ttsam-
Oslo universitetssykehus HF
Styresak
Dato møte: 30. juni 2022
Saksbehandler: VAD økonomi og finans
Vedlegg: 1. Tabellvedlegg
2. Risikovurdering 2. tertial 2022
SAK 53/2022 RAPPORT PER MAI OG 1. TERTIAL 2022
Forslag til vedtak:
1. Styret tar rapporten til orientering.
2. Styret ber administrerende direktør arbeide for å øke kapasitetsutnyttelsen og sørge for at tilgjengelig personale blir benyttet på best mulig måte.
Oslo den 23. juni 2022
Bjørn Atle Lein Bjørnbeth
1. Innledning
Gjennom oppdrag og bestilling er Oslo universitetssykehus HF gitt styringskrav fra Helse Sør-Øst RHF for 2022. Oslo universitetssykehus HF skal også sette seg inn i overordnede føringer og styringsbudskap gitt Helse Sør-Øst RHF i
oppdragsdokument og foretaksmøteprotokoller i 2022 og grunnlaget for disse.
Innenfor sine ansvarsområder skal Oslo universitetssykehus HF understøtte arbeidet med hovedmålene Helse Sør-Øst RHF er gitt i styringsdokumentene:
1. Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
2. Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet.
3. Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp.
Ved inngangen til 2022 var pandemisituasjonen uforutsigbar, og det var forventet en økning i innleggelser grunnet covid-19-sykdom. Situasjonen var en annen enn det som er lagt til grunn i budsjett 2022 for Oslo universitetssykehus HF, hvor klinikkene for planleggingsformål var bedt om å planlegge som om pandemien var over ved årets inngang.
Gjennomføring av driften er så langt i 2022 sterkt påvirket av covid-19 med betydelig sykefravær hos ansatte, pasienter som uteblir, lav aktivitet og økte ventetider på flere områder. Dette er en driftssituasjon som har ført til store avvik i forhold til de periodiserte måltallene for aktivitet og økonomi hittil i år, både for de enkelte klinikkene og for helseforetaket som helhet. Foretaksmøtet i Oslo universitetssykehus HF den 6. mai la til grunn at det fra mai i størst mulig grad skal drives som normalt og at det skal legges vekt på arbeidet med å ta igjen utsatt behandling. Samtidig skal det være beredskap for en smittebølge gjennom høsten og vinteren. Oslo universitetssykehus HF fjernet resterende smitteverntiltak knyttet til covid-19 fra 2. mai. Beredskap for PCR-analyser skal imidlertid videreføres. Selv om Oslo universitetssykehus HF arbeider med etterlevelse av vedtaket i foretaksmøtet om å drive som normalt og ta igjen utsatt behandling, viser resultatene hittil at det tar tid å komme opp i en aktvitet tilsvarende en situasjon uten covid-19. Også i mai har aktiviteten, særlig innenfor de somatiske klinikkene, hatt betydelige avvik som følge av koronasituasjonen.
I styresak 72/2022 fordelte styret i Helse Sør-Øst regionens samlede kompenasjon til pandemirelaterte utgifter og tapte aktivitetsbaserte inntekter basert på
rapporterte effekter etter mai. Ytterligere økonomiske effekter av
koronapandemien i 2022 må håndteres innenfor tilgjengelige rammer. For Oslo universitetssykehus HF understreker dette viktigheten av å øke den samlede aktiviteten til budsjettert nivå og avvikle ekstra ressursbruk.
2. Gjennomføring av virksomheten i 2022
Tabellen under viser status for gjennomføring av virksomheten for april og hittil i 2022 med utgangspunkt i de målene som er satt i oppdraget fra Helse Sør-Øst RHF og i styrets budsjettvedtak.
Tabell 1 Hovedresultater gjennomføring av virksomheten
Merknader: Negative fortegn i avvikskolonnene viser svakere resultater enn måltall/budsjett. Investeringer vurderes mot planlagt gjennomføring. For økonomisk resultat er avvik i % beregnet som andel av sum driftskostnader.
Ventetid og fristbrudd1
I 2022 er det krav om at ventetiden innenfor voksenpsykiatrien skal være 40 dager eller lavere, for barne- og ungdomspsykiatrien 35 dager eller lavere og for
tverrfaglig spesialisert rusbehandling 30 dager eller lavere. Ventetiden for somatikken skal være 54 dager eller lavere.
Ventetid til start helsehjelp var i mai 64 dager for alle behandlingsområdene sett under ett. Ventetiden for ventende var ved utgangen av måneden 61 dager, 7 dager lengre enn på samme tidspunkt i fjor. Det var store variasjoner i ventetid mellom fagområdene. Klinikkene arbeider med tiltak for å redusere ventetiden der den er for lang.
Innenfor somatikken var ventetid til start helsehjelp i mai 65 dager, 9 dager lengre enn i mai 2021 og 11 dager lengre enn måltallet på 54 dager for 2022. Inntak av pasienter fra venteliste har i perioder i år vært redusert som følge av planlagt nedtak av elektiv kirurgi for å håndtere koronasituasjonen. Nå som
smitteverntiltakene knyttet til håndtering av koronasituasjonen er avviklet forventes inntak fra venteliste normalisert, og det arbeides med å hente inn
etterslep. Innenfor de kirurgiske fagene er mange av de pasientene som har ventet lenge knyttet til tidkrevende og mer kompliserte inngrep.
For voksenpsykiatrien var gjennomsnittlig ventetid til påstartet helsehjelp i mai 42 dager, fire dager kortere enn i mai 2021 og 2 dager lengre enn ventetidsmålet.
Innenfor barne- og ungdomspsykiatrien var gjennomsnittlig ventetid til påstartet helsehjelp i mai 56 dager. Dette var 2 dager kortere enn i samme periode i 2021, og 21 dager lengre enn kravet for 2022. Styret ble i styremøte 26. april gitt utvidet
1 Se tabellvedlegg 1.2
Status gjennomføring av virksomheten 2022
Resultat Faktisk Avvik Avvik i % Status Faktisk Avvik Avvik i % Status
Ventetid til Ventetid somatikk 65 -11 -20,4 % 65 -11 -20,4 % start Ventetid VOP 42 -2 -5,0 % 44 -4 -10,0 % helsehjelp Ventetid BUP 56 -21 -60,0 % 57 -22 -62,9 % Ventetid TSB 32 -2 -6,7 % 31 -1 -3,3 %
Andel Fristbrudd somatikk 4,0 % -4,0 % 3,4 % -3,4 %
fristbrudd Fristbrudd VOP 0,0 % 0,0 % 2,0 % -2,0 %
Fristbrudd BUP 5,3 % -5,3 % 1,5 % -1,5 %
Fristbrudd TSB 0,0 % 0,0 % 0,4 % -0,4 %
Pakkeforløp Nye pasienter (OA1) 67 % -3,0 % 72 % 2,0 %
kreft Behandlet innen frist (OF4) 63 % -7,0 % 71 % 1,0 %
Aktivitet ISF-poeng 20 439 -1 619 -7,3 % 99 978 -9 431 -8,6 % somatikk Polikliniske konsultasjoner 76 825 100 0,1 % 377 353 -5 621 -1,5 % Aktivitet ISF-poeng 3 292 -99 -2,9 % 16 358 -569 -3,4 % PHV og TSB Polikliniske konsultasjoner 15 492 -520 -3,2 % 76 575 -2 800 -3,5 % Bemanning Brutto månedsverk (juni) 20 149 -52 -0,3 % 20 167 -115 -0,6 %
Sykefravær (april) 6,8 % 9,6 %
Økonomi Resultat -28 121 -66 621 -2,7 % 72 901 -119 599 -1,0 % Investeringer i bygg og utstyr 74 778 -2 222 -3 % 325 581 -23 619 -7 % Endring likviditet -463 247 -216 284 88 % -141 482 -50 228 55 % Tiltaksgjennomføring 14 321 -4 085 -22 % 57 120 -34 929 -38 %
Denne periode: Mai Hittil i år
informasjon om status og tiltak innenfor området. Nedenfor i punkt 3.1 er det redegjort for status for dette arbeidet.
