INNHOLD - CONTENTS

INNHOLD - CONTENTS

Pgmibb, k l l p p f l s m og vdfyite- i hid.

w

aindr-paniwi

S u c c e s s M f i s k ~ m t h e c a u n t y o f C o g n o g F .

539

wtopogrslii-

A n e w ~ ~ t o ~ t h

545

e ~ h ~ ~

A d m i n t i l h e l 1 & a d m m o ~ i d o i k l b n 6 , 0 - 1 5 9 m W . I n a e a s i n g n u n k w o f w h o b y e w o p e r a h g M i ~ ~

8,O-l29 meiers

549

h m m h m & r - d n y b i t e k r l b

Si?@awm Miding a new fishffig vessei afier his -Harjan= was

shipwredcedeailierthsyear

551

V - -

Inaegsing~throughsavingsofenergyU1thefishingReet

552

KoknuhvsaforDeBritblrs~

BkieWhitingwestdTheBntishislands

555

smhukbr

~tatislics

558

~ : K æ i ( e k t m o # T o f t Redaksjonen avdutta 12.10.84.

r

giskets Sang

&

UtgitI a Fblundbekiamn

70.-

Nr.lS-Uk.3m-l9(W

' E " s ,

h s v * mdalrtw.

Sigbjrarn Lomelde Kontorsjef

Rodakrlon:

Karl S. 3ohannessen E m l o n :

Dagmar Meling Fi@@s Madsen Fisket~Gangs.dnri.:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185. 5001 Bergen Telf.: (05) 23 03 W

Trykt i offset As John Grkg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelapet p& postgire konto 505 28 57, p& konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

Abonnementsprisen pA Fiskets Gang er kr. 125.00 pr. ar. Denne pris gjelder ogsA for Danmark.

Finland. Island og Sverige. Øv- rige utland kr. 200.00 pr. Ar. Ut- land med fly kr. 250.00.

F d a g s t w h t e r kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr.2400 114 k.7w li2 kr. 1300

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre annonsealternativer etter avtale VED ElTERTRYKK FRA

FISKETS GANG MA BLADETOPPGIS SOM KILDE

ISSN W1 5-3133

Peparflabb, klippfiskpizza

og velfylte fiskediskar i Førde under Et meir fisk-kampanjen

Av Magnus Helge Torvanger

Fredag 28. september dreia det seg

om

fisk i Farde i Sogn og Fjordane.

Laksedva Jelstra renn midt gjennom denne bygdebyen, som elks ligg langt irA kysten og fiskefelta. Men denne dagen vart det servert fisk som knapt nokon gong far i Fsrde. som var ein sentral stad under Et meir fisk- kampanjen i Sogn og Fjordane siste veka i september.

&.eifhbb som peparsteik, steinbit i folie, habrand tartar, varmmykt uer, skatevenger, omnsbakt laks, tangsup pe. krhbollar og ei heil rekkje skjei- slag. DetlevarIittavmenyenpBfiske- bordet pB Sunnfjord Hotell i F a d e fredag kveld,

som

talde 3035 ulike fiskerettar. Rettane var dels etter opp-

skrifter henta frA boka til Wiborg og fr8 restaurant Fiekroken i Trwnse, dels var rettane sjBM(0mponerte av kokka-

ne

pA hotellet. Elevane pil den vidare- gsande kokkelina ved husstdlfagsku- len i Fwde var utplasserte pil hotella i Sogn og Fjordane som var med rd kampanjen.

I kulturhuset Fmiehuset hadde ung- domsklubben ~Laffenm ei stiarre tiistell- ing for ungdom. Der serverte ung&- mar klippiiskpiua og krabbesalat under rettleiing av fok fd Kokkenes Mesterlaug i Sogn og Fprdane

-

^og

dette var mat

som

synte seg B falle i smak. Elies var to av dei

starste

mat- sentera i Fwde med kampanjen for fisk. med rikhaldi f i s k e d i i med

Kokkar, hus8tellhgskukakvuog

-

bungdommirirvingmedIIig.kabba ubt _{og til} d Uktaliing 1 ungdomrklubben a m * I F d 8

-

kermsynWsegil)iilkismdr.

særleg rimelege prisar. Ein av desse forretningane var og& med

M

ein mindre kampanje i fjor, og seide heile 5 tonn fisk p& tre dagar!

Starte

med ungdommen

M e n e s

Mesterlaug, Fiierisjefrn.

Sosn

og Fprdane og.*

piysningsutvalet for fisk

samarbeidde om

Et rneir fisk-kampanjen i fylket i h.

-

Vi i kokkemesterlauget er interesser-

DlnldierJnnHobtiopplymlngruhnM - ~ o g ~ J d i n y - W J d s U m i f j o r d H o t d l v s d ~ ~ f l d r a bordet W hotedlet. l sommm hau Ferdb h a t e l k t h r t t o w 2 O u l i k e ~ a l a

m pB dn gong.

te i A lage meir mat av fisk, ogsl av Mngsmessige grunnar. og B fB folk til A ete meir fisk. Dette arbeidet er ikkje gjort over natta. Vi er overtydde om at det er rett B starte med ungdommen, seier Steinar Lindstmm, kokk ved Sunnfprd Hotell.

-

Dei Reste av oss fagfoik

syns

det er gjevande A fB lov til B lage ndco anna enn vanleg kokt og steikt fisk. Fisk kan

og&

varierast mykje meir i hwhaldet enn dei kanskje 4-5 variantane som er brukte i dag. Det er leitare A lage ein smakfull middag av fisk, og det er lettare A variere fisk enn

W,

seier LindStran.

Bene-

gerast-.-ogdaglegva-

reforretningar dogs8vere v i l l i t i l A satse p4 fisk. Dei

er

vane med ein

.

o m f a t t a n d e s e i v i c e f d ~ ~ Hei mB fiskssida komme inn med regionaie konsulentar og betre tikrde-

-.

KokkemHeriauget vil fdg@ opp d mkampanjen for B f& folk til A ete mekfisk. Dei harsnakkaliom Akayre

eii

oppiegg meir retta p4 skular, lag og organisasjonar for ungdom.

-

Vi har innttykk av at ogsi Fikerisjefen er ivrig etter B f m e opp med sikte p4 auka fiskeforbruk og betre fisketilbod til publikum. Kan vi ha eit like godt samar- beid med fiskeristyresmaktene i framti- da

som

vi har no, er eg sikker p& at errmringsmeldinga vert oppfylt pA fB

&r, seier Steinar Lindstmm i Kokkenes Mesterlaug i Sogn og Fjordane.

Varig verknad

-Salet VM av fisk har vom veldig godt denne kampanjeveka i &, sjfdv

am

vi iidpe hadde eit SA

stort

,

seier

disponent

-7;

B l i Matsenter i Farde.

-

^Slike

framstmytarermedp&Baukesaletav fisk, og eg trur dei har varig verknad.

F i er meir -in* i dag, og folk fomt&

verdien av 6 bruke meir fisk.

