Bakgrunn for vedtak
Nettilknytning av Skoglund datasenter
1
Narvik kommune i Nordland fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver <Navn på tiltakshaver>
Referanse 201907890-25
Dato 16.10.2020
Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer
Saksbehandler Sondre Moe Knudsen
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
2 Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Nordkraft Prosjekt tillatelse til å bygge og drive nettilknytning av et nytt datasenter i Skoglund industriområde. De elektriske anleggene ligger i Narvik kommune. NVE gir kun tillatelse til nettilknytningen, datasenteret behandles etter annet lovverk.
Hva gir NVE konsesjon til?
å bygge og drive en transformatorstasjon i Skoglund industriområde. Det gis også tillatelse til å bygge og drive to jordkabler på ca. 1,1 km og spenning på 132 (170) kV fra denne transformatorstasjonen til Kvanndal transformatorstasjon
Samtykke til ekspropriasjon
NVE gir samtidig Nordkraft Prosjekt ekspropriasjonstillatelse til erverv av grunn og rettigheter til bygging og drift av jordkablene og transformatorstasjonen. Det forventes at Nordkraft Prosjekt forsøker å inngå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere.
Hvorfor gis det konsesjon til ny kraftledning?
De konsesjonsgitte tiltakene er nødvendige for å forsyne et planlagt datasenter i området. NVE behandler ikke tillatelse til å etablere datasenteret, kun nettilknytningen. Alt planlagt forbruk har rett på tilknytning til nettet, jf. tilknytningsplikten i energiloven § 3-4 og NVE mener at den
konsesjonsgitte løsningen fremstår som den mest fornuftige løsningen for kraftsystemet.
Reguleringsplan for datasenteret er for øyeblikket til behandling i Narvik kommune. Det er en forutsetning for bygging av nettanleggene at datasenteret får tillatelse fra kommunen.
3 Innhold
2 Sammendrag ... 1
3 Innhold ... 2
4 Søknaden ... 2
4.1 ... 2
5 NVEs behandling av søknaden ... 2
5.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon ... 3
5.2 Innkomne merknader ... 3
6 NVEs vurdering av søknad etter energiloven ... 4
6.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ... 4
6.2 Vurdering av visuelle virkninger ... 8
6.3 Vurderinger av virkninger for friluftsliv og støy ... 8
6.4 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø ... 9
6.5 Vurdering av naturmangfold ... 9
7 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven ... 9
7.1 NVEs vedtak... 10
8 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 10
8.1 Hjemmel ... 10
8.2 Omfang av ekspropriasjon ... 11
8.3 Interesseavveining ... 11
8.3.1 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ... 12
8.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 12
8.5 Forhåndstiltredelse ... 12
9 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 13
Vedlegg A: Oversikt over lovverk
4 Søknaden
Nordkraft Prosjekt søker om bygging og drift av en transformatorstasjon i Skoglund industriområde med to transformatorer med ytelse 100 MVA og omsetning 132/22(33) kV, samt en nettilknytning til Kvandal transformatorstasjon via to jordkabler på 132(170) kV. Hver av disse kablene følger traseer på ca. 1,1 kilometer. Grunnen til at to forskjellige traseer er omsøkt er et ønske om forsterket forsyningssikkerhet. Kablene og transformatorstasjonen skal forsyne et datasenter som er planlagt i området.
4.1
5 NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter ekspropriasjonsloven. Konsesjonssøknaden behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og
naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
5.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 132 kV jordkabel og ny transformatorstasjon av 11.07.2019 ble sendt på høring 09.09.2019. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 01.11.2019. Narvik kommune ble bedt om å legge søknaden med ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort i Fremover og Norsk lysingsblad.
5.2 Innkomne merknader
NVE mottok totalt tre høringsuttalelser til søknaden. Uttalelsene er sammenfattet under. Nordkraft Prosjekt kommenterte uttalelsene i brev av 22.11.2019. Deres kommentar er sammenfattet i kursiv under hver enkelt uttalelse.
Statens Vegvesen hadde ingen merknad til søknaden, men gjør oppmerksom på at kryssing av E6 med boring krever egen søknad om gravetillatelse.
Nordkraft Prosjekt tar dette til etterretning og har ellers ingen merknader.
Nordland fylkeskommune anbefaler NVE til å gi konsesjon til tiltaket, og påpeker at det viktig at oppgravde arealer til kabelføring tilbakeføres til naturtilstand så langt som praktisk mulig. De påpeker også tiltakshaver om aktsomhets – og meldeplikt dersom forminner støtes på under arbeidet, og at dersom det under arbeidet skulle oppdages gamle gjenstander, ansamlinger av trekull eller
unaturlige/uventede steinkonstruksjoner, må Nordland fylkeskommune, Kulturminner i Nordland og Sametinget varsles umiddelbart.
