til temaet helse innenfor alle fag og disipliner, og er utviklet for å klassifisere prosjekter. Gjennom HRCS-klassifiseringen blir både forskningens relevans for sykdom og helse, og hvilken type forskning som utføres, synliggjort gjennom de to dimensjonene
forskningsaktivitet og helsekategori. Hvert år publiserer Forskningsrådet rapporten Helseforskning finansiert av Norges forskningsråd6, hvor de to dimensjonene er nærmere beskrevet. I den rapporten presenteres tall og analyser for hele bredden av Forskningsrådet programmer og aktiviteter, mens tallene nedenfor dreier seg om Fri prosjektstøtte.
Figur 14 viser hvordan bevilgningene til Fri prosjektstøtte fordeler seg på forskningsaktivitet per år i perioden 2012-2016. Som det fremkommer av diagrammet har FRIPRO forskningsaktivitet med tyngdepunktet rettet mot årsaks- og sykdomsforståelse og underbyggende helserelevant forskning.
Se Tabell 25 for tallgrunnlaget.
5 https://hrcsonline.net/
6 Helseforskning finansiert av Norges forskningsråd – Porteføljeanalyse med Health Research Classification System (HRCS) 2016, Norges forskningsråd 2017
Figur 14. Bevilgninger til Fri prosjektstøtte fordelt på forskningsaktivitet, 2012-2016. Mill kr. Løpende priser.
Figur 15 viser innsatsen til FRIPRO fordelt på helsekategoriene for den samlede bevilgningen i tidsperioden. Se Tabell 26 for tallgrunnlaget og for denne fordelingen per år. De største
helsekategoriene i FRIPRO er forskning rettet mot hjernen og nervesystemet og innenfor generell helserelevans, etterfulgt av kreftforskning.
tillegg denne fordelingen per år i tidsperioden. For perioden totalt står FRIMEDBIO for over 96% av innsatsen.
Figur 16. Forskningsinnsats gjennom FRIPRO rettet mot helsefeltet fordelt på aktivitet, 2012-2016 samlet. Mill. kr.
3.4 Sektor
Denne seksjonen gir bevilgningstall fordelt på sektorer for Forskningsrådets bevilgninger generelt og for FRIPRO spesielt. Sammenliknet med mottakere av Forskningsrådets bevilgninger generelt er UoH- sektoren i særstilling blant mottakerne av prosjektstøtte gjennom FRIPRO, og da spesielt
universitetene som mottok over tre fjerdedeler av midlene som ble tildelt i tidsrommet 2012-2016.
Denne seksjonen tar derfor også med bevilgningstallene fordelt på universitetene alene.
Figur 17 viser Forskningsrådets bevilgninger per sektor per år i perioden. Instituttsektoren har vært den største mottakeren i hele perioden, etterfulgt av UoH-sektoren og næringslivet. Se også Tabell 28.
Figur 17. Forskningsrådets bevilgninger etter sektor 2012-2016. Mill kr. Løpende priser.
Tilsvarende fordeling for bevilgningene gjennom Fri prosjektstøtte er gitt i Figur 18 for alle søknadstyper. Her er UoH-sektoren klart størst, mens de øvrige sektorene bortsett fra
instituttsektoren mottar en mindre betydelig andel. Tabell 29 gir tallgrunnlaget for diagrammet.
Figur 18. Forskningsrådets bevilgninger gjennom Fri prosjektstøtte etter sektor 2012-2016. Mill. kr. Løpende priser.
Bevilgningene gjennom Fri prosjektstøtte fordelt på universitetene er vist i Figur 19. Merk at bevilgninger til institusjoner som har fusjonert med et universitet i løpet av perioden regnes inn under bevilgningene til dette universitetet fra tidspunktet for fusjoneringen. Se Tabell 30 for tabellgrunnlaget.
Figur 20 gir en oversikt over antall løpende prosjekter med bevilgning gjennom Fri prosjektstøtte per år i tidsperioden. Tilsvarende tall er også presentert i Tabell 31.
Figur 20. Antall løpende prosjekter per prosjekttype per år 2012-2016.
Figur 21 viser antall nye prosjekter som ble innvilget for hvert søknadsår i perioden 2012-2016. Se også Tabell 32. Merk at Fellesløft II i 2013 finansierte 42 unge forskertalenter-prosjekter i tillegg til de 22 prosjektene som fikk bevilgning innenfor ordinært budsjett, mens de 46 Toppforsk-prosjektene som ble innvilget gjennom utlysningen i 2015 ble finansiert gjennom Fellesløft III, trinn 1. I tillegg var tildelingene i forbindelse med utlysningen i 2014 forholdsvis høy, noe som ga rom for et relativt høyt antall innvilgede prosjekter. Se ellers Seksjon 2.2 for tildelingstallene for utlysningene i denne tidsperioden.
Figur 21. Antall innvilgede prosjekter med finansiering gjennom Fri prosjektstøtte pr. søknadsår 2012-2016.