540

^{F.G. nr. 19. uke 39.1984}

Det er mogleg selje meir fisk, meiner d i Ardal. Fast og fremst

d

ein ha ferske og gode varer.

Der m& ein vere veldi papasseleg d r

det

gjeld M. F i

er

ikkje sl enkelt

selje

som kaffi og

smw.

Ein

d og&

ha sikker tilf@rsel. Fast tilfwsel av fisk kan vere vanskeieg A fB til visse lider.

Men Blinken Matsenter har fleire kon- takter, og stori sen g& det bra.

T r a d i i

er

det salia brosme det

har vore stBISt marknad for i Fwde.

Men no har det byrja A g& ein god del meir pA andre fiskeslag. medan sabl av brosme @r attende. Salet varierer alt etter tilboda forretningen kan kom- me med. Fdk vil gjerne og& ha finare kvalitet p4 iisken enn fm. Silda har vore vekiig populær, og det

same

har mak- rellen i sesmgen, fortel matsenter- d iNorvaki Ardal.

Fisk med glede

-

*Fisk med gledes, er det nye uttryk- ket vart. seier direktpir Jann Holst i Opplysningsutvalet for fisk.

-

Fisk er god og letivint festmat. Ein festmiddag av fisk kan ein ferebu på ferehand, setje i kjeleskapet, og dra fram nAr gjestene kjem. Ein treng ikkje vere SA opptatt på kjrakkenet. Dette skal vi kniyre

ut

mykje stoff om med tanke på juie- og særleg nyhhelga. Ideen med biiete og oppskrifter kjem i ein del vekeblad i desember:

-

Bruk nyhhel- ga til havets produkt

-

gjer det lettvint!

fortel Holst.

Opplysningsutvalet for fisk satsar utan tvil rneir på ungdomen enn fm, seier direktar Hdst. Dette vert gjort i

samrkl

med ekspertar i ernæring og marknadsfwing. Neste år kjem eit tre- del opplegg for skuleungdom, med eit temahefte om livet i havet og norske fisk&lag,

eii

plansjeverk med Rotte fisketeikningar, og eit enkelt oppskrifts- heiie.

~ i n g s u t v a l e t - h e l d - i m m m e b ~ ^- gionale kampanjar for fisk

som

mat.

k i n g midten av oktober vert det ein storstila kampanje i Tmndelag under namnet Havets Festuke. Då skal mel- lom anna mediemene i Trondhjem Kokkenes Mesterlaug kappast om kven

som

lagar

den

beste fiskeretten.

Elles skal Opplysningsutvalet ha ein

stor

kampanje for sei i oktober og november, og ein stor sildekampanje i ianuar.

PIR Gullstein

Asle F e m , Bulandet, er av Fiskeridirektaren gitt samtykke i at partsrederiet erverver eiendoms- retten til et nybygg på 320 brt., 161 fot lengste lengde, til erstat- ning for rnis Gullstein, SF-193-A, som forliste i august 1982 og tilsagn om at det kan pAregnes ringnot- og industritrAltillateIse for aet nye famyet. Det settes som villlr-at farti&et eies med 213 av Asle Fedey og 1 I3 av David Fedey og at lastekapasiteten ikke skal kunne overstige 6 000 hl.

Nik Nilsen, Kgwik, er av Fiskeri- direktmen giit samtykke i at han

som

eneier erverver eiendoms- retten til brukt fiskefartay m/s Sje

gull og tilsagn om at det kan påregnes A fA overfert fartmyetc industtitrålkonsesjon til ham.

Konrad og Kgre Berentsen, Byrknesmy, er av Fiskeridirekba- ren giit tillatelse til å etablere anlegg for oppdrett av laks/erret/

røyearter på endret lokalitet, dvs.

%re Sandviken i Gulen kommu- Gransking av diibusjonem PBeitstymwteerdetnettoppavgiort at Opplysningsutvalet skal setje i gang ein skikkeleg analyse av distfibusjons- forniene for fisk og fiskeprodukt. Op plysningsutvalet vil p m e A finne ut

om

ei viss rasjonalisering er mogleg, slik at ein kan svare pA det evige sp0rsrnAlet

omkviforfiskenerSAdyr~rfiskam

fAr

SA lite for fisken. Det er byvd ein rammesum til prosjdctet, og det skal seijast ned ei referansegruppe på tvers av fiskerinæringa. Meininga er at ana- lyser~ skal vere ferdig i slutten av neste

&r, fortel direktpir Jann Holst i Opplys-

ningsutvalet for fisk.

ne, Sogn og Fjordane. samt A utvide dette til 8 000 kubikkmeter rnænrolum. Tillatelsen er gitt under en rekke fonitsetninger.

b1.a. at anlegget på den &vær- ende lokaliitet bygges ned eller fjernes i takt med at anlegget etableres på den nye lokalitet slik at samiet mærvolum ikke p6 noe tidspunki oversiiger 8 000 ku- bikkmeter.

Havkultur

Havkuitur, ved Ragnar SjBvik, Hereyholmen, er av Fiskeridirek- Mren gitl midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av blAskjelV8sters. Tillatelsen er giit under en rekke forutsetninger og faller bort etter to Ar. senest 31.

mai, 1986.

Arnfinn Johan Mek

Arnfinn Johan Mek,

arsta,

er under en rekke forutsetninger av Fiskeridirekren gitt midlertidig tillatelse til A etabiere anlegg for dyrking av blilskjelllesters i Skute- vika i Voldsfjorden, Volda kommu- ne i Mere og Romsdal. Tillatelsen faller bort om to &r. senest 31.

mai, 1986.

F.G. nr. 19. uke 39.1984

541

Fisk er best ^- også til fest

Tekstffoto: Kåre Furnes

Hovedarrangementet for -Et meir fisk-kampanjen i Sogn og F j a n e var i Ar lagt til Alexandra Hotel i Loen.

Forberedelsene til det store fiskear- rangementet hadde M i t i fkre uker da kjMmsjef

Otto

Prisiusek kwdag den 29. september Apnet derene til spisesalen hvor det stod dekket et havets festbord

som

de faerreste no- ensinne har sett maken til.

I bpet av fiskeuka i

Sogn

og Fjorda- ne antar man at ca. 2 000 personer var innom de forskjellige arrangementene som ble arrangert ved hoteller og setveringssleder i fylket. Dessuten ble 3 500 fotbailiilskuere pA Fosshaugane stadion i Sogndal vartet opp med gratis

~slnakspr0ver.

--FoTWTBRKr--- t-

I Swn

w

Fiordane. Johannes

Hekbe& uttjkker hor tilfredshet med gjennomfniringen av .Et meir fisk-kampanjen i Sogn og F j . Spesielt vil arrangementet pA Hotel Alexandra bli husket som et av de gjevste fiskebord man noensinne har sett.

Fiskebordet pA Alexandra rommet det meste av hva havets spisskammer kan fremskaffe av bilde varm- og kold- retter. Det var fra hotellets side lagt spesiell vekt p& dekorasjon og smakfull Clberedelse av de forskjellige fiske- rettene.

