Resipientovervåking av Ranaelva
- Undersøkelser av bunndyr, vannkvalitet og ungfisktellinger i 2012 og 2016 i forbindelse med utslipp fra Rana Gruber AS
Morten Andre Bergan & Karl Jan Aanes
1318
NINA Rapport
Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig.
NINA Kortrapport
Dette er en enklere og ofte kortere rapportform til oppdragsgiver, gjerne for prosjekt med mindre arbeidsomfang enn det som ligger til grunn for NINA Rapport. Det er ikke krav om sammendrag på engelsk. Rapportserien kan også benyttes til framdriftsrapporter eller foreløpige meldinger til opp- dragsgiver.
NINA Temahefte
Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport.
NINA Fakta
Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema.
Annen publisering
I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter.
Resipientovervåking av Ranaelva
- Undersøkelser av bunndyr, vannkvalitet og ungfisktellinger i i 2012 og 2016 i forbindelse med utslipp fra Rana Gruber AS
Morten Andre Bergan & Karl Jan Aanes
Bergan, M. A. & Aanes, K. J. 2017. Resipientovervåking av Rana- elva. Undersøkelser av bunndyr, vannkvalitet og ungfisktellinger i 2012 og 2016 i forbindelse med utslipp fra Rana Gruber AS - NINA Rapport 1318. 77 sider.
Trondheim, juni 2017 ISSN: 1504-3312
ISBN: 978-82-426-3007-0
RETTIGHETSHAVER
© Norsk institutt for naturforskning
Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse
TILGJENGELIGHET
[Åpen]
PUBLISERINGSTYPE
Digitalt dokument (pdf)
REDAKSJON
Morten Andre Bergan & Karl Jan Aanes
KVALITETSSIKRET AV
Marius Berg
ANSVARLIG SIGNATUR
Forskningssjef Ingebrigt Uglem
OPPDRAGSGIVER(E)/BIDRAGSYTER(E)
Rana Gruver AS
OPPDRAGSGIVERS REFERANSE
KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER/BIDRAGSYTER
Nancy Schreiner
FORSIDEBILDE
Ranaelva, med utslippspunkt fra Rana Gruber i Olderea ved Ørt- fjellmoen. Foto ved høy vannføring høsten 2015. Foto: Morten A.
Bergan
NØKKELORD
- Ranaelva, Mo i Rana - bunndyr
- ungfisk - vannkvalitet - resipientovervåking - gruveindustri
KEY WORDS
- Rana-river, Norway - macroinvertebrates - juvenile salmonids
Sammendrag
Bergan, M. A. & Aanes, K. J. 2017. Resipientovervåking av Ranaelva. Undersøkelser av bunn- dyr, vannkvalitet og ungfisktellinger i 2012 og 2016 i forbindelse med utslipp fra Rana Gruber AS - NINA Rapport 1318. 77 sider.
Bakgrunnen for undersøkelsen er krav Rana Gruber AS har i henhold til lov om forurensning.
Målsetningen er å få oppdatert kunnskap om konsentrasjoner og mulige miljøeffekter i Ranaelva knyttet til avrenning fra bedriftens gruveområde i Dunderlandsdalen. I denne undersøkelsen er den øvre delen av Ranaelva ned til Storforshei undersøkt.
Ranaelva har et nedbørsfelt på 3790 km2, og er karakterisert som en kald og næringsfattig elv.
Området har til dels kraftige og intense nedbørs-perioder som gir store vannføringsendringer i vassdraget. Vassdraget er i dag lakseførende opp til Reinforsen, en strekning på ca. 12,5 km fra elvemunningen. Det eksisterer i dag fisketrapper for passasje forbi de to fossene Reinforsen og Kobbforsen. Trappen i Reinforsen ble imidlertid stengt i 1985 for å hindre at lakseparasitten Gy- rodactylus salaris skal spre seg videre i vassdraget. Det er forsøkt å fjerne parasitten med rote- non flere ganger, men behandlingene har vært mislykket. Ny behandling ble gjennomført i 2015.
Av andre påvirkninger som vil kunne ha betydning for vannforekomstens økologiske og/eller fysisk-kjemiske tilstand, er reguleringer for produksjon av vannkraft. Ranaelva og flere av dens tilløpselver er sterkt regulert, og det er fem kraftverk som påvirker vassdragets hydrologi. Påvirk- ning fra landbruk og bosetting/urbanisering anses som liten, og en vesentlig del av nedbørfeltet framstår som lite berørt både av boligutbygging og oppdyrking. Fra nærliggende landbruksom- råder og bebyggelse langs vassdraget kan avrenning tilføre vassdraget næringssalter og belaste vassdraget med organisk materiale og fekale bakterier. Dette kan ha effekter på vannkvaliteten, særlig i perioder med lav vannføring.
Analyseresultatene fra vannprøvene i Ranaelva viste en vanntype som var moderat kalkrik og klar (elvetype 18). pH var over pH 7,5 og konduktiviteten var relativt lik på stasjonene i vassdra- get, med en midlere verdi mellom 4,1 til 5,1 mS/m. Drensvannet fra gruveområdet hadde en midlere pH og konduktivitet på henholdsvis 8,4 og 35,6 mS/m. Konsentrasjonene av organisk innhold var lave i Ranaelva (TOC = 0,50 og 0,55 mg C/l). I avløpsvannet fra gruveområdet var midlere konsentrasjon 0,52 mg C/l, og bidrar ikke til noen organisk belastning av vassdraget.
Kalsiumverdiene er relativt høye og typifiserer lokalitetene i elven som moderat kalkrike. Midlere verdi for avløpsvannet er høyt (54,7 mg Ca/l), men vannføringen i vannforekomsten (resipienten) er for stor til å endre vannkvaliteten merkbart nedstrøms. Målingene av fosfor og nitrogen gir oss informasjon næringsaltnivåene i vannforekomsten, og nitrogen sier også noe om påvirkning fra bruk av nitrogenholdig sprengstoff i gruveområdet. I avrenningsvannet fra gruveområdet var maksimum på 10,6 mg Tot-N/l og tilsvarende 0,28 mg i resipienten like nedstrøms samløpet.
Vurdert ut fra vannforskriftens klassifiseringssystem gir alle målingene i Ranaelva en svært god tilstand i 2015 og 2016 for fosfor og nitrogen. Ammonium (NH4-N) ble ikke overvåket i denne undersøkelsen, men kan være et forurensingsproblem i resipienter med denne type avrenning, ved at noe ammonium (ved høy pH) kan gå over til ammoniakk. Selv om det ble registrert for- høyde nivåer av Tot-N er de i denne sammenhengen relativt lave. Slik vi vurderer det vil poten- sielle ammoniakk-konsentrasjoner ute i resipienten ikke kunne gi større negative effekter. Ana- lysene av vann-regionspesifikke stoffer (As, Cu, Cr og Zn) og EUs prioriterte miljøgifter (Cd, Pb og Ni) ble utført på ufiltrerte prøver. Resultatene viste at ingen av metallene som ble overvåket hadde konsentrasjoner som overskred de respektive grensverdiene (EQS). Dette var også tilfelle for drens-vannet fra gruveområdet i Dunderlandsdalen. Analyseresultatene for jern og mangan ble vurdert ut fra eksisterende klassegrenser. Dette ga svært god tilstand på alle stasjonene i Ranaelva, mens drensvannet fra gruveområdet får svært dårlig tilstand, på grunn av høyt innhold av jern og mangan. Suspendert tørrstoff (STS) er en viktig parameter for å kunne dokumentere påvirkningen fra gruveområdet på vannforekomsten. Avrenning og utvasking av partikulært ma- teriale varierer mye og er i stor grad styrt av nedbør- og temperaturforhold. Maksimum verdi for STS i drensvannet ble registrert i juni 2016, med et innhold på 140 mg/l. Midlere verdi for un- dersøkelsesperioden var 70,9 mg/l. Responsen i Ranaelva er ikke merkbar i vannprøvene, der midlere verdi var under 1,5 mg/l, noe som gir meget god tilstand med hensyn til innhold av STS.
Partikkeltransporten i et vassdrag er dels naturlige og dels knyttet til menneskeskapte aktiviteter i nedbørfeltet. Avrenning fra gruveaktiviteter er et eksempel på sistnevnte i Ranaelva. Det er stor forskjell i tilførselen gjennom året. I vassdraget vil det partikulære materialet, avhengig av stør- relse/vekt og vannføringsforhold, transporteres nedover i vassdraget, i ulik avstand fra utslipps- punktet, før det sedimenterer. I perioder med økende vannføring vil noe av det sedimenterte finstoffet igjen komme opp i vannfasen (resuspensjon) og bli registrert i vannprøvene våre, i tillegg til den øvrige sediment-transporten. Særlig under vårflommen vil store deler av tidligere sedimentert materiale gjennom vinterhalvåret, bli vasket ut fra elvebunnen og transportert ned- over vassdraget. I kortere perioder kan partikkeltransporten da være svært høy, mens den i andre deler av året er nær null. I et program for å overvåke vannkvaliteten i en stor elv kan det være vanskelig i å fange opp disse enkeltepisodene.