For tverrfaglig spesialisert rusbehandling var ventetiden i mai 32 dager, 2 dager kortere enn i mai 2021 og 2 dager lengre enn kravet for 2022.
Fristbrudd
Målet er null fristbrudd. Ved utgangen av mai var det 473 fristbrudd for ventende pasienter. Det var flest fristbrudd innen øyesykdommer med 316 brudd. Klinikken har økt kapasitet på fremre segment, og det er avtalt at private avtalespesialister skal øke volum på katarakter. Helse Sør-Øst RHF har på anmodning fra Oslo universitetssykehus HF økt kvote for avtalespesialistene fra 500 til 650 inngrep for 2021. Det er også sett en økning i henvisninger i 2021 som klinikken ser på som post-covid effekt, at pasientene har ventet, men nå kommer tilbake. Det arbeides videre med tiltak knyttet til sykehusets egen kapasitet, som er noe utvidet etter påske.
Pakkeforløp kreft2
I mai var andel nydiagnostiserte kreftpasienter som ble inkludert i pakkeforløp (OA1) på 67 prosent og gjennomsnittstallet for årets fem første måneder er 72 prosent. Tallet er noe lavere enn samlet for 2021, som var 75 prosent, men her vil det erfaringsmessig komme noe etterregisteringer. Antall nydiagnostiserte
kreftpasienter er høyere enn i 2021 etter mai måned, men fortsatt lavere enn for både 2019 og 2020.
Det var lav måloppnåelse for start til behandling (OF4) i mai, 63 prosent. Hittil i år er tallet 71 prosent, som er lavere enn tallet samlet for fjoråret (75 prosent). De forløpene med særlig lav måloppnåelse for OF4 i mai var eggstokkreft,
prostatakreft, nyrekreft, lungekreft og kreft i skjoldbruskkjertelen. For lungekreft og nyrekreft var det lav måloppnåelse også hittil i år (< 60 prosent).
Det var særlig OF3 (tid fra klinisk beslutning til start behandling) som var lav i mai og lavere hittil i år i forhold til i fjor. Det gjelder pasienter som har kirurgi eller strålebehandling som første behandling og ikke pasienter som starter med medikamentell behandling. I forhold til lang ventetid på kirurgi omfatter det sarkom, de tre gynekologiske forløpene, blærekreft og nyrekreft for urologiske pasienter og for mai måned også tykk- og endetarmskreft og prostatakreft.
Forskjellen fra i fjor gjelder særlig for april og mai. For stråleterapi var det lav måloppnåelse for lungekreft, lymfom og sarkom og for de to sistnevnte gjelder det også hittil i år.
Ellers tar utredningsfasen (OF2) for lang tid for pasienter i regionale forløp som har startet på lokalsykehus og får behandling i Oslo universitetssykehus HF. Det er startet et regionalt arbeid med forløpsledermøter med representanter fra alle helseforetak i regionen koordinert av Oslo universitetssykehus HF innenfor lunge, lymfom, gynekologi, og det vil igangsettes en tilsvarende innsats også innenfor tykk- og endetarmskreft.
2 Se tabellvedlegg pkt 1.3
Som omtalt ovenfor er det registrert svakere utvikling i forløpstider for flere kreftforløp og samlet er måloppnåelsen lavere enn i fjor. Særlig gjelder dette pasienter som starter behandling med kirurgi eller stråleterapi. Antall
nydiagnostiserte kreftpasienter i Oslo universitetssykehus HF er hittil i år lavere enn før pandemien for samme periode. Den lavere måloppnåelse for mai og hittil i år, vil følges opp gjennom kreftstyret og ansvarlige avdelingsledere, kirurgisk driftsstyre og forløpsledere.
Forløpstider for pasienter som starter på lokalsykehus og får behandling i Oslo universitetssykehus HF er fortsatt ikke tilfredsstillende og skyldes i det vesentlig lang utredningsfase som følge av veksling mellom lokalsykehus og Oslo
universitetssykehus HF.
Aktivitet somatikk3
Poliklinske konsultasjoner
Innenfor somatikken ble det i mai gjennomført 77 848 inntektsgivende
polikliniske konsultasjoner, og det var til og med mai i år gjennomført 382 137 inntektsgivende polikliniske konsultasjoner. Dette er 837 (0,2 prosent) lavere enn budsjettert, og en økning fra samme periode i 2021 på 2,1 prosent. Det er store variasjoner i avvik mellom klinikkene, som i stor grad er en følge av situasjonen med covid-19.
ISF-poeng
For 2022 er det planlagt med et aktivitetsnivå for normal drift, det vil si som om pandemien ikke ville påvirke omfanget av pasientbehandlingen. Antall registrerte ISF-poeng var i mai på 20 439 sammenliknet med 22 058 i budsjett. Det vil si at det i mai var 1 619 færre poeng enn budsjettert, 7,3 prosent. Hittil i år er det rapportert 99 979 ISF-poeng sammenlignet med 109 409 i budsjettet. Det negative avviket er 9 430 ISF-poeng, tilsvarende 8,6 prosent.
Det er i større eller mindre grad negative aktivitetsavvik i alle de somatiske
klinikkene i mai. Klinikkene med de største negative avvikene i mai var Barne- og ungdomsklinikken med avvik i mai på 19 prosent, Kvinneklinikken (fødsler) med avvik på 13 prosent og Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og
transplantasjonsmedisin med avvik på 10,5 prosent. I tillegg har også Kreftklinikken et betydelig negativt avvik i mai (12,3 prosent), men denne klinikken hadde aktivitetstall godt over plantallene forrige måned.
Klinikkene rapporterer at en del av aktivitetsavviket også i mai antas å være relatert til situasjonen med covid-19, mens noe gjelder også øvrig drift.
I klinikkvise oppfølgingsmøter primo juni var tiltak for å øke aktiviteten opp til budsjettert nivå hovedtema. Sentrale avdelingsledere var invitert med på møtene.
Etter møtene vurderes hovedutfordringen knyttet til økt somatisk aktivitet å være knyttet til følgende:
• Driftsutfordringer Sentral operasjonsavdeling Ullevål (SOP)
3 Se tabellvedlegg pkt. 1.1
• Mangel på spesialsykepleiere og manglende omdisponering av tilgjengelige ressurser
• Manglende pasienttilgang noen steder
Det arbeides videre med planlegging og gjennomføring av tiltak for å håndtere dette.
Aktivitet psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 4
Polikliniske konsultasjoner
Den poliklinske aktiviteten innenfor psykisk helsevern og for rusområdet var lavere enn budsjettert i mai med et negativt avvik i perioden på 3,3 prosent og et negativt avvik hittil i år på 3,5 prosent. Barne- og ungdomspsykiatrien er hittil i år 0,9 prosent foran budsjett og 5,2 prosent over samme periode i 2021.
Voksenpsykiatrien er hittil i år 3,4 prosent bak plan, og rusområdet hele 13 prosent bak plan og 15 prosent færre enn i samme periode i 2021.
Lav aktivitet i mai og hittil i år forklares med utfordringer knyttet til bemanning ved at det er vanskelig å rekruttere til ledige spesialiststillinger samt høyt sykefravær og turnover. Innføring av ny versjon av DIPS (DIPS Arena) har midlertidig gitt noe lavere aktivitet i den perioden systemet ble satt i drift.
ISF-poeng (omfatter bare poliklinikk)
Det var et negativt budsjettavvik i aktivitet målt i antall ISF-poeng i mai på 2,9 prosent (99 ISF-poeng) og hittil i år et negativt avvik på 3,4 prosent (570 ISF- poeng). Avviket for ISF-poeng skyldtes lavere poliklinisk aktivitet enn planlagt så langt i år, særlig innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Telefon- og videokonsultasjoner
I oppdraget for 2022 fremkommer at andelen polikliniske konsultasjoner som gjennomføres via video og telefon skal være over 15 prosent. Til og med mai i år er det gjennomført 37 072 telefonkonsultasjoner og 7 670 videokonsultasjoner.
