FOR VINGER OG AUSTMARKA - NR 5 - 2015 - 62. ÅRGANG

(1)

FOR VINGER OG AUSTMARKA - NR 5 - 2015 - 62. ÅRGANG

(2)

Vinger hadde et forsøksprosjekt, «Barn inntar kirken», i perioden 2004-2009. Da ble barna invitert til barne- eller familiegudstjenester med jevnaldrende to ganger i året. I en mellomfase ble antall spesialgudstjenester halvert, slik at vi også skulle kunne ha opplegg for større barn og unge opp til 18 år. Nå skal vi for alvor videre. Hele Odalen, Eidskog og Kongsvinger skal i løpet av tre år innføre fullt opplegg: Fra barnet er døpt til den unge er 18 år skal han eller hun ha fått tilbud fra kirken om 315 timer opplæring. Og da handler det ikke bare om boklig lærdom, men livsmestring og troen i praksis.

Hvordan kan det gå til?

Det blir neppe 1 ½ time kirkeskole fordelt på hver måned året rundt i 18 år, men det skal være 17,5 time pr år i gjennomsnitt.

Konfirmasjonen blir fremdeles en hovedbolk.

Naturens kretsløp, kirkeårets rytme, menneskelivets erfaringer i møte med de store spørsmålene gir oss masse bakgrunn når vi dukker ned i de gamle fortellingene. Jesus møtte mennesker da, og Jesus møter mennesker nå. Han gir livsmot og håp.

Sammen kan vi mye! Når vi synger sammen og går på oppdagelsesferd i kirken …

Det skal bli moro!

Christin Thorsberg er i gang med å utarbeide en plan for Trosopplæringen i Austmarka, Brandval og Vinger. To tiltak har blitt veldig populære rundt om i landet: TÅRNAGENTENE er et gjennomarbeidet opplegg for 8-åringer, på en lørdag og søndag i kirken. Dette er gjennomført i mange menigheter. En flokk av årets 8-åringer i Vinger hadde dette opplegget i april, det var fart, spenning og moro. Dette kommer fast på planen.

Det samme gjelder LYS VÅKEN for årets 11-åringer i desember.

Vi har ikke hatt det her før, men i år planlegges LYS VÅKEN felles for Austmarka,

Brandval og Vinger en helg i desember i Brandval kirke og kirkestue. Det blir bra!

Hva skal trosopplæringen inneholde?

Det legges ikke opp til at barna skal pugge Luthers katekisme med forklaring til leddene slik som vi gjorde for to-tre generasjoner siden. Men de skal kunne være med og be Fadervår og andre bønner, og kjenne trosbekjennelsens Gud Fader, Jesus Kristus og Den hellige ånd ut fra Bibelens fortellinger. Både Jul, Påske, Pinse, Kristi himmelfartsdag og Alle helgens dag er høytider og merkedager i kirkens tradisjon.

Disse ønsker vi at barna og de unge skal kjenne bakgrunnen for og betydningen av for sine egne liv.

Kristen tro i praksis - og livsmestring

Vi ønsker at barna og de unge skal være bevisste på at de er døpte og hører til hos Jesus, i gudstjenestens fellesskap med nattverd som et fint religiøst møtepunkt. Med sine egne forutsetninger hører de til i gudstjenestefellesskapet og skal få være med og uttrykke seg i glede og fortvilelse med sang, dans og andre uttrykksformer. De er givere og mottakere i omsorgsfellesskapet, og skal finne språk til å sette ord på sin situasjon i egne tanker, samtale og i bønn. Og de skal kjenne at både tankene om hvor jeg kommer fra og gleden over å løpe 60-meteren fortere nå enn i fjor har plass i livet og troen.

Karen Bjerke Christophersen, kateket

LEDER

TROSOPPLÆRING – JA!

Ansvarlig redaktør: Jan Byfuglien Tlf. 62816030/45004938, jbyfug@online.no eller vambl@kongsvinger.kirken.no I redaksjonen: Magnus Jansvik, Karen Bjerke Christophersen og Mette Olsson.

Annonser: Nunne Moss. Distribusjon: Ole Solberg.

Kasserer og regnskapsfører: Mette Selbekk.

Stoff til neste nummer, helst på epost til vambl@kongsvinger.kirken.no Stoff til neste menighetsblad innen: 13. januar 2016

Forsidebilde: Dette er utsnitt av et triptyk i kirken i Covarrubias, Spania, som forestiller de tre vise menns møte med Jesus, laget på 1500 tallet av en elev av en stor spansk kunster utdannet i Frankrike og Tyskland, Gil fra Siloa. Foto: Jan Byfuglien. Se også side 19.

Takk til alle som har bidratt til å holde bladet i gang!

Ditt bidrag til konto nr.