Nordkraft Prosjekt tar dette til etterretning og har ellers ingen merknader.
Statnett uttaler at de omsøkte 3,3 km med jordkabel vil medføre en øking i ladeytelsen, og at det er viktig at ladeytelsen vurderes og kompenseres med nye spoler. Statnett påpeker også at det i Sørnettet på sikt vurderes å endre jordingsform fra spolejording til direktejording og at dette må tas høyde for, og at jording i kablene blir dimensjonert for strømmer som kan oppstå ved direktejording. Statnett sier også at ledige felt på Kvandal transformatorstasjon stort sett er klare for bruk, men at noen
måletransformatorer mangler samt at feltene ikke er koblet opp mot 132 kV.
Nordkraft Prosjekt har beregnet merkostnaden for klargjøring til direktejording, og ser ingen grunn til ikke å klargjøre den nye stasjonen for direktejording. Ellers tar de uttalelsen til etterretning og de vil opprette dialog med Statnett om manglende måletransformatorer og felt i Kvandal
transformatorstasjon.
Endringssøknad om tilknytningsløsning
Nordkraft Prosjekt sendte den 11.03.2020 inn en endringssøknad hvor ønske om T-tilknytning med Statnetts 132 kV luftledning mellom Kvandal og Kvitnes ble fjernet. Dette var i utgangspunktet tenkt som en redundans som sikret forsyning av datasenteret. I medhold av energiloven § 2-1 sendte NVE ikke endringssøknaden på høring, da den kun fører med seg positive virkninger for allmenne interesser og natur og miljø, ettersom det nå søkes om en mindre kabel, og man slipper anleggsarbeid knyttet til denne og T-avgreiningen.
6 NVEs vurdering av søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
Tiltakshaver søker om konsesjon til totalt 2,2 kilometer med 132 kV-ledning og en ny Skoglund transformatorstasjon som skal forsyne et planlagt datasenter i området.
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av konsekvensutredningen, så vil vi vurdere de tekniske og økonomiske forholdene. Videre er anleggenes visuelle påvirkning på landskap, friluftsliv,
kulturminner og kulturmiljø vurdert. I de neste kapitlene vurderes påvirkning på temaene friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø og naturmangfold. Til slutt er det et kapittel om anleggets utforming og vurderinger av avbøtende tiltak. I kapittel 7 er det en oppsummering med NVEs avveiinger,
konklusjon og vedtak, mens det i kapittel Error! Reference source not found. er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
6.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold
Nordkraft Prosjekt ønsker å etablere to ulike kabeltraséer mellom Skoglund og Kvanndal
transformatorstasjoner for å øke forsyningssikkerheten til stasjonen og datasenteret. En hovedtrasé som normalt står for forsyningen og en alternativ trasé som reservekabel. Hovedtrasé og alternativ trasé er vist i Figur 1.
Figur 1: Oversikt over plassering av nye Skoglund transformatorstasjon (svart boks), hovedtrasé (svart) og alternativ trasé (rød).
Nordkraft Prosjekt ønsker å tilrettelegge for et mulig datasenter. Skoglund industriområde er valgt på grunn av nærheten til Kvandal transformatorstasjon som tilknytter Skoglund til transmisjonsnettet.
Nordkraft Prosjekt har ingen konkret avtale med noen kunde om etablering av datasenteret, det er foreløpig kun planlagt tilrettelegging av nettinfrastruktur som muliggjør at det kan etableres et
datasenter. Narvik kommune jobber fortsatt med reguleringsplanen for området. NVE legger til grunn at datasenteret får tillatelse etter annet lovverk. De elektriske anleggene vil ikke bli bygget dersom datasenteret ikke får tillatelse.
Kostnad
Figur 2 viser oversikt over Nordkraft Prosjekt sine forventet investeringskostnader for de ulike komponentene.
Figur 2: Oversikt over investeringskostnad, alle kostnader i MNOK, hentet fra endringssøknad.
Alternative tiltak
Som et alternativ til kabel har Nordkraft Prosjekt vurdert luftledning, men basert på relativt kort avstand mellom Skoglund og Kvandal transformatorstasjon, og at området fra tidligere har flere luftledninger ble dette vurdert til å være en dårlig løsning. I den opprinnelige søknaden søkte Nordkraft Prosjekt om en T-avgreining, men har etter tilbakemelding fra NVE og Statnett trukket T- avgrening og sendt endringssøknad. Nordkraft Prosjekt har ikke beskrevet noen alternative løsninger i søknaden. Tiltaket omfatter tilrettelegging for nytt forbruk på et eksisterende industriområde, og det er kort avstand mellom Skoglund og Kvandal transformatorstasjoner.