De biologiske undersøkelsene som ble gjennomført i 2012 og 2016 viser at utslippet fra Rana Gruber har effekter på vannforekomsten nedstrøms utslippspunktet. Påvirkningen er knyttet til en fysisk-mekanisk nedslamming og en gjenklogging av bunnsubstratet. Dette reduserer habi- tatkvaliteten for både bunndyr og ungfisk av ørret/røye. Gifteffekter knyttet til vannkvalitet, par- tikkelform eller andre forhold ved utslippet er ikke registrert i de biologiske dataene fra resipien- ten. Utslippet fra Rana Gruber AS fører til at økologisk tilstand med bunndyr som kvalitetsele- ment reduseres fra «Svært god» ovenfor utslippspunktet, til «God» på stasjoner nedstrøms ut- slippet. I perioder kan tilstanden reduseres til «Moderat» økologisk tilstand på enkeltstasjoner inntil 3 kilometer nedstrøms utslippspunktet. Samtidig vises en reduksjon i bunndyrfaunaens strukturelle og funksjonelle sammensetning, biologisk mangfold og total bunndyrproduksjon. Ra- naelva har en stor, men varierende, resipientkapasitet. Utstrekningen av de negative effektene varierer med vannføring, utslippsforhold, tid på året og drift i gruvene. Ungfisktellingene i 2012 viste at Ranaelva har en middels til lav, selvrekrutterende bestand av elvestasjonær ørret, med noe innslag av røye. Undersøkelsene viser at ungfisk i flere årsklasser oppholder seg i selve utslippsområdet, men med lav forekomst. Tetthetene på stasjoner nærmest utslippet er vesentlig lavere enn på referansestasjoner ovenfor utslippet og/eller stasjoner langt nede i vassdraget.
Videre er lengde-/alderssammensetningen ved ungfiskbestanden på stasjonær nærmest utslip- pet noe ubalansert. Strandnære ungfisktellinger med bærbart elfiskeutstyr på et fåtall stasjoner er en usikker metode for denne typen resipientundersøkelser i store vassdrag. Datagrunnlaget for ungfisk, både før og nå, er for dessuten lite til å konkludere med sikkerhet, eller for å foreta en konkret kvantifisering av effekten som gruveutslippet har på fiskebestandene.
Flere tiltak og store investeringer er blitt gjennomført av Rana Gruber AS siden 2012 for å be- grense avrenning av uorganisk partikulært materiale fra gruveområdet til Ranaelva og for å møte krav i nye utslippstillatelse. Samtidig har økning i produksjonen under jord gitt en vekst i andel finstoff i avrenningsvannet. Det må jobbes videre med løsninger som både går på å re- dusere «produksjonen» av finpartikulært materiale, og en bør se på hvordan disse kan hentes ut av bruddet i tørr tilstand. Parallelt bør det arbeides videre med innretninger som reduserer transporten av suspendert stoff med vannet ut av bruddet.
Morten Andre Bergan, Norsk institutt for naturforskning – NINA, Trondheim E-post: [email protected]
Innhold
Sammendrag ... 3
Innhold ... 5
Forord ... 6
1 Innledning ... 7
Bakgrunn ... 7
Rana Gruber AS ... 7
2 Stasjoner for biologiske undersøkelser ... 16
Stasjoner for bunndyrundersøkelser ... 22
Stasjoner for ungfisktellinger ... 23
Stasjoner vannkjemi og bakteriologi ... 23
3 Materiale, omfang og metoder ... 25
Bunndyrundersøkelser ... 25
Ungfisktellinger ... 27
Vannkvalitet ... 28
3.3.1 Parametere og frekvens ... 28
3.3.2 Bakteriell forurensing ... 29
3.3.3 Metoder for vurdering av fysisk-kjemiske støtteparametere ... 30
4 Resultater biologiske undersøkelser ... 32
Bunndyrundersøkelser ... 32
4.1.1 Biologisk mangfold og bunndyrsammensetning ... 32
4.1.2 Miljløtilstandsbedømming og økologisk tilstand ... 37
Ungfisktellinger ... 39
4.2.1 Antall ungfisk, artssammensetning og lengde-/frekvensfordeling ... 39
4.2.2 Ungfisktettheter ... 41
5 Diskusjon av resultater fra biologiske undersøkelser ... 44
Bunndyr og miljøkvalitet ... 44
Ungfisk ... 47
5.2.1 Tidligere ungfiskdata ... 48
5.2.2 Utslippets potensielle effekt på laksefisk ... 49
6 Resultater og vurderinger av vannkvalitet ... 51
Fysisk-kjemiske støtteparametere ... 51
Vannregionspesifikke stoffer i vann ... 55
EUs prioriterte miljøgifter i vann ... 56
Bakteriell forurensning ... 57
7 Oppsummerende konklusjoner ... 58
Bunndyr ... 58
Ungfisk ... 58
Vannkvalitet ... 59
Tiltak og videre overvåking ... 60
8 Referanser ... 61
9 Vedlegg ... 63
Forord
Overvåkningen av vannkvaliteten i Ranaelven er knyttet til krav Rana Gruber AS har fått i hen- hold til lov om forurensning. Målsetning med denne undersøkelsen har vært å få en oppdatert kunnskap om konsentrasjoner og mulige miljøeffekter knyttet til avrenning fra bedriftens gruve- område i Dunderlandsdalen, hvor bedriften har sitt uttak av jernmalm.
Undersøkelsene er gjennomført av forsker Morten Andre Bergan ved NINA i Trondheim og Karl Jan Aanes, tidligere seniorforsker/forskningsleder ved NIVA, nå selvstendig konsulent i Aa-vann.
Sammen har de gjennomført feltarbeidet, bearbeidet innsamlet data og foretatt resipientvurde- ringer, og utformet rapporten. Bergan har hatt hovedansvaret for de biologiske kvalitetselemen- tene bunndyr og ungfisk, og Aanes har hatt hovedansvaret for fysisk-kjemisk vannkvalitet.
Kontaktperson hos oppdragsgiver: Rana Gruber AS har vært kvalitets- og HMS sjef Nancy Stien Schreiner.
Vi takker for oppdraget og godt samarbeid med oppdragsgiver gjennom prosjektperioden
Morten Andre Bergan, Trondheim Karl Jan Aanes, Oslo
Juni, 2017
1 Innledning
Bakgrunn
Bakgrunnen for denne overvåkningen av vannkvalitet og miljøtilstand i Ranaelva er krav Rana Gruber AS har fått i henhold til lov om forurensning, der bedriften er pålagt å etablere et pro- gram for å kunne overvåke miljøtilstanden i resipienten. Målsetning er å få oppdatert kunnskap om konsentrasjoner og mulige miljøeffekter knyttet til avrenning fra bedriftens gruveområde i Dunderlandsdalen, hvor bedriften har sitt uttak av jernmalm.
Produksjonsanlegget med utskipningshavn er lokalisert i Mo i Rana. Det er ca. 27 km i luftlinje mellom gruveområdet i Dunderlandsdalen og ned til oppredningsanlegget (figur 1). Fra bruddet i Dunderlands-dalen blir råstoffet etter en grovknusing transportert med jernbane til produk- sjonsanlegget i Mo.
Aktiviteten i bruddet er relatert til boring, sprenging og transport vha. dumpere av jernmalm til en hovedknuser for videre transport til produksjonsanlegget. Det benyttes ingen tilsats av kjemika- lier ved driften i gruveområdet. Utslipp fra driften i Dunderlandsdalen er i det alt vesentligste relatert til avrenning av finpartikulært uorganisk materiale (suspendert faststoff), samt spreng- stoffrester. Det var et forbruk av sprengstoff på henholdsvis 1279 og 1221,8 tonn i 2015 og 2016 (Subtek Velcro (bulk) og noe patronert). Avrenningsvannet fra gruveområdet samles og passerer nå et sedimentasjonsanlegg, før det ledes ut i Ranaelva via egen ledning på vestsiden ved Ol- derea. Utslippet er lokalisert ca. 1,5 km oppstrøms Gullbekkheia (Figur 1).
Figur 1. Lokalisering av hovedkontor, produksjonsanlegg (oppredning) og utskipningshavn i Mo i Rana og gruve-området i Dunderlandsdalen. Malmen fraktes på jernbane fra bruddom- råde til opprednings-verket i Gullsmedvik (blå linje). Utslippspunkt og vassdragsområdet som er undersøkt er avmerket.
Rana Gruber AS
Rana Gruber AS (etablert i 1936) utvinner jernmalm (hematitt og magnetitt) og er en av Norges største aktører innen gruvedrift og utvinning av jernmalm, og er et av nøkkelselskapene i Nord- land fylke. Selskapet eies av Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS), et norsk firma som har spe- sialisert seg på gruve-, tunnel- og infrastruktur-prosjekter. Produktene som tilbys markedet, er
basert på selskapets egne naturlige råstoffer, hentet ut i Dunderlandsdalen. Råstoffene blir for- edlet i Mo, og tilpasset ulike behov hos stålprodusenter og kjemisk industri, og deretter ekspor- tert til kunder over hele verden. Videre leverer datterselskapet Rana Gruber Mineral AS (under merkenavnet Colorana) ulike spesialprodukter til blant annet allmenn teknisk anvendelse, pig- mentering og magnetiske formål.
På grunn av fallende priser de siste årene har bedriften vært gjennom en krevende periode med omlegging av prosesser og nedskjæringer i arbeidsstokken. Selskapet hadde ved årsskif- tet 2016/2017 ca. 230 ansatte.
I tabell 1 er malmproduksjonen i Dunderlandsdalen vist med tilhørende produksjon av konsen- trat (hematitt og magnetitt) og ulike spesialprodukter. Rana Gruber eier og kontrollerer hele verdikjeden, fra utvinning av jernmalm til forsendelse av endelig produkt.
Tabell 1. Rana Gruber AS.Produksjon de siste tre åene av råmalm, samlet sligmengde og spe- sialprodukter fra Rana Gruber Mineral AS - Colorana.