.Et meir fisk=-kampanjen i Sogn og F mi

Ar

var spesielt lagt opp med tanke p& hotellene i fylket, og man ba i den anledning ikke glemme de andre som deltok i opplegget, og

som

gjorde

sitt

til at kampanjen

-

totalt seit- ble veilykket. klde pA Selje Hotel, Norb fjord Turisthotell. Sunnfjord Hotel og Sogndal Hotell

stod

det dekket

svære

fisketord denne week-enden, og

om

ikke

d i

lenge skai og& Kaptein Linge Hotei i Mley gjennomfm et tilsvar- alde arrangement-

giskets Gang

Fiskeoffensiv i Sogndal

~ ~ l a w u ~ , ~ v s l j . o g v r d t a i ~ ~ ~ * E t m d o f k k ~ ~ ~ l ~ ~ d a ~ i # ~ Hotdl. b t n d m blW w M K-rsntsrst i S0gnd.l.

(W: Egil Tonuigsr)

r.-

- L - - -- - - - - - - A . C _ 2 '^- - - - - -

.I

. - -

^m

- -

^{J - m} -

-

Det

er

Wje lett & fi3 sognQBEene C1 d g&utogetauansettkvasomst&fi menyen v&. Kanskje kjem dei til hotel- let for & eta spekemat, undrar direktar Ame Wathne ved Sogndal Hotell eiter at sogndelane glimra med silt m ri samband med kampanjen .Et meir M*. Det var ikkje fd fiskerettar

som

Wathne kunne tilby, men oppslutninga pA hotellet var skuffande d&@.

Frilysteikt akkar, hysefiM. mykl og grava makrell. laks og aure, krabbe, Mkkjel, o-skjei.

risters,

innbakt steinbitfiit$t, tangstuing og uersnitzel var mellom dei mange og delikate fiskerettane p& fiskebordet som publi-

seruttdatvirnAprevarnedfiskebord tidieg i veka slik at til dwnes kan ta forretningsforbindelsane med seg ut,

meiner

Wathne.

Wathne er godt nagd

med

del fiske-

&offel

som

hoteilet inn. Hotell- næringa kan likevel være

ein

vanske- leg bransje & levera til, meiner Walhne, eibfSm forbniket varierar s t a . AV denne grunn

er

del ikkje alle fiskeieve- randmm

som

er like interessert d forsyna hoteila med fiskevarer. Dessu- tan kan det av og til Vera eit problem for hotelia & fB

nok

ferske varer. og ein d& ty til frosne produkt.

kum kunne smaka.

Markert auke i salet Positiv til liknande tiltak

-

Vi hadde annonsert i pressa med tilbod om opphaid p& hotellet fra fredag til sonidag med full pensjon. Dessutan rykte vi inn annonse

om

fiskebord til 100 kroner. PA oppslagstavia i resep- sjonen hengde vi o g 4 opp ein plakat

om

denne fiskekampanjen, fortel Wathne til Fiskets Gang, og gjer det samud'g klart at Sogndal Hotell stiller seg positiv til liknande tiltak seinare

irass

i ein lite tilfredsstillande oppslut- nad denne gongen.

-Tiilegareharvi@prrmrd&satsa meir pA fisk, og særlig midi i veka.

Resultata var positive. Men vi har ogcd lidlegare freista med fisk om fredagar

utan

at dette var særleg veilukka. Det

Navarsete,

m

m r bortimot all fisken fl3 Bergensom*t.

I dei sju ferste manadene av 1984 utgjorde amsetninga av fisk 4.1 3 % av det totale

saiet

ved K-senteret i

Sogn-

dal. I fjor var omsetninga av fak

4.52 %. Navarsete seier at fisk er ei vankseleg vare & selja, og dermed vanskeieg & tena pengar

N.

-0.

Olsens

Efif. iSogndaldoeit slag for fisken i samband med kampa- njen. aolsenbuin, som butikken heier mellom sognddane, har dei Reste kundane mellom lokalbefolkninga. Sa- let til desse

er

Mart best i byrjinga av veka.

K-senteret i Sogndal fylgde

o@

opp problem -Et meir fiska-kampanjen pA sin mate.

Mre Navarsete opp&ser til Fiskets Gang at kampanjen slo positivt ut i form av ein markert auke i salet av fisk.

Navarsete seier vidare at det i ho- vudsak var uer og brosme som var &i to mest selde fiskeslaga p& K-senteret Wiegare. No har torsken teke rneir og meir over, saman med ulike iypar fiMt (torsk og sei). I samband med denne kampanjen kunne Navarsete ikkje visa

til ei interesse for spesielle fiskeslag.

-

Sai av fisk er fm3 og fremst avhengig av &i bak disken, meiner Navarsete, men han understreker o&

at

salet

er avhengig av eil stort vare- kvantum i butikken. S@vsagt vericar og& prisen inn p4 omsetninga seier

Frionor sine produkt sel godt p&

~Olsenbui*, og salet av Frionor og Findus-produkt er !&arre enn salet f d fiskedisken. Slik har det vore de4 siste 7-8 &ra i -0lsenbuiæ. Butikken fAr levert fisk 4 dagar i veka i s d kvanta.

Eit probiem er det likevel at det av og til kan Vera vanskeleg

d

f& spesielle fiskeslag til butikken.

Denne veka kampanjen sto p& sekie aOlsenbuin rneir fisk enn vanleg for butikken, men butikkleiinga meiner at denne fiskeveka kanskje heller burde vom lagt til v h n . Responsen fr&

publikum ville tnileg vorte end& betre

a.

F.G. nr. 19, uke 39.1984

543

mirralrering!my@for dhhm - ^{et columbi egg}

hdniilalbir?

Carisen Ofkhom Als, Hdmik, har levert ei betydelig antal

rnar-

ri - -

= - v e d -

pmog~ndtplattfwmerog- mstallasjoneriNordsjeenfor&

markere

silduemetsavstand

til a8se.

Omseniingen av konsbulcsjo- nen, der deler

er

patentwalc-

te.

har v m i @kbgdii. Det vir- kefsomomkomknaspnen

. . _av

-egenslcaperog-

~ W W l p n s h ~ t n i f f e t ai em dus ai er,^.^

prodirsenten til *Fiskets Gang..

CarlsenOflshoreAlCaltder nBmedenmodellsomermom- sertfor4laimetipassesuuke behav

hnen

akvakultur. Det er her ferst og fremst tale

om

en tiedukspn av lengden. men ogs8

av

forankringen.

-en fra-

mholdeiaienhertersiktepBB -degodeegenskepene vedo9lshore-modellenogatpri-

m o d e i i m d c j w i ~ - beidmedpersonerog-

som er

engasjeri i etablering av flere nye oppdmlegg. D-

s a m a r b e i d e t ~ ~ b a m

mark-. men

o@

hele

der deler

av

pro- duksjonenerIagtlilunderleveran- dmer.

