Inntekt og beredskapsundersøkelse Leger i samfunnsmedisinsk arbeid

Inntekt og beredskapsundersøkelse Leger i samfunnsmedisinsk arbeid

•Medlemsmøte Oslo 7.12.16

Bakgrunn

• Økende krav og forventninger til tilgjengelighet for samfunnsmedisinere

• Flere av samfunnsmedisinens lovpålagte oppgaver kan innebære tilgjengelighet utenom dagtid.

• Nasjonale fag- myndigheter har gitt uttrykk for forventinger om slik beredskap i kommunene

• Ca. 10 år siden samfunnsmedisinsk beredskap siste ble undersøkt

• Oversikt over lønnsforhold som utgangspunkt for

Undersøkelsen

• Questback om inntekt og beredskap til alle medlemmer LSA (998)

• Gjennomført 23.9- 20.10 2016

• Besvart av 276 medlemmer

• Noen av disse var pensjonister (3)

Hvem svarte - stillingstyper

50.4%

5.8% 8.7% 10.1%

26.8%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Prosent

Stillingsprosent

50%

40% 40%

100%

80%

20%

32% 30%

50%

0%

20%

40%

60%

80%

100%

91-100% stilling 51-90% stilling 21-50% stilling 0-20% stilling

Resultater - inntekt

• Spredning fra årslønn 500 000 kr til 2 000 000 kr

• Fjernet åpenbare feil/ikke mulig å regne ut og svar

fra pensjonister – 258 svar

• Median: 930 000

• Gjennomsnitt:945 480

Innspill fra medlemmer

• Vanskelig å beregne årslønn da det ikke lar seg gjøre å skille ulike stillinger

• Pensjonister, sykehjemsleger usikker på om de skulle svare

• Fremkommer ikke om det er bistilling, heltidsstilling eller lederstilling

Resultater beredskap

• Organisert beredskap: 20% - 93% får kompensasjon: lønn, ferie, avspasering, fleksibel stilling. Av disse 20% er 60 % i en

vaktordning av ulike typer

• Av 80% ikke organisert beredskap er 75% likevel tilgjengelig, 90 % får ikke kompensasjon

• De fleste mente at virksomhetens beredskap var tilstrekkelig (ca. 75 % svarte 3-6)

Resultater beredskap

• 65 % mener de ikke har plikt til beredskap etter loven.

• 35 % mener de har plikt - da hovedsakelig kriseberedskap og hverdagsberedskap

• Ca. 50 % har stedfortreder - og ca. 50 % av disse er tilgjengelig utenom arbeidstid

Hvem har ansvar for samfunnsmedisinsk beredskap

• De fleste svarte rådmannen/kommunen (87)

• Mange svarte kommuneoverlegen (47)

• Mange svarte ledelsen (49)

• Noen svarte fylkeslegen (10)

• Noen svarte ledelse og kommunelege (24)

• 15 visste ikke

Type beredskaps kompensasjoner

• Ukesvakter med 1:5 kompensasjon kveld/natt, 1000kr i tillegg helg

• Tillegg i lønn eks 70 000, 30 000, 200 000, inngår i lønnsforhandlinger

• Fleksitid/overtid ved utrykning

• 10 dager avspasering (fritatt AML)

• Fleksibel arbeidstid

• Lederlønn

• Stiller kun om mulig, ingen plikt

Vaktordninger

• Uformell 24/7: passer på at ikke alle kommuneoverlegen tar ferie samtidig

• 5-delt ukesvakter bakvakt utenom arbeidstid - lønnet etter 1:5 nøkkel, overtid utrykning

• 10 delt hjemmevakt

• 4 delt vakt Oslo lufthavn

Beredskap - noen spørsmål som ikke besvares

• Hvor hyppig er utrykning for et gitt befolkningsgrunnlag?

• Er medlemmene fornøyd med sin beredskapsordning?

• Svarene er ikke koblet til kommunestørrelse

Lovverk

• Folkehelselovens bestemmelser om samfunnsmedisinsk kompetanse jf. § 27

• Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk

kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven her. Det skal ansettes en eller flere kommuneleger som medisinsk-faglig rådgiver for kommunen for å ivareta blant annet:

b)hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig

beredskap

• Folkehelselovens bestemmelser om retting og stansing (§§14,

Lovverk

Helse- og omsorgstjeneste loven § 5-2 og 5-5

• Beredskapsarbeid: Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helse- og omsorgstjeneste i samsvar med

helseberedskapsloven.

• Kommunelege - medisinskfaglig rådgivning: Kommunen skal ha en eller flere kommuneleger som skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Kommunen kan samarbeide med andre

kommuner om ansettelse av kommunelege. Kommunelegen plikter på anmodning fra departementet å delta i lokal redningssentral.

• Kommunelegen skal være medisinskfaglig rådgiver for kommunen.

Lovverk

• Smittevernloven har bestemmelser om bl.a. meldings- og

varslingsplikt ved mistanke om eller bekreftet enkelttilfeller eller utbrudd av enkelte allmenfarlige smittsomme sykdommer.

• Psykisk helsevernlovens § 3-1: Foreligger behov for

legeundersøkelse som nevnt i første ledd, men vedkommende unndrar seg slik undersøkelse, kan kommuneoverlegen etter eget tiltak eller etter begjæring fra annen offentlig myndighet eller fra vedkommende sine nærmeste pårørende, vedta at det

Lovverk

• Forskrift om pliktmessig avhold for helsepersonell §1 rammer også disse funksjonene, ref. bestemmelsens 3.

ledd. De arbeidsoppgavene det her er tale om er helsetjenester som lov- og forskriftsverk forutsetter tilgjengelige til enhver tid.

• Denne forskriftsmessige presiseringen aktualiserer i betydelig grad behovet for å formalisere når

helsepersonellet er forventet å arbeide og ikke.

Utfordringer

• Kombileger sannsynligvis underrepresentert – også i vår medlemsmasse

• Svar prosent på ca. 30 % av yrkesaktive

medlemmer (i hovedstilling samfunnsmedisin)

• Stor spredning på inntekt

• Skiller ikke på statlig og kommunal nivå

Utfordringer

• Hvem har ansvar for beredskap?

• Få hendelser pr år, avhengig av befolkningsgrunnlag

• Hendelsene håndteres pr i dag uavhengig av om samfunnsmedisiner er tilgjengelig. Lite fokus på kvalitet

• Kommunene lite incentiv til å opprette

beredskapsordning så lenge de fleste leger stiller

Diskusjon

• Får vi lønn tilsvarende andre sammenliknbare leger? Er spredningen for stor?

• Ønsker vi formalisert samfunnsmedisinsk beredskap?

• Tilsier lovverket og krav fra nasjonalt hold at det bør være samfunnsmedisinsk beredskap?

• Hvordan kan/bør samfunnsmedisinsk beredskap