Dette tilsvarer en andel på 9,1 prosent. Andelen beregnes av summen av alle fysiske oppmøter og telefon- og videokonsultasjoner. Klinikken med høyest andel digitale konsultasjoner er Klinikk for laboratoriemedisin med 82,3 prosent. Dette er knyttet til genetisk veiledning som vurderes å være svært godt egnet for digitale konsultasjoner. Klinikk psykisk helse og avhengighet har 14,4 prosent digitale konsultasjoner hittil i år. Av de somatiske klinikkene er det Nevroklinikken (21,1 prosent) og Kreftklinikken (14,0 prosent) som har størst andeler. I klinikkvis oppfølging bes klinikkene gjennomgå sine pasientforløp og systematisk og
vurdere når og for hvilke pasienter telefon- eller videokonsultasjon er godt egnet. I oppdrag gitt til klinikkene er det også bedt om at de identifiserer minimum to pasientgrupper som kan være egnet for hjemmeoppfølging.
4 Se tabellvedlegg pkt. 1.1
Bemanning og sykefravær
Brutto månedsverk5
Gjennomsnittlig antall brutto månedsverk for perioden januar - juni 2022 var 20 167, en økning på 115 månedsverk eller 1,0 prosent mot samme periode i 2021, og 0,6 prosent over budsjettert antall brutto månedsverk. Antall internt finansierte månedsverk var i samme periode 18 701, mens antall eksternt
finansierte månedsverk var 1 466, hhv 1,1 prosent økning og 0,7 prosent nedgang sammenliknet med samme periode i 2021.
I juni var det registrert 104 månedsverk knyttet til covid-19, og hittil i år er det registrert 248 månedsverk knyttet til covid-19 i gjennomsnitt per måned. Holdes månedsverk knyttet til covid-19 utenom er internt finansierte månedsverk hittil i år om lag som budsjettert.
Sykefravær6
Det totale sykefraværet for perioden januar - april 2022 (april er siste måned det foreligger fraværstall for) var 9,6 prosent fordelt på 4,4 prosent korttidsfravær og 5,2 prosent langtidsfravær. Korrigerer man for fravær ved legemeldt og egenmeldt fravær knyttet til smittekarantene og koronasykdom var gjennomsnittet for årets fire første måneder på 7,6 prosent totalt sykefravær, fordelt på 2,7 prosent korttidsfravær og 4,9 prosent langtidsfravær.
I vintermånedene økte sykefraværet i takt med den pågående pandemien og nivået oversteg forventet sesongvariasjon i betydelig grad. I februar var korttidsfraværet så høyt som 6,2 prosent. Korttidsfraværet er siden redusert i takt med avtagende pandemi. For april isolert var det totale sykefraværet 6,8 prosent. Korrigert for smittekarantene og koronasykdom var sykefraværet i april 6,3 prosent.
Økonomi7
Styringsmål
Styret har vedtatt et økonomisk styringsmål på 462 millioner kroner i årsresultat for 2022. I styresak 19/2022 ble styret orientert om at resultatetmålet skal korrigeres for effekt av forserte avskrivninger og reduserte pensjonskostnader.
Den økonomiske effekten av redusert pensjonskostnad ble forventet trukket inn i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Forserte avskrivninger er en
ekstraordinær hendelse og vil ikke ha innvirkning på foretakets finansieringsevne.
Økonomisk resultat
Det økonomiske resultatet for Oslo universitetssykehus HF per mai viser et negativt budsjettavvik på 131 millioner kroner hittil i år. Dette inkluderer reduserte pensjonskostnader med 3,7 millioner kroner og forserte avskrivninger (økt kostnad) med 15,5 millioner kroner. Når det rapportere budsjettavviket korrigeres for effekten av disse forholdene gir det et justert negativt budsjettavvik
5 Se tabellvedlegg pkt. 3.1 og 3.2
6 Se tabellvedlegg pkt. 3.3 og 3.4
7 Se tabellvedlegg pkt. 2.1 – 2.3
hittil i år på 119,6 millioner kroner. Av dette er 66,6 millioner kroner relatert til mai måned.
I det rapporterte resultatet hittil i år er alle midler for å finansiere økonomiske driftseffekter av pandemien inntektsført. Etter april var det igjen 6 millioner kroner av overførte midler til finansiering av økonomiske koronaeffekter i driften.
Disse er inntektsført i mai. For perioden januar – mai er det da inntektsført 325,8 millioner kroner i koronamidler.
For mai har klinikkene meldt 39,5 millioner kroner i økonomiske koronaeffekter hvorav noe kan tilskrives korrigering av tidligere måneders vurderinger. Når de siste midlene til finansiering av økonomiske kovideffekter er inntektsført med 6 millioner kroner i mai betyr det at resultatet for mai inkludererer 33,5 millioner kroner i ikke-finansierte koronaeffekter. Dette forklarer om lag halvparten av det negative budsjettavviket i perioden på 66,6 millioner kroner. Det resterende negative avviket for perioden på 33,1 millioner kroner skyldes lav aktivitet som har andre årsaker enn covid-19, høye energikostnader og noe høyere kostnader til lønn og innleie. De fleste klinikkene har negative budsjettavvik både i mai og hittil i år, også når de rapporterte koronaeffektene holdes utenom.
Av det negative budsjettavviket på 119,6 millioner kroner hittil i år utgjør som nevnt ovenfor ikke-finansierte koronaeffekter 33,5 millioner kroner og
merkostnad til fjernvarme 47 millioner kroner. Det er dermed et negativt avvik for øvrig drift på om lag 40 millioner kroner. Dette skyldes blant annet aktivitetsavvik som har andre årsaker enn korona, slik som lave fødselstall og lav aktivitet på nyfødtintensivområdet samt at mange klinikker har høye lønnskostnader og innleiekostnader som ikke tilskrives pandemien. Blant annet har Akuttklinikken utfordringer med å besette stillinger for å drifte operasjonsstuene som fører til kostbar innleie og variabellønn. De negative avvikene i klinikkene kompenseres delvis av ufordelte midler (reserve) på foretaksnivå.
Lønnsoppgjørene for 2022 vil trolig medføre en høyere lønnsvekst enn det helseforetaket er budsjettert og finansiert for. Helse Sør-Øst RHF har bedt helseforetakene innarbeide den økonomiske effekten av årets lønnsoppgjør først når alle oppgjørene er ferdige.
Budsjettavvik fordelt på inntekts- og kostnadstyper (hovedkategorier)
Tabellen nedenfor viser budsjettavviket rapportert etter mai, justert for avvik knyttet til pensjon og øremerkede midler, med korte forklaringer til avvikene.
Tabell 2 Budsjettavvik justert for avvik knyttet til pensjon og øremerkede midler
Finansiering av koronaeffekter
Styret i Helse Sør-Øst RHF vil i møte 22. juni behandle forslag til fordeling av samlet kompenasjon til pandemirelaterte utgifter og tapte aktivitetsbaserte inntekter. Midler som foreslås fordelt til finansiering av økonomiske pandemieffekter regionalt omfatter:
o Tildeling fra revidert nasjonalbudsjett for finansiering av tapte aktivitetsbaserte inntekter (426 millioner kroner)
o Gjenstående bevilgning fra opprinnelig budsjett (565 millioner kroner) Midlene foreslås fordelt basert på innrapporterte koronaeffekter til og med mai 2022 og på en slik måte at foretakene likebehandles med hensyn på den totale dekningen av netto effekter fra koronapandemien første halvår 2022. Overførte midler fra 2021 hensyntas. Oslo univsitetssykehus HF overførte 300 millioner kroner fra 2021 til 2022 og samlet for regionen ble det overført nærmere 600 millioner kroner. Det foreslås å gi Oslo universitetssykehus HF en ytterligere tildeling av midler på 149,5 millioner kroner.
Det fremkommer av styresak 072-2022 at Helse Sør-Øst RHF ikke vil be om rapportering av mindreinntekter og merkostnader knyttet til pandemien etter mai.
Oslo universitetssykehus HF vurderer likevel å opprettholde den interne rapporteringen i en periode fremover.
Årsestimat
Det økonomiske styringsmålet for 2021, som ble vedtatt av styret i desember i fjor, er et positivt økonomisk resultat på 462 millioner kroner.
