Folkehelse og miljørettet helsevern

Folkehelse og miljørettet

helsevern

Folkehelsearbeid

• Helsefremmende

• Sykdomsforebyggende

• Omgivelseshygiene

• Smittevern

• Forebygge ulykker / skader

• Sosiale gradienter

Nærmere om helsevesenets bidrag:

• Behandlingstjenester

• Individrettet forebygging i kommunene (helsestasjoner og skoler)

• Individrettet forebygging i sykehus (særlig overfor høyrisikogrupper og sekundær-

forebygging)

• Befolkningsrettede tjenester (miljørettet

helsevern, smittevern)

10-90-REGELEN (Wildavsky 1977):

”Det er bare 10% av folks helseproblemer helsetjenesten kan gjøre noe med (selv). De

resterende 90% må løses utenfor helsetjenesten

ved at folk får bedre livsstil og ved bedring av de

generelle livsvilkårene.”

Sammenhengen mellom sosiale forhold og helse er viktig og komplisert. Det dreier seg om samspillet mellom enkeltindividets

ansvar og samfunnets ansvar.

Professor Peter F. Hjort har fremstilt dette

slik:

Sosial ulikhet – def:

Helsedirektoratet definerer begrepet slik:

• Systematiske forskjeller i helsetilstand som følger

sosiale og økonomiske kategorier – spesielt utdanning, yrke og inntekt.

• Helseproblemer i spesielt utsatte grupper. Eksempler er enslige, enslige forsørgere, innvandrere, asylsøkere og etniske minoriteter, arbeidsledige og sosialklienter med flere.

• Geografiske forskjeller når disse skyldes lokale eller regionale forskjeller i utdannings- og inntektsnivå.

I denne sammenheng er det viktig å forstå at

levekårene

virker både

 Direkte inn på både psykisk og fysisk helse (og tidlig død)

 På motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller

måtehold i bruk av tobakk og andre rusmidler.

 Summen av levekårsproblemer/sosial belastning gjennom livet (livsløpsperspektivet) +

betydningen av kritiske overganger (WHO)

Ulike ord og omgrep

• Helse er ein tilstand av fullkome fysisk, mentalt og sosialt velvere, og ikkje berre fråvere av

sjukdom eller lyte

• Helsefremjing/Førebygging/Folkehelsearbeid

Frisk Sjuk

Helse

Uhelse

Riskfaktor Problem Samfunn

Mestring muligheter mening

Antonovsky:

Mening Mestring Sammenheng

Jeg er fordi vi er og fordi vi er er jeg

Høgrisikostrategi

Massestrategi

Folkehelseloven

a)folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen

b)folkehelsearbeid:

samfunnets innsats for å påvirke faktorer som

direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler,

samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

Folkehelseloven - helsetilstand

§ 5.Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen

Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på:

a)opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25,

b)kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og

c)kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere

konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller

helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt.

Samfunnsmedisinerens rolle

§27.Samfunnsmedisinsk kompetanse

Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven her. Det skal ansettes en eller flere kommuneleger som medisinsk-faglig rådgiver for kommunen for å ivareta blant annet:

a)samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, jf. §§ 4 til 7, herunder epidemiologiske analyser, jf. § 5 annet

ledd,

b)hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap ogc)andre oppgaver delegert fra kommunestyret. Kommunene kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av

kommunelege.

”Skilsmisse-epidemien”

• Skilsmisse - har betydelig innvirkning på levekår

• Som igjen har helsekonsekvenser både for de voksne selv og deres barn

• De som står svakt fra før

(utdanningsmessig, materielt,

yrkestilknytning, sosial støtte, egen

mestringsevne) er mest utsatt for

(lang)varige helsekonsekvenser

 Skilsmisse øker psykiske problemer (særlig første år)

 Skilsmisse gir x 3 risiko for langvarig arbeidsuførhet.

 Enslige forsørgere med daglig omsorg for barn er spesielt utsatt for å ha alvorlige økonomiske problemer.

 Barn av skilte og enslige forsørgere er mer utsatt for psykiske plager.

 Barn med enslig forsørger også mer utsatt for mobbing, astma, allergi og eksem

 Barn av reelt enslige mødre har betydelig høyere

spedbarnsdødelighet (se kapittel 1)

Betydning av livsstil

• Røyking

– økt risiko for visse kreftformer, hjerteinfarkt, hjerneslag, kronisk lungesykdom, diabetes, beinskjørhet

• Fysisk inaktivitet

– økt risiko for visse kreftformer, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes, beinskjørhet

• Usunne matvaner

– økt risiko for kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes, beinskjørhet

• Stort alkoholforbruk

– økt risiko for ulykker, psykisk sykdom, leversykdom

• Overvekt (BMI>30)

– gir økt risiko for diabetes, hjerteinfarkt, hjerneslag.