1840.30.14075 er fortsatt velkomment!

menighetsbladet 05-2012 15

RASTA - KONGSVINGER

Rastav. 1, 2211 Kongsvinger Tlf: 62 81 46 36 - Fax: 62 81 54 53

TAK og STÅL A/S

• Alt i takplater, takrenner og beslag

• Snøfanger - Takstiger

• Alt i stål - Stålhaller

• Betongkummer

Elgveien 3, 2211 Kongsvinger Tlf: 62 81 91 92 www.tante-marie.no Les om våre aktiviteter på

byen-var.no og kongsvingerguiden.no

ADVOKATENE

MYRVOLD, OVLIEN & NØKLEBY

KONTORFELLESSKAP MNA

Pb. 207, 2202 Kongsvinger - Fjellgt. 5, 3. etg., 2212 Kongsvinger Telefon: +47 62 88 89 70 - Telefax: +47 62 81 18 15

Alt innen asfalt

Telefon 62 82 88 50 hedmark@veidekke.no

Historisk tilbakeblikk

I to nummer av Menighetsbladet har vi fulgt en flokk fra Kongs

vingerområdet som emigrerte til Amerika i 1876 og utover. De slo seg ned i Donnellyområdet litt nord for Minneapolis. Fra første stund var de opptatt av å få i gang et kristent arbeid, og så fram til den dagen de kunne få sin egen kirke. Her fort

setter beretningen.

Redaktøren

Endelig egen kirke

Straks etter at det var ordnet opp i stridighetene, kom spørsmålet om hvor kirken skulle bygges.

Noen ville ha kirken bygd på den gamle gravplassen, men andre mente lenger nord, da det ville ble mer i midten av menigheten enn i seksjon 30 ved Donnelly, der altså menigheten hadde sin gravplass.

Komiteen fant at seksjon 7 i Town of Rensville i det sydvestre hjørne var det mest sentrale sted, og dette burde tilfredsstille alle parter. Men det viste seg at da kirken endelig ble

bygd der så var det 11 medlemmer som gikk ut av menigheten. Det kan i denne forbindelse nevnes at den gamle og midlertidige gravplass, ikke på grunn av forviklinger, men av hensyn til tittel kunne overdras til menigheten. Komiteen ble pålagt å forhandle med eieren av det stykke mark som ble valgt til kirketomt og gravplass, og om mulig få kjøpt tre til fem acres land (en acre er om lag fire mål) til dette formål. Den 16.

mars 1886 fikk menigheten avtale om en acre land. Kirken er altså beliggende tre mil (trolig miles, det vil si snaut fem kilometer) nord for Donnelly Minnesota.

Pastor Olson sa opp som menighe- tens prest i 1886. Samme år valgte Scandia Menighet en komite på tre medlemmer til å forhandle med andre menigheter, Kongsvinger innbefattet, som hadde fått sin prestebetjening av pastor Olson. Det ble også valgt en tremannskomite som skulle forhandle med komiteen fra Scandia. Disse to komiteer ble enige om i fellesskap å kalle en prest, samt forhandle seg imellom om hvor mye hver menighet ville

betale i prestelønn. Noen annen menighet var ikke repsesentert ved dette møte. Nevnte komiteer anbefaltre at menighetene skulle sende kallsbrev til O. Dale. Det synes så at Scandia hadde gjort regning med at fire menigheter skulle bli med å kalle felles prest. Men nok om det, pastor Dale tok imot kallet fra Kongsvinger og Scandia, og tiltrådte i tjenesten da pastor Olson sluttet.

Det framkommer av protokollen at ved et møte holdt den 12. november 1886 åpnet pastor Dale møte med andakt, og fungerte også som møteleder, skjønt protokollen gir ingen opplysninger med hensyn til de øvrige ordninger menighetene imellom.

Kongsvinger og Scandia har siden den tid stått i kallsforbindelse med hensyn til prestebetjening. Den 3.

februar 1876 ble inkorpo rasjons- artiklene for Kongsvinger menighet innført i bøkene hos Register of Deeds for Stevens County.

Torbjørn Hæhre

Dine føtter i mine hender

Aut.fotterapeut Grete P. Hansen Tlf: 922 68 327 Kongleveien 17, Kongsvinger FOTPLEIE – NEGLEPROBLEMER – HARD HUD – LIKTORNER – VORTER

FLISSENTERET

KONGSVINGER av fliser og baderomsinteriørBESØK VÅR UTSTILLING Hos oss får du alt på ett sted!

- Flislegging

- Muring (peiser, piper, mur- og pussarbeid) - Rørleggerarbeider og reparasjonsarbeider - Snekring og tømring

Julens under - en salme

Gud bor i et lys dit ingen kan nå.

Gud kan vi ei se og ikke forstå.

Men Gud kommer nær. Han vil være her.

Så blir han et barn som Maria bær.

Ære være deg, o Gud som er stor!

Du som kommer hit som vår lille bror.

Ja, du kommer nær, du vil være her.

Så blir du et barn som Maria bær!

Etter Margareta Melin, gjengitt med tillatelse.

Austmarka barnekor er i gang igjen!

Øver annenhver mandag kl 14.30 til 15.30 på skolen.

Første opptreden i høst er i Austmarka kirken, den 14. oktober kl 11.00.

Selskapslokaler til leie på Kongsvinger Travsenter

Kurs, møter, julebord, konfirmasjon, bursdager, minnesamvær o.l.

