• No results found

Doktorgrader i tall 2005-1

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Doktorgrader i tall 2005-1"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Dersom du ikke ønsker å motta dette nyhetsbladet, gi beskjed til Terje.B.Olsen@nifu.no

Doktorgradsstatistikk er også tilgjengelig på http://www.nifustep.no/. Returadresse: NIFU STEP, Hegdehaugsvn. 31, 0352 Oslo

Informasjon fra Doktorgradsregisteret Februar 2005

Nytt rekordår i antall doktorgrader

Ny økning i antall avlagte doktorgrader

Som forventet ut fra statistikken for første halvår ble 2004 et nytt rekordår med i alt 782 doktor- disputaser ved norske universiteter og høgskoler.

Dette er 59 flere enn i 2003 og 43 flere enn i det forrige toppåret 2002.

Økning ved Universitetet i Oslo

I flere år har antall disputaser ved Universitetet i Oslo ligget på vel 230. I 2004 var det en markant økning til 266. Også Universitetet i Tromsø hadde en betydelig økning, mens Universitetet i Bergen holder nivået fra de foregående år. Ved NTNU har det derimot vært en svak nedgang i antallet doktorgrader i treårsperioden 2002-2004. Handels- høyskolen BI hadde nesten like mange disputaser som Norges Handelshøyskole i 2004.

Økning i medisin, teknologi og humaniora

I forhold til 2003 økte antall doktorgrader i det medisinske fagområdet. Bl.a. har antall dr.med.- grader økt igjen. Også teknologi og humaniora hadde økning, mens det var en viss nedgang i samfunnsvitenskap. I 2004 ble det for første gang avlagt et større antall ph.d.-grader. Disse sprer seg over alle fagområder.

Kvinneandelen er uendret

Andelen kvinner blant doktorene gjorde et markant hopp i 2002, men har siden ligget om lag uendret. I 2004 utgjorde kvinnene godt over halvparten av doktorene i landbruksfag/veterinærmedisin. I tekno- logi var derimot bare hver fjerde doktor kvinne.

Fortsatt høy andel utlendinger

Andelen av doktorene med utenlandsk statsborger- skap er fremdeles høy i 2004, selv om den gikk noe ned fra 2003 – henholdsvis 19 og 21 prosent. I 2004

var hver fjerde doktor i medisin og matematikk/

naturvitenskap utlending.

Doktorgrader 2002 - 2004 per lærested

Lærested 2002 2003 2004

Univ. i Oslo 231 234 266

Univ. i Bergen 158 153 158

NTNU 203 195 191

Univ. i Tromsø 55 57 70

Norges landbrukshøgskole 55 44 40 Norges veterinærhøgskole 15 11 16 Norges Handelshøyskole 11 14 11

Norges idrettshøgskole 1 5 8

Norges musikkhøgskole 1 1 2

Arkitekthøgskolen i Oslo 3 4 3

Menighetsfakultetet 2 1 4

Handelshøyskolen BI 2 1 10

Høgskolen i Stavanger 2 2 3

Høgskolen i Bodø - 1 -

Totalt 739 723 782

Doktorgrader 2004 per fagområde og kjønn

Fagområde Kvinner Menn Totalt

Humaniora 33 55 88

Samfunnsvitenskap 70 73 143

Matematikk/naturvitenskap 62 122 184

Teknologi 29 94 123

Medisin 79 110 189

Landbr.fag/veterinærmed. 34 21 55

Totalt 307 475 782

Forespørsler kan rettes til:

Terje Bruen Olsen, Tlf.: 22 59 51 41

NIFU STEP, E-post: Terje.B.Olsen@nifustep.no Hegdehaugsvn. 31, Tlf. sentralbord: 22 59 51 00 0352 Oslo Telefaks: 22 59 51 01

Doktorgradsstatistikk er også tilgjengelig på instituttets WWW- tjener: http://www.nifustep.no/

Statistikkbasen NORBAL gir doktorgradsstatistikk for alle de nordiske og baltiske land, se

http://www.nifu.no/norbal/nb/nor/startside.html

Doktorgrader

i tall

(2)

Doktorgrader i tall Februar 2005

Medisin 21,7 % Samf.vitenskap

17,9 %

Landbr./vet.