De ulike prosjekttypene er ulikt dimensjonert med hensyn til størrelsen på prosjektstøtten. Til sammenlikning med antall prosjekter i porteføljen som angitt i Figur 20 viser Figur 22 og Tabell 33 bevilgningstallene for hver prosjekttype i perioden.
Figur 22. Forskningsrådets bevilgninger gjennom Fri prosjektstøtte etter prosjekttype 2012-2016. Mill. kr. Løpende priser.
3.6 Kjønnsfordeling for prosjektleder
Her følger statistikk om kjønnsfordeling for prosjektledere i porteføljen av FRIPRO-prosjekter.
Ytterligere kjønnsstatistikk for ulike prosjekttyper spesielt presenteres i Seksjon 4, mens kjønnsstatistikk vedrørende søknadene til FRIPRO presenteres i Seksjon 5.
Figur 23 viser kjønnsfordeling for prosjektleder for løpende FRIPRO-prosjekter i tidsperioden 2012- 2016, både med hensyn til antall prosjekter og prosentvis fordeling. Merk at siden det dreier seg om løpende prosjekter ligger flere av disse i porteføljen for flere av årene i tidsperioden. Tilsvarende tall er samlet i Tabell 34.
meste tre aktive prosjekter i perioden, og at kjønnsfordelingen på dette fagområdet derfor er mer tilfeldig. Se Tabell 35 for tallgrunnlaget.
Figur 24. Kjønnsfordeling på prosjektleder for løpende prosjekter for FRIPRO totalt fordelt på fagområde, 2012-2016 samlet. Alle søknadstyper.
3.7 Rekruttering
Denne seksjonen presenterer statistikk om rekrutteringsstillinger i prosjekter med finansiering gjennom Fri prosjektstøtte, samt noen tilsvarende tall for Forskningsrådet og for Norge generelt.
Figur 25 og Tabell 36 viser først omfanget av rekrutteringsstillingene i FRIPRO gjennom antall årsverk per år for doktorgradsstillinger og postdoktorstipender. Nedenfor følger rekrutteringsstatistikk med hensyn til fagområder og kjønnsfordeling.
Figur 25. Rekrutteringsstillinger i prosjekter med bevilgning fra Fri prosjektstøtte 2012-2016. Antall årsverk.
3.7.1 Fagområder
Til sammenlikning med rekrutteringstall for prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet viser Figur 26 og Tabell 37 avlagte doktorgrader i Norge i perioden 2012-2016 per fagområde.
Figur 26. Avlagte doktorgrader i Norge per fagområde, 2012-2016 samlet. Kilde: NIFU.
Forskningsrådet har ikke oversikt over antall avlagte doktorgrader blant stipendiatene i prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet. Statistikken for fordeling per fagområde er i stedet basert på antall årsverk per fagområde. Tallene kan likevel sammenliknes med de nasjonale tallene gitt over ved å sammenlikne størrelsesforholdet mellom fagområdene.
Figur 27 viser antall årsverk i perioden 2012-2016 totalt per fagområde for doktorgradsstipendiater i prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet. Se også Tabell 38. Mens medisin og helsefag er
Figur 27. Doktorgradsstipendiater i Forskningsrådsfinansierte prosjekter. Antall årsverk per fagområde for 2012-2016 samlet.
De tilsvarende tallene for doktorgradsstipendiater i prosjekter med finansiering gjennom Fri
prosjektstøtte er vist i Figur 28. Her er det matematikk og naturvitenskap som skiller seg ut som det klart største, mens prosjektene innenfor teknologifag har relativt få doktorgradsstipendiater.
Imidlertid er det også her er det en viss sammenheng med bevilgningstallene, jf. Figur 6. Se også Tabell 39 for en framstilling av disse tallene.
Figur 28. Doktorgradsstipendiater i prosjekter med finansiering gjennom Fri prosjektstøtte. Antall årsverk per fagområde for 2012-2016 samlet.
Uten å ha tilsvarende statistikk for nasjonale forhold følger her tall om fagområder for
postdoktorstipendiater i prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet. Figur 29 og Tabell 40 viser fordelingen per fagområde for prosjekter med støtte fra Forskningsrådet generelt.
Figur 29. Postdoktorstipendiater i Forskningsrådsfinansierte prosjekter, fordeling av årsverk per fagområde for 2012- 2016 samlet.
Figur 30 viser fordelingen av postdoktorstipendiater per fagområde for prosjekter med finansiering gjennom Fri prosjektstøtte spesielt. Se også Tabell 41.
Figur 30. Postdoktorstipendiater i prosjekter med finansiering gjennom Fri prosjektstøtte, fordeling av årsverk per fagområde for 2012-2016 samlet.