Hva kan helseforvaltningen gjøre?

• Idenifisere problemer – se muligheter/foreslå tiltak, i egen sektor og samarbeide med andre sektorer

• Avsette ressurser til forskning på effekter av tiltak

(pilotprosjekter) slik at vi kan unngå å iverksette for mange kostbare nasjonale reformer som ikke virker (bortkastede penger, uprofesjonell forvaltning)

• Når man imidlertid finner effektive tiltak, bør man sørge for at slike tiltak spres i langt større skala (som f. eks kurs i

mestring av depresjon)!

• Identifisere problemområder (geografisk) og avsette

økte ressurser til forebyggende tiltak og helsetjenester i hht behov (og assistere kommunehelsetjenesten i å evaluere

effekten av tiltakene)

• Stimulere til at helsetjenestene virker sosialt utjevnende (krever mer forskning og kunnskapsutvikling)

• Monitorere og evaluere utviklingen

Folkehelseprofil 2016

Sykdomsbyrde

•Identifisere hvilke sykdommer og skader som bidrar mest til helsetap og dødelighet i befolkningen.

•Identifisere bidraget fra ulike risikofaktorer

på helsetap og dødelighet.

Global Burden of Disease- prosjektet (GBD 2010)

• Tapte leveår: De fem største årsakene til tapte leveår i den norske befolkningen er iskemisk hjertesykdom, hjerneslag,

lungekreft, tykk- og endetarmskreft og KOLS, i følge

beregninger fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet 2010 (GBD 2010).

• Helsetap: De fem ledende årsakene til helsetap i Norge er korsryggsmerter, alvorlig depresjon, angstlidelser,

nakkesmerter og fallulykker, i følge beregninger fra GBD 2010.

• Risikofaktorer for sykdomsbyrde: De sentrale risikofaktorene i den norske befolkningen er usunt kosthold, røyking, høyt

blodtrykk, høy kroppsmasseindeks, høyt kolesterol- og fastende blodsukkernivå, høyt alkoholforbruk og fysisk inaktivitet, i følge beregninger fra GBD 2010.

Figur 1. De 10 største risikofaktorene for dødelighet i Norge. Antall dødsfall som kan tilskrives den enkelte risikofaktor etter dødsårsak. Begge kjønn, alle aldre. Tall fra GBD 2010. Figur 1 lysbilde (.ppt)

H.dir

Miljørettet helsevern og skjenkekontrollen

Sandnes kommune

Årsrapport

Arbeidsoppgaver 2016 Sandnes

• Barnehager og skoler

• Helse i plan/

ulykkesforebygging

• Forurenset grunn

• Inneklima

• Stråling/trådløse nettverk

• Tobakksrøyk

• Ship sanitation

• Miljøfyrtårn

• Campingplassprosjekt

• Reguleringssaker/

uttalelser

• Radon

• Drikkevann, borebrønner

• Friluftsbad

• Skadedyr

• Støy

• Luftforurensning

• Legionella

Barnehager og skoler

• Godkjenninger av barnehager og skoler er prioritert i avd. miljørettet helsevern

• Befaring

• Plangodkjenning

• Rapportering

– Ulykkesforebygging

– Internkontroll (IK-system)

– Sikkerhetsrutiner (inngjerding, vinduer, bratte skråninger, møbler, komfyr, kjemikalier, skoldesperrer, universell

utforming)

• Status barnehager og skoler i Sandnes, se rapport

• Årlig møte? oppdatering av status

Inneklima

• I Norge oppholder vi oss over 90% av tiden innendørs. Inneklimaet har stor betydning for trivsel og helse

• På forespørsel måler vi inneklimaet i skoler og barnehager

• Mhv har 2 sett med måleutstyr. Vi måler

– CO₂

– Temperatur – Luftfuktighet

Inneklima

Helse i plan

• Uttalelser i reguleringssaker

– Beliggenhet, sikkerhet – Trafikkstøy, forurensing

• Universell utforming

– Ergonomiske forhold: tilpassede stoler og bord til alder – Funksjonshemmede: handicap toaletter, heis, brede

dører, ikke dørstokker, flyttbare møbler, god belysning – Seminar i februar i Universell utforming

Reguleringssaker/

uttalelser

• Reguleringssaker/uttalelser

– Veiutbygging

– Boligbebyggelse – Utslipp

– Miljøspørsmål

• Eks. uttalelse fra kommuneoverlegen for Luravika, TBT i sjøbunn

• Utfylling i havnen i Luravika

Radon

• Eksponering av radongass kan på lang sikt føre til lungekreft.

