Øyvind Hansen
NIBIO RAPPORT | VOL. 8 | NR. 21 | 2022
Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2020
FORFATTER(E)/AUTHOR(S)
Øyvind Hansen
DATO/DATE: RAPPORT NR./
REPORT NO.:
TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.:
02.02.2022 8/21/2022 Åpen 14306 17/00214
ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/
NO. OF PAGES:
ANTALL VEDLEGG/
NO. OF APPENDICES:
978-82-17-03013-3 2464-1162 85
OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER:
Landbruks- og matdepartementet
KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON:
Øyvind Hansen
STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK:
Driftsgranskingsresultat for Nord-Norge Driftsøkonomisk statistikk og analyse
Stikkord engelske Insert field of work
SAMMENDRAG/SUMMARY:
Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 111 driftsregnskap for 2020 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk». Gjennomsnittsbruket økte lønnsomheten med 7 prosent.
Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var i gjennomsnitt kr 339 300. Men for sauekjøttproduksjon ble inntektene redusert.
LAND/COUNTRY: Land
FYLKE/COUNTY: Fylke
KOMMUNE/MUNICIPALITY: Kommune
STED/LOKALITET: Sted
GODKJENT /APPROVED
Hildegunn Norheim
NAVN/NAME
PROSJEKTLEDER /PROJECT LEADER
Heidi Knutsen
NAVN/NAME
NIBIOs årlige regnskapsundersøkelse, driftsgranskinger i jord- og skogbruk, er basert på driftsregnskap fra jordbruksbedrifter fra hele landet. For regnskapsåret 2020 omfatter granskingen 924 enkeltbruk.
Resultatene er presentert i en landsdekkende publikasjon, ved pressemeldinger, seminar, samt i tabeller og omtale på NIBIOs hjemmeside. Det er en omfattende datamengde i granskingen. Landsmeldingen har ikke plass til detaljert omtale av data på distriktsnivå. Derfor utarbeider NIBIO regionale rapporter med artikler og tabeller basert på driftsregnskapene fra deltakerbrukene i de ulike landsdelene.
I 2020 deltok 111 vanlige gårdsbruk fra Nord-Norge. Det er i hovedsak de samme brukene som deltar hvert år. Fra 2019 til 2020 gikk 4 bruk ut, og 5 nye kom inn. Dette tilsvarer ca. 5 prosent utskifting av deltakerbrukene. I tillegg var det generasjonsskifte på 2 bruk. Resultatene er godt egnet til å belyse den aktuelle økonomiske situasjonen for brukene, og økonomisk utvikling over tid.
Først omtales de viktigste økonomiske resultatene for 2020 for landsdel, fylker, driftsformer og størrelsesgrupper. Viktige økonomiske endringer i jordbruksnæringen belyses både på kort og lang sikt.
I tillegg omtales også den totale økonomiske situasjonen for gårdbrukerfamilien.
NIBIOs kontor i Bodø har ansvaret for driftsgranskingsarbeidet i Nord-Norge.
Øyvind Hansen har skrevet tekst, laget tabelldel og redigert rapporten.
Geir-Harald Strand og Heidi Knutsen har kommet med verdifulle innspill til kvalitetssikring, og Anne Bente Ellevold har klargjort rapporten for publisering.
Bodø, 02.02.22 Øyvind Hansen
Forord
Innhold
1 Innledning ... 5
2 Økonomiske utviklingstrekk i nordnorsk landbruk i 2020 ... 6
2.1 Viktige resultat for landsdelen ...6
2.2 Resultat for driftsform, størrelse og fylker ...13
2.2.1 Kumelkproduksjon ...16
2.2.2 Sauehold ...25
2.2.3 Geitemelk ...26
2.2.4 De tre driftsformene samlet...27
3 Andre aktuelle NIBIO-rapporter ... 29
4 Tabellsamling 2016 – 2020 ... 31
5 Forklaring på faguttrykk ... 83
1 Innledning
Driftsgranskinger i jord- og skogbruk er en årlig, landsomfattende regnskapsundersøkelse med hovedformål å vise økonomisk resultat og langsiktig utvikling på gårdsbruk der inntekter fra jordbruket har et vesentlig omfang.
Vesentlig omfang er i denne sammenheng at brukene må ha standard omsetning større enn kr 150 000.
Driftsgranskingene skal dermed være representativ for ca. 70 prosent av de foretak som fikk produksjonstilskudd i 2020. Aktuelle deltakerbruk er tilfeldig trukket fra produksjonstilskudds- registeret, og deltar frivillig i granskingen. For regnskapsåret 2020 var det med 924 bruk, herav 111 fra Nord-Norge.
Driftsgranskingene konsentrerer seg særlig om data for virksomhet i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring på gården. Også brukerfamiliens økonomiske aktivitet utenom gårdsbruket er registrert, med for eksempel annen næringsvirksomhet, lønnsinntekt, sykepenger og pensjoner, kapitalinntekter, kapitalutgifter og verdiregulering. Verdi av private eiendeler og gjeld er med, slik at brukerfamiliens samlede nettoinntekt, gjeld, egenkapital og privat forbruk, kommer fram. Dette er viktig fordi næringsøkonomi og privatøkonomi er tett sammenvevd på de fleste gårdsbruk.
Denne rapporten belyser resultatene for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge i tekst og en omfattende tabellsamling. Kapittel 2 presenterer økonomiske resultat og utvikling for landsdelen, driftsformer, bruksstørrelse og fylker.
En tabellsamling med 5-årstabeller i nominelle kroner med detaljerte tall for landsdel, størrelses- grupper, driftsformer og fylker er samlet i kapittel 4. Til slutt er sentrale faguttrykk som er brukt i notatet, forklart i kapittel 5.
2 Økonomiske utviklingstrekk i nordnorsk landbruk i 2020
2.1 Viktige resultat for landsdelen
Gjennomsnittsbonden i Nord-Norge fikk økt jordbruksinntekten, målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, med 7 prosent fra 2019 til 2020. Det er en økning på kr 21 100. Gjennomsnittlig jordbruksinntekt var på kr 339 300. Økningen skyldes i hovedsak økte produksjonsinntekter, kombinert med en moderat kostnadsøkning.
Driftsgranskingene har flere alternative måter å måle økonomisk resultat på. Utviklingen fra år til år vil variere litt for ulike resultatmål på grunn av utregningsmåten. Driftsoverskudd viser resultat for gårdsdrifta, mens vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk er egnet til å vurdere effektivitet og lønnsomhet, både mellom driftsformer, områder og mellom år. Vederlag til arbeid og egenkapital er et sentralt resultatmål for å vise næringens lønnsomhet i forbindelse med jordbruksforhandlingene, og blir derfor også brukt for driftsgranskingene.
I tillegg presenterer denne rapporten tall for gårdbrukerfamiliens nettoinntekt. Figur 2.1 viser skjematisk hvordan nettoinntekten er beregnet, og hvordan familiens inntekter er gruppert i driftsgranskingene.
Figur 2.1 Skjematisk oversikt over brukerfamiliens nettoinntekt
1) Netto kapitalinntekter består av renteinntekt + aksjeinntekt + familiens arbeid på nyanlegg – rentekostnad – kår
Familien er, i denne sammenheng, gårdbruker, ektefelle/samboer og barn under 17 år. For å belyse brukerfamiliens økonomiske soliditet, presenteres også egenkapitalandelen. Den viser hvor stor prosentandel av brukerfamiliens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital. Effekten av
Tabell 2.1 Gjennomsnitt for alle driftsgranskingsbruk i Nord-Norge
2020 Endring fra 2019 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk jordbruk, kr 339 300 21 100 (+7 %) Driftsoverskudd jordbruket, snitt per bruk, kr 547 400 59 400 (+ 12 %) Familiens samlede nettoinntekt, snitt per bruk, kr 873 100 41 400 (+ 5 %)
Egenkapital, % 41 0
Tabell 2.1 viser solid økning av alle tre resultatmålene. Egenkapitalen er uendret på 41 prosent.
Driftsoverskuddet i jordbruket, som er produksjonsinntekter minus kostnader, forteller hva gårdbrukeren har igjen til betaling for eget arbeid, og for egen- og lånt kapital i næringen. I 2020 ble driftsoverskuddet på gjennomsnittsbruket fra Nord-Norge 547 400. Produksjonsinntektene økte med kr 112 800. Kostnadene økte også, men mindre enn produksjonsinntektene, til sammen kr 53 400. Det var de variable kostnadene som økte, mens faste kostnader ble litt redusert. Kostnadsøkningen på variable kostnader sees i sammenheng med økt produksjon og prisstigning. Fôrkostnader er den største kostnadsposten, og den som hadde størst økning i kroner i 2020. Reduksjon i faste kostnader bryter med en svært langvarig trend med økning av faste kostnader. Størst kostnadsnedgang var det på elektrisk kraft. Dette skyldes antakelig lave strømpriser i 2020. Også kostnader til leid hjelp gikk noe ned. Dette skyldes færre innleide timer.
Under jordbruksoppgjøret brukes resultatmålet «vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk» for å måle inntekt i jordbruket. Det beregnes ved at kostnadene til leid hjelp legges til driftsoverskuddet og deretter trekkes jordbrukets andel av betalte renter og kår fra. Dette regnes videre om til vederlag per årsverk. Det er viktig å være klar at resultatmålet ikke forteller hva bonden eller brukerfamilien har i godtgjøring, men hva godtgjøringen er for alt arbeid (inkludert leid hjelp) og egenkapitalen i næringen.