Plass til ca 60 personer.

Henvendelse: Oddny Delet, tlf: 92453091

gudstjeneste på kjerret

Søndag 16. september kom med gråvær. Men i Kjerret grendehus var det lys og varme. Et langbord var dekket med allverdens gode kaker, stearinlys og godt med kaffe. Så en varm takk til alle kakebakerne.

Vikarsogneprest Magnus Jansvik holdt en god preken om rettferdig- het. Laila Sagli trakterte tangente og det ble sang i det gamle skolehuset.

Så da er et år til neste gang.

Gunnar

NORDBOHUS KONGSVINGER AS - Tlf. 62 82 13 30 - Tronsmosveg 8 - 2211 Kongsvinger NORDBOHUS KONGSVINGER AS - Tlf. 62 82 13 30 - Tronsmosveg 8 - 2211 Kongsvinger

(3)

JULEANDAKT

Vinger og Austmarka menigheter

Inn mot denne julen har jeg tenkt mye på Jakob Sandes vakre julesalme

«Det lyser i stille grender». Denne salmen inneholder sterke kontraster;

lys og mørke, «himmelhall» og «vesal stall», «ringe seng» og englesang.

I likhet med salmen får også årets julefeiring en kontrastfylt inngang. Vi bærer alle med oss sterke bilder av mennesker i stor nød. De som har flyktet i tusentall fra sine hjemland, krysset det livsfarlige Middelhavet og som har blitt møtt i Europa med både åpne og lukkede armer. De har flyktet i håp og med drømmer om en trygg fremtid for seg og sin familie.

Så kommer julen, og budskapet om barnet; som ble født midt i vår verden, med all dens skjønnhet og grusomheter. Og jeg tenker på Sandes salme; som tar oss til den første julenatten, og som gir meg den gode gjenkjennelse i det å holde et nyfødt barn i armene for første gang. Det å kjenne den myke huden, stirre inn i dybden av barnets blikk. Det gir også påminnelse om hvor sårbart et menneskeliv er, og hvor avhengig vi er av hverandre. Jesusbarnet ble den gang båret av Maria og Josef, på samme måte som Kristus har båret mennesker over hele verden med sin kjærlighet og nåde i 2000 år.

Alle trenger å bli båret; alle barn i verden trenger omsorgsfulle hender. Og akkurat nå, kanskje mer enn noen gang banker barn og vokse på døra vår. Og de trenger at blikk møter blikk, og bli bekreftet som mennesker. Ja, de trenger det som Sande så fint skriver; «tusene barnehender mot himmelen ljosa held.» De trenger at vi løfter våre lys, at kirken løfter opp Ham som er verdens lys.

Julen handler om å synge sangen; synge jubeltonene om barnet. Om Gud som ble menneske. Som ut av de ringeste kår ble den mest dyrebare rose. Som bryter seg igjennom mørket – som bærer mennesker til alle tider – og som gir håp for verden!

«Songen som atter tonar med jubel kvar julenatt.

om barnet, Guds Son, vår sonar, som døden for evig batt»

Velsignet julehøytid!

Solveig Fiske, Hamar biskop

Kirkekontoret i Kongsvinger Tlf.: 62 88 66 80 Fax: 62 20 28 04 Herdahlsalen, Nygata 6, 2213 Kongsvinger post@kongsvinger.kirken.no

www.kongsvinger.kirken.no Fellesrådsleder: Geir Ove Aasum Tlf.: 98 89 48 85

Vinger menighet

Menighetsrådsleder Anne-Lise B. Ording Tlf.: 40 87 36 20

Vinger kirkegård og krematorium Tlf.: 62 81 81 36

kl. 09.30-10.00 og 12.30-13.00 Austmarka menighet

Menighetsrådsleder Jarl Harald Ramtjernåsen Tlf.: 90 85 81 08

Austmarka kirke

Henvendelse til kirkekontoret Ansatte:

Kirkeverge Ole Erik Lindalen Tlf.: 90 10 64 31

kirkevergen@kongsvinger.kirken.no

Administrasjonssekretær Glenn-Roar Melbye Tlf.: 91 86 08 81

glenn.melbye@kongsvinger.kirken.no Menighetsforvalter Hans Hansen Tlf.: 90 84 48 96

hans.hansen@kongsvinger.kirken.no Menighetssekretær

Gerd Randi Bjørnstadbråten Tlf.: 45 95 06 83

gerd-randi.bjornstadbraten@kongsvinger.kirken.no Prost Øystein Halling

Tlf.: 91 34 68 70

oystein.halling@kongsvinger.kirken.no Sokneprest i Vinger, Magnus Jansvik Tlf.: 97 73 38 31

magnus.jansvik@kongsvinger.kirken.no Sokneprest i Austmarka og barne- og ungdomsprest i Vinger Turid Lindal, Tlf.: 45 96 05 36

turid.lindal@kongsvinger.kirken.no Prostiprest William Bøhler

Mob.: 94 13 51 58 william4@online.no Fengselsprest Kristin Holen Daae Tlf.: 62 88 84 64

