Høringssvar fra IKBM på rapport om mulig fakultetsorganisering.

(1)

Vedlegg 2 1

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetsstyret Møtedato 20.05.2010

(2)

Vedlegg 2 2

(3)

Høringssvar fra IKBM på rapport om mulig fakultetsorganisering.

IKBM er et institutt som møter NVH på nesten alle fagområder vi har innen våre strategiske arbeidsområder. Dette gjelder mikrobiologi, kjemi/biokjemi, biostatistikk/bioinformatikk, mattrygghet/hygiene, matproduksjon og mat og helse. For IKBM åpner derfor en integrasjon med deler av NVH-miljøet mange muligheter.

Våre synspunkter kan oppsummeres punktvis:

1. Flertallet ved IKBM støtter innspillet om at vi bare skal ha to styringsnivå og at en må holde administrative tjenester på et lavt, men forsvarlig nivå. Dette vil si

a. Universitetsstyre b. Fakultets-/instituttstyre

2. Benevnelsen på enheten (fakultet eller institutt) er ikke kritisk så lenge antallet styringsnivå ikke overstiger 2.

3. For ikke å få flere enn to styringsnivå mener IKBM at det bør være minst fem fakulteter. Vi ønsker ikke nå å foreslå hva alle skal inneholde.

4. Vi mener det er viktig at enhetene under hvert fakultet har en god faglig homogenitet.

I dette ligger at en bør arbeide for at mikrobiologimiljøene ved UMB og NVH samorganiseres, likeså fagmiljøene innen kjemi/biokjemi,

molekylærbiologi/cellebiologi, biostatistikk/bioinformatikk og tilsvarende innenfor de andre biologiske basalfagene der UMB og NVH har felles fagmiljøer. Genetikk kan være et slikt fagområde evt kan man etablere genetikk som en større service plattform under et slikt fakultet Det siste er viktige tiltak for det vil forenkle samarbeidet om felles kostbare utstyrspakker og drifting av tungt vitenskapelig utstyr. Vi ser gjerne at disse fagområdene samles i et fakultet for basalefag.

5. Vi foreslår at næringsmiddelfag ved IKBM slås sammen med IHAs enhet for

produktkvalitet og plantemiljøet ved IPM i ett eget fakultet slik at vi kan ha institutter med hele verdikjeden. IKBM ser med andre ord muligheten for opprettelse av et fakultet for matproduksjon og teknologi, der deler av IHA, IKBM og IPM finner sammen i tillegg til elementer fra NVH. Muligens bør også fagområdet hygiene og mattrygghet ligge her men dette må utredes nærmere. Koblingen mellom matens framstilling (foredling) og hygiene er av største betydning, og en bør finne gode løsninger som trigger samarbeid mellom mikrobiologi og matteknologi.

6. IKBM støtter at ansvaret for forskningsinfrastruktur/fasiliteter/serviceenheter skal ligge på nivå 3 etter største-brukers-prinsipp. I dette ligger at de aktuelle instituttene skal ta det økonomiske ansvar for SKP, SHF og Hospital og andre faglige

infrastrukturenheter.

Vedlegg 2 3

(4)

7. Det er viktig å tenke på synliggjøring av fagområder i organiseringsprosessen. Vi er imidlertid kritisk til å opprette ”schools” hvis det fører til et nytt administrativt nivå, men at det kan benyttes som alternativ for fakulteter/institutter i markedsføringen. En kan godt tenke seg at det nye universitetet bruker navnet NVH om

veterinærutdanningen.

Vedlegg 2 4

(5)

—

1302 1901

Høringsuttalelse til rapport om mulig fakultetsorganisering ved UMB

Uttalelsen er organisert i tre deler. En generell uttalelse knyttet til rapporten, ILPs oppfattning om spørsmålene gitt i mandatet gitt av US 170/2009, ILPs vurdering av faglige grenseflater og korreksjoner til notatet.

Styret har ikke behandlet brevet utover kommentarer på e-post. Det er derfor ikke en entydig konklusjon på faglig organisering i uttalelsen.

Generell kommentar

ILP synes det er mange gode innspill i rapporten, men registrerer at det ikke er endelig konklusjon på faglig organisering fra Fakultetsgruppens side. De faglige grupperinger og faglig profil ved ILP kommer heller ikke tydelig fram. ILP legger fram sine synspunkter på dette senere i dokumentet..

All undervisning ved ILP er profesjonsforankret. Ansatte fra mange forskjellige faggrupper/

profesjoner/disipliner bidrar til denne undervisningen. Det er denne helheten som er avgjørende for ILPs

”sertifisering” av kandidater, og følgelig for vårt (og UMBs) omdømme i utdannelsen av personer som forventes å beherske ferdigheter som landskapsarkitekter, landskapsingeniører, by- og regionplanleggere,

eiendomsforvaltere/utviklere når de kommer i jobb. Vi mener at dette hensynet er for dårlig poengtert i

rapporten. For utenforstående kan utredning lett gi inntrykk av at det kan være mulig å splitte ILPs fagpersonale på flere institutter for derved å få til en hensiktsmessig fakultetsordning. Vi mener det er av helt overordnet betydning at instituttets fagmiljø ikke splittes. En splitting gir svært alvorlige skadevirkninger. ILPs organisering er i tråd med hvordan internasjonale tilsvarende fagfelt er organisert.

Det er også ønskelig å synliggjøre ILPs økende fokus på faglig aktivitet knyttet til jus, eiendomsutvikling, planlegging av det bebygde miljøet, by- og stedsutvikling, plangjennomføring og infrastrukturplanlegging. Et viktig poeng her, er at jus – faget på ILP er et av de fagområder som favner bredest på tvers av institutter ved UMB. Grunnleggende jus hadde 350 studenter dette året. Jus er dermed et av de mest omfattende emner på UMB. Jus har også omfattende EVU – aktivitet. En endring i jus-feltet i de senere årene medfører at ILP har fått nye faglige skjæringsflater ved UMB.

ILP mener det er viktig at hele UMB synliggjøres i framtidige visjoner og strategier. Dette er spesielt viktig i den pågående fusjonen med NVH. Rapporten gjør dette, og dette må ikke endres eller svekkes i endelig rapport.

Visjon og strategi i dagens UMB dekker dette bedre enn interimsstyrets rapport der biovitenskapene synes å ha en mer fremtredende plass en andre felt ved UMB. ILP er meget opptatt av at fusjonen med NVH ikke blir premissleverandør for organisering av hele UMB.

ILP mener at faglighet som det konkluderes med i rapporten, bør være overordnet organiseringsprinsipp for framtidig fakulteter/institutter. Dette bør bestemme både antall faglige enheter og dermed også styringsnivåer og

UNIVERSITETET F OR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR LA NDSKAPSPLANLEGGING FRA EVA FA LLETH

VÅR REF 2009/1462 DATO 27. APRIL 2010 NOTA T

TIL PROREKTOR F ORSKNING RUTH HAUG KOPI PROREKTOR UNDERVISNING MORTEN SØRLIE

Vedlegg 2 5

(6)

administrativ organisering, ILP ønske mange fakulteter og få styringsnivåer. Dette er grunnlag for videre kommentarer og innspill.

ILP vil også trekke fram behovet for en campusplan for fysisk utvikling for hele campusområdet. Denne må inneholde både utvikling av et sentrum på campus med sentrale funksjoner, plassering av fagmiljøer på andre deler av campus, opparbeidelse og vedlikehold av uteområder og nye byggeområder.

Kommentarer til spørsmål i mandat

For å tilpasse seg andre universiteter mener ILP at begrepet fakultet er å foretrekke uavhengig av antall fag, - styrings- og administrasjonsnivåer. Framtidens fakulteter bør ikke nødvendigvis være vesentlig forskjellig fra hvordan dagens institutter er organisert. ILP har i dag tilnærmet en fakultetsorganisering. ILP er organisert med et styringsnivå (instituttstyre) og to faglige nivåer (institutt =nivå 2 og tre seksjoner = nivå 3).

Administrasjonsnivået er i all hovedsak lagt til instituttet (nivå 2), men på seksjonsnivå er det på åremål ansatt seksjonsledere med personalansvar og faglig ansvar i 40 % stilling. I tillegg fungerer studieveiledere som

sekretærer for programrådene og for seksjonsleder når det gjelder undervisning som ligger til seksjonene. Det er dermed noe administrasjon på seksjonsnivå. ILP har dermed i dag i praksis en tilnærmet fakultetsmodell.

Modellen fungerer godt.

UMB vil også etter fusjonen være et lite universitet som krever begrenset med styrings- og administrasjonsnivåer.

