Kvalitetsmelding
for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2020
1 Innhald
Forord... 2
1. Innleiing ... 3
1.1 Om kvalitetsmeldinga og mål for opplæringa ... 3
1.2 Årshjul for kvalitetsarbeid ... 3
1.3 Om vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal ... 4
1.4 Inntak til dei vidaregåande skolane ... 5
1.5 Samandrag ... 6
2. Fleire gjennomfører vidaregåande opplæring... 7
2.1 Ei lita auke i gjennomføring i løpet av fem/seks år ... 7
2.2 Gjennomføring fordelt på utdanningsprogram ... 9
2.3 Over 3 prosent av 2013-kullet er framleis i opplæring ... 12
2.4 Gjennomføring i yrkesfaga ... 13
2.5 Overgang frå Vg2 til opplæring i bedrift og formidling til læreplassar ... 16
2.6 Sysselsetting av nyutdanna fagarbeidarar ... 19
3. Over 90 prosent fullførte og bestod skoleåret 2019-20 ... 20
3.1 Flest fullførte og bestod på studieførebuande utdanningsprogram ... 20
3.2 Flest fullfører og består på idrettsfag ... 21
3.3 Fleire jenter enn gutar fullfører og består ... 22
3.4 Fullført og bestått fordelt på skolar og trinn ... 23
3.5 Karakterar frå grunnskolen har betydning ... 24
3.6 Karaktersnittet har gått opp ... 24
3.7 Fråværet er kraftig redusert ... 26
3.8 Elevar som slutta i løpet av skoleåret 2019-20 ... 28
3.9 Aktivitet hos elevar som har slutta - ungdom i oppfølgingstenesta ... 32
4. Ressursbruk ... 33
5. Læringsmiljø for elevar i Møre og Romsdal ... 36
5.1 Undervisningsevalueringa ... 36
5.2 Elevundersøkinga ... 36
5.3 Undersøking av perioden med heimeskole våren 2020 ... 46
5.4 Læringsmiljø - HMS for elevar ... 47
6. Lærings- og arbeidsmiljø for lærlingar i Møre og Romsdal ... 47
7. Leiing og kompetanseutvikling ... 52
8. Målsettingar og prioriterte områder ... 54
2
Forord
Kvalitetsmeldinga for vidaregåande opplæring skal gi fylkestinget som skoleeigar kunnskap om opplæringa og dei fylkeskommunale vidaregåande skolane. Med kunnskap om kvaliteten i
opplæringa, kan skoleeigar følgje utviklinga i sektoren på ein god måte. Årsmeldingane gir også god kjennskap til kvar enkelt vidaregåande skole.
Kvalitetsmeldinga er også viktig i arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen, og årsmeldingane er utgangspunkt for dialog og drøfting med skolane om kva dei skal fokusere på framover for å gjere opplæringa best mogeleg for elevane.
Skoleåret 2019-20 vart spesielt, sidan vi frå 12. mars måtte gå over til heimeundervisning på grunn av koronasituasjonen. Elevar, lærarar og leiarar måtte på kort tid ta i bruk nye verktøy og
undervisningsmetodar, og sjølv om situasjonen var utfordrande, vart det vist ei stor omstillings- og endringsvilje for å sikre opplæringa for elevane. Også for lærlingane våre var dette ei svært usikker tid, og det var knytt stor spenning til korleis denne situasjonen ville påverke gjennomføringa dette skoleåret. Denne situasjonen er ikkje over, men erfaringane frå perioden med heimeundervisning har gitt viktig lærdom som vi tar med oss vidare.
Vi er stolte av å presentere det gode arbeidet skolane og lærebedriftene gjer for elevane og lærlingane våre, og kvalitetsmeldinga for skoleåret 2019-20 viser at Møre og Romsdal har svært gode resultat på mange område. Samtidig peikar den på felt der vi kan bli enda betre, og forslaga til vedtak peikar framover på det vi må jobbe med vidare.
God lesing!
Erik Brekken Kariann Dimmen Flovikholm
Kompetanse- og næringsdirektør Kompetansesjef
3
1. Innleiing
1.1 Om kvalitetsmeldinga og mål for opplæringa
Kvalitetsmeldinga er rapportering og evaluering på kvalitetsplan for perioden 2019-20231. Kvalitetsmeldinga viser tilstanden, gir retning og dannar grunnlag for fylkesstrategi for kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal (kvalitetsplan). Saman med anna planverk som
fylkesplan, økonomiplan og fylkesstrategi for tilbod i vidaregåande opplæring (skolebruksplan), skal det gi skoleeigar eit godt grunnlag for heilskapleg kvalitetsutvikling. Strategiar og tiltak skal bygge på læreplanverket og hovudmåla i vedtekne planer og nasjonale mål for grunnopplæringa.
Kunnskapsdepartementet har fastsett følgande overordna mål for grunnopplæringa2:
• Alle har eit godt og inkluderande læringsmiljø.
• Barn og unge som har behov for det, får hjelp tidleg slik at alle får utvikla potensialet sitt.
• Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg kompetanse.
• Alle lykkast i opplæringa og utdanninga.
Krav om årleg melding om tilstand er heimla i opplæringslova. Kvalitetsmeldinga bygger på nasjonale kvalitetsindikatorar med datagrunnlag frå SSB, Skoleporten, Utdanningsdirektoratet og
analyseverktøyet Hjernen&Hjertet. Kvalitetsmeldinga viser til resultat på fylkesnivå, og årsmeldingane til skolane viser til resultat på skolenivå. Årsmeldingane til skolane er lagt ved kvalitetsmeldinga. Datagrunnlaget i årsmeldingane er frå Hjernen&Hjertet. Ettersom
kvalitetsmeldinga blir levert før Vigo, Hjernen&Hjertet, Utdanningsdirektoratet og SSB har meldt endelege tal for skoleåret 2019-20, kan det føre til små endringar i statistikken. Kommune- og regionreforma gjer at statistikken i ein overgangsperiode vil vise til tidlegare fylkesinndeling og/eller ny fylkesinndeling.
1.2 Årshjul for kvalitetsarbeid
Årshjulet for kvalitetsarbeid viser tett og jamleg dialog mellom kompetansesjefen og skoleleiinga.
For å sikre god samanheng i planverk og forventningar til kvalitetsutvikling på skolenivå, er det innført oppdragsavtaler mellom fylkesutdanningssjefen og skolane, jf. sak UD-7/14. Oppdragsavtaler og leiardialog, med grunnlag i analyse av skoledata og kunnskapsbasert forsking, fremmer skole- og kvalitetsutvikling. Skolebasert vurdering er og styrka ved at skolane skriv eigne årsmeldingar.
Kvalitetsmeldinga og årsmeldingane til skolane legg grunnlag for:
• leiardialog
• skolane sine oppdragsavtalar
• handlingsplanar
• Fylkesstrategi for kvalitet i vidaregåande opplæring
1 Sak T-25/19 Kvalitetsplan for perioden 2019-2023
https://mrfylke.no/politikk/moete-saksframlegg-og-protokoll
2 Kunnskapsdepartementet: Tildelingsbrev til Utdanningsdirektoratet for 2020
https://www.udir.no/contentassets/d5087f761ce94de886cf2459129e010c/tildelingsbrev-udir-2020.pdf
4
1.3 Om vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvar for 23 vidaregåande skolar og 2 fagskolar.
Skolestrukturen i fylket er desentralisert, med vidaregåande skolar i dei ulike regionane i fylket og fagskolar i Ålesund og Kristiansund.
Skoleåret 2019-20 hadde fylkeskommunen 9 324 elevar og 2 458 lærlingar. Fordelinga var omtrent 53 prosent på yrkesfaglege utdanningsprogram og 47 prosent på studieførebuande
utdanningsprogram. Skolestorleiken varierer frå 53 til 846 elevar, gjennomsnittleg skolestorleik var på 405 elevar. Utdanningssektoren har om lag 2 000 tilsette, fordelt på 1 500 pedagogiske tilsette, og 500 i andre stillingar.
Møre og Romsdal fylkeskommune tilbyr opplæring i ordinære opplæringsløp, i tillegg til fleksible opplæringsløp. Fleksible opplæringsløp er regulert i lokal forskrift om fleksibilitet i fag- og timefordeling. I kvalitetsmeldinga inngår fleksible opplæringsløp i statistikken for
utdanningsprogramma dei høyrer til.
Møre og Romsdal fylkeskommune har 507 godkjente sjølvstendige lærebedrifter og 1 197 medlemsbedrifter i 39 godkjente opplæringskontor.
Fylkeskommunen er fagleg og administrativt ansvarleg for både grunnskoleopplæring og opplæring på vidaregåande nivå innanfor kriminalomsorga. Møre og Romsdal fylkeskommune har også ansvar for opplæringstilbod ved Hustad fengsel og Ålesund fengsel, opplæringa er knytt til Borgund og Romsdal vidaregåande skolar. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for opplæring for barn og ungdom ved barneverns- og helseinstitusjonar. Opplæringa er mellom anna lagt til UPA-skole.
