Delikat Fabrikker AlS

BILDET:

Når det er nysnø i Bergen og redak- tøren bruker bena til kontoret, får han lyst til ådele den vakre vinteropple- - - velsen med bladets lesere. Slik kan det se ut når Kong Vinter har brukt malerkosten. (Foto: Red.)

Delikat Fabrikker AlS

Holmestrandsvn. 72 - Tlf.03/81 91 80 3000 DRAMMEN

Nilssen & Osa land

Karosseriverksted Kvernelandsvn. - 4300 SANDNES

Tlf. (04) 673506

OSLO

Grensen 2 - Telefon 336695

Spesialforretning:

GULVTEPPER - MØBELSTOFFER GARDINER - HVITEVARER SENGER - SENGEUTSTYR

Velkommen til oss når du skal ha bøker, skrivesaker og kontorutstyr

Grensen Bok· og Papirhandel AlS

Grensen 19 OSLO 1 Tlf. (02) 33 51 38

Magnus Larsen A.s

Farmannstorvet TØNSBERG

BERTEL O. STEEN AlS

Peugeot - Mercedes Benz

T. Stangeland Maskin AlS

Maskinstasjon og Aut. Entreprenørforretning Boks 20 - 4033 FORUS

Tlf. (04) 576500

A. S V IUL TRESLIPERI

V I U L

Isola Fabrikker Als

3920 EIDANGER

caRL EHemsen

AKSJESELSKAP - HAAKON VII'S GT. 5, OSLO STAL, BYGGEVARER, RØR, ILDFAST

Forretningen med detgode utvalg GULLSMED

Georg Øiesvold

8000 BODØ

Studio·Trykk AlS

Sagveien 11 - OSLO 4 Tlf. 354910

Møte i N DF's arbeidsutvalg 2. desember 1982

Møtet ble holdt hos Nora Edward- sen, og til stede var Rolf Hansen, No- ra Edwardsen, og Eilif Ohna. Svein Arne Peterson, var også til stede - og da i forbindelse med de 3 første saker samt siste sak.

Sammenslåing av NDF's kursvirk·

somhet og Ål folkehøyskole for døve, under en administrasjon Det forelå en utredning om evt. sam- menslåing av NDF's kursvirksomhet og administrasjon av det lokale stu- diearbeid med administrasjon av AI folkehøyskole og kurssenter for dø- ve, - etter vedtak på styremøte i AI- stiftelsen 13. november 1982. Av ut- redningen går det fram at i en felles administrasjon vil en satse på en godt utbygget økonomiavdeling, der NDF kan leie tjenester.

Vedtak: Utredningen sendes til medlemmene i forbundsstyret - og behandles på forbundsstyremøte 21.

- 23. januar 1983.

EDB·anlegget og regnskapene Rolf Hansen og Svein Arne Peterson' anbefaler at NDF straks går til inn- kjøp av et EDB-anlegg, og at regn- skapene overføres til anlegget sna- rest mulig på nyåret. Man ønsker å utnytte den tiden Tor Martinsen er elev på kommunikasjonslinjen på folkehøyskolen. Det er meningen at etter en tid kan folkehøyskolen over- ta EDB-anlegget.

Vedtak: Det avsettes ca. kr - 130.000,- til innkjøp av det omtalte EsB-anlegget. Pengene tas av drifts- tilskottet som NDF har mottatt for året 1982.000,-).

Søknad om driftstilskott, kap. 741, post 74

Referert at Svein Arne Peterson har sendt søknad om driftstilskott på kr 250.000,- (for 1983).

Vedtak: Til etterretning.

Norsk Fjernundervisning (NFU) Albert Breiteig har, etter anmodning fra Norges Døveforbund, tatt kontakt med advokat Ketil Lund i Oslo - som også er advokat for forfatterforeningen. Det ble anbefalt at NDF selv kontakter Aschehoug- forlaget for å høre hva forlaget sier før man gjør noe videre.

Vedtak: Albert Breiteig anmodes å kontakte Aschehoug-forlaget. Man ønsker også å vite om det foreligger en avtale mellom NFU og Asche- houg - og likeledes mellom NRK og NFU, - og om vi får se ordlyden i avtalene.

Nordisk Transkripsjonsseminar Referert skriv fra Stockholms univer- sitetet, Institusjonen for lingvistik, av 15. nov., om at ovennevnte seminar, som skulle holdes i Stockholm 13.- 16. desember, er avlyst.

Vedtak: Til etterretning.

Forbundsadministrasjonenl regnskaper

Svein Arne Peterson opplyste at han på det nærmeste er ferdig med 1980- og 1981-regnskapene, som vil gå til revisjon straks over nyttår. Man diskuterte den videre arbeidsordning for å komme åjour med 1982- og 1983-regnskapene, og tok utgangs- punkt i den utredning som er omtalt før.

-Vedtak: Fram til NDF's ekstraordi- nære landsmøte 1983 på AI, deler Ei- lif Ohna og Svein Arne Peterson som forbundssekretær, - dette under forutsetning av at Peterson får an- ledning til å prioritere NDF's regn- skapsarbeid fram til denne tid.

l-t~RMINI1StE'LlliJ ml]

Januar:

13-16: Kulturkonferanse, AI.

