Fiskets Gang

Fiskets Gang

&

$4

Utgitt av Fbkerkiirektemi

74. ARM

Nr. 11

-

^b 21

-

¹⁹⁸⁸

Utgis hver 14. Oag ISSN 0015

-

3133

Anm. redakter:

Sigbj0m Lomelde Kontorsjef

FkdakrSon:

PerMarius L a m Ingrun Myklebust

fvik T m k

Ekspedisjon:

Dagmar . Meling Fmydis Madsen Fbkets Gangs adresse:

F&eridirektoratet

PosUxh 185, 50(M Bergen Telf.: (05) 20 00 70 TryM i offset A s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbelepet p& postgirokonto 505 28 57, pA konto nr.

061 6.05.701 89 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pA Fiskets Gang er kr. 170,- pr. Ar. Denne pris gjelder for Danmark, Finland, Island og Sverge. Øvrige utland kr. 300.- pr. Ar. Utland med fly kr. 350,-

F&erifagstudenter kr. 1 W,-.

Annonsesalg:

SELVIG PUBLISHING AIS POB 9070 Vaterland, 0134 Oslo l Telefon (02) 42 58 67

Telefax (02) 60 89 73

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

111 kr. 3.900,- 114 kr. 1

.a,-

112 kr. 2.000,-

Uler kr. 6.50 pr. spalte mm.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG

d

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-31 33

INNHOLD - CONTENTS

*vemhmddm med fisk d hm8Bt apen*

- 'm

^woridaade in fish must be alkwed to cany on"

-Nomegianfishemien'sorganizationmthbod<release:

"Regionalfisheriespolicy"

11

m- -

-

News from the Minisby of Fishesies

12

Fbkeilkandidatene iorbilr i M n g m

-

The kheries graduates remain within the industry

13

Kllpp fm uthinda

-

Foreign press wttings

15

-iw -

^{Laws and} regulalions

16

MWsjamn avsluttet fredag 20.05.88 F o r d c k # ~ w i a i t a v ~ E f k # n o .

AIGEOPPBmMsTRlNG

^{Nr. 11 Uke 21/88}

Den ukjente algen

Strmmmen av dedbringende al- ger har siden midten av mai bewege4segmedjemfartmmE-

over

langs kysten av Ser-Norge.

Bewedskapen

til oppdretterne har

etter

hvert bedret seg,

etter

at

fisken

i mange anlegg p4

W -

hndet gikk tapt i fsrste fase av oppbiomstringen. Det er meldt

om

stor deddighet Mant vilifisk og

sjudyr i

kjslvannet til alge strmlmen.

Arten Chrysochromulina p o m

som

det her

er

snakk

om

er lite kjent, og har ikke vært fwsket p4 i særlig grad.

Arten finnes v a n l i i vestlige deler

av

Nodsjmn. men sehr i StMbritannia brelimr det mangeifulle forsknings- resuitater. for den

er

vanskelig d regis-

trere.

Det er og& meldt

om

forekoms- ter av arten i Norge tidligere, men da ikke i

s&

store mengder

som d.

Gammelt fenomen, ny art Jan Raa, sjef for Fiskeridirektoratets Emæringsinsihit mener det

er

mest

I

a t denne aigeoppblomstn er et resuitat av overgjmidsling av det marine milja i iuorcisjaen. Slik -V over-

i

alger vil spre seg opp langs kysten ett- gjedsling eller næringstilfer-

I

selen &er. Det som n& har skjedd

er at en eller annen $virkning har -,=eF-

til at Chrysochromulina har b l i favotisert framfor andre algearter, og det er dette som har fert til rnassedd av fisk og sjedyr.

Kan fonreksles

Denne alge&ammen ble frasi obser- vert utenfor kysten av Sverige ca 13.

mai. Aigen ble identifisert av forskere i Osb 18. mai. Det finnes Rere arter m lyner ph Chrysochromulina, men

som

ikke har dfxkhy effekt, opplyser i o r s k n i i Snorre Tilseth ved Hav- forskningsinstituttet. Han presiserer at det m& spesiaiikter til for

A

identifisere arten. Dette er særlig aktueit

og&

for- di det er ufarlige og godt kjente algear- ter som har b l i observert i samme

etter

hans mening et problem m ang& hele var samfunnsorden. Opp vekst av alger er utQkk for næringstil- gang, og Raa minner om at det og&

w

er

et naturlig fenomen at næringsele- ment blir dratt med s m m e n fra 0s- tersjeen og opp langs mrlandskysten.

Han tror at ugunstige effekter av slike

omnide som den giftige arten. Om dis- se artene forveksles, kan undig ned- slakting av fisk i oppdrettsanlegg Mi resuitatet.

I kysbWmwnnet

Under normale stmmfobld Mir aige ne fat med strammen i en fart av ca 25 km i degnet. Hastigheten ph aige stmmen kan imidlertid bli atskillig starre med sterk vind i uriktig- retning.

Forsloiingsfarteyene -Mosby* og G.M. Dannevig har vært brukt i ar- beidet med & fdge algefnmten opp

over langs kysten. I tillegg er 2 kyst- vaklia* og fiere hurtiggdende Mter satt inn i overvkingen. Fra farteyene har det jevnlig b l i tatt pmer for &

p8vise omfanget av skadene og for

A

varsle

om

fremrykkingen av algefron- ten. Algene befinner seg i m deler av kyststrwnvannet. De finnes vaniig- vis ned til en dybde av 10

meter,

men s a m m n g av vannmassene kan resuliere i at de vil bli skj0vet

s&

langt ned som til 30 meter enkelte steder, opplyser Snorre TiIseth. Cg langt ser det ut til at borttauing av merdene har

cWerdshandelen med fisk

A ~ e # e v w s h m b h m e d f k k

opm,erdnIminpsiomBersd

k-irmQikg-nirr/oiiiir-

keckn.COI d v n c u g i l o # s t o r B ~ m e d m n e niatnes)onarwnnynsk$rare- ariierrsammtikhenadsn.

~ r s ~ ~

dirdrtier

T - Foss da han opnn FN argmel

CODEX

AU-

~ d t t l m e I B e r g e n . E i t

~ s o m s w r l s 1 2 0 ~

t r l l 2 2 b i d t i l a i ~ o o m e i i d . Iingar om smdadzw for ilsk

riierderfmttmbtiFNaganetCODM

&mekaniieen,uer-

Y h . I m . n n p * k r l l a v

3

dei. llldeimrgmb*r

B t e r a t O s k S t a m v e r t k r & r#md,-

siste mAai i d e m kamiben, lamie k T m m y s J d .

fislIeiidiialdiar Tadm"

-

h-utsenariElruie-

iii

m

m@e i Bergen. Foss

b

i

talrr

sivelnpllatOODW-kmitemiur1San

~ ~ M h a r s p e l e e i n M i g r o R e

k r & h e # e l m m a & b l m e d f l s k

apen.