Diakon Trygve Meldalen Tlf.: 48 14 31 25

trygve.meldalen@kongsvinger.kirken.no Kateket Karen Bjerke Christophersen Tlf.: 92 29 00 18

karen.b-christophersen@kongsvinger.kirken.no Musikkmedarbeider Laila Sagli

Tlf.: 97 73 30 09

laila.sagli@kongsvinger.kirken.no Trosopplærer Christin Thorsberg Tlf.: 48 24 59 74

Kantor Kalina Dimitrova Permisjon

Kantor Maria Skjæveland Tlf.: 45 95 46 17

Kirketjenere Vinger:

Svein Skarateppen tlf. 91 91 68 30 Tor Melgård tlf. 41 42 40 31 Arvid Strømstad tlf. 95 91 36 88 Kirketjener i Austmarka/Lundersæter:

Morten Vikertorpet tlf. 97 95 02 96 Kirkens SOS: Tlf.: 81 53 33 00

«..og tusene barnehender

mot himmelen ljosa held.»

(4)

AKTUELT

NOVEMBERVARME 18. november

- en konsert til inntekt for barn og unge i Kongsvinger i Vinger kirke onsdag 18. november kl. 19.00. Arrangør:

Ungdomsarbeidet i Vinger menighet med prosjektledere Mari Søbye Østlid og Ingrid Fløiten Nordli. Med denne konserten ønsker vi å gi oppmerksomhet til barn og unge i Kongsvinger og omegn, og håper at så mange som mulig vil komme og finne varme og glede i en ellers kald høstmåned. Pengene som kommer inn går til et fond som skal være for dem som behøver omtanke og støtte - hjelp oss å hjelpe! Det vil være unge, kjente fjes å se på scenen. Ungdom fra Vinger vil fremføre popsanger og vise fram den vakre kirken i helt nye farger. Vi gleder oss til en flott kveld med god musikk og god stemning. Sett av kvelden og ta med familie og venner. Entre voksne kr. 100,- (50,- for barn og unge under 16 år).

Årets Magnolia-helg står for døren!

For fjerde år på rad inviterer Bygdekoret og Menighetsrådet til jazzgudstjeneste i Austmarka kirke. Merk dere dagen 22.november kl. 12.00. Som ellers blir det heftige rytmer når Magnolia setter tonen sammen med Bygdekoret. Solist er også i år Thea S. Paulsrud. Vi får til og med besøk av selveste biskopen, og vi antar at Solveig Fiske tar dagens preken.

Det setter jo en ekstra spiss på gudstjenesten at hun sa seg interessert i å komme denne dagen! Liturg er prost Øystein Halling. Det er ikke inngangsbilletter, men vi håper jo inderlig på en GOD (og stille…) kollekt til Bygdekoret som finansierer arrangementene denne helgen. Det er også konsert i Samfunnshuset lørdag kl. 18.00.

«Julenatt» i Vinger kirke fredag 18. desember

Fredag 18. desember kl. 17.30 fylles Vinger kirke med vakre toner fra noen av landets ledende artister. Christian Ingebrigtsen, Gaute Ormåsen og turnéens nye tilskudd Trine Rein, vil fremføre kjente og kjære julesanger med førjulskonserten Julenatt.

De tre artistene kan fortelle at repertoaret i hovedsak består av våre kjente og kjære julesanger, men også annen musikk som kan knyttes til høytiden får plass - alt fra populærmusikk til klassisk. En del av overskuddet fra konsertene gå til Strømmestiftelsen. Billetter kjøpes på billettservice.no eller på telefon 815 33 133.

Jula synges inn i Vinger kirke 20. desember kl. 19.00

«Vi synger og spiller jula inn», Vinger kirke søndag 20. des, kl.

19.00. Glommasvingen janitsjar, Kongsvinger Blanda Kor og Glåmdal kammerkor vil bidra til denne tradisjonelle konserten i Vinger kirke. Thea S. Paulsrud vil også bidra med sang . Som vanlig regner vi med stappfull kirke og god stemning. Gratis inngang. Kollekt ved utgangen til kirkemusikalsk arbeid.

KONSERTER

lørdag 05.12.15 kl. 18:00.

Solosang, salmesang og orgelmusikk. Kollekt til kirkens musikkarbeid.

Adventskveld i Vinger kirke Hyggekveld i advent

Sølvstrupene inviterer til hyggekveld i Herdahlsalen tirsdag 15.12 kl. 18:00.

Sang, servering og utlodning.

(5)

Gullkonfirmanter i Vinger 13. september

Første rad fra venstre: Irene Tørhaugen, Grete Fagernes Nesset, Bodil Helen Olsberg, Åse Berget, Mari Andreassen, Anne Marie Holt, Kari Mellem, Mona (Bergersen) Rønningen. Andre rad fra venstre: Liv Torill (Andreassen) Skarateppen, Randi Dalbak, Ellen (Nordli) Barlindhaug,Tom Wang, Kai Rundgren, Oddbjørn Eriksen, Terje Andreassen, Jan Erling Øverby, Freddy Andreassen, Jonny Tomteberget, Gustav Johnsen, Jan Ramstad, Ole Haarseth, Prost Øystein Halling, Kari Mellem.

