Smie og jernfremstillingsanlegg. Tollefsgard, 74/1, Nes kommune, Buskerud.

(1)

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO ARKEOLOGISK SEKSJON

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Smie og jernfremstillingsanlegg

TOLLEFSGARD, 74/1 NES KOMMUNE, BUSKERUD

FELTLEDER: VANJA TØRHAUG PROSJEKTLEDER: JAN HENNING LARSEN / KJETIL LOFTSGARDEN

FELTLEDER: VANJA TØRHAUG PROSJEKTLEDER: JAN HENNING

LARSEN/KJETIL LOFTSGARDEN

Oslo 2018

(2)

1

TOLLEFSGARD, 74/1, NES KOMMUNE, BUSKERUD SAMMENDRAG

I forbindelse med en planlagt påbygging av et bolighus på Tollefsgard gnr 74, bnr 1 i Nesbyen i Nes kommune utførte Kulturhistorisk museum en utgravning, i perioden 3. oktober til 6. oktober, av en lokalitet med spor etter fremstilling og bearbeiding av jern. Utgravningsområdet ligger i gamle Nesbyen nord for Rukkedalsvegen, Fv214, og nordvest for Møllevegen i Nesbyen sentrum i Nes kommune. Utgravningsfeltet lå på gårdstunet på Tollefsgard gnr 74 bnr 1. Lokaliteten omfattet produksjonsspor i form av en smie, fire groper med slagg og spor etter et jernfremstillingsanlegg. Disse er datert til vikingtid og tidlig middelalder.

(3)

2

Innhold

1 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ... 3

2 DELTAGERE OG TIDSROM ... 3

3 UTGRAVNINGEN ... 3

3.1 PROBLEMSTILLINGER OG PRIORITERINGER ... 3

3.2 METODE OG DOKUMENTASJON ... 5

3.3 FELTARBEIDETS FORLØP ... 5

3.4 KILDEKRITISKE PROBLEMER ... 5

4. Utgravningsfelt og dokumentasjon ... 5

5. UNDERSØKTE ANLEGG OG KULTURLAG ... 12

5.1 FUNN ... 14

6. Naturvitenskaplige prøver og analyser ... 21

6.1. Datering ... 21

6.2. Metallurgisk analyse ... 22

9 Vurdering av resultatene ... 22

10 Sammendrag ... 23

11 Litteratur ... 23

(4)

3

1 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN

Utgravningen er gjennomført i forbindelse med utbygging av et bolighus på i Nes kommune i Buskerud. Utgravningsområdet ligger i gamle Nesbyen inne på et gårdstun på Tollefsgard gnr 74 bnr 1.

Buskerud fylkeskommune foretok en arkeologisk registrering og overvåking av gravearbeid på tunet den 7.– 9. september 2016. Det ble da påvist flere strukturer som indikerte aktivitet knytt til jernfremstilling i jernalder eller middelalder. Dette er automatisk fredete kulturminner og det planlagte tiltaket kom i direkte konflikt med disse.

Riksantikvaren ga i brev av oktober 2016 tillatelse til inngrep i de omsøkte kulturminnene med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. Kulturhistorisk museum (KHM) i samarbeid med Buskerud fylkeskommune gjennomførte utgravningen i perioden 3. oktober – 6 oktober 2016.

2 DELTAGERE OG TIDSROM

Deltagere på utgravningen på Tollefsgard var feltleder Vanja Tørhaug, Ellen Anne Pedersen og Anja Sveinsdatter Molvær fra Buskerud fylkeskommune. Ellen Anne Pedersen var tilstede under hele gravingen. Anja Sveinsdatter Molvær var med to dager på gravningen. Prosjektleder Jan Henning Larsen fra Kulturhistorisk museum var tilstede under deler av utgravningen.

3 UTGRAVNINGEN

3.1 PROBLEMSTILLINGER OG PRIORITERINGER

KHMs prosjektplan (Larsen 2016) dannet den vitenskapelige bakgrunnen for undersøkelsene på Tollefsgard. Prosjektplanen er utarbeidet med utgangspunkt i registreringen gjort i september 2016 av Buskerud fylkeskommune. Det ble da påvist en automatisk fredet kulturminnelokalitet som fikk Askeladden id 222211.

Lokaliteten omfattet flere mulige slaggroper (A1, A2, A3, A4, A7, A8, A9) et kulturlag (A6) og en jernvinne (A5). Både gropene og kulturlaget inneholdt slagg. En datering fra grop A1 tatt under registrering, og denne fikk en datering til vikingtid.

(5)

4

Figur 1: Kart over område med utgravningsfelt på Tollefsgard i Nesbyen, Nes kommune.