I figur 2.2 er driftsoverskudd og vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk for driftsgranskings- brukene i Nord-Norge (NN) sammenlignet med landsgjennomsnittet (Norge) de siste fem årene.
Figur 2.2. Driftsoverskudd og vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for Nord-Norge (NN) og Norge, nominelle kroner
0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000
2016 2017 2018 2019 2020
Kr
Driftsoverskudd Norge Drifsoverskudd NN Vederlag Norge Vederlag NN
Figuren viser at driftsgranskingsbrukene i Nord-Norge har hatt større driftsoverskudd enn lands- gjennomsnittet i perioden. Også vederlaget har stort sett vært litt større i Nord-Norge i perioden, selv om forskjellen er mindre. Begge resultatmålene, i nominelle kroner, viser økning fra 2019 til 2020 både for Nord-Norge og for hele landet.
En del av inntektene i jordbruksoppgjøret blir gitt som direkte fradrag på skattemeldingen i form av et særskilt jordbruksfradrag. Maksimalt jordbruksfradrag økte etter flere år på kr 166 400 til kr 190 400 i 2020. For å oppnå maksimalt jordbruksfradrag måtte skattemessig jordbruksinntekt være over ca. kr 354 000.
32 av de 111 driftsgranskingsbrukene fra landsdelen oppnådde ikke fullt jordbruksfradrag. Tilsvarende antall i 2019 var 25 av 110. Med andre ord var det flere som ikke fikk utnyttet økningen i maksimalt jordbruksfradrag på grunn av at de ikke hadde høy nok jordbruksinntekt. Gjennomsnittlig fradrag for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge var kr 170 800, kr 19 000 mer enn året før som en følge av økningen i maksimalt fradrag. Under forutsetning av full skattemessig uttelling av jordbruksfradraget, utgjør dette kr 36 600 i spart skatt. Dette er kr 4 100 mer enn året før. Omregnet til inntekt utgjør skattereduksjonen kr 61 000 per bruk, forutsatt 40,0 prosent marginalskatt. Jordbruksfradraget øker vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk med kr 33 200, kr 3 300 mer enn i 2019.
Inntektsvirkningen av jordbruksfradraget er ikke medregnet i de andre resultatmålene som er omtalt her.
Figur 2.3 viser familiens samlede nettoinntekt for brukerfamilien på driftsgranskingsbrukene i Nord- Norge sammenlignet med landsgjennomsnittet siste fem år.
Figur 2.3 Nettoinntekt Nord-Norge (NN) og Norge, nominelle kr
I motsetning driftsoverskuddet (figur 2.2), viser figur 2.3 større nettoinntekt for landet enn for Nord- Norge. Forskjellen har økt de siste to årene. Nettoinntekten i Nord-Norge økte i 2020 etter flere år å ha vært tilnærmet uendret nominelt.
Nettoinntekten i Nord-Norge var i gjennomsnitt kr 873 100. Dette er kr 41 400 mer enn i 2019, men 0
200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000
2016 2017 2018 2019 2020
Kr
Nettoinntekt NN Nettoinntekt Norge
Den viktigste årsaken til lavere samla nettoinntekt blant bønder i Nord-Norge sammenlignet med lands- gjennomsnittet er at de har mindre lønnsinntekt. I 2020 var forskjellen kr 254 700. Lønnsinntektene økte med kr 18 700 for landsgjennomsnittet, mens de ble redusert med kr 2 600 for gårdbrukerfamilier i Nord-Norge. Bønder i Nord-Norge har lenge hatt mindre lønnsinntekt enn landsgjennomsnittet og figur 2.4 viser at forskjellen har økt de siste 10 år.
Figur 2.4 Lønnsinntekt 2011-2020, nominelle kroner
Mulige forklaringer til lavere lønnsinntekt i Nord-Norge, kan være at det er lettere å kombinere gårdsdrift med lønnet arbeid utenfor bruket når en ikke driver med husdyrhold. Kornproduksjon er en driftsform som egner seg for kombinasjon med lønnet arbeid, men finnes nesten ikke i Nord-Norge. En annen årsak kan være at tilgangen på arbeidsplasser utenom landbruket er mindre i mange distrikt i Nord-Norge sammenlignet med andre deler av landet.
Pensjoner og sykepenger som også inngår i nettoinntekten, økte med kr 1 700 til i alt kr 79 000 for gårdbrukerfamilien. Renteutgiftene trekkes fra ved beregning av nettoinntekten. Renteutgiftene økte med kr 3 000 til kr 140 900. Økningen skyldes i hovedsak at gjelda økte med kr 129 100.
Bak nettoinntekten i Nord-Norge i 2020 er det et arbeidsforbruk på ca. 2,0 årsverk.
I driftsregnskapene regnes skogbruk og tilleggsnæring basert på gårdens ressurser som egne næringer.
De vanligste tilleggsnæringene er godtgjøring for den manuelle delen av maskinarbeid for andre, verdi av videreforedling av egne landbruksprodukter, og inntekter fra utleie av hus. Skogbruk og tilleggs- næring er vanlig på mange gårdsbruk, men i gjennomsnitt betyr de lite for brukerfamiliens total- økonomi. I 2020 ble driftsoverskuddet fra tilleggsnæring i Nord-Norge på kr 63 500, kr 5 100 mer enn året før. Driftsoverskuddet i skogbruk var kr 4 100, kr 2 700 mer året før. Samlet driftsoverskudd fra gården (jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring) ble da kr 615 000, som er en økning på kr 67 200 fra 2019.
På en del gårdsbruk har familien også inntekt fra næringsvirksomhet utenom gården. I gjennomsnitt utgjorde den kr 57 200. Dette er en kraftig nedgang på kr 14 100 fra 2019. En mulig forklaring kan tenkes å være effekt av Covid19-situasjonen. Men det er få bruk som har stor virksomhet i annen næring, så
0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Kr
Landet Nord-Norge
gjennomsnittsmaterialet er sårbart for tilfeldige hendelser på enkeltbruk og for utslag på grunn av utskifting av deltakerbruk.
Figur 2.5 viser prosentvis fordeling av samlet inntekt for brukerfamilien de siste ti år, mens figur 2.6 viser prosentvis fordeling av samlet inntekt i 2020.
Figur 2.5 Sammensetning av brukerfamiliens samlede inntekt 2011 – 2020 0 %
10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Andre
Pensjoner/sykepenger Lønnsinntekt
Annen næring Tilleggsnæring Skogbruk Jordbruk
Jordbruk 53,9
Skogbruk 0,4 Tilleggsnæring 6,2
Annen næring 5,6 Lønnsinntekt
24,0
Pensjoner / sykepenger 7,8
Andre 2,1
Figur 2.7 viser utviklingen i verdi av eiendeler, gjeld og egenkapital siste tiårsperiode for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge.
Figur 2.7 Finansiering av familiens eiendeler fordelt på egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld, faste 2020 kr.
Figuren viser stor økning i verdien på eiendeler (toppen av søylene) fra ca. 4,4 mill. kr i 2011 til 6,8 mill.
kr i 2020, målt i 2020 kroner. Verdien av eiendeler har økt betydelig de tre siste årene. Dette har i stor grad blitt finansiert med lån. Samlet gjeld i 2020 er 4,0 mill. kr. Egenkapitalprosenten var i 2020 41 prosent, uendret fra 2019 og ett prosentpoeng lavere enn 2011. Til sammenligning viser landsgjennomsnittet 52 prosent egenkapital. Det vil si at bønder i Nord-Norge har finansiert betydelig større andel av eiendelene på gården med lån.
Økningen i verdi av eiendeler vises også når en ser på nettoinvestering. Nettoinvestering er brutto investering minus investeringstilskudd, frasalg og avskrivninger. Investeringsnivået på de nordnorske driftsgranskingsbrukene ble mer enn fordoblet fra kr 72 300 i 2019 til kr 156 800 i 2020. Gjennom- snittstallene det enkelte år er sårbare for tilfeldige variasjoner i investeringsnivå på deltakerbrukene.
Særlig kan det være stor variasjon i tallene for investering i driftsbygninger, hvor det ofte er snakk om mange millioner for en ny bygning. Investeringsnivået økte også for landsgjennomsnittet i 2020.
Landsgjennomsnittet viser kr 161 400 i nettoinvestering, kr 47 600 mer enn året før. Samlet netto- investering, korrigert for inflasjon, de siste 10 årene er kr 1 323 800 for de nordnorske driftsgranskings- brukene. Figur 2.8. viser nettoinvestering de siste 10 årene for alle driftsgranskingsbrukene og fordelt etter landsdeler.
0 1 000 000 2 000 000 3 000 000 4 000 000 5 000 000 6 000 000 7 000 000 8 000 000
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Kr Kortsiktig gjeld
Langsiktig gjeld Egenkapital
Figur 2.8 Nettoinvestering 2011 – 2018, 2019 og 2020, landsdeler. Inflasjonsjusterte kr
Figur 2.8 viser at Nord-Norge har hatt noe mindre nettoinvestering enn landsgjennomsnittet i tiårsperioden. Figur 2.9 viser fordelingen av nettoinvesteringen i tiårsperioden på ulike eiendeler.
