Innsigelser i plansaker

(1)

Innsigelser i plansaker

Erfaringer fra Tromsø kommune

Erik Eidesen Reguleringssjef

(2)

(3)

Planprosesser med varsel om innsigelse

• 1498 – Skipsverftstomta

• 1728 – Områderegulering Langnes

• 1789 – Områderegulering Skjelnan – Movika

• 1786 Aker Solution

• 1775 Hotell AB

• 1730 Nordøya Sjøfront

• 1753 Skognes

(4)

Generelle erfaringer med innsigelsesmyndigheter

• Gode, poengterte innspill fra innsigelsesmyndigheter

• Forhold avklares før planer vedtas

• Innspill tas svært seriøst og søkes imøtekommet

• Bedre planer

(5)

Mest sentrale parter i plansaker

• Fylkesmannen i Troms

• Troms fylkeskommune

• Statens vegvesen

• Reindrifta

• Kulturminnemyndighet

(fylkeskommunen/Riksantikvaren)

• Avinor

(6)

Problemstillinger

• Lokal tilpasning vs nasjonale og regionale hensyn

• Helhetlige vurderinger vs sektorhensyn

• Innsigelse eller merknad?

• Overordnet nivå eller detaljnivå?

(7)

Problemstillinger

• Krav til konsekvensutredning (KU)

• Delt insigelsesrett på samme tema (for eksempel friluftsliv og grunnforhold)

• Omkamp

• Kommunikasjon

(8)

Lokal tilpasning –

nasjonale og regionale hensyn

• Uenighet mellom kommunen og sektormyndighet om forhold er av nasjonal eller regional betydning

• Ivaretar man viktige sektorhensyn eller påvirker man lokale, politiske prioriteringer?

• Eksempel: Prostneset og forhold tilknyttet Sørbyen, saker som omfatter kulturminner/kulturmiljø

(9)

(10)

Helhetlige vurderinger – sektorhensyn

• Sektorhensyn kan ha blitt nedprioritert til fordel for en helhetlig vurdering av plan

• Ensidig vekting av noen interesser kan negativt påvirke helheten

• Eksempel: Reiselivsanlegg Skognes

(11)

(12)

Innsigelse eller merknad?

• Lokal prioritering eller forhold av regional og nasjonal interesse?

• Kan innsigelsen løses i planbeskrivelsen?

• Ivaretas forholdet av annet lovverk/regelverk?

• Har man mandat til å fremme innsigelse?

• Eksempel: innsigelser på forhold knyttet til universell utforming etter innføring av TEK10

(13)

(14)

Overordnet nivå vs detaljnivå

• Noen problemstillinger er best løst i overordnete planer

• Store konsekvenser for relativt små tiltak

• Eksempel tema: Landbruk, reindrift,

samordnet areal- og transportplanlegging

• Eksempel sak: krav til ny veitrasé i

områdereguleringsplan Skjelnan - Movika

(15)

(16)

Krav til konsekvensutredning

• Vurdering av KU-plikt

• Bakgrunn for krav til KU: ønsker man

utredninger/fagrapporter for å underbygge

planforslaget, eller ønsker man bred medvirkning og demokratisk påvirkning gjennom en KU-prosess?

• Eksempel: krav til KU etter §3 i KU-forskrift, tilfeller ift trafikk og landskap.

(17)

(18)

Delt innsigelsesrett

• Flere statlige og regionale organ kan fremme innsigelser om samme tema, for eksempel

friluftsliv og grunnforhold.

• Fagmyndighet vs sektormyndighet

(19)

(20)

Omkamp

• Innsigelse fremmes ved forhold i tidligere vedtatte planer

• Eksempel: Tilrettelegging for handel i KDP

Stakkevollvegen – Tromsømarka ble gjenstand for innsigelse ved forrige forslag til

kommuneplan

(21)

(22)

Kommunikasjon

• Hvordan kommuniserer man i plansaker generelt og innsigelsessaker spesielt?

• Brukes varsel om innsigelse for å komme i dialog med kommunen?

• Er saken godt nok presentert av kommunen?

• Personlige holdninger hos saksbehandlere

• Direkte kontakt på saksbehandlernivå i forkant av varsel om innsigelse

(23)

(24)

Oppsummering

• Erfart både «gode» og «dårlige» innsigelser

• Kommunikasjon av varierende kvalitet – mye rom for forbedring

• Dialog både tidlig og sent

• Kommunen og statlige/regionale organer må sette seg grundig inn i T-2/13

• Økt forutsigbarhet med avklaringer ift nasjonale og regionale hensyn på overordnet nivå