(6)

5

3.2 METODE OG DOKUMENTASJON

Undersøkelsen av lokaliteten ble gjennomført for hånd, med opprensing og snitting ved hjelp krafse og graveskje. Avdekkingen av området under registrering og overvåking foregikk med sjakting med maskin. Etter avdekking ble hele tiltaksområdet renset opp av undertegnede med krafse og strukturene renset med graveskje. Området ble liggende åpent en liten periode før utgravningen. Fremkomne strukturer ble nummerert fortløpende etter hvert som de ble avdekket og kort beskrevet. Alle strukturene hadde ved registrering blitt målt inn med GPS og CPOS- nøyaktighet og tegnet og fotografert i plan.

3.3 FELTARBEIDETS FORLØP

Mandag 3.10. ble delvis brukt til frakt av utstyr og kjøring til lokaliteten. Jeg var på plass tidligere på morgenen og prosjektleder Jan Henning Larsen og Ellen Anne Pedersen kom tidlig på formiddagen. Avdekking av feltet og opprensing ble da påbegynt. Feltet hadde stått åpent siden registreringen, men alle strukturene var dekket med filtduk. Det hadde vært en del tråkk over tunet og feltet var ganske hardpakket. Det var ikke tid til å rense opp hele feltet på nytt. De resterende dagene ble brukt til å undersøke og dokumentere strukturene på feltet. Det ble besluttet at struktur A6 med tilhørende kulturlag skulle prioriteres. Bakgrunnen var at slagget innenfor A6 med tilhørende kulturlag ble tolket som en mulig smiegrop. Rutegraving var for tidkrevende, men snitting med en tverrgående profilbenk ble brukt. Funnene i området ble målt inn med GPS og CPOS- nøyaktighet. Det ble gravd lagvis i to til tre nivåer med henholdsvis 10 cm lag.

3.4 KILDEKRITISKE PROBLEMER

Det ble påvist moderne forstyrrelser i undergrunnen på Tollefsgard under registreringen.

Lokaliteten ligger på et gårdstun med stående gårdsbebyggelse fra 1800- og 1900-tallet. Huset som var planlagt modernisert er fra 1950-tallet og har tilhørende kjeller og moderne grøfter til huset med vann- og avløp og elektrisitet. Dette påvirket funnbildet i området. Grøftene krysset lokaliteten nordre område i retning sørvest-nordøst. En grøft ligger i sørkant av feltet i retning vest-øst retning. Det var tydelig at deler av matjorden og undergrunnen var omrotet i sør og i nordre del. Forstyrrelsene skar enkelte av strukturene, og dette har ødelagt deler av de forhistoriske strukturene. Videre ligger enkelte strukturer inntil morderne bebyggelse slik som A6 som er delvis avskåret av en moderne nedgravning til oljefyringstank i vest. Også et moderne nedgravd blomsterbed ligger midt på feltet rett i nordvestre kant av A2.

4. Utgravningsfelt og dokumentasjon

Det undersøkte området lå på gårdstunet til eiendommen Tollefsgard, 25 m sørøst for elva Rukkedøla og 50 m nordvest for Møllevegen i Nesbyen sentrum i Nes kommune. Terrenget er flatt, men nord for feltet heller det bratt ned mot elva som renner sørvest-nordøst forbi Tollefsgard. Den gamle stavkirketufta på Nesbyen ligger bare 100 m sørøst for lokaliteten.

Undergrunnen besto av sandjord, og matjordlagets tykkelse var mellom 10 cm og 20 cm.

Strukturene lå spredt på feltet, delvis inntil sørvestlig feltkant som lå ca. 2 m øst for bolighuset og nordlige feltkant som lå ca. 1 m fra en 1800-talls stue. Aktivitetsområdet ble dermed ikke avgrenset i denne retningen. Strukturene som ble avdekket omfattet et antatt jernvinneanlegg av yngre type A5, flere groper med slagg, A1, A2, A4 og A8 og et kulturlag med slagg og kull, A6.

(7)

6

Figur 2: Oversiktsfoto av utgravningsfeltet på Tollefsgard, sett mot sørvest.

Under utgravningen ble det totalt avdekket 150 m². De registrerte strukturene teller 11 strukturer og av disse ble to avskrevet etter nærmere undersøkelse pga. moderne forstyrrelser; A9 og A11.

Antallet reelle strukturer var dermed 8; A1, A2, A3, A4, A5, A6, A7 og A8. Alle ble snittet og delvis gravd. Tre ble raskt avskrevet etter snitting; A3, A7 og A9.