Modellensomnyttesforoffsho- re-iondl har visi seg 4 være meget motstandsdykag mot vind ogværogst&beintuansetthvil- kenvindsom Mgser. Denerca.

10 meter hay. Denne lengden er

for settefiskanlegg

re i temiopiast

f r a O ~ ~ 0 .

Tyskland.

som

Icontrdlerer inntak ai vann til

sett-.

--regnes

-vadsiikeanlegg&

være9000Vtimepr.5000smdt..

fordelt med

ca.

6 meter over og 4

meter

under havflaten. Dagmer- kei er plassert werst. Dette er ei

siass

der

symbdene for de ulike h i r e t - ningene kan skiftes med et enkeit h8ndgrep.-dagmerkepfirr ner en mtbmtbt som er et gult bunkendelysmedrekkeviddepB 5 n . m . o g s o m ~ t a m i e r ~ kilden da

etter ca.

3

b

bruk.

Under

d imerlcene

er

det plas- seit

en

meget eff&iiv radar&- lelcEor.

Denne im-ddte

toppsatsen be-

~ a v e n o m v l e n d t k j e g l e f w -

m& fender, der kragen

er

noe

videre enn radarrellektoren. SEaii- gen videre

ned mi

flatleren

er

forsynt med^' t3ipwwaalr.ogs8"""de:

l e n a v ~ s o m H g g e r o v e r vamflirten.

nedecstavet hulrom -.- fylt med biy og Smang. Til denne vekien er lapersammenmed#.aenspesi- e i l p a t e n w u ~ ~ f o r ankeret, gir dmne Rnretningen en meget

effektiv

stabiliserhg

av

hayen-

CarlsenOtlshoreAiSharogd uhrildet

. .

W k u k i -=qi&-

bindelsemedskyteevelserifor- svaret. Modellene her har

o@

V B B l f - m e d ~ i o p p finnsomhetogflereavfinessene erpatentselde.

NBrdetgjeldeileveringsoidervil cfissevarierenoe,avhengigav hvilke spesifikasjoner som ved bestilling klyltes til de enkelte modellene. Vi vil imidlectid gjae

v& beste,

sier

Ole Carlsen i

Carisen Offshore Als til skitt til

=Fiskets

Gang*.

En rekke typer

som sammen

dek- ker ei d l e o m d fra 2-18000

h.

@r det lett kontmilere ai vanntilferselen ligger imenior de fastate-.

kanlevera9iutlaelsesomt&er IOiPC, f.eks. fw bmk i Wnb elsemedvamieveksk#e.Fwvan- ligoposknokeringlevem!ssve vekropp i polypropylen. Svevek- r o p p m i ~ k a n o g d i e v e

r e s i s y r e f a s t s t s l , o g ~ k a n p8monteres meksbnum og mini- mums$nalgivere.Dissekopkti1 ethomeHerenlampefor&varsle

Il& det er for

m,

(f-eks. ved rmirbnidd eller pumpestans) eller for stor v a s i n o m .

~ i e v e r e 6 m e d W C u n b ner i begge

ender

for tiopling (swbhing) til rsr fra 32-75 mm (ytre -).

544

F.G. nr. 19. uke39,1984

Endret topografi i oppdrettsnæringen.

Oppdrettere, skadeforsikring~elskaper og utstyrspre v,

o g ~ u s e n t r n d u i l ~

--

dusenter skal samarbeide for redusere skadeomfanget

^{t, A} du-

-m

l app

i næringen. De har opprettet teknisk KomY for Fiska

.d--

oppdrett. (TKF) som skal arbeide for en uavhengig godkjennelsesordning for oppdrettsanlegg. Merkost-

nadene forbundet med et slikt opplegg vil Være ubety-

^B fe redusert usikkerheten til hvordan

delige i forhold til de besparelser samarbeidet kan fare

ulike anlegg vil hwere p& oppdreflsb

A :

a kalitetene. Denne usikkerheten henger

Mens premiene maifiskanlegg er meget store, har forsikringsselskapene likevel svært liten fortjenestemargin fordi skadeutbetalingene er sB store.

NeJyakt'i tall for disse vil trolig forelg- ge p& neste mate i TKF, 18. oktober i

Ar,

men det er altsa allerede klart at de er beiydelge og at havariandelen trolg vil ligge mellom 30% og 50%. Skade- forsikringsselskapene setter nB sin lit til at samarbeidet i TKF kan fere til bedre, eller mer optimale anleggslesninger

slik at skadeutbetalingene kan reduse res. Dermed kan fortjenestemulighete- ne bedres samtidig som at premiene kan reduseres.

Reduserte premier er en hovedgrunn til at oppdretterne, representert ved

*Norske Fiskeoppdretteres Forenings (NFF),

d

@r inn i TKF. Et annet motiv for oppdretterne er et utbredt Briske om

trolig sammen med at utstyrsprdu- centene h i i l har hatt utilstrekkelig fi- nansiell evne til 3 kjøre langsiktige utviklingsprogrammer for de ulike an- leggstypene. Oppdretterne har derfor vært henvist til B kjøpe det som trolig best kan betegnes som aprototyper*

og kan ofte ha felt seg som ~prwekani- ner* for utstyrsprodusentenes mer ei- ler mindre geniale konstruksjoner. En godkjennelsesordning i regi av TKF kan n& imatekomme deres behov for en slags =garanti* for anlegg de

@Pr.

F.G. nr. 19. uke39.1984

545

sishets ^Gang

Utstyrsprodusentene

og

TKF Wtyrsprodusentene har

ogsd

gode grunner for B g l inn i det nye sarnar- beidet. Infomiasjonsutvekslingen mei- km de ulike produsentene kan n4 g i Mere fordi de profesjelle feilesstan- darder

som

n& er under utarbeidelse av Det Norske Veritas i regi av TKF kan gjm det mer uhensiktsmessig B heg- ne

om

hver sin lille tuft.

Samtidig

vil det nye samarbeidet kunne virke positivt tilbake pA hver enkeit produsent ved at det i TKF kan skapes nye ideer som SA og si kan overrisle de enkeite produ- senimiljmne. Samarbeidet i TKF sikter mot B optimalire anleggslmingene og en kan derfor i framtiden b1.a. unn@

averdimensjonering'av anleggene.

Ut-

styrspmdusentene ser detfor i TKF muligheten for en umiddelbar fikono- miskmnsparingsamadiimatden4 kan fB bedre fering p4 produktutviklin- gen og demied bedre produkter ut pA markedet.

TW er

ingen offentlig konaol-

TKF er p& ingen mate en eller annen

form for p&tvurlget offemg kontrdlord- ning. Det er et frivillig samarWd mel- km oppdrettere, forsikringsselskaper og utstyrsprodusenter og fokuserer pA de telalske bsninger

som

velges

ut

i fra et d e

om

B bedre driften av ankggene pA en slik mate at b&&

forsikringsselskaper, oppdrettere og utstyrsprodusenter kan se seg tjent med det.