Som nevnt over er det en viss sammenheng mellom antall stipendiater innenfor et fagområde og bevilgningene til FoU-aktivitetene innenfor det samme fagområdet. Jamfør, for eksempel, de nasjonale tallene for avlagte doktorgrader per fagområde som presentert i Figur 26 og utgiftene til FoU etter fagområder som presentert i Figur 3. Korrelasjonen er opplagt ikke nøyaktig siden flere faktorer spiller inn, for eksempel at enkelte fag er avhengig av kostnadskrevende utstyr og infrastruktur. En del av forklaringen på forskjellene mellom fagområdene med hensyn til antall rekrutteringsstillinger i prosjekter med finansiering via Fri prosjektstøtte ligger nok uansett i størrelsesforholdet med hensyn til bevilgning. Denne sammenhengen vises i Figur 31 og Tabell 42 som viser både antall årsverk og bevilgningstall (mill. kr.) per fagområde for 2012-2016 samlet.
Figur 31. Rekrutteringsstillinger finansiert av prosjekter med bevilgning fra Fri prosjektstøtte per fagområde, 2012-2016 samlet. Antall årsverk (venstre akse) sammenstilt med bevilgningstall (høyre akse, mill. kr, løpende priser).
3.7.2 Kjønnsfordeling
Med hensyn til kjønnsfordeling for rekrutteringsstillinger presenteres her først nasjonale tall, etterfulgt av tall for Forskningsrådet generelt og for FRIPRO spesielt. Deretter gjøres en samlet sammenstilling av disse tallene, før kjønnsfordelingen med hensyn til fagområder presenteres.
Figur 32 viser kjønnsfordeling for avlagte doktorgrader i Norge i perioden 2012-2016, både med hensyn til antall og andel per kjønn. I denne perioden har kjønnsfordelingen vært svært jevn. Se også Tabell 43.
Figur 32. Avlagte doktorgrader i Norge per kjønn 2012-2016. Totalt antall avlagte doktorgrader per år er angitt på høyre akse. Kilde: NIFU.
Figur 33 og Tabell 44 viser tilsvarende tall for doktorgradsstipendiater i Forskningsrådsfinansierte prosjekter med hensyn til antall årsverk.
Figur 33. Kjønnsfordeling for doktorgradsstipendiater i prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet 2012-2016. Totalt antall årsverk er angitt på høyre akse.
Figur 34 og Tabell 45 viser kjønnsfordelingen blant postdoktorstipendiater i prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet for samme tidsperiode.
Figur 34. Kjønnsfordeling for postdoktorstipendiater i prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet 2012-2016. Totalt antall årsverk er angitt på høyre akse.
Figur 35 og Tabell 46 viser kjønnsfordelingen for doktorgradsstipendiater i prosjekter med finansiering gjennom Fri prosjektstøtte for tidsperioden. Disse tallene ekskluderer
doktorgradsstipendiatene hvor kjønn er ukjent, noe som gjelder under en prosent av de samlede årsverkene for perioden.
Figur 35. Kjønnsfordeling for doktorgradsstipendiater i prosjekter med finansiering gjennom Fri prosjektstøtte 2012- 2016. Totalt antall årsverk er angitt på høyre akse.
Figur 36 og Tabell 47 viser kjønnsfordelingen for postdoktorstipendiater i prosjekter med finansiering gjennom Fri prosjektstøtte. Tallene er ekskludert postdoktorstipendiatene hvor kjønn er ukjent, noe som gjelder under en halv prosent av de samlede årsverkene.
Figur 36. Kjønnsfordeling for postdoktorstipendiater i prosjekter med finansiering gjennom Fri prosjektstøtte 2012-2016.
Totalt antall årsverk er angitt på høyre akse.
Kjønnsfordelingen med hensyn til avlagte doktorgradsstillinger nasjonalt sammenliknet med kjønnsfordelingen for rekrutteringsstillinger i prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet er oppsummert i Tabell 48 i tabelldelen for 2012-2016 samlet. Fordelingen på kjønn for doktorgrader nasjonalt sammenliknet med rekrutteringsstillinger for Forskningsrådet generelt og FRIPRO spesielt er vist i Figur 37.
Mens kjønnsfordelingen for avlagte doktorgrader nasjonalt har vært svært jevn de siste årene er det noe mer ujevnt for rekrutteringsstillinger i prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet. For doktorgradsstillinger med finansiering fra FRIPRO var kvinneandelen på drøyt 46% i perioden totalt.
Figur 37. Kjønnsfordeling for stipendiatstillinger for 2012-2016 samlet.
Kjønnsfordelingen for rekrutteringsstillinger i FRIPRO-prosjekter varierer med hensyn til fagområder.
Dette gjelder også for avlagte doktorgrader i Norge, som vist i Figur 38 for 2012-2016 samlet. Se også Tabell 49.
