• No results found

Mo kyrkjeruin FAKTAARK

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Mo kyrkjeruin FAKTAARK"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FAKTAARK

Riksantikvaren er som direktorat for kultur minne forvaltning Miljøverndepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer.

Direktoratet skal gi faglige bidrag til departementets arbeid med kulturminnevern.

Riksantikvaren har ansvar for at den statlige kulturminne­

politikken blir gjennomført, og har i denne sammenheng et overordnet faglig ansvar for den regionale kulturminne­

forvaltningens arbeid med kulturminnevern.

Besøksadresse: Dronningensgate 13, 0152 Oslo

Postadresse: Postboks 8196 Dep.

N­0034 Oslo,

Telefon: (+47) 22 94 04 00 Telefaks: (+47) 22 94 04 04 e­post: [email protected] www.riksantikvaren.no

Mo kyrkjeruin

Den vesle kyrkja på vestsida av Sli- drefjorden er kan hende den minste frittståande steinkyrkja frå mellom- alderen i Norge. Ein reknar med at kyrkja er bygd om lag 1215. Kyrkja er 3,5 x 3 meter i koret og 6 x 5,8 meter i skipet, alt innvendige mål. Total utven- dig lengd er ca. 12 meter. Murane er ca. 1 meter tjukke. Grunnplanen er eit rektangulært skip og eit smalere rett avslutta kor. Kyrkja er enkelt bygd utan kvaderstein, og mangelen på tydeleg steinhoggararbeid får enkelte

ekspertar til å antyde at Mo kyrkje ikkje er så gamal som ein fyrst trudde.

Kyrkja si historie

Då garden Mo var heil og udelt var han kan hende den største i Vestre Slidre. Om kyrkja opphavleg var ei privatkyrkje, også kalla ”høgendeskyrkje”, er uvisst. Mo kyrkjesokn vert omtala i 1368 og 1400 med gardane Reien og Hande, begge på andre sida av Slidrefjorden.

Kyrkja var truleg i bruk til om lag reformasjonen. Da fell kyrkja etter kvart saman, og ligg i 1743 i mannshøge ruinar, bygd av ”skjønne, levende stene”. Ruinen vert brukt som steinbrot og vert også skjult av storflaumar i Mosåne tett ved, mellom anna i 1860. Området gror til med tett kratt. I åra 1972-1977 vert ruinane gravd ut og restaurert ved samarbeid mellom Riksantikvaren og Vestre Slidre ungdomsskule, under leiing av Jahn Børe Jahnsen. Det vert halde messe i ruinen ei gong kvar sommar. Etter nyåpninga i 1977 er all skog fjerna, Mosåne er retta ut og ruinen ligg no med dyrka mark på alle kantar. Setningar i grunnen har ført til store sprekkar i nordaustre hjørne av ruinen, det er no reparert under leiing av Riksantikvaren.

Kyrkjebygningen

Heile omrisset av kyrkja har kome klart fram. Veggen bak altaret er murt opp att med ein gotisk vindaugsopning.

Ruinen etter utgraving, ca 1975. Foto: Jahn Børe Jahnsen Samlingsstund for pilegrimar. Foto: Nils Berge Sundfør

Slik kan kyrkja på Mo ha set ut. Teikning: Jonny Kristiansen, elev ved Slidre ungdomsskule ca 1975

(2)

Kyrkja har eit hovedaltar i koret murt inn i austveggen og eit seinare sidealtar på nord- sida i koropninga. Kan hende er sidealtaret eit Maria-altar, men vi veit ikkje kva for helgen kyrkja er vigsla til. Kyrkja har hatt ei hovuddør mot vest i skipet og ei dør mot sør i koret. Også kyrkjegardsmuren er avdekka.

Funn fra utgravinga

Det vart ved utgravingane funne 83 middelaldermyntar, av desse 8 som ikkje kan tydast: 59 norske, 8 danske, 7 tyske og 1 engelsk. Den eldste mynten er frå kong Sverre 1177-1202 og den yngste frå kong Hans, som døydde i 1513. Dette viser godt tidsro- met kyrkja kan ha vore i bruk. Det vart også funne tre delar av mellomaldergravsteinar frå om lag 1200 (no på Valdres Folkemuseum).

Desse høyrer til ei gruppe romanske hjulkors frå Gudbrandsdalen. Den eine biten har det karakteristiske stjernemotivet ”sunken star”, eit normannisk symbol som peiker vestover.

Fragment av same type kors er funne ved Svenes kyrkje og Hegge stavkyrkje i Valdres.

Det vart funne ein del andre gjenstandar frå mellomalderen, som pyntebeslag og del av ei messeklokke. På den vesle kyrkjegarden, avgrensa av ein steinmur, fann ein skjelett etter fem yngre kvinner, ca. 25 år gamle og ca. 1,5 meter høge. Dei lå alle på nordsida av kyrkja, dvs. kvinnesida. Det er mogleg at dette var ei massegrav frå Svartedauden i 1350. Ved utgravingane vart det også funne ein bjørneklo, dette kan ha med gamal overtru å gjere. Ei stor jernslått kyrkjekiste frå Mo kyrkje står no i Slidredomen.

Ved Mo kyrkjeruin passer salmen ”Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller”.

Jahn Børe Jahnsen, november 2010

Rekonstuert vindauge mot aust.

Foto: Riksantikvaren

Overbygg sett opp i samband med konservering. Overbygget skal takast ned når arbeidet er avslutta i 20110 Foto: Riksantikvaren

Mo kyrkjeruin sett frå aust.

Foto: Riksantikvaren

Del av hjulkorsgravstein med "sunken star".

Foto Jahn Børe Jahnsen

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Vidare kan mange av kvinnene som i våre dagar velger å få barn i høg alder, vere kvinner med normal evne til å føde barn og utan kjende risikofaktorar for komplikasjonar (13)..

Kommunene må forbeholde seg retten til å komme med endrede eller nye krav når vannforvaltningsplanen er vedtatt, dersom nye vilkår ikke er fastsatt i mellomtiden.. På møte

Gode levetilhøve for dei marikåpeartane som høyrer heime i slåtte- og beitemark vert halde oppe av sein slått eller beiting og av at det ikkje vert gjødsla.. Dialektnamn

Indremisjonsve- ner både frå Valestrand og andre delar av Osterøy yar samla for å ta avskil med Synnøve og Magne.. Det kjendest nok litt uverkeleg for mange av

Men Elisa- beth har vore tilsett i Vestre Slidre kommune mykje lenger, ja, nesten heile sitt vaksne liv, i meir enn 40 år, har ho jobba i kommunen – både som organist i kyrkja og

Kartverket legg opp til at det vert halde minst eitt matrikkeltilsyn i Rogaland i 2021, og Lund kommune er først ut med tilsyn i vår.. Kommunane for i haust er ikkje

Vidare kan mange av kvinnene som i våre dagar velger å få barn i høg alder, vere kvinner med normal evne til å føde barn og utan kjende risikofaktorar for komplikasjonar (13)..

Dette vert ikkje gjort som ei omsegling under havet ³ , men mellom anna ved å måle magnetisme langs ryggen frå fly.. Midthavsryggar vert til når havbotnen sprekk opp, vert heva