Produksjon i tonn 2014 2015 2016
Råmalm 4 098 398 4 619 846 4 295 175
Total slig 1 452 379 1 782 889 1 632 284
Råmalm / slig 35,44 % 38,59 % 38,00 %
Spesialprodukter –
Colorana*
4175 5121 5292* COLORANAs® virksomhet ble startet i 1990 etter etablering av verdens første produksjonsanlegg for sub-micron jernoksider fremstilt fra naturlig magnetitt.
Gruvene i Dunderlandsdalen
Utvinning av jernmalm startet for mer enn hundre år siden i Dunderlandsdalen, og området er kjent for sine rike jernmalmforekomster. Malmforekomstene er spredt over et område på ca. 45 km2, og inneholder i snitt 33 % jern i form av oksidmineralene hematitt (Fe2O3) og magnetitt (Fe3O4), samt ulike jernsilikater. Hematitt utgjør mellom 97,5 og 98 % av jern-oksidene. Den første utvinningen av jernmalm skjedde fra Ørtvannbruddet nær Storforshei, som hører til Vest- feltet. Flere brudd ble åpnet her frem til 1982, som Vesteråli, Finnkåteng og Stensundtjern. I 1982 ble all virksomhet i Vestfeltet stanset, og utvinningen ble lagt til Ørtfjellet, med sine tre dagbrudd Kvannevann, Vestbruddet og Eriksbruddet.
De påviste malmreserver summeres for øyeblikket til 500 millioner tonn ned til 100 meter over havnivå. De ulike malmhorisontene viser svært varierende mektighet, fra noen få meter til 100 meter. Variasjonen er et resultat av ulike tektoniske prosesser som jernmalmen har vært utsatt for i løpet av geologiske tider. I Ørtfjell-området står malmhorisontene nesten vertikalt og strek- ker seg nedover til ukjent dybde.
Inntil 1999 ble malmen utvunnet fra disse dagbruddene, men i 2000 startet Rana Gruber AS underjordisk drift i Kvannevann, som nå leverer hovedmengden av malmen. Gruvedriften har
Malmen i Dunderlandsdalen
Hematitten fra jernmalmforekomstene i Dunderlandsdalen er ren, med svært lav andel tungme- taller. Magnetitten inneholder noe manganoksid (MnO), samtidig som andelen tungmetaller er under 360 ppm. Erfaringer fra 70 års gruvedrift og grundige undersøkelser har vist at malm-mi- neralene opptrer med stabile kjemiske og mineralogiske egenskaper innenfor alle gruveområ- dene. Undersøkelser i resipienten viser lave konsentrasjoner av tungmetaller, noe som omta- les senere i rapporten (avsnitt 6).
Figur 2A. Flyfoto av gruveområdet i Dunderlandsdalen. Vestfeltet til venstre, Ørtfjellet til høyre.
Miljøtiltak og egenkontroll
Det har de siste årene vært arbeidet aktivt med å finne frem nye og bedre løsninger for å redu- sere partikkelutslippet til Ranaelva. Det er nå etablert sedimenterings-basseng nederst i gru- ven, utløpsledningen er forlenget og lagt ut i resipienten, for å få en bedre innblending i vass- dragets hovedvannmasser (Figur 1).
Et annet og meget viktig tiltak var etableringen av en «takrenne» ovenfor gruveområdet, for å lede vann vekk, og dermed redusere belastningen på sedimentasjonsbassengene. Tiltakene som er gjennomført vil hindre at vann fra elver/bekker oppstrøms gruveområdet og fra dag- bruddet renner inn i den delen av området hvor det nå er aktiv drift. I den sammenheng ble el- ven Litjåga og vann fra dagbruddet ledet om. Det er nå også etablert systemer i gruven på de ulike nivåene for å fange opp rent drensvann som kommer inn gjennom sprekkdannelser i gru- ven. Dette samles opp og ledes til vassdraget utenom sedimenteringsbassengene.
For å få kontroll med utslipp av finstoff (suspendert stoff, SS) til Ranaelva, og sikre at utslip- pene er lavest mulig, samt for å møte krav i nye utslippstillatelse, har Rana Gruber gjennomført flere og store investeringer siden 2012. Det første slambasseng (SB-0) kom i drift allerede no- vember 2011; dette var på ca. 700 m3. Renseanlegget er bygget i gruva. I siste del av 2011 og i første halvdel av 2012 fungerte dette slambassenget meget bra. Økning i produksjonen under jord har gitt en økning i andel finstoff. Slambasseng 1 (SB-1) ble satt i drift i desember 2012.
Som en akuttløsning skjedde dette i første omgang uten komplett røropplegg. Etter at SB1 ble tatt i bruk, ble andel suspendert stoff til Ranaelva redusert med 30 % fra 1200 mg/l til 900 mg/l.
Rør for enda bedre utnyttelse av SB-1 ble levert og montert rett etter nyttår i 2013. Slambas- seng 2 (SB-2) ble satt i drift sommeren 2013, mens slambasseng 3 (SB-3) ble satt i drift høsten 2013.
Våren 2013 ble det konkludert med at SB-0 hadde for lite volum, og derfor ikke fungerte til- fredsstillende som slambasseng. Bassenget ble fylt med slam etter kort tid og måtte tømmes hver uke. Da gruven har store mengder tilsig av rent vann gjennom kanaler/sprekker i fjellet, dvs. vann som ikke berøres av hverken produksjonsutstyr eller produksjonsområder, ble det bestemt at dette vannet skulle samles opp. SB-0 ble konvertert til en rentvannsdam for dette drensvannet (Figur 2 B).
Et rørsystem ble etablert fra renvannsdammen som går forbi de tre slambassengene (SB-1, SB-2 og SB-3). Dette for at partiklene her skulle få lengst mulig oppholdstid i disse, og dermed oppnå best mulig sedimenteringseffekt. Øvrig røropplegg for å få best mulig tilførsel av slam- vann og optimal sedimentasjon ble ferdigstilt omtrent på samme tid som røropplegget for ren- vann. I mai 2014 ble dette tatt i bruk.
Figur 2 B. Skisse av renseanlegget i «Underjordsgruva» som er etablert for fangst av suspen- dert stoff i gruvevannet før det ledes til resipienten.
Tabell 2. Data om renseanlegget som er etablert i Underjordsgruven i perioden 2011- 2014.
Renseenhet Volum Driftsperiode Kommentarer
Slambasseng 0 730 m3 Høst 2011 – sommer 2013 Bygget om til en rentvannsdam Rentvannsbasseng (RB-1) 730 m3 Mai 2014 →
Slambasseng 1 (SB-1) 2 330 m3 Desember 2013 →
Slambasseng 2 (SB-2) 3 000 m3 Juli 2013 → Full effekt fra mai 2014 Slambasseng 3 (SB-3) 3 000 m3 September 2013 → Full effekt fra mai 2014
Den oppgradering som er gjort av eksisterende sedimentasjonsbasseng, samtidig som det ble anlagt flere nye større slike basseng på laveste nivå ved vei/jernbanestollen vil bidra til at par- tikler nå i større grad stoppes inne i gruven. Derved unngår en at disse kommer ut i resipienten og skaper problemer med nedslamming. Etter mai 2014 har alle de fire bassengene vært i drift (Tabell 2).
Bedriften har i dag en egenkontroll der det hentes ut døgnprøver fra utløpet av sedimenta- sjonsbassengene. Disse analyseres ved bedriftens laboratorium. Prøveuttaket suppleres med tilsvarende vannprøver, som tas siste uken i hver måned, og sendes til ekstern lab for analyse- ring. Videre arbeides det med et system for kontinuerlige målinger av turbiditet i utløpet. Sedi- mentasjonsbassengene inspiseres rutinemessig for som gjør det mulig å påvise plutselige end- ringer knyttet til nedslamming m.m.
Beregninger bedriften selv har gjort over transporten av uorganisk partikulært materiale er vist i Tabell 3. Det var en særlig markert nedgang i 2016, og i snitt tilsvarer dette et utslipp av sus- pendert uorganisk materiale på 36,8 mg/sek dette året. Midlere årlig vannføring ved Storforsen (like oppstrøms Storforshei) var da omlag 66 m3/s. Dette gir et bidrag (fra gruvevirksomheten i Dunderlandsdalen til transporten av suspendert stoff i Ranaelva) i 2016 på 0,56 µg/l.
Tabell 3. Beregninger mht. årlig transport av uorganisk partikulært materiale fra gruveområdet i Dunderlandsdalen til Ranaelva*.
År 2014 2015 2016
Suspendert materiale
tonn/år * 1463 1693 1161
mg /sek og år 46,4 53,7 36,8
*
Kilde: Data fra bedriftens internkontrollRanaområdet har til dels kraftige og intense nedbørs-perioder (maksimum nedbørsum > 350 mm pr mnd. og døgn-sum over 120 mm) (Figur 3). Resultatet blir store vannføringsendringer i vassdraget (Figur 4), spesielt i perioder med en kombinasjon av mye nedbør og snøsmelting.
Under ekstremnedbør har bassengene som er etablert i gruven ikke tilstrekkelig kapasitet for partikkelfangst. I de samme periodene har vassdraget stor vannføring og naturlig stor partikkel- transport, dels fra nedbørfeltet og dels fra en stor resuspensjon av tidligere sedimentert materi- ale i vassdraget. De negative effektene fra økt partikkelpåvirkning er størst i perioder når vann- føringen er lav (eksempelvis om vinteren ved islagt elv).
Ranavassdraget og vannforskriften
Ranavassdraget er på grunn av sin størrelse delt inn i 11 ulike vannforekomster. Den vann- forekomsten som her er aktuell er vassdragsavsnittet fra Ørtfjellmoen til Sagheia med refe- ranse 156-302-R (http://vann-nett.no). I denne undersøkelsen er det den øvre delen fra Ørtfjell- moen og ned til Storforshei som ble undersøkt (Figur 1).