-MendateerRdcjeeR,kampInim eruumeeingongfcwaile. Deterein konaiuerlegkempfofBhindretrt0in- akildandnyltarreglaramhyg~~

grunntii&minskeverdshendelenmed iisk,

sa

han.

c o e m ~ ~ f o r f i s k o g f i s k e - prraiktereinavMorganisaspnane F k i O o g W H O s i n e ~ u m k s r - Iøniaear,

som

admider med

standan-

a e m g a u ~ s a n momatpBverdsmarkaidehAul- gierdsienessmuerttadiaidemrekomi- t e e n h a r v e i k r u u i k r k m h a # q ~ n a d r I I ~ a v a # e s l a g . k imb4 icmibm qier er vik@ kr

A k s # e ~ m e d t i s k o p e n e t t e r

nbemegiaiaie kdlwiw,

slir

at wips

~ ~ f s s t s c # a w k a n d e ~

S O m h h b i g r t n I m m q p r n r -

IannapodukiMdeire-.

CODD(ereltvpcogorganbwl3ior

-lmdogu-IandiAhakk

-wmagmaei~lan

derdei ulike kuida: kan^^

*deisRandardenesanskalge#efw

I aiterdet 2 2 M s u m harmpmm- bsjoniCOoOckaniSeenforhskog RgkeprocluldDeme-erderi-

m0tbemeinavi4varieltpmStsarurr

der

CODD( AAmeriGrrrSus, men

den

einastederNoreg0rfastwrwand~

n w a . 1 o 1 ~ i i l ~ e r d e t 8 k o m i E e a r t o r ~ ~ I # n æ - -aal4-

Iroardinerainde

-.

V e c l t t M m W g p r t i m -

~ w ~ ~ f a r m e d -

l m & # & , m m & & I r r d ~ h a r

~ e i n c o o a ( - ~ , g S e # standardenskravkralevaregnipper denanaum.

Sendmhm er

og li1 hjeip

for u-

Irndgtmn-siiemabwa-

m.

Ved I

iteiia

9 komneana h dei p 8 v e r l s e ~ i d e i ~ s r o i n

~ f a U a s l k a t d e i ~ v e r t F a r e k s c IduderendekideiaprnaildEitpip

# e m i ~ ~ e r B e i i m o t c r r a n g - lande-.u-landa

AUeEFknddeltekiCODD(Ainen-

EF-

di&

-mDEx-a&J&k

E F v i i o g n y t t a ~ s c a n d a r d a n e -@unn@*-=

E F s i n d r e ~ ~ s Z i r i p Noreg~nedi----w

kan

ein

sokk

sjd

re9ulEsit

av

p& dei tmbwJmemeeksparterertiLDs#e v e d a i d & w # t ~ i d e s w ~

lOvV&.

G A T T ~ s e t o g s o m v # k t L a t

-

^nytter

--

--kr-

D e t s a m e g j e # k r E F i A , ~ as-m-og)

~ t a d ) * S a m t n w b s k u h r e l g ~

CODEX

Aliiiwptarhir Nr. 11 Uke 21/88

w Viktige standardar

for handel med fisk

Arbeidei som vert gjort i CODEX Alimentarius sin komite for fisk og fiskeprodukt er sjelden prega av dei store gjennombrota, men er eit jamt arbeid som leier fram til ein stan- dard som gjer handelen med denne vara lettare. Historisk sett er det ditor ikkje nok0 revolusjonerande vedtak som er gjort i denne komite- en, men norske varer meter ein skog av ulike nasjonale reglar som det kan vera vanskeleg

A

halde seg orientert om, og som kan stoppa handelen med desse varene. Difor er det viktig A ha slike standardar som er felles for alle land.

Det er den norske delegasjonsleia- ren, avdelingsdirektør Heine Blokhus, som gjev denne karakteristikken av arbeidet i CODEX Alimentarius sin komite for fisk og fiskeprodukt. Han meiner at denne komiteen har ei sen- tral rolle i å gjera verdshandelen med fiskevarer så enkel som mogleg, gjennom utarbeiding av standardar som er felles for alle nasjonar som sluttar seg til desse.

Nasjonale restriksjonar

Verdshandelen med fisk mater ei rek- ke nasjonale restriksjonar av hygienisk

og helsemessig karakter som gjer det vanskeleg B innføra slike varer til ein- skilde land. Ofte er dette reglar som er laga like SA mykje for å regulere importen, som for å verne konsumen- tane i landet mot helsemessig skade- lege varer. Det er difor lagt ned eit stort arbeid på internasjonalt plan gjennom CODEX-komiteane. som er FN organisasjonane FAO og WHO sine komitear for standarisering av næ- ringsmiddel. for å utarbeida felles standardar for verdshandelen.

Blokhus meiner at dette arbeidet er av stor betydning for Noreg. Ein god- kjent CODEX-standard betyr at vara kan bevega seg fritt i dei landa som har slutta seg til standarden. Den gjer det og lettare for dei handlande på verdsmarknaden å halde seg orientert om det regelverk som gjeld for vara.

Eit minimumskrav

-

CODEX-standardane skal derimot vera eit minimumskrav til varene. Det skal vera nok at produsentane held seg innafor desse rammene. for at vara skal velta akseptert i dei landa som dei vil eksportera dei til, seier Blokhus. I komite-arbeidet pressar im- port-landa pB for å lage standardar som set maksimale krav til vara. Dei

AttAdei I CODEX-KOMITEANE si -1 berre utarbeidingar av standardar, men

og av fagleg og

kontaktar som vert knytt mellom fagfolk f r i ulike bnd og i ulike arbeidssitwsb nar. H«. er repre8entantar for styres-

maktene, tr8 forsking og frA næringa, som gjennom eit mete som varer omiag ei veke, ffir tid til d ta opp mange pro- blemstiilingar av ulik art.

ynskjer at krava i standardane skal vera så høge at dette sikrar alle sidene ved deira ynskje om kvalitet og utsjd- nad på vara.

- Dette bør derimot ikkje vere nok0 standardkrav, men ei sak mellom kjø- par og seljar, der kjøparen betaler eks- tra for kvalitet over standard. Blokhus meiner at kjøparane her prøver

A

velte kostnadane over på seljarane, og at dei ikkje er villig til å betale for den kvalitet dei vil ha.

Ti trinn

Det er ti trinn i arbeidet med B fA god- kjent ein standard i CODEX. Dette gjer at det er eit omfattande arbeid som ligg bak kvar standard. Komiteen held for tida mellom anna pA med ut- arbeiding av standardar for filetblok-

kar. fiskepinnar og klippfisk. der &i

5

C k n l l a d c e ~ i C O W ( A T

~ k o m l k l e n t o r ~ o g ~ dukt _Fr4 ven~tm AH

-2

Sndton,

w-

JacobSm Biokhus og Jan Rit

Nr. 11 Uke 21/68

W

er

ferdig med trinn sju. samt med hur- tigfrosen fiskefilet, der dei er ferdig med trinn fire.

Elles vert det arbeidd med B fB til standardar for hurbgfmen akkar.

Under arbeidet med klippfiskstak darden. kom det forslag fra: Italia om B seije strenge restriksjonar for talet pB nematodar (rundormar) i klippfis- ken. Detle forslaget vart imdegAtt av den norske delegasjonen og vad iklqe teke inn i standarden.

Bloldius frarnheld at det i klippfisk ikkje er fare for hande nematodar,

L

og han meiner at eit slik forslag anten er begrunna i handeisrnessige forhold

L

dier bunnar i fagleg ukunne, dA dide nematoder ikkje representerer noko helserisiko.