Oslo universitetssykehus HF reduserte årsprognosen for 2022 med 80 millioner kroner etter rapporteringen for april. Årsprognosen som da ble meldt viste et anslått årsresultat på 382 millioner kroner mot et budsjettert årsresultat på 462 millioner kroner. Det er ikke gjort noen endring i dette i forbindelse med rapporteringen for mai. Den reduserte årsprognosen skyldes at kostnadene til fjernvarme har økt kraftig sammenlignet med det som ble lagt til grunn i årets budsjett. I prognosen er det ikke tatt hensyn til økte kostnader til lønnsoppgjøret i
Rapportet avvik Justert
avvik
Basisramme 13 374 3 7 Reduserte pensjonskostnader er forutsatt trukket inn via redusert
basisramme i RNB.
Aktivitetsbaserte inntekter 10 393 -213 -215 Lav aktivitet, særlig innenfor somatikken.
Andre inntekter 3 759 392 362 Inntektsføring av overførte covid-midler fra 2021 og tilskudd fra HSØ mv.
Sum driftsinntekter 27 526 182 154
Lønn- og innleiekostnader 18 736 -240 -202 Lønnskostnader knyttet til covid-19. Kjøp av helsetjenester 552 -3 -18 Høyere kostnader blant annet til fritt behandlingsvalg (TSB). Lavere kostnader til kjøp av behandling i utlandet. Varekostnader mv 3 109 -9 3
Lavere aktivitet som følge av covid-19 (red kostnader til bl. a. medikamenter, implantater og blodprodukter). Høyere kostnader til testutstyr mv. Andre driftskostnader 4 686 -61 -67 Høyere energikostnader og covid-kostnader til renhold vakthold mv. Sum driftskostnader 27 083 -313 -284
Driftsresultat 443 -131 -131
Netto finans 19 -0 -0
Resultat OUS 462 -131 -131
Endrede pensjonskostnader og forserte avskrivninger -12 -12 Resultat justert for endret pensj.kostnad og
forserte avskrivninger 462 -120 -120Resultatet inkluderer ikke-finansierte koronaeffekter med 33,5 mnok.
Kommentarer til avvik justert for avvik ØM, pensjon og forserte avskrivninger
Tall i MNOK Budsjett 2022
Hittil i år
2022. Årsprognosen vil bli vurdert på nytt når styret i Helse Sør-øst RHF har besluttet fordelingen av de resterende covid-midlene, trolig første gang i forbindelse med regnskapet for juni.
Investeringer8
I styremøtet 17. desember 2021 vedtok styret et investeringsbudsjett for 2022 (nye tilsagnsrammer) på 1 510 millioner kroner, jamfør styresak 89/2021. I styresak 5/2022 ble styret orientert om at gjennomførte investeringer i 2022 (det som blir registrert i årsregnskapet) ville kunne bli 1 377 millioner kroner når det i tillegg til vedtatt budsjett for 2022 også ble tatt hensyn til overheng fra 2021, bruk i 2022 av forskuttert 2023-ramme og anslått utgående overheng av 2022-rammen inn i 2023.
Ved utgangen av mai var regnskapsførte investeringer, eksklusive egenkapital til pensjonskasser og IKT-investeringer som gjennomføres i regi av Sykehuspartner, 24 millioner kroner lavere enn periodiserte antatte gjennomførte investeringer.
Avviket forklares i stor grad med at alle ambulansene finansiert av
investeringsrammen for 2021 ikke var levert ved utgangen av mai slik det
tidligere ha vært lagt til grunn. De siste ambulansene finansiert av denne rammen forventes leveret i løpet av juni. Årsestimatet for gjennomførte investeringer i hele 2022 er nå imidlertid økt med om lag 110 millioner kroner i forhold til
opprinnelig planlagt gjennomføring, som følge av at det forventes raskere gjennomføring av tildelte tilsagnsrammer i resten av året enn tidligere lagt til grunn.
Likviditet
Kontantstrømbudsjettet for 2022 ble lagt fram for styret i sak 5/2022. For 2022 innebar kontantstrømbudsjettet et økt trekk på bevilget driftskreditt med 656 millioner kroner gjennom året. Med dette ville foretakets likviditet være godt innnenfor tildelt driftskredittramme for 2022.
Ved utgangen av mai var benyttet driftskreditt om lag 50 millioner kroner høyere enn budsjettert. Det er flere årsaker til dette. Det negative budsjettavviket og økt pensjonspremie bidrar isolert sett til å svekke likviditeten. Dette oppveies i stor grad av positive avvik knyttet til kundefordringer, leverandørgjeld og høye a konto ISF-innbetalinger.
I tillegg til et svakere estimat for årsresultat er estimatet for utgående likviditet korrigert for inntektsføring av koronamidler overført fra 2021 som ikke har kontanteffekt, samt endret med oppdatert pensjonspremie fra
pensjonsleverandører og ytterligere bruk av premiefond foreslått i revidert nasjonalbudsjett 2022. Estimert utgående likviditetsbeholdning ved utgangen av året er bedret med om lag 40 millioner kroner i forhold til kontantstrømbudsjettet som ble lagt fram for styret i februar i år.
Gjennomføring av omstillingstiltak9
Klinikkene har planlagt kostnadsreduserende og inntektsøkende tiltak med en
8 Se tabellvedlegg pkt. 2.3
9 Se tabellvedlegg pkt. 2.4
økonomisk effekt i 2022 på 222 millioner kroner. Hittil i år er det rapportert gjennomført tiltak med effekt på nærmere 57 millioner kroner. Dette tilsvarer en gjennomføringsgrad på om lag 62 prosent. Tiltaksgjennomføringen for mange av klinikkene er tydelig påvirket av utbruddet av covid-19 og foretakets tiltak for å håndtere denne situasjonen.
3. Utvidet rapportering
3.1. Tiltak og status i Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling
Styret fikk i styremøtet 26. april en gjennomgang av status og tiltak innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, med bakgrunn i det ekstraordnært høye behovet for helsehjelp som sees nasjonalt, betydelig lengre ventetider enn det som følger av oppdrag og bestilling og høye avvisningsrater til tross for stor økning av aktivitet. Styret ba om å bli holdt orientert om status for dette arbeidet videre. Inn mot sommerferien gjøres en gjennomgang av tiltakene for å prioritere mellom dem, gitt den krevende ressurssituasjonen avdelingen står i. Det arbeides også med omdisponering av ressurser og det tilføres ekstra ressurser fra stab til støtte i forbedringsarbeidet.
I tillegg til tiltakene beskrevet under utarbeides det i samarbeid med
Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg diakonale sykehus en beredskapsplan for barn og unge med spiseforstyrrelser, for å sikre tilgjengelighet og overganger mellom sykehusene gjennom sommeren. Det er også god dialog med Oslo
kommune vedrørende håndtering av mangel på kapasitet slik at pasientenes behov kan ivaretas på best mulig måte.
Oslo universitetssykehus HF har arbeidet med tiltak innen områdene nedefor:
Henvisninger, inntak og samarbeid med førstelinjetjenesten
Utredningspakker (ADHD)
Standardisering av pasientforløp
Økning av kapasitet innen dag og døgnbehandling
Status rekruttering
Henvisninger, inntak og samarbeid med førstelinjetjenesten
Arbeidet innenfor innsøking er todelt; ett arbeid i samarbeid med kommunen og ett internt arbeid med økt merkantil støtte i inntaksarbeidet og timebøker for å frigjøre behandlerkapasitet. Det interne tiltaket prioriteres på senhøsten 2022, og forventes å gi umiddelbar effekt på frigjort tid for behandlere. Det andre tiltaket omhandler samarbeid med kommunen for å se på ulike modeller for samhandling i overgangene både ved inntak og utskrivelse av pasienter, og skal sikre nytt oppdrag angående vurderingssamtale. Strategisk samarbeidsutvalg ga i mars sin tilslutning til å arbeide med ens praksis på dette for hele hovedstadsområdet. Både lokalt og strategisk samarbeidsutvalg arbeider videre med mandat og forankring av arbeidet. Ventet effekt av tiltaket vil være bedret samhandling i overgangene og redusert avslagsprosent. Dette vil først kunne oppnås etter gjennomført implementering.