FORTSATT LAV VALG- DELTAKELSE I VINGER VED KIRKEVALGET

Det var bare vel 10 prosent som stemte ved kirkevalget i Vinger menighet. Dette er halvparten av gjennomsnittet for Hamar bispedømme, og også godt under landsgjennomsnittet som ble nesten 17 prosent. Andelen som stemte i Vinger er bare litt høyere enn forrige gang, til tross for mobilisering i forhold til to lister ved bispedømmerådsvalget.

Høyest var valgdeltakelsen i Tråstad stemmekrets med 13 prosent, mens Holt hadde 10 og Vennersberg og Langeland hadde vel 9 prosent. Til sammen- ligning var valgdeltakelsen på Austmarka 31 prosent – noe som var relativt høyt.

Flygelfondet er på rundt kr. 140 000- og trenger din støtte.

Det er fortsatt mulig å kjøpe seg orgelpiper i ulik størrelse og utforming. Inntekten av dette går til flygelfondet.

Ta kontakt med Jan Byfuglien 450 04 938.

Status flygelfond – salg av orgelpiper

Den nye biskopeni Sør-Hålogaland bispedømme, Ann-Helen Fjeldstad Jusnes, var kapellan i Vinger menighet fra november 1990 til oktober 1992. I 1992 ble hun sokneprest i Flakstad og så fra 2007 prost i Lofoten.

Ny biskop har tjenestegjort i Vinger

Fung kantor Bjørn O. Hansen marker dette med en orgelmedtitasjon lørdag 15.11.15 kl. 18:00. Kollekt til nytt flygel.

Orgelet i Vinger kirke 2 år

Fotograf Odd Due, 2240 Magnor

(6)

Sølvstrupene ble startet i 2001 på initiativ fra Vinger menighetsråd, som så det som ønskelig å starte et korarbeid for pensjonister. Organist Kaare Nergaard som nylig var blitt pensjonist tok på seg oppgaven å være musikalsk leder. Koret vokste raskt og har gjennom årene hatt mange opptredener. Naturlig nok har koret også mistet mange trofaste medlemmer og det er behov for stadig rekruttering for å holde koret i gang. Koret er også et sosialt fellesskap, uten opptakskrav.

Sølvstrupene nærmer seg 15 år

Sølvstrupene bidrog i Vinger kirke den 13. september.

Fotograf Odd Due, 2240 Magnor

Bildet fra valgstyret i 1905 – nye navn

Det har dukket opp et nytt navn på personen til venstre på bildet etter tips fra Tore Holth:

Gardbruker Isak Gulliksen Holth (1840-1918). Han kom fra Stømner og giftet seg med sitt søskenbarn, Karoline Haagensdatter Holt, som var arving til garden Holt (bruksnr. 5/10) etter foreldrene Haagen Hansen Holt og Maren Isaksdatter Stømner. Isak bygde ut garden og flyttet husene lenger øst (rett opp til høyre for nåværende riksvei mot Sverige).

I følge samme Tore Holth, som har funnet tilsvarende bilde med noen navn på baksiden, er personen ytterst til høyre: Gardbruker Karelius Isaksen Strengelsrud (1845- 1902). Han drev garden Strengelsrud søndre, (stedet der Sigernessjøen camping ligger).

I følge det han kan tolke fra påskriften på bildet er nr. 2 fra venstre Thorvald Løvenskiold og nr. 3 Carelius Larsmon (som er det sammen som står i menighetsbladet).

Imidlertid sier han at nr. 4 er Lensmann Karl Romsaas

(1858-), mens det i menighetsbladet står Otto Olsen Pramm. Ut fra et bilde på side 289 i Kongsvinger 1854- 1954, ser dette ut til å stemme. Han bodde Nygaten 3 i Kongsvinger, men det kan ha vært han deltok i egenskap av lensmann for både Vinger og Kongsvinger.

Se også artikkelen om Vinger kirke som valgkirke som fortsetter i dette nummeret på side 12.

Jan Byfuglien

(7)

Foran fra venstre: Sigrun Hebnes, Mette Olsson, Kristina Karterud, Mette Selbekk, sokneprest Turid Lindal og Erland Wang. Bak fra venstre:

Laila Sagli, Inga-Britt Haugen, Thor Øyvind Bråthen, Jarl Ramtjernåsen, Ingunn Vetle Olsen.

Anita Nordby var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Det nye

menighetsrådet i Austmarka

Det nye menighetsrådet i Vinger har konstituert seg og valgt Anne-Lise Brenna Ording til leder og Vigdis Wang til nestleder. Geir Ove Aasum og Geir Hagerud er valgt til faste representanter i Fellesrådet med Arnt Kristian Haug og Vigdis Wang som vararepresentanter.