Norges Fiskeriforskningsdd (NFFR) fuiansiercr og har faglig tilsyn med forskning. Rildet skal trekke opp retningslinjer for en samlet norsk fonkning~politikk

for fiskerinæringen, planlegge og prioritere forskning pil dette omrildet.

Utvekslar

erfaringar

CODU(-komiteane er il- berre ein stad der det vert laga standardar. Like

d

viktig er dette forumet som ein stad der fagfolk kan utveksle erfaringar og knyte kontakiar. Ofte kan dette i neste

omgang

gjem at problem og rnisforskl- ingar som m rmellom to land vert kPiyct pB ein uformell m&e, gjennom koniaki melbm delegatane i komiteane.

Folka som mater har ein allsidig bakgrunn. Det er folk fra styresmakt- ene og fra: naaringa, og ekspertar fra:

forskingsinstitusjonar i offentleg og pri- vat regi.

-

Ofte vert det fokusert p4 resultata fr& desse meta, og ikkje p4 den kunn- skapen

som

vert formidla, og dei kon- taktane som vert knytt på slike mete, seier Blokhus. Han peikar og pb den viktige funksjon som CODEX-standar- dane har som produksjonsrettleiing for u-land, der dei med B følgje oppsettet i standardane, har ein fullverdig pro- duksjongang for produktet.

Nils Torsvik

Rettelse

I FG nr. 10 kom vi i skade for

& skrive at

V i

Jan Olsen har 2-&IS erfaring som assisterende Fiskeridirekter. Det riktige antall Lskalvære7.

Red.

statte til nyska .

^{A -1}

_tn

^{d C}

-

---.

Forskning og utvikling er wdvendig om en sere fiskeriindustrien og reali-

NFFR har satt igang tiltak som tar sikte pA

A styrke fiskerinæringens konkurranseevne gjennom støtte til forsknings- og utviklings-

prosjekter som sikter mot effektivisering og produktutvikling i fangstleddet, i foredlings-

industrien og innen akvakultur.

Prosjektet fremmes av bedriften selv, og prosjektet må være forskningspreget.

Krav om fleksibel og effektiv saksbe- handling,og eventuelle behov for

å

holde

prosjektene hemmelige vil bli ivaretatt.

I Tildeling av midler vil skje gjennom hele året uten spesielle søknadsfrister.

Nærmere opplysninger ved

henvendelse til: I

Nytt hygienisk regelverk for fisk i EF skaper problem

E f e r i ~ m s d ~ ~ e i t f e k k r ~ f o r d e i h y g i e u l k k e f o r -

h d d a i i # I p N n M w m n a r f k k ,

# w n ~ s a / a d i ~ f r l l d e n ~ EF

sW

agblera sin indre marknad i19S2rnregdverkwmiviifamyk- j e l i s s k f o r c k i r r t i n d u d s n c ~ S k d g j d d e t o r k V a i ~ p B t k k wmirlcdomsst/astpBEF--

&m.

D e t n y e ~ v i i o g f a s t o r -H--eiupoci

~ ~ ~ d < a i ~ h ~ i k n a d s n , m a d a n ~ m m k n a d m f o r n o i d r

tbk.fbpmmmmforden- -hrrdn#me#ra

pnrsnhntarf0rEF-k-

foraverteinformeitomdanye

m m e -

LnadiEFerdetstorintsiwws for-nycrrgdveiketfi6-

s j a n w o g n # d k m d i n d o , o g ~ ~ IwttsaerkmabtandpBeirem plinkt

Det

fereligg

no eit utkast til direktiv

om

vebdnædsanitære fomdd i fiskeri- nattinga i EF. Ei utkast

som

skal

dan-

na grumlag for eit vidare arbeid med eitfdlesregehkforEFved- hygierriskefomoldvedalleleddifisk6- rbwbga. Alt fr4 M e n vert fanga i havet, til han vert framstilt for konsu- mentane. Det skal verte eins reglar for stayirig og

-w.

embdlhng og W n g . merking, lagring og

W.

samt for foredling. For oppdrettsiisk

er

det i tillegg bresl& regiar for bruk av medinar og reststoff, og krav til slakteri.

Innhaldet i dei einskilde paragrafane i regelverket er ikkje offentleg enda, men det er kjent at det vert breslitt i m k t ei godkjenningsordning for pro- dusentar som vil operere pA EF- fmkmdm. samt at desse skal kunne jevnleg kontrollerast. EF-kontrollarar skal lame f m slike kontrdlar pA den staden produsentane heM til. og ciei vil ha rett til

a

kontrollere varene dersom det er grunn til mistanke

om

u-

er .

Utkastet som ligg fwe

er

omfaltande, og det set strenge krav til produkt

som

skai omeijast pA EFmarknaden. Det viivertagjrntgjeldandesamemfor EF

sine

eigne

fiskarar

og produsentar,

som

for andre land

sine

produsentar

som

ynskjer B operere EFinarkna-

den. Melkm

anna

vert det krevd eiwi

særskild heiseattest

som

skal fdgje med varene. Ei liste

over

dei

ekspor-

tarane som vert godlgent for import til EF, skal offentleggjerast.

Det er i dag seks norske slakteri- anlegg som fyller viWa for eksport av kjett til EF-landa. Ei liknande ord- ning skal gjelde for fiskelihnrkings- anlegg. Dette kan skape problem for einskilde tihnrkingsanlegg. men slik uikastet til regelverket er utforma, er det fa tihrirkingsanlegg, bade innan Iq8tt og fisk, som fyller vilkAra i dag.

Det knyter seg stor interesse til det nye regelverket b&ie fr& land utafor EF, og medlemsland og organbjorbar i EF. Det har derimat mett stor mot- stand. særleg fr6 organisasjonar innad i EF,

d4 dei

fryktar at regehmkel vert for omfattande i forhold til dei standar- dane og det kontrollapparat som ein har i dag.

Sjalv

om utkastet er

saman-

fallande med mykje av den alminnele- ge oppfatninga av dei hygieriiske for- holda, vert mange av forsiaga

betrakta som d

omfattande at dei vil skapa

problem bade for fariy, tihrirkingsan- legg og i fiskeomsetninga. Ein repre- sentant for ein engelsk fiskeprodu- sent-organisasjon. seier til Eurofish Report at han reknar med at mange smi fiskeprodusentar i EF vil g& kon- kurs. Men det er og reist hard kritikk EI fariy-sida, der krav

om

skilleveggar i lasterom og temperaturdiagram vert funne uritnelege. Ei stoit d i tema vil verte h a farty

som skal om-

faitast av regehmket.

Kiitiske reyster peiker og p4 at for- slaget i for stor grad ber preg av

B

vera bygd opp

eiter

maister fra kj0lt- omsetninga Det vert

sagt

at

standard-

ane

er

bygde opp

etter

CODEX Ali- mentarius kommisjonens standardar for fisk, men tilpassa EF's særskiide behov.

3 3 Nils Torsvik

Nr. 11 Uke 21/88

HITRASYKEN -

HVOR LANGT ER Vi K O W T ?