• Radon fra grunnen, variasjon i områder og i hus

• Måling av radongass: samarbeid med firmaet ”Radon assistanse”

• Annonse i Stvgr aftenblad + flere lokalaviser på Jæren og i Ryfylke 2 ganger per år.

• Kundehenvendelser til mhv: bestilling og veiledning. Stort antall henvendelser

• Oppdaterte radonkart for Sandnes mangler

Drikkevann

• Henvendelser om godkjenning av privat drikkevann fra borebrønner.

• Tilskuddsordning i Sandnes kommune og i byggesaker som krever godkjent

drikkevannskilde

• Vannet analyseres for

– Radon

– Kjemiske parametre (blant annet kalsium, jern, fluor, klor, pH)

– Bakteriologiske parametre (e.coli, koliforme bakterier, kimtall)

Friluftsbad

• Vannprøver fra friluftsbad i Sandnes utføres av mhv i sommersesongen mai-aug.

– Koliforme bakterier, analyseres hos Eurofins – Algeoppblomstring

– Tilstand på badeplassene – Oppfølgende prøver

• Antall steder: 26 (5 av disse for kommunalteknikk)

• Nye EU direktiver for 2009.

– Litt oftere prøvetaking.

– Ulike grenseverdier for saltvann/ferskvann.

– Endring i rangering av kvalitet

Skadedyr

• Henvendelser om skadedyr

– Rotter, duer

– Katter, haner, hester – Bier, insekter

• Avtale med skadedyrfirma ISS via Kommunalteknikk. Utlegg av gift i kloakksystemet. Avtale går ut i 2009.

• Behov for en revidert ny avtale, utlegg av ekstra gift ved behov!

Støy

• Støy er uønsket lyd med subjektiv vurdering. Regelverket for støy er komplisert

• Stort antall henvendelser om støy

– Interessekonflikter mellom næring og bolig – Nybygg (aggregater, vifter)

– Økt trafikk

• Stavanger, Sandnes og Randaberg skal kartlegges med støysonekart (seminar i Oslo i februar)

• Støymåler på avdeling for måling av etterklang/akustikk

• Prosjekt i barnehager for å redusere støy for barn og personale?

Luftforurensing

• Overvåking av luftforurensing i Stavanger.

Representativt også for Sandnes. Kartlegging ved hjelp av to målestasjoner:

– Kannik (gatestasjon)

– Våland (bybakgrunnstasjon)

• Måling av svevestøv (PM₁₀ og PM_2,5), nitrogenoksider og karbonmonoksid.

• Prosjekt ”bedre byluft”. Samarbeid mellom Statens vegvesen og flere kommuner. Info på

”luftkvalitet.info”.

Tobakksrøyk

• Spørreundersøkelse for 10. klasser i Sandnes. Kartlegging av røykevaner

• Ny røykelov i 2004

– Mange brudd på loven

Ship sanitation

• Ship sanitation control exemption certificate (tidligere rottesertifikat)

• Retningslinjer fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet

• For båter i utenriksfart

• Ca 70-100 sertifikat skrives ut årlig

• Gir MHV inntekt på ca 300 000 i året

Prosjekt: campingplass

• Hensikten med prosjektet:

– Få oversikt over antall campingplasser

– Føre tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern

– Undersøke internkontrollrutiner, hygieniske og sikkerhetsmessige forhold

– Rutiner for å hindre spredning av legionella via aerosol fra dusjanleggene

• Utført på campingplasser i Eigersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger og Strand

• Konklusjon

– 31 campingplasser registrert

(2 i Sandnes: Vølstadskogen og Hogstadvika)

– Flest avvik på mangler i interkontrollsystemet (legionella, sikkerhet)

Stråling/

trådløse nettverk

• Henvendelser, bekymring om stråling fra trådløse nettverk, trafostasjoner og høyspentledninger

• Viktig å informere om forskjeller

– Radioaktiv stråling, ioniserende – Elektromagnetisk stråling

• Følger statens strålevern sine retningslinjer

• Retningslinjer i Miljøplanen

– Krav til avstand mellom kraftlinjer og bygninger

Legionella

• Legionella: stavbakterie (L. pneumophila). Vokser og formerer seg i amøber (biofilm). Smitter ved innpusting av aerosoler

• Nytt kapittel (2008) i Forskrift om miljørettet helsevern: Kap 3a: krav om å hindre spredning av legionella via aerosol

• Veileder på fhi.no

• Mhv har en forenklet utgave i forhold til risikovurdering og desinfisering for anleggseiere av aerosol/dusjanlegg

– Seminar i oktober 2008 om Legionella i VVS foreningen – Fagkonferanse ved mhv i mars 2009 med tema Legionella

Forurenset grunn

• Utskifting av jord på grunn av tungmetaller: bly og arsen

– 3 kommunale og 2 private barnehager i Sandnes

• Utskifting av kantstokker pga ccA behandlet tremateriale. Innhold av kadmium, krom og arsen

– 18 kommunale 18 private barnehager i Sandnes

Naturen

Industrien

Produkter

Hvor finner vi miljøgiftene?