Resultatet av menighetsrådsvalget

MEDLEMMER:

Jarl Harald Ramtjernåsen Mette Selbekk

Sigrun Grønlien Hebnes Thor Øyvind Bråthen Sigrid Kristina Karterud Laila Synnøve Sagli

VARAMEDLEMMER:

Inga-Britt Haugen Mette Olsson Erland Wang

May Ingunn Vetle Olsen Anita Nordby

Det nye menighetsrådet har konstituert seg og valgt Jarl Ramtjernåsen til leder Sigrun Hebnes til nestleder. Mette Selbekk og Sigrun Hebnes er valgt til faste representanter i Fellesrådet med Thor Øyvind Bråthen og Inga-Britt Haugen som vararepresentanter.

VINGER AUSTMARKA

FASTE MEDLEMMER:

Geir Arne Hagerud Anne-Lise Brenna Ording Vigdis Wang

Geir Ove Aasum Arnt Kristian Haug Elisabeth Sørensen Vidar Hoel

Venkah Gjermundsen

VARAMEDLEMMER:

Aina Holen Reidar Tangen

Inger Lise Wolden Moen Sverre Wold

Heidi Iren Pettersen

MENIGHETSRÅD I VINGER

Ettersom vi ikke klarte å få med bilde av det nye menighetsrådet setter vi inn ett bilde av de som nå avslutter sin periode: Foran fra venstre: Aslaug Kjøsnes Byfuglien, Elisabeth Haraldsrud, Jorunn Langaas, Ragnhild Knardahl. Bak fra venstre: Kåre Jan Nergaard, Geir Ove Aasum, Anne-Lise Brenna Ording, Sadiq Boateng, Inge Walla, Liv Taule.

(8)

En formiddag i måneden arrangerer Kongsvinger Nærmiljø- senter og Vinger menighet FREDAGSFORUM på Kongsvinger bedehus.. En god flokk pleier å samles til et foredrag med bred appell – og så anledning til å kjøpe lunsj. Nå i september samlet Gunnar Stålsett, f.1935, mange til sitt foredrag “Hva livet har lært meg om toleranse”. Han er kjent fra et aktivt liv i kirke og politisk virksomhet på høyt plan. Menighetsbladet for Vinger og Austmarka var der og får gi leserne noen glimt.

For Gunnar Stålsett er samfunnsengasjement er en kristenplikt.

Gode grunnleggende verdier finnes ikke bare i kirken, men i samfunnet. Arbeidet i organisasjonen “Religioner for Fred” er en full tids jobb. Der er det ikke diskusjoner om hvilken Gud som er størst. Men spørsmål stilles til ledere i konfliktsituasjoner: ”Hva kan du bidra med for å løse konflikten?” Han er også engasjert i UD´s avdeling for Fred og Forsoning, og dessuten sitter han i styret for biblioteket i Alexandria! Bevisstheten om at samfunnet er flerkulturelt har han hatt med seg fra barndommen. Han ble født i Nordkapp kommune, 3.genersjon innvandrer.

Besteforeldrene var innvandrere fra Finland altså kvener. I storfamilien og i bygda var det forskjellige folkegrupper og språk, forskjellige kirkesamfunn og trosretninger. På den tiden skulle innvandrerne assimileres, med tvang tas opp i den norske kulturen. Deres opprinnelige språk og kultur ble ansett som mindreverdig.

Rasisme er ikke medfødt, det læres. I Norge har vi nå et religiøst mangfold. 13 % av oss er etnisk ikke-norsk, og ca. 2,5

% muslimer. Vi må lære oss å tenke “Hva tror de?” Toleranse er å bygge bro over kløfter – også mellom generasjoner. Her i Norge er det dessverre mange kristne som ikke tar sin tro og identitet på alvor. Religiøst mangfold er en positiv utfordring til oss. Det bevisstgjør oss på vår kristne arv. Klarer jeg å integrere religionen i mitt eget JEG? Å integrere mennesker gir forståelse - at deres religiøse identitet er viktig. Gunnar Stålsett opplever en elt annen positiv åpenhet omkring religiøst mangfold enn valgdebattens fremmedfrykt i høst skulle tilsi.

Hvordan kan vi få tak i det som bærer oss gjennom i møte med andre mennesker? Her er det kristne menneskesynet et viktig

bidrag: Mennesket er skapt i Guds bilde. Mennesket er viktig!

Det kristne menneskesynet og kjærlighetsbudets to ledd: at du skal elske Gud og at du skal elske din neste som deg selv.

Jeg kan ikke si at jeg elsker Gud og så hate min neste. 22.juli- hendelsen er grunnleggende i strid med kristen, muslimsk og jødisk etikk. Det er riktig også å elske seg selv. Uten selvrespekt er det vanskelig å være åpen og elske andre. Jeg er elsket – elsk meg! Bevissthet på eget verd gjør oss fri til å møte andre med åpent blikk, jfr. Den jødiske filosofen Levinas´ nærhetsetikk, ansikt til ansikt. Du skal ikke slå meg i hjel.

Religionsfrihet er en av menneskerettighetene slått fast av FN.