Ideen og initiativet til nydannelsen kommer likevel fra Finn Erik Dahl i Det Norske Veritas. Sammen med Wollert Krohn-Hansen i NFF og Tor Thorsen i Vesta innkalte han i mars i Ar utstyr- cprodusentene til et m e for B fA det nye samarbeidet i gang. Finn Erik Dahl tok og& initiativ til B fB samlet utstyr- sprodusentene ⁱ Øn forening, slik at disse innenfor rammen av det planlag- te samarbeidet lettere kunne f h i tale.

Dette reduserte i juli i &r i opprettelsen av =Norske Fikeoppdretteres Utstyr- cprodusenters Forening=(NFPF).

Finn Erik Dahl, Veritas, er sekretaer for komit& som har ti medlemmer.

NFPF representeres av Erling Berge.

Robert Johannesken, Kjell Tmmerb og Haifdan Wang. For NFF stiller Jan Bjarne Eilertsen, Wdlert Krohn- Hansen og Daniel %de, mens forsik- ringssiden representeres av Odd Fin-

&. UNI, Tor Thorsen, Vesta, som er formann og Bjm Sunde fra Storeb- rand.

Veritas' rolle

Det

Norske

Veritas vil fB havedarrsva- ret for B utarbeide en godkjenneise simining. Ordningen vil ikke komme til B innebære at det skal utstedes papirer vedmede miljmifomold p& de ulike oppdrettslokaiiietene. Hensiktsmessi- ge vurddnger av konkrete miljdobld viloppdrettiemesm8tteordnemedp&

egen M. N& Veritas i framtiden vil vurdere godl<jenning av anleggstyper, SA vil dette derimot formuleres slk at bestemte anleggstyper passerlpasser ikke under visse spesifiserte miljfaior- hold.

N& det glekler rniijdofMd vil trolig

*b0&hyde=, *b0@imrvalI=, -smn- og uvindfomoldæ sta

sentralt

_{Det er}

her viktig B understreke at disse fak- torene ikke er interessante i seg sek.

Det

er

kombinasjonen av dem, eller deres samlete kraftp4virkning som er interessant innenfor rammen av den planlagte godkjennelsesordningen.

En godkjent anleggstype kan her gis en bestemt betegnelse, pB samme m&e som en har klasser for skip.

Oppdretteren kan SA, f.eks. ut fra en tabell hvor de ulike pAvirkningsfaktore- ne stBr oppfert, lese av hvilke anlegg- styper

som

passer for ham.

For B komme fram til et slikt opplegg gjenstav det mye arbeid for Veritas.

Finn Erik Dahl opplyser til -Fiskets

Gang=

at en i det arbeid

som

n6 p&gAr.

vil vurdere hele produksjonskleden og Ogsa montering, forankring og p& sikt trolig

og&

driften av oppdrettsan- ieggene.

Vurdering av produksjons- kjeden

N& det gjelder produksjonskjeden, MI Veritas feist vurdere designen. En ser her p4 filosofien bak selve konstniksjo- nen for i s e om den i det hele tatier fornuftig. Deretter vil en beregne den

1

teoretiske styrken for en bestemt kon-

struksjonstype. Her vurderes spesiett

a.!

valget av mate~iaierlrnateriaiegenska- per. De resultater en n4 har f&tt

ses

SA i sammenheng med den t e l o i i e in- nsikt, eiier =~mn*imw.

am

p ~ d u - . ^-' senten har og

og&

med valg av

produ-. Denne del av

undersakeelsen kan kalles for aproduk- sjonskontroll=. Produksjonskontrollen vil trolig

foregA

etter ustikkpraveprin- sippetæ.

N& SA et anlegg skal monteres, vil Veritas bistA med f a g l i &d. En hsper demied B f&

færre

skader

som

direkte fdge av feil-montering. Veritas kom- mer her til i sammenholde

egenskaper

ved konsbuk§jonen og ved oppdretts- miljiaet og

gjekier.

Et slikt oppsyn f0res videre til det

en

kan kalle forankringskontroll. Tanke- gangen her er naturligvis at en hm- sildsmessig forankring er et viktig bi- drag til B fB redusert havaiiskadene.

Disse vil etter alt A c&mrne kunne reduseres y t t e f l i i hvis en p4 sikt Ogsa fAr i stand en forn for driftskon- troll med anleggene. Det

en

trolig vil

I

satse pA her er da hensiktsmessige former for tilsyn med rust. konosjon, sprekkdannelser, defornring etc.

Ventas' faglige bistand vil, som en

ser,

bli nok& omfattende. Umiddelbart kan dette gi utstyrsprodusenter og opp- drettere grunn til A frykte betydelige merkostnader i produksjon og drift av anleggene. Til dette mB en si at net- topp hele vitsen med TKF er B fB kostnadene pr. kilo fisk ned. I TKF er en innforstati med at det koster B spare, men en er ikke i tvil om at utgiftene forbundet med godkjennelse- sordningen vil overskygges av de in- nsparinger en kan vente seg.

En venter store inncparinger gjen- nom TKF fordi produsentene av opp drettsutstyr kan finne mer hensikis- rnessige. eller regningssvarende kon- sbuksjomkninger. sambidg som at merkostnadene forbundet med Ventas' innsats kan fordeles pA de enkeite anlegg og utgjme en stadig mindre

546

^F.G. nr. 19, uke 39,1984

andel av et anleggs produksjonskost- nader jo Rere anlegg som produseres.

V i r e vil oppdretterne og& kunne nyte godt av at anlegg de ^kjniper f.eks.

ikke er overdimensjonett for deres lo- kalieter. Monterings-, forankrings- og driftskontroll vil dessuten kunne re- dusere deres utgifter til vedlikehold og gjwe driften enklere og mer effektiv.

Oppdretterne vil og& med færre hava- nskader kunne betale lavere premier.

Med samarbeidet i TKF venter for- sikringsselskapene ceg

@

^betydelig

reduksjon i skademfanget og

de

kan derfor setie ned premiene samtidig som at deres fortjenestemrgin &es.

Det er derfor gode grunner for det nye samarbeidet i TKF. Den enkelte oppdmer og utstyrs~dusent kan gjennom sine respekhm foreninger komme i kontakt med TKF. TKF kan nh favne ikke bare

en

gren av oppdretts-

lån og &yve Lillehammer

fiskeforretning

Ulkhammer fiskefoneoling, Lillehammer, har etter anbefaling ha Fiskeridirektoratets kontroli- W, Bergen, av Fiskeridirektaren f&fl.pdkjent sitt anlegg for fileter- -skoivirkingr--

ningen er gitt under v a n l i forut- setninger.

KIS Teiginnd ds, ved Terje

Megstw,

Mosbrhamn, er av Fis- krnirekteren meddelt ehvervstil- latelse for m/s Teigland og gjort oppmerksom p& at det ikke vil kunne -nes loddeid eller ringnotkonsesjon for annet fartray til ersiatning for m/s Teigland.