Elevar mellom 16 og 21 år som avbryt opplæringa, har lovfesta rett til å bli følgd opp av
oppfølgingstenesta (OT). I Møre og Romsdal har vi 8 stillingar knytt til OT, fordelt på 16 rådgivarar rundt om i fylket.
5 Fylkeskommunane skal ha ei pedagogisk psykologisk teneste (PPT). Det er politisk vedteke at
fylkeskommunen skal kjøpe PP-tenester frå kommunale og interkommunale PP-kontor.
Vaksne over 25 år som ikkje har teke ut retten sin til vidaregåande opplæring, har rett til
vidaregåande opplæring. Ressurssentera ved skolane våre organiserer og gjennomfører opplæring etter behovet i befolkninga.
Karriere Møre og Romsdal tilbyr karriererettleiing for befolkninga over 19 år. Hovudoppgåva er individuell karriererettleiing. I tillegg arrangerer Karriere Møre og Romsdal kurs og samlingar for elevar som er klare til å bli formidla til læreplass.
1.4 Inntak til dei vidaregåande skolane
Inntaket og dimensjoneringa er styrt av lov, forskrift og politiske prioriteringar. Ungdom som har gjennomgått grunnskolen eller tilsvarande utdanning har lovfesta rett til vidaregåande opplæring.
Denne retten blir omtalt som ungdomsrett. Ungdomsretten gjeld ut det skoleåret som startar det året personen fyller 24 år.
Det er to hovudprinsipp tilbodet er dimensjonert etter:
• Målsettinga om at 90 prosent av søkarane med ungdomsrett skal få oppfylt primærønsket sitt om val av utdanningsprogram på Vg1 som er gitt i Fylkesstrategi for kvalitet i
vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2020-2024.
• Skole- og tilbodsstrukturen skal være i tråd med politiske vedtak, med vekt på at vi skal ha ein desentralisert skolestruktur.
Desse to prinsippa kan være motstridande, sida ei høg grad av oppfylt førsteønske kan gje ei større innsøking til dei største skolane.
I tråd med opplæringslova § 3-1 får alle søkarar med ungdomsrett til vidaregåande opplæring tilbod om skoleplass. Skoleåret 2019-20 fekk 88 prosent av søkarane med ungdomsrett oppfylt
primærønsket sitt på Vg1. Til samanlikning fekk 87 prosent av søkarane med ungdomsrett oppfylt primærønsket sitt på Vg1 skoleåret 2020-21.
6
1.5 Samandrag
Dei siste åra er det arbeidd systematisk og godt med å forbetre læringsmiljø, læringsresultat og gjennomføringa i den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal. Nasjonale og lokale
satsingsområde har bidratt til å sette søkelys på område kor opplæringa kan bli betre.
Skoleåret 2019-20 vart prega av at skolane blei stengt i midten av mars. Perioden med heimeskole, økt bruk av digital undervisning og avlyst eksamen, kan ha spelt ei rolle for karaktersnittet på standpunktkarakterane og gjennomføringa.
Systematisk arbeid med profesjonsutvikling på den enkelte skole har bidratt til at personalet i større grad arbeider saman om å forbetre opplæringa, og resultata kjem i form av at fleire elevar fullfører og består kvart skoleår. Fullført og bestått per skoleår er ein del av vegen mot gjennomføring med studie- eller yrkeskompetanse. Fullført og bestått per skoleår i Møre og Romsdal viser rekordhøge tal, og at Møre og Romsdal ligg høgast av alle fylka.
Aldri før har fleire ungdommar gjennomført vidaregåande opplæring. Både på landsbasis og i Møre og Romsdal har gjennomføringa auka med 6 prosentpoeng sidan det første kullet i Kunnskapsløftet begynte i 2006. Justert for kullstørrelse inneber dette at det årleg er omtrent 4 000 fleire
ungdommar som gjennomfører vidaregåande opplæring med studie- eller yrkeskompetanse på landsbasis. For å auke gjennomføringa i Møre og Romsdal og skaffe nok fagarbeidarar for framtida, må ein framleis ha søkelys på å auke gjennomføringa for yrkesfaga.
På landsbasis har Møre og Romsdal færrast elevar som slutta skoleåret 2019-20. For å redusere fråfallet i vidaregåande opplæring endå meir, må ein sjå på årsakene til at elevane sluttar og framleis ha fokus på overgangar og karriererettleiing.
Sidan fråværsgrensa vart innført i vidaregåande opplæring hausten 2016 er fråværet i vidaregåande opplæring kraftig redusert. Fråværstala har gått ytterlegare ned skoleåret 2019-20, men her har perioden med heimeundervisning og endringar i fråværsregelverket grunna koronapandemien påverka tala.
Elevundersøkinga viser positiv utvikling ved at færre elevar opplever at dei blir mobba. At elevane opplever høg grad av motivasjon, meistring og fagleg utfordring, tyder på at skolane arbeider godt med å tilpasse opplæringa. Elevundersøkinga viser at det er behov for å styrke elevdemokratiet og elevmedverknaden og fortsette det kontinuerlege arbeidet med å vidareutvikle vurderingspraksis som fremmer lærelyst og læring. Resultat frå Elevundersøkinga på den enkelte skole er vist i årsmeldingane til skolane og gir retning for arbeidet framover på den enkelte skole.
Lærlingundersøkinga viser at lærlingane trivst godt i lærebedriftene, og at færre opplever å bli mobba. Lærlingundersøkinga viser elles til tilfredsstillande kvalitet på alle område, unntatt indikator for halvårsvurdering. Halvårsvurderinga er til hjelp både for å kartlegge og førebygge mobbing på arbeidsplassen, og arbeidet med denne må styrkast. Resultat frå Lærlingundersøkinga legg føringar for arbeidet framover i lærebedriftene.
Kompetanseutvikling for tilsette skoleåret 2019-20 handla i stor grad om kompetanseheving og førebuing til nytt læreplanverk for Kunnskapsløftet 2020.
7
2. Fleire gjennomfører vidaregåande opplæring 2.1 Ei lita auke i gjennomføring i løpet av fem/seks år
79,1 prosent av dei som begynte på Vg1 i 2013 fullførte med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år3. Gjennomføringa for 2013-kullet har auka med 0,1 prosentpoeng samanlikna med 2012-kullet. Målsettinga i Møre og Romsdal var at 79 prosent skulle gjennomføre etter fem års opplæring.
Gjennomføringa for 2013-kullet i Møre og Romsdal ligg 1,0 prosentpoeng over landsgjennomsnittet.
På landsbasis er gjennomføringa høgast i Sogn og Fjordane med 83,1 prosent, og lågast i Finnmark med 67,2 prosent (figur 1). Gjennomføringa for 2013-kullet er den høgaste som er målt, både på landsbasis og i Møre og Romsdal. Frå Kunnskapsløftet vart innført i 2006 har gjennomføringa i Møre og Romsdal auka med 5,9 prosentpoeng, på landsbasis har gjennomføringa auka med 6,1
prosentpoeng. Frå 2020 er målsettinga i Møre og Romsdal at over 80 prosent skal gjennomføre med yrkes- eller studiekompetanse etter fem/seks år. Nasjonal målsetting fram mot 2030 er at ni av ti elevar som begynner på vidaregåande skal fullføre og bestå opplæringa.
Figur 1: Gjennomføring i løpet av fem/seks år, prosent, 2013-kullet. Kjelde: SSB
3Statistikken til SSB har følgt elevane i fem år etter skolestart, men frå og med 2020 er det gjort fleire endringar. I 2020 er derfor dei nyaste gjennomføringstala for kullet som starta i vidaregåande opplæring i 2013, og tala er tilbakeført til kullet som starta i 2006. Frå å måle fem års gjennomføring, blir gjennomføring målt etter fem/seks år. Studieførebuande utdanningsprogram blir målt etter fem år, og yrkesfaglege utdanningsprogram blir målt etter seks år. Gjennomføringsindikatoren viser gjennomføring for elevane som tek opplæring i det aktuelle fylket (skolefylke), dette er i samsvar med gjennomføringsindikatoren i Skoleporten. Skolefylke blir brukt som regional dimensjon, ettersom eit av hovudføremåla er å gje tilbakemelding til skoleeigar om korleis det går med elevane deira. Kjelde: SSB og Skoleporten.
8 Ein del av dei som ikkje fullfører i løpet av fem/seks år, fullfører på eit seinare tidspunkt. Indikatoren er derfor eit mål på effektiviteten i opplæringa, og ikkje eit mål på kor mange som oppnår
kompetanse på vidaregåande nivå totalt sett.
Det er fleire måtar å måle gjennomføring på i vidaregåande opplæring. I offisiell statistikk blir gjennomføring målt fem/seks år etter at elevane begynte på Vg1. Tidlegare viste statistikken gjennomføring i løpet av fem år. Sidan yrkesfaga hovudsakleg har eit år lengre utdanningsløp, er yrkesfagas måletidspunkt flytta til seks år. Dette gir eit meir korrekt bilde av forholdet mellom studieførebuande og yrkesfag, og er meir i tråd med korleis gjennomføring blir målt internasjonalt.
Utviklinga for gjennomføring per skoleår blir målt gjennom fullført og bestått per skoleår. Resultata for fullført og bestått skoleåret 2019-20 er presentert i avsnitt om fullført og bestått.