Figur 2.9 Nettoinvestering 2011 – 2020 Nord-Norge, inflasjonsjusterte kr
Figuren viser at det særlig er investert i driftsbygninger i tiårsperioden. Dette gjelder også for 2020 da 40 prosent av nettoinvesteringen var på driftsbygning. De årlige tallene for nettoinvestering er sårbare ettersom de kan påvirkes av store investeringer på enkeltbruk. Tall for nettoinvestering over flere år gir derfor en bedre indikasjon på investeringsnivået i et område. Den kraftige investeringen i driftsbygning i 10-årsperioden kan sees i sammenheng med strukturendringen som har skjedd på bruk med melkeproduksjon.
Nettoinvestering viser ikke «investeringer» som gjøres via leasing. Leasing i landbruket har økt kraftig de senere årene. Det er særlig vanlig å lease maskiner og redskap. I regnskapet kommer leasing som kostnad på næringen direkte. Verdien av leaset driftsmiddel vises ikke i balansen. Ved tradisjonelt kjøp
-500 000 0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 Nord Norge
Trøndelag andre bygder Trøndelag flatbygder Vestlandet Agder og Rogaland, andre bygder Jæren Østlandet, andre bygder Østlandet, flatbygder Hele landet
2011-2018 2019 2020
0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 800 000
Jord, grøfter og
vannanlegg Driftsbygninger Maskiner og
redskap Melkekvote
Kr
kostnad. Hvis investeringen er finansiert med lån, kommer dette med som gjeld, mens renteutgiftene kommer med i beregningen av vederlag til arbeid og egenkapital og beregningen av nettoinntekt.
Bønder i Nord Norge har i flere år hatt større kostnader til leasing enn bønder i andre deler av landet.
Dette er vist i figur 2.10.
Figur 2.10 Kostnader til leasing 2011 – 2020 for Nord-Norge og resten av landet, kr
I 2020 var gjennomsnittskostnaden for leasing av maskiner i Nord Norge kr 120 400. Dette er 86 prosent mer enn landsgjennomsnittet, som hadde kr 64 600.
2.2 Resultat for driftsform, størrelse og fylker
Til sammen 111 bruk fra landsdelen deltok i driftsgranskingene for 2020, ett flere enn året før. Figur 2.11 viser fordeling på driftsformer.
0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 140 000
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Kr Nord-Norge
Resten av landet
Figur 2.11 Antall driftsgranskingsbruk i Nord-Norge i 2020 fordelt på driftsformer
Fordelingen mellom produksjoner er omtrent som årene før. Gruppen «Andre» omfatter bruk med kombinerte driftsformer og bruk med driftsformer hvor det ikke er nok deltakere til å presentere gjennomsnittstall. Også bruk som har inntekter fra salg av melkekvote er med i gruppen «Andre». Særlig gruppen med storfekjøtt, men også gruppene med sau og geit, består av få bruk. Resultatene for disse gruppene er dermed mer usikre på grunn av tilfeldige utslag på enkeltbruk. Også utskifting av deltakerbruk kan påvirke gjennomsnittet. Brukene med ku er dominerende i deltakermassen.
Figurene 2.12 og 2.13 viser nivå og utvikling i driftsoverskudd og vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk de siste fem årene for de tre dominerende driftsformene.
21 65 11
6
8
Ku Sau Geit Storfekjøtt Andre
0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000
2016 2017 2018 2019 2020
Kr
Ku Geit Sau
Figur 2.13 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, i gjennomsnitt per bruk for driftsformer i Nord-Norge, nominelle kr
Figurene viser at både driftsoverskudd og vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk økte for ku i 2020. Dette skjer etter tre år på rad med redusert lønnsomhet for ku. Brukene med ku økte produksjonen, uten at kostnadene økte like mye. Dette er hovedårsak til bedret resultat i 2020. Geit hadde også økning i både driftsoverskudd og særlig vederlag i 2020. Reduserte kostnader og færre timer er viktige årsaker til bedre resultater. For sau var det derimot nedgang både i driftsoverskudd og vederlag, som en følge av økte kostnader.
Vederlaget per årsverk for brukene med ku var kr 337 500, og for geitbrukene kr 485 300. Saueholdet har de siste årene vært preget av overproduksjon, som har medført lave priser på slakt. Per årsverk oppnådde sauebrukene i 2020 et vederlag på kr 226 700.
0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000
2016 2017 2018 2019 2020
Ku Geit Sau
2.2.1 Kumelkproduksjon
Foto: Erling Fløistad, NIBIO
Kumelkproduksjon er den klart største og viktigste landbruksproduksjonen i Nord-Norge. For disse brukene viser driftsgranskingene økt lønnsomhet i 2020, etter tre år med reduksjon i lønnsomheten.
Målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk var økningen på kr 32 100 til kr 337 500. Dette tilsvarer en økning på 11 prosent. Vederlaget per årsverk for melkebruk i Nord Norge var kr 32 500 høyere enn landsgjennomsnittet for melkebruk. Driftsoverskuddet for nordnorske deltakere med ku økte med kr 112 100 (20 prosent) til kr 665 100. Dette er kr 125 100 mer enn landsgjennomsnittet. Også gårdbrukerfamiliens nettoinntekt på melkebrukene fra Nord-Norge økte i 2020. Her var økningen på kr 91 100 til kr 905 500. Større jordbruksinntekt er hovedårsak til økt nettoinntekt.
Brukene hadde i gjennomsnitt 29,0 årskyr. Dette er 1,4 årsku mer enn i 2019, og 8,1 mer enn for 10 år siden. Hver ku produserte i gjennomsnitt 2 prosent mer melk enn året før, slik at det ble omsatt 210 900 liter melk i 2020, 14 400 liter mer enn året før. Med samme melkepris som i 2019, ville det ført til kr 78 000 i økte inntekter. Men oppnådd pris ble redusert med 19 øre per liter, som utgjør kr 40 100.
Samlet inntektsøkning for melk ble da kr 37 400 for gjennomsnittsbruket. Slakteprisene for ku- og annet storfekjøtt økte med henholdsvis 2 og 4 prosent. I tillegg ble det omsatt 382 kg mer storfekjøtt i 2020.
Både størrelsen på buskapen og verdien per dyr i balansen økte også. Salg av livdyr av storfe økte med kr 10 200. Alt dette førte til at samlet inntekt fra storfeslakt og livdyrsalg, inkludert balanseøkning, ble kr 48 700 (14 prosent) høyere enn i 2019. Til sammen førte dette til at inntektene fra husdyrholdet (uten distriktstilskudd) økte med kr 87 700. Distriktstilskudd på melk og kjøtt utgjorde i gjennomsnitt kr 313 200 for brukene med kumelk. Dette er kr 29 900 mer enn i 2019, og økningen skyldes dels større omsetning og dels økte satser per liter melk. Distriktstilskuddet er forholdsvis mye differensiert mellom ulike deler av landet, også internt i Nord-Norge. Distriktstilskudd for melk varierte for eksempel fra 64 øre per liter lengst i sør i landsdelen til 189 øre lengst i nordøst. Gjennomsnittlig distriktstilskudd for
I tillegg fikk brukene med kumelkproduksjon kr 210 500 i driftstilskudd og grunntilskudd, og ikke minst kr 540 200 i direkte tilskudd, som arealtilskudd, kulturlandskapstilskudd, husdyrtilskudd, avløser- tilskudd med flere.
Samlet produksjonsinntekt økte med kr 227 000 til kr 2,678 mill. kr per bruk i gjennomsnitt. Økningen tilsvarer 9 prosent. Figur 2.13 viser utviklingen i produksjonsinntekter i perioden 2011 – 2020.
Figur 2.14 Produksjonsinntekter for kumelkbruk i Nord-Norge 2011 – 2020, nominelle kr
Figuren viser økning av produksjonsinntekt på nærmere 1,147 mill. kr i tiårsperioden. Av samlet produksjonsinntekt utgjør sum tilskudd 40 prosent i 2020. Tilsvarende i 2019 var 39 prosent og i 2011 42 prosent.
De variable kostnadene økte med kr 106 400 (14 prosent), først og fremst som en følge av økt produksjon og prisstigning. Alle grupper av variable kostnader økte fra året før. Med kr 496 500 er kraftfôr den største kostnadsposten for brukene med kumelkproduksjon. Det utgjør 56 prosent av variable kostnader og 25 prosent av samlet kostnad. Kraftfôrkostnadene økte med kr 49 200. Kostnader til handelsgjødsel og kalk økte med kr 4 100 (4 prosent). Av andre variable kostnader som økte forholdsvis mye, kan nevnes annet innkjøpt fôr, såvarer og kjøp av dyr.
Dekningsbidraget, som er produksjonsinntekter – variable kostnader, økte med kr 120 500.
I motsetning til årene før, økte faste kostnader lite. Sum faste kostnader økte med kr 8 500, eller 1 prosent. Det var særlig kostnadene til maskinleie og avskrivning som økte. Den største faste kostnaden er avskrivning av bygninger, maskiner og grøfter med kr 278 000. Her var det en økning på kr 9 700 (4 prosent). Flere typer faste kostnader ble redusert, for eksempel kostnader til leid arbeid, elektrisk kraft og administrasjon. Også landsgjennomsnittet av alle driftsgranskingsbrukene med kumelke- produksjon viser moderat økning av faste kostnader med 4 prosent.
0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Kr
Planteprodukter Husdyrprodukter
Drifts-, grunn- og distriktstilskudd Direkte tilskudd Andre inntekter
Til sammen økte kostnadene med kr 114 900. Dette gir en positiv differanse mellom produksjons- inntekter og kostnader på kr 112 100 i økt driftsoverskudd.
Jordbrukets andel av rentekostnadene, som trekkes fra ved beregning av vederlag til arbeid og egenkapital, økte med kr 14 700. De andre faktorene som inngår i beregningen av vederlaget per årsverk, endret seg lite. Dette førte til at vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk økte med kr 32 100 til kr 337 500.