Det

er oppn8dd

gode resultater i arbeidet med

B

finne

en effek- tiv

vaksine

mot

Hitrasyken, men det m r

enn8

mye arbeid far

resultatene kan

bli praktisk an- vandbere for alle settefiskopp- drettere. Forsker Brii Hjeltnes

ved

Fiskeddirektoratets

Hav-

forskningsinstitutt menei ai vaksine ikke

m&

bli

en sovepute

for oppdretterne:

-

Hvis miljtaet er for ddrlig, vil selv

den mest

rokiste fisk bukke under. For-

d c e m

viser imidlertid ai vaksi-

nasjon

har blitt et realistisk al- ternativ til antibiotika.

Hjehnes. I regi av UFRISK FISK=- forskningen har en oppnw 100%

averleving av laks

som

har biii vaksi- nert. &it Hjelines mener likevel at for- ventningene til resultatene d langt er skrudd vel kyt, og refererer til svært O p o m i e artiider i dagspressen.

Hun presiserer at de vellykkete over- levingsresultatene er

oppn8dd

under optimale vaksinasjonsfornold, med h0ye vanntemperaturer og lite

stress.

Det er e n d ikke funnet noen prakiisk h i n g pil problemene som oppdrette- re

uten

vanntemperatur-reguking

st&

over for, og det er fremdeles uvisst hvor lenge v a k s i i virker.

Brit Hjeihes har vært sekretær for pro- gramgruppen til .Frisk Fis-prosjek- tet. et forskningsprogtam som gitr

M

sykdom innen akvakultur og som i 1988 har f&ti 10 mill k til d i for videre forskning. Hjeltnes har Aitt ansvarlig for utarbeidelse av brosjyren som gruppen utgir i Ar. En rekke fors- kere har bidratt med arokler, der og&

iors0k med vaksine moi hirasyke (kakitvannsvibfiose)

omtales. -

Det

er

ingen tvil om at det har b l i

svaert gode resuttater i ahidei med B lmie en vaksine mat h i e n , sier

-m

DagMBHervedInstituttforfiskeribiolo- gi i Bergen tok irnoaaV til et

samar-

beid&'& i =Frisk F i s regi melkm HavforskningsimWMet, FORUT og VeterinærimtiMtet. En har o p p n u svært gode

ovellevingsresuitater

med vaksinerliakssomharværtutplassert i kommersielle oppdrett hngs kysten.

Det Me satt ut f o m k s w m k med 5000 smolt, der 4000 var vaksinert mot h i e n , og 1000 uvaksinert.

i-. m

Overlevingen av den vaksinerte laksen i disse forsakene var gjennomsnittlig pA 93%. Fisken ble p#& minst mulq stress og vanntemperaturene var haye, 10-1 2 grader under vaksinering.

Vaksineprodusenten har anbefalt at vaksineringen bar foreg& om vdren.

men det er W steder det er &pass vamit vann pA den grstiden. Det vil med andre ord Mi vanskdi for opp dretterne B vaksinere under samme fomdd som det ble gjort i fo&ene.

Dette skai en imidleriid p m e B fin- ne en IBsning pB i videre forskning.

En vet ailerede at det er nedvendi4 med to vaksineringer for B

oppd

det beste resultatet. Forskerne vil nB pns ve B finne ut

om

andre gangs vaksine- ring kan foretas under lavere tempera- tur enn 8 grader. Forsek som er gjort med karpe viser at ved andre gangs vaksinering spiller ikke temperaturen d

stor

die. Om dette kan overimes pA laks. mener Hjelines det vil Mi mulig B foreta ferste vaksinering i au- guWseptember,

mens

vannet ennil holder h0y temperatur, for SA B foreta andre vaksineringstunde senere p&

vinteren, dier neste v&. I tiliegg til at dette kan lase problemet for oppdret- tere som ikke har anledning til B regu- lere vanntemperaturen, vil det og&

forskyve varigheten av vaksinasjonen.

Forelepig vet man at vaksinen har vi&- ning i 1 Br etter andre gangs vaksine- ring. Det star igjen A se M virkningen varer helt fram til laksen er slakte ferdig. Brit Hjeltnes tror ikke en vil f l vite dette sikkert far om 2-3 Ar. Hun minner om at det har vært forholdsvis vant i vinter, og er spent pA om vaksi- nasjonsresultatene vil bli like gode under hardere vintrer.

Riktig stenelse

-

Fisken mB ha en viss stemelse for at det skal være noen vits i B vaksine- re, sier Hjeitnes.

-

Fra fo& med regnbuemet som har vært angrepet av dmunnsyke, har det vist seg at vaksinen varer lengre til st@rre iisk som blir vaksinert. Minste simrdse for vaksinasjon av regnbuemet

er

0.51 gram. Dette beiyr ikke at det samme gjelder for andre fiskeslag. Anbefait stPnrelse varierer fra art til

art.

Smoiten som bie vaksinert i frisk fisk-forsakene veideca log. Detvil bli forsketvidere p4 hvilken st@rrelse

som er

ideell for vaksinering.

Nr. 11 Uke 21/88

w

Dobbel vaksinering

k i t Hjeihes har ^gjort sine for$0k med

Hitravaksine i laboratoriet, der hun har jobbet med sjevanmtihrent smolt. Etter at forskjellige vaksinasjonskombina- sjoner har M i testet. er det klart at dobbel vaksinering med ett dypp og ett _{bad gir} best resuitater. Ddelighe- ten i disse forsakene har vist seg å være lav. Enkel vaksinering kan kanskje være tilstrekkelig i de tilfeller en bruker injeksjon. Dette skal det forskes videre i kommende forsek Det

er

imidlertid klart at duo og trippel- vaksiner vil komme ganske rasM, opp- lyser Hjelbies. I forskningsmiljeene jobbes det med å framstille en vaksine som beskytter mot bBde vanlg vibrio- se, h i i e og radmunnsyke.

Det stilies krav til en kommersiell vak- sine.DenmAgigodbeskyttelseog ha lang varighet. og

M

samme tid være uten bivirkninger. I fjor var det mange utbrudd av hiiasyke rundt om i landet, og forskerne jobbet under press for .å få godkjent en vaksine.

I dag finnes det en vaksine pi3 mar- kedet mot h i e n som er midler- W g godkjent. Den koster kr. 810.- pr.

lier. H ' j e s sin kommentar til prisen er at det vil h n e seg å vaksinere sehr om vaksinen koster Sapass mye.

Dette begrunner hun med at det ikke skal mye reduksjon av ddelghet til fm det kimer seg å vaksinere. Fra Veteti- nærinsthttets vaksineavdeling opp

! ^{lyses det} at vaksinen formelig Mir re- vet vekk. H i l i & er det soigt over 18 000 lier, som tilsvarer salget for hele fjordret.

Det jobbes i dag med d foredle vak- sinen, som hittil har bestdtt av hele, drepte bakterier. Forskere i Trornse pmer nå å finne fram til de vikbge bestanddelene i bakterien, for d kunne skille disse ut og utvikle en ny og bed- re vaksine.

Godt alternativ

Brit Hjeltnes ser på vaksine som et godt alternativ til antibiotika. Vaksina- sjon gir ingen toksiske bivirkninger, ingen umkede restkonsentrasjoner og ingen resistensutvikling. Bruk av antibiotika kan derimot fore til danneise av mer resistene bakterier, f.eks i slammet under oppdrettsanlegg. Vide- re skaper antibiotika problem med restkonsentrasjoner i fisken, og gjen- tatte behandlinger er nfuivendig. Vak- sinasjon er

en

forebyggende behand- lingsmetode, ikke en metode for akutt behandling, som tiMiet

er

med anti&

tika.