Elevar i vidaregåande opplæring med planlagt grunnkompetanse er ikkje inkludert i del av elevar som gjennomfører med studie- eller yrkeskompetanse. Dette er elevar som innan fem/seks år ikkje har fullført med studie- eller yrkeskompetanse, men har gjennomført på eit lågare nivå enn yrkes- og studiekompetanse. Grunnkompetanse gjennom opplæring i bedrift er lærekandidatar som fullfører gjennom lærekandidatordninga, og praksisbrevkandidatar som fullfører gjennom
praksisbrevordninga. Figur 2 viser gjennomføring i løpet av fem/seks år inkludert planlagt grunnkompetanse.
Figur 2: Gjennomføring i løpet av fem/seks år inkludert planlagt grunnkompetanse, prosent, 2013-kullet.
Kjelde: SSB
9
2.2 Gjennomføring fordelt på utdanningsprogram
Gjennomføringstala fordelt på utdanningsprogram viser at det er store forskjellar mellom
studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram (figur 3 og 4). Både i Møre og Romsdal og på landsbasis er gjennomføringa høgast på studieførebuande utdanningsprogram.
2.2.1 Gjennomføringa på studieførebuande utdanningsprogram har auka
Gjennomføringa på studieførebuande utdanningsprogram for 2013-kullet i Møre og Romsdal er på 90,6 prosent, og har auka med 1,3 prosentpoeng samanlikna med 2012-kullet. Møre og Romsdal ligg godt over landsgjennomsnittet, som er på 87,5 prosent for 2013-kullet. Samanlikna med andre fylke er det berre Sogn og Fjordane med 91,6 prosent som kan vise til høgare gjennomføring på
studieførebuande utdanningsprogram (figur 3).
Figur 3: Gjennomføring i løpet av fem/seks år, prosent, studieførebuande utdanningsprogram, 2013-kullet.
Kjelde: SSB
10
2.2.2 Gjennomføringa på yrkesfaglege utdanningsprogram har gått litt ned
Gjennomføringa på yrkesfaglege utdanningsprogram for 2013-kullet er på 69,1 prosent og ligg godt over landsgjennomsnittet på 67,5 prosent. Samanlikna med 2012-kullet har gjennomføringa gått ned frå 70,2 prosent for 2012-kullet til 69,1 prosent for 2013-kullet. Sogn og Fjordane med 75,2 prosent, er det fylket som kan vise til høgast gjennomføringsprosent for yrkesfaglege utdanningsprogram (figur 4).
Figur 4: Gjennomføring i løpet av fem/seks år, prosent, yrkesfaglege utdanningsprogram, 2013-kullet. Kjelde:
SSB
11
2.2.3 Gjennomføringa er høgast på studiespesialisering og idrettsfag
Figur 5 og 6 viser at det er store forskjellar i gjennomføringa mellom utdanningsprogramma. I Møre og Romsdal er gjennomføringa høgast på studiespesialisering med 90,9 prosent (figur 5). På
landsbasis er gjennomføringa høgast på idrettsfag med 88,2 prosent (figur 6). I yrkesfaga er gjennomføringa høgast på elektrofag med 77,2 prosent i Møre og Romsdal og 75,9 på landsbasis.
Gjennomføringa er lågast på restaurant- og matfag med 51,4 prosent i Møre og Romsdal og 49,1 prosent på landsbasis.
Figur 5: Gjennomføring i Møre og Romsdal i løpet av fem/seks år etter utdanningsprogram, prosent, 2013- kullet. Kjelde: Utdanningsdirektoratet
Figur 6: Gjennomføring på landsbasis i løpet av fem/seks år fordelt på utdanningsprogram, prosent, 2013- kullet. Kjelde: Utdanningsdirektoratet
12
2.3 Over 3 prosent av 2013-kullet er framleis i opplæring
Ein stor del av dei som ikkje fullfører vidaregåande opplæring i løpet av fem/seks år, fullfører på eit seinare tidspunkt. Årsaker kan vere midlertidige avbrot i opplæringa, omval, ikkje beståtte fag, ikkje bestått eller ikkje gjennomført fag-/sveineprøve.
For 2013-kullet er 3,4 prosent framleis i opplæring fem/seks år etter at dei starta på Vg1. Samanlikna med 2012-kullet er det ei auke på 0,3 prosentpoeng. Møre og Romsdal ligg 0,1 prosentpoeng over landsgjennomsnittet som er på 3,3 prosent (figur 7).
I NOU 2018: 15 Kvalifisert, forberedt og motivert og NOU2019:25 Med rett til å mestre, viser Liedutvalet til at fleire gjennomfører vidaregåande opplæring på eit seinare tidspunkt enn
måletidspunktet for gjennomføring. Spesielt innafor yrkesfaga aukar gjennomføringstala betrakteleg etter seks til sju år. Fleire av dei yrkesfaglege utdanningsprogramma har ei lengre opplæringstid enn fire år. Sjølv om måletidspunktet for yrkesfaga er endra frå fem til seks år, kan faktorar som tilgang på læreplassar og tidspunkt for teikning av lærekontrakt gjere det vanskeleg å gjennomføre i løpet av seks år.
Figur 7: Framleis i vidaregåande opplæring etter fem/seks år, utan å ha fullført, prosent, 2013-kullet. Kjelde:
SSB
13
2.4 Gjennomføring i yrkesfaga
2.4.1 Over halvparten er elevar og lærlingar i yrkesfaga
Av alle i vidaregåande opplæring skoleåret 2019-20 var 53,0 prosent elevar og lærlingar i yrkesfaga.
Tala har auka samanlikna med tal frå 2017 og 2018, og Møre og Romsdal ligg godt over landsgjennomsnittet på 49,7 prosent (figur 8). Med ein så stor del elevar på yrkesfagleg utdanningsprogram er behovet for læreplassar stort.
Når det gjeld val av utdanningsprogram er det framleis slik at flest jenter vel studieførebuande utdanningsprogram, og at elevane vel tradisjonelt innanfor yrkesfaga. Det toårige prosjektet «jenter i elektrofag» vart avslutta våren 2020. Sluttrapporten til prosjektet viste at det har vore ei auke i talet på jenter som har søkt elektrofag som førsteval i Møre og Romsdal, og det er sannsynleg at prosjektet har hatt ein positiv effekt på søkartala. I tillegg ser det ut til at prosjektet også har hatt effekt på søkinga til andre utdanningsprogram, ettersom vi ser ei auke av jenter som søker til bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon (nytt namn: teknologi- og industrifag)4. Formidlingsrådgivarane vidareførar erfaringane frå prosjektet ved å ha fokus på at elevane skal sjå at det er mogleg å velje utradisjonelt.
Figur 8: Del av alle i vidaregåande opplæring som er elevar og lærlingar i yrkesfaga, prosent. Kjelde: SSB
4 Ny tilbodsstruktur for yrkesfaglege utdanningsprogram, innført frå august 2020:
https://www.udir.no/contentassets/3c29080752064efc856162aa81411fda/illustrasjoner-av-ny- tilbudsstruktur-12juni2020.pdf
14 2.4.2 95,9 prosent beståtte fag- og sveineprøver
Figur 9 viser 95,9 prosent beståtte fag- og sveineprøver i Møre og Romsdal i 2019. Møre og Romsdal ligg godt over landsgjennomsnittet på 93,5 prosent. Talet på beståtte fag- og sveineprøver har auka i perioden 2017-2019. Målsettinga er at minst 96 prosent skal bestå fag-/sveineprøva.
I 2019 vart det gjennomført flest fag-/sveineprøver i lærefaga innanfor teknikk og industriell produksjon, helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsfag og elektrofag. Av desse har teknikk og industriell produksjon høgaste del bestått med 96,8 prosent. Helse- og oppvekstfag kan vise til 95,0 prosent, bygg- og anleggsfag 95,9 prosent, og elektrofag 93,8 prosent bestått.
Figur 9: Del beståtte fag- og sveineprøver, prosent. * Tala for 2018 og 2019 for Nord- og Sør-Trøndelag er for Trøndelag samla. Kjelde: SSB
15 2.4.3 Heva lærekontraktar
Figur 10 viser at 154 av 2 458 lærekontraktar i 2019 vart heva. Dette utgjer 6,3 prosent av lærekontraktane. I 2018 vart 136 av 2468 lærekontraktar heva, dette utgjorde 5,5 prosent av
lærekontraktane. Målsettinga i Møre og Romsdal er at mindre enn 3 prosent av lærlingane skal heve kontrakten sin i løpet av læretida.
Det var flest heva lærekontraktar innanfor programområdet teknikk og industriell produksjon, og færrast innanfor naturbruk. For teknikk og industriell produksjon utgjer hevingane 4,9 prosent, og for naturbruk 1,2 prosent. Størstdel hevingar i prosent er innanfor design og handverk med 17,8 prosent.
Figur 10: Tal på heva lærekontraktar i 2019. Kjelde: Hjernen&Hjertet
Årsak til heving av lærekontrakt er vist i figur 11. Dei fleste lærekontraktane er heva av andre årsaker/årsak ikkje oppgitt eller av personlege årsaker. Berre 18 hevingar er grunna feilval.