Utredningspakker for ADHD
Et intensivert utredningsforløp for ADHD forventes å forkorte og effektivisere pasientforløpene, slik at ressurser kan dreies til å behandle flere pasienter, og derigjennom redusere gjennomsnittlig ventetid. Endret utredningsforløp piloteres og implementeres i løpet av høst 2022, og effektene av dette ventes etter
implementering.
Standardisering av pasientforløp
Det arbeides med standardisering av pasientforløp, spesielt klinisk vurdering og innhold og bruk av kartleggingsverktøy i utredning. Dette arbeidet ventes først og fremst å sikre god kvalitet i alle pasientforløp og lik behandling til befolkningen.
Det ventes også en effekt på mer forutsigbarhet både for pasientene og behandlere og derigjennom forutsigbarhet i drift og mulighet for bedre ressursallokering.
Arbeidet gjenopptas høsten 2022 og effekt ventes etter implementering.
Økning av kapasitet innen dag og døgnbehandling
Det oppleves flaskehalser i pasientforløpene i dag, fordi pasienter som er henvist til et høyere omsorgsnivå blir værende i poliklinikk, fordi det er
kapasitetsutfordringer på dag/døgn og regionale plasser. Det er satt i gang flere tiltak for å øke kapasiteten. På kort sikt arbeider avdelingen nå med en
beredskapsplan for kapasitet, spesielt inn mot sommeren. Bistand fra
voksenpsykiatri og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) til døgnaktivitet i Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling vurderes fortløpende, spesielt overføring av de eldste barna til voksenenheter inkludert vurdering av bruk av DPS (16 år+).
På litt lenger sikt har Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling satt i gang følgende tiltak for forbedring av kapasiteteten:
Etablering av 7-døgns post, barneseksjonen. Forventes å være klar tidlig høst 2022 og vil gi økt kapasitet og bidra til bedre pasientgjennomstrømning.
Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ber også om bistand fra
Barneklinikken vedrørende pleiepersonell til døgnenheter, spesielt 7-døgnspost til de under 13 år (barneseksjonen).
Omdisponering av areal i Sognsvannsveien for bedre tilrettelegging for pasienters behov for skjerming, Ungdomsseksjonen.
Økning av kapasitet ved Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP) søknad ligger til behandling i Helse Sør-Øst RHF. Økning av kapasitet ved RASP vil avhjelpe Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling og frigjøre kapasitet der, da alvorlige spiseforstyrrelser fyller mange av plassene der.
Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling vurdere også å justere opp Dagenheten SPIS til døgndrift, for å ivareta elektive spisepasienter som tar opp
akuttkapasiteten i Ungdomsseksjonen pt.
I tillegg er Oslo universitetssykehus HF i dialog med Lovisenberg Diakonale sykehus og Diakonhjemmet sykehus om etablering av akutt ambulant seksjon (hjemmesykehus) der og avklaringer rundt hvordan dette tilbudet kan innrettes.
Status rekruttering
Økte midler har gitt avdelingen muligheter for rekruttering, men rekruttering er krevende. Det er positivt at avdelingen har fått besatt stillinger med leger i spesialisering (LIS) fra høsten. Det vurderes også å tilsette flere LIS, da det nå er
tilfang av flere gode LIS-kandidater, og det ellers er vanskelig å dekke ledige behandlerstillinger. Det jobbes med å avlaste behandlere for oppgaver
(oppgaveglidning) og gjøre stillingene attraktive. Det arbeides med å beholde personell, blant annet gjennom tilbud om faglige utvikling. Det er uvisst når rekrutteringen vil være gjennomført.
3.2. Risikovurdering per 2. tertial10
Risikovurdering av foretakets virksomhet i 2. tertial med overordnede
risikoområder og tilhørende tiltak er vedlagt. Det er ikke endringer i risikonivå for de fleste risikoområdene. Risikoer knyttet til covid-19 er redusert.
3.3. Pasientsikkerhet11
Uønskede hendelser og forbedringsarbeid
Det ble i 1. tertial 2022 registrert totalt 8 883 uønskede hendelser og
forbedringsforslag ved sykehuset, en økning på 9,5 prosent fra samme periode i 2021. Over de siste åren har antallet stabilisert seg, etter årlig vekst helt siden 2010. 4 017 av registreringene er relatert til pasientbehandling. Fordelingen av type pasienthendelse varierer lite over tid, se tabellvedlegg. Andelen registrerte pasienthendelser med ingen konsekvens er 49 prosent og andelen med betydelig konsekvens er på 2,4 prosent (hhv. 52 og 2,9 prosent samme periode i 2021).
Antall dokumenterte tiltak i perioden er 2 823, en nedgang på 14 prosent fra samme periode i 2021. Tabellvedlegget viser fordeling av hvordan utførte tiltak er evaluert i løpet av perioden.
Hendelsesbasert tilsyn
Oslo universitetssykehus HF sendte i 1. tertial 2022 24 varsler om uventede alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn fra Oslo universitetssykehus HF etter Spesialisthelsetjenestelovens § 3-3a. Det er mottatt 22 nye tilsynssaker til behandling fra Statsforvalteren i perioden, mot 16 i samme periode i 2021.
Foretaket har mottatt 24 avsluttede tilsynssaker fra Statsforvalteren i Oslo og Viken eller Statens helsetilsyn, hvorav 8 med brudd lov eller forskrift. 7 av disse gjelder brudd på forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven, knyttet til AMK/hastegrad, skjermingsforhold i en psykiatrisk avdeling, utredning av tumor, selvskading/selvmord og komplikasjon etter kirurgisk inngrep.
Tabellvedlegget viser utviklingen over tid i antall og fordeling av tilsynsmyndighetenes konklusjoner.
3.4. Norsk pasientskadeerstatning
Det er registrert konklusjon fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i 173 saker i 1. tertial. I 27 (16 prosent) av disse sakene har pasientene fått medhold på sin søknad om erstatning. 7 av disse 27 var registrert som uønskede hendelser av helseforetakets helsepersonell, dvs. en andel på 26 prosent. Det kan ikke settes et eksakt mål for denne andelen, men nivået er en indikator på meldekultur som følges opp i foretaket. Totalt beregnet erstatningsbeløp i samme periode er 41,5 millioner kroner. Fra 2022 krever NPE ikke lenger egenandel i medholdssaker.
10 Se vedlegg 2 Risikovurdering per 2. tertial
11 Se tabellvedlegg pkt. 4
3.5. Brukerundersøkelsen
Sykehuset mottok i 1. tertial 36 861 svar fra pasienter i brukerundersøkelsen, hvorav 14 248 med kommentarer. Det er stabile andeler positive svar på de fleste spørsmålene, se tabellvedlegg. Spørsmålene om behandlingen var tilpasset pasientens situasjon og om utbytte av behandlingen har gått 2 prosentpoeng opp.
Andelen som svarer positivt om utstyret var i god stand har gått ett prosentpoeng ned, og for ventetid har andelen gått to prosentpoeng ned. Fritekst-kommentarene ansees nyttig i sykehusets forbedringsarbeid, derfor er det gledelig at andelen pasienter som skriver en kommentar ligger stabilt på 39 prosent. Det er mange positive kommentarer, men det gjengis også mange negative opplevelser og kommentarer som peker på konkrete forbedringsområder. Resultatene fra brukerundersøkelsen inkludert pasientenes kommentarer blir presentert i månedsrapporter til ledere på alle nivåer i foretaket.
3.6. Eksterne tilsyn
I perioden er det gjennomført 8 tilsyn i foretaket. Dette gjelder Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Brannvesenet, Riksrevisjonen og Statsforvalteren. Det er ikke registrert avvik/pålegg i rapportene mottatt i perioden.
3.7. Interne revisjoner
Rapporteringsperioden for interne revisjoner omfatter perioden fra september 2021 til og med april 2022.
Område Revisjon Kommentar
Pasient- behandling
Overflytting av intensivpasient til annet helseforetak
Utført
Sak 15/2022 i SKU 14.06.22
Trygg utskrivning; en del av det avsluttede nasjonale
pasientsikkerhetsprogrammet, nå «I trygge hender 24/7». Status OUS?