16-22: Verdens-vinterleker for døve i Madonna di Campiglio, Italia.

22-23: Forbundsstyremøtei Norges Døveforbund, AI.

24-29: Tillitsmannskurs for menighets- arbeidere, AI.

Mars:

19-20: Døvemesterskapet i bridge, Kristiansand.

Mai:

12-15: Norges Døveforbunds ekstra- ordinære landsmøte, AI.

21-28: Europamesterskap for døve i håndball og skyting i Oslo.

Juni:

22-26: Ill. internasjonale seminar om tegnspråk-forskning, i Roma.

Juni/juli:

29-06: 9. døves verdenskongress, i Palermo på Sicilia, Italia.

Juli:

26·31: Internasjonal sommertreff for døve, Haugesund.

September:

16·18: Døves kulturdager, Røros.

1984:

Mai/juni:

31-03: Norges Døveforbunds landsmøte, Kristiansand.

Bridge·DM

vil bli holdt i Kristiansand i helgen 19.-20. mars, på Vest-Agder Døve·

forenings feriehjem (Døvesenteret).

Brita B. blir ((doktor»

Tegnspråk-forskeren Brita Bergman i Stockholm skal 21. januar legge fram sin doktor-avhandling om tegn- språk. Hun vil altså ta doktor-graden på emnet tegnspråk.

Doktor-disputasen foregår på Stockholms universitet kl. 10 på for- middagen. Alle interesserte har mu- lighet til å få være med, hvis de kom·

mer presis. Dørene låses ved begynnelsen.

Nr. 2

DØVES TIDSSKRIFT

Ukenytt-utgaven

14. jan. 1983 64. årg.

Utgiver:

NORGES DØVEFORBUND

Redaktør:

Thorbjørn Johan Sander

Postboks 97, 5001 Bergen. Tlf. (05) 2931 25 Ekspedisjon samme adresse Døves Tidsskrift kommer i 1983med54nummer(48ukenytt·utgaver og6fagnummere).

Abonnement, sam/et for begge utgavene, koster kr 100,- for1983.Postgiro5136915. Bankgiro 8401.07.22232

3

Skal De fornye eller bygge nytt?

l v;h kolleksjon vil De linne et rikholdig utvalg av:

BELYSNINGER

50 års konfirmant- jubileum

Konfirmantene fra døveskolen i Os- lo 1932 var samlet for å feire 50 års jubileum i Oslo første helg i juni.

Dessverre var det tre som uteble. Vi som møtte, hadde ektefeller med oss, og det var et hyggelig innslag.

Fredag tok vi Holmenkollen til Skådalen. Det var nok ikke vår sko- le, men for oss ville det være artig å se skolen og treffe skolebarn. - Rektor Knut Arnesen tok imot oss.

Flagget var heist til ære for oss, og det var strålende varmt vær. Vi ble vist rundt på skolen. De har flotte rom og fint utstyr av alle slag. Ved hjelp av dette og gode lærerkrefter får barna mulighet til å utvikle seg på beste måte. Går også barna inn for skolearbeidet, blir det gode resulta- ter. - Til slutt ble vi bevertet med snitter, kringle og kaffe, mens det var hyggelig samtale rundt bordet. Vi hadde også en samtale med Mari Sæthre. Hun underviser døvblinde barn, en meget krevende oppgave. Vi fikk et innblikk i hvor vanskelig det- te er. Det ligger et enormt arbeid i ba- re å få det døvblinde barnet til 'å for- stå et enkelt ord. Vi må være glade for at det finnes mennesker som på- tar seg slikt krevende arbeid.

Dagen på Skådalen var en fin be- gynnelse. Så dro vi til Ullevålsveien 72,hvor vi hadde vår skolegang. Men bygningen hvor døveskolen holdt til, er borte. Det eneste huset som står igjen fra den tiden, er en bygning skolen fikk låne på nåde. Der var det gymnastikksal, verksteder, sovesal for jentene. Dertil var detWC med vannklosetter, og det var jo en veldig framgang på den tiden sammenlig- net med de trekkfulle utedoene i ut- huset. Men ellers er altså skolehuset borte. Isteden er det kommet store bygninger i betong, murstein og stål.

Der holder Norges Veterinærhøysko- le til. Døveskolen flyttet til Skådalen i 1935, og hvor det var vakker natur omkring.

Den tradisjonelle middagen holdt vi på et hyggelig sted i byens utkant, Trollvannstua. Der hadde vi frisk na- tur rundt oss, og vi så ikke noe av by- en. Stua var i fin gammel bondestil.

Her kunne vi da feire i en avslappet atmosfære. Kaffekos og hyggelig av- slutning hadde vi hjemme hos en av oss.

Postboks 6677 - Rodeløkka Tlf. 02/378319 - 376962 5eilduksgata 25 - OSLO 5

• SKJERMER

• UTELYKTER

• BORDLAMPER

• TAKLAMPER

Belysninger som vil falle naturlig inn i offentlige såvel som private miljø.

