Elev A
Meg: Hei. Veldig kjekt at du tar deg tid til dette
A: Bare gøy det. Må jo smiske litt med læreren vet du. (Smiler breitt) Meg: Høyrest ut som ein god plan…
Ok. Eg tenkte me skulle ha som utgangspunkt svara du gav på spørreskjemaet de fekk på måndag, er det greitt for deg?
A: Ja, ja ja. Husker ikkje helt hva eg svarte då.
Meg: Eg har det med her, så det er ingen problem (Viser han svararket)
På det første spørsmålet svarte du at du meinte du lærte meir om diff.likningar no enn i vanlege mattetimar…
A: (Avbryt) Stemmer det. Eg er helt sikker på at eg kandet betre nå enn om
(matematikklæraren sitt namn) skulle fortet seg gjennom det same slik som han pleier.
Meg: Kvifor lærte du meir trur du?
A: Vi fikk jo j… god tid då. I en vanlig mattetime har vi det alltid så j…. travelt, får jo aldri tid til å tenke seg om. (Frustrert ved tanken)
Meg: Er det berre det at de fekk såpass god tid som spelte noko rolle?
A: Var gøy med byggingen og sånn, men tror ikke vi lærte noe mer matte av den grunn.
Meg: Kva med at de jobba i grupper då?
A: Vår gruppe funket ikke så godt, så det hjalp i hvertfall ikke noe. (Himlar med augene) Meg: Eg såg det fleire gonger, det var derfor eg kom bortom så ofte.
Kva med at de fekk bruke matten de lærte på noko praktisk då?
A: (Tenkjer seg om litt) Njaa, vet ikkje helt……
Kanskje det hjalp helt på slutten, men da kunne vi allerede en hel del om matten, så eg vet ikkje riktig.
Meg: Kvifor var det ikkje til hjelp i starten då?
A: Det var jo vanskeleg då. J….. mange bokstaver og forskjellige ligninger å holde styr på. Og så skulle vi jo bygge i tillegg og da glemte vi jo mye av det vi hadde lært når vi skulle bruke målingene.
Meg: Trur du at de hadde klart å få til dette om de ikkje hadde hatt matten til å begynne med?
A: Aldri verden.
Meg: Kvifor det då?
A: Hadde blitt altfor vanskelig. Da måtte vi jo ha lært oss all den matten på egenhånd først da jo.
Meg: Kva med å berre komme fram til diff.likninga utan å måtte løyse den, hadde de klart det?
A: Burde sikkert klart det siden det bare var Newton og greier, men det hadde blitt en hel del stress
Meg: Når de hadde gjort målingane dykkar, så såg det ut som om det var vanskelig å bruke den nye matten på målingane. Stemmer det eller?
A: Ja definitivt! Vi ble jo helt satt ut av alle bokstavene vi måtte forholde oss til. Og så stemte jo ikke Geogebra med det som stod i boken. Bare surr der en stund. (Ler godt) Meg: Men de kom i mål til slutt eller?
A: Så vidt. (Smiler igjen) Men jeg vet ikke hvor god rapporten ble.
Meg: Eg har ikkje fått lest den enno, så eg veit ikkje eg heller. Men kva var problemet med Geogebra då?
A: Uttrykket vi fikk lignet ikke på de vi fikk når vi regnet oppgavene i boken. Det var masse tall med som vi ikke ante hva gjorde der.
Meg: Prøvde de å finne ut kva dei ukjente tala gjorde, altså kva dei hadde å seie for korleis grafen såg ut?
A: Nei, hvordan skulle vi gjort det? (Ser svært undrande på meg) Meg: Nei, bytt ut eitt eller fleire av tala med glidarar for eksempel?
A: Å, sånn ja. (Tenkjer seg om) Det kunne vi gjort ja…men nei, kom ikke på det nei.
Det ble nok bare å gjøre som vi pleier..
Meg: Åh? Kva då?
A: Spørre deg vel…
Meg: Å ja, eg er med. Håpar de fekk hjlepa de trong då.
A: Jada. Det ordnet seg etter hvert. Men du er det greitt at eg stikker?
Meg: Sjølvsagt. Tusen takk igjen for at du stilte opp.
A: Bare hyggelig. Har aldri gjort dette før, så det var litt gøy å prøve.
Hadet bra da.
Meg. Hadet ja
Elev B:
Meg: Hei. Veldig kjekt at du gadd å stille.
B: Gadd, og gadd, de andre på gruppen tvang meg til er vel riktigere (Vrir seg litt i stolen)
Meg: Men du treng jo ikkje gjere dette om du ikkje vil. Det har jo ingenting med tof`en å gjere sånn sett. Du hjelper berre meg i oppgåveskrivinga.
B: Neida, greitt det, nå er jeg jo her likevel.
Meg: Sikker?
B: Jada, bare kjør på du.
Meg: OK. Eg tenkte å ta utgangspunkt i det du svarte på spørreskjemaet de fekk her om dagen, er det greitt?
B: Sikkert det. Du bestemmer, eg bare svarer.