Figur 11: Tal på heva lærekontraktar, fordelt på årsak. Kjelde: Hjernen&Hjertet
16
2.5 Overgang frå Vg2 til opplæring i bedrift og formidling til læreplassar
2.5.1 Under halvparten av elevane går over i lære etter Vg2
Overgang frå Vg2 til opplæring i bedrift er viktig for gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Figur 12 viser at talet på søkarar frå Vg2 som er i lære året etter, har gått ned frå 49,5 prosent i 2018 til 49,4 prosent i 2019. Landsgjennomsnitt for 2019 er på 48,2 prosent, og Møre og Romsdal ligg over landsgjennomsnitt. Sjølv om talet er relativt stabilt, så er det framleis under halvparten av elevane som går over i lære etter Vg2.
Elevane som ikkje går over i lære kan enten ha alternativ Vg3 fagopplæring i skole, framleis være i opplæring på Vg3 yrkesfag, ta påbygging til generell studiekompetanse, omval eller avslutte opplæringa etter Vg2.
Figur 12: Del elevar på yrkesfaglege utdanningsprogram på Vg2 i fjor som er i lære i år, prosent. * Tala for 2018 og 2019 for Nord- og Sør-Trøndelag er for Trøndelag samla. Kjelde: SSB
Skoleåret 2019-20 var det 1 675 elevar på Vg2 yrkesfag i Møre og Romsdal. Pr. 15.10.2020 har 46,8 prosent av desse elevane fått lærekontrakt eller opplæringskontrakt. 11,0 prosent er framleis i planlagt opplæring på Vg3 yrkesfag og 1,1 prosent har starta på alternativ Vg3 fagopplæring i skole.
22,4 prosent tar påbygg skoleåret 2020-21. 5,4 prosent har valt å starte på anna utdanningsprogram eller programområde, av desse er omval til anna Vg1 på 1,0 prosent, omval til anna Vg2 på 4,4 prosent. I kategorien andre, er dei som framleis er under saksbehandling for lærekontrakt, overført til Oppfølgingstenesta (OT), eller i arbeid. Kategorien andre utgjer 13,2 prosent. Først etter at formidlingsarbeidet er avslutta for 2020 har ein nøyaktige tal her.
17
2.5.2 Over 85 prosent av søkarane fekk lærekontrakt i 2019
85,7 prosent av søkarane i Møre og Romsdal hadde fått godkjent lærekontrakt per 31.12.2019, gjennomsnitt på landsbasis var på 77,7 prosent (figur 13). Møre og Romsdal kan vise til at ein større prosent av lærlingane fekk læreplass i 2019. I Møre og Romsdal, Rogaland, Oslo og Nordland fekk over 80 prosent av søkarane lærekontrakt i 2019. Dei andre fylka ligg mellom 71 og 80 prosent.
Tala frå og med 2019 er ikkje samanliknbare med tidlegare år, ettersom det er gjort endringar i berekning av både søkartal og kontraktstall.
Av 1431 søkarar hadde 1 226 søkarar fått lærekontrakt, 59 fått opplæringskontrakt, og 22 var i alternativ Vg3 fagopplæring i skole per 31.12.2019.
Målsettinga i Møre og Romsdal er at 90 prosent av elevar frå Vg2-yrkesfag, som primært søker lærekontrakt, skal få ønsket oppfylt. For å nå målsettinga må ein arbeide med overgangen frå Vg2- yrkesfag til opplæring i bedrift.
Figur 13: Søkarar som har fått kontrakt, etter fylke og kontraktstype, per 31.12.2019, prosent. Kjelde:
Utdanningsdirektoratet
18
2.5.3 Talet på nye lærekontraktar har auka dei siste åra
Figur 14 viser utvikling i tal på lærekontraktar for perioden 2017-2019 samanlikna med andre fylke.
Figuren viser kor mange lærlingar som er i sitt første år som lærling. Figuren viser positiv utvikling med at talet på nye lærekontraktar i Møre og Romsdal har auka frå 1 168 i 2017, til 1 259 i 2019.
Figur 14: Nye lærekontraktar fordelt på fylke. Kjelde: Utdanningsdirektoratet
2.5.4 Tiltak for å få fleire i lære
Møre og Romsdal har tre formidlingsrådgivarar som skal bistå skolane i arbeidet med å formidle elevar til læreplass, og bidra til å lette overgangen frå skole til lærebedrift. Som ein del av dette arbeidet er det utvikla eit formidlingsrekneskap som eit hjelpemiddel til skolane. Rekneskapet vil synleggjere status på formidlinga til læreplass gjennom skoleåret i klassane innanfor yrkesfaga.
Formidling av læreplassar blir avslutta 1. november. Midlertidige tal for formidlinga hausten 2020 er vist til i sak UDK-25/205. Søkarar mellom 16 og 21 år med ungdomsrett, som ikkje har fått læreplass, blir overført til Oppfølgingstenesta (OT) når formidlinga er over. OT vil, mellom anna i samarbeid med NAV, forsøke å gi søkarane ein praksisplass slik at det kan vere lettare for dei å få seg ein læreplass seinare. Nokre treng lengre tid på seg for å bli klar for arbeidslivet, og ein praksisperiode i ei bedrift kan bidra til å gjere ungdommane meir førebudd på læretida.
5 Sak UDK-25/20 Status på formidling til læreplass 2020 https://mrfylke.no/politikk/moete- saksframlegg-og-protokoll
19 Utdanningsdirektoratet publiserte i 2019 ei kunnskapsoversikt med tittelen: Hvorfor får ikke alle søkere læreplass?. I oversikta, som er basert på statistikk, forsking og innspel frå fylkeskommunane, er det vist til fem overordna hindringar på landsbasis, for kvifor ikkje fleire søkarar får læreplass:
1. Talet på skoleplassar samsvarer ikkje med tilgjengelege læreplassar 2. Samarbeidet i formidlingsprosessen er ikkje godt nok
3. Søkarane blir ikkje opplevd som kvalifiserte, eller er ikkje klare for overgangen til lære 4. Bedrifter manglar motiv for å bli lærebedrift og tilsette lærlingar
5. Bedriftene opplever rammevilkåra som lite gunstige eller inntaket av lærlingar blir påverka av andre faktorar i arbeidsmarknaden
For å sette søkelys på lærlingordninga, deler Møre og Romsdal fylkeskommune ut pris til «Årets lærling». I tillegg har Møre og Romsdal fylkeskommune kampanjen «Tenk framtid - Bli lærebedrift», der målet er å skaffe fleire lærebedrifter. Frå 2020 blir det også delt ut pris til «Årets lærebedrift».
Tiltaka kan bidra til at fleire bedrifter ser verdien av å ha lærling.
I tillegg til dei lokale tiltak som skal styrke varige samarbeidsarenaer mellom skole og arbeidsliv i Møre og Romsdal, er nasjonale satsingar som «Samfunnskontrakten for fleire læreplassar» og
«Yrkesfaglærarløftet» med på å framheve yrkesfaga. Målet er at fleire skal velje yrkesfag.
2.6 Sysselsetting av nyutdanna fagarbeidarar
Figur 15 viser sysselsettingsstatus hausten 2019 for lærlingar og elevar som tok fag-/sveinebrev i 2018-19. For lærlingar og elevar med bestått fag-/sveineprøve varierer del i arbeid frå 66 prosent i Møre og Romsdal til 79 prosent i Trøndelag. Mange av fylka med lågast del i arbeid har samtidig høgast del som er i utdanning. Møre og Romsdal, med lågast del fagarbeidarar i arbeid, har høgast del som fortset i utdanning. Det er likevel forskjellar i delen som står utanfor både arbeid og utdanning mellom fylka. I Oslo står 11 prosent av dei tidlegare lærlingane utanfor utdanning og arbeid, mens tilsvarande del er under 6 prosent i Møre og Romsdal.
Figur 15: Sysselsettingsstatus hausten 2019 for lærlingar og elevar som tok fag-/sveinebrev i 2018-19. Kjelde:
Utdanningsdirektoratet
20
3. Over 90 prosent fullførte og bestod skoleåret 2019-20
91,4 prosent av elevane i Møre og Romsdal fullførte og bestod skoleåret 2019-20. Tala for skoleåret 2019-20 er rekordhøge, aldri før har fleire elevar fullført og bestått eit skoleår i Møre og Romsdal.
Fullført og bestått har auka med 3,6 prosentpoeng samanlikna med skoleåret 2018-19, kor 87,8 fullførte og bestod. Møre og Romsdal kan vise til den høgaste fullført og bestått prosenten av alle fylka i figur 16, og ligg 4,7 prosent over landsgjennomsnittet på 86,7 prosent.
Figur 16: Fullført og bestått samanlikna med andre fylke, prosent, skoleåret 2019-20. Kjelde: Hjernen&Hjertet6
3.1 Flest fullførte og bestod på studieførebuande utdanningsprogram
Av utdanningsretningane er det studieførebuande utdanningsprogram som har høgast del prosent fullført og bestått med 94,7. Samanlikna med skoleåret 2018-19 viser alle utdanningsretningar ei auke skoleåret 2019-20. Påbygging til generell studiekompetanse har auka mest, med heile 12,9 prosentpoeng. Samanlikna med andre fylke ligg Møre og Romsdal godt over landsgjennomsnitt (figur 17).