Brukene med kumelkproduksjon hadde kr 25 800 mindre i lønnsinntekt enn året før. Og renteutgiftene økte med kr 21 800, til kr 178 700, mest på grunn av økt gjeld. Samlet nettoinntekt for gårdbrukerfamilien ble kr 905 500, kr 91 100 mer enn i 2019. Jordbrukets andel av familiens samlede inntekt økte med fire prosentpoeng til 61 prosent i 2020.
Kumelkbrukene har over lang tid stadig blitt større. Flere år med mulighet til kjøp og leie av melkekvote har ført til forsterket utvikling mot større bruk. Tabell 2.2. viser gjennomsnittstall for bruk med melk- og kjøttproduksjon fordelt på tre størrelsesgrupper.
Tabell 2.2 Størrelsesgrupper, melkeproduksjon Nord-Norge, 2020
200–299 dekar
300–499 dekar Over 500 dekar
Antall bruk 9 23 32
Brukers alder, år 53 48 46
Jordbruksareal, dekar 242 397 750
Årskyr 13,8 22,8 38,4
Arbeidsforbruk i jordbruket, timer 3 291 3 803 4 310
Produksjonsinntekter jordbruk, 1 000 kr 1 438,6 2 096,3 3 495,9
Variable kostnader, 1 000 kr 434,6 696,3 1 185,4
Faste kostnader, 1 000 kr 570,7 793,5 1 523,5
Driftsoverskudd jordbruket, 1 000 kr 433,4 606,4 787,0
Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, 1 000 kr 308,1 348,7 339,7
Nettoinntekt, 1 000 kr 794,3 863,3 991,6
Egenkapital, % 68 53 30
Tabellen viser at gjennomsnittlig driftsoverskudd og nettoinntekt er størst i gruppen med de største brukene, og minst i gruppen med de minste brukene. Men vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk er størst i gruppen med 300-499 dekar. En årsak er at gruppen med de største brukene har betydelig større renteutgifter som trekkes fra ved beregningen.
Alle tre gruppene hadde større driftsoverskudd, vederlag per årsverk og nettoinntekt i 2020 sammenlignet med 2019. Gruppen med de minste brukene hadde størst økning i vederlag per årsverk (kr 33 000) og nettoinntekt (kr 115,400), mens gruppen med de største brukene hadde størst økning i driftsoverskudd (kr 112 300).
Egenkapitalprosenten gikk opp både for gruppen med de minste og de mellomstore brukene, henholdsvis med 12 og 8 prosentpoeng. Gruppen med de største brukene hadde derimot 6 prosentpoeng lavere egenkapitalprosent enn året før. Egenkapitalprosenten er størst for gruppen med de minste brukene. De er dermed mer økonomisk solide enn gjennomsnittsbrukene i de to andre gruppene.
Tallene ovenfor er basert på forholdsvis få bruk i hver gruppe, noe som gjør gjennomsnittstall for det enkelte år, og for utvikling fra år til år, sårbare for tilfeldige hendelser på enkeltbruk og ved utskifting av bruk.
For kumelkproduksjon er det et tilstrekkelig antall deltakerbruk til å regne fylkesgjennomsnitt. Men tallene blir mer usikre med få bruk bak gjennomsnittet. Særlig gjelder dette for Finnmark med bare 11 deltakerbruk med ku.
Figur 2.15 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk i melkeproduksjon 2011–2020, faste 2020 kr
Figur 2.15 viser for 2020 en liten nedgang i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for Finnmark og for hele landet. Derimot har både Nordland og Troms noe økt vederlag i 2020. Figuren viser også at forskjellen i vederlag i tiårsperioden er blitt mindre mellom fylkene, og etter hvert kommet nær landsgjennomsnittet. De siste årene er det en tendes til redusert lønnsomhet for alle grupper. Det er til dels få bruk bak fylkestallene og dermed noe usikkerhet på grunn av mulige tilfeldige hendelser og utskifting av deltakerbruk
Forskjellen mellom fylkene i Nord-Norge skyldes blant annet stor forskjell i distriktstilskudd på melk fra sør i Nordland til nordøst i Finnmark. Også arealtilskuddet er høyere i sone 7 (Finnmark og Nord- Troms) enn i sone 6 (resten av landsdelen). Fram til og med 2014 var det lik sats per dekar for alt areal i sone 7, mens det var betydelig redusert sats for areal over 250 dekar i resten av landet. Fra og med 2015 har det vært lik sats per dekar for alt areal innenfor hver enkelt sone. Både sone 6 og 7 har betydelig større arealtilskudd per dekar enn bruk i soner lengre sør.
Produksjonsomfanget i melkeproduksjonen på den enkelte gård bestemmes blant annet av melkekvoten gården disponerer. De senere årene har de fleste bruk kjøpt eller leid kvote. Kvotefyllingen for driftsgranskingsbrukene med melkeproduksjon i Nord-Norge har i tiårsperioden variert mye og omtrent på samme måte som landsgjennomsnittet. Men kvotefyllingen har i hele perioden vært lavere i Nord- Norge. I 2020 var det 88 prosent kvotefylling i Nord-Norge og 89 prosent for landet. Forskjellen i kvotefylling fra år til år skyldes blant annet endring i forholdstallet som TINE bruker for å regulere melkeproduksjonen. I 2020 økte disponibel kvote på grunn av større etterspørsel blant annet på grunn av mindre grensehandel og import. Men rask tilpassing til økt kvote var vanskelig og er nok en viktig årsak til at kvotefyllingsprosenten gikk ned selv om omsatt mengde økte.
0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Kr
Finnmark Troms Nordland Hele landet
Figur 2.16 Kvotefylling i prosent 2011 – 2020
Nordland hadde 92 prosent fylling, Troms 81 prosent og Finnmark 87 prosent i 2020. Generelt tyder lav kvotefylling på at investeringene i kvote ikke samsvarer med grovfôrtilgang og størrelsen på husdyrrom på den enkelte gård, eller at de ikke har klart å øke buskapen i takt med økt kvote.
De senere år har det skjedd en kraftig strukturendring i melkeproduksjonen. Dette illustreres i figur 2.17 som viser omsatt liter melk på driftsgranskingsbrukene med kumelkproduksjon i Nord-Norge siste 20 år.
Figur 2.17 Omsatt liter melk pr bruk for driftsform melkeproduksjon i Nord-Norge 2001 – 2020.
89 88
82 84 86 88 90 92 94 96 98
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
% Landet
Nord-Norge
78 063
210 882
0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000
Liter
Svært mange melkeprodusenter har investert tungt i større melkekvote, ny driftsbygning og teknisk utstyr og teknologi. Mange har blitt avhengige av mer leid jord, ofte i stor avstand fra fjøset. Dette, sammen med kort vekstsesong, har medført betydelig investeringer i maskiner og redskap for å gjøre grovfôrproduksjonen effektiv.
Det har ofte vært flere formål med å investere i ny fjøs og teknologi på den enkelte gård. Ønsket om bedre driftsresultat har for mange vært ett av formålene. En viktig faktor for å få bedre resultat er
«stordriftsfordeler» ved at faste kostnader fordeles på flere enheter. Figur 2.18 viser Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for alle driftsgranskingsbruk fra Nord-Norge med kumelkproduksjon i 2020 fordelt etter størrelse (antall årskyr).
Figur 2.18 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for driftsgranskingsbruk med driftsform melkeproduksjon i Nord- Norge 2020 etter antall årskyr.
Figuren over viser særlig to ting. For det første at variasjonen i resultat er svært stor for bruk av omtrent samme størrelse. For det andre at trendlinja for vederlaget er stigende for økt størrelse. Men det er få bruk bak figuren og trendlinja påvirkes mye av noen få store bruk. Figur 2.19 viser samme beregning for hele landet.
-200 000 -100 000 0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 800 000 900 000
0 10 20 30 40 50 60 70 80
Vederlag til arb. og egenkap. per årsverk, kr
Årskyr
Figur 2.19 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for alle driftsgranskingsbruk med driftsform melkeproduksjon 2020 etter antall årskyr.
Figur 2.19 viser i hovedtrekk det samme som figur 2.18 med svært stor spredning i resultat mellom bruk av samme størrelse i antall årskyr. Trendlinja viser svakt stigende vederlag med økt størrelse i antall årskyr, men er ikke statistisk sikker
For å få bedre økonomisk resultat er størrelsen på faste kostnader svært viktig. På gårdsbruk med kumelkproduksjon er en stor del av faste kostnader knyttet til utendørs mekanisering. Det aller meste av dette igjen er knyttet til grovfôrproduksjon. Dette kan vises som netto mekaniseringskostnader per Fem total avling. Netto mekaniseringskostnader omfatter alle kostnader som gjelder maskininnsatsen (traktorer, skurtresker, yrkesbil og andre maskiner og redskaper), inklusive rente av bokført verdi, men fratrukket inntekter fra utleie av maskiner. For de nordnorske driftsgranskingsbrukene med kumelk- produksjon var denne kostnaden kr 2,83 per Fem totalavling. Tilsvarende for landsgjennomsnittet var kr 2,58. Figur 2.20 viser netto mekaniseringskostand per Fem for alle driftsgranskingsbrukene med kumelkproduksjon i 2020.