!tirT! Ingrun Myklebust

Nr. 11 Uke 21188

m

va#tbestenedbasningenforfiskeopp dmtkme. Under veiledning fra Asken- sjefeneiRogalandogHordalandhar mange o p p d m forelepig

aigetrusseien ved slepe merd- i n n a v e r i f j o r d e n e t i l ~ r n e d m y e brakkvann.

Store mengder villfisk er iunnet dad Somenfageavdemiealgeopp blomstringen. Forskerne abeider

n4

med&finneuthvwsbttomfangetav d&e@hem er. vanligvis sakerfisken li l dypm m I 8 g eller svamner uma de giitiga algene, men dette ser ikke aiiiiduttiiBvzmetilfeiien&Gjetninger WutPgatd-algetypenkanslqe ikke s8ttef i gang alarmsysterne4 hos fisk~n,ellermengdmeerrettogslen SA stam at den ikke kan komme uma.

Dette kan en ikke si noe sikkert

om

-ChrysachnmKlinaoIherergnippen nakne iiageilater. Den har ikke noe skjeW. bare bi& deler. Den aideg- ges lett,

s d

stet f.eks. fra bereting av h j d b kan rcnuSe den, sier kusk-

~ P e r H o g n e s t a d v e d s t a t e n s Bidogiskg Stasjon Fledevigen. Han fortellervidereatdevedforslaiings- StaSpneniArendalidesenereArhar hattenjevnligowdkingavalgefom komster, men

mest

Pg de alger en tid-

l i

_{har hait}

-

^{av, og}

som ventes & komme tilbake. Amil Ciysochromullia regnes ikke Marit

en

a v d i s s e . ~ e n e r d & v a n l i g & f o - reta

amlyser av

k o m m r k pmf9rS ogdennealgearhg&riopplesningi -preveneog--

ikke. Den kan kun regisberes Pg

le-

vende prever.

N&

denne arten har vaert ti1 stede tidligere. har det

og&

væti andre

m

til

stede.

Det som gier den farlig n$ er at den d o m i i m m .

FISKERIDIREKTORATET I

Leie av snurrevadfartny til filmopptakl

seleksjonsforsak

I

Fiskeridirektraren ansker

A

leie et godt utrustet snurrevadfw til un- dervannsfilming og sekkspnsforsek med snurrevad Finnmarks- kysten i ca. 4 uker fra 8. august 1988. Leverirtglblbakelevering av far- tay i Honningsv&g.

Fiskenteknologisk Forskningsinsbitutt, Fangstseksjonen Bergen. skal ha to mpmsentanter med under toktet.

Wifiiii tilbud med opp(ysninger om faiay,

utstyr

og kigar0omdd samt prisforlangede basert p& fri olje og deling av fangsten sendes til:

FTFI, Fangstseksjoner ¹ Postbdss 1964 5024 BERGEN

innen 9. juni d.&. Nawmere opplysninger Ws ved henvendelse til FiFI v/Biwnar Isaksen. tlf. 05-32 37 70.

Ottar-hefte om hsrneskjeii

Hva er

det som smaker bedre ennnissiskkaviarogestersog m i i n n e s i s t o r e m e n g d e r i havet u t e NordNorge? Deli- kat- det

spares etter

er l w n e s w l , o g s a ~ ~ eUersagskjdl.Gbrdetan&spi- se hesteskjen. vil noefl kanskje fundere

Falcban

er at

-let ble

*oppdaget.

som ny ressurs for noen

--

&r siden. Det ble ^{blant enkel-} reine te fiskere, og det bie iinans- skandakrr

som

endte i Sawtin- get.AltpAgrunnavciette~

let

m

en tidligere knapt eksisterte.

Troms~i Museums dkjme tidsslaiffottarharhmledgdl sombmaisittsistenr.Foniten . - a K t i k k f m ~ - .

her berebiinger

om

hvordan det var &vaeremedpB&utvildeen n y f i s k ~ . H v w d a n e r u t - SiktenevidereforprodukSPnav hamsk@u?SisteOttarharogs8 arbikler om hvwdan skjell ble lxukl i gamle dager. fra

Wnt

og penger til agn.

l dagerildcsskjdl lengeragn.

det er mat! Hvordan henesl<jell tilberedes p& besi mulig d t e blir behandlet av Marit Hauan i artikkelen adet er det beste æ

vet ^...æ.

Abonner

H

-3

gi,-.- -ts

Gan€?

UrTERATIIR

^{Nr. 11 Uke 21188}

Norges Fiskariag med bok

-Situasjonen langs kysten kan etterhvert bli

sB

komplisert, at fiskerne i tillegg til vanlig s j e kart og J-meldinger fra direkto- ratet mB ha med seg kystsone plankart for hver kommune langs kysten, etter hvert som m e n fisker. Boka som

n4

er gitt ut er ment

B

gi fiskerne ei visst grunnlag, for at de kan bli i stand til takle en slik fram- tidig komplisert situasjon.

Uttalelsen kommer fra Ragnar Sand- baek, fprrstekonsulent ved Kontoret for rettledning og informasjon i Fiskeridi- rektoratet, og forfatter av boka fiske- ripolitikk i lokalsamfunnetm. Den har undertittel .Handbok i Idtallagcarbeid og offentlig forvaltnings, og vil snart foreligge i alle lokallag av Norges Fis- karlag. Den er i ferste rekke et ledd i Fiskarlagets viktige satsingsom&de for

a

setie tillitsvalgte i stand til l ta aktiv del i kystsoneplanleggingen. Fis- kerinemndsmedlemmer og fiskerirett- ledere kan også være sentrale mll- grupper, i tillegg til andre som matte være interessert i A ta del i ufformin- gen av lokal fiskeripolitikk. Ragnar Sandbæk legger til at kommunead- ministrasjoner langs kysten nok heller ikke ville ha vondt av A ta en titt i boka.

Oppslagsverk

Boka er inndelt i tre deler, og er ment å fungere som et oppslagsverk eller en håndbok. Første del beskriver hvor- dan kommuneforvaltningen fungerer.

Sandbæk understreker at det viktigste i denne delen er gjennomgangen av lokallagenes pivirkningsmuligheter.

Andre del heter .Kommunen og plan- legging i kystsonen*. Her blir kystso- neplanlegging satt i sammenheng. og lovgrunnlaget gjennorngltt. Sparsmal som

-

hvem er brukere av kystsonen, kystsonekartverk og hvem er deltakere i planarbeidet tas o g d opp. Den tred- je og siste delen inneholder utdrag av de viktigste lovene som boka bygger

M.

Oppmuntre til kreativitet

-Folk rundt om i kommunene har mange p&virkningsmulgheter.

Med

denne boka har jeg prmd

a

^{sette opp}

fasit-knagger som kreativiteten kan

henges på, sier Sandbaek. Milsettin- gen med boka er først og fremst å gi leserne mulighet til påvirke, men den er også ment å skulle gi den rette inn- sikt i kommunal saksgang. NAr det gjelder delen om offentlig forvaltning, har jeg med vilje fortalt nokså mye om Rettledningstjenesten i fiskerinæringa.