ILP mener derfor at framtidens organisering skal bestå av minst fem fakulteter som skal ha to styringsnivåer, tre faglige nivåer og to administrative nivåer, men der det også må legges noe

administrasjon på nivå 3. ILP mener at matriseorganisering og kombinasjonsmodeller svekker god og effektiv styring og ledelse fordi dette kompliserer og gir en lite oversiktelig organisasjon. ”Skole”begrepet er uklart og dette gjenspeiler ulik faglig og internasjonal betydning. Begrepet kan være en god løsning. ILP mener at der det er ønskelig kan skoler erstatte fakulteter eller være tverrfaglige studieløp for de fagmiljøene som ønsker det slik at dagens IØR kan bli Handelshøgskole, osv. Dette kan også være aktuelt for ILP, men vi har ikke hatt en

tilstrekkelig intern diskusjon om hva ILP ønsker.

Korte beslutningsveier og smidig organisering er viktig på et lite universitet som vårt, også i framtiden. For et lite universitet er dette et konkurransefortrinn. UMB har en tverrfaglig styrke og mange ulike fagområder som bør ivaretas. ILP mener derfor at det er viktig å ha minst 5 fakulteter slik at antall styrings- og administrasjonsnivåer kan holdes på et minimum, og at det blir reel faglig synergi der det er felles faglig interesse. Vi mener at få vertikale styringsnivåer kan gi grunnlag for økt samarbeid på tvers av institutt/fakultetsgrenser. Få fakulteter vil medføre flere institutter som igjen vil kreve flere styrings- og administrasjonsnivåer. Det endelige antallet bestemmes som resultat av faglig organisering.

I dag er de mange administrasjonsdrivende rådgivende nemnder (FON, SN) og råd (SLT, ILT) med delvis uklart mandat som gjør effektiv styring og god ledelse vanskelig. ILP mener at det er behov for faglig ledelse og styring over framtidige fakultetsgrenser, og at dette bør gjøres i et organ med faglig ledelse. Administrative

fellesfunksjoner bør samles i et organ med entydig og enhetlig ledelse. Sentraladministrasjon er et navn som ikke bør videreføres, men byttes ut med et navn (Fellesadministrasjonen, Ressurs- og serviceenheten) som gir en forståelse av enhetens oppgaver som er å bistå undervisning og forskning i tillegg til oppgaver knyttet til departementet og fellesfunksjoner.

ILP støtter rapportens anbefaling om at sentre og framtidig hospital må innordnes på nivå 2 elle3. Det er dessuten behov for mer transparens i sentrenes oppgaver, finansiering og drift for å kunne forsvare ressursbruken til disse sentrene/forskningsinfrastrukturen. Det kan også vurderes å skille ut sentrene og hospitalet som egne AS, der andre finansieringskilder og brukere enn UMB kan trekkes inn. Dette vil forenkle ledelsen av det nye universitetet. Det bør være et absolutt krav at forskningsstøtte og forskningsinfrastruktur må behandles likt for alle institutt på UMB. For å sikre riktig utnytting, prissetting og bruk må SKP, SHF og

Vedlegg 2 6

(7)

framtidig hospital og tilsvarende forskningsinfrastruktur ligge på nivå 2 eller 3 avhengig av endelig valg av modell. ILP støtter også forslaget om fordeling av administrative funksjoner på nivå 1 og 2.

ILP støtter også rapportens konklusjon om samarbeid med forvaltningsinstitusjoner og forskningsinstitutter. ILP vil trekke fram verdien av samarbeid utover CAMPUS, og i særdeleshet CIENS og NIKU. Det er også viktig i økende grad å trekke inn Miljøverndepartementet som forvaltningsmyndighet.

ILP og faglige organisering av det nye universitetet

ILP framstår som et homogent og velfungerende miljø og er det eneste miljøet på UMB knyttet til forvaltning og planlegging av areal og omgivelser. Fagområdene ved ILP er enten dominerende i Norge, eller ILP har monopol på utdannelsen. Landskapsplanlegging er dermed ikke delt mellom flere institutters fagfelt, noe som er tilfelle for andre fagfelt. En årsak er at ILP ble sammenslått av to institutter og at utviklingen etterpå har gitt økt synergi mellom de sammenslåtte fagområdene. ILP skiller seg tydelig fra andre fagfelt på UMB ved å representere internasjonalt etablerte profesjonsutdannelser, være tverrfaglig og knyttet opp mot forvaltning av våre fysiske omgivelser. Tilnærmingen er i hovedsak knyttet til samfunnsfag og humanistiske fag, men også noe teknologisk og i liten grad naturvitenskapelige fag. ILP framstår dermed som en naturlig avgrenset fagfelt.

Beslektede fagområder finnes ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU. Av disse er fakultetet ved NTNU mest likt ILP fordi det er sammensatt av flere fagfelt som arkitektur, planlegging og eiendomsforvaltning. Fakultetet er noe større enn ILP målt i studenter og ansatte, men ikke vesentlig. Det viktige her er at da NTNU ble fusjonert, ble det av faglige grunner bestemt at

Arkitektavdelingen skulle opprettholdes som en faglig enhet inkludert billedkunst. Av samme faglige særtrekk og begrunnelser er også AHO opprettholdt som egen institusjon. ILP mener derfor at det er naturlig at dagens ILP består som en faglig enhet i det nye universitetet, eller ved at enkelte grenseflater til ILP inngår i denne nye enheten. Denne organiseringsformen framgår også av ILPs strategiske plan fra 2009. Vi mener derfor at et Fakultet for landskapsplanlegging må være en ny enhet i det nye universitetet.

ILP har viktige og avgjørende kontaktflater med miljøer utenfor ILP, for noen av miljøene på ILP er disse mer sentrale enn de interne fagkontaktene. Dette er knyttet til humanistiske og estetiske fagmiljøer der UMB.

ILP har interne faglige grenseflater av ulike karakter og omfang med alle institutter på UMB, med unntak av IKBM og IHA. Grenseflatene varierer mellom faggruppene. Kontaktflatene er ulike.

• IPM bidrar med støttefag til ILP innen geologi og grøntanleggmiljø. Det er forskningssamarbeid med IPM og ILP innen Natur, helse og livskvalitet. IPM og ILP har med unntak av helse, ulike vitenskapelige tilnærminger, og ILP ser meget få faglige synergieffekter ved å bli et fakultet sammen med IPM og SKP.

ILP benytter ikke forskningsfasilitetene ved SKP. Natur, helse og livskvalitet deles i dag mellom IPM og ILP (og litt IHA). Dette er et fagfelt som ser på forholdet menneske og natur, og ligger faglig sett vel så nærme ILP som IPM, om ikke nærmere. Dette miljøet kan med fordel samles ved ILP. Helse innegår i grøntanleggmiljø. Grøntanleggmiljøet underviser i all hovedsak innen landskapsarkitektur. ILP ser meget begrenset faglig syngeri med IPM med unntak av helse og grøntanleggmiljø.

• IMT og ILP har en kontaktflate innefor fagområdet geomatikk og matematikk. Denne er over tid blitt mindre viktig med unntak av anvendt GIS som følge av en naturlig utvikling av utdanningene ved ILP i tråd med fagfeltene internasjonalt. IMT, INA og ILP samarbeider om et GIS emne. Matematikk er ikke lenger obligatorisk emne ved ILP. Det er økende samarbeid knyttet til bygg og miljøteknikk.. ILP har også VR laben som har interesse for IMT. IMT har et teknologisk og realfag perspektiv. Det har ILP i noen grad.

• IØR og ILP har en skjæringsflate innen eiendom, samfunnsfag og økonomi. Jus er obligatoriske emner ved IØR.. ILP-studenter har samfunnsvitenskapelige metodefag og Ex.phil. fra IØR som fag på sine studieplaner. IØR har et økonomisk perspektiv. Det har ILP i noen grad innen eiendomsfag.

Vedlegg 2 7

(8)

• NORARGRIC og ILP har en felles skjæringsflate innenfor eiendomsforhold, miljø og klima.

Samarbeidet er begrenset, men med potensial, sannsynligvis begrunnet i hhv internasjonal og nasjonal profil. NORARGIC og ILP deler tverrfagligheten i fagområdene sine.

• ILP har mest konkret samarbeid med INA både innen forskning og undervisning. Dette er knyttet til økologi, arealplanlegging, jus, reiseliv og naturforvaltning. INA har i økende grad inkludert planlegging og jus i sine studieprogrammer. ILP og INA samarbeider også om utvikling av reiselivsmasteren og et felles GIS emnet. Deler av INA har ingen faglig merverdi for ILP.