Stortingets kabelpolicy sier at ledninger på spenningsnivå 132 kV som hovedregel skal bygges som luftledning. Kabelpolicyen sier imidlertid også at kabel kan bygges i tilfeller med ekstern
betalingsvillighet, altså at kostnaden ved anlegget ikke skal betales gjennom nettleia. Det er tilfelle i denne saken, hvor anlegget i sin helhet skal betales av Nordkraft Prosjekt AS. Det omsøkte anlegget er derfor i tråd med Stortingets kabelpolicy, og NVE har ikke sett grunnlag for å be om ytterligere utredninger av luftledning.
NVE mener at det ikke er behov for å utrede alternative løsninger, da omsøkte løsning er teknisk fornuftig og søker selv vil dekke kostnadene.
Høringsuttalelse fra Statnett
Statnett har i sin høringsuttalelse informert om mulig endring av jordingsform i Sørnettet. I tillegg kommenterer de at kabel i spolejordet nett bør ha isolasjonsnivå 170 kV.
I høringsuttalelse bekrefter også Statnett at det er to ledige felt ved Kvandal transformatorstasjon. Det er ledig kapasitet inntil 200 MW ved N-0 og 100 MW ved N-1. Ved forbruk inntil 200 MW
informerer Statnett om at det bør vurderes kondensator og/eller reaktor for å opprettholde
spenningskvaliteten. Statnett informerer videre at feltene til nye Skoglund transformatorstasjon ikke vil være definert som transmisjonsnett og på grunnlag av dette vil ikke Statnett eie avgangene. Statnett
og Nordkraft Prosjekt vil derfor måtte avklare betingelser og eiergrensesnitt. NVE forventer at Nordkraft Prosjekt har videre dialog med Statnett om behov for tiltak for å opprettholde spenningskvaliteten og avklaring om eiergrensesnitt.
Valg av jordingsløsning og isolasjonsnivå
Etter oppfølgingsspørsmål fra NVE har Nordkraft Prosjekt kartlagt behovet og merkostnaden ved tilrettelegging for direktejording. Nordkraft Prosjekt ønsker å tilrettelegge stasjonen for direktejording.
Flere av tiltakene som må gjøres vurderer Nordkraft Prosjekt som fornuftig uavhengig av systemjording og de ser ikke på disse som en merkostnad. NVE er enige i Nordkraft Prosjekt sin vurdering om at transformatorstasjonen bør klargjøres for direktejording, og setter dette som vilkår for utbyggingen. Det er ikke konkludert om Sørnettet skal fortsette å ha spolejording eller om det blir en overgang til direktejording. Uansett valg kan man forvente at nettet driftes med spolejording i flere år framover. NVE anbefalte derfor at Nordkraft Prosjekt velger isolasjonsnivå 170 kV for kabel. I sin endringssøknad søker Nordkraft Prosjekt om 170 kV isolasjonsnivå.
Vurdering av økt ladeytelse fra kabel
Kabel har høyere ladeytelse enn luftledning og bidrar derfor i større grad til økt ladeytelse. Økt ladeytelse øker utfordringene ved drift av spolejordet nett. NVE har vurdert den økte ladeytelsen de omsøkte kablene medfører er akseptabelt.
Vurdering av forsyningssikkerhet og to kabelsett
For et datasenter er forsyningssikkerhet viktig. Både langvarige og forbigående avbrudd kan være problematisk. Feil på kabel er mindre sannsynlig enn luftledning, men når det forekommer vil som regel reparasjonstiden være lengre. Nordkraft Prosjekt ønsker å redusere sannsynligheten for avbrudd ved å etablere to ulike kabeltraseer. De ønsker å ha én hovedtrase med ett kabelsett som normalt forsyner transformatorstasjonen, og en alternativ trasé med ett kabelsett som skal fungere som reserve.
Vi er enig i at dette øker forsyningssikkerheten. Da det er søker som tar merkostnaden ved å etablere to traséer, har vi ikke vurdert merkostnaden for dette opp mot eventuelle avbruddskostnader. To ulike traseer vil føre til mer inngrep i området, men virkningene av dette er vurdert til å være små.
Vurdering av kostnader
Investeringskostnadene på 80 MNOK er i samme størrelsesorden som NVEs kostnadsoversikt for denne typen nettanlegg. NVE har ikke gjort noen egen teknisk/økonomisk vurdering av tiltaket, da vi tar utgangspunkt i at Nordkraft Prosjekt selv vil betale det omsøkte nettanlegget. Eksisterende nettkunder vil ikke bli kostnadsmessig belastet av utbyggingen.