Kobbvåglaks

Kobbv&glaks, ved

Ole

MikaC sen, Selsy, har etter anbefaling fra Fiskeridirektoratets kontroll- verk. Svolvær, av Fiskeridirekte ren fAtt godkjent sitt anlegg for ferskfiskpakking, begrenset til sleyinglpakking av oppdrettslaks.

Godkjennelsen er gitt under vanli- ge forutsetninger

John og Nidar Selvåg

John og Nidar Sei*, Knarr- lagsund, er under en rekke forut- setninger av Fiskeridirekteren gitt tillatelse til h utvid8 sitt anlegg for oppdm av laks, arret og regn- buemet ved Lervik, H i kommu- ne i %-Tmndelag, til 8 000 ku- bikkmeter mærvdum.

K.S.J.

næringen, men alle som direkte eller indirekte henter sitt d a g i i i utkomme fra fiskeoppdrett. Slik sett er det nye samaibeidet

en

nyskapning

som

kan fh

stor

betydning i Arene som kommer:

Med TKF er derfor topografien i opp- drettsnæringen endret.

m

Kati S. Johannessen

Norges FiikeriforskningsriZd - NFFR - finansierer og har faglig tilsyn med forskning. Radet skai trekke OPP reminslinja for en samla norsk forskningspofitikk for kystsamf&& f~k&n&ringen og det marine milje, og planleppe og prioritere forskning pil dette o d d e t .

Stipend fra

Norges Fiskeriforskningsråd

---~+&$O*4&paJ&

--

l. november og l. mai

- Utdanningstipend pii f a g o d e n e : Fiskerienes natur- grunnlag

Fangst/fart~y Foredling Akvakultur - Forskerstipend - Vikarstimnd for

- Stipend for uten- landske forskere - Seniorforskerstipend - Nærings-/

industristipend - Ny teknologi-

stipend

- Reisestipend

Dessuten:

ledende -&rsonell innen forskning og undervisning

- Etableringstilskott

-

Barnetiiskott -Tilskott til ektefelle - S a m f i i e r i n a av

Søknadsskjema og nærmere opplysninger om de enkelte stipend, som finnes i en egen brosjyre, fals fra NFFR og ved universitetssekretariatene Blindern, Bergen, Tro- og Trondheim, ved Studieadministrasjonen, NTH og ved distrikts- høgskolenes ekspedisjoner.

%knader sendes til:

NFFR - HJikon Magnussom gate 1 B Telefon (07) 92 18 11. M b o k s 1853.7001 Trondheim

F.G. nr. 19, uke 39,1984

547

Flytende fiskeoppdrettsanlegg:

m m - _ - -

_-'-

^-

i

- ^skader - ^{hva gjøres?}

P8 konstituerende mate for Teknisk Komite for Fiskeoppdrett (TKF) den 3.

september 1984. ble Det norske Veri- tas anmodet av medlemmene i TKF (representanter fra fiskeoppdrettsnæ- ringen, utstyrsprodusentene og forsik- ringsbransjen)

om.

inntil den uavhengi- ge godkjennelsesordning trer i kraft, som en service 5 stille institusjonens erfaringerttjenester til ddighet for næ- ringen.

Bredden i Veritas' fagniilje er basis for virksomheten, og& i dette tilfellet.

Som eksempel p8 hvordan denne tje- nesten virker kan nevnes vurdering av konstruksjon. beregninger og rnaterial- valg for anleggsleverandarer. Leveran- dren f&r her stydcewrdet-i et anlegg

r:

^{for visse} gitte fysiske belastninger,

- L

dette være seg bdge.

stram.

drag

I l ogieller for bruk av truck, kran etc.

-

samt stabilitet. Anlegget bygges og

.

v

^utsettes

under kontroll av Det norske Veritas.

For oppdretter virker tjenestene som tilstandskontroll av eksisterende an- legg, forankring samt vurdering av re- parasjonlmodifikaspnnn Nye anlegg wr- deres og& av Det norske Veritas. For forsikringsbransjen er de aktuelle t j s nestene: Grunnlag for risikovurdering, skade/repamjombesik@eIser, hava- ribesiktigdser, skaderapporter og lo- kaliiet. For finansierings-insiitusjoner:

Konstateringstjenester, lokalitet, tek- nisk tilstand, produksjonskvalitet, pro- duksjoncffyt og teknisk kompetanse.

Fdgende problemer er i dag aktuel- le: Havariiskader fordi anlegget er in- stallert i lokalitet uegnet for dette anleg- get, ogieller at anlegget er uheldig forankret. V i r e kan havarVskader oppsta

N

grunn av uimattingsbnidd.

(Wvil forekomme og& i skjemiet ornr*). Havadskader kan forekom- me pA grunn av uheldg materiaivalg.

Havarilskader kan og& oppsa grunn av utilstrekkelimanglende

egenkontroll. Og havariJskader kan en- delig opp& som felge av isproblem.

Ofte har det vist seg at mindre forandringer pa3 anleggene ville ha re- dusert risikoen for skader og havari vesentl'g. Ventas, som er en _fri

og

uavhengig institusjon som har til forma 8 virke for sikring av li og v e r d i til sjes og til lands, vil ogs8 b imed r a og assistanse n8r problemer og uforut- satte situasjoner oppstar under dimen- sjonering, fabrikasjon, installasjon og drift av anleggene. P8 denne m mvil oppdretterne og produsenter ha tilgang ^' pA teknisk ekspertise og erfaring for 8 mde den teknologiske utfordring i n&-

-

tid og fremtid.

r

Y r n Y I I

IIIIIwII-v

r ^{83. ÅRGANG}

1. Nwsk

F i

er den eneste publikasjon som årlig ^IIII- og samlet gir ajourførte og systematiserte sammendrag av de

mange lover og bestemmelser som vedrører fartøyet, seilasen og fisket. Aktuelle data blir hvert år ajourfert for Almanakken av de institusjoner som stoffet sorterer under.

2. De årlige utgaver av «Norsk Fiskaralmanakk. anskaffes til bruk om bord i de fleste norske fiskefartayer over 3 5 4 fot.

Almanakkens nautiske tabellsystem nyttes ved undervisning i

@!'!iSK

navigasjon for fiskere.

ALMANAKK

3. Opplegg og utstyr er sterkt effektivisert. I Almanakken medtas fargeplansjer for data som krever farge. Offisielt ka- lendarium for alle soner. Månedata for de store nordlige fiske- felter. De reviderte sjøveisregler komplett og i kommentert

E l

Annonsebestillinger mottas

sammendrag. Sidetall ca. 350.

n8 for 1985-utgaven.