ILPs styre har ikke rukket å behandle denne høringen, og derfor er ikke en entydig konklusjon mulig. Vi vil derfor peke på aktuelle samarbeidende institutter som kan gi synergieffekter. Konklusjon vil også henge sammen med antall faglig enheter som vi til slutt ender opp med:

• ILP ønsker ikke under noen omstendigheter at fagmiljøet ved ILP splittes. ILP utgjør en et helhetlig forvaltningsfokus på verdikjeden fra eiendomservervelse, utvikling, planlegging og utforming av våre fysiske omgivelser. ILP er vesensforskjellig fra andre miljøer på UMB knyttet til forvaltningsaspektet av areal og omgivelser.

• Ut i fra faglige begrunnelser og særtrekk bør ILP bestå som eget fakultet alene eller ved at tilgrensede fagområder inngår i et nytt Fakultet for landskapsplanlegging. Slike fagfelt er bl.a.

helse/grøntanleggmiljø. Å bevare ILP som en enhet på nivå 2 er en løsning som er lik den som ble valgt på NTNU, er en årsak til at AHO består som faglig enhet. Dette er også tilfelle ved og en rekke andre internasjonale universiteter nettopp fordi disiplinærutdanningen definerer faglig organisering.

• Dersom antall fakulteter blir for lite til at ILP vil bestå, vil en faglig konstellasjon av ILP med alle/noen av/deler av instituttene NORARGIC, INA, IØR og IMT være mest aktuelle.

Korreksjoner til notatet

De stedene det står ”eiendomsfag” skal det skiftes ut med ”eiendomsfag og jus” i hele dokumentet.

• Side 11, kapittel 4.2.1. UMB har 12 femårige mastere og 31 2- årige mastere.

• Vedlegg 3/tabell 1: Folkehelseområder er ikke med. Dette er et felt ILP deler med IPM og IHA.

• Vedlegg 3/tabell 1: Det skal stå eiendomsfag og jus (gjentas i vedlegg 7)

• Vedlegg 3/tabell 1: INA har en rekke arealplanfag obligatrisk og INA bør dermed ikke stå med spørsmålstegn under By- og regionplanlegging..

• Vedlegg 3/tabell 1: INA og ILP har også enkelte landskapsarkitekturfag og økologifag sammen. INA bør nevnes under Landskapsarkitektur

• Vedlegg 3/tabell 1: IPM leverer en del undervisning til Landskapsarkitektur, IPM bør nevnes under programmet

• Vedlegg 3/tabell 1: ILP bør også nevnes under internasjonale miljøstudier.

• Vedlegg 3/tabell 3: Bruk og vern av natur, ILP må med

• Vedlegg 3/tabell 3: Miljø, klima og fornybar energi, ILP må med

• Vedlegg 3/tabell 3: Helse, ILP må med.

Med hilsen

Eva Falleth Instituttleder

Vedlegg 2 8

(9)

file:///d|/Documents%20and%20Settings/agotaa/Desktop/Skrivebords-mappe/Fakultetsorganisering/Høyringssvar/IMT.txt[28.04.2010 22:55:54]

Fra: Vidar Thue-Hansen Sendt: 27. april 2010 13:51 Til: Organisering Sa

Emne: fakultetsorganisering Hei

Rapporten fra prosjektgruppa har vært oppe på seksjonsledermøte.

Den svært korte fristen gjør det umulig å behandle forslagene i rapporten på en skikkelig måte.

Det har ikke vært mulig å styrebehandle rapporten.

Nedenfor følger synspunkter på utvalgte temaer i rapporten.

1. Fakultetsinndeling - hvilke fagområder bør organiseres til samme fakultet som IMT?

Det er en enstemmig oppfatning at de "harde" realfagene matematikk, statistikk, fysikk, informatikk og kjemi bør samles under samme fakultet.

Lærerutdanningen i realfag hører naturlig hjemme her, og også

ingeniør/teknologifagene. Fra byggmiljøet ble viktigheten av gode relasjoner mot treteknologi og deler av miljøet ved ILP fremhevet. Maskinmiljøet ser fordeler av en samorganisering med IØR, begrunnet ut fra

sivilingeniørutdanningen og særlig industriell økonomi.

2. Nemnder. De sentrale nemndene bør opprettholdes, men mandatene gjennomgås.

3. Skoler. Skoler kan være en hensiktsmessig organisasjonsform for organisering av en institusjonsovergripende profesjonsutdanning (ingeniør/lærer).

4. To styringsnivåer og 2.5 administrative nivåer kan være den beste løsning.

Vidar

Vedlegg 2 9

(10)

1

—

1302 1901

Ad Fakultetsorganiseringsrapport – høringsuttalelse fra INA

Fagruppene, seksjon Tek.adm. og utvalgene (FU og UU) ved INA ble invitert til å sende innspill til

høringsuttalelse fra INA. INA-styret drøftet også rapporten i sitt møte 22.04 (sak 40/10) som en drøftingssak.

Kort oppsummering av høringsinnspill ved INA

Alle innspill som er mottatt skriftlig følger med som vedlegg til dette notatet. Synspunktene som er framkommet ved INA framhever ulike elementer ved rapporten. Et generelt trekk er påpekningen av å finne en løsning som begrenser byråkrati og er mest mulig effektivt i produksjonen av administrative tjenester. Flere trekker også fram at INA er i ferd med ”å finne seg sjæl”, vi har høg og økende produksjon på de fleste områder og opplevelsen av fellesskap, identitet og INA-kultur er økende. Det er ingen stor oppslutning og støtte til forslaget om etablering av ”høgskoler” eller ”schools” og flere peker på at det ikke er beskrevet konkret hva dette går ut og følgelig vanskelig å ha noen klar mening om. Tre av fire faggrupper som har uttalt seg (PAIN, WILMA og Skog&3), går tydelig i mot en fakultetsorganisering. Den fjerde RØMS er åpen for en fakultetsmodell og mener at det ikke nødvendigvis er slik at samla byråkrati og administrativ ressursbruk øker med antall nivåer i organisasjonen.

PAIN støtter en organisering med US – instituttstyre – faggrupper er det beste. Et hovedargument er å demme opp for økt byråkratisering. PAIN peker på en faktafeil i vedlegg 7, der det er framstilt at INA tilsynelatende ikke har kontaktflater og samarbeid med IHA. Det er ikke riktig, det har gjennom mange år vært nært samarbeid mellom enkeltforskere ved IHA og INA. PAIN påpeker også at UMB nøye bør vurdere om flere av UMBs tverrfaglige studieprogram, slik som Naturforvaltning, Skogfag eller Fornybar energi, bør omstruktureres til 5- årige løp. Dette vil tydeliggjøre profesjonsprofilen og styrke søkningen. Flere ved INA peker på faglige kontaktflater mellom INA, IPM og ILP og at dette kan være et naturlig utgangspunkt for et eventuelt fakultet.

Sentrale momenter til organiseringsdiskusjonen 1. Studieprog og forskningsgrupper

Et vesentlig poeng er å finne et riktig nivå på administrasjon, ledelse og servicefunksjoner som støtter opp under UMB's kjernevirksomheter undervisning og forskning og å legge disse funksjonene i riktig "nærhet" til

virksomheten: stordriftsfordeler og behov for spisskompetanse på noe og nærhet til brukeren på andre ting.

De sentrale produksjonsenhetene på UMB er studieprogrammer for undervisning og forskningsgrupper for forskning (grupper med 1-3 fast ansatte/prosjektledere + stipendiater og midlertidige). Prestasjonene i disse enhetene vil være det sentrale for UMB's utvikling uavhengig av organiseringen på høyere nivå. Hva slags administrativ support trenger disse enhetene? Må prosjektrapporten komme fra noen jeg kjenner? Hvordan skal de ledes eller styres? Hvordan skapes eierskap til studieprogrammer som gir et godt studietilbud og god søkning?

UNIVERSITETET F OR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NA TURFORVALTNING FRA HANS FREDRIK HOEN VÅR REF

DATO 2010.04.27 NOTA T

TIL POA, REF:2009/1462 KOPI ÅGOT ÅKRA

Vedlegg 2 10

(11)

2

Fakultetsrapporten drøfter i for liten grad spørsmålene om hvordan en best ivaretar og utvikler gode fagmiljø i forskergruppene og hvordan disse miljøene knyttes til undervisningsprogrammene ved UMB.

UMB har langt flere studieprogram enn hva NVH har og det er forskjeller i hvordan programmene er bygd opp.

Dette er i liten grad berørt og problematisert.

Fakultetsrapporten drøfter også i liten grad hvilke type ansvar og beslutninger i faglig sammenheng som med fordel bør ligge nær fagmiljøene og fagfolka og hvilke type beslutninger der det er tjenlig med avstand til fagmiljøene. Opprettelse og nedleggelse av studieprogram er ett eksempel på en type beslutning som krever helhetsvurdering. Investering i tungt vitenskapelig utstyr er et annet.