Vi har forhandlere over hele landet.

Spesialitet: BORDLAMPER OG SKJERMER.

~

^{k l ' k l ' d '}

BELYSNING . . • • .mer et or va Itet og eSlgn.

JUBILANTER SAMLET

Foran fra venstre: Ruth Holthe, Klara Kvastad og Johannes Seglem Rekkedal. Bak fra venstre: Alf Melgaard, Kolbjørn Strømnes og Kåre Arnesen.

FOR 50 AR SIDEN

Foran fra venstre: Franz Kleven, Ruth Holthe, lærer Olav Vereide (død), Klara Kva- stad og Johannes Seglem Rekkedal. Bak fra venstre: Reidar Gunnulfsen (død), Sig- vart Darmstad, Liv Gustafson (Dyrstad), Alf Melgaard, Kolbjørn Strømnes og Kåre Arnesen.

\

}

En av jubilantene.

NYTT FRA AVISENE - I UKEN SOM GIKK

NORGE

Statsministeren

sa i sin nyttårstale at lønns-forhand- lingene til våren vil bety mye for om arbeidsløsheten skal gå opp eller ned. Hvis LO og fagforbundene er forsiktige i sine lønnskrav, kan det bli flere og tryggere arbeidsplasser. An- dre land har mindre lønns- og pris- stigning enn Norge. Derfor blir nor- ske varer så dyre at andre land ikke har råd til å kjøpe hos oss, sa han.

Statsminister Willoch sa også at regjeringen vil arbeide for å trygge freden i verden, og for nedrustning.

Men det må være en nedrustning med sikker kontroll. Ingen av super- maktene (USA og Sovjet) skal ha en overlegen atom-styrke i Europa, sa Willoch. .

Mange innvandrere

Norge er et populært land å bo i. Fle- re og flere ønsker å få flytte inn i Nor- ge. Myndighetene har bestemt at det skal væreinnvandrer-stopp. Det be- tyr stopp i innvandringen av folk fra andre land, til landet vårt.

Likevel økte det stort med utlen- dinger her i landet i fjor. Selv om det er innvandringsstopp, så har vi tatt imot mange flyktninger. I tillegg til disse, er det mange utlendinger som har fått jobb i olje-industrien, både i Nordsjøen og på land. De fleste utenlandske «olje-folkene" som har fått jobb, er fra Storbritannia, USA og Frankrike.

Kvi nneligstatsadvokat

Ellen Holager Andenæs, 35 år, er ut- nevnt til statsadvokat. Hun er den første kvinne som har fått en så høy stilling i det norske rettsvesenet. - Hun har vært politi-adjutant ved Os- lo politikammer. Den siste tiden har hun vært konstituert riksadvokat- fullmektig.

Bilister, dårlig syn

Det er mange bilførere som trenger briller eller som trenger bedre briller.

Motorførernes Avholdsforbund har gjennomført en undersøkelse på Østlandet og i Trøndelag. Det viste seg at 1 av 3 bilførere ser for dårlig!

Når vi kjører bil, er det viktig å se godt. Kanskje du bør gå til øyespe- sialist for kontroll?

Stortinget

begynte 10. januar sitt arbeid igjen etter juleferien. Mange viktige saker skal behandles utover våren. En av de mest spennende sakene blir be- handlingen av forslag om endringer i likestillingsloven. Denne loven er om likestilling mellom kvinner og menn. De nye forslagene er om kjønnskvotering, som betyr at det skal være en fast kvote kvinner/menn (like mange?) i forskjellige offentlige utvalg, styrer og råd.

Coca-Cola

skadelig for barn under 12 år? Cola- drikker inneholder koffein (<<kaffe- gift,,). Helsedirektoratet skal nå vur- dere om det er nødvendig med advar- sel på cola-flaskene. Kanskje vi snart får et merke på flaskene, med advar- sel om at barn under 12 år ikke bør drikke Cola.

Med sparkstøtting

Hvis du bruker sparkstøtting, regnes du som fotgjenger. Det betyr at du skal bruke sparken på fortauet. Hvis det ikke er fortau, skal du sparke på venstre side av veien, sier trafikk- reglene.

Det er spesielt viktig for hørsels- hemmede og eldre at reglene blir fulgt. For disse er det vanskelig å komme seg vekk fort, hvis de kom- mer i fare.

Mest populær

En undersøkelse viser at det nå er 35 prosent av velgerne som ønsker Gro Harlem Brundtland som statsmini- ster, mens 33 prosent vil beholde Kå- re Willoch. Men ikke alle i Arbeider- partiet ønsker Gro. Hele 20 prosent av A-partiets velgere ønsker en an- nen statsminister fra Arbeider- partiet.

Mange skifter navn

I år er det enklere enn før å skifte navn hos oss. Før måtte man sende søk- nad til fylkesmannen. Nå er det fol- keregistret man kontakter. Man fyller ut et søknadsskjema og får svar inn- en 3 uker. Det går an å få både nytt fornavn, mellomnavn og etternavn.