Figur 17: Fullført og bestått fordelt på utdanningsretning, prosent, skoleåret 2019-207. Kjelde: Hjernen&Hjertet
6Figurane frå Hjernen&Hjertet viser tal frå alle fylke utanom Oslo. Men i samanlikninga med alle fylker inngår tala for Oslo. Forklaring til samanlikning i figurar: grøn pil viser positiv utvikling, raud pil viser negativ utvikling, og grå pil viser ingen endring. Pil på skrå viser utvikling, pil rett opp/ned viser signifikant utvikling.
7Figur 17 viser samla tal for påbygging til generell studiekompetanse, både påbygg Vg3 og påbygg Vg4.
21
3.2 Flest fullfører og består på idrettsfag
Av utdanningsprogramma er det idrettsfag, studiespesialisering og elektrofag som har høgast del fullført og bestått. Samanlikna med skoleåret 2018-19 er det påbygg Vg3 som har auka mest, frå 72,0 prosent til 86,4 prosent. Service og samferdsel har gått mest tilbake, frå 85,6 prosent til 79,3
prosent.
Samanlikna med andre fylke er det berre restaurant- og matfag som ligg under landsgjennomsnittet.
Kunst, design og arkitektur og naturbruk ligg på gjennomsnitt. Alle dei andre utdanningsprogramma ligg over landsgjennomsnittet, og påbygg Vg4 ligg høgast over med 14,7 prosentpoeng (figur 18).
Figur 18: Fullført og bestått, prosent, fordelt på utdanningsprogram skoleåret 2019-208. Kjelde:
Hjernen&Hjertet
8 Figuren viser tal for påbygg Vg3 og påbygg Vg4. Påbygg Vg3 er påbygging etter Vg2 yrkesfag. Påbygg Vg4 er påbygging etter fag-/sveinebrev.
22
3.3 Fleire jenter enn gutar fullfører og består
Samla sett var det fleire jenter enn gutar som fullførte og bestod skoleåret 2019-20, men begge kjønn kan vise til auka del fullført og bestått samanlikna med skoleåret 2018-19. Samanlikna med landsgjennomsnittet er delen høgare i Møre og Romsdal for begge kjønn (figur 19).
Figur 19: Fullført og bestått i prosent fordelt på kjønn skoleåret 2019-20. Kjelde: Hjernen&Hjertet
Fordelt på utdanningsretning kan jenter vise til ein større del som fullfører og består på
studieførebuande utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse. På yrkesfaglege utdanningsprogram kan gutar vise til ein større del som fullfører og består (figur 20).
Figur 20: Fullført og bestått i prosent fordelt på kjønn og utdanningsretning skoleåret 2019-20. Kjelde:
Hjernen&Hjertet
23
3.4 Fullført og bestått fordelt på skolar og trinn
Figur 21 viser del elevar med fullført og bestått per skole fordelt på trinn for skoleåret 2019-20. Tala viser at skolane arbeider godt med å tilpasse opplæringa slik at ein veldig stor del av elevane meistrar faga og fullfører og består opplæringa. På skolar med mange elevar som har utvida rett til vidaregåande opplæring vil tala over fullført og bestått per skoleår ikkje vise eit korrekt bilete.
Årsaka er at elevane har fag dei skal fullføre og bestå fordelt over fleire år.
Målsetninga i Møre og Romsdal skoleåret 2019-20 var at minst 84 prosent av elevane for kvart årstrinn skulle fullføre og bestå opplæringa. Samla sett for Møre og Romsdal skoleåret 2019-20 fullførte og bestod godt over 84 prosent av elevane på alle årstrinn, men figuren under viser at det er variasjonar mellom skolar. Overgangar mellom trinn kan vere utfordrande for elevane, og spesielt er overgangen frå Vg2 yrkesfag til påbygging til generell studiekompetanse utfordrande når det gjeld både arbeidsmetodar og arbeidsmengde. Karaktergrunnlaget ved inntak til påbygging varierer, noko som kan verke inn på gjennomføringa på Vg3 og Vg4 frå skole til skole. Ny målsetting, gjeldande frå skoleåret 2020-21, er at minst 90 prosent av elevane for kvart årstrinn skal fullføre og bestå.
Figur 21: Fullført og bestått, prosent, fordelt på trinn, per skole 2019-20. Kjelde: Hjernen&Hjertet Skolane arbeider med å trygge overgangar, spesielt blir det arbeidd med elevar med særskilt
sårbarheit. Korleis den enkelte skole arbeider med dette kjem fram av årsmeldingane. Å stadig betre kunnskapen om overgangar, rutinar og oppfølging, er viktig for å få fleire elevar til å fullføre
opplæringa.
24
3.5 Karakterar frå grunnskolen har betydning
Karakterar frå grunnskolen har betydning for fullført og bestått per skoleår. Figur 22 viser at karakterpoengsum frå grunnskolen har auka dei siste åra, samstundes har fullført og bestått per skoleår auka. Karakterpoengsum frå grunnskolen for skoleåret 2019-20 i Møre og Romsdal var litt høgare enn landsgjennomsnittet.
Figur 22: Karakterpoengsum frå grunnskolen. Kjelde: Hjernen&Hjertet
3.6 Karaktersnittet har gått opp
3.6.1 Karaktersnittet er høgast for jenter på studieførebuande utdanningsprogram
Karaktersnitt fordelt på utdanningsretningar viser at elevane på studieførebuandeutdanningsprogram har høgast karaktersnitt. Jenter kan vise til høgare karaktersnitt enn gutar på alle utdanningsretningar. Indikatoren viser samla karaktersnitt for alle fag det blir gitt karakterar i (figur 23).
Figur 23: Karakterutvikling fordelt på kjønn og utdanningsprogram. Kjelde: Hjernen&Hjertet
25
3.6.2 Elevar på musikk, dans og drama har høgast karaktersnitt
Karaktersnitt fordelt på utdanningsprogram viser variasjonar i karaktersnitt mellom
utdanningsprogramma. Musikk, dans og drama med 4,48 har høgast karaktersnitt. Restaurant- og matfag med 3,51 har lågast karaktersnitt.
Samanlikna med skoleåret 2018-19 er det påbygg Vg3 og påbygg Vg4 som kan vise til størst auke i karaktersnitt, begge opp med 0,31. Naturbruk har gått mest ned, med 0,08. Samanlikna med andre fylke ligg service og samferdsel høgast over landsgjennomsnittet. Kunst, design og arkitektur ligg lågast under landsgjennomsnittet (figur 24).
Figur 24: Karakterutvikling per utdanningsprogram. Kjelde: Hjernen&Hjertet
26
3.7 Fråværet er kraftig redusert
Koronautbrotet har påverka fråværet skoleåret 2019-20. Grunna utbrotet vart det laga midlertidige unntak frå fråværsregelverket, som innebar at fråværsgrensa ikkje var gjeldande frå 13. mars og ut skoleåret og at fråvær frå 13. mars ikkje skulle førast på vitnemål og kompetansebevis. Ettersom tala berre inkluderer fråvær til medio mars, har fråværet gått kraftig ned skoleåret 2019-20.
3.7.1 Fråværet har gått ned til 3,5 prosent
Figur 25 viser at total prosent for fråvær varierer mellom fylka frå 3,3 prosent til 4,2 prosent, og at landsgjennomsnittet ligg på 4,0 prosent. I Møre og Romsdal var total prosent for fråvær på 3,5.
Figur 25: Fråvær totalt skoleåret 2019-20, gjennomsnitt per fylke. Kjelde: Hjernen&Hjertet.
Figur 26 viser utvikling i fråvær for elevar i Møre og Romsdal i perioden 2013-2020. Endring i regelverket skoleåret 2019-20 grunna koronasituasjonen førte til at fråværet gjekk ned til 3,5 prosent i 2019-20. Dei siste tre føregåande skoleåra låg fråværet på 4,3 til 4,8 prosent.
Figur 26: Fråvær totalt i Møre og Romsdal i perioden 2013-2020, gjennomsnitt. Kjelde: Hjernen&Hjertet
27 Fråværet til elevane i Møre og Romsdal er samanlikna med nasjonalt nivå, både i median og
gjennomsnitt. Fråværet til elevane i Møre og Romsdal ligg på eller under nasjonalt nivå, bortsett frå median dagsfråvær for jenter som viser 3 dagar i Møre og Romsdal og 2 dagar på nasjonalt nivå.
Dagsfråværet i median, både i Møre og Romsdal og på nasjonalt nivå, har gått ned frå 3 dagar i 2018- 19 til 2 dagar i 2019-20. Timesfråværet i median har gått ned frå 9 timar i 2018-19, til 6 timar i 2019- 20 i Møre og Romsdal. På nasjonalt nivå har timesfråværet i median gått ned frå 11 timar i 2018-19, til 7 timar i 2019-20.