2. Oppgaver og ansvar i administrativ tjenesteproduksjon

Den administrative tjenesteproduksjonen vil foregå på forskjellige plan i det nye universitetet. Det er svært viktig at de administrative oppgaver beskrives klart og at oppgaver og ansvar fordeles entydig i organisasjonen.

Rapporten mangler en samlet gjennomgang og oppstilling av dagens administrative oppgaver og hvor i organisasjonen de utføres. En slik gjennomgang vil gi et bedre grunnlag for å vurdere ulike modeller for organisering og eventuelle konsekvenser i forhold til ressursbruk og kvalitet i den administrative

tjenesteproduksjonen. Det vil være helt nødvendig med en slik gjennomgang når den administrative

tjenesteproduksjonen ved NVH og UMB reint praktisk skal samorganiseres og samles. Det er en svakhet ved rapporten at et slikt faktagrunnlag ikke er sammenstilt. En må finne riktig tidspunkt for å gjennomføre denne oppgaven.

3. Beslutningsnivåer og arenaer for kamp om midler

Organisering og fordelingen av ressursene i organisasjonen henger sammen. Ressursfordelingen bør skje

effektivt, på en åpen og transparent måte og slik at det gir tydelige insitamenter til ønsket atferd (stimulerer til økt produksjon). Et sentralt kriterium ved valg av modell for organisering må være at modellen etablerer færrest mulig arenaer for ressurskamp internt på universitetet. Dette momentet trekker tydelig i retning av en modell med to beslutningsnivåer knyttet til økonomi og budsjett.

4. Sentre og infrastruktur

Rapporten går langt i å anbefale at sentre for tjenesteproduksjon, slik som SHF, SKP og dyrehospital,

organiseres under fakultet eller institutt. Det anbefales at ”største brukers prinsipp” legges til grunn. Det er i liten grad diskutert styrke og svakhet ved en slik løsning framfor en løsning der slik aktivitet er

organisert som fellestjenester, i egne resultatenheter som rapporterer direkte til administrerende direktør. En slik organisering kan gjøre det lettere å få fram den reelle ressursbruken og gi bedre grunnlag for at tjenesteproduksjonen blir tilgjengelig for alle relevante deler av universitetet. Nærhet til fagmiljø og forskere er viktig for den faglige utviklingen og kan være et argument for organisering under institutt eller fakultet.

Vedlegg 2 11

(12)

1

Fakultetsorganisering – Høringsuttalelse fra IPM

Høringsfrist

Det er beklagelig at høringsfristen var så knapp at høringsutkastet ikke kunne behandles i utvidet lederforum. Selv om de aller fleste på IPM regner med å bli berørt av organiseringen av Det Nye Universitetet (DNU), er det er kun et fåtall av faggruppene som har kommet med tilbakemelding. Denne uttalelsen er basert på utarbeidelse fra FU - leder, med innspill fra instituttleder og en faggruppeleder.

Kommentarer vedrørende dagens organisering av UMB

Dagens organisering som er basert på Røkholdt utvalgets modell, legger ansvar, makt og styringsverktøy til instituttene innenfor de økonomiske rammer som tildeles av US. Det ble hevdet at dette ville fremme samarbeid og effektiv samordning mellom instituttene, noe som i flere tilfeller viste seg å by på problemer. Det har blant annet utviklet seg til en konkurranse om ressurser mellom instituttene, og det tilbys i flere sammenhenger overlappende

undervisning i stedet for at man samarbeider om emner. Av den grunn er det viktig at man kommer fram til en organiseringsmodell som sikrer en rasjonell bruk av

undervisningskapasiteten på UMB, og dermed får frigjort mer tid til forskning. Følgelig må organiseringene av studiene være et svært sentralt tema for organiseringa av DNU.

Foretrukne organiseringsmodeller

IPMs uttalelse baserer seg på 7 års erfaring som et storinstitutt med en meget heterogen fagportefølje, en enhet som ligner et lite fakultet i noen av de foreslåtte modellene. Vi har en størrelse som krever en administrasjon med spisskompetanse innen både personal- og

økonomiforvalting. Faglig sett er det imidlertid en meget stor utfordring å kunne ha innsikt i alle områdene instituttet omfavner (”fra genetikk til geologi”), og instituttet har faglige

berøringspunkter med mange andre institutt. En aktiv forskningsledelse av dette instituttet byr på store utfordringer. Samtidig ser vi at vi har fagområder som også finnes på andre institutt, der vi med fordel kunne samarbeide om undervisning i mye større grad.

Linje

På grunn av disse forholdene, mener vi at dersom man velger en løsning med fakulteter og institutter vil en organisering på 2,5 administrative nivå kunne være en hensiktsmessig løsning. Administrasjonen må kunne bygges opp slik at den gir støtte til forskning og undervisning på en best mulig måte. For noen av funksjonene vil det måtte innebære nærhet til forskerne. Det blir også viktig med en rolleavklaring mellom de ulike nivåene, og ny organisasjonsstruktur er en ypperlig anledning til å forbedre seg på dette punktet i forhold til dagens UMB. Antall institutter kan med fordel bli større enn dagens UMB+NVH (15-16, flere?), og organiseres i 3-5 fakulteter. Instituttene vil da bli mer faglig homogene enn i dag, og samlet omkring forskningen. Instituttene bør ha en valgt leder og en ganske liten

administrasjon, som ikke trenger å bruke særlig mye ressurser. Ansvaret for studieprogram, økonomi og personal legges på fakultetsnivå. En stor utfordring med å etablere fakulteter vil være å få optimal fordeling av fagområder på de ulike fakultetene. For en så liten institusjon som DNU (maks 5000 studenter), passer det ikke med mange fakulteter. Da får man heller kalle enhetene noe annet, for eksempel institutter som man gjør i dag. Det er også grupper ved IPM som stiller seg tvilende til om DNU er tjent med en organisering i fakulteter i det hele tatt, og frykter at dette kan bli et hinder for samarbeide på tvers av fakultetene.

Vedlegg 2 12

(13)

2

Matrise

Et annet alternativ som kanskje kan rydde opp i de problemene som vokst fram med dagens organisering av UMB, kan være en matriseorganisering. Den ene aksen vil da være

instituttene som har ansvar for forskning og leverer undervisning til koordinerende enheter på den andre aksen som kan kalles Schools, eller programstyrer, studieutvalg etc. Dette

prinsippet ble fremmet som et forslag før omorganisering i 2003, og positivt mottatt av alle daværende institutt bortsett fra Institutt for Økonomi og samfunnsfag og Institutt for Biologi og naturforvaltning. En slik modell kan være vanskeligere å håndtere for institusjonen, bl.a.

fordi økonomien sannsynligvis må følge en matrise.

Hybrid

Hybridmodellen virker svært uoversiktlig og vil sannsynligvis by på større utfordringer når det gjelder administrasjon og ledelse enn matrisemodellen. IPM anbefaler derfor ikke denne modellen.

Nemndene i ny organisasjonsstruktur

De sentrale nemndene skal i henhold til dagens organisasjonsstruktur ved UMB ha en viktig og uavhengig strategisk rolle bl.a. som rådgiver til US.

SN: En sentral, felles studienemnd er nødvendig for å opprettholde en enhetlig

kvalitetssikring ved institusjonen, sikre et enhetlig regelverk som tolkes likt på tvers av institutt og fakultet. Hvert fakultet kan så ha sine undervisningsutvalg eller studieutvalg (eventuelt programstyrer i stedet eller i tillegg), som erstatter de undervisningsutvalg som er på hvert institutt i dag. Ved en matrisemodell vil det være tilsvarende utvalg innen hver School som ivaretar samme funksjon.

FON: For PhD utdanningen har FON noe av samme rolle som SN. Dette må ivaretas på et sentralt nivå. Utover dette er FONs reelle rolle avhengig av hvordan US ønsker å bruke FON til strategisk rådgivning. Dersom US, rektorat og sentraladministrasjonen ikke ser seg tjent med et felles faglig strategisk organ for forskning, kan de fleste oppgavene legges på fakultetsnivå. Det kan eventuelt opprettes en egen nemnd for PhD utdanningen, eller oppgavene kan legges til SN.

Senter

På UMB bruker begrepet senter for prinsipielt helt ulike enheter: Enheter med ansvar for å drifte infrastruktur, og for forskningsutførende enheter som SFF. Her må vi finne et nytt navn på den ene kategorien!