Figur 39 og Tabell 50 viser kjønnsfordelingen per fagområde for rekrutteringsstillinger (PhD og postdok.) i prosjekter med finansiering gjennom FRIPRO for perioden samlet. Tallene er ekskludert rekrutteringsstillingene hvor kjønn er ukjent. Merk også at for landbruks- og fiskerifag er antallet rekrutteringsstillinger så få at kjønnsfordelingen er noe tilfeldig.
Figur 39. Rekrutteringsstillinger i prosjekter med finansiering gjennom Fri prosjektstøtte per fagområde og kjønn, 2012- 2016 samlet.
Mens Figur 39 viser kjønnsfordeling per fagområde for rekrutteringsstillinger generelt, så viser Figur 40 og Tabell 51 denne fordelingen for doktorgradsstipendiater spesielt. Sett bort fra landbruks- og fiskerifag som har for få rekrutteringsstillinger til å si noe signifikant om kjønnsbalanse i FRIPRO- prosjekter, så harmonerer tallene til en viss grad med de nasjonale forholdene. Teknologi,
matematikk og naturvitenskap er fagområdene med lavest kvinneandel både nasjonalt og i FRIPRO, mens medisin og helsefag, humaniora og samfunnsvitenskap alle har en kvinneandel på 50%. FRIPRO skiller seg imidlertid fra de nasjonale forholdene ved at medisin og helsefag har en lavere
kvinneandel enn humaniora og samfunnsvitenskap.
Figur 40. Doktorgradsstillinger i prosjekter med finansiering gjennom Fri prosjektstøtte per fagområde og kjønn, 2012- 2016 samlet.
4 Prosjektporteføljen
Denne seksjonen presenterer tall og statistikk for prosjektene i FRIPRO-porteføljen for prosjekttypene forskerprosjekt, personlig postdoktorstipend, unge forskertalenter, FRIPRO
mobilitetsstipend og FRIPRO Toppforsk. Se Tabell 1 for en beskrivelse av hver av disse. Statistikken dreier om bevilgningstall fordelt på fagområder og sektor, samt kjønns- og aldersfordeling på prosjektleder.
Som nevnt i forrige seksjon blir prosjektene registret med fag og fagområder uavhengig av hvilken aktivitet prosjektene har bevilgning fra. Selv om de tre aktivitetene representerer ulike grupper av fagområder vil mange av prosjektene ha innslag av fag som går på tvers av aktivitetene. Siden biologi er en del av FRIMEDBIO er det også et betydelig innslag av fagområdet matematikk og
naturvitenskap i prosjektene med bevilgning via den aktiviteten.
Bevilgningstallene per år for de ulike prosjekttypene bør sammenstilles med antall prosjekter i porteføljen som angitt i Figur 20. Det har vært en svak nedgang i antall forskerprosjekter med innføringen av søknadstypene unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend. Dette reflekteres i en svak nedgang i bevilgningene til forskerprosjekter. Tilsvarende er det en sterk årlig økning i bevilgningene til unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend, siden nye prosjekter har blitt innvilget uten at noen har blitt avsluttet i perioden tallene gjelder for. Det har også vært en nedgang i bevilgningene til personlig postdoktorstipend etter at den søknadstypen ble utlyst for siste gang i 2015.
4.1 Forskerprosjekt
4.1.1 Fagområder
Figur 41 og Tabell 52 viser fordelingen av bevilgningene til FRIPRO forskerprosjekter på fagområder per år.
Figur 41. Bevilgninger til forskerprosjekter gjennom Fri prosjektstøtte etter fagområde 2012-2016. Mill. kr. Løpende priser. Total bevilgning er angitt på høyre akse.
De tre aktivitetene FRIHUMSAM, FRINATEK og FRIMEDBIO har ulike profiler med hensyn til fordeling på fagområder. Som vist i diagrammet til venstre i Figur 42 har hver av de tre aktivitetene et tydelig
og forventet tyngdepunkt innenfor sine fagområder. Diagrammet gjelder bevilgningene for 2012- 2016 samlet, og viser den faglige fordelingen per aktivitet. Diagrammet til høyre viser de samlede bevilgningene til forskerprosjekter fordelt på fagområder. Se Tabell 53 for tallgrunnlaget.
Figur 42. Bevilgninger til FRIPRO forskerprosjekter fordelt på fagområder per aktivitet for perioden 2012-2016 samlet.
Mill. kr. Løpende priser. Diagrammet til høyre viser samlede bevilgninger til forskerprosjekter fordelt på fagområder.
4.1.2 Sektor
Figur 43 viser bevilgningene til forskerprosjekter fordelt på sektor. UoH-sektoren mottar den klart største andelen av bevilgningene (78%), og da især universitetene (77%). Se også Tabell 54.
Figur 44 og Tabell 55 viser bevilgningene til FRIPRO forskerprosjekter fordelt på universitetene per år i tidsrommet 2012-2016, mens Figur 45 viser fordelingen for de totale bevilgningene i perioden.
Figur 44. Bevilgninger til forskerprosjekter gjennom Fri prosjektstøtte per universitet 2012-2016. Mill. kr. Løpende priser.