Gjennomsnittsfråværet i Møre og Romsdal har gått ned frå 5,7 dagar og 13,9 timar i 2018-19 til 4,3 dagar og 10,0 timar i 2019-20. På nasjonalt nivå har gjennomsnittsfråværet gått ned frå 6,2 dagar og 18,1 timar i 2018-19 til 4,3 dagar og 13,4 timar i 2019-20.
3.7.2 Færre elevar vart ståande utan vurderingsgrunnlag i fag
Fråvær kan føre til at elevar ikkje får vurdering i fag (IV). Færre elevar vart ståande utan vurderingsgrunnlag i fag skoleåret 2019-20, samanlikna med tidlegare skoleår. Endring i
fråværsregelverket skoleåret 2019-20, og perioden med heimeskole våren 2020, kan ha påverka resultata. På nasjonalt nivå er det ein nedgang frå 3,2 prosent i 2018-19, til 3,0 prosent i 2019-20.
I Møre og Romsdal har prosenten gått ned frå 2,1 i 2018-19 til 1,7 i 2019-20. Samanlikna med dei andre fylka har Møre og Romsdal lågast del elevar som blir ståande utan vurderingsgrunnlag i eit eller fleire fag. Av fylka er delen høgast i Oslo og Agder, begge med 4,3 prosent. Tala viser at fleire gutar enn jenter blir ståande utan vurdering i fag, og at fleire elevar på yrkesfaglege
utdanningsprogram enn på studieførebuande utdanningsprogram blir ståande utan vurdering i fag.
(kjelde: Utdanningsdirektoratet).
28
3.8 Elevar som slutta i løpet av skoleåret 2019-20
3.8.1 Møre og Romsdal har færrast elevar som sluttar
I Møre og Romsdal slutta 2,3 prosent av elevane i løpet av skoleåret. Det er lågast i landet.
Landsgjennomsnittet er på 3,0 prosent. I Nordland, kor flest sluttar, er delen 4,2. Nordland har høgast del som sluttar på kvart trinn. Trøndelag skil seg også ut med ein høg del som sluttar på Vg3.
Fordelt på trinn for Møre og Romsdal slutta 3,2 prosent på Vg1, 2,1 prosent på Vg2, og 1,5 prosent på Vg3 (figur 27).
Målsetninga i Møre og Romsdal for skoleåret 2019-20 var at mindre enn 4 prosent av elevane skal slutte i løpet av skoleåret. Ny målsetting frå skoleåret 2020-21 er at mindre enn 3 prosent av elevane skal slutte i løpet av skoleåret.
Figur 27: Elevar som har slutta i løpet av skoleåret, prosent av samla elevtal. Figuren viser samla tal for fylka og gjeld alle eigarformer. Kjelde: Utdanningsdirektoratet
Samanlikna med skoleåret 2018-19 var det færre elevar som slutta skoleåret 2019-20 både i Møre og Romsdal og på landsbasis. På landsbasis har delen gått ned frå 3,4 prosent til 3,0, og i Møre og Romsdal har delen gått ned frå 3,0 til 2,3 prosent.
29 Tettare oppfølging av fråværet til elevane, ved å tidleg fange opp elevar som slit og sette inn tiltak for at dei skal fortsette i opplæringa, kan vere ein årsak til at talet på elevar som sluttar har gått ned.
I tillegg vart skoleåret 2019-20 prega av at skolane ble stengt i midten av mars. Perioden med heimeskole, økt bruk av digital undervisning og avlyst eksamen kan ha spelt ei rolle for kor mange som slutta.
Tabellen viser prosent fordelt per månad for skoleåra 2018-19 og 2019-20. Tabellen viser at dei fleste av elevane sluttar i perioden oktober til mars. Del elevar som slutta i mars og juni 2020, var litt høgare enn i mars og juni i 2019. Men del som slutta i april og mai 2020, var lågare enn i april og mai 2019. Totalt var det færre som slutta i perioden mars til juni i 2020, samanlikna med tilsvarande periode i 2019.
Månad Skoleåret 2018-19 Skoleåret 2019-20
Oktober 23,7% 31,7%
November 10,6% 7,1%
Desember 9,5% 11,3%
Januar 17,9% 18,3%
Februar 10,2% 9,6%
Mars 10,2% 10,8%
April 7,7% 3,8%
Mai 7,3% 4,6%
Juni 1,5% 2,1%
3.8.2 Flest gutar slutta skoleåret 2019-20
Fordelt på kjønn er prosentdel av elevar som slutta skoleåret 2019-20 i Møre og Romsdal størst blant gutane, med 2,6 prosent. 2,1 prosent av jentene i Møre og Romsdal slutta skoleåret 2019-20. Begge kjønn viser positiv utvikling samanlikna med 2018-19, og ligg under nasjonalt nivå som er på 3,4 for gutar og 2,7 for jenter (kjelde: Utdanningsdirektoratet).
30
3.8.3 Færrast elevar sluttar på idrettsfag
Fordelt på utdanningsretning er prosentdel elevar som sluttar i Møre og Romsdal størst på
yrkesfaglege utdanningsprogram. På yrkesfaglege utdanningsprogram i Møre og Romsdal slutta 4,0 prosent av elevane, og 1,2 prosent på studieførebuande utdanningsprogram. Samanlikna med 2018- 19 har delen som slutta gått ned på begge utdanningsretningane. På nasjonalt nivå slutta 5,0 prosent på yrkesfaglege utdanningsprogram og 1,9 prosent på studieførebuande utdanningsprogram, og Møre og Romsdal har færre elevar som sluttar på begge utdanningsretningar.
Figur 28 viser prosentdel elevar som slutta innafor dei ulike utdanningsprogramma skoleåret 2019- 20. Idrettsfag og studiespesialisering har lågast prosent, begge med 0,6. Service og samferdsel har høgast prosent med 9,3. Samanlikna med skoleåret 2018-19 og landsgjennomsnittet, er det påbygg Vg4 som viser mest positiv utvikling, og service og samferdsel som viser den mest negative
utviklinga.
Figur 28: Elevar som har slutta i løpet av skoleåret, fordelt på utdanningsprogram, prosent av samla elevtal.
Kjelde: Hjernen&Hjertet
31
3.8.4 Dei fleste som sluttar har ikkje oppgitt årsak
Fordeling på sluttårsaker viser at ein stor del av dei som sluttar tek permisjon (figur 29). Elevar som tek permisjon er sikra plass ved inntaket igjen etter permisjon.
Elevane som sluttar grunna stort fråvær og anna fråfallsårsak/årsak ikkje oppgitt er elevar vi må arbeide med slik at dei kjem tilbake i opplæringa. For desse elevane er god tilpassa opplæring avgjerande for at dei skal gjennomføre og nå måla sine. Satsingar på tiltak for tilpassa opplæring, læringsmiljø, vurderingspraksis og grunnleggande ferdigheiter er viktige å vidareføre for å redusere fråfallet i vidaregåande opplæring. Fråværsgrensa har ført til auka nærvær slik at elevar med stort fråvær blir følgd tett opp.
Årsakskategoriane er endra frå og med skoleåret 2019-20, dette gjer at ein ikkje kan samanlikne utvikling i kategoriane frå tidlegare år.
Figur 29: Slutta, årsak, prosent. Skoleåret 2019-20. Kjelde: Hjernen&Hjertet
32
3.9 Aktivitet hos elevar som har slutta - ungdom i oppfølgingstenesta
Figur 30: Ungdom i oppfølgingstenesta på ulike aktivitetar fordelt på fylke per juni 2020, prosent. Kjelde:
Utdanningsdirektoratet
Ungdom som vel å avslutte vidaregåande opplæring blir overført til oppfølgingstenesta (OT). Dei som har ungdomsrett og er mellom 16 og 21 år har rett til oppfølging frå OT. Det er gode rutinar for avklaring og oppfølging i skolane før elevar sluttar og blir overført til OT.
I juni 2019 hadde Møre og Romsdal 37 ungdommar i ukjent aktivitet, i juni 2020 var 27 ungdommar i ukjent aktivitet. OT skal etablere kontakt med alle ungdommar i målgruppa som avbryt opplæringa, med sikte på rettleiing, oppfølging og ny aktivitet. Målet er at ingen ungdommar i målgruppa skal vere ukjent for OT.
Figur 30 viser at det er potensiale for å få fleire ungdommar tilbake til utdanning eller arbeid. Av ungdommane i målgruppa som var tilmeldt OT i 2019-20 er 37 prosent i opplæring, i arbeid, eller i arbeidspraksis i regi av fylkeskommunen eller NAV.
33
4. Ressursbruk
Ressursbruken i vidaregåande opplæring blir påverka av fleire faktorar. Skolestorleik og korleis elevane fordeler seg mellom studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram er vesentlege faktorar. Innafor yrkesfaglege utdanningsprogram er elevtalet per klasse om lag halvparten av elevtalet per klasse innanfor studieførebuande utdanningsprogram.