Lang prosess

Ame Silseth, sekretær i Norges Fis- karlag, opplyser at boka er et resultat av en lang prosess. Fiskarlaget har lenge holdt kurs for medlemmene for at de skal kunne g l inn og ta del i kystsone-planleggingen. Kursene blir arrangert to ganger i Aret. med ett

Ragnar Sandbaek.

nar Sandbæk har i flere Ar vært forele ser i b1.a. dette emnet for Fiskarlaget, så det var naturlig at han fikk opp- draget med d skrive boka, sier Silseth.

Etter at det ble bestemt at informasjo- nen som ble gitt gjennom kursa ogsa skulle komme pi3 trykk, ble det ned- satt en referansegnippe under ledelse av 0yvind MoMk, styremedlem i landsstyret av Norges Fiskarlag.

-

Han og gnippa la opp rammebetingel-

sene

for hvordan boka skulle legges opp, les: holdt meg i ørene, sier Sand- bæk.

grunnkurs og-ett oppfelgingskurs, M-

de i Nord-Norge og Ssr-Norge.

-

Rag- @SI Ingrun Myklebust

EIYTT FRA FBKERIDEPAR-

^{Nr. 11 Uke 21/88}

ni

500.000 tonn Jan Mayen-lodde

isiand og Norge er pA nwte i Den no&#andske fisk&- blitt enige

om en

totalkwte for bddefiske ved Jan Mayen sommeren og hesten 1988 p4 500.000 tonn. Denne total- Icuaten er fordelt med 102.000 tonn til Norge og 398.000 tonn til Island.

Partene er enige

om

ai W i n g e n m& revideres dersom det blir oppn8dd enighet mellom Island, Norge og Grailand

om

kvotefordeling av lodde forgretSsommer/hrastsesong.

Slikenighet er ikke o p p d d d . Island og Norge ble pA kommisjons- mntet

enige

om

P

meddele gmlands- ke myndigheter at man forubetter at Grailand ved en eventuell lisensiering av b c @ b d s loddefiske i Gmlands

sune

tar hensyn til den fastsatte total- loioten.

h vi li hast komme med et forslag til makvote for vintediskei etter lodde,

d r

det foreligger

en

anbefaling ira havfodceme. SommerBestsesongen Smk&er

seg

fra 15. juli til 30. novem- ber. Totalkvoten for

m

^sommer/

hestsesongerfastsattisamsvarmed forelapig uttalelse fra havforskerne.

Den vil eventuelt Mi revidert, dersom den endelige havforskeranbefaiingen awiker fra den forelepige.

F i s k e v t har innvilget

&omnnikk st0tte til Den norske Veteri- naerfareni til kurs for veterinærer in- nen emnene fiskeoppdrett og fiskesyk- dommer i 1988. Bebpet er 30.000,- kroner.

utf0rselsavgift

Fiskeridepartementet har fastsatt ut- ferselsavgiften for rundfrossen fisk og frosne skalkfyr til 1,25 promille fra 1.

juli 1988. Den samme avg.Wats gja- res gjeldende for den lisensiering som foretas av Ekspottutvalget for frossen k k og filet for rundfrossen fisk og fros- ne skalldyr til frie markeder. Dessuten gjelder den for fersk fisk.

Nye vedteker for NFFR

Regjeringen har i stats& 20. mai fast-

satt

nye Wekier for Noiges Fiskeri- forskni- (NFFR). Endringene

an-

g& i det vesentlige Sentralstyrets sammemeining, begrensninger i de ansattes s t m r e t i i Sentralstyret, ad- gangen til & m a g e vedtak i forsk-

12

^{ni-, siymts} besiutningsdyldig-

het

og

oppnevningsperioden for radets direkter.

SamWg

er et nytt medlem og et nyti varamedlem til Sentralstyret og

et nytt medlem til RBdsforsamlingen oppnevnt.

. -

Anne Brei- by, Trondheim. er oppnevnt som nytt medlem av Sentralstyret, med fiske- oppdretter Ragngr Sjhik som vara-

medem.

Dicponent Helge Johnsen, Rmvik,eroppnevntsomnyttmedlem

av

R B d s f o r s a m l i etter Anne Brei- by- Endringen i sammensetningen av SntmMyW g& ut pA at

og&

hav- kuksnæringenskalfaplassidette styretSamtidiuhridesFMdsforsam lingenmedto-erfrahav-

bruksnærsigen. Etter de nye vedteld-

ene

har de

amaites

styremedlem bare

&emmrett i admiriisbative

saker som

vedaer hovedsekretariatet.

oppheves

Kongen har i s i a i d d 20. mai sanksjo- nert StorOngets vedtak 16.

desember

iijoromopphevingavkvomNoiges nskeredskapsimport.

-

^oppheves

fra den tid F i s k w be- siwwner. Det vil si innen to & eiier

stortirigsvedtaket

16.

desember.

Ilapetavdennetidenskalflere hensyn~ivarebttifoitiindelse med awiklingen av mompokt og opp M n g e n av bedriften. De amaite i bedfiiten

inar

gis bistand til

A

skasle seg annet passende arbeid, eventuell fwtidspensjonenng. Redskapsindustri-

en

bar gis en viss tid til omsiilling.

Dersom industrien er interessert, brar myndighetene legge opp til at opples- ningen av Norges Fiskeredskaps- import som bedriit kan kombineres med en viderefering av bedriftens virk- somhet, helt eller delvis. som privat aksjeselskap eller andelslag uten noe imporbnonopol.

Det mA og& etableres en ordning med beredskapslager for fikered- skaper ogteller dvarer for sliker red- skaper.

Disse spmrnailene skal

d

avklares av Fikeridepartementet. Opphvelsen

av

loven

om

Norges Fiikeredskaps- irnpoit vil ikke finne sted fm dette er

m.

SamtidigmedsanksjonenavStor- tingets

. .

vedtak. er det

oppnevnt

et av- vildmgsstyre. medfwksjonstidfra 1.

juli i

Ar.

Deite styret best&

av

fiskeri- direktar Hallstein Rasmussen, for- m. fiskeskipper Mads Bjwnerem, direkkw Ole A. Hannisdal, ekspedi- sjonssjef Asta Tjsen og fni Haldi Havray.

. .

Regemgen har ved Kgl.=. 29. ap rilfastsatttwMfteromregulefingav iisket

etter

rognkjeks i Finnmark, Troms og Nordland.

VilkArenefordeiWeiseifisketer aifarI0yetsomslcalnyttesmavære registrert i mekeregistemi og ved- kommendefiskermBstBpBWA elier B i Wcarmanntallei. Hverl fartey kan ikke rognfisk begrenset til et kvantum beregnet til 7500 l i rognk- jeksrogn-

Ingen kan

fiske

og lerere mer

enn en

kwte eller overslaide fastsatt kim-

te.

Hvert fartsy kan ogs8 bare fiske og levere

en

kvote. Det er ikke tillatt

& iiske med leiet farby.