Forskningsinfrastruktur og service kan plasseres på fakultetsnivå dersom det blir få fakulteter, slik at de aller fleste brukere hører til samme fakultet. Dersom det blir mange fakultet eller en organisasjonsstruktur med bare institutt, må enhetene for infrastruktur legges på nivå 1.

Ved en matriseorganisering, må sentre for forskningsinfrastruktur og service måtte ligge på sentralt nivå (nivå1). SFF og SFI kan eventuelt ligge på instituttnivå (nivå 3) (Jfr. dagens APC, som i følge tidligere instituttleder ved IHA med fordel kunne være plassert under IHA).

Synspunkter på faglige inndelinger og navn:

1. Vi mener at det allerede nå å kommentere at dersom vi får et IHA/Vet fakultet og IPM samles i et ”Arealressurs”-fakultet, så kan ikke det første få ordet Mat i navnet. Det aller meste av IPM er jo koplet til matproduksjon! Vi føler oss heller ikke

Vedlegg 2 13

(14)

3

bekvemme med navnet ”Arealressurs”, og mener at de fleste av våre fag heller hører hjemme under ”Landbruk”.

2. Deler av IKBM har viktige forbindelser til IPM for både matplanter

(vegetabilteknologi og mat og helse generelt), mikrobiologi (miljømikrobiologi og plantehelse) og kjemi. Disse faglige forbindelsene må ivaretas i fremtidig institutt- eller fakultetsorganisering. I en del emner innen Matvitenskap er det faggruppe

Matplanter ved IPM som gir største delen av undervisningen. Dette burde tilsi at deler at dagens IPM plasseres i samme fakultet som de deler av IKBM det er viktige

koplinger til.

3. Det er videre viktige koplinger mellom IHA og IPM, mellom fôrproduksjon og husdyrproduksjon og mellom plantegenetikk og husdyrgenetikk.

4. Det er til dels faglig overlapping og tett kopling mellom fagområder på IPM og INA.

En ny organisering bør rydde opp i dette, og ikke sementer faglige dupliseringer.

5. På grøntmiljøområdet er det kopling til ILP på undervisning. Innen folkehelsesatsinga er det også en viktig kopling til ILP.

Ut fra dette kan det se ut som faggrupper ved IPM burde tilhøre samme fakultet som deler av IKBM, IHA, INA og ILP. Vi utelukker derfor ikke muligheten av at faggrupper i dagens IPM vil havne ved ulike fakultet i DNU.

Vedlegg 2 14

(15)

—

1302 1901

Mulig fakultetsorganisering ved UMB - høringssvar

Instituttsyret ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning har behandlet rapport fra prosjektgruppa som har utredet mulig fakultetsorganisering ved UMB.

Instituttstyret har vedtatt følgende høringsuttalelse:

1. Fakultets eller instituttinndeling:

Vi vil anbefale en modell med to styringsnivå - en "instituttmodell" med relativt mange institutter (ca 10) og uten fakulteter.

Vi vil sterkt advare mot en modell med få og store fakulteter. En slik modell nødvendiggjør et tredje nivå under fakultetene, det vil si sentralledelse, fakultet, institutt. Dette vil lede til økt byråkrati og at en større del av universitetets ressurser går med til administrasjon og styring.

Det er bedre at sentralledelsen kommuniserer direkte med et større antall (ca 10) faglige enheter, enn at kommunikasjonen mellom sentralledelse og produksjonsenheter skal gå gjennom et nytt administrativt lag: fakulteter. Det nye universitetet er ikke større enn at det bør være mulig med en modell med to styringsnivå. Instituttene kan eventuelt organisere undergrupper (seksjoner) med begrenset budsjettansvar.

2. Skoler

Det bør åpnes for at det kan etableres enheter som heter "skole" eller "høgskole". Dette kan være et annet navn på et institutt, for eksempel at Institutt for økonomi og ressursforvaltning døpes om til "UMBs handelshøgskole". Vi ser at det kan være behov for å koordinere noen studieprogrammer på tvers av institutter. Det kan for eksempel være aktuelt å ha en

veterinærhøgskole som har ansvar for veterinærutdanningen, og som sørger for

videreutvikling av denne, samtidig som kurs som inngår i denne leveres fra ulike institutter.

Med hilsen

Ragnar Øygard instituttleder

UNIVERSITETET F OR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR ØKONOMI OG

RESSURSFORVALTNING

FRA RAGNA R ØYGARD VÅR REF 2009/1462- DATO 28.04.2010 NOTA T

TIL UMB V RUTH HAUG KOPI

Vedlegg 2 15

(16)

file:///d|/Documents%20and%20Settings/agotaa/Desktop/Skrivebords-mappe/Fakultetsorganisering/Høyringssvar/NITO.txt[28.04.2010 22:55:55]

Fra: Salima Fjeld

Sendt: 27. april 2010 14:10 Til: Organisering Sa

Emne: Høringsvar fra NITO Hei!

NITO - UMB har drøftet fakultetsgruppas rapport og synes at den er bra.

Vi er opptatt av at det ikke blir for mange styringsnivåer og vi ønsker at det blir store enheter, det gjør at fleksibiliteten blir større på hver enhet.

Som fagforening er vi opptatt av at det ikke er for lang vei til ledelsen.

På vegne av NITO - UMB Med vennlig hilsen

Salima Fjeld

Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap CM Falsensv 1

1432 Ås 64 96 58 49

Vedlegg 2 16

(17)

NTL – UMB Fougnerbakken 15 1432 ÅS

64965953

Ås, 27.04.2010 Til

Universitet for miljø- og biovitenskap Boks 5003

Her

Høringssvar på fakultetsorganisering ved UMB.

Vi foreslår å støtte ’Fakultetsmodell-2 fakulteter’: fakultet 1 ved NVH pluss IHA og IKBM og fakultet 2 ved redusert UMB. Det vil ivareta NVHs ønske om fakultet, men likevel ikke dele UMB unødvendig. Vi mener at mindre enheter i IHA og/ eller IKBN må kunne velge tilhørighet.

Når det gjelder ansvar til de 2 nye fakultetslederne, tenker vi oss at de erstatter nåværende prorektorer. Begge fakultetslederne skal være medlem av FoN og SN. Lederskap i disse organer kan tenkes å skifte mellom fakultetslederne etter rotasjonsprinsippet. Fakultetslederne skal være observatører med talerett i universitetsstyret. Det eneste man trenger i tillegg er en fakultetsleder-gruppe bestående av fakultetsledere pluss instituttledere. Rektor og

fakultetslederne vil bli et ’triumvirat’ hvor man kommer til effektive beslutninger ved daglig lederskap. Dagens ledergruppe bestående av rektor og instituttledergruppe faller bort og erstattes av over nevnte ’triumvirat’ og fakultetsledergruppe. Dette er en tankegang som prøver å unngå de ulemper 3 styrenivåer representerer, og som reorganiserer og erstatter noen eksisterende beslutningsorganer. Sterk legitimitet vil komme fra valgte fakultetsledere.

Dagens instituttstruktur, ansvar, osv skal ikke endres. Det skal heller ikke være store

forandringer i forhold til hovedadministrasjon samt forskningsadministrasjon, studieavdeling, drift og servise osv, til og med universitetsdirektør.

Nåværende serviseenheter (SKP, SHF, SEVU, osv) kan legges under fakultetsnivå, men disse skal tilhøre universitet og skal ikke være aksjeselskap.

Dette er bare noen av våre synspunkter og vi vil gjerne være med i videre diskusjoner når det blir mer konkret.

Med hilsen NTL- UMB, Signe Kroken

Vedlegg 2 17

(18)

Vedlegg 2 18

(19)

0

Parat -UMB

Fougnerbakken 15 1432 ÅS

Høringssvar på rapport fra prosjektgruppa som har utredet mulig fakultetsorganisering ved UMB.

Her kommer høringssvaret fra Parat-UMB.

Vi ønsker å fokusere på det første punktet i mandatet for prosjektgruppa. Her står det at prosjektgruppa skal blant annet se på:

- Hvilke fakultet skal det nye universitetet ha, og hvilke fagområder skal være i hvilket fakultet (fakultetenes fagområder, antall og størrelse). Hvordan synliggjøre fakultetenes fagområder?

Parat-UMB ser ikke at prosjektgruppa har svart godt nok på dette punktet. Vi synes at prosjektgruppa burde ha tatt utgangspunkt i 4 – 6 fakulteter og satt opp forslag til fordeling av UMBs fagområder innenfor de forskjellige alternative fakultetene. Fagområder det er usikkerhet rundt kunne da vært listet opp under hvert enkelt forslag slik at fagområdene selv kunne kommet med innspill på hvor de ønsket å bli plassert.