Blykilder:

•Tilsetting til bensin

• Maling

•Batterier og akkumulatorer

• Ammunisjon

• Plast

• Glass

• Beslag

• Kappen på el-kabler

• Blyhagl

• Fiskeredskaper

• Blylodd på felger

Gammel hvitmaling er blyholdig

Bybranner er en viktig kilde for tjærestoffer

Lysarmatur Vinduer

Maling,og murpuss

Fugemasse

PCB-kilder

Bly og kvikksølv

PCB og dioksin

Utslipp til luft fra industrielle kilder

Malingsflak

Asfaltklumper

Teglsteinsfragmenterbiter

Jord er en resipient for miljøgifter – ingen bærer dem bort

Noen barn spiser mye jord – flere gram per dag

Barn i New Orleans leker i forurenset jord: 20%-30% av barna som bor i indre by er blyforgiftet

Data fra New Orleans

Bly i blod

Bly i jord

Fastlegens rolle innen

folkehelse/miljøretta helsevern

Oppmerksomhet (sml. smittevernloven)

Avgi gode data til oversiktarbeidet /folkehelseprofilene

Individrettede tiltak

Lise kommer til konsultasjon hos deg som fastlegen hennes fordi hun er så ofte forkjølet, får hoste og blir

tungpustet. Hun mener dette begynte etter at hun flyttet i en kjellerleilighet, som hun har fått leie. Hun synes det er fuktig. Lurer på om det lukter mugg. Det trekker fra et vindu som er råttent. På murveggen i gangen er det litt hvitlig

belegg.

Hva gjør du som fastlege med dette?

Sak for miljøretta helsevern? I så fall hvordan går du fram videre?

Utleiebolig

Utleieboliger skal ikke medføre helsefare for leietakere. Fra 2014 gjelder tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger,

barnehager og skoler. Rundskrivet omtaler særlig tilsynet med dette.

Rundskrive gjeldende fra januar 2014 har to formål:

Rundskrivet klargjør at kommunen kan føre tilsyn med

helsemessige forhold (miljørettet helsevern) i utleieboliger.

Tilsynet kan omfatte innemiljø, radonverdier, fuktproblemer, ulykkesforebygging mv som leietaker i liten grad kan påvirke.

Det kan gjelde f.eks. (fylkes)kommunale eller private

utleieboliger, hybelleiligheter, hybler i studentbyer mv.

Tilsyn vil kunne være aktuelt f.eks. etter henvendelse fra leietaker.

støyplager

Fru Finesen har fått time hos deg som fastlege fordi hun ikke får sove. Det kommer av at hun har fått en kennel som nabo, og der er det noen hunder som bjeffer til alle døgnets tider. Hun plages ikke bare på natta, men også på dagtid, særlig på kvelden etter arbeidstid da hun skal hvile middag.

Dette går henne på nervene og hun vil klage til kommunen.

Advokaten hennes, sier hun vil at du skal skrive en

legeerklæring på hvor ille dette er for henne, slik at hun kan få flyttet denne kennelen eller i alle fall få begrense den

driften. Hun kan ikke ha det slik lenger.

Hva gjør du? Sak for MHV?

Broren til en av dine pasienter som du vet sliter med rusproblem og psykiske sykdom ringer. Han forteller at broren bor under forferdelige forhold. Det er skitten, matrester på bord og benker, han lukter synes broren, det er ikke byttet å senga hans på over 1 år, og det er helt

umenneskelig å bo der. Han holder katter og de bor overalt i leiligheten.

De ser friskere ut enn broren. Han vil ikke blande seg inn i dette, og

broren hører ikke på han. Han lurer på om du som fastlege kan avlegge et besøk for å fortelle han at han ikke kan bo slik som han gjør nå. Han må gjøre noe, men for all del må han ikke fortelle broren at han har

ringt.

Hva gjør du?

Sak for Miljøretta helsevern?

Boevne

Boevne

Det faller i all hovedsak innenfor den enkeltes personlige handlefrihet å velge hvordan man vil innrette seg i eget hjem, med hensyn til blant annet inneklima, teppegulv, renhold, sosiale miljøfaktorer mv. Her bør kommunen være tilbakeholden med å føre tilsyn.

Når det gjelder forhold ved boligen som leietaker i liten grad kan påvirke, kan og bør kommunen føre tilsyn på vanlig måte.