Figur 45. Bevilgninger til forskerprosjekter gjennom Fri prosjektstøtte per universitet, 2012-2016 samlet. Mill. kr.
Løpende priser.
4.1.3 Kjønn og alder
Statistikkene for kjønn og alder gjelder for prosjektleder i porteføljen, og det presenteres tall for både de løpende forskerprosjektene og de innvilgede prosjektene i tidsperioden.
Figur 46 viser kjønnsfordeling for prosjektleder av forskerprosjekter med bevilgning fra FRIPRO per år i tidsrommet 2012-2016. Merk at tallene er for alle løpende prosjekter per år og at flere prosjekter løper over flere av årene. Antall unike forskerprosjekter i perioden var på omkring 700.
Tallgrunnlaget for figuren er gitt i Tabell 56, som også angir fordelingen på aldersgrupper per kjønn for hvert år i perioden.
Figur 46. Kjønnsfordeling for løpende FRIPRO forskerprosjekter pr. år 2012-2016.
Til sammenlikning med porteføljen av løpende forskerprosjekter viser Figur 47 kjønns- og
aldersfordelingen for nye innvilgede prosjekter for utlysningsårene 2012-2016 samlet. Se også Tabell 57.
Figur 48 og Tabell 58 viser kjønnsfordeling for prosjektleder for innvilgede forskerprosjekter per år i tidsperioden 2012-2016.
Figur 48. Kjønnsfordeling for prosjektleder av innvilgede FRIPRO forskerprosjekter pr. søknadsår 2012-2016.
4.2 Personlig postdoktorstipend
Personlig postdoktorstipend ble utlyst for siste gang i FRIPRO i 2014 for prosjekter med oppstart i 2015. Bevilgningstallene er derfor gitt for hele perioden 2012-2016, mens søknadstallene er gitt for utlysningene i perioden 2012-2014.
4.2.1 Fagområder
Figur 49 viser hvordan bevilgningene til personlig postdoktorstipend i 2012-2016 fordeler seg på de ulike fagområdene. Se Tabell 59 for tallgrunnlaget.
Figur 49. Bevilgninger til personlig postdoktorstipend gjennom Fri prosjektstøtte etter fagområde 2012-2016. Mill. kr.
Løpende priser.
Profilen til de tre aktivitetene med hensyn til fordeling på fagområder er fremstilt i diagrammet til venstre i Figur 50. Tallene gjelder de totale bevilgningene til personlig postdoktorstipend for tidsperioden. Se også Tabell 60. Diagrammet til høyre viser den samlede bevilgningen fordelt på fagområder.
Figur 50. Bevilgninger til personlig postdoktorstipend fordelt på fagområder per aktivitet for perioden 2012-2016 samlet.
Mill. kr. Løpende priser. Diagrammet til høyre viser samlede bevilgninger til personlig postdoktorstipend fordelt på fagområder.
4.2.2 Sektor
Bevilgningene til personlig postdoktorstipend fordelt på sektor vises i Figur 51 og Tabell 61. For tidsperioden totalt har universitetene mottatt drøyt 76% av bevilgningene.
Figur 52 viser bevilgningene til postdoktorstipendiater fordelt på universitetene per år i tidsrommet, mens Figur 53 viser fordelingen for den totale bevilgningen i perioden. Se Tabell 62 for
tallgrunnlaget.
Figur 52. Bevilgninger til personlig postdoktorstipendiater gjennom Fri prosjektstøtte per universitet 2012-2016. Mill. kr.
Løpende priser.
Figur 53. Bevilgninger til personlig postdoktorstipendiater gjennom Fri prosjektstøtte per universitet, 2012-2016 samlet.
Mill. kr. Løpende priser.
4.2.3 Kjønn og alder
Figur 54 viser kjønnsfordelingen for postdoktorstipendiatene for porteføljen av løpende prosjekter i perioden. Merk at antall unike postdoktorstipend i porteføljen i denne perioden var i underkant av 160, og at denne søknadstypen ble utlyst for siste gang i 2014 for stipendiater med oppstart i 2015.
Se også Tabell 63 for tallgrunnlaget. Tabellen viser i tillegg fordelingen per aldersgruppe for hvert kjønn per år.
Figur 54. Kjønnsfordeling for løpende FRIPRO personlig postdoktorstipend pr. år 2012-2016.
Fordelingen på kjønn og alder for innvilgede postdoktorstipend for utlysningsårene 2012-2014 totalt framkommer av Figur 55 og Tabell 64.
Figur 55. Prosjektleders kjønn og alder ved søknadsår for innvilgede FRIPRO personlig postdoktorstipend for søknadsår 2012-2014 samlet.
Figur 56 viser kjønnsfordeling per søknadsår for innvilgede personlige postdoktorstipend. Se også Tabell 65.
Figur 56. Kjønnsfordeling for innvilgede FRIPRO personlig postdoktorstipend pr. søknadsår 2012-2014.