Religionsfriheten er truet i mange land. De fleste som forfølges for sin tro er kristne men de fleste som drepes for sin tro er muslimer som drepes av andre muslimer. Dette utfordrer verdenssamfunnet. Men det er bare muslimer selv som kan løse dette problemet. Vi må m innrømme at også vi har hatt krig i religionens navn som en del av vår historie med korstogene i middelalderen. Nå utfordrer det muslimske læresenteret i Alexandria islam ved å oversette humanistiske muslimske tekster fra gammel arabisk til et moderne arabisk språk og dermed gjøre dem tilgjengelige for mange fler.

Toleranse å bli respektert og anerkjent er et nøkkelord.

Menneskerettighetene vil fremme toleranse. UNESCO- erklæringens definisjon av toleranse: Toleranse er respekt, aksept og verdsetting av mangfoldet i våre verdens kulturer, uttrykksformer og måter å være menneske på.

Det er ekstremisme i alle religioner. Mennesket er

grunnleggende på leting etter mening og har derfor en lengsel i seg. Gunnar Skirbekk skrev i september en avisartikkel

«Religionsløshetens problem» om antireligiøse ledere.

Imidlertid gir samtalene på høyt plan mellom ledere i

«Religioner for fred» grunn til håp.

Vi var mange som følte grunn til å takke Gunnar Stålsett for foredraget. Hvis du gikk glipp av det, så gå på biblioteket, for han har gitt ut flere bøker!

Karen Bjerke Christophersen

Fra Gunnar Stålsetts

foredrag på Fredagsforum

(9)

Så tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: «Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»

Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere.» Luk 22,19-20 Jesus sitter sammen med disiplene sine skjærtorsdag og spiser påskemåltidet. Han vet at dette er det siste måltidet han skal spise sammen med dem. Disiplene aner med ett at dette er et helt spesielt måltid: Jesus snakker om brødet som sitt legeme og vinen som sitt blod.

TILGIVELSE

De som går til nattverd, viser i handling at de tror på Jesus.

Alle som vet at de trenger Jesu tilgivelse i sitt daglige liv, er velkommen til nattverden. Nattverden gir oss kraft og styrke til å leve videre. Den minner oss også på at vi skal tilgi hverandre slik Jesus har tilgitt oss.

BRØD OG VIN

Mat og drikke er noe alle mennesker trenger for å leve. Nattverdens brød og vin trenger vi for å leve i troen. Ved utdelingen sier presten:

«Dette er Jesu legeme. Dette er Jesu blod.» Eller: «Jesu legeme, gitt for deg. Jesu blod, utøst for deg.» Vi kan ikke forstå det som skjer.

Vi tror at vi gjennom brød og vin får del i Jesu legeme og blod, det han gav for oss da han døde på korset.

Jesus brukte vanlig brød og vin mens han spiste med disiplene.

I kirken bruker vi oftest oblater, små runde kjeks bakt av (glutenfritt) mel, salt og vann. Vinen er oftest uten alkohol.

Sitert med tillatelse fra «Kort og godt for konfirmanten», av Kristine Aksøy Alveng og Geir Hegerstrøm (IKO 2.utgave 2005).

Nattverdsalme

Nå dekkes bordet, nå tennes lyset, og den som vil, kan få slå seg ned og legge av seg alt det som tynger, og ta imot Herren Jesu fred.

Rop ut på torget, rop ut på gaten at det er tid til å komme hjem.

Og den som lytter, skal finne veien, og den som leter, skal finne frem.

Nå tennes lyset langs alle gater, og bordet dekkes på byens torg, og bordet venter oss i Guds himmel, der ingen bærer på savn og sorg.

Nr.621 i den nye salmeboka.

Tekst og melodi: Hans-Olav Mørk.

Gjengitt med tillatelse.

Katekismeartikkel 5 - NATTVERDEN

De første finnene kom til Austmarka rundt 1640. Da var det rundt 300 innbyggere i bygda. Finnene blandet seg med de fastboende og i løpet av 200 år vokste innbyggertallet til rundt 2000. Fra 1870- tallet ble det en nedgang på grunn av stor utvandring til Amerika.

De finnene jeg skal skrive litt om var ett stolt folkeslag. De var kunnskapsrike når det gjaldt landbruk og håndarbeid. Håndverk som neverfletting, var noe de var flinke til. De hadde røykstue på torpene sine. Finnene drev svedjebruk for å utnytte jorda mest effektivt. De sådde finnerug som er spesielt med at det av et korn kunne bli opp til 50 strå. Det var 2-årig, noe som også var en fordel. Finnene var veldig fattigslige, men renslige og ryddige. Badstubad var helt vanlig for dem.

Nesten alle finnetorp hadde sin egen badstu. Men fra 1700-tallet var det ulovlig med badstubading i Norge, på grunn av pietisme; nakenhet var ikke akseptabelt. Dette visste ikke finnene, så de fortsatte med det.

Språkproblemer hemmet skolegangen. I tillegg var det lang skolevei.

Norsk skolevesen gjorde mer eller mindre slutt på finsk språk på slutten av 1800 tallet. Samtidig forsvant også de finske tradisjonene. På Varald- skogen ble det finske språket brukt lengst. Kanskje til rundt 1900?