Men noen navn er lov-beskyttet, så man kan ikke velge helt fritt. Folkere- gistret har en liste med 900 etternavn som man kan få velge blant.

De fleste som ønsker å skifte navn, er gifte kvinner som ønsker å få til- bake sitt pikenavn.

UTLANDET

Tysk-tyske forhandlinger?

Nå er det 10 år siden Øst-Tyskland og Vest-Tyskland skrev under på en avtale om samarbeid. Begge disse statene er nå interessert i at samar- beidet skal bli utvidet i 1983. Fra beg- ge sider snakkes det mest om de po- sitive resultatene som er oppnådd.

Den østtyske statsministeren, Er- ich Honecker, ønsker nå et tysk-tysk toppmøte. Vest-Tyskland har en spe- siell minister for tysk-tyske forhold, Rainer Barzel. Han sier at Honecker antakelig vil bli invitert til nye for- handlinger i år.

På de siste 10 årene er det blitt let- tere for tyskerne å reise over grensen til hverandre. Telefon-forbindelsen mellom de to statene er forbedret og utbygd. Det har også vært mye kul- turelt samarbeid.

Egen PLO-stat?

Fire toppfolk fra Arbeiderpartiet i Norge har besøkt PLO-lederen Yas- sir Arafat. Møtet ble holdt i Tunis, og det varte i 3 timer.

Arafat sa bl.a. at PLO holder fast på at det må bli en egen, selvsten- dig palestinsk stat, med Jerusalem som hovedstad.

NATO-sjefer

General Rogers, som er øverste sjef for NATO, har sagt at han tviler på Finlands forsvars-vilje. Han tror at Finland vil være passiv hvis Sovjet angriper Norge over finsk område.

Fra finsk side er det kommet skar- pe protester mot generalens uttalel- ser. Den finske forsvarssjefen og den finske forsvarsministeren sier at Fin- land vil forsvare seg med alle midler mot enhver som forsøker å trenge inn i landet. Utenriksministeren i Fin- land er overrasket over at en høy NATO-offiser kan uttale seg slik. Det må komme av manglende kjennskap til Finlands nøytralitet og forsvars- politikk, mener han.

Islandsk devaluering

Den islandske krone er blitt deva- luert med 9 prosent. Det betyr at nor·

ske penger er mer verd enn før på Is- land, mens islendingene vil synes at det blir dyrere i Norge og andre land.

5

SELVANGIVELSEN 1982 .

For Døves Tidsskrift av Arnt Strand, Skien likningskontor

SIG. BERGESEN D.Y. ~ Be CO.

REDERE

OSLO

«VI SKAL VIDERE»

^STAVANGER

Særfradrag for døvhet er for inntektsåret 1982 forhøyet til kr 8.850,-, d.v.s. et halvt særfradrag.

Beløpet føres opp under post 37 i selvangivelsen.

De som må bruke egen bi/ ved kjø- ring til og fra arbeidsstedet, får fra- drag for kr 1,10 pr. km (post 21 b).

Fradrag gis bare når avstanden er minst 2,5 km.

Fradrag for betalt

livsforsikringspremie og sparing med skattefradrag:

Maksimumsbeløpene er for1982for- høyet til kr 4.000 i klasse 1 og kr. 8.000 i klasse 2. 40% av spare-I premiebeløpet gis som fradrag i skatten (post 41/42).

Renter av bankinnskudd:

Skattefritt beløp i klasse er kr 2.000,-

Skattefritt beløp klasse 2 er kr4.000,-

Skattytere som blir liknet i klasse 1og får særfradrag i inntekten, kan føre opp kr4.000,- som skattefritt beløp.

Ektefeller som leverer hver sin selvangivelse og som begge har bankinnskudd, kan trekke fra kr2000 hver. Har den ene mindre renteinn- tekt enn kr2000, kan den andre ek- tefellen trekke fra tilsvarende mer, slik at samlet beløp som kan trekkes fra for ektefellene tilsammen blir kr 4000,- (post 10).

Bankinnskudd/aksjer:

Skattefritt beløp i klasse 1er kr 30.000,-

Skattefritt beløp i klasse 2 er kr 60.000,-

Skattytere som blir liknet i klasse 1 og får særfradrag, kan føre opp kr 60.000, - , som skattefritt beløp (post 48).

Minstefradraget

er som før: Minimum kr 1.600,-, maksimum kr3.100,- og oppgjørs- fradraget er som tidligere: Minimum kr 400,-, og maksimum kr 700,-.

Fradrag i arbeidsinntekt for ektefeller eller enslig forsørger som har barn - foreldrefradrag (post 26) Fradraget gis til den ektefelle som har lavest arbeidsinntekt. Fradraget gis etter følgende regler:

- Dersom du forsørger barn som har fylt 14år, men ikke 20 år i inntektsåret, kan du trekke fra 25% av netto arbeidsinntekt - men ikke mer enn 600 kroner.