Det ble tatt ut åtte kullprøver og en makroprøve. Kullprøvene ble tatt ut fra strukturer som ikke hadde moderne forstyrrelser eller var avskrevet. En makroprøve ble tatt ut fra jernvinneanlegg A5.

Av kullprøvene er 7 prøver datert. I tillegg er en kullprøve fra A1 tatt ut og datert i forbindelse med registreringen. 8 kullprøver har gjennomgått detaljert vedanatomisk analyse ved Moesgård museum (2017).Et utvalg av slagg har undergått metallurgisk analyse ved Heimdal archaeometry av Arne Jouttijärvi (2018).

A nr Struktur

A1 Grop

A2 Grop A3 Avskrevet A4 Grop

A5 Jernvinneanlegg A6 Smiegrop A7 Avskrevet A8 Grop A9 Avskrevet

Tabell 1: Oversikt over strukturer som er undersøkt og snittet

(8)

7

Figur 3: Kulturlag A6 og grop A1 på Tollefsgard, sett mot sør.

Figur 4: Kulturlag A6 og grop A1 på Tollefsgard, sett mot nord.

(9)

8

Figur 5: Utgravningsfelt med smie (A6), jernvinneanlegg (A5) og groper med slagg (A1, A2, A4 og A8) Målestokk 1:100.

(10)

9

Figur 6: Plantegning av groper A2, A1, A8 og A4. Målestokk 1:10

(11)

10

Figur 7: Profiltegninger av groper A2, A8 og A4. Målestokk 1:10.

(12)

11

Figur 8: Tegning av østre profil, A6, Målestokk 1:10.

(13)

12

5.UNDERSØKTE ANLEGG OG KULTURLAG

Alle anleggene som ble registrert lå spredt innenfor et sammenhengende område. Kulturlag A6 skilte seg ut fra de øvrige gropene med tydelig kulturlag. A1 ble det første funnet under registrering med funn av slagg. Det avtegnet seg som en rund grop med mye slagg i overflaten.

Denne lå inn til kulturlag A6. Avgrensningen mellom disse var svakt synlig i plan. Det ble under registreringen påvist flere runde groper med slagg i tillegg til A1. De avtegnet seg som runde fyllskifter med kull og slagg. A6 med kulturlag, besto av mørk brunsvart kullblandet lag med skjørbrent stein og slagg. Denne skilte seg ut fra de øvrige. Det var synlige slaggklumper i overflaten. A6 hadde en diameter på 2,5 x 1,8 m. A1 var rund i form og var 0,8 m i diameter. Det ble tatt ut en trekullprøve ved registrering fra A1, og denne fikk en datering til vikingtid og 900- tallet. Dateringen var noe uventet. Det var antatt ut fra slaggmaterialet at disse kunne være slagg fra jernproduksjon av eldre type enn vikingtid.

A6. Kulturlaget ble fullstendig undersøkt. En 20 cm bred profilbenk, orientert nordøst-sørvest ble lagt igjen i A6, og A1. Også en profilbenk ble lagt igjen i nordvest – sørøst. De ble snittet nordøst- sørvest. I profil viste A1 å ha en dybde på 12 cm med flat bunn. Fyllmassen var gråbrun sand iblandet slagg og stein. A6 hadde en dybde på 20 - 30 cm i midten og sidekantene hadde en buet form, med et 15 cm tykt kullag. Det var steiner i bunn av laget og disse fulgte kanten av laget mot sørvest og sør.

Fyllmassen i A6 besto i varierende grad av kull, humus, sand, noe små stein og en del skjørbrent stein. I toppen av laget var det et brunsvart, svært kullholdig sandlag. Det var innslag av gule linser av sand i fyllmassen nedover i laget. I bunnen var det et svart kullag med enkelte nevestore stein. I utkanten av A6 mot sør og sørøst er det mye stein som avgrenser laget. Dybden er omtrent 30 cm i midtre del. Det ble funnet biter og gjenstander av jern, et bryne, slagg, slaggperler, brent bein og brent/sintret leire. Hovedparten av gjenstandene framkom hovedsakelig i nivå 1 i de øvre 5-7 cm av laget.

A6. I kant med grop A1 i NØ. Avgrenset mot S og Ø av rødgul sand undergrunn og mot V og SV av steinpakning. Moderne kjeller i N. Tilnærmet rektangulær form. Rette sider i V, SV og N. Moderne nedgravning i N inn mot husvegg. Kulturlag:

Laget er mørk brunsvart kullblandet sand, slagg klumper, skjørbrent stein. Et tydelig brent kullag i ytterkant og bunn av laget.

Store kullbiter. Tolkning:

Smie L: 2,5 m N-S, 2m Ø-V.

Dybde: ca 20-30 cm.