-Norsk Fiskaralmanakk» utgis av Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme. Utgaven for 1985 er 83. årgang i ubrutt rekkeralge. Tekniske data og andre opplysninger om annonser fåes ved henvendelse til Deres byrå eller direkte ti1 Selskabets forlegger:

A.S NORDANGER FORLAG

POSTBOKS 731,5001 BERGEN

-

TELEFON (05) 31 1 31 1

548

F.G. nr. 19. uke 39.1984

SSskets Gang

Aktivitetsundersaking for fiskefartay i storleiken 8,&12,9 m 1.1. viser:

Auke i antal heilarsdrevne fiskefartøy

- ¹ 1983 var det 2724 heil8rsdrevne fiskefartmy i stor?

leiken 8,&12,9 m 1.1. 1 1981 var talet 261 4. Dette er ein auke på 4,2%.

- Frå 1981 til 1983 var det ein auke i Bntal heil8rsdrevne f a r m i alle fylke, med unnatak av Sogn og Fjordane.

Nordland fylke har det starste antal heilårsdrevne fartsy i storleiken 8-12,9 m 1.1.

- Vel 27 prosent av det totale antalet av heilårsdrevne fartmy i landet hsyrde både i 1981 og 1983 heime i Nordland.

medan gam har stiarst betydning i Ofoten. Akkarfiske saman med iiske etter torsk. var Arsak til at det i Vesterå- len vart brukt juksa i 70 prosent av driftstida.

W e i Trendelagsfylka og i Møre og Romsdal var fisket etter torsk og blan- da torskearta fisk det dominerande. I

den

serlege delen av Trmdelag spelar fisket etter krabbe ei viss rolle. På Sunnmere er store delar av driftstida

og&

nytta til fiske etter lange og brosme. Juksafiske har ellers stiam omfang (>g Nordmøre enn ellers i fylket.

Gam er den dominerande reiskapen i Sogn og Fjordane og det var fiske etter

torsk

og blanda torskearta fisk som det vert brukt mest tid p6 i fylket.

Dette er tal som er henta frå ei melding m aktiviteten for fiskefarby i stor- leiken 8,&12,9 m lengste lengde i

- .

^@ver 1983. Denne ^{frA lokale} meldinga fiskeristyresmakter byggjer p& opp-

I (fisken-arartfiskenemnder). O p

&ene

vart innhenta i samband med Iwisemdundersakinga til Budyett- nemnda for fiskerinæringa. Meldinga

--

er utarbeida av fmtekonsulent Jan E.

Hellesland ved Kontoret for drifts0ko- nomiske undersakingar i Fiskeridirek-

-

^toratet.

I meidinga vert resultata for denne aktivitetsunders0kinga presenterte fyl- kesvis. I Finnmark var det i alt 287 f i s k e f m som oppfylte Budsjettnemn- da sine krav til heilaisdrift i stor- leiksgruppa $,O-1 2.9 meter lengste lengde. Det er distrikta i Vest-Finnmark som er dei dominerande for farby i denne storleiken. I alle distrikta i Finn-

mark utgjorde fisket etter torskearta fisk mellom 68 og 93 prosent av den totale driftstida til fart0ya. Aktivitets- undersekinga viser

og&

at akkarfisket har stor utbreiing i Vest-finnmark.

I Troms utgjorde fisket etter torsk og blanda tmkearia fisk over 60 pf0seW av den totale driitsWa. Det g&

og&

fram av undersekinga at det var stiarre bruk av gam i den nordlege delen av fylket enn i den cPnlege.

Helgeland er det diriktei i Nordland fylke

som

har den st0rste andelen av heilhdrevne fiskefarby i denne stor- leiksgruppa. Ofoten er det minste med 27 farby. Helgeland har i alt 250 farby.

Sei- og makrellfiske i Hordaland

r

Karakteristisk for dei to store fiskeridi- sbikta i Hordaland

-

Nordhordland og Sunnhordland

-

er at store delar av driftstida g& med til fiske etter

sei

og makrell. I Hardanger tek fisket etter brisling ein rdativt stor del av driftstida.

W i Hordaland og Rogaland er den dorninerande reiskapen gam. I begge fylka er

og&

not nytta i ganske

stor

omfang.

Ei interessant innslag i Aust-Agder og i Austiandsfyika er det relativt store fiske etter ål. Av denne grunn er ruser ofte nytta i fisket.

Linebruk i Lofoten

Ofoten og Lofoten har det lågaste innslaget av drift med juksa. I Lofoten er den dominerande reiskapen line,

Hslbsdrevne f a m 8,&12,9 m lengste lengde, fordett etter hbmtod og stwrrlrt.

1903 og 1981. Aldersfordeling av fiskefarm

I alt 8.0-8.9 m 9.0-9.9 m 10,&10,9 m 11,&12,9 m 1983 1981 1983 1981 1983 1981 1983 1981 1983 1981

I denne meldinga om fiskeaktiviteten har ein også sett på aldersfordelinga av fartøy i storleiken 8,&12,9 meter lengste lengde i 1983. Av dette materi- alet gar det fram at kravellbygde fartiey har ein gjennomgaande hfagare gjen- nomsnittsalder både for dei heiUrs- drevne og dei ikkje-heilårsdrevne far- taya. Fiskefartøy bygde i plast har ein langt lagare gjennomsnittsalder.

Gjennomsnittsalderen for heil&- drevne er IAgare enn gjennomsnitisal- deren for ikkje-heilårsdrevne fiskefar- tøy i denne storleiksgruppa. Resultata frå undersekinga viser dessutan at det er fleire opne farby mellom dei ikkje- heilhdrevne enn mellom dei heilårs- drevne. Forholdet var det motsette for Finnmark .

. .

Troms . . . . . Nordland . . . Trendelag . . - o g Romsdal . . .

so9nog

F m ....

Hordaland ...

Rogaland....

Agder og Østhndet ....

Sum

... ...

..

.

2724 2614 960 965 iii 721 584 532 403 396

F.G. nr. 19, uke 39,1984

549

giskets Gang I

dekte fart0y og plastfarby. Vidare er nomfrart annakvart 1.Det er Fiskeridi- undersekinga var *Register over mer- gjennomsnittsalderen stigande med rektoratet m stAr for den administra- kepliktige norske fiskefark0cter.m aukande storieik for farby bygde i Samansetninga av dei ulike fartq- tre. tive leiinga av undersakingane. Grunn- lagsmaterialet som vart nyita i 1983-

m-

typane varierar til dels kraftig mellom

dei ulike fylka. Heile 42 prosent av dei -renn I sterrdsen 8,&1&9 m.

m fe

^{fylke, ,983 og}

heilhdrevne fartiaya pi3 Smiandet er opne. _{Fylka i} Nord-Norge har derimot

ein l i i n del av denne f a r m . Antall uker Prosent

1983 1981 1 983 1981 Finnmark . . .

. . . .

. . . .

.

. .

. . . .

10 858 10 407 1 O 1 O Klinkbygde fartary _{Trom~ . . . . . . . . . .} . . . . .

.

. .

.

^{13 269 12 278 12 12}

I dei Reste fylka dominerar Minkbygde ^Nordbnd . . . . . . . . .

.

. . .

. .

. . . 28 027 27 716 26

n

fiskefartq i den opne farteyklassa. ^Tnmddag

.

. . .

. . . .

^{. . . . .}

. . .