Vassdraget har sitt utløp innerst i Ranafjorden og med et nedbørsfelt på hele 3 790 km2. Det er det nest største vassdraget i Nordland fylke etter Vefsnavassdraget (Berg 1964). Ranaelva er karakterisert som en kald og næringsfattig elv. Den drenerer i nord for en stor del Saltfjellet, og i vest med tilløpselver fra Svartisen. Av viktige sidevassdrag nevner Berg og Foldvik (2016) til- løpselvene: Messingåga, Grønnfjellåga, Plura og Tverråga. Fra vest kommer Bjøllåga, Tespa /Stormdalsåga og nederst Langvassåga fra Langvatnet. Informasjon og/eller data om biolo- giske forhold (bunndyr og fiskesamfunn) er relativt sparsomt når det gjelder dette vassdraget.
Ranaelva er i dag lakseførende opp til Reinforsen, en strekning på ca. 12,5 km fra elvemun- ningen. De nederste to km av denne strekningen er tidevannspåvirket. Det eksisterer i dag fis- ketrapper med passasje forbi de to fossene Reinforsen og Kobbforsen. Trappen i Reinforsen ble imidlertid stengt i 1985 for å hindre at lakseparasitten Gyrodactylus salaris skulle spre seg videre i vassdraget (Fjeldstad 2015). Som en følge av at lakseparasitten har etablert seg i vassdraget ble den forsøkt fjernet med rotenon i 2003 og 2004, men behandlingen var mislyk- ket. Bruk av rotenon har omfattende negative konsekvenser for biologisk mangfold og fiske- samfunn, ved at det tar livet av all fisk og de fleste vannlevende organismer som puster i vann.
Ettervirkningene i vassdraget er ikke studert og derfor ikke fullt ut kjent. For mer informasjon om laks og Gyrodactylus salaris henvises det til Berg og Foldvik (2016).
Klima
Generelt er klimaet i området relativt kjølig og fuktig. Nedbørfeltet ligger delvis i regnskyggen av Saltfjellet, men kystnedbøren, som kommer inn i Ranfjorden, når ofte helt opp i Dunder- landsdalen. (Berg og Foldvik 2016). Om sommeren er middeltemperaturen forholdsvis høy, mens vinteren er tilsvarende kjølig, og nedbøren er størst om høsten og vinteren. Den øker på fra august til oktober, holder seg jevnt høy for så å avta fra februar til mai. Dette mønsteret var mest markert i 2016 (Figur 3).
Figur 3. Nedbør data (nedbørsum/døgn) fra Storforshei (st. 79700) gjennom undersøkelses- perioden 2015 og 2016. Tidspunkt for vannprøvetaking er avmerket. (Kilde Meteorologisk insti-
innenfor feltet, og løsmassedekket er moderat. Dette gir nesten ingen dempende effekt på flom- mene, som stiger raskt i takt med nedbøren og snø-smeltingen. Ranaelva kan dermed fluktuere fra vel 5 til opp mot 1000 m3/s i Storforsen oppstrøms Storforshei (I perioden 01.01.11 til 03.02.16 var eksempelvis høyeste registrerte vannføring i Storforsen 991,43 m3/sek, Marius Berg, pers.
medd.)
De to årene 2015 og 2016 avviker en god del fra det normale mønsteret (Figur 4). I 2015 var det en markert flom-periode i første halvdel av juli. Det ble da den 4. juli registrert maksimum for den perioden stasjonen har eksistert (2010 – 2017). Vannføringen nådde da vel 780 m3/s.
Tilsvarende ble lavest vannføring registrert den 6. nov. 2016 med 7,9 m3/s, mens minimum for måleperioden er fra den 8. april 2010, med 5,6 m3/s. Vannføringsmønsteret de to årene 2015 og 2016 er vist i Figur 4. Dataene er hentet fra Statkraft Energi AS.
I Figur 5 er det vist et kartutsnitt av gruveområdet med sidevassdrag med tilhørende avren- ningsmønster for gruveområdet i Dunderlandsdalen.
Figur 4. Vannføringskurver for årene 2015 og 2016 fra Storforsen (Kilde: Statkraft Energi AS).
Figur 5. Kartutsnitt som viser avrenningsmønsteret rundt gruveområdet i Dunderlandsdalen.
Andre påvirkninger
Foruten påvirkning fra gruvevirksomheten i Dunderlandsdalen, er det også annen påvirkning som kan knyttes til menneskelig virksomhet i eller nært vassdraget. Dette er aktiviteter og end- ringer som vil kunne ha betydning for vannforekomstens økologiske og/eller fysisk-kjemiske til- stand. Under følger en kort redegjørelse av de viktigste faktorene, der regulering til vannkraft- formål i dag anses å utgjøre den største påvirkningsfaktoren vassdraget sett under ett.
Kraftverksregulering
Ranaelven og flere av dens tilløpselver er sterkt regulert, og har til sammen fem kraftverk som påvirker vassdragets hydrologi. Reinforsen kraftstasjon ble etablert allerede i 1923, mens Langvatn kraftverk ble satt i drift i 1964. Utbyggingen av Ranavassdraget ble avsluttet i 1980- årene. Med unntak av Langvatn kraftstasjon munner alle kraftverk ut på lakseførende strek- ning. Som følge av reguleringene er vann-føringen i hovedvassdraget betydelig redusert ned- strøms Reinforsen (Johnsen mfl.1999). De naturlige avrenningsforholdene må her beskrives som vesentlig endret i dag.
Vannføringen oppstrøms samløpet med Langvassåga er også påvirket av vannkraftutbygging ved at deler av nedbørfelt er overført til nabovassdrag. Endringen av de naturlige avrenningsfor- holdene, er relativt omfattende og komplisert for Ranavassdraget. På bakgrunn av opplysninger hentet inn fra NVE, gir Berg og Foldvik (2016) en grundig beskrivelse av de hydromorfologiske endringene som vassdraget i dag er utsatt for som følge av kraftutbygging. For det vassdrags- avsnittet som her er undersøkt, er det særlig overføringen av nedbørfelt fra Virvasselva (326 km2) og Gubbeltåga (116 km2) til Kjennsvann som har betydning for vannføringsmønsteret forbi gruveområdet i Dunderlandsdalen.
Landbruk, bosetting og urbanisering
Påvirkningen fra landbruk og bosetting/urbanisering anses som liten i Ranavassdraget. Årsa- ken er at en vesentlig del av vassdragets nedbørfelt framstår som lite berørt både av boligut- bygging og oppdyrking. Det er likevel en fare for påvirkning fra nærliggende tilgrensende land- bruksområder og avløpsløsninger for bebyggelse langs vassdraget. Her kan avrenning tilføre vassdraget næringssalter og belaste vassdraget med organisk materiale og fekale bakterier som kan gi forurensingseffekter. Dette vil særlig være markert i perioder med lav vannføring.
Videre går Europaveien (E6) parallelt med vassdraget over store strekninger, med potensiale for avrenning av forurensings komponenter fra veisalting og øvrig veirelatert påvirkning (Bæk- ken & Bergan 2012a, b og c).
2 Stasjoner for biologiske undersøkelser
Det ble etablert prøvetakingsstasjoner på det undersøkte elveavsnittet i forhold til utslippspunktet fra Rana Gruber AS. Stasjonsnettet omfatter i alt 10 prøvetakingsområder (Tabell 4) i 2012 og 2016. Det var noe variasjon mellom de to undersøkelsesårene som følge av tilpasninger og er- faringsmessige vurderinger. I 2012 var undersøkelsesomfanget til sammen ni stasjoner i sep- tember (hhv. Ra 1, Ra 2, Ra 2a, Ra 2b, Ra 3, Ra 4, Ra 5a, Ra 5b og Ra 5c).
I 2016 var undersøkelsesomfanget seks stasjoner i mai (hhv. Ra 1, Ra 2b, Ra 3, Ra 4, Ra 5a og Ra 6) og fem stasjoner i oktober (hhv. Ra 1, Ra 2a, Ra 3, Ra 4 og Ra 5a). Tabell 4 viser de ulike stasjonene som er undersøkt i perioden, avstand fra utslippet og deres kartreferanser (uav- hengig av hvilket kvalitetselement som er undersøkt). Figur 6 viser et forenklet oversiktskart over de samme stasjonenes lokalisering i Ranaelva, der utslippspunktet fra Rana Gruber AS er markert med rødt.
Tabell 4. Stasjonsnett for biologiske resipientundersøkelser i Ranavassdraget i 2012 og 2016.Oransje fargekoder angir at stasjonen befinner seg nedstrøms utslippspunktet. Grønn- fargekode angir lokalisering ovenfor utslippspunktet.
Stasjoner Lokalisering UTM 33 V Avstand fra/til utslipp
Ra 1 N* / Storforsen 7365259 N, 477950 E 13-14 km
Ra 2 Under Grøndal bru 7362399 N, 480583 E 8,5-9 km Ra 2a O* / Grøndal bru 7362408 N, 480690 E 8,5-9 km Ra 2b N / Grøndal bru 7362430 N, 480289 E 8,5-9 km
Ra 3 Ved Eiteråga 7364069 N, 485098 E 2,5 - 3 km
Ra 4 Ved Gullbekkhei 7364466 N, 486188 E 1,5 km
Ra 5b N/utslipp 7365270 N, 486953 E 0,2 km
Ra 5c Nær utslippsområdet 7365434 N, 487073 E 20-70 m Ra 5a O/ utslipp, referanse 7365338 N, 487292 E 100 meter ovenfor
Ra 6 Øvre referanse, Messingsletta 7372005 N, 493411 E 10 km ovenfor
* N: nedstrøms, O: oppstrøms
Figur 6. Oversiktskart over stasjonslokaliseringer for biologiske undersøkelser i Ranaelva (svarte piler), med utslippspunkt fra Rana Gruber (rød pil).