Utdanningsdirektoratet legg i sin portal skoleporten ut tal for fylkeskommunane sin ressursbruk innanfor vidaregåande opplæring. Det gjer at vi kan samanlikne ressursbruken vår mot
ressursbruken til dei andre fylkeskommunane. Skoleåret 2019-20 hadde Møre og Romsdal
fylkeskommune 9324 elevar fordelt på 23 skolar. I snitt hadde skolane våre 405 elevar. Snittet for dei andre fylkeskommunane var 582 elevar per skole. Møre og Romsdal ligg 30 prosent under snittet.
Samanlikna med dei andre er det berre Troms og Finnmark fylkeskommune som har lågare elevtal per skole (kjelde: Skoleporten).
For å samanlikne fylka på kva det kostar å produsere vidaregåande opplæring vert desse nøkkeltala nytta:
Fylke Driftsutgifter
per elev
Driftsutgifter i studieførebuande utdanningsprogram
per elev
Driftsutgifter i yrkesfaglege utdanningsprogram
per elev
Driftsutgifter til fagopplæring
per lærling
Møre og Romsdal fylke 174 929 81 323 111 287 82 914
Snitt fylka utan Oslo og utan M&R 181 762 77 144 108 717 82 230
Høgst 224 414 85 791 125 135 94 747
Lågast 161 625 69 952 98 558 15 954
Rangering M&R 9 4 6 11
Når Møre og Romsdal er rangert som nr 9 i driftsutgifter per elev betyr det at 8 av fylka har lågare driftsutgifter enn Møre og Romsdal, og 8 av fylka har høgare driftsutgifter enn oss (figur 31).
Figur 31: Driftsutgifter per elev. Kjelde: SSB/Skoleporten
34 Tala viser at våre driftsutgifter per elev er lågare enn gjennomsnittet for landet. Tabellen viser at våre driftsutgifter per elev er høgare enn snittet for landet innanfor både studieførebuande utdanningsprogram og yrkesfaglege utdanningsprogram. Vi ligg og litt over landssnittet for
driftsutgifter til fagopplæring. Når våre driftsutgifter per elev likevel er lågare enn snittet for landet skuldast dette at vi har lågare utgifter per elev på fleire andre områder. Tabellen nedanfor syner noko av dette:
Fylke
Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokale og internat i vidaregåande
opplæring per elev
Korrigerte brutto driftsutgifter
pedagogisk til leiing og pedagogiske fellesutgifter per elev
Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleforvaltning
per elev
Korrigerte brutto driftsutgifter til spesialundervisning og særskilt tilpassa
opplæring i vidaregåande opplæring per elev
Korrigerte brutto driftsutgifter til oppfølgingsteneste
og pedagogisk- psykologisk teneste
i vidaregåande opplæring per elev
Møre og Romsdal fylke 28 212 15 030 18 741 18 986 868
Snitt fylka utan Oslo og utan M&R 31 871 21 001 18 868 17 071 3 284
Høgaste 45 213 27 921 26 124 21 822 5 169
Lågaste 22 544 15 030 12 722 14 060 739
Rangering M&R 13 17 9 4 16
Tabellen viser at vi bruker svært lite på pedagogisk leiing samanlikna med dei andre fylka. Figur 32 viser at vi er det fylket som brukar minst ressursar til dette.
Figur 32: Korrigerte brutto driftsutgifter til pedagogisk leiing og pedagogisk fellesutgifter, per elev. Kjelde:
SSB/Skoleporten
35 Tabellen viser og at vi bruker meir til spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring samanlikna med dei andre fylka. Figur 33 viser at det berre er 3 fylker som nyttar meir ressursar til dette enn oss.
Figur 33: Korrigerte brutto driftsutgifter spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring, per elev. Kjelde:
SSB/Skoleporten
36
5. Læringsmiljø for elevar i Møre og Romsdal 5.1 Undervisningsevalueringa
Fylkestinget vedtok i 2014 ei årleg evaluering av undervisninga ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal. Målet med evalueringa er at lærarar og elevar saman skal reflektere over resultata og kva som skaper god læring. Undervisningsevalueringa skal vere eit verktøy for kvalitetsutvikling og resultata blir brukt i utviklingsarbeid mellom lærar og undervisningsgrupper, og mellom lærar og avdelingsleiar.
5.2 Elevundersøkinga
Alle elevar i vidaregåande skoler i Møre og Romsdal får kvart skoleår tilbod om å svare på
Elevundersøkinga. Resultat frå Elevundersøkinga viser elevane si oppleving av læringsmiljøet. Det som her blir presentert er resultat frå Elevundersøkinga skoleåret 2019-20 for alle offentlege vidaregåande skolar i Møre og Romsdal, med ein svarprosent på 88,3. Elevundersøkinga vart gjennomført i perioden 1. oktober 2019 til 3. januar 2020, koronasituasjonen påverka derfor ikkje undersøkinga.
Resultata frå Elevundersøkinga i kvalitetsmeldinga er resultat på fylkesnivå, og viser gjennomsnitt for skolane i fylket. I skolane sine årsmeldingar er resultata per skole presentert.
Elevundersøkinga inneheld spørsmål om læring og trivsel, og kartlegg læringsmiljøet til elevane.
Gode læringsmiljø legg grunnlag for læring og gjennomføring. Prosessen fram til gjennomføring skjer gjennom arbeidet saman med elevane ute på skolane, og resultat frå Elevundersøkinga gir retning for det vidare arbeidet ute på skolane.
Figur 34 viser eit samla overblikk over indikatorane i Elevundersøkinga og samla gjennomsnittleg skår for alle skolar skoleåret 2019-20. Samanlikna med 2018-19 er det berre indikator for mobbing som viser til utvikling, ingen av dei andre indikatorane viser endring i gjennomsnittsskår. Indikator for mobbing viser signifikant positiv utvikling i Møre og Romsdal, både samanlikna med førre skoleår og samanlikna med andre fylke. Samla sett ligg skåren på dei andre indikatorane på gjennomsnitt, men indikatorane for motivasjon, læringskultur, utdannings- og yrkesrettleiing, innsats, relevant opplæring og variert opplæring viser positiv utvikling samanlikna med andre fylke.
Indikatorane for motivasjon, meistring, støtte frå lærarane, felles reglar, læringskultur, støtte heimafrå, fagleg utfordring, innsats og variert opplæring viser tilfredsstillande kvalitet.
Indikatorane for trivsel, vurdering for læring, utdanning og yrkesrettleiing, elevdemokrati og medverknad, relevant opplæring og praktisk opplæring viser mindre tilfredsstillande kvalitet, og er område ein må arbeide vidare med for å oppnå meir tilfredsstillande kvalitet.
37 Figur 34: Overblikk over indikatorar i Elevundersøkinga, gjennomsnitt9. Kjelde: Hjernen&Hjertet
9Skalaen går frå 1-5, der 5 er høgaste skår. Tilfredsstillande kvalitet er grøn og ligg på 4,0. For nokre spørsmål er gjennomsnittet for langt unna 4,0 og fargekodane er derfor tilpassa grenseverdien for spørsmåla. Under samanlikningar viser grøn pil til positiv utvikling, raud pil til negativ utvikling, og grå pil inga utvikling.
Samanlikningar mot andre fylke: grøn pil viser betre resultat i Møre og Romsdal enn gjennomsnitt av fylka, raud pil viser dårlegare resultat i Møre og Romsdal enn gjennomsnitt av fylka, og grå pil viser til same resultat.
Pil rett opp viser signifikant utvikling, pil rett ned viser signifikant nedgang, og pil rett bort viser inga utvikling.
38
5.2.1 Tilpassa opplæring og meistring
Ei godt tilpassa opplæring skaper motivasjon, og dannar grunnlag for meistring og fagleg utvikling for alle elevar. Figur 34 overblikk viser at elevane opplever høg grad av motivasjon, meistring og fagleg utfordring med tilfredsstillande kvalitet på desse indikatorane.
Under indikatorane for motivasjon, meistring og fagleg utfordring har elevane svart på spørsmål om dei gleder seg til å gå på skolen, om dei er interessert i å lære på skolen, og andre spørsmål om sjølvstende, forståing og meistring i skolekvardagen og leksearbeidet.
5.2.2 Trivsel
Figur 34 overblikk viser at trivselen til elevane er god, men at ein må arbeide for at den skal bli endå betre. Trivsel er viktig for læringsmiljøet og det psykososiale miljøet. Å ha eit godt læringsmiljø og psykososialt miljø er eit mål i seg sjølv, men det legg også grunnlag for gode læringsprosessar.
Elevundersøkinga viser at det er klar samanheng mellom eit godt miljø og elevane sin motivasjon og innsats på skolen. I årsmeldingane til skolane er det vist til korleis skolane arbeider for å skape inkluderande haldningar og eit godt og trygt læringsmiljø. I tillegg viser årsmeldingane korleis skolane arbeider for å ivareta elevar med særskilt sårbarheit og omsyn til barns beste etter barnekonvensjonen.
5.2.3 Trygt miljø
Figur 35 viser at elevane møter tydelege krav til åtferd og at det er klare forventningar til korleis dei skal oppføre seg mot kvarandre. Ein stor del av elevane kjenner seg trygge i klassen, og det har vore ei positiv utvikling på elevar som har nokon å snakke med om noko plagar dei. Det er også ei positiv utvikling på spørsmål om at dei vaksne på skolen har klare forventningar til oppførsel. Resultata for spørsmåla om trygt miljø er stabile og ligg omtrent på gjennomsnitt samanlikna med andre fylke.