Figur 9 : A6 og A1 ved graving, sett mot vest.

(14)

13

A1 Ligger i N kant av A6.

Strukturen har rund form og inneholder mye små slaggklumper og noe skjørbrent stein. Fyllmasse er gråbrun sand med slagg, brent stein og litt kull. Stein ligger i ytterkant av gropa.

Dybde ca. 10 cm. Diameter:

80 x 80 cm. Kullprøve ble tatt ut fra grop i sørøstre kant inn mot stein ved ca. i 5 cm dybde. Datering er 900-tallet. Tolkning:

Slaggrop.

Figur 10: A1 i plam, sett mot sør

A4. Inneholder små

slaggklumper og stein. Oval form. Fyllmasse er mørk gråsvart sand med slagg, brent stein og kull. Det er lys grå sand i ytterkant av struktur. Dybden er ca. 20 cm, og diameter på 60 x 40 cm. 30 cm sør for A4 lå en liten grop A4b. Den var rund, ca 40-50 cm i diameter og fyllmassen besto av kullblandet gråsvart sand og slagg. Dybde ca. 15 cm.

Tolkning: slaggroper.

Figur 11: A4 i plan, sett mot nordvest.

A8 Tilnærmet rund form.

Inneholder enkelte små slaggklumper. Fyllmasse er mørk gråsvart sand med skjørbrent stein og kull. Lys grågul sand i ytterkant av struktur. Dybde er 28 cm.

Diameter er 90 x 80 cm. Ved snitt i sørøst ble det påvist kullag i bunn. Steinpakning går i ytterkant i sør på 10–20 cm dybde. Tolkning: slaggrop

Figur 12: A8 plan, sett mot nord.

(15)

14

A2. Grop Inneholder små slaggklumper og stein.

Fyllmasse er mørk gråbrun kullblandet sand med slagg, brent stein og litt kullbiter.

To store steiner ligger i ytterkant av og midt i gropa.

Dybde ca. 20 cm. Diameter:

65 x 70 cm. Moderne nedgravning av et blomsterbed ca. 10 cm vest for gropa. Tolkning:

Slaggrop.

Figur 13: A2 i plan, sett mot nordvest.

Figur 14: A6 profil østre, sett mot nordvest.

5.1FUNN

Det ble funnet relativt mye materiale som kan knyttes til smiing. Funnene er hovedsakelig konsentrert til området ved A6 (smia). Det omfattet store mengder med slaggbiter, flere gjenstander av jern, slaggperler, et bryne, brent bein og noe sintret/brent leire. Funnene som ble gjort av jern og brynestein ble målt inn. Alle funnene fra A6 ble gitt fortløpende funnr. i felt.

(16)

15

Fnr Gjenstand Materiale Funnkontekst Antall Vekt Beskrivelse

1 Nagle Jern Funnet ved opprensing,

A6 i overflaten

1 5,2 g 3,8 x 1 cm

2 Nagle Jern Østre del A6, nivå 1 1 10,8 g 3,5 x 1,9 cm

3 Jernbit Jern Østre del A6, nivå 1 1 59,5 g Del av hestesko. 8,7x3 cm

4 Nagle Jern Østre del A6, nivå 1 1 8,2 g 4 x 1,8 cm

5 Jernbit Jern Østre del A6, nivå 1 1 41,1 g Rektangulær gjenstand, smalner av mot den ene siden. 11,9 cm lang, 1,9 x 0,9- 0,8 x 0,5 cm 6 Hesteskosø

m

Jern Østre del A6, nivå 1 1 6,3 g 4 x 1,6 cm 7 Brent bein Bein Østre del A6, nivå 1

8 Brent bein Bein Snitt fra A3

9 Brynestein Stein Østre del A6, nivå 1 1 18,2 g 6,4 x 1,4 cm

10 Jernbit Jern Østre del A6, nivå 1 1 9,6 g Beslag, mulig del av knivblad, 9,3 x 1,7 cm 11 Brent bein Bein Østre del A6, nivå 1

12 Nagle Jern I vestre del A6, i SV nivå 1

1 11,1 g 3,4 x 2 cm 13 Brent bein Bein I vestre del A6, i SV

nivå 1

14 Brent bein Bein I vestre del A6, i SV nivå 1

15 Nagle Jern I vestre del A6, i SV nivå 1

1 6,1 g 2,8 x 1,5 cm 16 Slaggperle Slagg I vestre del A6, i NV

nivå 1

1 17 Slaggperle Slagg I vestre del A6, i NV

nivå 1

2 18 Slaggperle Slagg I vestre del A6, i NV

nivå 1

1 19 Beslag Metall I vestre del A6, SV,

nivå 2, 8 cm dybde

1 Tynt beslag, 2,8 x1,7

cm.