6.2 Vurdering av visuelle virkninger
Nordkraft Prosjekt søker om å etablere en transformatorstasjon på et inngjerdet området på ca. 8000 m2. Stasjonen skal bygges som et utendørs luftisolert anlegg. Figur 3 viser dette området og plassering av komponentene inne på stasjonsområdet.
Figur 3: Plassering av transformatorstasjonen og situasjonsplan
Transformatorstasjonen er planlagt på nordsiden av E6 nord for Bjerkvik og vil være synlig fra veien.
Nærmeste bolighus er ca. 450 meter unna transformatorstasjonen. I og med at transformatorstasjonen etableres på et allerede industripåvirket område, vil stasjonen etter NVEs vurdering ikke gi vesentlige visuelle virkninger.
6.3 Vurderinger av virkninger for friluftsliv og støy
Transformatortomta er planlagt over en eksisterende vei. Nordkraft prosjekt har søkt om omlegging av veien hos Narvik kommune. NVE forutsetter at alle nødvendige tillatelser rundt omlegging av veien er gitt av kommunen før tiltaket iverksettes.
Varig støy fra transformatorstasjonen er ikke vurdert som problematisk. Nærmeste bolighus ligger 450 meter fra stasjonsbygningen. Det vil kunne oppstå noe støy i anleggsperioden, som Nordkraft Prosjekt beregner til å være ca. 3 måneder. Støy blir derfor i dette tilfellet ikke vurdert som problematisk. NVE legger til grunn at Nordkraft Prosjekt vil følge retningslinjer for støy i arealplanlegging.
NVE vurderer at virkningene for friluftsliv er liten grunnet begrenset aktivitet i området, samt at traseen legges i kabel. Transformatorstasjonen ligger i et område regulert av kommunen til industri.
NVE forutsetter at skogs- og landbruksarealer etter kabelgraving tilbakeføres til naturtilstand så langt som praktisk mulig.
6.4 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø
Traseene er sjekket i Riksantikvarens database Askeladden. Nordkraft Prosjekt skriver at verken luftledningen eller jordkabelen vil komme i konflikt med kjente automatisk fredete kulturminner. Det er heller ikke registret områder med kulturmiljø eller kulturlandskap som vil komme i konflikt med tiltaket. Fylkeskommunen har ikke kommentert at tiltaket vil komme i konflikt med kulturminner. Det er ingen registrerte kulturminner ved transformatorstasjonen eller langs kabeltraseene. Det er allikevel noen registrerte kulturminner langs veien til Kvandal transformatorstasjon. NVE forventer at disse kulturminnene blir ivaretatt under anleggsfasen. NVE venter at Nordkraft Prosjekt forholder seg til kulturminnelovens bestemmelser, herunder at de eventuelt gjør planleggere og entreprenører oppmerksom på kulturminner langs traseen. Ved eventuelle funn av hittil ukjente kulturminner skal anleggsarbeidene stanses, og kulturminnemyndighetene kontaktes, i henhold til kulturminneloven §8.
6.5 Vurdering av naturmangfold
Nordkraft prosjekt beskriver i sin søknad at Narvik kommune har laget en rapport som beskriver biologisk mangfold i kommunen, og at det er observert rødlistede arter langs Prestjordelva. Søker mener at ettersom anlegg eller drift av transformatorstasjon og kabler ikke går i nærheten av dette området vil det ikke ha noen virkninger for de registrerte artene. NVE er enige i denne vurderingen.
NVE vurderer at det viktige naturlandskapet nær Prestjordelva ikke vil påvirkes av anleggsarbeidet, og vi legger til grunn at Nordkraft Prosjekt sørger for dette under sitt arbeid. NVE mener at
kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold etter naturmangfoldloven for den omsøkte løsningen er tilstrekkelig for å fatte vedtak etter energiloven. Det omsøkte tiltaket vil ikke ha negative virkninger for naturtyper eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5. NVE vurderer at tiltaket ikke vil gi økt samlet belastning på økosystemer etter naturmangfoldloven § 10. NVE gjør derfor ingen nærmere vurdering av naturmangfoldloven §§ 8-12.
Miljø-, transport- og anleggsplan
NVE vil ved en konsesjon sette vilkår om utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplanen.