- Forsørger du et barn som ikke har fylt 14år i inntektsåret, kan du trekke fra 40% av netto ar- beidsinntekt - men ikke mer enn kr. 3.500.

- Forsørger du to eller flere barn som ikke har fylt 14 åri inntek- ståret, kan du trekke fra 50%

av netto arbeidsinntekt - men ikke mer enn kr4.500.

Særfradraget

Hvis det er noen av dere døve som ikke får særfradraget for døvhet inn- vilget, kan dere vise til Skattelovens

§77 nr. 4, 1 pkt. med notene, samt brev fra Skattedirektøren til Norges Døveforbund av5. mars1975. Ellers er døvekonsulent Thor Gisho/t, Starrv.2,3700 Skien, behjelpelig med nærmere opplysninger.

Les også de grønne feltenei rettled- ningen til selvangivelsen

Eksempel

Så tar vi et lite eksempel på utfylling av selvangivelsen (se neste side):

Kåre jobber som bilmekaniker.

Hans kone, Berit, har jobbet bare en måned i1982p.g.a. fødsel. Sammen har de nå to mindreårige barn. Berit er døv, og har derfor krav på et halvt særfradrag - kr8.850.Kåre må bru- ke bil til og fra arbeidsstedet. Avstan- den mellom hjem og arbeid er15km hver vei. Han har fri hver lørdag. Det blir da 230 arbeidsdager i året, og bruk av egen bil regnes ut slik:

230dagerx 30 km = 6.900 km.

Fradraget blir:6.900 kmå kr1,10

=

kr7.590(post 21 b)

Berit kan kreve fradrag i arbeidsinn- tekten sin på post26.Fradraget be- regnes av hennes netto lønn, slik:

Brutto lønn... kr6.000 - Minstefradrag kr 1.600 - Oppgjørsfradrag ___~L.__~QQ

Netto inr:'ltekt. __~_~_~;QQQ

Fordi Berit har to barn under 14år, kan hun trekke fra 50% av kr 4.000

=

^kr 2.000,- (post 16).

Lykke til! . . . .

Teksttelefonen og vi - hvordan går det?

Mange venter utålmodig på svar om når landets døve skal få teksttelefon.

Fremdeles er det bare litt over20ap- parater i bruk her i landet.

Norges Døveforbund har fått svar fra Helsedirektoratet, som forteller at:

a) det er full enighet om at tekst- telefon bør innføres,

b) døve selv bør ikke belastes for ekstrautgiftene som er forbundet med teksttelefon,

c) slik ekstrautgifter bør dekkes av offentlige midler.

Til dette bemerker forbundssekre- tæren: Dette er jo hyggelige nyheter, men hvor lenge skal vi vente?

I brevet opplyses det også at det fremdeles ikke er enighet om hvilken offentlig instans (Televerket eller Rikstrygdeverket eller annen in- stans) som skal ha ansvaret for å dekke ekstrakostnadene.

6

---

Demestbrukte.posteneforlønnstakereogpensjonisterergrønne.

1982

ForanirettledningenfinnerDeenforklaringtildissepostene. Arbeidsgiverm.m.

1982

:I(teferlesog barnsutgifter ~.qqo

Sumpost22 degnåkr.

b)lklderlkuddp,6godtQlerel..tildek~ n1rtgavutgift.nevntunderpoat22a c)Rei..Ulogfraarbeld••t.det

•8)Utgift.f.eks.tilverktøy,u.niform,fag- litteratur.kontorhold,flytningsutgifter (vedovertakelseavstilling),st~­ fortredero.l.,tvungn~innsku~dlvikar· kasse09betaltpreml~Utariffestet opplysnings·og.utvikllngsfond.Spesi· fiserpå'ørstesideellerpåegetark. d)Pr....,..tilfrlvlllig.yke-ogulykke.· troralktingogtil"Ikforsikring etÅlert...ed..1ft.aUerarbeids· avt.le ~G....-IKassensellerselskapetsnavn 100 ---:--0,le)...r1ngadrt.,."d..premietll.gentil· tJ,,'log..'"''""ayk_..,tolka'.." f)0ppgI....-4Clb.maks.kr700, fred,..min.kr400avinntektpost5

K,

Avektef.inntektpost5Il Reisemale

-:&L-

^Avbarns

inntektpost5III --- .:.Inntilkr400pr .person

ilt

~

Ialt

Avegeninntektpost5I7.loIv.,

L.

boo

Hverenkenpersonkanbrukeentenpost21ellerpost22.

Demestbrukteposteneforlønnstakereogpensjonisterergrønne. ForanirettledningenfinnerDeenforklaringtildissepostene. 2tMln.tefradrag,reiseutgifterogoppgJør.fradrag22Vlrk..lgeutgifterI.tlllingen.rarDeid.amtoPPgJør.~d...g Sumpost21og/ellerpost22føressamlettilfradrag

c)AvegenInntektpost5 OppgjørsfradragAvektet.inntektpost5Il ~~'.~ra:~itr700.Avbarnsinntektpost5III

bl Rei..tilogfra arbeld••tedet Underskuddpå godtgjørelse lortjenestereiser

a) Minstefradrag 10%.maks. kr3.100. min.kr1600 231=:='::::~'~~at."''''1

--- ---

aILønnhono,",ogannen

I * I ~8i

11101/'::-gO,dt',oiø,erse,nalu,",y.e,se"UI~J!:)0./I servermgspenger.skalle·'""2.~.'e:l

6

pliktigesykepengerog-..L.J..