20 Gjenstand Metall I vestre del A6, nivå 2, 13 cm dybde

1 24,7 g Knivblad, mulig rester av slire i tre. 7,4x1,8 cm 21 Nagle Jern I vestre del A6, nivå 2,

15 cm dybde

1 11,1 g Hode av nagle, 3,1 x 1,1 cm

22 Nagle Jern I vestre del A6, nivå 2, 15 cm dybde

1 5,1 g Hode av nagle, 2,3 x 2 cm

23 Brent leire Leire I vestre del A6, nivå 2, 15 cm dybde

24 Brent leire Leire I vestre del A6, nivå 2, 15 cm dybde

25 Brent leire Leire I vestre del A6, nivå 2 26 Slaggperle Slagg I vestre del A6, nivå 2 27 Brent bein Bein I vestre del A6, nivå 2

28 Smieslagg Slagg Fra snitt A4b 1

29 Slaggperler Slagg Fra kp 4, A6, SV profil 3 15 cm dybde

(17)

16

Tabell 2: Funnliste fra Tollefsgard.

Gjenstandene som ble funnet på lokaliteten var fra smia, A6. Med unntak av et bryne er alle gjenstandene av jern.Den største funnkategorien er nagler med 7 stykker, men det er også funnet en hesteskosøm, 2 deler av knivblad, en del av en hestesko, en rektangulær gjenstand og et beslag av metall. Funnene ligger hovedsakelig spredt innenfor strukturen, med funn av 8 gjenstander.

Rett utenfor ble det funnet 3 gjenstander; et bryne, et mulig knivblad og en nagle.

Figur 15: Profil av grop A4b, sett mot vest.

Figur 16: Profil av grop A4, sett mot vest.

(18)

17

Figur 17: Profil av grop A8, sett mot nordvest.

Figur 18: Profil av grop A2, sett mot nordvest.

Jernvinneanlegg A5 lå nord på utgravningsfeltet. Det lå 8 m nord for smia innenfor et areal på 5 m Ø-V og 2 m N-S. Anlegget var delvis forstyrret av en moderne grøft i sør. Det var store mengder med slagg av typen tappeslagg i overflaten. Den største konsentrasjonen med slagg og brent leire lå innenfor en konsentrasjon på 2 x 1,8 m areal lengst mot øst. Denne konsentrasjonen ble snittet og to kullprøver (KP nr. 8 og 10) og en makroprøve ble tatt ut. Begge kullprøvene ble sendt til C14-analyse og datert til tidlig middelalder, perioden 1020 – 1170 e.kr.

(19)

18

Figur 19: Foto av jernvinneanlegg A5 i plan, sett mot sør.

Figur 20: Profil av jernvinneanlegg A5, sett mot nordvest.

(20)

19

Figur 21: Plantegning av jernvinneanlegg A5 med profil og kullprøver.

(21)

20

Figur 19: Kart over smie A6 med gjenstandsfunn av jern og brynestein (fnr 9).

(22)

21

6. Naturvitenskaplige prøver og analyser

Det ble sendt 8 kullprøver til detaljert vedartsbestemmelse.

KPnr Anr Struktur Tresort

4 A6 Smie, profil SV 15 cm dybde 9 stk Pinus, furu

5 A2 Grop, profil bunn 9 stk Pinus, furu

6 A4 Grop, profil bunn 7 stk Pinus, furu

7 A8 Grop, profil NØ, 28 cm dybde 6 stk Pinus, furu

8 A5 Jernvinne, 15 cm dybde 9 stk Pinus, furu

10 A5 Jernvinne, 5 cm dybde 6 stk Pinus, furu, 2 stk Betula bjørk

13 A6 Smie, bunn 9 stk Pinus, furu

SL1 A1 Grop, tatt av slaggprøve 1 4 stk Pinus, furu, 1 stk nåletre

Tabell 3: Oversikt over vedartsbestemte prøver.

6.1. Datering

7 kullprøver er radiologisk datert, hvorav to er fra kulturlag med smieaktivitet A6, to er fra jernvinneanlegget A5, en fra grop A4, en fra grop A2 og en er fra grop A8. I tillegg foreligger det en radiologisk datering fra fylkeskommunens registrering fra grop A1.

KPnr Anr Strukturtype Beta lab nr.

Datert materiale

Ukalibrert C14 -datering

Kalibrert datering 2 sigma (OxCal.)