Anleggsarbeidet vil medføre noen ulemper og NVE vil derfor sette vilkår om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) som skal godkjennes av NVE før bygging av anlegget kan starte. I tillegg til det som fremgår av veilederen for MTA-planer, skal planen beskrive hvordan man kan sikre registrerte kulturminner langs veier brukt til anleggsarbeid, samt hvordan kryssing av bekker skal håndteres.
7 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven
NVE har vurdert Nordkraft Prosjekts søknad om å få bygge to 132 kV jordkabler. NVE har også vurdert etableringen av en ny transformatorstasjon. Vi har i dette notatet redegjort for
vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger.
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de
negative, jf. energiloven § 1.
Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering.
Det konsesjonsgitte anlegget er nødvendig for å tilknytte et planlagt datasenter i Skoglund industriområde til nettet. NVE behandler ikke tillatelse til å etablere datasenteret, kun
nettilknytningen. Alt planlagt forbruk har rett på tilknytning til nettet, jf. tilknytningsplikten i energiloven § 3-4 og NVE mener at den konsesjonsgitte løsningen fremstår som den mest fornuftige løsningen for kraftsystemet. Reguleringsplan for datasenteret er for øyeblikket til behandling i Narvik kommune. NVE forutsetter at planområdet blir regulert til datasentervirksomhet før de elektriske anleggene bygges.
NVE gir konsesjon til to 132 (170) kV jordkabler mellom Kvanndal transformatorstasjon en ny transformatorstasjon i Skoglund. NVE vurderer at nye jordkabler vil medføre noen ulemper i form av støy og anleggstrafikk i anleggsfasen, men ikke gi vesentlige virkninger for omgivelsene gitt et godt planlagt anleggsarbeid. NVE vil i den forbindelse sette krav om at Nordkraft Prosjekt utarbeider en MTA-plan som skal godkjennes av NVE før anleggsstart. Jordkablene og transformatorstasjonene skal i sin helhet betales av Nordkraft Prosjekt AS, og vil ikke belastes nettkunder gjennom nettleia.
7.1 NVEs vedtak
I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Narvik kommune i Nordland fylke, ref. NVE 201907890-24.
8 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning.
Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. ekspropriasjonsloven § 12.
8.1 Hjemmel
Nordkraft Prosjekt har i medhold av lov om oreigning av fast eigedom av 23. oktober 1959
(ekspropriasjonsloven) § 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Ekspropriasjonsloven § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Totalt har fem grunneierne vært berørt av løsningen som har vært vurdert i konsesjonsprosessen. Fem grunneiere blir berørt av tiltakene som NVE meddeler konsesjon til.
8.2 Omfang av ekspropriasjon
Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og
drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene.
Nordkraft Prosjekt søker om ekspropriasjon til eiendomsrett for følgende arealer:
Ca. 8000m2 til transformatorstasjon ved Skoglund industriområde.
Nordkraft Prosjekt søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:
Jordkabeltraseen
Her vil nødvendig areal for fremføring av jordkabel bli klausulert. Klausuleringsbeltet utgjør normalt en ca. 40 meter bred trasé for 420 kV luftledning. For 132 kV jordkabler vil
klausuleringsbeltet normalt utgjøre ca. 6 meter. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i driftsfasen.
Lagring, ferdsel og transport
Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraséen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget, og rett til å lande med
helikopter.
8.3 Interesseavveining
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter
ekspropriasjonsloven § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med
ekspropriasjonen.
Nordkraft Prosjekt har søkt om ekspropriasjon for alle traséalternativer det er søkt om konsesjon til.
Det vil være disse løsningene som til sammen skal vurderes ved den interesseavveining som skal gjøres for å ta stilling til ekspropriasjon. Det vil videre være den løsning det er gitt konsesjon for som danner utgangspunktet for interesseavveiningen.
Når det gjelder valg av løsninger for fremføring av de omsøkte anleggene det søkes ekspropriasjonstillatelse for, er dette vurdert i kapittel 3.
8.3.1 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade
Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til å tilknytte en forbrukskunde til nettet avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3.
Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.
NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.
8.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon
Det foreligger grunnlag etter ekspropriasjonsloven § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Nordkraft Prosjekt har søkt om. NVE viser til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE 201907890-23.
NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. ekspropriasjonsloven § 16.
NVE forutsetter at Nordkraft Prosjekt forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.
8.5 Forhåndstiltredelse
Nordkraft Prosjekt søker også om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25.
Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.
Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.
9 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.2 Ekspropriasjonsloven
Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter
ekspropriasjonsloven. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter ekspropriasjonsloven § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter ekspropriasjonsloven.
A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven
Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon
det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende
konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for
eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.
Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.
Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke tiltakshaver søkt om slike byggverk.
A.3.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.3.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven.
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