Stasjonsbeskrivelser
Stasjon Ra 1 er nederste stasjon i prøvetakingsprogrammet. Stasjonen er lokalisert ved Stor- forshei, på strykpartier med elvegrus og –stein, om lag 350 meter nedstrøms Storforsen. Ra 1 befinner seg om lag 13-14 elvekilometer nedstrøms utslippspunktet fra Rana Gruber.
Figur 7. Stasjon Ra 1 ved Storforshei.
Figur 8. Stasjon Ra 2a.
Stasjon Ra 2, Ra 2a og Ra 2b er lokalisert på elvepartier ved Grøndahl bru. Ra 2 er lokalisert i en elveforbygning under selve brua, mens Ra 2a er lokalisert ovenfor brua, og Ra 2b nedstrøms denne brua. Både Ra 2a og Ra 2b domineres av elvestein og -grus i et moderat strykparti, men Ra 2b er i elvas innersving. Her er det noe lavere vannhastighet og dominans av finere substrat- størrelser, men med innslag av elvestein og –grus i ulike størrelser. Stasjonsområdene Ra 2, 2a og 2 b befinner seg om lag 8,5-9 elvekilometer nedstrøms utslippspunktet fra Rana Gruber AS.
Ra 3 er lokalisert ved Eiteråga, på elvepartier oppstrøms en mindre tilløpsbekk ved et gårdsbruk nær elva. Her domineres substratet av elvestein og grus, med innslag av både finere substrat og større stein. Stasjonen har observerbar økt alge- og heterotrof begroing sammenlignet med øvrige stasjoner, og dekningsgraden av elvemose (Fontinalis sp.) økende. Stasjon Ra 3 befinner seg om lag 2,5-3 elvekilometer nedstrøms utslippspunktet til Rana Gruber AS.
Figur 9. Stasjon Ra 3 (øverst) ved Eiteråga, med alge- og heterotrof begroing (nederst).
Ra 4 er lokalisert ved Gullbekkhei, på raske strykpartier dominert av elvestein i ulike størrelser, med innslag av elvegrus og finsubstrat/sand. Stasjon Ra 4 befinner seg om lag 1,5 elvekilometer nedstrøms utslippspunktet fra Rana Gruber.
Figur 10. Stasjon Ra 4 ved Gullbekkhei. Foto oppover (t.v.) og nedover (t.h.) elva.
Ra 5a og Ra 5b lokalisert hhv. om lag 100 meter oppstrøms (referanse-lokalitet) og ca. 200 meter nedstrøms utslippspunktet fra Rana Gruber. Ra 5b er lokalisert på motsatt side av utslip- pet. Ra 5c er lokalisert i det som kan betegnes som selve utslippet, med liten innblanding av friskt elvevann, dvs i nærområdet innenfor 20- 50 meter fra utslippets lokalisering (i 2012).
Figur 11. Stasjon Ra 5a like oppstrøms utslippspunkt fra Rana Gruber AS.
Ra 5 a har innslag av elvestein i ulike størrelser, der grov elvestein dominerer, men med innslag av elvegrus og mindre frakturer. Stasjonen ligger i et strykparti med moderat til høy vannhastig- het. RA 5 b innehar elvestein, -grus samt finere substratstørrelser, der vannhastigheten er mo- derat over et strykparti. Ra 5c er i utgangspunktet dominert av storstein og blokk, og med innslag av mindre elvestein, men er betydelig nedslammet, og domineres dermed av finsubstrat og slam fra utslippet.
Figur 12. Stasjon Ra 5b nedstrøms utslippspunkt fra Rana Gruber AS, men på motsatt bredd.
Figur 13. Stasjon Ra 5c nedstrøms og i selve utslippsområdet fra Rana Gruber AS.
Ra 6 er lokalisert ved Messingsletta, om lag 10 kilometer oppstrøms utslippspunktet til Rana Gruber, og utgjør det nærmeste en kommer en referansestasjon for vassdraget i dag. Stasjonen er lagt i et strykparti med elvegrus og –stein som dominerende substrattyper, og har spredt fo- rekomst av elvemose og noe algebegroing. Skjul og hulrom er ikke nedslammet eller tettet, men substratet er noe dekt av finpartikler (leire, slam og sand), som ligger løst på elvebunnen.
Figur 14. Stasjon Ra 6 ved Messingsletta, øvre referansestasjon.
Stasjoner for bunndyrundersøkelser
Tabell 5 viser omfang og frekvens for prøvetaking av vassdragets bunndyrfauna i 2012 og i 2016. Stasjonene er kartfestet i figur 6.
Tabell 5. Stasjonsomfang mht. bunndyrundersøkelser i 2012 og 2016 i Ranaelva.
Stasjoner Lokalisering Sept 2012 Mai 2016 Okt 2016
Ra 1 N* / Storforsen (n/utslipp) X X X
Ra 2a O / Grøndahl bru (n/utslipp) X X
Ra 2b N / Grøndahl bru (n/utslipp) X X
Ra 3 Ved Eiterå (n/utslipp) X X X
Ra 4 Ved Gullbekkhei (n/utslipp) X X X
Ra 5a O/ utslipp, referanse X X X
Ra 5b 200 meter n/utslipp X
Ra 6 Øvre referanse, Messingsletta X
* N/ og 0/ indikerer at prøven er fra hhv. Nedstrøms og oppstrøms
Stasjoner for ungfisktellinger
Tabell 6 viser omfang av ungfisktellinger den 25. og 26. september 2012. Undersøkelsene og valg av stasjonsområder (n=8) ble tilpasset for å kunne synliggjøre eventuelle effekter og ut- strekning av utslippet fra Rana Gruber. Stasjonene er kartfestet i figur 6.
Tabell 6. Omfang av ungfisktellinger i Ranavassdraget i september 2012.
Stasjoner Lokalisering Sept. 2012
Ra 1 N* / Storforsen (n/utslipp) X
Ra 2 O / Grøndahl bru (n/utslipp) X
Ra 2b N / Grøndahl bru (n/utslipp) X
Ra 3 Ved Eiterå (n/utslipp) X
Ra 4 Ved Gullbekkhei (n/utslipp) X
Ra 5a O/ utslipp, referanse X
Ra 5b 200 m n/utslipp X
Ra 6 Øvre referanse X
* N/ og 0/ indikerer at prøven er fra hhv. nedstrøms og oppstrøms
Stasjoner vannkjemi og bakteriologi
Prøvetakingsstasjoner for å beskrive den fysisk-kjemiske vannkvaliteten i 2015 og 2016 er vist i figur 15. Koordinatene for stasjonene er oppgitt i tabell 7.
Stasjonsbetegnelse og plassering er noe avvikende fra de biologiske prøvetakingsstasjonene.
Her er stasjonene Ra 1, Ra 2, Ra 3 og Ra 4 de samme stasjonene som ble benyttet for den biologiske prøvetakingen, mens Ra 5, Ra 6 og Ra 7 er spesielle vannprøvestasjoner, tilpasset utslippspunktet fra gruveområdet til Rana Gruber AS. Prøvepunkt Ra 7 er selve utslippsrøret.
Tabell 7. Stasjoner for fysisk- kjemisk vannkvalitet samt bakteriologi med GPS koordinater.
Stasjon Lokalitet GPS koordinater EU89, UTM-sone 33
Ra 1 Ranaelva nedstrøms Storforshei, men opp-
strøms avløp fra kraftstasjon Ø 477889.752 N 7365268.560 Ra 2 Ved bru - Grønfjelldalveien Ø 480653.816 N 7362396.599 Ra 3 Ved Eiteråga og oppstrøms sidebekk Ø 485146.346 N 7364081.695 Ra 4 På motsatt side av de enslige husene (Gull-
bekkheia) Ø 486132.227 N 7364388.460
Ra 5 Nedstrøms utslippspunkt ca. 5 m Ø 487016.559 N 7365399.729 Ra 6 Referansestasjon. I svingen oppstrøms jern-
banebro Ø 487329.671 N 7365353.185
Ra 7 Stasjon for vannprøver fra utløpsledning/-rør som kommer fra gruveområdet
Figur 15. Ranaelva. Stasjoner for prøvetaking av fysisk-kjemiske parametere samt fekal foruren- sing i 2015 og 2016.
3 Materiale, omfang og metoder
Resipientundersøkelsene i Ranavassdraget ble gjennomført i 2012 og 2016. Hovedfokuset ble lagt på kvalitetselementet bunndyr og vannprøver for å beskrive fysisk–kjemisk vannkvalitet. I september 2012 ble det i tillegg gjennomført forenklede ungfisktellinger på utvalgte stasjonsom- råder i vassdraget (oppstrøms Storforsen), i tillegg til søk (stikkprøvefiske utenfor oppmålt areal) utenom stasjonsområdene. Resultatene fra ungfisktellingene høsten 2012, og bunndyrundersø- kelser høsten 2012, samt materialet som ble hentet inn i mai og oktober 2016 presenteres i denne rapporten. Videre rapporteres vannprøvedata på fysisk-kjemisk vannkvalitet og bakterio- logi fra undersøkelsesårene 2015 og 2016. Frekvensen var her mellom fire og syv prøvetakinger for de ulike parameterne (se vedlegg A og B).