^{1 1 033 10 687 1 O 1 1}

Kravellbygde fartq er

mest

vanleg for Mere og Ransdal .

. . . .

^{. . .}

.

^{. . . 12 523 12 285 12 12}

dei dekte f a r m n e . I Trendelag er Cogn og Fprdane . . . . . . .

. . .

^{5 470 5230 5 5}

det likevel omtrent like mange kiink- Hordaland . . .

. . . .

^{. . . . . . . .}

.

^{7 107 6 488 7 6}

bygde som kravellbygde av dei dekte ^Rogaland

.

. . . . . . .

. . .

.

.

. . . . 7 025 6 319 7 6 f m . Hordaland er det fylket m ^{Agder og Østlandet . . . . . . . . .}

. .

^{1 1 292 1 O 527 1 1 1 1}

har dei fleste plastbygde farteya (46 _Ialt

...

106604 101937 100 100 prosent). Gjennomsnittsalderen for

piacffartey er ganske l&g i alle fylke,

'Oko h@are i Nord-Norge enn i _-isni6

m

ⁱ

m

8.0-12,9 m. Driffitkl fwddt -p IS3 og

Sw-Norge. 1981.

For kravellbygle farby er gjennoms- -

nittsalderen hagare i nord enn i star Antall uker

5

L

med unnatak av Csr- og Austlandet der 1983 1981 1983 1981

gjennomsnittsalderen for dekte. kra-

vellbygde fartfay er den kgste i heile Juksa, harp. dorg. siuk .

. . . . .

^{. . 29 992 25 361 28 25}

landet. For dei Minkbygde farkva er Gam . . . . . . . .

. .

. . .

. .

. . 42 988 42 972 40 42 det ein tendens til det motsette. Line .

.

. . .

.

. . .

. .

.

.

. .

.

. .

.

^{15 325 17 256 14 17}

Akiivitetsunderwkingane har ein ^M . . . .

. . . .

. . . . . .

. . .

^{. . . 7 124 6430 7 6}

nær samanheng med lensemdunder- Ruser. teiner . .

.

. . . .

.

. . .

.

^{5 203 5 438 5 5}

cakingane til Budsjettnemnda, og in- M ~ W I . . . .

.

. . . .

.

. . .

.

. 4 165 2 777 4 3 nhaldet i det innsarnla materialet vert !3nurrevad

. .

. . .

. .

. . 823 1022 1 1 nytta i desse lensemdundersekingane. ~ m i e t . . . . .

. .

. . .

. .

. . . . . .

.

984 681 1 1 AkMetsunderwkingane for desse far-

t q a starta i 1977 og er seinare gjen- ^Ialt ... 106604 101937 100 100

-.

Fylkesvis sammemetning ediw fa-. Hc(acadrevne iam^8.12.9 m, 1983.

Apne t r e f m e r D& trefawer Plasifartrdyer Annet byggemat. I alt Klinkbygde Kravellbygde Klinkbygde Kravellbygde

Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. O/. Ant. % Ant. %

Finnmark . . . 13 5 l O 19 7 141 49 97 34 16 6 287 100 Troms . . . 23 6 2 1 55 16 117 33 148 42 9 3 354 100 Nordland . . . . . . . . . .

. .

^{. .} . . . . . 29 4 4 1 222 30 286 39 171 23 28 4 740 1 W

Trendalag . . . 30 i l 2 1 93 33 81 29 65 23 8 3 279 100 M0reogRomcdal . . . 76 24 5 2 52 16 89 28 81 25 17 5 320 100 Sognog Fjordane . . . .

. . . .

^{. . . . . . . 20 15 19 14 8 6 45 33 39 29 5 4 136 100}

Hordaland . . . 14 8 22 13 7 4 46 26 80 46 5 3 174 100 Rogaland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 14 28 17 6 4 43 25 61 36 7 4 169 1 W 4gder ... 46 32 15 10 8 6 25 17 46 32 3 2 143 100 ØsHandet ... 30 25 9 7 1 1 9 42 34 29 24 1 l 122 100 lalt ... 305 1 1 107 4 481 18 915 34 817 30 99 4 2724 100

L'

#'

I

-

!mi

4

550

F.G. nr. 19, uke 39.1984

Forskrifter om konservering av sommerlodde ombord i fangst- og fnrringsfartnryer og ved fabrikk i sesongen 1984, fastsatt av Fiskeridirektnrren 1. oktober 1984.

I medhold av Fiskeridepartementets for- skrifter av 29. november 1973 har Fiskeridi- rektøren den 1. oktober 1984 fastsatt følg- ende forskrift om konservering ombord i fangst- og føringsfartøyer av sommerlodde til sildolje- og sildemelindustrien i sesongen 1984 (jfr. forskrifter av 1.8.1984 (J. 160184) og 17.9.1984 (J. 197184). § 1 Konsewering av sommerlodde som heretter fiskes, er ikke tillan. NAr helt spesielle forhold tilsier det, kan det imidlertid nyttes inntil 150 ml V 65 pr. hektoliter rAstoff. § 2 Konservering ved fabrikk er fortsatt ikke tillatt. § 3 Denne forskrift trer i kraft straks.

Endring i forskrifter om reketrblfiske, nattfrednlng av rekefeit l Varangerfjorden.

Flskeridlrekteren har den 21. september Viden er det fofbudt flske etter reker l984 i medhold av Fiskeridepartementek, med trY i Varangerfjorden om natten fra kl forskfler av 15. desember 1983 om regu- 2000 til kl 0500 innenfor et omrade avgren- lering av rekeflsket 1 1984, foretatt felgende set av en Ilnje fra N 7W17' E 31'04' til N endring i Fiskerldirekierens forskrifter av 29. 70009' E 31'36' og videre langs gnnsen desember 1983: mot Sovjet H1 Orena&lakobselv. I g l, 3. ledd (nyn) skal lyde: Videre er det forbudt B fiske etter reker med tdl i Varangerijorden om natten fra kl 2000 HI kl 0500 innenfor et omrade avgren- av en Ilnje fra N 70'1 7' E 31004' ti1 N 70009' E 31'36' og viden langs grensen mot Sovjet Ul Orense-Jakobselv. Il Disse endringer trer I kraft den 21. septem- ber 1984 kl. 2000. Ener dem har hikrittene fme ordlyd: 9 1 Dat er forbudt B flske einer reker med tr& i Varangerijorden Innenfor et omrade av- grenset av en linje trukket fra Homey fyr og rettviaende mt langs 7V23' n.br. til sovjeta sone og videre langs grensen mot Sovjet t11 QrenssJakobselv. Unntati fra forbudet i ferilte ledd er et omrade begrenset l ast av en rett linje fra N 7V17' E 31W' I N 7OVW E 31'38' og videre langs grensen mol Sovjet til Grense- Jakobselv og begrenaet I vest av en reti linje fta N 70P04' E 29"44,5' 111 N W58.5' E 29'41.5'.

0

2 Disse forskriiier trer i kraft l. januar 1984.