Dersom det burde vært sett på om det nye universitetet kunne

organiseres uten fakulteter så mener vi at det burde nedsettes en ny gruppe som bare så på den muligheten og komme med alternativer på det.

Merknader til de forskjellige underpunktene:

5.1

Mandatet til gruppa er å utrede punkt 1 og 2 derfor mener vi at punkt 3 og 4 bør kuttes ut.

5.2.1- 3

Her mener vi som skrevet tidligere at alternativene bør være 4 – 6 fakulteter.

En oppdeling av det store NVH/IHA/IKBM fakultetet i to fakulteter og resten av UMB fordeles på 3 fakulteter vil gi fem mer jevnstore fakulteter.

Vi tror også at det går å ha 2 administrative nivåer på disse 3 alternativene.

Til sekretæriatet for prosjektgruppa som ser på mulig fakultetsorganisering

V/ Ågot Aakra HER

Deres ref: Vår ref.: 10/009 krj Dato: 26.04.10

Vedlegg 2 19

(20)

5.3 til 5.5.

Disse punktene er etter vår mening meningsinnspill som ikke bør være med i rapporten men kan være med som vedlegg. Dette er jo heller ikke noe som ligger i mandatet til gruppa å utrede.

5.6

Prosjektgruppa burde være i stand til å komme med eksempelmodeller selv om man ikke har bestemt at det skal være fakulteter eller ikke. Vi mener at det er dette som er mandatet til gruppa.

Dette skal jo være innspill til det videre arbeidet som fellesstyret skal gjøre. Det er ikke

prosjektgruppas oppgave å bestemme hvilken organisering vi skal ha men komme med eksempler på hvordan man kan organisere seg i fakulteter og hvordan dette påvirker styringsnivåer, faglige nivåer og administrative nivåer.

6.

Det samme som tidligere påpekt gjelder her også, det er fakultetsmodellene som det skal fokuseres på.

Konklusjon fra oss i Parat-UMB.

Prosjektgruppa bør be om mer tid før den legger fram rapporten for universitetsstyret/fellesstyret for å kunne legge fram en rapport som svarer bedre på punkt en i mandatet. Vårt forslag er at det

utarbeides eksempelmodeller for 4 – 6 fakulteter med eksempler på hvordan man kan inndele

fakultetene i fagområder. Dette bør så ut på en ny høringsrunde og legges fram for universitetsstyret i september/oktober.

Med hilsen for Parat-UMB

Kurt Roger Johansen

Tlf. 64965597

Mobiltlfnr. 97188419

e-mail: [email protected]

Vedlegg 2 20

(21)

Studentstyret NSU-Ås Postboks 1202 1432 Ås

Tlf. 64949872

E-post:

Fakultetgruppa ved Ruth Haug Prorektor ved

Universitetet for miljø- og biovitenskap Ås 27. april 2010

Studentdemokratiet ved Studentstyret PB 1202

1432 Ås

Høringssvar fra studentene på rapporten om ”mulig fakultetsorganisering av UMB”

I forkant av Studentting (ST) den 19. april, ble fagutvalgene på instituttene oppfordret til å diskutere rapporten fra ”fakultetsgruppa.” Hvert fagutvalg består av instituttstyrets og - utvalgenes studentrepresentanter, samt representanter til Studentting. Sistnevnte tok med seg innspillene videre til Studenttingsmøtet. Dette høringssvaret er basert på disse innspillene. Det kommer frem både personlige meninger, og meninger der man har alle tillitsvalgte på et institutt bak seg.

Momenter fagutvalgene ble bedt om å diskutere var:

- Ønskes en fakultetsordning? Evt. en videreføring av dagens institutter, med kun navnebytte fra ”institutt” til ”fakultet”?

- Hva tenkes om en ”hybridmodell” der det finnes en blanding av fakulteter, institutter og schools?

- Hvor mange administrative og styringsnivåer bør det være? I dag er det to; universitetsstyre og instituttstyre.

- Bør man påvirke NVH for å få de til å dele seg og samarbeide med fagmiljøene som allerede eksisterer her på UMB? (Eks: mikrobiologi, genetikk, statistikk, mattrygghet osv.), kontra å kun bli sitt eget fakultet.

- Hvilke fagmiljøer bør slås sammen til fakulteter?

- Hvilken av de fremlagte modellene tror studentene vil fremme læringsmiljø og undervisning?

En generell tanke rundt rapporten er at noen synes den handler for mye om ”skallet” (navn/det ytre), og ikke nok om hva organiseringen egentlig handler om. Hva slags navn de forskjellige delene egentlig får, og om det eventuelt foretas et navnebytte fra institutt til fakultet er ikke ansett som like viktig som reelt innhold, og da spesielt fagsammensetning. Likevel, ST ser

Vedlegg 2 21

(22)

Studentstyret NSU-Ås Postboks 1202 1432 Ås

Tlf. 64949872

E-post:

fordelen av å bli omtalt som et ”faculty” framfor det noe uklare begrepet ”departement”, spesielt i internasjonal sammenheng,

Når det gjelder selve organiseringen, er ST delt i det faktiske ønsket om fakulteter. Det viktige er å unngå byråkratisering, og fordyrende ledd. Man støtter altså at det beholdes to styringsnivåer. Det ses også på som positivt å kunne unngå de overlappende fagene hvis institutt med like fagområder får mulighet til å samarbeide i større grad enn i dag.

ST er foreløpig skeptisk til konseptet ”schools”, da dette er noe man har fått for lite informasjon om, og dermed vanskelig kan ta stilling til. Noen ser likevel

markedsføringsverdien på engelsk, men ikke på norsk. Oversettingen kan bli vanskelig. Få ønsker gå tilbake til benevningen ”høyskole”. Det ønskes ikke en modell som gjør det

vanskelig for studentene å ta emner fra andre fagmiljøer inn i graden sin. De er redde for at en school-modell vil gjøre det.

Når det gjelder eksempelet med hybridmodell, synes noen dette ser spennende ut, mens andre ser det som forvirrende å bruke for mange organisasjonsbegrep/former og nivåer på ett universitet. Spesielt med tanke på at vi allerede har en slags ”identitetskrise” på UMB, og bør rydde opp i dette først. Det vises da spesielt til navn- og fokusendring da vi gikk fra NLH til UMB, og det at UMB er utilstrekkelig kjent, spesielt fagtilbudene. Noen mener også at vi er for lite universitet til å ha en kompleks organisasjon.

Det er konsensus om at man ønsker NVH og VI integrert med relevante fagmiljøer i det nye universitetet, og ikke som et fakultet for seg selv, til felles nytte.

Når det gjelder hvilke fagområder man ser det er hensiktsmessig at samarbeider, kom ST med noen forslag:

-Noragric + INA og IPM -ILP + NF og geomatikk -IHA + NVH og VI -IØR + Noragric

-IPM + Noragric, IMT og INA

Studentdemokratiet ser fram til at fagsamarbeid-diskusjonen løftes framover. Studentene er positive til å ta ut et enda større potensial av samarbeid fagmiljøene imellom.

Vedlegg 2 22

(23)

27.04.10/joa

Økonomiavdelingens uttalelse til fakultetsutvalgets rapport

Økonomiavdelingen ser fordeler ved en fakultetsorganisering ved at det kan bygges opp økonomikompetanse på nivå 2 (fakultetene) som kan serve nivå 3 (instituttene). Vi ser for oss at økonomifunksjonen på nivå 2, som følge av konsentrasjon av ressurser, blir sterkere

kompetansemessig enn dagens økonomifunksjon som er fordelt på 8 institutter som lett kan bli for fragmentert. Følgelig vil også instituttene lettere få tilgang til kompetanse som i dag billedlig sett ligger i skjæringspunktet mellom økonomiadministrasjonen på instituttene og økonomiavdelingen. En sterk økonomifunksjon på nivå 2 vil også være mer robust i forhold til fravær (ferie og sykdom). I tillegg kan en sterk økonomifunksjon på nivå 2 styrke den interne kontroll da man lettere kan bygge opp arbeidsdeling som sikrer at reelle

kontrollfunksjoner ivaretas (stikkord: man kan fordele roller og funksjoner på flere personer slik at enkeltpersoner ikke innehar flere kritiske roller samtidig og heller ikke kan kontrollere seg selv). Ved etablering av økonomifunksjon på nivå 2 kan fakultetsnivået serve instituttene på ulike typer økonomioppgaver slik fakultetsrapporten beskriver. Dermed skal det ikke være behov for å bygge opp spesialisert økonomikompetanse på nivå 3. Oppgaver som i dag ligger på økonomiavdelingen ser vi kan legges til økonomifunksjonen på nivå 2. I første rekke er følgende oppgaver aktuelle: gjennomføre anskaffelser inntil 0,5 mill kroner, registrering av lønnsdata og vedlikehold av ansatteopplysninger i lønns- og personaldatasystemet,

fakturering, sluttbekrefting av reiseregninger.