Bunndyrundersøkelser
Bunndyrundersøkelsene i overvåkingen av Ranavassdraget følger norsk standard for bunndyr- innsamling med elvehåv (Anonym 1988, 1994), og er i samsvar med metodikk og anbefalinger angitt i gjeldende klassifiseringsveileder (Anonym 2009, Anonym 2013). Dette gjelder også vur- deringene som er gjort av bunndyrsamfunnet og tilstandsklassifiseringene. For nærmere infor- masjon om metoden og klassifiseringsmetodikk, se Anonym (2009): "Klassifisering av miljøtil- stand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. «Veileder 01:2009: 181s. / Veileder 02:2013: 263 s». Veilederne kan lastes ned fra www.vannportalen.no.
Alle bunndyrprøver er innsamlet med sparkemetoden (Frost m.fl. 1971). Metoden går ut på at en holder en firkantet standardhåv (25 x 25 cm, maskevidde 250 μm.) ned mot elvebunnen og sparker opp substratet ovenfor håven. Dette medfører at bunndyrene og annet organisk materi- ale blir ført med vannstrømmen inn i håven (Anonym 1988, Anonym 1994). Det er tatt tre ett- minutts prøver (R1x3= R3) på hver stasjon, tilsvarende omlag 9 meter elvestrekning. Prøvene er hentet fortrinnsvis fra hurtigrennende habitater med stein/grussubstrat. For hvert minutt med sparking er håven tømt for å hindre tetting av maskene og tilbakespyling av materiale ut av hå- ven. Hver sparkeprøve er fiksert med etanol i felt for videre bearbeidelse og taksonomisk be- stemmelse.
Ulike grupper og arter av bunndyr har forskjellige toleransegrenser i forhold til forurensnings- belastning og annen påvirkning (Aanes & Bækken 1989). I en ren elv eller bekk, som i liten grad avviker fra naturtilstanden og som dermed har økologisk tilstand «God» eller bedre, vil man kunne forvente å finne en klar dominans av bunndyrgrupper som døgn-, stein- og vårfluer (i tillegg til andre rentvannsformer). Karakteristisk for slike lokaliteter vil være høy diversitet av arter, der følsomme taxa opptrer med tetthet større enn enkeltfunn. I tillegg vil det være en liten forskyving av dominansforhold mot tolerante arter. Dersom følsomme indikatorarter, som eller er vanlig for vassdraget, kun finnes med enkeltindivider, kan dette indikere forurensningsbelast- ning. Sterkt innslag av gravende og detritus-spisende bunndyrgrupper som har høy toleranse ovenfor forurensning og påvirkning, vil også være indikatorer på forurensninger. Eksempler på slike bunndyrgrupper kan være børstemark, igler, snegler, midd, tolerante fjærmygg og andre tovinger.
En vanlig tilnærming til biologisk mangfold i bekker og elver er en vurdering av forekomsten av ulike indikatortaxa i samfunnet av bunndyr. En mye brukt indeks her er verdien gitt som det totale antall EPT– arter/taxa. Verdien tar utgangspunkt i hvor mange arter/ taxa av døgnfluer (E= Ep- hemeroptera), steinfluer (P= Plecoptera) og vårfluer (T= Trichoptera) en registrerer på lokalite- ten. En reduksjon i antall EPT taxa i forhold til det en ville forvente var naturtilstanden danner grunnlaget for vurderingen av påvirkning. Naturtilstanden hos bunndyrfaunaen i våre vann- forekomster varierer både etter vannforekomstens størrelse, biotopens utforming og beliggenhet (høyde over havet, nedbørfeltets geologi og geografisk beliggenhet). Dette medfører at klassifi- seringssystemet må brukes med forsiktighet.
I henhold til gjeldende klassifiseringsveiledere (Anonym 2009, 2013) er ASPT indeksen (Ar- mitage m.fl. 1983) anvendt til klassifisering av den økologiske tilstanden i vannforekomster med generell påvirkning. Indeksen er opprinnelig tilpasset Storbritannia, men viser tilfredsstillende treffsikkerhet også i Norge etter interkalibrering av grenseverdier. Den baserer seg på en rang- ering av et utvalg av de familiene som kan påtreffes i bunndyrsamfunnet i elver, etter deres toleranse ovenfor anrikning av organisk materiale og næringssalter. Toleranseverdiene varierer fra 1 til 10, der 1 angir høyest toleranse. ASPT indeksen gir en midlere toleranseverdi for bunn- dyrfamiliene i prøven. Målt indeksverdi skal vurderes i forhold til en referanseverdi for hver vann- type. Referanseverdien er satt til 6,9 (tabell 8) for bunnfaunaen i elver. Denne referanseverdien skal per i dag gjelde for alle typer rennende vann iht. klassifiseringsveilederens retningslinjer for typifisering av vassdrag.
ASPT-indeksen, referanseverdier og klassegrenser baserer seg på kun et lite utvalg av vann- forekomster i Norge, og er i utgangspunktet tilpasset større vassdrag. Ranaelva synes derfor å være tilpasset ASPT-indeksen. Bakgrunnsmaterialet for indeksen baserer som imidlertid på bunndyrsamfunn lenger sør i Europa. Dette kan medføre usikkerhet i klassifiseringen i Norge, spesielt for små vassdrag, som kan ha andre referanseverdier ved naturtilstand. Siden ASPT- indeksen ikke skiller på mengde eller antall, kan derfor naturlig nedstrøms drift av bunndyr ka- muflere miljøtilstanden gjennom innslag ev enkeltindivider. Dette er normalt forekommende ved markante punktutslipp, der vannforekomsten har rene strekninger oppstrøms.
For dataene fra 2012 og 2016 oppgir vi også BMWP-indeksverdi (Armitage m.fl. 1983), som er integrert (en del av beregningsgrunnlaget) i ASPT-indeksverdien for bunndyrsamfunnet. Dette er en indeks hvor de ulike gruppene tillegges en verdi fra 10 til 1 etter hvilken kunnskap som finnes om artens toleranse overfor organisk forurensning/eutrofiering. Summering av verdiene gir dermed et tall som relateres til graden av påvirkning. Elver med god vannkvalitet har generelt BMWP-verdier rundt 100 eller mer (Mason 2002). For Gaula i Sør-Trøndelag regnes typiske verdier å ligge rundt 90-127 i lite påvirkede elvepartier, mens noe påvirkede partier ligger i om- rådet 66-86 (Bergan & Aanes 2015, Aanes & Bergan 2016b). Verdier under 50-60 kan generelt sett regnes som et markant belastet bunndyrsamfunn for norske vassdrag (Bongard & Koksvik, 1988, Bergan & Aanes 2015, Aanes & Bergan 2016b). Bunndyrovervåking (med standard inn- samlings- og bearbeidingsmetodikk tilsvarende denne rapporten) av norske vassdrag de senere år har vist at BMWP-verdier fra 80 og oppover er normale verdier i lite til moderat belastede vassdrag, mens lavere verdier indikerer forhøyd belastning.
Tabell 8. ASPT-verdier, grenseverdier for økologisk tilstand og EQR ved bruk av bunndyrfauna i elver.
Bunnfauna ASPT
Naturtilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dår-
lig
6,9 >6,8 6,8-6,0* 6,0-5,2 5,2-4,4 < 4,4
Grenseverdier
Forholdet mellom målt verdi og referanseverdi kalles EQR (Ecological Quality Ratio). For å få indeksene for alle biologiske kvalitetselementer på samme skala er det derfor beregnet en «nor- malisert» EQR (nEQR) for bunndyrmaterialet på hver stasjon.
På hver stasjon er de tre indeksene antall EPT arter, ASPT-indeks og BMWP-indeks anvendt, samt EQR og nEQR utregnet. Videre er ASPT-indeksverdien/EQR/nEQR benyttet til å klassifi- sere økologisk tilstand etter gjeldende forslag (Anonym 2013). Bunndyrsamfunnet er ekspertvur- dert i forhold til organisk belastning og nedslamming mht. antall bunndyr per prøve og eventuelle forskyvinger av dominansforhold mot tolerante arter i den enkelte bunndyrprøve.
Ungfisktellinger
Det ble foretatt både kvantitative tellinger og kvalitative registreringer av ungfiskbestanden i Ra- naelva i september 2012. Datoer for ungfisktellingene var den 25 og 26. september i 2012. Mil- jøforholdene var godt egnet for denne typen undersøkelser, med middels til lav vannføring, klar- vær, god sikt og vanntemperaturer mellom 5,0 og 5,5 grader i løpet av undersøkelsesdagene.
Noe blakket vann og høy turbiditet på stasjonsområder umiddelbart nedstrøms utslippet fra gru- vene gjør at fangbarheten og fangst-effektiviteten her kan være lavere enn på resten av sta- sjonsnettet.
Et bærbart elektrisk fiskeapparat av typen GeOmega FA-4 ble benyttet, med anodestang på- montert håv på anoderingen. En separat, sirkluær fanghåv påmontert stang ble også benyttet.
El-fisket ble gjennomført etter standardisert metode (Anonym 2003) på alle stasjoner. Stasjons- fisket ble gjennomført av to mann, der en person utførte fisket med strøm og fangst med håv, og den andre bar oppbevaringsbøtte for ungfisk og bidro med håving/fangst. I tillegg ble kvalitative registreringer av ungfisk utenom stasjonsområdene også foretatt, for styrke erfaringsgrunnlaget om ungfiskbestandene. Samtlige fiskearter som ble fanget er registrert. Fisken fra hver omgang ble oppbevart levende i en bøtte til fisket på stasjonen var avsluttet. All fisk ble bedøvd med Aqui- S før håndtering. All fisk ble lengdemålt fra snutespiss til naturlig utstrakt halefinne (totallengde).