(Fra plan for 2021)
Planlagt høst 2022
Legemiddelrevisjon -
Legemiddelhåndtering i prehospitale tjenester - ambulansetjenesten
Er til vurdering – dekkes allerede i stor grad av en tjeneste PRE har med Sykehusapotekene (tjenesteavdelingen) HR Arbeidsmiljøloven; etterlevelse av loven,
dispensasjoner og avtaleinngåelse, samt brudd (Fra plan for 2021 – utsatt grunnet C-19)
Ikke påbegynt
Virksomhets styring
Varsling – system for å håndtere varsler om kritikkverdige forhold
Ikke påbegynt Kildebruk ved økonomiske investeringer
i prosjekter; vurdere styring og kontroll
Rapport er under utarbeidelse IKT Revisjon – SL – kontroll av tilganger Påbegynt - teknisk
gjennomføring oktober Revisjon informasjonssikkerhet, inkludert
lagring av personopplysninger
Gjennomført 1. kvartal, gjentas 4. kvartal 2022
Tabell 3 Interne revisjoner
Oversikt revisjonsstatus i perioden
Revisjonen «Opplæring av helsepersonell i legemiddelhåndtering, dokumentasjon, ledeselsansvar og bruk av legemiddelavvik som læring» ble gjennomført fra september 2021 og frem til april 2022.
Målet med revisjonen var å vurdere om Oslo universitetssykehus HF har etablert prosesser, rutiner og systemløsninger som i tilstrekkelig grad understøtter
opplæring og relæring for å støtte sikker legemiddelhåndtering og forebygge legemiddelfeil. Revisjonen vurderte om Oslo universitetssykehus HF har etablert et styringssystem med rutiner som omfatter legemiddelområdet, og om disse er kjent og etterleves. Det ble gjennomført intervjuer/samtaler med personer på ulike nivå i foretaket i tillegg til 5 enkeltrevisjoner i ulike klinikker.
Gjennomgangen viser at helseforetaket har etablert noen prosesser, rutiner og systemløsninger for å understøtte opplæring innen legemiddelhåndtering.
Revisjonen viser likevel at det fortsatt er behov for å styrke oppmerksomheten rundt legemiddelopplæring for å styrke pasientsikkerheten på området. I de fleste reviderte klinikkene er det påvist mangelfull kunnskap om styrende dokumenter, kompetansekrav og opplæring. Dette gjelder både for sykepleiere og i særdeleshet for legene. Revisjonen avdekket tilsammen 16 avvik, 15 forbedringsområder og 6 bifunn.
Oppfølging av tidligere revisjoner utført av konsernrevisjonen Helse Sør-Øst RHF Bruk av tvang i psykisk helsevern ved Oslo universitetssykehus HF
Revisjonen ble styrebehandlet 30. april 2021, sak 30/2021. Basert på funn ga konsernrevisjonen følgende anbefalinger:
Øke pasientens involvering og delaktighet i vurderingen av egen situasjon og behandlingsbehov
Innføre bedre oversikt over det helhetlige behandlingstilbudet ved bruk av behandlingsplan
Øke systematikk og kontinuitet i videre forbedringsarbeid
Iverksette den planlagte implementeringen av MAP-metodikk (et helhetlig opplæringsprogram i forståelse, forebygging, håndtering og oppfølging av aggresjon- og voldsproblematikk).
Klinikk psykisk helse og avhengighet har arbeidet med å følge opp tiltakene etter revisjonen. De har bl.a. gjennomført målinger september 2021 og januar 2022 og vurdert effekt av tiltakene. Avdelingsleder følger månedlig opp implementeringen og etterlevelsen av anbefalte tiltak i rapporten fra Helse Sør-Øst RHF.
Risikostyring og kvalitet Oslo universitetssykehus HF
Gjennomført i tidsrommet mars til juni 2021, i Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, ved Avdeling for gastro- og barnekirurgi, og har også hatt generelt fokus på styringssystemet ved Oslo universitetssykehus HF (nivå 1). Arbeid med konsernrevisjonens anbefalinger pågår gjennom 2022 og omhandler:
Ansvars- og oppgavefordeling for «eier» og «deleiere» av pasientforløpene
Systematisk bruk av kilder som grunnlag for risikovurderinger
Utarbeidelse av handlingsplaner på alle ledernivåer i avdelingene, sammenheng med øvrige oppfølgingsprosesser som for eksempel månedsrapportering (målekortet), tertialrapportering osv.
Styrking av struktur og bruk av styringssystemet. Tilrettelegging for hvordan retningslinjen for kontinuerlig forbedring med verktøy skal praktiseres på de ulike nivåene i virksomheten, herunder opplæring
3.8. Forskning12
Oslo universitetssykehus HF sin forskningsstrategi fastslår at det skal tilstrebes kvalitet fremfor kvantitet i forskningen, og at fagfellevurderinger og evalueringer skal være viktigste kvalitetsindikator. Som supplering til ulike kvalitative
vurderinger er det nyttig å følge utviklingen med et sett av ulike kvantitative parametere. Miljøer kan da sammenligne sin egen aktivitet over tid og fange opp tendenser til uønskede fall i aktivitet. Det presenteres nå kvalitetssikrede totaltall for forskningsaktivitet i 2021 og ikke isolerte tall for 1. tertial. Totalvurderingen for 2021 er at aktiviteten var god, til tross for forsinkelser som oppsto i flere miljøer som følge av pandemien.
Vitenskapelige artikler
Det er benyttet kvalitetssikrede tall fra det nasjonale Cristin-systemet, og disse viser en økning fra 2020 til 2021 på over 9 prosent. Det er mer variasjon i utviklingen for klinikkene.
Tabell 4, Antall publiserte vitenskapelige artikler. Kilde: Cristin
Antall artikler, tall fra Cristin 2018 2019 2020 2021
Klinikk psykisk helse og avhengighet 197 227 229 255
Medisinsk klinikk 316 360 347 344
Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi 54 80 87 91
Nevroklinikken 188 251 244 252
Ortopediklinikken 99 86 118 89
Barne- og ungdomsklinikken 183 178 192 216
Kvinneklinikken 91 99 75 87
Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og
transplantasjon 282 320 282 334
Kreftklinikken 389 409 452 512
Hjerte-, lunge- og karklinikken 212 179 194 180
Akuttklinikken 102 107 122 142
Prehospital klinikk 12 18 23 27
Klinikk for laboratoriemedisin 463 451 457 568
Klinikk for radiologi og nukleærmedisin 99 121 149 160
Oslo sykehusservice 99 108 102 111
Teknologi- og innovasjonsklinikken 77 77 66 71
Uspesifisert 49 12 14 14
Totalt OUS (unike artikler) 2 087 2 226 2 263 2 469
*Merk at artikler telles hos flere klinikker når det er forfattere fra flere klinikker. I tallet for Totalt OUS er hver artikkel bare talt én gang, og dette er dermed lavere enn summen av klinikktallene.
12 Se tabellvedlegg pkt. 5.
Tidsskriftnivå/klassifisering
Nivåinndelingen av vitenskapelige tidsskrifter er basert på nasjonalt
publiseringsutvalgs vurdering av kvaliteten på tidsskriftene innen ulike fagfelt. For noen små fagområder er det få relevante tidsskrifter på nivå 2, fordi de inngår i større fagfelt:
Nivå 2 (vekt 3): Ledende tidsskrifter innen et fagfelt med omtrent 20 prosent av publikasjonene.
Nivå 1 (vekt 1): Alle andre tidsskrifter som inngår i målesystemet.
Andelen på nivå 2 er på et nokså stabilt høyt nivå for sykehuset som helhet, og for mange av klinikkene. Andelene vil være påvirket av endringene i totalvolumet av publisering og av at tidsskrifter går inn og ut av nivå 2-listen.
Tabell 5, Andel av artiklene som er publisert i tidsskrifter på nivå 2. Kilde: Cristin Andel av artikler på nivå 2, tall fra Cristin 2018 2019 2020 2021 Totalt (ut fra unike artikler) 24,7 % 25,1 % 24,3 % 27,2 %
Åpen publisering
78 prosent av artiklene i 2021 er åpent tilgjengelige i en eller annen form. Andelen artikler som er publisert i tidsskrifter som har lesetilgang uten abonnement - såkalt Open Access - har økt fra om lag 25 prosent i 2016 til om lag 40 prosent i 2021. I samme periode har andelen artikler som er tilgjengelig via vitenarkiv - godt hjulpet av arkiveringsmuligheter hos Universitetet i Oslo for artikler som
sampubliseres mellom institusjonene - økt fra om lag 10 prosent til i underkant av 40 prosent. Det er et mål at offentlig finansiert forskning gjøres mest mulig tilgjengelig. Det arbeides med en nasjonal løsning for et vitenarkiv som også omfatter helseforetakene.