Forsidten

trer

i hitstraks.

i

Senmsond

har bl.a ved smefraeffeldiviserings- miaeneiFWe&Mah

m

et pbtpro-

siektpBsysteme(*-

d r m e v ~ v e d u t - nyltelse

av

Ubiyttelsen av belgekrrbt

* skjer ved hje9

av

feiler.

m o m f o r n i e r -

.

vertikalebevegelsertil

0 g ~ g j e b l a t f o i l d r A l ~ vedsmAbIilgeheyderkan g i - = m b i b a g M fiamdiRmkirtmyet

6i-m er-=-Wbe(ydning kr er at far- --i-

=

^{iPlgerr, og med det}

b m h a t b w m w d . Ennegalivfalbarerde --kl-

krlengsltwwdm-in cnuriisRrfal&ar#o,

.-W---?I--- 3 2 3 -

Fi tene forblir i -yringen

Fiakakandidaene ki#r i

næringen

^etler

endt uldamtig

De

t/e

n e ~ 9 # i t l o g ~ - s e g j e v n t ~ o l i e i i t l i g o g p i v a t - i

v a i g a v æ w d .

gBir frem av

sun nylig er

avsknlet

~ ~ R s l o e r n e g s l I o l e .

Av Elin

NaaigesFiskerihegsPPole

^{~ - - -}

DeterniIgZttt16Arsidenfiskerikana- d a l s t u a e t s t a r t e t o p p v e d U ~ iTransia.Sitienstartenhar11Oshiden- tertabtkanadateksamen.Dsse~

seg p& 11 hl, fram-alllet. mfis-

kerikandidaterharsvaripBundersekeC m.

Det har vmt gjmmmfm

en

kandi- tiajgere. Den fant sted i 19i9. Ved denne m i e d m b n var det serdt ut

spmed@m

til 33 perse ner,ogavdissewrdetdetmSan-

S i d e n f a n g e u ~ e r v i b C t t m---omleg

grigen fant sted 1.1.88, alis4 vei 15 gretteroppstartavslum.

88avde90fiskerikanddaPeneffi lainetarbeid, 1 shiderervidereogl oppgkathaneropptattiamenk fhjd@ek.

Enavhmsik&mrneciMmifag&

v a r ~ g p e r s a i e r f r a K y s t ~ m u l i g h e t t i i a u t d a m e ~ k r a k U m e f B æWdp&-.Tabel2neden-

kr viser ai mange

A

rubeide i h@ndyk&etterendtstudbn.

Av

v

^{er det 25% srmi}

~ t i R l a k e t i l ~ 8 3 , 3 % f r a

Troms Mr i

mens

29,4%

Detrenordiigstefynsneharhayest Ved

fange

-m det

fagom-

rekutteririg W fiskerifagel. Etter

m

mddmsomvendectilbaketilfylket a ~ 2 3 . D e t a n d r e ~ d d & ~ ~ 538%.

, seg varekonorni

med

6 kanckhw. Troms er det Mkst sun har Rest fis-

Tabell 1. FammAde

^- * - -

^{i--. og}

-

-

^{---p- - og kancMaW} kanværeaib&lehayskolenogandre ^{uUandet fra En andre av}

^aisakene

^{deler av til hndet dette}

Alnrakulhw 8 8.9 her.

m

Ved d m-u oppgir 35

perscwierBha--

inen organisasjon. 0konomi har veile det 24, og 11 kmkiabr har

slaevet

Arbeidsmarkedeteretvildigforvaig av

. -

Enkelte av Fisken- aganissqoneneharveeituEeetIerfis- ke&ad&m i iiem

Ar, mens

andre fust i det siste utlysei stillinger der de eruteetterdemetypebal<gnim.Det ofDe.ge-ogs8jevnlig-

~ e r ~ l i I k c m s U l e n t s t i l l n -

. .

m o g i

-en-

NBr

det gjelder de realfaglige emne- neerdethomdddgakvalailhirsrnii har vaid StaSt interesse. Dette kan ha

1abeH2-yem

tYne(0gtiaaksvending-d

-1.

Fmmark

...

^{16( 4)}

Troms

...

18 (15) Nordland

...,...,...,.

^{17 ( 5)}

Sa-Trmdelag

...

²⁽ 1) b o g Romsdal

....,...

^{13( 7)}

SqpogFprdane..."

..-...

l ( 0 ) Hordabnd

...--...

^{" b}

...

7 ( 4)

. . . . .

^{1 ( 0)}

Osk ... ...

^{..u... l ( 0 )}

Østlold

...

3 ( 0) Utlandat

...

1 1 ( 9 )

v e d f o i n g e l m h 0 k e k v a f d e t auerhahparmavkanadatenefrade

~ n o r a i g s t e f y l < s n e - m v a l g 8 e a vende tilbeke. Troms hadde ogs8 den gang Rest kaddabr i arbeid.

Fskerucanadaienevisersegdvære krdelt p&iieretyperWsomh& Den

~ ~ o g p r i v a t e ~ e r hayest representert med h.h.v. 39 og

36Icandidater.vioalgetorgansa- sjonenemed7ansatte,5personerer

. .

egne og 3 er

a n a t

i famiwmdfifw.

F-fiskeridi--

lel,fskerisjefene,--ogw ---hayskder.u?ivefsi- wsamt--

ser.

G$mam medii

er

det i den

senere

tid rettet sekelys mot bankenes virksom het.ogdetapsomenkelteavdisse har h a

m

^p& fiskensiden

. .

Det kan hes

nevnes

at bare en av kamMame haropplystaaItmidennenfwbankve- m e t O g e n k a n d e r l w ~ a n determuiigainoenavtapenekume væriungsittdeisomdetistaregrad hadde væti

satset

pii

nes

hiienfaglighet?

Jobbene

er

for 84 personer direkte O I l a i Y t t e t ~ o g a r b e i i l s U p p gini9neerjevntfordeltp&admmstra-

. .

gorI-lirig, m m s a l - m

undenrisning, forslaiiuhddingsatWd og julet.

P&

spmrdl

om hvilket omd&

kan-

& -

^imm-

bi,

a

aiwaiwitur.

1 3

~ I D A T U N D E R S Ø R E i S E N 1988

Nr. 1 1 Uke 21/88

q

Hele 20 pemow almider Irienla de(Defebt,mens105tykk8faibeider merrkrseribaladmnisbaspnen

. . . .

^Den

Hderekrdelingenav-er

tanaStZrisksindustn4,eksport6,fSke- sadm. 4, k#mwneaan. 1, ulirersitetet 0gheysløler8.andre0fhl@eForsk-

. . . .

ingsnsohispner2fiskemaemgens

. .

fagocgansspner . .

4,

fm-wm=m

tjeneStei 6, annen virksarihet 6.7 styk- ker har iayset av Rere

m - =

l i g e ~ . D e f i e s t e f i r l n e r V i s o m -

, rwsiuere og dam

-.

men det

er og&

oppgitt Wler som adm.&., sousjei og byr&&.

Av k m d i d a k

& 25

a k t i mind- m b e d M e r m e d ~ a n s a t l e , 1 9 e r ansatt i bedMer

med

mer e m 100 amatb, 18 er.amaU i

smB

bednf- ter med bam 1-5 ansatte, 17 Oppgr ai de atmidm i bediifter med 51-100 asattemenslOstykkereransaiti

tmdmer

mad 21-50-ansatte.

Hele

38 stk. har ikke svati pil hvem de arbeider

sammen

med. 12 oppgir ai de arbeider samnen med andre fis- k s r S k a n b d a t e r . ~ E # e r s e n s i s i ~ typiskefsksislcanbdatarbeidersamnen med mdm

akademncsre.