Etter lengdemåling og oppvåkning ble fiskene sluppet tilbake til vassdraget igjen. Ingen ungfisk ble avlivet for aldersbestemmelse. Lengdefordeling og evt. tidligere års aldersbestemmelser i andre undersøkelser i vassdraget (vha. skjell/otolitter) danner grunnlaget for aldersklassetilhø- righet.
Som følge av varierende individuell vekst og potensiell overlapp mellom aldersklassene fra 1+
og opp til eldre aldersklasser, skiller vi ikke mellom aldersklasser ≥ 1+ hos ungfisken i vårt ma- teriale. Vi omtaler derfor ungfiskbestanden i to aldersgrupper, hhv. årsyngel (0+) og ungfisk med alder større eller lik ettåringer (≥ 1+). Eventuelle voksne/kjønnsmodne ørret inngår i sistnevnte aldersgruppe.
Tetthet av ungfisk er estimert etter utfangstmetoden (Zippin 1958) på grunnlag av tre gangers overfiske og avtakende fangst for hver omgang. Et utvalg av stasjonene er avfisket kun 1 om- gang, der fangbarhet fra stasjoner med 3 avfiskinger er benyttet for å estimere en tetthet. For stasjoner der fangster ikke avtok etter hver omgang, eller det er andre forhold som gjør at Zippin- estimat ikke er anvendbart, er det benyttet observerte ungfisktettheter, dvs. fangstantall per sta- sjon opp- eller nedskalert til antall per 100 m².
Resultatene fra ungfisktellingene er vurdert ut fra tidligere data dersom dette eksisterer, og ut fra en fiskebiologisk resipientvurdering (ekspertvurdering) koblet til utslippet fra Rana Gruber. Det er ikke utviklet vurderingskriterier og/eller klassifiseringsverktøy for økologisk tilstand på ungfisk- data/tetthetsnivåer fra store elver.
Vannkvalitet 3.3.1 Parametere og frekvens
Fysisk-kjemiske støtteparametere, vannregionspesifikke stoffer og EUs prioriterte miljø- gifter
Relatert til utslippets karakter, så ble følgende fysisk- kjemiske støtte parametere prøvetatt og undersøkt i 2015 og 2016: pH, STS Konduktivitet, næringssalter (Tot-N, Tot-P), organisk innhold (TOC, KOF-Mn) og kalsium, samt et utvalg vannregionspesifikke stoffer: As, Cr, Cu, Zn, Mn og Fe. Videre ble noen av EUs prioriterte miljøgifter også inkludert, på bakgrunn av at disse ble forhåndsvurdert som potensielt relevante i denne undersøkelsen: Cd, Pb, og Ni (Tabell 9). Pa- rameterutvalg og prøvetakingsfrekvens er valgt for å kunne dokumentere dagens tilstand og endringer over tid, samt å etablere et referansemateriale for å kunne måle effekten av eventuelle tiltak. Frekvensen mht. prøvetaking (n=7 for alle parametere unntatt Tot-N, der n=6) for hver enkelt parameter og analyseresultater, er oppgitt i vedlegg B bakerst i rapporten. Analysemeto- der og måleusikkerhet er vist i tabell 10.
Tabell 9. Parameterutvalg: Vannkjemiske undersøkelser i Ranaelva i 2015 og 2016.
Analysevariabler Parametere Analysefrekvens
Fysisk-kjemiske støtteparametere
pH, Konduktivitet, Tot-P, STS og Ca TOC, KOF-Mn, Tot-N
7 6 Vannregionspesifikke stoffer As, Cr, Cu, Zn + Mn og Fe 7
EUs prioriterte miljøgifter Cd, Pb, og Ni 7
Vannprøvene i 2015 og 2016 ble hentet inn av bedriftens personale, med unntak av den første prøverunden, der K. J. Aanes var med for å fastsette prøvepunktene, og gi instruksjon i prøve- taking. Prøvene er analysert ved Molab AS i Mo i Rana og ALcontrol i Skien. Sistnevnte labora- torium var ansvarlig for analyse av metaller samt TOC og Tot-N. Begge laboratoriene er akkre- ditert for nevnte analyser ved overvåking av tilstanden i ferskvann (med unntak for KOF-Mn). En oversikt over metoder som ble benyttet er vist i tabell 10.
Tabell 10. Oversikt over fysisk-kjemiske analysemetoder for vannprøvene som ble benyttet i overvåkingen av Ranavassdraget
Parameter Enhet Metode Akkreditert
Metode
Måle-usik-
kerhet Utførende lab
pH NS-EN ISO 10523:2012
Ja 0,2 – 0,1
Molab
Konduktivitet mS/m NS-EN ISO 7888:1993 10 %
KOF-Mn mg Pt/l NS-EN ISO 7887:2011 Nei -
TOC mg C/l NS-EN 1484
Ja
± 0,1
ALcontrol Total nitrogen µg N/l NS-EN 4743 Autoanaly-
zer Total fosfor µg P/l NS-EN ISO 6878
Ja 10 %
Molab
STS mg /l NS-EN 872:2005 10 %
Kalsium mg Ca/l ICP-AES
Ja * ALcontrol
Arsen (As)
µg /l
ICP-MS Kadmium (Cd)
Krom (Cr) Kobber Cu) Jern (Fe)
ICP-AES Mangan (Mn)
Nikkel (Ni)
ICP-MS Bly (Pb)
Sink (Zn)
* For metallene er usikkerheten basert på syntetiske kontroller, SLP deltakelse og referansemateriale.
Usikkerheten beregnes først ut fra statistikk (X-diagram) av de syntetiske kontrollene som tas med i hver analyseserie. Kontroll både i lavt område nær deteksjonsgrensen og midt i området. Videre vur- deres usikkerheten mht. at den tilfredsstiller resultater fra SLP og referansemateriale.
3.3.2 Bakteriell forurensing
I tillegg til prøvetakingen av den den fysisk-kjemiske vannkvaliteten i Ranavassdraget, ble det også hentet inn parallelle vannprøver, for å få et bilde av eventuell fekal forurensing. Omfanget av prøvetakingen (n=4) er oppgitt i vedlegg A bakerst i rapporten. Prøvene ble analysert for innhold av både termotolerante koliforme bakterier (TKB) og E. coli (Escherichia coli) ved Mo i Rana Bydrift`s Vannlaboratorium. Standard analysemetoder er benyttet.
TKB og E. coli er indikatorbakterier som benyttes til å påvise blant annet fekal forurensning i vann, fra mennesker og andre varmblodige dyr (pattedyr og fugler). E. coli er den viktigste bak- teriegruppen innenfor TKB gruppen. Den er en god indikatorbakterie for fekal forurensning, og formerer seg ikke i vesentlig grad i miljøet utenom tarmen. Bakterien er den eneste som finnes utelukkende i fekalier. Hovedforskjellen mellom TKB og E.coli er derfor at den sistnevnte er mer presis mht. fekal forurensning. De fleste E.coli-stammene er ufarlige og utgjør en viktig og na- turlig del av den normale mikrofloraen i tarmen, men når den registreres, indikerer dette at vann- forekomsten mottar fekal forurensing. Kilden er som oftest avløpsvann og slam (human fekal opprinnelse), og/eller slam og husdyrgjødsel (animalsk fekal opprinnelse). Påvirkningen sees raskt i vannforekomster som mottar slik påvirkning vha. et økt antall indikatorbakterier som f.eks.
E.coli. Funn av fekal forurensing indikerer fare for smitte fra andre bakterier og parasitter.
3.3.3 Metoder for vurdering av fysisk-kjemiske støtteparametere
For å vurdere vannkvaliteten i vassdraget er analyseresultatene fra vannprøvetakingen vurdert etter kriteriesett i henhold til vannforskriftens veileder 02-2013, revidert 2015 (Anonym 2015).
Det er da først nødvendig å bestemme vannforekomstens (her; Ranaelva) vanntype. For å fast- sette denne, tas det hensyn til naturtilstanden og betydningen av det naturlige humus- og kalk- innholdet i elvevannet (tabell 11).
Ranaelva typifiseres som moderat kalkrik (og har da et kalsiuminnhold mellom 4-20 mg Ca/l) med klar vannfarge (der totalt organisk innhold TOC er < 5 mg C/l). Dette er basert på resultatene fra målinger i undersøkelsesperioden (se vedlegg B bak i rapporten). Ranaelva og de prøvetatte vassdragsavsnittene tilhører dermed elvetype 18 i henhold til vannforskriften (Tabell 12).
Tabell 11. Resultater: TOC og kalsium. Midlere verdi for undersøkelsen 2015 – 2016.
Stasjon Ra 1 Ra 2 Ra 3 Ra 4 Ra 5 Ra 6 Ra 7
TOC mg C/l
(
n=6) 0,52 0,55 0,55 0,5 0,5 0,52 0,52Kalsium mg Ca/l (n=7) 5,87 13,48* 5,03 4,94 5,28 5,03 54,7
*se tabell vedlegg
Tabell 12. Typebeskrivelse og vanntype på undersøkte avsnitt av Ranaelva iht. vannforskriften.
Klimaregion: Skog. Typifisering av stasjonsområder.
Typebeskrivelse Elvetype Kalsium mg Ca/l
TOC mg C/l Stasjoner Moderat kalkrik og
klar 18 4 - 20 < 5 Ra 1 – Ra 6
Det er laget et kriteriesett for grenseverdier for fysisk-kjemiske støtteparametere knyttet til de ulike vanntypene i vannforskriften, som kvantifiserer et antatt avvik fra en antatt naturtilstand.