-400 000 -200 000 0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000
0 20 40 60 80 100
Vederlag til arb. og egenkap. pr årsverk, kr
Årskyr
Figur 2.20 Netto mekaniseringskostnader per FEm for bruk med driftsform melkeproduksjon i 2020
Også denne figuren viser svært stor spredning i mekaniseringskostnader for omtrent like store bruk etter antall årskyr. Trendlinja stiger svakt og indikerer dermed at kostnadene per FEm er minst like store på store bruk sammenlignet med mindre bruk. Men også her er trendlinja ikke statistisk sikker.
Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO 0,00
1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 7,00 8,00
,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0
Netto mek.kostnad per FEm, kr
Årskyr
Sammenhengen mellom netto mekaniseringskostnader per FEm og økonomisk resultat er vist i figur 2.21. Figuren viser tydelig sammenheng mellom størrelsen på mekaniseringskostnader og lønnsomhet.
Trendlinja for vederlag til arbeid og egenkapital faller tydelig med økende mekaniseringskostnader.
Figur 2.21 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk etter netto mekaniseringskostnader per FEm for bruk med melkeproduksjon i 2020
-400 000 -200 000 0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000
0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 7,00 8,00
Vederlag til arb. og egenkap. per årsverk, kr
Netto mek.kostnad, kr per FEm
2.2.2 Sauehold
Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO
Både driftsoverskudd og vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for brukene med sauehold ble lavere enn i 2019. Begge de to resultatmålene, vist i figur 2.12 og 2.13 på side 14, er omtrent på samme nivå i 2020 som de siste årene, unntatt 2017. Da ble det foretatt en verdireduksjon på dyrene i balansen med bakgrunn i kraftig prisnedgang på grunn av overproduksjon. Det er derfor vanskelig å sammenligne med resultatene i 2017.
Gjennomsnittlig pris for sau- og lammekjøtt økte med kr 0,61 per kg i 2020. Denne beskjedne økningen, sammen med uendret produksjon per sau, førte til at inntektene fra slakt og livdyr økte lite. Samlet produksjonsinntekt økte med kr 35 500 i 2020, mest på grunn av økte tilskudd og økt balanseverdi på sau. Men også kostnadene økte i 2020, til sammen med kr 55 900. Av dette var det kr 20 200 i økte variable kostnader og 35 700 i økte faste kostnader. Driftsoverskuddet ble da kr 222 300, kr 20 500
(8 prosent) lavere enn i 2019. Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk kr 226 700 er kr 4 700 (2 prosent) lavere enn i 2019. I tillegg til nedgangen i driftsoverskudd i jordbruket var det forholdsvis stor nedgang i inntekt fra annen næringsvirksomhet, lønnet arbeid og kapitalinntekter slik at gårdbrukerfamiliens nettoinntekt ble redusert med kr 120 200 til kr 606 900. Jordbrukets andel av familiens totale inntekter var i 2020 33 prosent, to prosentpoeng mer enn i 2019. Med en forholdsvis lav gjeldsandel på 39 prosent, og et privat forbruk som er bra tilpasset inntekten, er sauebrukene fortsatt økonomisk solide.
Med bare 20 driftsgranskingsbruk med sau fra Nord-Norge er gjennomsnittsresultatene sårbare for spesielle forhold på enkeltbruk og utskifting av deltakerbruk. Tallene for sauebruk fra hele landet, til sammen 123 bruk, viser bedre utvikling fra 2019 til 2020, enn brukene fra Nord-Norge. Driftsoverskuddet ble kr 159 000 (+ 4 200) og vederlag for arbeid og egenkapital per årsverk kr 163 900 (-300) for landsgjennomsnittet.
Nettoinntekten, som er gårdbrukerfamiliens samlede inntekt inkludert inntekter fra virksomhet utenom gårdsbruket, var kr 845 700 (- 26 900) for landsgjennomsnittet for sauebruka.
Saueholdet i landsdelen drives med ganske forskjellig intensitet fra gård til gård. På en del mindre bruk har saueholdet mer karakter av livsstil, og som tilleggsnæring til lønnet arbeid. På andre bruk er saueholdet hovedinntektskilde for familien. Dette vises ved at det er stor spredning i økonomisk resultat fra bruk til bruk.
Rovdyrbelastningen, som varierer fra område til område, medvirker også til spredning i resultatet.
2.2.3 Geitemelk
Foto: Yngve Rekdal, NIBIO
Figur 2.12 på side 14 viser at driftsoverskuddet på bruk med geitemelkproduksjon var kr 515 000. Dette er en økning på kr 34 700 (7 prosent) fra året før. Dette, sammen med redusert arbeidsforbruk, førte til at vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk ble kr 485 300, som er kr 61 400 høyere enn i 2019.
Figur 2.13 på side 14 viser at i hele femårsperioden har bruk med geit klart størst vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk av de produksjonene driftsgranskingene presenterer gjennomsnittstall for i Nord-Norge.
Færre årsgeiter og lavere pris på geitemelk er viktige årsaker til at sum produksjonsinntekter ble redusert med kr 27 300 fra 2019. Men kostnadene, særlig faste kostnader, ble kraftig redusert (kr 62 000), slik at driftsoverskuddet ble kr 34 700 større enn året før.
Gårdbrukerfamilien hadde mindre inntekter utenom jordbruket enn året før. Men renteutgiftene ble også mindre. Til sammen førte det til at familiens nettoinntekt ble kr 779 900, som er kr 41 600(6 prosent) mer enn i 2019.
Både verdien av eiendeler og gjeld ble redusert i 2020. Gjeldsandelen var omtrent uendret på 74 prosent.
Det er viktig å ta hensyn til at tallene for geit er basert på gjennomsnitt av få bruk (11 bruk i 2020), og dermed svært sårbare for tilfeldige utslag på enkeltbruk. Tallene for geitebruk fra hele landet har i hovedsak samme utvikling som de nordnorske, men det er få bruk også bak dette gjennomsnittet.
2.2.4 De tre driftsformene samlet
Tabell 2.3 Brukenes totale økonomi 2020 – ku, sau og geit, 1 000 kr og prosent
Ku Sau Geit
Kr % Kr % Kr %
Produksjonsinntekter 2 678,1 1 066,1 1 542,9
- Variable kostnader 894,4 263,4 355,1
- Faste kostnader 1 118,5 580,5
,8
672,8
=Driftsoverskudd jordbruk 665,1 61 222,2 33 515,0 60
Driftsoverskudd skogbruk 5,5 4,8 -1,3
Driftsoverskudd tilleggsnæring 53,2 5 104,4 16 54,2 6
= Driftsoverskudd gården 723,8 67 331,4 50 567,9 66
Driftsoverskudd annen næring 32,8 3 65,5 10 72,1 8
Lønnsinntekt 228,2 21 207,3 31 100,5 12
Pensjoner og sykepenger 70,8 7 63,3 10 114,3 13
Andre inntekter 26,8 2 -10,7 -2 7,5 1
Renteinntekt 3,4 9,0 1 1,7
=Samlet inntekt 1085,8 100 665,7 100 864,0 100
- Renteutgifter 178,7 57,6 84,1
- Kårutgifter 1,6 1,3 0
= Nettoinntekt 905,5 606,9 779,9
Privat forbruk 469,7 425,7 427,6
Betalte skatter 242,3 132,1 245,3
Eiendeler i jordbruket 5 400,9 1 944,3 1 412,7
Eiendeler i alt 7 942,4 4 466,7 4 067,5
- Gjeld 4 920,2 1 582,1 3 016,9
= Egenkapital 3 022,2 2 884,6 1 050,5
Egenkapitalprosent 38,1 64,6 25,8
Totaløkonomien for de tre omtalte driftsformene er vist som nøkkeltall i tabell 2.3. Jordbruket og annen næringsvirksomhet på gården bidrar med 61 prosent av brukerfamiliens samlede inntekt på brukene med ku. Tilsvarende tall for sau og geit er 33 og 60 prosent. Brukene med geit har forholdsvis mye gjeld, og dermed store renteutgifter og liten egenkapital. Bruk med sau har mer inntekter fra blant annet tilleggsnæring, annen næring og også forholdsvis mye lønnsinntekt. De har også betydelig mindre gjeld enn brukene i de to andre gruppene. Dermed hadde de også lavere renteutgifter og forholdsvis stor egenkapital. Nettoinntekten er størst på brukene med ku, og minst på brukene med sau. Egenkapitalen i kroner er størst på brukene med ku, men i prosent er den størst på brukene med sau. Brukene med geit har laveste egenkapital både i kroner og prosent.
Driftsgranskingene presenteres med blant annet en landsdekkende publikasjon og NIBIO-rapporter for de ulike regionene. Disse finnes på:
https://www.nibio.no/tema/landbruksokonomi/driftsgranskingar-i-jordbruket?locationfilter=true
3 Andre aktuelle NIBIO-rapporter
I 2021 er det publisert en NIBIO-Rapport om investeringsbehov innen melkeproduksjon som er aktuell for nordnorsk landbruk. Under er det gjengitt en kort oppsummering av rapporten.
NIBIO Rapport 7 Nr 46 2021 Investeringsbehov innen melkeproduksjon.
Å tilpasse produksjonen til løsdriftskravet i 2034 https://hdl.handle.net/11250/2732512
(Ref; Halland, Anders; Walland, Finn; Rustad, Lars Johan; Haukås, Torbjørn; Hegrenes, Agnar)
Formålet med denne rapporten er å kvantifisere investeringsbehov i melkeproduksjonen som følger av endrede krav til hold av storfe fra 2024 og 2034. Det er blant annet krav om at alle storfe skal være i løsdrift fra 2034.