7' .

tJt70 dagpengerunder arbeIdsløyse (Post1.1ilønnsoppgaven) 2IAnneninntekt8Varbeid.Ginærmereopplysninger

c)OverskuddpåutgifIs' godtgjørelser

b)Verdiavheltellerdelvislri bilogandreskattepliktige naturalyteiseriarbeidsfor- holdsomikkeertaltmed underla,jlr.merknadene ilønnsoppgaven 3IInntektavhAndverk.-oghullflld..rb"dIhjemmet a)TJenestepensjon,IIvr.nte,1Pensjonsordningsomutbetalerbeløpetfytelsen (skattepliktigdel).kAr oglignendeytel••r c)Øldrago.l.Oppgihvaslagsbidrag

I

oghvemsomutbetalerdet Avdragpågjeldenmåikketasmed irentebeløpet LeggvedmeldingIraboligselskapet

Overførtfrapost62 blDelavunder.kuddIboligsel.kap

a)Renteravgjaldo.l.

UnderskuddI".nngogveddriftavfHteiendomIsamsvarmedoppgjørsskjemaeUernæringsoppgave PlIktillunderh.!til(navn)IAdresseiF.dag.md_.år bldr.go.l, Pr.",teforegenp..,ajonafor.UutngI..m...rmed...edlagtkvItterlng

Relseutglft...edbM"IhjemmetGIopplysningerpåtørstesideellerpåegetark PremlaogtilskuddIIIprivatogoffentligpensJon.ordnlngIarbeidsforhold. Fagforenlngskontlngentsomkantrekke.fra IFradr.gI.beld.lnnt.kt.nforektaf.U./enlllgfor••rgarsomharbarn(serettledningen)~Q(,.(,IVUI Kiryt....r,~ettetITil(navn)IFdag.md..år ...ndom

2. - 25 - 2. - ----j~ 28 - 28 30 31

-... t ...

jlo.b/516.000

D

Uførepensjon

O

Barnepensjonl nAttføringspenger Grunnlagforberegninga...mlnst.fradrag(post21a) ogoppgjørafradrag(post21cevt.22f)a)Sumpoat1-4

b)YtelserfrafolketrygdenDAlderSpenSjon (SeltXjrutensompasser)

n

~:~~~nn~f:~~~~~tteO.l. b)Sumkolonne'+Il+III b)Skattepliktige.ykepengerogd8gpengerunderarbeld.gy..I,..rtnv-vlrkaomhet UtbytteavaksjerinorskeselskaperelleravandelerIakaJ.rond 11(frapost48Il) Eventuellrestskattefrittbeløpfrapost10(serettledningen)+-8.850 81.~05~~~.a, ,f

'/,2 ~dAadJjPA

321Andr.fradragGiopplysningerpåførstesIdeellerpåegetaf1( 351Sumfradragoverført'rapost33 36Nettoinntektføravt.særfradrag,lCL.v""'''/I 37S.rtradragGrunnenforkrave!kanskrivesher,påferstesideellerpåegetark 381Nettolnnt.ktkommune

j.boo

jJb.h/5 5.600

ti.

000- Overførestil ,?ost39

Utenåtrekkefrarenterpågjeldogisamsvarmedsærskiltnæringsoppgave UtenåtrekkefrarenterpågjeldogisamsvarmedsærskiltregnskapsskjemaalInntektavannenn.rlng

6IInntekt....jordbruk 7IInntektavskogbruk 8IInntektavfiske 10IRenteravbankinn.kudd,obligasjoner,utbytteavuteni.ak.Jero.l.(frapost46Il) Skattefrittbeløp(serettledningen) 121Nettoinntektavpro.entllgnetboligeiendom(serettledningensærligombunnfradrag)J.5170391Ak.jeutbytteoverføresnapoat11(serettledningentilpost11)+ 141Nettoinntektavannen'asteiendomUtenåtrekkefreronteravgjeld 181Gavinstvedandr••alg,vedo....rf.rlngavbruk.,.."o.l.