6,5 % Humaniora

10,1 % Mat.nat.

25,9 % Teknologi

18,0 %

Doktorgrader 1995–2004. Fordeling på fagområder. Doktorgrader 1995–2004. Fordeling på læresteder.

UiB 19,6 %

NLH 5,3 % UiTø 7,9 % NTNU

27,6 %

NHH 1,8 % NVH 1,6 %

Andre 1,7 %

UiO 34,5 %

Doktorgrader 1995–2004 etter kjønn per år.

Menn Kvinner

100 200 300 400 500 600 700 800 900 Antall

0

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

Doktorgrader 1995–2004. Andel kvinner per år.

5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % Prosent

0 %

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

73 43 68 52 20

6 79 Doktorgrader 1995–2004 per gradtittel og år

Gradtittel 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 1995-2004

Dr.philos 90 77 73 79 99 67 84 107 90 93 859

Dr.med 113 79 77 81 126 94 94 77 78 94 913

Dr.juris 6 5 6 7 13 9 5 6 10 6

Dr.theol 1 1 4 10 5 4 7 4 1 6

Dr.techn 2 2 2 1 2 1 10

Dr.odont 8 8 9 6 9 5 6 5 7 5

Dr.med.vet 1 2 1 1 6 8 9 7 6 11

Dr.agric 2 1 2 3 1 4 2 3 2

Dr.oecon 12 11 10 19 9 13 14 13 16 20 137

Dr.ing 131 134 134 145 130 132 123 150 113 115 1 307

Dr.scient 169 201 218 235 208 198 222 217 237 212 2 117

Dr.artium 23 32 38 41 39 44 50 62 63 64 45

Dr.polit 39 42 47 50 44 58 54 73 83 72 562

Dr.psychol 7 9 4 6 6 9 6 12 8 12

Ph.d. 1 8 72 81

Totalt 602 602 625 685 695 647 677 739 723 782 6 777

Doktorgradsregisteret ved NIFU STEP dekker alle doktor- og lisensiatgrader som er utstedt ved alle norske læresteder gjennom alle tider og går tilbake til 1817. Registeret inneholder opplysninger om gradtittel, sted og år (disputastidspunkt) for doktorgrad, avhandlingens fagområde og utdanningsdata. Opplysningene benyttes til statistikk og analyseformål. Registeret ajourføres hvert halvår på grunnlag av opplysninger fra lærestedene.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

XWHQULNVSROLWLVNHVWUDWHJLHU ,QWURGXNVMRQ 1RUVNHVWUDWHJLHU,,NRUVWRJRJKDQGHOVSROLWLNN 3ROLWLVHULQJHQDYNRUVWRJHQH

Det jeg skal utforske, handler heller ikke bare om dyrespråket, men også om de andre egenskapene som dyrene i Wonderland innehar – dette er det flere av de

Hver bærer på en eksistensiell ensomhet som ikke kan forstås av de andre: moren Caroline er kronisk syk og bebreider seg selv for familiens fall fra tidligere viktorianske

Av Per Thomas Andersen sine analysar har eg sett korleis kronotopen viser fram elementa tid, stad og identitet i litteratur, som ikkje inneheld element som skapar spenning

Med fare for å anvende moderne begrepsapparat i tolkning av antikkens menneskers liv og levnet og dermed lage et kart som ikke passer til terrenget, vil jeg likevel forsøke å se om en

I dette kapittelet har jeg diskutert funna fra analysen med utgangspunkt i den overordna problemstillinga for oppgava. Først og fremst har jeg diskutert hvordan

Som Eirik Vassenden formulerer det: «Resepsjonen av dette diktet er – hvis vi holder undervisning på ulike nivåer i det norske utdanningssystemet utenfor – stort sett taus eller

For å kunne gjøre en god undersøkelse av framstillingen av kvinnelige og mannlige ledere, og de eventuelle forskjellene som finnes der, vil det være interessant å studere det