4 A6 Smie LuS 13487 furu 1135 ± 35 875 – 975 e. Kr.

5 A2 Grop LuS 13488 furu 1950 ± 35 40 - 130 e. Kr.

6 A4 Grop LuS 13489 furu 1120 ± 35 855 - 995 e. Kr.

7 A8 Grop LuS 13490 furu 960± 35 1015 – 1160 e,Kr

8 A5 Jernvinne LuS 13491 furu 950 ± 35 1020 – 1165 e. Kr.

10 A5 Jernvinne LuS 13492 furu 900 ± 35 1035 - 1215 e. Kr.

13 A6 Smie LuS 13493 furu 940 ± 35 1035-1170 e. Kr.

SL1 A1 Grop LuS furu 1140 ± 30 920 – 965 e. Kr.

Tabell 4: Oversikt over daterte prøver.

Prøvene som er tatt fra feltet viser et aktivitetsbilde som strekker seg fra vikingtid og tidlig middelalder. Dateringene strekker seg i hoveddel fra to faser, en i vikingtid på 900-t og en i tidlig middelalder på 1100 -t e.Kr. Dateringen av jernvinneanlegget faller inn under den senere perioden til tidlig middelalder. To dateringer fra smia viser aktivitet både innenfor vikingtid og tidlig middelalder. Dateringene på feltet tyder på at aktiviteten og smia ble etablert i vikingtid og fortsatte i tidlig middelalder.

En av dateringene skiller seg ut fra de øvrige dateringene, prøven fra bunn av grop A2 til eldre romertid. Denne dateringen viser at det kan ha foregått aktivitet fra denne tidlige perioden på lokaliteten eller i nærheten.

(23)

22

Atmospheric data from Reimer et al (2013);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron]

Figur 20: Figur som viser dateringer fra utgravningen med kalibrert alder.

6.2. Metallurgisk analyse

Et representativt utvalg av slagg fra gravningen av smia, A6, jernvinneanlegget A5 samt gropene A1, A2, A4 og A8 er analysert.

Disse analysene vil bidra til å avklare hvorvidt slagget er framkommet fra primærsmiing eller sekundærsmiing med ferdigstillelse av gjenstander.

9 Vurdering av resultatene

Under fylkeskommunens registrering ble det påvist en lokalitet innenfor gårdstunet på Tollefsgard gnr 74, bnr 1, Nes kommune i Buskerud. Her ble flere anlegg og kulturlag med slagg påvist under sjakting. Anleggene og kulturlaget som ble påvist kan alle knyttes til jernproduksjon eller smieaktivitet. Med bakgrunn i gropenes og kulturlagets plassering, funnkategorier og dateringer er det naturlig å se dem i sammenheng.

Kulturlaget A6 med funn, slagg og skjørbrent stein viste seg tidlig i utgravningen å være fra smieaktivitet. Slagg, sintret leire, slaggperler, brent bein og gjenstander av jern ble funnet i kulturlaget og på flaten nær A6. Det er mulig at steinpakningen i utkanten av strukturen i sør og vest har vært en del av en lett konstruksjon eller tak, uten at det ble funnet klare spor etter dette under utgravningen.

Funnene og dateringene fra A6 og de øvrige gropene med slagg viser at disse og de ulike gropene trolig inngår i de samme aktivitetsfasene i vikingtid og i tidlig middelalder. Også dateringen av jernvinneanlegget tyder på at denne kan ha vært samtidig med den siste fasen av smia på 1100- tallet. Dateringsspennet kan tyde på to hovedfaser, den første fasen av smia er fra vikingtid, på 900-tallet og den siste fasen av smia er fra tidlig middelalder på 1100-tallet. Undersøkelsen av de

(24)

23

ulike anleggene, deres plassering og datering indikerer at de bør betraktes som deler av et større aktivitetsområde.

Laget i A6 inneholdt kulturlagsmasse og dekket store deler av arealet mellom steinene og en antatt smiegrop med et tydelig kullag i bunn. Distribusjonen til funnmaterialet var konsentrert innenfor kulturlaget og nærmest smieanlegget. En rimelig tolkning er at denne var knyttet til smieaktivitet, og at gjenstandene av jern viser til en smie på stedet. Smias plassering nær elva passer med det som var vanlig, de var ofte plassert litt vekk fra gårds bebyggelse på grunn av brannfaren. Smiene kunne gi gårdene i området utstyr som var nødvendig på gården som spiker, og hestesko. Beliggenheten til smia har også nærhet til den gamle stavkirka på stedet. Stavkirka ligger bare 100 m fra smia. Dette kan tyde på at smia allerede var etablert i området og lå ved en gård i vikingtid. Denne kan ha blitt brukt senere under oppføringen av kirka på 1100- tallet.