Figur 35: Trygt miljø. Kjelde: Hjernen&Hjertet
39 Spørsmåla om mobbing på skolen i figur 36 viser ei positiv utvikling, både samanlikna med førre skoleår og andre fylke. Færre elevar opplever at dei blir mobba, og spørsmål om mobba av vaksne på skolen viser signifikant positiv utvikling. I arbeidet med IKT-plan har skolane arbeidd blant anna med digital dømmekraft, og resultata viser positiv utvikling under spørsmål om digital mobbing. Det er nulltoleranse mot mobbing, og alle våre skolar har eigne innsatsteam. Alle tilsette får opplæring i grunnleggande kunnskap kring mobbing, og korleis handtere mobbing når den oppstår.
Varselknappen mot mobbing og aktivitetsplikta skal bidra til at mobbing blir oppdaga på eit tidleg tidspunkt, slik at skolane kan sette i verk tiltak.
Figur 36: Mobbing på skolen, prosent. Kjelde: Hjernen&Hjertet
5.2.4 Felles reglar
Felles reglar inngår som ein del av god klasseleiing. Figur 34 overblikk viser tilfredsstillande kvalitet på indikator for felles reglar. Figur 37 viser at elevane i stor grad opplever konsekvent handheving av reglar, noko som er ein viktig del av klasseleiinga for å skape eit godt læringsmiljø. Spørsmål om lærarane kjem presis til timane viser negativ utvikling, men spørsmålet er ikkje medrekna i gjennomsnittskår på indikatoren. Samla sett ligg resultata på gjennomsnitt samanlikna med andre fylke.
Figur 37: Felles regler. Spørsmål merka med stjerne inngår ikkje i resultatet for indikatoren. Kjelde:
Hjernen&Hjertet
40
5.2.5 Læringskultur
Indikator for læringskultur i figur 34 overblikk viser inga endring frå førre skoleår, og held seg stabil på eit tilfredsstillande nivå. Figur 38 viser at læringskulturen er god. Ein positiv læringskultur oppmuntrar til læring. Det er god arbeidsro i timane, lærarane lar elevane få lære av feil, og dei fleste av elevane synest det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet. Det positive resultatet på spørsmål om læringskultur samsvarar med høg skår på indikatorane læringskultur, støtte frå lærarane og felles reglar i figur 34 overblikk. Resultata i Møre og Romsdal ligg litt over gjennomsnittet i dei andre fylka.
Figur 38: Læringskultur. Kjelde: Hjernen&Hjertet
41
5.2.6 Arbeidsforhold og læring
Figur 39 viser elevane si oppleving av arbeidsforhold og læring. Her spør ein mellom anna om praktiske arbeidsmåtar, samarbeid og variasjon i opplæringa. Resultat på spørsmåla om at læraren underviser klassen samla og elevane arbeider åleine, viser at skolane må fortsette arbeidet med å fremme samarbeid mellom elevane og bruke meir praktisk og variert undervisning i klasserom og verkstader. Indikatoren viser positiv utvikling på gruppearbeid, men ligg litt under gjennomsnitt samanlikna med andre fylke.
Tala viser at bruken av PC og andre digitale verktøy har auka. Skolane har tilgang på eit stort utval av trykte og digitale læremiddel og ulike samarbeidsverktøy, som kan bidra til praktiske arbeidsmåtar, variert og tilrettelagt opplæring. Resultata samla sett ligg omtrent på gjennomsnitt samanlikna med andre fylke.
Figur 39: Arbeidsforhold og læring. Kjelde: Hjernen&Hjertet
42
5.2.7 Digitale ferdigheiter
Møre og Romsdal fylkeskommune har hatt ei systematisk satsing på digitale ferdigheiter gjennom utviklingsprosjektet IKT-plan i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Gjennom prosjektet har alle skolane arbeidd med kompetansepakkar knytt til temaa digital dømmekraft, kommunikasjon og samhandling, produksjon og opphavsrett, og søk og kjeldekritikk.
Figur 40 viser spørsmål knytt til digitale ferdigheiter. Vi ser ei positiv utvikling for fleire av spørsmåla, og det kan sjå ut som om bruken av teknologi knytt til læring har blitt enda betre. Det er enno behov for å arbeide med digital dømmekraft, dette heng også saman med det systematiske arbeidet med godt og trygt læringsmiljø.
I perioden med heimeskole våren 2020, ser vi for eksempel gjennom andre undersøkingar, at dei skolane som allereie var digitalt modne hadde ein enklare overgang og kom raskt i gang frå vanleg skole til heimeskole og fjernundervisning. Elevundersøkinga vart gjennomført før perioden med heimeskolen, og resultata speglar derfor ikkje erfaringar frå våren 2020.
Figur 40: Digitale ferdigheiter. Kjelde: Hjernen&Hjertet
43
5.2.8 Vurdering for læring
Eit godt læringsmiljø legg grunnlag for kreative og sjølvstendige elevar, og er eit godt utgangspunkt for å fremme læring. I tillegg til læringsmiljøet, skal også vurderingspraksisen bidra til å fremme lærelyst og læring hos elevane. Figur 34 overblikk viser inga endring på indikatoren for vurdering for læring samanlikna med førre skoleår. Resultata for Møre og Romsdal ligg på gjennomsnitt
samanlikna med andre fylke, og resultata på indikatoren viser til mindre tilfredsstillande kvalitet.
Skoleeigar har dei siste åra vektlagt vurderingspraksis og elevmedverknad i alle styringsdokument.
Nokre av spørsmåla under indikatoren viser positiv utvikling. Skolane arbeider med å vidareutvikle vurderingspraksisen, men resultata viser at ein må fortsette arbeidet med å vidareutvikle
vurderingspraksis som fremmer lærelyst og læring. Figur 41 viser resultat for spørsmål som bygger på dei fire prinsippa for vurdering for læring.
Figur 41: Vurdering for læring. Spørsmål merka med stjerne inngår ikkje i resultatet for indikatoren. Kjelde:
Hjernen&Hjertet
44
5.2.9 Elevdemokrati og medverknad
Figur 42 viser positiv utvikling på nokre av spørsmåla om medverknad i fag, men resultata samla sett ligg omtrent på gjennomsnitt samanlikna med andre fylke.
Styrking av elevdemokratiet og medverknad i opplæringa er eit av satsingsområda i Møre og Romsdal. Ut i frå årsmeldingane til skolane, ser det ut til at utvala der elevane er representerte er aktivt brukt. Tema knytt til det systematiske arbeidet blir tatt opp med utvala og diskutert med elevane. Fleire av skolane nemner at dei hadde godt utbytte av dialog med elevrepresentantane i samband med koronapandemien og perioden med heimeskole. Det er mange gode eksempel på korleis elevane blir involverte i arbeidet for å skape og oppretthalde eit godt og trygt læringsmiljø.
Eksempel på dette er treningsaktivitetar på ettermiddags-/kveldstid, tiltak for hybelbuarar, diskusjon av klassereglar, aktiv bruk av plakatprosjektet i fag og gjennomføring av meistringsgrupper. Fleire nemner også at arbeid med elevmedverknad er tett knytt til vurderingspraksis i faga og at god undervegsvurdering og elevmedverknad heng tett saman.
Figur 42: Elevdemokrati og medverknad. Spørsmål merka med stjerne inngår ikkje i resultat for indikatoren.
Kjelde: Hjernen&Hjertet
45
5.2.10 Karriererettleiing
Figur 43 viser i kor stor grad elevane på Vg1 er nøgd med karriererettleiinga dei fekk på
ungdomsskolen. Indikatoren viser at 77 prosent er i kategoriane ganske nøgd, nøgd og svært nøgd.
Indikatoren viser inga endring samanlikna med 2018-19.
Figur 43: Utdanning og yrkesrettleiing, ungdomsskole. Spørsmål merka med stjerne inngår ikkje i resultatet for indikatoren. Kjelde: Hjernen&Hjertet
Figur 44 viser i kor stor grad elevane på Vg2 og Vg3 er nøgd med karriererettleiinga dei har fått så langt i vidaregåande opplæring. Indikatoren viser inga endring i Møre og Romsdal samanlikna med 2018-19, men ligg litt over gjennomsnittet samanlikna med andre fylke.
Figur 44: Utdanning og yrkesrettleiing. Kjelde: Hjernen&Hjertet
Spørsmåla i figur 45 viser kor nøgd elevane på dei vidaregåande skolane er med karrierelæringa.
Resultata på spørsmåla viser positiv utvikling både samanlikna med 2018-19 og gjennomsnitt i dei andre fylka. Her ser vi resultat av systematisk arbeid over tid for å gi elevane best mogleg rettleiing mot fagopplæring, høgare utdanning, og framtidige yrkesval. Det er fokus på karrierelæring i skolane og det arbeidast for at enda fleire elevar skal oppleve at dei får godt grunnlag for vidare val.
Figur 45: Utdanning og yrkesrettleiing. Kjelde: Hjernen&Hjertet