Kliniske behandlingsstudier - forskerinitierte studier og oppdragstudier
I oppdragsdokumentet for 2021 og 2022, er det satt mål om å øke antall pågående kliniske behandlingsstudier med minst 15 prosent sammenlignet med året før for å nå det nasjonale målet om å fordoble antall pågående kliniske behandlingsstudier.
Tallene under er hentet fra den årlige nasjonale rapporteringen av kliniske behandlingsstudier, som har vært under etablering de siste tre årene. I denne rapporteringen er det fokus på hvilke studier som har inkludert pasienter og antall inkluderte pasienter det siste året. Tall for studier som faktisk inkluderte pasienter i tabellen nedenfor er hentet fra rapporteringene for de respektive årene.
Tabell 6: Kliniske behandlingsstudier som inkluderte pasienter
2019 2020 2021
Antall studier som rapporterte pasientinklusjon ved OUS 247 240 251
Økningen fra 2020 til 2021 var på snaue 5 prosent, som for landet som helhet, altså et godt stykke fra de 15 prosent som er nødvendig for en jevn årlig økning frem mot dobling av antall inkluderende studier fra 2020 til 2025. Pandemien er en vesentlig forklaring til hvorfor det ikke ble startet rekruttering i flere studier. For antall godkjente søknader om nye studier var det en økning på over 10 prosent for Oslo
universitetssykehus HF. Det arbeides med sentrale og klinikkvise tiltak for å legge bedre til rette for en økning av antall studier.
Antallet studier som er åpne for inklusjon eller hvor det pågår oppfølging av pasientene er langt høyere enn de 251 som fremgår av tabellen over. For 2021 var det i alt 452 pågående kliniske behandlingsstudier ved Oslo universitetssykehus HF, hvorav altså 201 studier ikke inkluderte nye pasienter. Nærmere 60 prosent av studiene (261) var initiert av forskere ved Oslo universitetssykehus HF eller andre steder. De resterende (191) var i all hovedsak oppdragsstudier fra industrien. De forskerinitierte studiene omfatter i hovedsak testing av andre behandlingsformer og tiltak enn utprøvning med legemidler.
Tall fra denne nasjonale rapporteringen legges nå til grunn i fordeling av forskningsmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regional
helseforetakene og som påvirker tilgjengelige regionalt søkbare forskningsmidler.
Rapportering er avhengig av at prosjektledere selv responderer og legger inn etterspurte data. Forskningsledelsen har derfor oppfordret klinikkene om å følge opp at deres prosjektledere rapporterer inn faktisk studieaktivitet og det har vært god oppfølging fra miljøene.
Kliniske studier via Inven2
Oversikt over kliniske studier med industripartner er innhentet fra Inven2, som håndterer avtaler om slike studier på vegne av Oslo universitetssykehus HF.
Tabellene viser ikke de forskerinitierte kliniske studiene uten industripartner som inngår tabell 7a-b.
Antall pågående og nye oppdragsstudier, fordelt etter utprøvingsfase eller testing av utstyr, fremgår av tabell 7a og 7b. I vedlegg vises fordeling pr klinikk. Det er en økning i totalt antall pågående studier og antall nye oppdragsstudier. Flere klinikker arbeider med langsiktige, strukturelle tiltak for å bedre infrastruktur og støttefunksjoner for kliniske studier. Kreftklinikken er fremdeles desidert største klinikk innen oppdragsstudier.
Tabell 7a: Pågående oppdragsstudier - løpende avtaler med industripartner håndtert av Inven2, per 31.12.
2018 2019 2020 2021
Legemiddelstudier Fase 1 på OUS 21 18 16 20
Legemiddelstudier Fase 2 på OUS 44 42 45 43
Legemiddelstudier Fase 3 på OUS 124 106 104 116
Legemiddelstudier Fase 4 på OUS 12 6 5 6
Sum legemiddelstudier med intervensjon 201 172 170 185
Testing av medisinsk utstyr på OUS 13 11 10 9
Observasjonsstudier og andre kliniske studier 32 30 23 29
Totalt alle 246 213 207 223
Studier regnes her som pågående så lenge datainnsamling pågår.
Tabell 7b: Nye oppdragsstudier hos Inven2, etter kontraktsår
Nye kliniske oppdragsstudier etter kontraktsår 2018 2019 2020 2021
Legemiddelstudier Fase 1 på OUS 6 3 3 10
Legemiddelstudier Fase 2 på OUS 9 12 17 9
Legemiddelstudier Fase 3 på OUS 21 31 26 33
Legemiddelstudier Fase 4 på OUS 4 2 1 1
Testing av medisinsk utstyr på OUS 5 1 5 2
Observasjonsstudier og andre kliniske studier 7 10 9 10
Totalsum 52 59 61 65
Doktorgrader avlagt ved universiteter og høyskoler og utført ved helseforetaket Antall doktorgrader som hovedsakelig er utført ved Oslo universitetssykehus HF nådde i 2012 en topp på 151, men har falt de siste årene etter en vridning av ekstern finansiering bort fra doktorgradsstipend og over mot flere postdoktorstipend og annen støtte. I 2021 ble antallet ytterligere redusert blant annet som følge av forsinkelser knyttet til pandemien. Nedgangen var større ved andre helseforetak.
Tabell 8: Doktorgrader utført ved Oslo universitetssykehus HF
2018 2019 2020 2021 Totalsum OUS (uten hensyn til deling med andre HF) 108 108 122 102
Forskningsfinansiering
Forskningsrådet er den viktigste kilden til forskningsfinansiering utenom Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Sør-Øst RHF, med en årlig ressursbruk i størrelsesorden 200 millioner kroner, jf. tabell nedenfor. Mindre tildelinger i 2021, eventuelt også i 2022, kan føre til et lavere nivå for årlig ressursbruk i årene fremover.
Midlene fra EU’s forskningsprogrammer har hittil ikke hatt samme omfang for Oslo universitetssykehus HF, men det er et viktig forskningspolitisk mål å øke uttellingen for Norge og å styrke internasjonalt samarbeid. Uttellingen har økt de siste årene og ga grunnlag for økningen i ressursbruk i 2021.
Tabell 9. Forbruk av midler fra Norges forskningsråd og EU i Oslo universitetssykehus HF, tall kun fra helseforetakets regnskap.
OUS-regnskap, forbruk mill. kroner 2019 2020 2021
Norges forskningsråd 214 370 187 049 205 404 EU-midler 19 777 22 237 47 039 Sum Forskningsrådet og EU 234 147 209 286 252 443
På grunn av ulike samarbeidskonstellasjoner og vertskapsavtale mellom Oslo universitetssykehus HF og Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, hører midler kanalisert gjennom Universitetet i Oslo med til totalbildet for klinikkene ved Oslo universitetssykehus HF. Institutt for klinisk medisin ved Det medisinske fakultet har de siste årene brukt 65-70 millioner kroner fra Forskningsrådet og 10- 15 millioner kroner fra EU hvert år, i tilknytning til disse klinikkene.
3.9. Innovasjon13
Alle ideer/oppfinnelser som kan kommersialiseres og/eller gi opphav til næringsutvikling vurderes og håndteres av Inven214. I tillegg mottar og
13Se tabellvedlegg pkt. 5.3 og 5.4
14 Inven2 er Norges største aktør innen kommersialisering av forskning og eies av Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus HF.
viderefører Innovasjonsavdelingen i Oslo universitetssykehus HF øvrige ikke- patenterbare ideer knyttet til produkt-, prosess- og tjenesteinnovasjoner.
Innovasjonsavdelingen og Inven2 bistår også med innovasjonsarbeid for andre helseforetak i regionen.
Nye oppfinnelser og ideer:
Det var en nedgang i antall innmeldte oppfinnelser til Inven2 i 2021 (tabell 10).