I 2019 er 60 prosent av besetningene og 47 prosent av melkekyrne fremdeles i båsfjøs. Disse produserer 37 prosent av melka. I tabell 2.4.1 kan man se at hovedvekten av dagens kyr i båsfjøs er på bruk med mindre besetningsstørrelser. Fylkene Vestland og Agder har den høyeste andelen båsfjøs. Viken, Vestfold og Telemark har de laveste andelene produsenter med denne fjøstypen.
Ifølge forskrift om hold av storfe skal alle kyr oppstalles i løsdriftsfjøs, men det er gitt en overgangsordning for storfe i båsfjøs bygd før 2004. Av 4554 produsentene med båsfjøs i 2019 vil samtlige ha krav om å legge om driften til løsdrift innen 2034. Fra 2024 gjelder krav om kalvingsbinge og beite-/mosjonskravet er utvidet til 16 uker for produsenter med båsfjøs. Dette kan påvirke produsentenes beslutning om å investere eller slutte som produsent, men kravene vil trolig isolert sett ikke medføre store investeringer.
Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har utarbeidet investeringskalkyler for løsdriftsfjøs tilpasset ulike besetningsstørrelser. Kalkylene viser at kostnaden for nye løsdriftsfjøs med 50 prosent påsett er fra kr 202 000 per kuplass for de største besetningene (120 kuplasser), til 386 000 per kuplass for de minste
besetningene (15 kuplasser). For bygninger med 35 prosent påsett er det ca. 8–12 prosent lavere investeringskostnad per kuplass. Faktorer som størrelsen på besetningen og muligheter for ombygging/påbygging til eksisterende driftsbygning vil påvirke kostnadene i stor grad. Båsfjøs som er egnet for ombygging/påbygging vil kunne komme ned i en investeringskostnad på kr 147 000 per kuplass.
Behovet for nye kuplasser vil være påvirket av etterspørselen etter melk og meierileveranse per ku. På bakgrunn av en referansebane for husdyrproduksjon, er behovet for melk i 2034 beregnet til å være 1 496 mill. liter og meierileveransen 8 090 liter per årsku. Det er beregnet et behov på 70 000 nye kuplasser i løsdrift for å møte etterspørselen i 2034.
Det er vist tre eksempler (scenario 1-3) på mulige strukturfordeling av de nye kuplassene og i hvor stor grad dette påvirker det totale investeringsbehovet. Der er det antatt ombygging/tilbygg for besetninger med 15 og 20 kuplasser og nybygg for større besetninger. I tillegg er hovedscenariet vist med forutsetning om bare nye bygninger. Hovedscenariet er også vist med forutsetning om 35 prosent påsett.
Det totale investeringsbehovet i driftsbygninger til løsdriftsfjøs er beregnet til å være mellom 18 og 22,8 milliarder kroner i disse fem scenarioene. Muligheter for å redusere investeringsbehovet er diskutert.
Dette kan være slikt som å nytte eldre fjøs også for større besetninger eller uisolerte bygg i stedet for isolerte bygg. På den andre siden er det gjerne betydelige følgeinvesteringer ved utviding av driften.
4 Tabellsamling 2016 – 2020
Tabellsamlingen inneholder tabeller med tall fra driftsgranskingene for de siste 5 årene:
Tabell 1. Nord Norge. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 2. Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe 100–199 daa.
Tabell 3. Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe 200–299 daa.
Tabell 4 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe 300-499 daa.
Tabell 5. Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe over 500 daa.
Tabell 6. Nord Norge. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 7. Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe 200–299 daa.
Tabell 8. Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe 300-499 daa.
Tabell 9. Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe over 500 daa.
Tabell 10. Nord Norge. Driftsform sau. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 11. Nord Norge. Driftsform geit. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 12. (1) Nordland. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 13. (1) Troms. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 14. (1) Finnmark. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 15. (1) Nordland. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 16. (1) Troms. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper.
Tabell 17. (1) Finnmark. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper.
(1) Grunnet få bruk bak gjennomsnittstall for fylker er ikke tallene statistisk sikre.
Driftsgranskingene skal være representative på landsdelsnivå.
Hver tabell er på 3 sider og er delt i 6 deler:
A. Produksjonstekniske data og oppnådde priser B. Nettoinvesteringer
C. Produksjonsinntekter pr bruk D. Kostnader per bruk
E. Resultatregning
F. Balanse og egenkapital per 31.12
Nord-Norge, alle bruk, alle driftsformer
Tabell 1a. Produksjonstekniske data og oppnådde priser
År 2016 2017 2018 2019 2020
Antall bruk 111 108 110 110 111
Brukers alder 49 50 50 49 49
Arealfordeling og avling
Korn, daa 2,8 4,1 4,0 3,5 3,7
Grovfôr, daa 371,9 390,0 414,0 431,5 453,4
Annet areal, daa 3,0 1,1 1,7 2,2 1,5
Jordbruksareal, daa 377,7 395,1 419,7 437,3 458,6
- herav leid areal, daa 206,6 217,7 229,1 244,5 265,7
Korn, FEm pr daa 1) 474 338 158 220 229
Grovfôr, FEm pr daa 277 253 254 269 256
Jordbruksareal, FEm pr daa 277 253 253 267 256
Husdyrproduksjon
Antall årskyr 15,2 16,1 16,2 17,3 17,8
Kumelk, liter omsatt 105 667 111 877 115 386 123 228 130 076
Produsert melk pr årsku, kg 7 456 7 421 7 660 7 675 7 885
Storfekjøtt, kg omsatt 3 898 4 039 4 204 4 385 4 632
Antall vinterfôra sauer (vfs) 39 38 42 39 43
Kg kjøtt pr vfs 30 28 29 29 28
Ull, kg omsatt pr vfs 4,1 4,4 4,2 3,4 4,5
Årsgeiter 16,5 17,2 16,7 14,9 12,6
Geitemelk, liter omsatt 11105 11286 10455 9576 8485
Produsert melk pr årsgeit, kg 708 690 656 674 706
Arbeidsforbruk, timer
Bruker 1 928 1 998 2 047 1 971 1 997
Ektefelle 366 380 377 349 399
Barn under 17 år 22 28 39 33 21
Sum familie 2 316 2 406 2 464 2 353 2 416
Leid arbeid 879 872 872 989 976
Sum timer i jordbruket 3 195 3 278 3 336 3 342 3 393
Sum timer familie i skogbruket 19 19 20 17 16
Sum timer i tilleggsnæring 162 188 174 183 185
Familiens arbeid på nyanlegg 26 62 72 62 60
Familiens arb. i annen virksomhet i alt 963 881 912 918 919
Oppnådde priser
Kumelk, kr pr l 5,41 5,53 5,55 5,42 5,23
Kukjøtt, kr pr kg 46,58 47,07 44,51 42,91 43,88
Annet storfekjøtt, kr pr kg 50,37 51,82 49,84 48,78 50,21
Sau- og lammekjøtt, kr pr kg 42,25 36,44 36,41 37,98 38,47
Ull, kr pr kg 36,48 35,33 36,94 36,66 35,46
Geitemelk, kr pr l 6,58 6,42 6,49 6,23 5,75
Tabell 1b. Nettoinvesteringer
År 2016 2017 2018 2019 2020
Jord, grøfter og vannanlegg 3 058 4 660 14 356 14 620 26 566
Driftsbygninger -8 760 114 677 94 789 35 153 62 881
Maskiner og redskap 29 804 1 180 43 480 3 449 48 044
Melkekvote (ku og geit) 10 318 7 508 19 489 19 075 19 319
Sum nettoinvesteringer 34 421 128 025 172 115 72 297 156 810
1) Inkl. ny ttet halmav ling
Nord-Norge, alle bruk, alle driftsformer
Tabell 1c. Produksjonsinntekter pr bruk
År 2016 2017 2018 2019 2020
Korn 2 687 2 379 1 274 2 066 1 969
Andre planteprodukter 24 500 22 249 34 015 36 336 35 864
Planteprodukter i alt 27 187 24 629 35 289 38 402 37 833
Storfe, melk 571 979 618 877 640 723 668 291 680 430
Storfe, livdyr 21 092 30 121 38 008 38 536 38 039
Kuslakt 94 789 112 172 90 638 96 515 100 378
Annet storfeslakt 119 809 114 791 113 814 114 423 137 658