Disse er vist for Ranaelvas vanntype for næringssaltene nitrogen (Tot- N) og fosfor (Tot-P) i tabell 13. For å vurdere konsentrasjonen av suspendert stoff (STS) er det ikke utarbeidet kriterier iht vannforskriften. Det er derfor benyttet tidligere kriteriesett, utarbeidet for SFT (Andersen mfl.
1997) for å vurdere og klassifisere miljøkvalitet i ferskvann av suspendert materiale, jern og mangan (tabell 14 og 15).
Betegnelsen "støtteparametere" uttaler at fysisk-kjemiske variabler har en kompletterende funk- sjon til de biologiske kvalitetselementene (i denne rapporten bunndyr og ungfisk), som har den sentrale funksjonen ved klassifisering av økologisk tilstand.
Tabell 13. Ranavassdraget. Referanseverdier og klassegrenser for total fosfor og total nitrogen i elver.
Elve- type
Høyde- region
Total fosfor (Tot-P) i elver µg/l
Ref. verdi Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
Tabell 14. Grenseverdier for miljøtilstand i ferskvann mht. innhold av partikler, organiske stoffer og bakterier (Andersen mfl. 1997).
Tilstandsklasser
Virkning av Parametere I II III IV V
Meget god
God Mindre
god
Dårlig Meget dårlig Organiske
stoffer: TOC, mg C/l < 2,5 2,5 - 3,5 3,5 - 6,5 6,5 - 15 > 15 Partikler: Susp.stoff.
mg/l < 1,5 1,5 - 3 3 - 5 5 - 10 > 10
Bakterier: TKB* < 5 5 - 50 50 – 200 200 - 1000 > 1000
*Termotolerante koliforme bakterier: Antall/100 ml.
Tabell 15. Klassifisering av tilstand mht. virkning av jern og mangan (Andersen mfl. 1997).
Tilstandsklasser
I II III IV V
Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Jern µg Fe/l < 50 50 - 100 100 - 300 300 - 600 > 600 Mangan µg Mn/l < 20 20 - 50 50 - 100 100 - 150 > 150
4 Resultater biologiske undersøkelser
Bunndyrundersøkelser
Komplette artslister med antall bunndyr per prøve (R-3) er vist i vedlegg C, D og E bakerst i rapporten. På bakgrunn av disse artslistene er det utarbeidet figurer (Figur 16-24) som beskriver biologisk mangfold, antall individer per prøve og strukturell/funksjonell sammensetning av bunn- dyrsamfunnet på den enkelte stasjon, og for hver undersøkelsesperiode. Videre presenteres tabeller (Tabell 16-18) som oppsummer de ulike miljøbedømmingsindeksene som er anvendt på bunndyrmaterialet.
4.1.1 Biologisk mangfold og bunndyrsammensetning September 2012
Antall ulike taksa av døgn-, stein- og vårfluer (EPT) varierte mellom 10 og 15 i bunndyrprøvene fra stasjon Ra 1- Ra 5a i september 2012 (Figur 16). Laveste mangfold ble registrert på stasjon Ra 3 og Ra 2a, mens størst mangfold ble funnet referansestasjonen Ra 5a dette året, som er lokalisert like ovenfor utslippspunktet til Rana Gruber AS.
Figur 16. Biologisk mangfold, uttrykt ved antall ulike taksa av døgn-, stein- og vårfluer, per spar- 0
2 4 6 8 10 12 14 16
Ra 1 Ra 2a Ra 2b Ra 3 Ra 4 Ra 5b Ra 5a
Antall EPT-taksa/prøve
VÅRFLUER STEINFLUER DØGNFLUER
Figur 17. Antall individer av døgn-, stein- og vårfluer (EPT), per prøve på undersøkte stasjoner i september 2012.
Det totale antall bunndyr per prøve (Figur 18) varierte fra 294 til 1939 individer per prøve (R-3) i september 2012. De høyeste bunndyrantallene ble registrert på stasjon Ra 5a og Ra 5b, med hhv. 1939 og 1329 individer per prøve, mens lavest antall ble registrert på hhv. stasjon Ra 2b (294 individer) og Ra 4 (497 individer).
Figur 18. Bunndyrfaunaens sammensetning, dominansforhold og antall bunndyr per prøve på undersøkte stasjoner i Ranaelva, september 2012.
Mai og oktober 2016
Antall ulike taksa av døgn-, stein- og vårfluer (EPT) varierte mellom 9 og 18 i bunndyrprøvene fra stasjon Ra 1- Ra 6 i mai 2016 (Figur 19). Laveste mangfold ble registrert på stasjon Ra 3, mens størst mangfold ble påvist på en nyetablert referansestasjon lengre oppe i vassdraget (Ra 6).
Figur 19. Biologisk mangfold, uttrykt ved antall ulike taksa av døgn-, stein- og vårfluer, per spar- keprøve på undersøkte stasjoner i mai 2016.
Tilsvarende prøver fra oktober 2016 viste en variasjon i antall ulike EPT taksa mellom 8 og 15 i bunndyrprøvene fra stasjon Ra 1- Ra 6 (Figur 20). Lavest mangfold ble registrert på stasjon Ra 4, mens størst mangfold ble påvist på referansestasjonen stasjon Ra 5a like ovenfor utslipps- punktet til Rana Gruber AS.
Figur 20. Biologisk mangfold, uttrykt ved antall taksa av døgn-, stein- og vårfluer, per bunndyr- prøve på undersøkte stasjoner i oktober 2016.
Figur 21 og 22 viser stolpediagram over antall individer av døgn-, stein og vårfluer (EPT) per standard sparkeprøve (R-3) i henholdsvis mai og oktober 2016. I mai varierte antallet mellom 153 (st. Ra 3) og 2047 (st. Ra 6, øvre referanse).
Figur 21. Antall individer av døgn, stein- og vårfluer per bunndyrprøve på undersøkte stasjoner i mai 2016.
I høstprøvene fra oktober samme år ble det registrert mellom 926 og 7517 individer av EPT per prøve. Høyeste antall individer av EPT ble registrert på stasjon Ra 5a ovenfor utslippspunktet fra Rana Gruber, mens laveste antall ble funnet på st Ra 3 ved Eiteråga (Figur 22).
Figur 22. Antall individer av døgn, stein- og vårfluer per prøve på undersøkte stasjoner i oktober 2016.
I 2016 varierte det totale antall bunndyr per prøve (Figur 23) fra 1202 til 6510 individer i mai.
Høyest totalt bunndyrantall ble registrert på stasjon Ra 6, med 6510 individer per prøve, mens lavest antall (1202 individer per prøve) ble registrert på stasjon Ra 3 ved Eiteråga.
I oktober samme år var variasjonen i det totale antall bunndyr per prøve (Figur 24) fra 2259 til 8273 individer per prøve i oktober. Størst tetthet av bunndyr ble (som i mai samme år) registrert på stasjon Ra 6, med 8273 individer per prøve, samtidig som det lavest tetthet ble registrert på stasjon Ra 3 (2259 individer per prøve).
Figur 24. Antall individer og bunndyrsamfunnets sammensetning per sparkeprøve i oktober 2016.
Dominansforhold av bunndyrgrupper i 2012 og 2016
Døgnfluer dominerte bunndyrfaunaen på de fleste stasjonene i september 2012, med unntak av stasjon Ra 2a og Ra 2b, der steinfluer og fjærmygg (st. Ra 2a) dominerte i antall per prøve. I mai 2012 var det en dominans av bunndyrgruppen fjærmygg på alle stasjonene, både oppstrøms utslippet og nedstrøms, etterfulgt av døgnfluer. I oktober 2016 dominerte døgnfluer på stasjon Ra 5a og Ra 4, mens et skifte i dominansforhold mot fjærmygg ble registrert på stasjon Ra 3 og Ra 1. Ved stasjon Ra 2a dominerte dog døgnfluer i antall per prøve.
Blant døgnfluene var familien Baetidae relativt tallrike i alle undersøkelsesår og perioder, der arten Baetis rhodani dominerte på stasjonene. Av andre døgnfluearter var Ephemerella aurivilli og Ephemerella mucronata normalt forekommende på de fleste av de stasjonene som ble un- dersøkt. Steinfluefaunaen hadde jevnt over et middels eller lavt mangfold på de fleste stasjoner ved alle prøvetakingstidspunkt, der individer i slekten Capnia dominerte sterkt i antall. Rovformen Diura nanseni var jevnt over representert på alle stasjoner, men med lavt antall. Vårfluefaunaen var svært artsfattig på alle stasjoner gjennom hele undersøkelsesperioden, både med hensyn til antall individer og arter, der Rhyacophila nubila var vanligst.
4.1.2 Miljløtilstandsbedømming og økologisk tilstand
Tabellene 16, 17 og 18 viser en samlet oversikt over de ulike indeksene som er anvendt på bunndyrmaterialet, og resultatet fra den miljøbedømming som ble gjort ut fra bunndyrmaterialet sammensetning på de respektive stasjonene. Utgangspunktet for miljøbedømmingen er artslis- tene fra september 2012, mai 2016 og oktober 2016 (se vedlegg C-E bak i rapporten).
Resultatene viser at tre (st. Ra 2b, Ra 5a og Rab) av syv stasjoner oppnådde indeksverdier tilsvarende «Svært god økologisk tilstand» i september 2012 (Tabell 16). Øvrige stasjoner opp- nådde «God økologisk tilstand» på bakgrunn av de beregnede ASPT og EQR/nEQR-verdiene.
BMWP-indeksen viste verdier fra 54 til 87 på de undersøkte stasjonene. Høyeste indeksverdier ble oppnådd på st. Ra 5a (referanse), mens laveste nivå ble registrert på st. Ra 3.