Økonomiavdelingen ser at man ved etablering av en 3-nivåorganisasjon møter ulemper på visse områder. Framfor alt vil det uten tvil være administrasjonsdrivende fordi det koster mer å administrere en økonomi i 3 nivå i forhold til i 2 nivå. Vi legger til grunn at det finansielle ansvarsprinsipp skal ligge til grunn for økonomiforvaltningen, dvs at den enhet som har ansvaret for å utføre en oppgave også har det fulle økonomiske ansvaret. Det betyr at instituttene (nivå 3), som fortsatt vil være produksjonsenhetene, vil stå ansvarlig for å holde det tildelte budsjett og for å gjennomføre en økonomihåndtering som følger gjeldende regler og retningslinjer. Derfor må det etableres en form for økonomiadministrasjon på nivå 3 selv om spesialiserte oppgaver og oppgaver av saksbehandlingskarakter kan legges til nivå 2.

”Det nye universitetet” må utvikle ny budsjettmodell. Dagens budsjettmodell tildeler midler fra styret og ett nivå ned (til instituttene). Ved ny budsjettmodell i en 3-nivåorganisasjon må det vurdere hvorvidt modellen fortsatt skal være en 2-nivåmodell (tildeling av midler fra styret og til fakultetene, som så selv tildeler til instituttene), eller om budsjettmodellen skal være en 3-nivåmodell (tildeling av midler fra styret både til fakultetene og til instituttene innenfor samme budsjettmodell).

Vedlegg 2 23

(24)

Høringsuttalelse fra studieavdelingen vedrørende mulig fakultetsorganisering av UMB

Studieavdelingen slutter seg til prosjektgruppas anbefaling om at Kunnskapsdepartementets sektormål, integrasjon, faglig ansvarsområde, nytenking samt ivaretaking av UMBs og NVHs nåværende fagområder må legges til grunn for organiseringen av det nye universitetet.

Studieavdelingen finner av den grunn, på det nåværende tidspunkt, det vanskelig å ha noen bastant formening om antallet styringsnivåer. Antallet nivåer må vurderes helhetlig ut fra hensiktsmessigheten, slik at unødig byråkratisering ikke blir en av konsekvensene etter

sammenslåingen. Nåværende UMB-modell med ”kort vei” mellom fagmiljøer, styringsorganer og sentraladministrasjonen, innehar kvaliteter som bør ivaretas, kvaliteter som bør komme høyt opp på momentlista når organiseringen av det nye universitetet skal fastsettes. UMB vil også etter sammenslåingen med NVH være et lite universitet, noe som kan tale for at en bør kunne beholde to administrative nivåer, ev. kombinert med matriseorganisering/ prosjektorganisering av enkelte områder (ev. i omstillingsfaser), hvor fagmiljøer har behov for å koordinere sin virksomhet inkl.

studietilbud. Uavhengig av organisasjonsmodell som velges, er det viktig at det gis rom for tverrfaglighet innenfor det nye universitetet.

Ser en spesifikt på studieavdelingens fremtidige rolle, og hvilke oppgaver som bør ligge sentralt og hva som kan desentraliseres, så er også dette noe som må vurderes nærmere. Slik

studieavdelingen ser det i dag, vil enkelte områder som overordnet kvalitetssikringsarbeid, timeplanlegging og eksamensgjennomføring, av ressursmessige hensyn være tjent med å være organisert sentralt for hele universitetet.

Studieavdelingen vil også peke på nemndenes rolle. Samordning og helhetsvurderinger gjennom slike organer, på tvers av fagmiljøene, har slik studieavdelingen ser det en meget stor betydning og bør videreføres.

Videre ønsker studieavdelingen å bemerke viktigheten av tydelig rollefordeling og klare mandat innenfor alle nivåer i det nye universitetet. Legitimitet, hvilken status beslutninger som tas i disse organene har, og hvordan beslutninger kommuniseres til enhetene, påvirker organisasjonens kvalitet og effektivitet.

Vedlegg 2 24

(25)

1 Utkast til rapport fra gruppa som har utredet mulig fakultetsorganisering ved UMB – Høringssvar fra Forskningsnemnda

Høringsfrist

Høringsutkastet ble behandlet kort i FoN-møte 20.04. Det hadde vært ønskelig med en lengre høringsperiode. Fire FoN-medlemmer står bak uttalelsen.

Kommentarer vedrørende dagens organisering av UMB

Dagens organisering legger ansvar, makt og styringsverktøy til instituttene innenfor de økonomiske rammer som tildeles av US. I denne modellen har det utviklet seg konkurranse om ressurser mellom instituttene, og det tilbys overlappende undervisning i stedet for at man samarbeider om emner. Av den grunn er det viktig at man kommer fram til en modell som sikrer rasjonell bruk av

undervisningskapasiteten på UMB og dermed får frigjort mer tid til forskning.

Faglige og administrative nivå

Dersom man velger en løsning med fakulteter og institutter, vil en organisering med 2,5 administrative nivå være hensiktsmessig. Antall institutter kan med fordel bli større enn dagens UMB og NVH og organiseres i 3-5 fakulteter. Faglig er det ikke logisk med mer enn fem fakultet ved det nye universitetet.

Administrasjon på instituttnivå bør være minimal. Ansvaret for studieprogram, økonomi og personal legges på fakultetsnivå

Matrise

Et annet alternativ som kan rydde opp i de problemene som har vokst fram med dagens organisering av UMB, kan være en matriseorganisering, men en slik modell kan være vanskeligere å håndtere for institusjonen, bl.a. fordi økonomien sannsynligvis må følge en matrise.

Nemndene i ny organisasjonsstruktur

De sentrale nemndene skal i henhold til dagens organisasjonsstruktur ved UMB ha en viktig og uavhengig strategisk rolle bl. a. som rådgiver til US. FoNs oppgaver knyttet til PhD-utdanningen må ivaretas på et sentralt nivå. Utover dette er FoNs reelle rolle avhengig av hvordan US ønsker å bruke FoN til strategisk rådgivning. Dersom US, rektoratet og sentraladministrasjonen ikke ser seg tjent med et felles faglig strategisk organ for forskning, kan de fleste oppgavene legges på fakultetsnivå.

Fakultetsmodeller

I de ulike Fakultetsmodellene som er skissert, er NVH i sin helhet enten lagt inn i "Husdyrfakultetet"

sammen med IHA, deler av IKBM og SHF eller som egen "School of Veterinary Sciences". Ingen av disse alternativene tar hensyn til at veterinærhøgskolen og -studiet skal integreres i det nye universitetet.

Forskningsnemnda ønsker at dette skal vektlegges sterkere:

Stortingsproposisjon nr 30 (2007-2008) sier i sin grunngiving for en ’Framtidig lokalisering og organisering av Noregs veterinærhøgskole’ at ” Å bli ein del av eit universitet inneber ei betydelig styrking av NVH sitt faglege miljø og fagnivå. Regjeringa meiner det er viktig at samanslåing av UMB og NVH gir ei reell integrering i universitetet og at NVH ikkje førast vidare som ei uavhengig eining”. Videre heter det at en

”Satsing på etablering av eit ’grønt universitet’ inneber noko nytt og innovativt for norsk høgre utdanning og forskning og for veterinærfeltet. Utsagnet ’Regjeringa meiner det er viktig at samanslåing av UMB og NVH gir ei reell integrering i universitetet og at NVH ikkje førast vidare som ei uavhengig eining’ er, for de fleste, entydig: NVH opphører å eksistere som institusjon etter at den er slått sammen med UMB. Å plassere NVH som en egen enhet på Campus, kan dermed umulig være i tråd med foran nevnte.

Veterinærutdanningen skal imidlertid bestå og utvikles videre i det nye universitetet. Spørsmålet blir da hvordan det nye universitetet skal organiseres for at dette målet kan ivaretas på best mulig måte samtidig som nyskapingen gir det løftet i kunnskapsutvikling innenfor primærnæringene og innenfor mattrygghet i hele produksjonskjeden som forventes å bli resultat av sammenslåingen.

Mye tyder på at det nye universitetet organiseres etter en fakultetsmodell. Videre skal NVH altså ikke lenger bestå som egen institusjon, samtidig som det forventes klare synergieffekter av sammenslåingen.