Dermed bidrar resultatene fra de undersøkte strukturene på Tollefsgard bidrag til å oppnå økt kunnskap om smieaktivitet i vikingtid og tidlig middelalder i Nesbyen.

10 Sammendrag

I forbindelse med en registrering og overvåking av Buserkud fylkeskommune av en planlagt påbygging av et bolighus på Tollefsgard gnr 74, bnr 1 i Nesbyen i Nes kommune ble det påvist flere anlegg og kulturlag med funn av slagg. Med bakgrunn i dette utførte Buskerud fylkeskommune og Kulturhistorisk museum en utgravning av anleggene i perioden 3. oktober til 6. oktober. Utgravningsfeltet lå i gamle Nesbyen nord for Rukkedalsvegen Fv214 og nordvest for Møllevegen i Nesbyen sentrum i Nes kommune.

Under utgravningen ble det totalt avdekket og gravd ut 170 m². Lokaliteten omfattet produksjonsspor i form av smie, smiegroper og jernvinne. Sporene representerer produksjon av jern og smiing innenfor perioden sen vikingtid til tidlig middelalder.

11 Litteratur

Espelund, A. 1999: Bondejern i Norge. Arketype forlag. Trondheim.

Færden, G. 1990: Metallgjenstander. I Schia, E. og P. Molaug (red.): De arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo, bind 7. Dagliglivets gjenstander, del 1. Akademisk forlag, s.181- 292.

Larsen, J. H. 2009: Jernvinneundersøkelser. Faglig program bind 2. Varia 78. Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. Oslo.

Larsen, J. H. 2016: Prosjektplan. Undersøkelse av automatisk fredete kulturminner id 222211.

Bygging av garasje til kårbolig Tollefsgard, 7471 og 73/1, Nes kommune, Buskerud. Upublisert prosjektbeskrivelse i KHMs saksarkiv (ref. 2016/).

(25)

24

Vedlegg

Fotoliste

Nr Beskrivelse Tatt mot Dato Sign

1586 A1og A6 S 09.09.16 VT

1587 A1og A6 N 09.09.16 VT

1588 A1 S 09.09.16 VT

1589 A2 S 09.09.16 VT

1590 A2 N 09.09.16 VT

1591 A3 S 09.09.16 VT

1592 A3 N 09.09.16 VT

1593 A3 og A11 N 09.09.16 VT

1594 A4 S 09.09.16 VT

1595 A4 N 09.09.16 VT

1596 A5 oversyn S 09.09.16 VT

1597 A5 oversyn N 09.09.16 VT

1598 A5 jv, konsentrasjon slag,kull, brent leire N 09.09.16 VT 1599 A5 jv, konsentrasjon slag,kull, brent leire S 09.09.16 VT

1600 A7 N 09.09.16 VT

1601 A7 S 09.09.16 VT

1602 A8 N 09.09.16 VT

1603 A8 S 09.09.16 VT

1604 A9 N 09.09.16 VT

1605 A9 S 09.09.16 VT

1606 A8 N 09.09.16 VT

1607 A7 N 09.09.16 VT

1608 A9 N 09.09.16 VT

1609 A1 og A6 V 09.09.16 VT

1610 A1 og A6 Ø 09.09.16 VT

1611 A5 jv, konsentrasjon slag,kull, brent leire V 09.09.16 VT

1612 A5 oversyn Ø 09.09.16 VT

1613 A5 oversyn Ø 09.09.16 VT

1614 Felt oversyn S 09.09.16 VT

1615 A3 og A11 S 09.09.16 VT

1616 A3 og A11 N 09.09.16 VT

1617 Felt oversyn V 09.09.16 VT

1618 Felt oversyn SV 09.09.16 VT

1619 Felt oversyn NV 09.09.16 VT

1620 Felt oversyn N 09.09.16 VT

1746 A2, snittet sørøstre halvdel NV 03.10.16 VT

1748 A2, snittet sørøstre halvdel V 03.10.16 VT

1749 A4, snittet østre halvdel V 03.10.16 VT

1750 A4b snittet østre halvdel V 03.10.16 VT

1753 Arbeidsbilde snitting A9 04.10.16 VT

(26)