151Gevlnatvedulgogak.proprl..jonavtomterogannanf••t"endom

.96

c2.500

PremiebeløpPolisenrSelskapetsnavn Sparingmedskattefradrag(mnskuddeltersparekontrakt)isamsvarmedaftest

40INettoinntekt,lat JF!.7/5"

GinærmerO opplysninger

Legg'løasærskiltopp· gjørsskjemaforhuseiere Overførestilpost34(post5b-19)

Ginærmereopplysninger

131Nettoinntektavpro.entllgnethytteaJlerlandsted(fritidsbolig) IRenterav~t••t"""di"lOiCIrlng.r,pantobllga.jonerog.nCliigJiJd.br.... 17Serettlednrngentilpost52 IRent.,a.v.utenJiiiaiJtiThendihaverobllga.JonerogutenlinCfakeDinklnnlkudd 18OmspeSIfikasjon.serettledningentilpost53 20ISumbruttoinntekt

1D'AndreInntekter

-....J

Mer om munnhåndsystemet Ad. Tolkning for døve i skolesituasjoner

Forbundskontingenten for døve B-medlemmer

Åpent brev til Norges Døveforbunds styre

På siste landsmøte,19.mai1982,ble det vedtatt å forhøye medlemskon- tingenten til forbundet med kr50,- for alle A- og B-medlemmene. Be- grunnelsen for denne forhøyelsen var at medlemmene skal få et ekstra blad ved siden av Døves Tidsskrift (med navnet Døves Ukenytt).

Når det gjelder forbundskontin- genten for våre A-medlemmer, er denne forhøyelsen ikke noe å si på, men når det gjelder våre B- medlemmer i Oslo, så synes jeg - og også flere av våre forenings an- dre medlemmer - at det er rivende galt at B-medlemmene må betale dobbelt, altså100kroner til forbun- det, mens vi andre A- og B- medlemmer som bor her i Østfold slipper med kr 50. B-medlemmene som bor i Oslo får bladene (DT og Døves Ukenytt) bare fra sin A- forening i Oslo, og ikke fra den for- bundskontingenten som betales her i Østfold. Dette kan ikke være riktig.

Når de betaler dobbelt kontingent, vil

Annette D. Rasmussen og Anne Fol- land skrev i D.T. i henholdsvis nr.22 og nr. 24 om problemer med døvetolk i skolen. Det var bra at de skrev om dette, for det er meget aktuelt for oss under utdanning. Jeg fikk lyst til å skrive om mine erfaringer på dette området.

I fjor høst begynte jeg på univer- sitetet for å ta Examen Philosophi- cum (forberedende prøver i filosofi, logikk og psykologi), og trengte da en døvetolk på høyt nivå. Det finnes dessverre alt for få døvetolker på høyskole/universitetsnivå, så jeg var derfor heldig med å få en dyktig dø- vetolk. Det var12timer forelesninger i disse fagene i uken. I disse fagene brukte foreleserne såkalt akademisk språk, noe tolken og jeg fant det tungvint å bruke. Så laget vi egne tegn for bestemte uttrykk innen dis- se fagområdene, f.eks. schizofreni, sansing, rasjonalisme, for å nevne noen, slik at det ville lette tolkesituasjonen.

Det var vanskelig å tolke i store forsamlinger. Forelesningene i filo-

det være riktig at de også får blade- ne fra begge foreninger som de er medlemmer av.

Hvis forbundsstyret ikke kan ret- te på dette, så er jeg redd for at øst- fold Døveforening mister flere av vå- re gode støttemedlemmer i Oslo, og som har vært medlemmer av vår for- ening i mange år.

Erling Pettersen.

Bemerkning:

Det er ikke riktig at fotbundskontin- genten er vedtatt forhøyet med 50 kroner. Kontingenten ble vedtatt for- høyet fra15til50kroner, altså35kro- ners forhøyelse.

Erling Pettersen ønsker svar fra forbundsstyret om mulighetene for en lettelse for «dobbelt-medlemmer».

Det svaret kommer sikkert. Men dø- veforeningene over hele landet bør på sine årsmøter nå behandle med- lemskontingenten med utgangs- punkt i landsmøtets vedtak om kr 50,- som forbundskontingent pr.

medlem for 1983.

Red.

sofi og psykologi på universitetet var helt forskjellige fra klasseundervis- ning med nærkontakt med læreren, så det var en brå overgang fra gym- naset til universitetet for meg. Det var en uvant form for undervisning.

Man har ikke store muligheter til å bli kjent med læreren/foreleseren, slik man har i en klasse med opptil 30 elever. Det var ikke så enkelt å tolke i så stort tempo som foreleseren·

holdt. Det var mye lettere i logikkti- mene, der vi var i en gruppe med opp- til 30elever. Vi kunne derfor lettere

Jeg er glad for at Reidun Hansen kom med et innlegg om MHS·

opplæring. Det er helt naturlig at det er en frivillig sak å lære MHS, på samme måte som tegnspråket.

Det som er viktig når man går inn for å lære noe, er at det blir til nytte.

Liksom med morsmålet må det og- så sørges for at tegnspråket, med

fordype oss i stoffet. Læreren i det- te faget snakket slik vi bruker til dag- lig, og det var mye lettere å tolke fra dette språket. Jeg hadde da større mot til å spørre ham hver gang jeg lurte på noe, som mange av de an- dre elevene gjorde. Jeg var derfor ik- ke redd for å dumme meg ut. Men det irriterte meg hver gang læreren spur- te tolken direkte i stedet for meg. Så en dag tok jeg mot til meg og snak- ket med læreren på en pen måte, om at han måtte se på meg og snakke direkte til meg, og ikke til tolken når han skulle snakke med meg. Han vi- ste forståelse for dette og det ble be- dre etterhvert.