Flere

av

kan- bdetenehar@f&sinjobbibm- knransemed-*-

hagskolekandidater,jurister,samfums- vitereoglwamer.

-erjevntoveren

gnqpesomtjenerfodddsbbra Det l a v e s E e s o m e r r e g i s t r e r t e r ~ 22 etler staters regulativer.

Vel

en

tredel

av

P

. .

eransaUikinnstiim3245.

Kandidatene ble oppiorbet f l

A

sva- re pB eksakt b r u m m pr. maned.

E t t m det for manges vedkommen- de bare var skille pil noen f& lawier, fant en niilte gmppere hningene etter Mnlige lmmtrim. Sbgningen er ferst angitt i kroner, deretter kmnstrinn.

&uttolain bie

ogcd

sammenlignet med type virksomhet for

A

se p&

for-

siqeHer i de ulike

-.

\MrSanhet OMdBg Egenar- Familie- knen Orgenisa

beidsgiuer bedrift pihabed Sjon (pmmlt) Elumhl

13ooo-14000 3 1 4 (4.5)

142akl6000 14 1 2 2 19 (21 3)

16XKb18900 8 1 5 3 17 (19.1)

19oaH2SO 13 2 17 2 34 (38.2)

2300(t;Lm00 1 7 8 (9.0)

2730049100 3 3 (3.4)

3caammo

1 1 2 4 (4.5)

Antal 38 5 3 36 7 89

(M (42.7) (5.6) (3.4) (40.4) (7.9) (100.0)

T-14. BRi#olawi pr. m h d .

Ki#ier (Ltrim) Antal Prosent 13.~14.000, (L 4 4.4

=a)

142a1-16000.(L2627) 19 21.1 i~lesoO.(L.28-31) 17 18-9

1 ~(L-) . 34 37.8

M. (L 36-36) 8 8.9 27300-29100. (L 4041) 3 3.3 -

,_Mangler applysnger (L

-

^{42) 4} 1 ^4.4 1 .l

14

^{Td 90 100.0}

Her

frankommer det d ingen av de somermsatthenfordetdlentlige hareninntektsomerhayemennlans- tmn35,detteg,elderogsAfwdeorga-

. .

msqmmme.Desomeransatti annen privat bedrift

er

spredt

fra Hr.

24og heltoppiil lawistrlwiover42 Generelt kan

en si

d

ne tjener godt. De er imidlertid

av- tmngigav4fagedensogensomQ&

derden jobben detil enhvertid innehar.

25 tons fersk torskldøgn

25 tons pakket indfrosset rødfiskldøgn 12 tons frosset torskldøgn

20 tons sorterede, pakkede, frosne rejerldøgn.

Alt sammenbygget q.*?;

på det samme fabriksdæk på en 63 mtr. trawler.

Torskefiskeri i dag -

rejefiskeri i morgen, blot ved at skifte trawlet.

Fleksibilitet, nutidskrav

⁼

optimal udnyttelse af skibet og de givne kvoter.

Maskinfabriken JAM A/S

g g - 3

^{Alsvej 2} DK-5800 Nyborg

Denmark

/

Te#. 09 31 16 17 Telex 50 471

I

Telefax: 09 31 23 25

I ~ I A N ' D

Nr. 11 Uke 21/88

w

inkludert midbsten. Over 100 sei-

skaper har allerede bestin plass p& h i -'med 50%.

Men

re-

det 10.000 kvadratmeter siore

om- Presententer -

ⁱ

kan

_{f h} ved henvendelse til Fiskets

i l a r t d a g , s # a t 4 h m d c ~

Enda en messe

s t e n g t f r a t t m k m u a ~ w

-+-

siutaair a dce

fm

og

med 1987. I

--!w-

i vahm ned med 0,8% fra 1986 til ~ e t i o w e a , n ~ n n e r i f f k r 8 . & i

utlandet

,

- , 9udr

forkuket ned

mad1.5% og forgnippen aiishand rIe, >-

M F - .

fish products, frozen* var ned- 8yene,~kgenlinaom&

gangen

p& 4.3%. Den minste grup- senavetifmm#mafiskerk8d kr Sa-vest Atlanteren M m ? Frankrike. Tema for messen er

w) ^er

^sabt

^opp

^{#?Om d}

UndeMe'oen . W K ~ Cuia~?., man u* b r i d d V&

*

induSttiens om at ut- s y m m t kl ta opp hvilke millg- ^gid did vil S w l l m * M salgspnsene for fisk i 987 heter som finnes for B mikle nye ^{W W} Ub'Im~gen fiSkMSSU-

m e r e enn kundene kunne aksep-

oppskrifter for tilberedelse av mind- i argentinske fanrann, i farvannene re kjente typer fisk fra Middelhavet. til de andre %-Amerikanske kyst- Dette havomradet er allerede i dag statene, foruten i Falklandseyenes en kilde til stor inspirasjon for profe- 1 Wmilssone. MBlsettingen for det-

Japanerne utestengt

^{sioneile enorme} mengder forskjellige typer meny-skapere, med de te framstratet dypvannsfiskere er B fra

-

EF-land,

^amticm

og ^for B USA har satt full stopp for alt Ja- fisk som finnes her, i relattvt smd hindre en overbeskatning av es- pansk fiske i sine farvann på gmnn kvanta. Under messen vil o g 4 di- sensielle arter i omdidet. En art av Japans kvalfangstaktivitet, mel- StribuMrer fra USA og Japan utrede som trues med Mi ~WrbESkattet, der ~Eurofish Report- President om mulighetene for utnyttelse av er blekksprut. En FAO-rapport fra Reagan har erklært at den ameri- lite benyttede fiskearter fra egne 1987 V~SW at flece bkkqmmter kanske regjeringen vil frata Japan farvann. Fiskemalisten Alan &r i fare for B Mi SA overbeskat- alle fiskekonsesjoner i tiden fram- Davidson skal forelese om de mu- tet, at det vil ta lang tid fa artene

wer,

&lenge landet ikke vil rette ligheter finnes for

a

utnytte kan Mi fisket p4 igjen, m ikke ver- seg etter bestemmelse i den Inter- mindre Mente arter kommersielt. netittak settes i gang straks.

nasjonale Kvalkommisjonen, som M r infornasjon m kan En annen grunn til

a

tmiQp har forbudt kommersiell kvalfangst. fBs ved henvendelse til Fiskets intw- vil inn p& banen i Ser- Forbudet kan komme til B frata Gang-redaksjmen. Vesi Atlanteren, er at stadig Aere den japanske flaten & mye som m t b b W m b h a r ~ i m i a n -

100 000 t fangst i USAs farvann. i.gdenidmmnmylid.-

I et brev til Kongressen skrev

president RonaM Reagan at Ja-

Makrell kvotene

~ n y ~ $ - -

med Bulgaria og Sovjet U- pans fweSP0rsel om B fange Organicasjonen til de skotske fis- noe som en i

--

3 000 t sjmwgler og 5 000 t Stille- keme, SFF, er skuffet over at EF- g& ut over den balarr havs-hvitting i amerikanske farvann kommisjonen ikke har anbefah EF

cen

i omddet. (Euroiish Report)