4.3 Unge forskertalenter
Unge forskertalenter-prosjekter ble utlyst for første gang i 2013 for prosjekter med oppstart i 2014.
Bevilgningstallene er derfor gitt for perioden 2014-2016, mens søknadstallene er gitt for utlysningene i perioden 2013-2016.
I tillegg til det ordinære budsjettet for utlysningen i 2013 fulgte det midler gjennom Fellesløft II øremerket unge forskertalenter-prosjekter. Dette innebar en satsning på totalt 300 millioner kroner over tre år. Av de 64 unge forskertalenter-prosjektene som ble innvilget gjennom denne utlysningen fikk 42 midler gjennom Fellesløftet.
4.3.1 Fagområder
Figur 57 viser bevilgningene til unge forskertalenter fordelt på fagområder per år. De totale
bevilgningene til unge forskertalenter er angitt på høyre akse. Siden denne søknadstypen ble innført for FRIPRO for prosjekter med oppstart i 2014, så har antallet prosjekter i porteføljen, og dermed bevilgningene, økt for hvert år. Se Tabell 66 for tallgrunnlaget.
Figur 57. Bevilgninger til unge forskertalenter-prosjekter gjennom Fri prosjektstøtte etter fagområde 2012-2016. Mill. kr.
Løpende priser. Totale bevilgninger til unge forskertalenter-prosjekter er angitt på høyre akse.
Diagrammet til venstre i Figur 58 viser hvordan bevilgningene til unge forskertalenter-prosjekter fordeler seg på fagområder for hver av de tre aktivitetene, mens diagrammet til høyre viser fordelingen på fagområder for de samlede bevilgningene i perioden 2014-2016. Se Tabell 67 for tallgrunnlaget.
4.3.2 Sektor
Figur 59 og Tabell 68 viser hvordan bevilgningene til unge forskertalenter-prosjekter fordeler seg per sektor for hvert år. Som det framkommer nedenfor har universitetene mottatt i underkant av 74% av de totale bevilgningene.
Figur 59. Bevilgninger til unge forskertalenter-prosjekter gjennom Fri prosjektstøtte per sektor 2014-2016. Mill. kr.
Løpende priser.
Figur 60 viser bevilgningene fordelt på universitetene per år, mens Figur 61 viser fordelingen for de samlede bevilgningene i perioden. Se Tabell 69 for tallgrunnlaget.
Figur 60. Bevilgninger til unge forskertalenter-prosjekter gjennom Fri prosjektstøtte per universitet 2014-2016. Mill. kr.
Løpende priser.
Figur 61. Bevilgninger til unge forskertalenter-prosjekter gjennom Fri prosjektstøtte per universitet, 2014-2016 samlet.
Mill. kr. Løpende priser.
4.3.3 Kjønn og alder
Figur 62 viser kjønnsfordelingen for prosjektledere for unge forskertalenter-prosjekter per år for perioden 2014-2016. Merk at tallene er for alle løpende prosjekter per år i porteføljen, og at mange prosjekter løper over flere år i perioden. Antall unike prosjekter i perioden var omkring 150. Se Tabell 70 for tallgrunnlaget, og for en oversikt over kjønnsfordelingen fordelt på aldersgrupper.
Figur 62. Kjønnsfordeling for løpende FRIPRO unge forskertalenter per år 2014-2016.
Figur 63 viser kjønns- og aldersfordeling for prosjektleder for innvilgede unge forskertalenter- søknader for 2013-2016 samlet. Se også Tabell 71.
Figur 63. Prosjektleders kjønn og alder ved søknadsår for innvilgede FRIPRO unge forskertalenter for søknadsår 2013- 2016 samlet.
Kjønnsfordelingen blant prosjektledere av unge forskertalenter-prosjekter per søknadsår er vist i Figur 64 og Tabell 72.
Figur 64. Kjønnsfordeling for innvilgede FRIPRO unge forskertalenter per søknadsår 2013-2016.
4.4 FRIPRO mobilitetsstipend
FRIPRO mobilitetsstipend ble utlyst for første gang i 2014 for prosjekter med oppstart i 2015.
Bevilgningsstatistikken dreier seg derfor om årene 2015 og 2016, mens søknadsstatistikken er for søknadsårene 2014-2016.
Tallgrunnlaget for denne søknadstypen er svært begrenset på grunn av det lave antallet prosjekter i porteføljen. Det ble innvilget 14 nye prosjekter i 2014 og like mange i 2015. Av disse 28 var åtte i FRIHUMSAM, syv i FRINATEK og 13 i FRIMEDBIO. Statistikken som presenteres for denne
søknadstypen må ses i lys av det lave antallet prosjekter, siden små forskjeller kan gi store utslag og siden fordelingen på fag, sektor, kjønn og alder kan være noe tilfeldig.