Det er mange finnetorp rundt i distriktet. Noen bærer fortsatt finske navn. Ved Fløytberget er det ca 30 gravrøyser. Det er mest sannsynlig at dette kan være finnegraver ettersom det bodde finner rundt der.

Gravferder var ellers et problem. De måtte gå til Matrand kirke med den døde (dette er det skrevet om i ett tidligere nummer av menighetsbladet). De brukte hest og slede og ofte måtte det overnattes underveis. Det var nok ikke alle kister som kom fram til Matrand med det innholdet som skulle være der. Etter sigende ble det liggende mange kropper i myrer og i røyser. Kisten kunne ramle av sleden og trekister trakk til seg vann. Den ble da veldig tung og for å gjøre vekten lettere kvittet de seg med innholdet.

Med lang kirkevei så ble det også vanskelig å gifte seg. Men de ble trolovet, og for finnene var det like godt som å være gift. Finnene hadde sin kristne tro som helte litt mer i retning av den ortodokse.

Karl Axel Godtlund – som også ble kalt finnskogens apostel - kom gjennom bygda og «forkynte» kristendommen for finnene. Han fikk også sendt bibler fra Finland – og da spesielt til Finnskogen. På Riitamäki, ett av torpene på 7-torps runden, står det at Aksel Godlund hadde stopp der.

Ett sagn som går er at finnene hadde gått over på vestsida av Varalden og slått seg til ved oset. Austmarkingene ville jage dem ut for de mente de tok jentene i bygda og at de var slåsskjemper og urenslige.

Da de kom til huset var det tomt. Inni var det pent og ryddig og på bordet lå en bibel. Da fant de ut at det var ordentlige folk så de dro tilbake med uforrettet sak. Det er mange rundt på Austmarka som har finneblod i årene. Kanskje det er på tide å ta opp igjen og holde ved like noen gamle skikker og håndarbeidstradisjoner, som for eksempel neverfletting?

Finnekultur på Austmarka

av Mette Olsson

(10)

AUSTMARKA

Austmarka Menighetsråd inviterte til Eldres Dag på Austbo 1. oktober. Bordene var nydelig dekket med høstens farger. Også i år var det sendt ut invitasjoner til Bogen Menighet og det var veldig koselig at flere kom over grensa for å være sammen med oss denne dagen.

Sammenkomsten startet med andakt ved William Bøhler, og Laila Sagli deltok med sang og musikk.

Deretter ble det servert deilig viltgryte med poteter og salat til, og til dessert fikk vi karamellpudding. Senere fikk vi kjempegod bløtkake og kaffe. Alt gikk ned på høykant.

Menighetsrådet hadde åresalg med mange fine gevinster.

De frammøtte var ivrige loddkjøpere. Underholdningen var det Åge og Wiggo Rønning som stod for. Mange nikket gjenkjennende til flere av melodiene de framførte og folk sang med. De hadde også flere sanger fra vårt naboland Sverige, noe som ble spesielt godt mottatt av de svenske gjestene.

En slik dag gjør seg ikke sjøl, og damer fra Frivillighets- sentralen på Austmarka stilte opp. Etter hvert kom det også en ung herremann med navn Jesper, han ville hjelpe til med å rydde bordene. Sånne som ham trenger vi framover!

Til sammen var vi ca. 70 deltakere. Regner med at mange av dem møter opp igjen til neste år; vi hadde det nemlig veldig koselig, og maten ble rost opp i skyene etterpå.

Bjørg Aulie

ELDRES DAG PÅ AUSTMARKA

Jesper som hja lp til, med sin morm or Britt.

Søndag 23.august var det konsert i Austmarka kirke med Tommy Michaelsen og Rita Engebretsen. De fremførte bl.a. sanger fra Frem fra glemselen. Hvem husker ikke Vesleblakken og Tullingen. Ble en del blanke øyne da Rita fremførte noen av disse sangene. De sang både hver for seg og sammen med publikum. Det var mye folk i kirka denne søndagskvelden og alle så ut til å kose seg.

Frem fra glemselen 23. august

Søndag den 4. oktober ble det avholdt jegermesse ved standplassen på skytterbanen. William Bøhler holdt andakten og Laila Sagli sang og spilte. Ca. 30 personer var til stede og de kunne blant annet høre den artige fortellingen som Bøhler hadde. Om elgjegeren som møtte på en bjørn ute i skogen. Jegeren ble naturlig nok veldig redd og da bjørnen stod over ham, ba han til Gud om at han skulle gjøre bjørnen til en kristen, i håp om at han ville spare jegeren. Da hørte han snart at bjørnen begynte å synge «Å du som metter…..». Bjørnen var blitt kristen og sang derfor bordverset før han skulle spise.

Det var tent flere bål på plassen og de varmet godt på en kjølig kveld. I tillegg ble det servert varm kaffe og fersk kringle, kjempegodt!

Bjørg Aulie

JEGERMESSE PÅ AUSTMARKA

(11)

RASTA - KONGSVINGER