25

1754 Arbeidsbilde, graving østre del smie V 04.10.16 VT

1755 Arbeidsbilde, graving østre del smie V 04.10.16 VT

1756 Snitting A1 østre del V 04.10.16 VT

1757 Felt med Jan Henning Larsen s 04.10.16 VT

1758 A6, østre halvdel 5 cm lag gravd ferdig Ø 04.10.16 VT 1759 A6, østre halvdel 5 cm lag gravd ferdig V 04.10.16 VT

1760 A3 snitting nordøstre del SV 04.10.16 VT

1761 A3 snitting nordøstre del SV 04.10.16 VT

1762 A3 profil SV 04.10.16 VT

1763 A3 profil NV 04.10.16 VT

1764 A3 profil NV 04.10.16 VT

1765 A3 profil NV 04.10.16 VT

1766 A2 snittet V 04.10.16 VT

1767 A4 snittet V 04.10.16 VT

1768 A4 snittet S 04.10.16 VT

1769 A4b snittet V 04.10.16 VT

1770 A4b snittet S 04.10.16 VT

1771 A4 og A4b snittet V 04.10.16 VT

1772 A3 og A10 snittet, plan V 04.10.16 VT

1773 A10 plan V 04.10.16 VT

1774 A10 profil V 04.10.16 VT

1775 A10 profil V 04.10.16 VT

1776 A6 østre del, topp nivå 2 (5 cm dybde) V 04.10.16 VT 1777 A6 østre del, topp nivå 2 , A7 forgrunn V 04.10.16 VT 1778 A6 østre del, topp nivå 2 (5 cm dybde) S 04.10.16 VT 1779 A6 østre del, topp nivå 2 (5 cm dybde) N 04.10.16 VT 1780 A6 østre del, topp nivå 2 (5 cm dybde) Ø 04.10.16 VT

1781 A9 snittet (avskrevet) SØ 04.10.16 VT

1782 A9 snittet (avskrevet) N 04.10.16 VT

1783 A6 østre halvdel gravd til bunn V 04.10.16 VT

1785 A6 østre halvdel gravd til bunn N 04.10.16 VT

1787 A11, mulig stolpehull S 05.10.16 VT

1788 A11, mulig stolpehull V 05.10.16 VT

1789 A11, mulig stolpehull N 05.10.16 VT

1790 A11, mulig stolpehull Ø 05.10.16 VT

1791 A6 vestre halvdel topp nivå 2 (5 cm dybde) N 05.10.16 VT 1792 A6 vestre halvdel topp nivå 2 (5 cm dybde) S 05.10.16 VT 1793 A6 vestre halvdel topp nivå 2 (5 cm dybde) Ø 05.10.16 VT

1794 A1 slaggkonsentrasjon Ø 05.10.16 VT

(27)

26

1795 Funn i nivå 2, metallgjenstand fnr 19 NØ 05.10.16 VT

1796 Funn i nivå 2, metallfjenstan fnr 19 Ø 05.10.16 VT

1797 Arbeidsbilde, graving smie V 05.10.16 VT

1798 Funn i nivå 2, metallfunn fnr 20 Ø 05.10.16 VT

1799 Funn i nivå 2, metallfunn fnr 20 N 05.10.16 VT

1800 A6 vestre del, SV topp nivå 3 (10 cm dybde) N 05.10.16 VT

1801 A6 vestre del, ca 10 - 20 cm dybde N 05.10.16 VT

1802 A6 vestre del, østre del (10 - 20 cm dybde) Ø 05.10.16 VT

1803 A6 profilbenk V 05.10.16 VT

1807 A6 tverrprofil i vestre del N 06.10.16 VT

1808 A6 tverrprofil i vestre del N 06.10.16 VT

1809 A2, profil NV 06.10.16 VT

1810 A2 profil NV 06.10.16 VT

1811 A2 profil NV 06.10.16 VT

1812 A2 profil NV 06.10.16 VT

1813 A4 profil V 06.10.16 VT

1814 A4 b profil V 06.10.16 VT

1815 A8 profil N 06.10.16 VT

1816 A8 profil N 06.10.16 VT

1817 A5 snitting NV 06.10.16 VT

1818 A5 snitt slagg grop V del NV 06.10.16 VT

1819 A5 snitt slagg/kull Ø del NV 06.10.16 VT

1820 A2 tømt søndre halvdel NV 06.10.16 VT

1821 A2 tømt søndre halvde.l NV 06.10.16 VT

1822 A6 kullag i bunn vestre halvdel N 06.10.16 VT

1823 A6 kullag i bunn vestre halvdel NØ 06.10.16 VT

1824 A6 kullag i bunn vestre halvdel 06.10.16 VT

1830 Bunn av A6, profilbenk N 06.10.16 VT

1831 Bunn av A6, profilbenk N 06.10.16 VT

(28)

27

Naturvitenskap

Vedartsanalyse

Utdrag fra rapport Moesgård museum vedr. enkel vedanatomisk analyse af 7 prøver fra KHM 2016/01873, prosjektkode: 220282, Tollevsgard 741 og 731, Nes kommune, Buskerud fylke (FHM 4296/2413)

(29)

28

C14-analyse