Meg: Då lurer eg først på om du kunne sei litt meir om kva du tykte om å lære matte på denne måten? På sprørreskjemaet svarte du berre «Litt betre enn vanlig mattetimer»
B: Gjorde eg det? Er ikkje det greitt nok da?
Meg: Jaudå, klart det, men eg håpte kanskje du kunne utdjupe svaret litt.
B: (Vrir seg i stolen att. Ser ut som om han angrar på at han vart sittande) Næh, vet ikke helt. Tenkte jo ikke at vi skulle ha så mye matte i tof`en da. Men gøy å bygge litt.
Meg: Det at vi hadde matte i tof`en, gjorde det at du jobba mindre med matte enn du hadde gjort i ein vanleg matte time?
B: Jobber så lite likevel (Smiler for første gong) Men tror nok det ja. Ikke så seriøst da liksom.
Meg: Men du måtte vel lære deg matten, måtte du ikkje?
B: Joda. (Dreg på det) Lærte den jo etter en stund da.
Meg: Men viss vi går tilbake til spørsmålet…..
B: Om eg likte dette bedre enn en vanlig time?
Meg: Ja…
B: Joda, gjorde vel det.
Meg: Trur du at du lærte matten betre no enn viss me hadde hatt ein vanleg mattetime?
B: Vet ikkje. Pleier å lære ny matte fort uansett, så….(Tenkjer seg om)
Men kanskje det at vi jobbet så mye med akkurat denne typen matte gjør at eg husker den lenger. Eg vet ikkje…
Meg: Men kva med at du kunne bruke matten til noko praktisk med ein gong då? Var ikkje det til hjelp?
B: Nå var det vel ikke så særlig praktisk det vi gjorde da. Det var jo bare en loddgreie som svingte opp og ned.
Meg: Det var vel praktisk i den forstand at matten skulle beskrive noko heilt konkret fysisk?
B: Jo sånn sett ja. Var ikke så veldig hjelpsomt syntes jeg. Mest forstyrrende.
Meg: Korleis det?
B: Åhh, eg vet vel ikkje? (Lettare oppgitt) Kanskje fordi eg kunne det i boken, men nå ble det så mye annet å tenke på?
Meg: Eg skjønar. Var det sånn heile tida?
B: (Pause) Mest i starten tror eg. (Pause igjen)
Meg: Kva med å jobbe i grupper då? Gjorde det noko forskjel syntes du?
B: Næh!(Nærmast fnys av tanken.) Vi jobbet bra sammen då, men lærte ikke mer matte.
Meg: Åh?
B: Vi har jo gruppearbeid hele tiden i norsken og sånn. Blir mest preik og tyt.
Meg: Ok. Eit nytt spørsmål:
Trur du det var nødvendig å kunne noko om diff.likningar på førehand for at de skulle klare å lage modellane dykkar?
B: Ka mener du? Selvsagt måtte vi kunne om diff.ligninger! Hele greien handlet jo om diff.ligninger.(Ser på meg som om eg har misforstått noko vesentleg.)
Meg: Sant nok det, men det eg tenkjer på er: Hadde de klart å lære noko særleg om diff.likningar gjennom eit slikt forsøk viss du ikkje hadde kunna noko om dei på førehand?
B: Å sånn ja. Siden vi har lært om Newton sin andre lov og greier, hadde vi kanskje klart å komme fram til selve ligningen, men ikkje sjans i havet om vi hadde lært oss å løse den bare ved å lage en modell.
Meg: Kvifor det?
B: Altfor vanskelig selvsagt. Du såg jo selv kor lang tid du måtte bruke for å lære oss det.
Meg: Sant nok. Det kan fort bli masse å halde styr på.
Men når de kom i gang med målingane og skulle lage modellen, kva syntes du om den delen av opplegget?
B: Det var den beste delen. I alle fall i starten.
Meg: Kva meiner du?
B: Ble så mye greier på slutten.
B: All den skrivingen. Sykt stress å bli ferdig i tide.
Meg: Ser den. Du kan trøste deg med at det er heilt vanlig B: Eg vet. Skjer jo bare hver gang vi har prosjekt. (Smiler)
Meg: Etter at de hadde tatt målingane de trong, kom de fort bort og ba om hjelp, kvifor det?
B: Gjorde vi det? (Flirer breitt) Joda, stemmer det. Så vidt eg husker var det noe med at vi ikke fant igjen størrelsene i boken i uttrykket vi fikk fra Geogebra.
Men når du forklarte det til oss, gikk resten greitt.
Meg: Det var det inntrykket eg og hadde av dykk. Men no har eg ikkje lest rapporten dykkar enno då.
B: Nei, nei, du trenger ikke haste deg. Er vi ferdige nå.
Meg: Jadå. Takk for at du stilte opp. Veldig kjekt.
B: Jo, vær så god.. Snakkes Meg: Jadå. Hadet
Elev C:
Meg: Hei, klar til intervju?
C: Jada. Regner med det ikke blir så veldig langt, siden du sa det skulle være kort.