4.4.1 Fagområder
Figur 65 viser bevilgningene til FRIPRO mobilitetsstipend fordelt på fagområder for 2015 og 2016.
Siden mobilitetsstipend ble innført som en egen søknadstype i 2014, så økte antallet stipend i porteføljen fra 2015 til 2016, noe som forklarer økningen i bevilgningen. Se Tabell 73 for tallgrunnlaget.
Figur 65. Bevilgninger til FRIPRO mobilitetsstipend gjennom Fri prosjektstøtte etter fagområde 2015-2016. Mill. kr.
Løpende priser.
De totale bevilgningene for 2015-2016 fordelt på fagområder per aktivitet er vist til venstre i Figur 66, mens diagrammet til høyre viser de totale bevilgningene til FRIPRO mobilitetsstipend fordelt på fagområder. Se Tabell 74 for tallgrunnlaget.
4.4.2 Sektor
Bevilgningene til FRIPRO mobilitetsstipend per sektor er vist i Figur 67. Universitetene mottok hele bevilgningen som gikk til UoH-sektoren, noe som utgjør nær 75% av den totale bevilgningen til mobilitetsstipend disse to årene. Se også Tabell 75.
Figur 67. Bevilgninger til FRIPRO mobilitetsstipend gjennom Fri prosjektstøtte per sektor 2015-2016. Mill. kr. Løpende priser.
Fire av universitetene har mottatt støtte til FRIPRO mobilitetsstipend. Fordelingen blant disse er vist i Figur 68 og Tabell 76.
Figur 68. Bevilgninger til FRIPRO mobilitetsstipend gjennom Fri prosjektstøtte per universitet 2015-2016. Mill. kr.
Løpende priser.
4.4.3 Kjønn og alder
Kjønnsfordelingen for mottakere av FRIPRO mobilitetsstipend for 2015 og 2016 samlet er vist i Figur 69. Alle stipendene med oppstart i 2015 ligger også i porteføljen for 2016; antall unike stipend for disse to årene er i underkant av 30. Se Tabell 77 for tallgrunnlaget og for en oversikt over
kjønnsfordelingen fordelt på aldersgrupper.
Figur 69. Kjønnsfordeling for løpende FRIPRO mobilitetsstipend pr. år 2015-2016.
Figur 70 og Tabell 78 viser kjønns- og aldersfordeling for innvilgede stipendiater for søknadsårene 2014-2016 samlet.
Figur 70. Prosjektleders kjønn og alder ved søknadsår for innvilgede FRIPRO mobilitetsstipend for søknadsår 2014-2016 samlet.
Kjønnsfordelingen per søknadsår for innvilgede FRIPRO mobilitetsstipend er vist i Figur 71 og Tabell 79.
Figur 71. Kjønnsfordeling for innvilgede FRIPRO mobilitetsstipend pr. søknadsår 2014-2016.
4.5 FRIPRO Toppforsk
FRIPRO Toppforsk ble utlyst for første gang i 2015 for prosjekter med oppstart i 2016. Tallene i denne rapporten for denne søknadstypen er derfor begrenset til 2016 for bevilgningsstatistikk og 2015 for søknadsstatistikk.
Finansieringen av FRIPRO Toppforsk er en del av Fellesløft III, som er et spleiselag mellom
forskningsinstitusjonene og Forskningsrådet. Utlysningen av midlene i Fellesløft III skjedde i to trinn. I trinn 1 ble en milliard kroner utlyst i 2015 for Toppforsk-prosjekter med oppstart i 2016, og i trinn 2 ble 500 millioner kroner utlyst i 2017 for prosjekter med oppstart i 2018. Forskningsrådet og institusjonene har bidratt med halvparten hver til Fellesløft III. Bevilgningstallene som presenteres nedenfor er kun Forskningsrådets andel av finansieringen.
Alle FRIPRO Toppforsk-søknadene som ble sendt inn ble behandlet og vurdert på samme måte som de andre søknadstypene. Til forskjell fra søknadene som innvilges innenfor de ordinære budsjettene var det imidlertid søkerinstitusjonene selv som besluttet hvilke Toppforsk-søknader som skulle innvilges, gitt at de hadde tilfredsstillende kvalitet. Institusjonene stod fritt til å velge hvilke kriterier de la til grunn for sitt utvalg, enten det var vurderingen og karakteren søknaden hadde fått,
institusjonenes strategiske formål eller noe annet. Dette medfører at fordelingen på aktiviteter og fagområder kan skille seg fra hvordan prosjektene innenfor FRIPROs ordinære budsjett fordeler seg.
Det lave antallet prosjekter medfører også at det statistiske grunnlaget er svakt, og at små forskjeller kan gi relativt store utslag på tallene.
4.5.1 Fagområder
I 2016 ble det bevilget 35,5 millioner kroner til 46 FRIPRO Toppforsk-prosjekter. Diagrammet til venstre i Figur 72 viser fordelingen på fagområder for hver av de tre aktivitetene, mens diagrammet til høyre viser fordelingen for de samlede bevilgningene til Toppforsk-prosjekter i 2016. Se Tabell 80 og Tabell 81 for tallgrunnlaget.