Antall nye lisensavtaler var imidlertid stabilt, og det var en økning i
patentsøknader og bedriftsetableringer, noe som har vært en ønsket satsing fra styret i Inven2. Fordeling per klinikk fremgår av tabellvedlegg.
I tillegg til de kommersialiserbare oppfinnelsene, har helseforetaket mottatt 25 ideer, noe som er lavere enn tidligere år. Dette er ideer som bidrar til
tjenesteutvikling. I 2021 har Oslo universitetssykehus videreført satsingen på utvikling av hjemmebaserte spesialisthelsetjenester og digital hjemmeoppfølging.
Tabell 10, Nye innmeldte oppfinnelser (DOFI) til Inven2 AS og nye ideer til Innovasjonsavdelingen ved Oslo universitetssykehus HF
Nye innmeldte prosjekter 2018 2019 2020 2021
Nye oppfinnelser meldt fra OUS til Inven2 AS 94 69 96 70
Nye ideer meldt til Innovasjonsavd. i OUS 50 34 59 25
Pågående innovasjonsprosjekter:
Det er et høyt antall pågående innovasjonsprosjekter registrert hos Inven2 (tabell 11) , noe som reflekterer økningen i nye innmeldte ideer i 2020.
Tabell 11, Pågående innovasjonsprosjekter hos Inven2 AS og hos Innovasjonsavdelingen ved Oslo universitetssykehus HF ved utgangen av hvert år
Pågående innovasjonsprosjekter 2018 2019 2020 2021
Pågående prosjekter hos Inven2 AS 67 69 82 87
Pågående prosjekter hos Innovasjonsavd.i OUS 41 40 38 35
Det var en nedgang i antall innmeldte oppfinnelser til Inven2 i 2021 (tabell 10).
Antall nye lisensavtaler var imidlertid stabilt, og det var en økning i
patentsøknader og bedriftsetableringer, noe som har vært en ønsket satsing fra styret i Inven2. Fordeling per klinikk fremgår av tabellvedlegg.
Tabell 10, Nye innmeldte oppfinnelser (DOFI) til Inven2 AS
Inven2 AS 2018 2019 2020 2021
Totalt OUS 94 69 96 70
I tillegg til de kommersialiserbare oppfinnelsene, har helseforetaket mottatt 25 ideer (lavere enn tidligere år, jf. tabell 11). Dette er ideer som bidrar til
tjenesteutvikling. I 2021 har Oslo universitetssykehus videreført satsingen på utvikling av hjemmebaserte spesialisthelsetjenester og digital hjemmeoppfølging.
I 2021 etablerte Oslo universitetssykehus HF en ny klinikk for teknologi og innovasjon for å styrke foretakets satsing på digitalisering og e-helse.
Tabell 11, Nye ideer til Innovasjonsavdelingen ved Oslo universitetssykehus HF
Innovasjonsavdelingen, OUS 2018 2019 2020 2021
Totalt OUS 50 34 59 25
Det er et høyt antall pågående innovasjonsprosjekter som er registrert hos Inven2 (tabell 12) og i prosjektporteføljen hos Innovasjonsavdelingen (tabell 14), noe som reflekterer økningen i nye innmeldte ideer i 2020.
Tabell 12, Pågående innovasjonsprosjekter hos Inven2 AS ved utgangen av hvert år
Inven2 AS 2018 2019 2020 2021
Totalt OUS 67 69 82 87
Tabell 13, Pågående innovasjonsprosjekter hos Innovasjonsavdelingen ved Oslo universitetssykehus HF ved utgangen av hvert år
Innovasjonsavdelingen, OUS 2018 2019 2020 2021
Totalt OUS 41 40 38 35
3.10. Utdanning
Tall for utdanningsvirksomhet per profesjon for 2021 ble fremlagt i helseforetakets årsberetning, og utdanningsvirksomheten var til særskilt behandling i styresak 9/2022 den 17. februar 2022. Det er for tiden særlig oppmerksomhet om følgende viktige utdanningssaker:
Implementering av endringer i spesialistutdanning for leger/LIS-reformen – særskilt fulgt opp i Ledelsens gjennomgang, med fokus på individuelle utanningsplaner og bruk av ulike evalueringsverktøy.
Tilstrekkelig utdanningskapasitet og praksisplasser for spesialsykepleiere, der helseforetaket også har bidratt i møte med blant annet Helse- og
omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet 7.6.2022.
Mulighetene for økt antall lærlinger i helseforetaket, herunder særlig
helsefagarbeiderlæringer. Det forberedes en egen sak til Ledermøtet om dette.
4. Administrerende direktørs vurderinger og anbefalinger
Administrerende direktør viser til at driften av helseforetaket i første del av 2022 har vært sterkt preget av situasjonen med covid-19, med høyt sykefravær blant både ansatte og pasienter. Dette har ført til lav aktivitet og økte ventetider på mange områder.
Selv om covid-19-smitten i samfunnet nå er lav og sykefraværet er mindre enn de første månedene i år, er det fortsatt områder med betydelig lavere aktivitet enn lagt til grunn i budsjettet. Dette omfatter blant annet fødsels- og nyfødtområdet, men også organtransplantasjoner og deler av hjerteområdet. Videre har det vært begrensninger i operasjonskapasiteten, blant annet som følge av mangel på spesialsykepleiere. Administrerende direktør har nå stor oppmerksomhet på hvordan helseforetaket kan øke utnyttelsen av eksisterende kapasitet og sikre at tilgjengelig personale, særlig spesialsykepleiere, blir anvendt på best mulig måte.
Dette inkluderer prosjekter med oppgavefordeling til støttepersonell der spesialsykepleiere er mangelvare.
Administrerende direktør vil vise til at det over lang tid vært arbeidet for å øke tilgjengeligheten innenfor barne- og ungdomspsykiatrien. Det vurderes at tiltakene så langt har evnet å øke kapasiteten innen barne- og ungdomsspykiatrien ved Oslo universitetssykehus HF, men etterspørselen etter tjenestene er fortsatt høyere enn kapasiteten. Mange tiltak tar tid å etablere og det forventes økt effekt utover høsten. Tiltakenes effekt og hvorvidt de er tilstrekkelige vurderes fortløpende.
Behovet vil fortsatt være stort og at foretaket må planlegge for dette behovet.
Administrende direktør har registrert at det er en noe svakere utvikling i forløpstider på kreftområdet i det siste og at samlet måloppnåelse innenfor
pakkeforløpene er lavere enn i fjor. Dette vil blir fulgt opp gjennom kreftstyret og ansvarlige avdelingsledere, kirurgisk driftsstyre og forløpsledere. Kreft er et prioritert område både i lavaktivitetsperioder og ved redusert kapasitet av andre årsaker og tiltak vil rettes imot å ivareta dette.
Selv om det nå blir tildelt ytterligere midler til finansiering av økonomiske effekter av pandemien vil administrende direktør understreke at det fortsatt er knyttet stor usikkerhet til det økonomiske resultatet for innværende år. Oslo universitetssykehus HF blir tungt rammet av økt pris på fjernvarme som ikke har de samme avtaleforholdene som helseforetakene har oppnådd for forsyning av elektrisk kraft. Lønnsoppgjøret ser også ut til å bli vesentlig mer kostbart enn anslått i budsjettet. Videre forventes konsekvensene av covid-19-pandemien å prege driften også i de kommende månedene. Det er begrenset hva som kan gjøres med flere av disse kostnadene, men situasjonen krever svært god kostnadskontroll på områder hvor linjeledelsen har mer direkte styring av kostnadene.
Administrerende direktør har tidligere varslet risiko for et negativt resultatavvik i 2022. Redusert økonomiske resultatet i inneværende år vil begrense
investeringsmulighetene i kommende år.
Administrerende direktør kostaterer at på forskningsområdet har aktiviteten vært god de siste årene på tross av forsinkelser som oppsto i flere miljøer som følge av pandemien.
Administrerende direktør anbefaler at styret tar rapporteringen til orientering og støtter at det arbeides for å øke helseforetakets kapasitetsutnyttelse blant annet igjennom tiltak med oppgavefordeling som medfører at tilgjengelig personale blir benyttet på best mulig måte.