Meg: Skal prøve å bli ferdig slik at du rekk matten.(Neste time tek til om 25 min) C: Ingen hast vi har bare (nemner namnet til matematikklæraren), (ler)
Meg: OK. Først av alt, eg tenkte å ta utgangspunkt i svara dine på spørreskjemaet de fekk av meg. Er det greitt?
C: Jada, null problem.
Meg: Greitt. På det første spørsmålet svarte du at du syntes at du lærte meir no enn i ein vanleg mattetime. (Viser han svararket)
C: (Avbryt meg) Ikkje hele tiden då. Noe lærte vi mer av, andre ting ikke noe i det hele tatt. Tror vi lærte mer enn hva vi ville gjort i en vanlig time for å si det sånn.
Meg: Var det meir interessant å jobbe med matten på denne måten?
C: Både ja og nei. Noen deler var drittkjedelig, andre deler var veldig bra.
Meg: Viss du ser heile forsøket under eitt då?
C: (Sukkar litt, som om spørsmålet var vanskeleg ) Var jo mest gøy då. Helt annerledes enn hva vi pleier å gjøre. (Ivrigare no) Ikke alt var like gøy selvsagt. Kjekkest når vi endelig fikk målingen til å stemme. Litt vanskelig å holde oversikten alltid. Ble litt satt ut av at vi begynte med matte i en tof-time. J… irrterende når vi rotet sånn med tallene på slutten.
Meg: Ja det siste trur eg på. De såg skikkeleg stressa ut der ei stund. Men kva meinte når du sa at de fekk målingane til å stemma?
C: At NN-1 endelig fikk den der ultralydmåleren til å virke slik den skulle. Det var jo bare han som kunne med den, så eg og NN-2 måtte jo bare gå der å vente.
Meg: Det var vel ein del skrivearbeid de kunne gjere medan de venta?
C: Sikkert, men vi klarte bare ikke å konse om det da.
Meg: Du sa i stad at du meinte du lærte meir matte no enn i ein vanleg time. Klarar du å sei noko om kvifor det er slik?
C: Jaaa,(Dreg på det.). Eg tror iaffall at det at vi fikk så god tid var viktig. (Ivrigare no).
Meg: Viss du no tenkjer på at du fekk brukt den nye matten med ein gong. Eg meiner, de spør jo heile tida om kortid de får brukt for matten de lærer. Her fekk de jo brukt den med det same.
C: Mye mye viktigere med den gode tiden. Forsøket (Dvs pendelen) var mer forvirrende
Meg: Når de kom mot slutten då? Var forsøket like lite til hjelp då?
C: Vet ikke helt. (Dreg på det igjen.) Det tenkte vi vel ikke så mye på for da hadde vi jo lært oss matten vi trengte. På slutten brukte vi jo all tiden på å få målingen til å passe med tallene fikk fra den strekketesten av fjæren og de greiene der.
Meg: Eg skjønar. Kva med å arbeide i grupper då? Gjorde det matten lettare eller meir interessant?
C: Nei ikke noe særlig. Vi jobber jo sort sett sammen i mattetimene likevel, så det var ikke så big deal det.
Meg: Eg veit de syntes det var lite kjekt med all matten til å begynne med i prosjektet, men sett i ettertid, var det verdt innsatsen?
C: Jaha! (Med ettertrykk) Hadde ikkje hatt sjans å fått det til ellers. Det var forvirrende nok selv når vi hadde lært om matten.
Meg: Kvifor det?
C: Det var jo grisevanskelig med diffligninger. Masse nye ting vi aldri hadde hørt om og greier.
Meg: Men trur du at de hadde klart å berre utleie svingelikninga utan å måtte løyse likninga?
C: Kanskje, eller tror faktisk det. I hvert fall viss vi fikk bruke fysikkbøkene.
Meg: Der trur eg nok eg er heilt einig med deg..
C: Det var bra. Men du tror jo alltid vi får ting til.
Meg: Viktig del av jobben min det veit du.
C: Joda, ser den
Meg: Det spurde vel så vidt eg hugsar ikkje etter hjelp ein einaste gong før de slo fast at de var ferdige. Var det nokre punkt undervegs som var vanskelegare enn andre?
C: Nei. (Pause) Kommer ikkje på noen nå i allefall.
Meg: Kunne du tenkt deg å gjort noko liknande igjen?
C: (Pause) Ja, tror faktisk det. Som eg sa, så var det gøyere enn en vanlig time. Fikk jo gjort mye forskjellige ting da.(Ny pause)Selv om vi ikke lærte like mye av alt vi gjorde.(Ser på klokka)
Meg: Den er grei. Må du gå kanskje?
C: Skulle egentlig det ja……
Meg: Ingen problem. Tusen takk for hjelpa.
C: Null stress. Får eg lese den greien din når den er ferdig?
Meg: Viss du vil. Kan ikkje love at den blir så veldig spennade.
C: (Ler godt) Kan i grunnen tenke meg det ja. Snakkes.
Meg.: Det gjer me. Hadet så lenge.