Figur 72. Bevilgninger i 2016 til FRIPRO Toppforsk-prosjekter etter fagområde per aktivitet. Mill. kr. Diagrammet til høyre viser de samlede bevilgningene fordelt på fagområder.
4.5.2 Sektor
FRIPRO Toppforsk-prosjektene med oppstart i 2016 gikk til UoH- og instituttsektoren. Av de 35,5 millioner kronene som ble bevilget gikk 29,8 millioner til UoH-sektoren (84%) og 5,7 millioner til instituttsektoren (16%). Universitetene mottok drøyt 72% av bevilgningene i 2016 med fordelingen som vist i Figur 73. Se også Tabell 82.
Figur 73. Bevilgninger i 2016 til FRIPRO Toppforsk-prosjekter per universitet. Mill. kr.
Figur 74. Prosjektleders kjønn og alder ved søknadsår for innvilgede FRIPRO Toppforsk-prosjekter for søknadsår 2015.
5 Søknadsstatistikk
Denne seksjonen presenterer statistikk og tall for søknader sendt til Fri prosjektstøtte for søknadsårene 2012-2016. Tallene dreier seg om søknadstypene forskerprosjekt, personlig
postdoktorstipend, unge forskertalenter, FRIPRO mobilitetsstipend og FRIPRO Toppforsk. Se Tabell 1 for en beskrivelse av disse søknadstypene.
Etter en redegjørelse av de viktigste hovedtallene omkring søknadene følger statistikk for sektor, karakterer i søknadsbehandlingen og tall omkring kjønn og alder på prosjektleder i søknadene.
5.1 Hovedtall
Figur 75 viser først antall mottatte søknader per år for de fem søknadstypene, totalt og per aktivitet.
Se også Tabell 84 for tallgrunnlaget. Den generelle tendensen er at antall søknader øker over tid, tross variasjoner fra år til år. Den relativt store økningen fra 2012 til 2013 kan forklares med
innføringen av den nye søknadstypen unge forskertalenter, i tillegg til bevilgningen utover ordinært budsjett gjennom Fellesløft II til denne søknadstypen. Dette året var det også en nedgang i antall søknader om forskerprosjekt (se Figur 79), noe som kan tyde på et behov for den nye søknadstypen i målgruppen som den retter seg mot. Nedgangen i 2014 omfattet alle søknadstyper, men var desidert størst for unge forskertalenter, noe som hovedsakelig kan forklares med at søknadstypen ble godt markedsført det året den ble innført, i tillegg til ekstrafinansieringen gjennom Fellesløft II. Nivået i 2015 var omkring som i 2013, men likevel en økning på 21% fra året før.
Figur 75. Antall prosjektsøknader til FRIPRO per søknadsår 2012-2016 fordelt på aktivitet. Totalt antall søknader er angitt
For søknadsårene 2013 og 2015 er det viktig å se søknadsstatistikken i lys av midlene som ble tildelt gjennom henholdsvis Fellesløft II og trinn 1 av Fellesløft III. Fellesløftet bidrar med midler utover FRIPROs ordinære budsjett, og gir derfor også en høyere innvilgelsesprosent enn det normalt ville vært. I 2013 ble Fellesløftmidlene tildelt 42 unge forskertalenter-prosjekter. Mens den totale
innvilgelsesprosenten for dette søknadsåret var på 11%, var den på 7,6% innenfor ordinært budsjett.
I 2015 ble Fellesløftmidlene tildelt 46 FRIPRO Toppforsk-prosjekter. For dette søknadsåret var innvilgelsesprosenten på 14,5% totalt, og på 10,8% innenfor ordinært budsjett.
Figur 76. Innvilgelsesprosent for prosjektsøknader til FRIPRO per søknadsår 2012-2016 fordelt på aktivitet.
Også innvilgelsesprosenten per aktivitet som fremstilt i Figur 76 må sees i lys av Fellesløftet. Det var søknadsinstitusjonene selv som besluttet hvilke prosjekter som skulle innvilges, gitt at søknadene hadde tilfredsstillende kvalitet. Dette medfører at fordelingen på aktiviteter kan skille seg noe fra fordelingen på aktiviteter innenfor FRIPROs ordinære budsjett for søknadsårene 2013 og 2015.
Tabell 6 gir en oversikt over totalt søkt og innvilget beløp per aktivitet i tidsperioden for de fem søknadstypene samlet, mens Figur 77 viser utviklingen over tid for FRIPRO totalt. Variasjonen i søkt beløp samsvarer med variasjonen i antall søknader vist over, mens innvilget beløp må sees i
sammenheng med tildelingene per år (jf. Figur 2) som hadde en topp i 2015 med trinn 1 av Fellesløft III.