Synergibetraktningen vil i første rekke angå to institutter ved UMB: IHA og IKBM, men også flere

Vedlegg 2 25

(26)

2 faggrupper ved IPM er relevante. For å se mulige synergier mellom NVH og IHA, IKBM og IPM i en slik konstellasjon kan man ta utgangspunkt i NVH sin nåværende struktur:

NVH består av 4 institutter som er organisert i seksjoner. De fire er:

1. Institutt for basalfag og akvamedisin (BasAM) Seksjon for anatomi og patologi

Seksjon for biokjemi og fysiologi Seksjon for akvamedisin og ernæring

Seksjon for genetikk

2. Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (MatInf) Seksjon for farmakologi og toksikologi

Seksjon for mikrobiologi, immunologi og parasittologi Seksjon for arktisk veterinærmedisin (Tromsø) Seksjon for mattrygghet

3. Institutt for produksjonsdyrmedisin (ProdMed) Seksjon stasjonærklinikk

Seksjon for besetningstjenester Seksjon for småfeforskning (Sandnes) 4. Institutt for sports- og familiedyr (SportFaMed) Seksjon for smådyrsjukdommer

Seksjon for hestesjukdommer Seksjon for radiologi

De kliniske delene av nåværende NVH, dvs. ProdMed og SportFaMed, bør inngå i et eget fakultet for veterinærmedisin ved det nye universitetet. Dette fakultetet, som vil ha ansvaret for det veterinære profesjonsstudiet, vil også naturlig inkludere farmakologi, toksikologi og arktisk veterinærmedisin, samt parasittologi og noe fra Seksjon for mattrygghet. Likeså vil patologidelen fra BasAM naturlig høre hjemme i dette fakultetet. Akvamedisin hører trolig også hjemme her. Det er mulig at deler av IPM og IKBM (kjemi) kan inngå i dette fakultetet.

De øvrige delene av det nåværende NVH (anatomi, biokjemi, fysiologi, ernæring, genetikk, mikrobiologi, immunologi og mattrygghet) kan inngå i et fakultet sammen med IHA, IKBM og deler av IPM. Dette vil gi økt tyngde til matvitenskap, tilføre sentrale elementer innen mattrygghet og komplementere

husdyrvitenskapen i et fakultet for bærekraftig (husdyr- og) matproduksjon. Den framtidige

organisasjonsmodellen må også ivareta viktige forbindelser mellom IHA, IPM, IKBM innen for eksempel fôr- og hudyrproduksjon, genetikk, mikrobiologi og matvitenskap.

Vedlegg 2 26

(27)

Til ”Fakultetsgruppa” ved UMB

Høringsuttalelse fra Studienemnda (SN) om fakultetsorganiseringen ved UMB Høringsfrist: Studienemda beklager at høringsfristen var så knapp at høringsutkastet ikke kunne behandles i SN. Høringsuttalelsen har dermed ikke fått den behandling den fortjener, men da organiseringen av Universitetet har stor betydning for studienes innhold og kvalitet regner vi med at vi får tilstrekelig tid til å komme med en ny kommentar til den endelige rapporten fra prosjektgruppa. Førsteutkastet til

høringsuttalelsen er utformet av Arne Tronsmo og deretter justert etter innspill fra 7 av medlemene i SN. Vi kommenterer her bare momenter som påvirker

undervisningen.

Bakgrunn. Ved flytting av Veterinærhøyskolen til Ås vil det bli en rekke biologi-, kjemi-, matematikk- og statistikkemner på bachelor-nivå som i dag undervises både i veterinærprogrammet og i en eller flere studieprogrammer ved UMB. Selv om dette utgjør en relativt liten del av emneporteføljen i det nye universitetet må man ta hensyn til dette ved organiseringen av det nye universitetet. Dette for å sikre at man får ut mest mulig synergi på undervisningssiden etter flyttingen. En undersøkelse som ble foretatt før vedtaket om flytting av NVH til Ås ved IKBM viste at det var ca 70% av fagtemaene som ble undervis de tre første årene til veterinærene også ble undervist på UMB. Dette må vi utnytte for å frigjøre tid til forskning i det nye universitetet.

Denne rasjonaliseringen som kan synes opplagt og enkel å gjennomføre kan vanskeliggjøres av at emnene i naturvitenskapelige fag på UMB og NVH i dag er bygd opp etter to ulike prinsipper. Undervisningen ved UMB er fagorientert (separerte emne i Cellebiologi, genetikk, organisk kjemi osv.), mens undervisningen ved

Veterinærhøyskolen er i tverrfaglige blokker hvor de ulike fagdisipliner er integrer i samme emne. Eksempel Cellebiologi ved NVH er på 27 sp og består av moduler i biokjemi, molekylær cellebiologi, elementer av anatomi, elementer av fysiologi og elementer av genetikk. Det må derfor i god til før Veterinærene flytter til Ås utvikles et felles undervisningsopplegg på Bachelor nivå slik at veterinærstudentene og UMB studentene kan gå på de samme emnene.

Problemer med dagens instituttorganisering på UMB. På mange måter er de 8 instituttene ved UMB som små selvstendige miniuniversiteter. Selv om intensjonene var at modellen skulle ”fremme samarbeid og effektiv samordning mellom

instituttene” har erfaringen på undervisningssiden vist at modellen ikke stimulerer til samarbeid. Den har gjort samarbeidet om undervisningen unødig byråkratisk og resultatet har blitt duplisering av emner og dårligere kvalitet på undervisningen. SN er derfor opptatt av at vi må utvikle en institutt/fakultetsmodell som stimulere til godt samarbeid og bedre og mer rasjonell undervisning.

SN mener enstemmig at vi skal ha en modell med bare to nivåer for å unngå

unødvendige ekstra administrative ledd. SN mener også at vi må videreføre en felles studieadministrasjon ved Universitetet i Ås som tar seg av fellesfunksjoner som opptak og mottak av studenter, timeplanlegging, eksamenensgjenomføring, internasjonalt kontor, administrativ oppfølging av PhD studenter, rapportering til departementene og samarbeid med Samskipnaden. Det er imidlertid

forbedringspotensiale ved dagens ordning. Tjenester som mest rasjonelt kan utføres

Vedlegg 2 27

(28)

sentralt må utføres i sentraladministrasjonen og ikke overføres til

undervisningsutførende enheter. På nivå to må det lages studieadministrative enheter med studieveiledere og informasjonsmedarbeidere (som overføres fra den sentrale informasjonsavdelingen).

4.2.2. ”Schools”. SN går mot opprettelse av en ny organisasjonsstruktur kalt

”Schools” dersom dette medfører et ekstra styringsnivå i tillegg til

institutter/fakulteter. Dette vil føre til et nytt ledd i organisasjonen, uklare

ansvarsforhold, flere ”direktører” og mindre resurser til de som gir undervisningen.

Men hvis man med ”Schools” derimot bruker begrepet for bedre synliggjøring av et fagområdene kan det aksepteres.

4.5 Kommunikasjon. Mange av studienemdas medlemmer har svært dårlig erfaring med nåværende sentrale kommunikasjonsavdeling og foreslår derfor at den bør deles.

En avdeling beholdes i sentraladministrasjon med ansvar for fellesfunksjoner som produksjon av studiehåndbok og brosjyrer, mens resten av personalet flyttes ut på produksjonsenhetene. På denne måten vil rådgiverne ha nødvendig kunnskap om de faglige aktivitetene og ikke som i dag blokkere informasjon fra fagområdene.

4.6.1. Sentrale nemnder. For å opprettholde en enhetlig kvalitetssikring må det være en felles Studienemnd. SN er også et meget viktig strategisk rådgivingsorgan for Universitetsstyret og en møteplass som vil sikre informasjonsoverføring og bedre samarbeid mellom de undervisningsutførende enhetene. Reglement og forskrifter må behandles i SN og ikke deligeres ut på enhetene. SN har også en viktig rolle i å utvikle en felles resultatbasert budsjettmodell som stimulerer til god undervisning innen alle fagområdene. Vi kan ikke forstå at det skal være mer administrativt krevende å betjene en sentral studienemnd enn 3 – 5 nemnder på fakultetsnivå.

4.6.2. Etter og videreutdanning. SN støtter forslaget om at den organiseres som i dag

4.6.4. Universitetsbiblioteket. SN støtter planene om et felles bibliotek og læringssenter på det nye Universitetet.

5. Mulig organisering. SN går inn for en ”fakultetsmodell” med to nivåer. Innen fakultetet anbefaler vi at det lages disiplinbaserte fagseksjoner som har ansvaret for undervisningen i sine fagområder for alle studentene ved Universitetet. Fordelen med denne modellen er at undervisningsansvaret er klart definert og man behøver ikke tvangsgifte ”fagområder” som ikke ønsker å være nært knyttet til hverandre.

Ås 26/4/2010 På vegne av SN Arne Tronsmo

Undervisningsleder IKBM

Vedlegg 2 28