Sauer, livdyr og slakt 52 668 31 877 51 222 53 231 58 145
Ull 5 787 5 877 6 455 4 799 6 663
Geiter, melk 73 104 72 498 67 819 59 616 48 768
Geiter, livdyr og slakt 1 135 809 297 934 644
Andre inntekter, husdyrholdet 96 894 92 799 82 062 57 198 60 862 Husdyrprodukt i alt 1 037 256 1 079 821 1 091 039 1 093 544 1 131 588
Kulturlandskapstilskudd 1) 64 230 61 639 57 854 65 633 69 066
Arealtilskudd, grovfôr 85 534 88 865 102 479 125 107 134 732
Arealtilskudd, annet 845 724 758 724 966
Tilsk. til husdyr (inkl. driftstilsk. sau i 2008) 129 149 121 566 127 382 130 634 142 210
Bunnfradrag -6 054 -6 439 -6 196 -6 136 -6 072
Driftstilskudd melk geit 15 550 16 858 19 388 19 533 18 170
Distriktstilskudd geit 12 297 10 352 12 554 10 853 8 894
Grunntilskudd geit 37 098 37 937 35 682 30 739 27 072
Driftstilskudd melk/Driftstilsk. kjøttfeprod. 83 774 91 707 109 772 127 560 137 445 Distriktstilskudd storfe 154 274 161 464 170 126 183 460 199 652
Distriktstilskudd sau 15 369 14 118 16 822 15 826 17 594
Grunntilskudd sau 14 882 24 962 27 824 23 607 25 475
Beitetilskudd 43 934 44 631 43 892 48 488 56 814
Regionale miljøtilskudd 9 121 9 643 11 530 15 271 18 077
Refunderte avløserutgifter 75 931 73 588 74 058 81 656 82 444
Andre tilskudd 15 035 23 978 24 780 10 749 13 991
Tilskudd i alt 750 970 775 593 828 705 883 703 946 530
Leieinntekter, traktor og redskap 26 320 30 892 37 707 39 234 35 703
Andre inntekter 8 734 2 058 6 645 23 866 39 940
Produksjonsinntekter i alt 1 850 467 1 912 991 1 999 385 2 078 749 2 191 594 Tabell 1d. Kostnader pr bruk
År 2016 2017 2018 2019 2020
Kraftfôr 315 400 338 362 352 418 360 075 382 461
Andre fôrkostnader inkl. beiteleie 18 276 24 635 30 159 22 925 35 615
Såvarer 10 865 7 573 8 411 8 450 13 869
Handelsgjødsel og kalk 68 985 61 420 64 817 75 602 82 492
Plantevernmidler 951 970 956 1 264 2 181
Konserveringsmidler 6 939 7 124 7 796 8 492 8 743
Andre forbruksartikler m.v. 116 484 124 082 131 994 139 542 152 151
Kjøp av dyr 41 844 52 887 46 452 26 124 25 758
Sum variable kostnader 579 745 617 054 643 003 642 474 703 270
Leid arbeid 150 426 151 834 153 478 173 382 164 810
Drivstoff 36 605 40 788 47 148 50 170 46 345
Vedl.h. jord, veger, grøfter og vannanl. 4 603 9 430 7 187 6 139 8 257
Vedl.h. driftsbygninger 57 900 57 323 63 924 64 941 70 897
Vedl.h. traktor og maskiner 75 737 84 213 81 691 95 492 84 351 Avskr. jord, veger, grøfter og vannanl. 1 028 1 022 936 862 1 049 Avskr. driftsbygninger 92 554 98 607 107 573 122 637 121 442 Avskr. traktor og maskiner 79 151 83 359 93 730 98 940 101 901
Maskinleie 103 821 113 597 125 903 123 448 143 408
Leie av bygninger 2) 141 233 486 1 743 1 439
Leie av kvote 2) 12 446 12 262 15 189 20 333 20 879
Andre faste kostnader 145 773 153 880 170 113 190 210 176 513
Sum faste kostnader 760 186 806 548 867 358 948 296 941 293
Kostnader i alt 1 339 931 1 423 602 1 510 361 1 590 770 1 644 563
Netto mek.kostnader pr FEm totalavl. 2,70 3,04 3,07 2,94 3,04
Netto mekaniseringskostnader pr daa 747 771 775 787 777
Nord-Norge, alle bruk, alle driftsformer
Tabell 1e. Resultatregning
År 2016 2017 2018 2019 2020
Resultatregning i jordbruket
Driftsoverskudd 510 536 489 390 489 024 487 979 547 031
- Renter av jordbruksaktiva 1) 63 294 66 180 71 913 79 051 81 411 Familiens arbeidsfortjeneste 447 242 423 210 417 111 408 928 465 620 Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk 336 603 307 754 294 537 299 833 326 446
Lønnsevne 597 669 575 044 570 589 582 310 630 430
Lønnsevne pr. time 187,08 175,41 171,06 174,24 185,80
Vederlag til arbeid og egenkap. pr årsv. 341 079 323 446 314 636 317 759 339 350 Regnskapssammendrag
Driftsoverskudd, jordbruk 510 536 489 390 489 024 487 979 547 031
Driftsoverskudd, skogbruk 3 302 2 822 2 535 1 353 4 111
Driftsoverskudd, tilleggsnæringer 56 390 45 901 53 794 58 407 63 504 Driftsoverskudd, andre næringer 62 405 51 029 39 003 71 255 57 171
Lønnsinntekt 235 869 223 658 247 191 246 670 244 115
Pensjoner og sykepenger 54 609 73 526 66 292 77 353 79 048
Gevinst/utbytte verdipapir 6 164 7 640 19 132 8 486 3 434
Familiens arbeid på nyanlegg 4 630 11 291 13 465 12 957 12 362
Renteinntekter 5 031 5 736 5 256 5 489 4 300
- Renteutgifter 114 435 108 970 121 054 137 912 140 925
- Kårutgifter 1 427 1 724 1 361 1 515 1 483
Nettoinntekt 823 073 800 299 813 278 830 523 872 669
Privatforbruk ekskl. skatt 467 738 506 578 537 987 531 051 477 246
Betalte skatter 210 429 221 001 216 143 232 803 231 793
Tabell 1f. Balanse og arbeidskapital pr 31.12.
År 2016 2017 2018 2019 2020
Kontanter og bankinnskudd 476 174 530 155 561 067 505 744 568 020
Andre krav 289 458 299 613 320 608 315 197 324 603
Omløpsmidler, jordbruk 240 613 241 811 244 136 270 603 282 304
Omløpsmidler, skogbruk 2 135 1 382 1 446 1 553 1 519
Omløpsmidler, tilleggsnæringer 1 769 3 753 3 518 4 202 5 168 Omløpsmidler, andre næringer 232 746 266 329 315 006 290 574 304 870 Omløpsmidler i alt 1 242 896 1 343 044 1 445 782 1 387 873 1 486 484 Anleggsmidler, jordbruk 2 957 246 3 136 831 3 441 284 3 729 386 3 877 397 Anleggsmidler, skogbruk 68 951 71 491 87 608 86 243 92 354 Anleggsmidler, tilleggsnæringer 148 287 143 922 141 170 162 982 169 644 Anleggsmidler, andre næringer 116 844 128 993 135 061 150 560 157 446 Privat hovedbygninger 511 349 542 461 615 030 647 696 629 153
Privat, annet 252 994 249 214 323 435 389 771 360 605
Anleggsmidler i alt 4 055 671 4 272 912 4 743 588 5 166 639 5 286 600 Eiendeler i alt 5 298 567 5 615 956 6 189 370 6 554 512 6 773 084 Eiendeler i jordbruket 3 197 859 3 378 642 3 685 420 3 999 989 4 159 701
Kortsiktig gjeld 517 878 504 840 653 139 596 846 633 288
Langsiktig gjeld 2 494 868 2 624 620 2 891 114 3 275 453 3 368 103
Gjeld i alt 3 012 746 3 129 460 3 544 252 3 872 298 4 001 391
Endring i året, kroner -33 540 115 739 334 392 119 334 125 633
Egenkapital 2 285 821 2 486 496 2 645 118 2 682 213 2 771 692
Egenkapitalprosent 43 44 43 41 41
Endring i året (sparing) 208 938 100 542 91 441 139 018 211 948
Arbeidskapital 725 018 838 204 792 643 791 028 853 196
Endring i året 49 256 102 501 -52 989 29 944 142 150
1) Kalkulasjonsrente 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 %
Nord-Norge, 100 - 199 daa, alle driftsformer
Tabell 2a. Produksjonstekniske data og oppnådde priser
År 2016 2017 2018 2019 2020
Antall bruk 16 16 14 13 12
Brukers alder 49 51 48 48 50
Arealfordeling og avling Korn, daa
Grovfôr, daa 150,4 152,8 151,9 156,0 162,7
Annet areal, daa 1,0 1,9 1,1 0,4 0,3
Jordbruksareal, daa 151,4 154,7 153,1 156,4 163,0
- herav leid areal, daa 58,9 66,3 55,1 56,8 67,4
Korn, FEm pr daa 1)
Grovfôr, FEm pr daa 270 233 252 265 186
Jordbruksareal, FEm pr daa 269 232 251 264 185
Husdyrproduksjon
Antall årskyr 3,5 2,5 3,8 3,8 1,3
Kumelk, liter omsatt 21 890 14 735 25 013 25 932 8 614
Produsert melk pr årsku, kg 6 870 6 552 7 325 7 468 7 386
Storfekjøtt, kg omsatt 863 1 405 1 621 1 960 1 283
Antall vinterfôra sauer (vfs) 25 26 31 22 29
Kg kjøtt pr vfs 36 34 33 31 32
Ull, kg omsatt pr vfs 3,7 5,2 4,0 2,7 3,8
Årsgeiter 34,0 36,0 32,1 36,4 41,0
Geitemelk, liter omsatt 22439 23571 19374 21594 24134
Produsert melk pr årsgeit, kg 694 688 634 624 618
Arbeidsforbruk, timer
Bruker 1 727 1 766 1 832 1 751 1 508
Ektefelle 330 327 268 305 446
Barn under 17 år 23 25
Sum familie 2 056 2 092 2 123 2 081 1 954
Leid arbeid 392 417 490 650 409
Sum timer i jordbruket 2 449 2 509 2 613 2 731 2 363
Sum timer familie i skogbruket 8 17 19 15 13
Sum timer i tilleggsnæring 112 116 108 136 119
Familiens arbeid på nyanlegg 5 8
Familiens arb. i annen virksomhet i alt 1 050 801 741 679 708
Oppnådde priser
Kumelk, kr pr l 5,45 5,99 5,94 5,79 5,85
Kukjøtt, kr pr kg 44,74 43,51 43,58 39,55 41,63
Annet storfekjøtt, kr pr kg 51,19 51,63 49,57 50,08 49,36
Sau- og lammekjøtt, kr pr kg 43,73 33,56 41,38 40,43 39,68
Ull, kr pr kg 37,26 33,34 36,31 37,84 33,37
Geitemelk, kr pr l 6,86 6,70 6,80 6,45 5,86
Tabell 2b. Nettoinvesteringer
År 2016 2017 2018 2019 2020
Jord, grøfter og vannanlegg -1 984 -4 534 964 -301 -1 320
Driftsbygninger -14 478 10 190 -29 449 -30 725 -42 983
Maskiner og redskap -7 600 22 856 -27 013 -5 473 11 618
Melkekvote (ku og geit) 524 18 444
Sum nettoinvesteringer -23 538 28 512 -55 499 -36 498 -14 241
1) Inkl. ny ttet halmav ling
Nord-Norge, 100 - 199 daa, alle driftsformer
Tabell 2c. Produksjonsinntekter pr bruk
År 2016 2017 2018 2019 2020
Korn
Andre planteprodukter 6 041 11 634 27 320 24 825 6 582
Planteprodukter i alt 6 041 11 634 27 320 24 825 6 582
Storfe, melk 119 331 88 324 148 613 150 256 50 392
Storfe, livdyr 3 660 10 552 4 438 6 735
Kuslakt 20 583 15 470 19 264 15 313 8 532
Annet storfeslakt 23 624 57 779 69 281 65 267 71 860
Sauer, livdyr og slakt 38 173 26 888 50 694 36 517 48 240
Ull 3 497 4 566 4 552 2 207 3 663
Geiter, melk 153 970 157 882 131 753 139 281 141 450
Geiter, livdyr og slakt 2 097 1 188 -94 804 929
Andre inntekter, husdyrholdet 84 373
Husdyrprodukt i alt 364 934 362 733 428 502 416 380 325 438
Kulturlandskapstilskudd 1) 26 918 26 114 23 170 23 767 26 715
Arealtilskudd, grovfôr 34 770 37 068 40 265 44 336 51 177
Arealtilskudd, annet 523 1 369 332 358
Tilsk. til husdyr (inkl. driftstilsk. sau i 2008) 101 710 96 663 94 864 95 781 103 356
Bunnfradrag -6 063 -6 582 -6 000 -6 000 -6 000
Driftstilskudd melk geit 49 789 52 519 58 589 68 865 76 396
Distriktstilskudd geit 24 647 25 564 22 947 25 214 28 968
Grunntilskudd geit 76 497 79 618 66 207 73 281 81 877
Driftstilskudd melk/Driftstilsk. kjøttfeprod. 41 491 37 381 46 871 57 615 32 448
Distriktstilskudd storfe 26 379 29 871 40 505 44 790 28 377
Distriktstilskudd sau 11 421 13 971 14 502 9 960 13 349
Grunntilskudd sau 11 534 22 396 27 553 16 011 20 403
Beitetilskudd 26 299 25 202 28 020 25 533 32 311
Regionale miljøtilskudd 10 183 9 363 6 834 6 700 3 765
Refunderte avløserutgifter 51 466 51 886 53 026 86 412 59 997
Andre tilskudd 3 681 5 561 6 860 3 761 1 558
Tilskudd i alt 491 244 507 964 524 546 576 384 554 696
Leieinntekter, traktor og redskap 9 473 10 158 31 522 30 618 7 999
Andre inntekter 1 768 3 021 3 452 3 846 95 113
Produksjonsinntekter i alt 873 460 895 510 1 015 342 1 052 053 989 828 Tabell 2d. Kostnader pr bruk
År 2016 2017 2018 2019 2020
Kraftfôr 124 780 123 812 151 977 163 971 142 633
Andre fôrkostnader inkl. beiteleie 6 403 11 140 19 386 23 150 14 613
Såvarer 2 727 2 962 4 214 1 812 1 649
Handelsgjødsel og kalk 29 721 28 027 29 740 41 010 32 311
Plantevernmidler 266 626 277 603
Konserveringsmidler 4 205 5 389 5 413 8 796 1 170
Andre forbruksartikler m.v. 47 232 37 474 57 453 57 860 45 704
Kjøp av dyr 6 121 16 209 24 376 15 386 18 218
Sum variable kostnader 221 455 225 638 292 836 312 588 256 297
Leid arbeid 64 991 69 077 71 316 100 177 86 984
Drivstoff 13 314 13 848 14 847 17 232 12 560
Vedl.h. jord, veger, grøfter og vannanl. 270 2 894 1 962 5 802 2 939
Vedl.h. driftsbygninger 20 636 24 594 35 764 29 205 30 860
Vedl.h. traktor og maskiner 34 895 26 813 35 331 46 985 26 481 Avskr. jord, veger, grøfter og vannanl. 684 679 279 301 530
Avskr. driftsbygninger 33 793 34 600 35 452 36 272 46 316
Avskr. traktor og maskiner 19 215 24 939 40 799 33 378 29 655
Maskinleie 53 999 46 656 35 746 40 898 42 850
Leie av bygninger 2)
Leie av kvote 2) 1 641 1 850 2 614 3 315 2 466
Andre faste kostnader 80 841 88 746 86 515 112 603 89 047
Sum faste kostnader 324 278 334 694 360 624 426 167 370 687
Kostnader i alt 545 733 560 332 653 459 738 756 626 984
Nord-Norge, 100 - 199 daa, alle driftsformer
Tabell 2e. Resultatregning
År 2016 2017 2018 2019 2020
Resultatregning i jordbruket
Driftsoverskudd 327 727 335 178 361 882 313 297 362 844
- Renter av jordbruksaktiva 1) 19 711 19 557 23 241 23 771 18 963 Familiens arbeidsfortjeneste 308 016 315 621 338 642 289 526 343 881 Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk 268 830 271 541 276 667 240 436 319 494
Lønnsevne 373 007 384 698 409 957 389 703 430 865
Lønnsevne pr. time 152,34 153,33 156,91 142,68 182,33
Vederlag til arbeid og egenkap. pr årsv. 283 454 285 754 288 294 262 318 335 366 Regnskapssammendrag
Driftsoverskudd, jordbruk 327 727 335 178 361 882 313 297 362 844 Driftsoverskudd, skogbruk 1 014 1 108 12 941 - 1 083 - 1 100 Driftsoverskudd, tilleggsnæringer 15 845 20 272 32 703 30 088 16 616 Driftsoverskudd, andre næringer 127 318 25 507 23 824 33 884 77 554
Lønnsinntekt 202 951 154 833 142 845 116 976 124 214
Pensjoner og sykepenger 20 462 45 229 7 457 94 487 92 761
Gevinst/utbytte verdipapir 6 377 3 855 9 358 3 777 3 642
Familiens arbeid på nyanlegg 862 1 558
Renteinntekter 1 701 2 323 2 254 2 063 1 189
- Renteutgifter 38 706 34 881 52 556 52 601 51 643
- Kårutgifter 3 374 4 287 3 603 3 880 2 583
Nettoinntekt 661 316 549 998 537 107 537 008 625 054
Privatforbruk ekskl. skatt 358 245 398 987 451 238 421 629 385 795
Betalte skatter 146 605 132 508 122 687 125 331 118 743
Tabell 2f. Balanse og arbeidskapital pr 31.12.
År 2016 2017 2018 2019 2020
Kontanter og bankinnskudd 225 564 383 001 250 979 262 539 261 070
Andre krav 264 910 135 019 140 692 94 878 188 458
Omløpsmidler, jordbruk 78 315 92 913 125 263 124 109 96 936
Omløpsmidler, skogbruk 422 641 449 573 1 933
Omløpsmidler, tilleggsnæringer
Omløpsmidler, andre næringer 78 607 169 479 155 975 200 958 233 268
Omløpsmidler i alt 647 818 781 053 673 359 683 056 781 666
Anleggsmidler, jordbruk 897 618 893 462 1 020 797 1 041 903 847 797 Anleggsmidler, skogbruk 10 870 13 040 41 093 43 613 38 382 Anleggsmidler, tilleggsnæringer 26 683 25 354 30 616 30 690 63 494 Anleggsmidler, andre næringer 234 644 187 489 188 877 218 714 299 452 Privat hovedbygninger 640 518 403 331 447 136 448 374 405 602
Privat, annet 147 259 161 445 188 181 187 962 208 797
Anleggsmidler i alt 1 957 593 1 684 121 1 916 700 1 971 257 1 863 524 Eiendeler i alt 2 605 411 2 465 173 2 590 059 2 654 312 2 645 189 Eiendeler i jordbruket 975 934 986 375 1 146 061 1 166 012 944 733
Kortsiktig gjeld 198 757 130 369 239 470 197 940 234 731
Langsiktig gjeld 1 139 348 960 051 1 147 889 1 252 740 1 321 428
Gjeld i alt 1 338 105 1 090 420 1 387 360 1 450 680 1 556 160
Endring i året, kroner 51 654 -23 455 -17 296 -5 340 79 924
Egenkapital 1 267 306 1 374 753 1 202 700 1 203 633 1 089 030
Egenkapitalprosent 49 56 46 45 41
Endring i året (sparing) 143 390 65 655 -32 583 -26 063 138 618
Arbeidskapital 449 061 650 684 433 889 485 116 546 935
Endring i året 66 680 161 628 -120 107 70 625 128 137
1) Kalkulasjonsrente 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 %