Jeg skal fortsette å studere og er da spent på om jeg får en like dyktig tolk som henne jeg hadde. Mitt mål er å utdanne meg til audiopedagog.

Det er viktig med et godt samar- beid mellom tolken og eleven. Sam- arbeidet bør gå ut på å avtale hvilke tegn tolken skal bruke i forskjellige sammenhenger, informere læreren og medelever om hvordan de skal forholde seg til den døve og ikke bru- ke tolken som mellommann unntatt i visse tilfeller, for å nevne noe. Det kommer også an på hvor godt tolken behersker døves eget tegnspråk, og hvor godt tolken forstår dette språ- ket. På den måten kan misforståel- ser forhåpentligvis unngå. Man læ- rer jo mye bedre av å spørre, og det er et bevis på at man viser interesse for å lære. Men det er opp til tolken at hun/han kan oversette døves eget tegnspråk til vanlig talespråk slik at læreren forstår spørsmålene til den døve eleven.

Annes forslag om kurs i hvordan døve skal bruke tolk er fint, og vi bør sette i gang med slike kurs.

Til slutt vil jeg ønske Annette og Anne lykke til med videreutdan- ningen.

Helle Heidi Hammer/und

fingeralfabetet, blir holdt i riktige for- mer, og at ikke unødvendige, frem- mede elementer kommer inn. Jeg har tidligere nevnt ulempene med MHS og behøver derfor ikke gå nærmere inn på det her.

Døves to-språklige kommunika- sjon er blitt allment anerkjent, til og med i undervisningen. Derfor er det 8

1···•••••• 111;.·••11.111111··•••••••••••••• ••••••••••••••••••••••••••• ^·1

uforståelig at enkelte tar opplæring i MHS, når det ikke brukes blant dø- ve. Forutsetningen for å lære et språk er jo klar, det må være andre som kan språket.

Derfor er det naturlig at ikke Nor- ges Døveforbund og heller ikke dø- veforeningene har noe tilbud om MHS-opplæring. En blir betenkt når noen likevel lærer seg MHS. Det er ikke noen fare for at dette systemet skal fortrenge tegnspråket, men det er stor risiko for at en får lite utbytte av opplæringen.

Som tidligere nevnt, er systemet helt forlatt i Danmark som hjelpe- middel i konversasjon og i undervis- ningen. Bortsett fra flere eldre, som fra før hadde lært MHS, og som en- nå bruker systemet. Videre har syste- met aldri hatt noen internasjonal utbredelse.

Kommer vi ikke med et varsko mot MHS, gjør vi bare andre en bjørnetje- neste. Selv om jeg ikke er ekspert på kommunikasjon for døve, tør jeg me- ne at henstillingen om å droppe MHS har full gyldighet.

Johs. Seg/em Rekkeda/.

I .

Gudstjenester ~ ^•

GUDSTJENESTER I VEST . Søndag 16. januar:

Voss kyrkje. Familiegudstj.

Søndag23. januar:

Døvekirken kl. 11. Nattverd.

Et hjem på reisen midt i Bergen

HOTEl O

TERMINUS

10 meter fra taxi. 20 meter fra jernbanestasjon. 100 meter fra busstasjon. Gratis garasje. God atmosfære. Hyggelige priser.

Folk hygger seg.

Tlf. (05) 31 1655.

Kurs for døvblindepersonale

Igjen innbys til et nordisk kurs for ut- danning av døvblindepersonale. Den- ne gangen er kurset for barne- og ungdomspersonale. Betingelsen for å delta er at man har tatt den utdan- nelse man kan få i eget land, og at man etterpå har minst ett års prak- tisk arbeidserfaring. Kurset holdes i Helsingør, Danmark, fra 5. april til 13.

mai 1983. Ingen kursavgift. Nordisk ministerråd dekker utgiftene til reise og opphold.

Søknadsfristen er 15. januar. Søk- nadsskjema og nærmere opplysnin- ger fås ved henvendelse til Atli Gudmundsson, Nordisk ministerråd, Kultursekretariatet, Snaregade 10, DK-1205 København K. Tlf.

01-114711.

Ikke glem kalenderen 1983 med tegnspråk

Vi minner om Norges Døveforbunds vegg-kalender for 1983, som nå er til salgs. Du kan få kjøpt den på forbun- dets kontorer, på

AI,

i Oslo, Bergen og Trondheim. Du kan også få kjøpt den i døveforeningene. Prisen er 30 kroner.

Hvis du bestiller den for post- forsendelse, så skal du henvende deg (skriftlig eller pr. telefon) til Nor- ges Døveforbund, postboks 97, 5001 Bergen. Når vi sender den i posten, må du betale porto i tillegg til prisen, kr 4,50.

På kalenderen i år vil du finne tegn for månedene, ukedagene og årsti- dene. På den måten blir kalenderen reklame for tegnspråket.

Holmestrand-elever .utplassert i arbeidslivet

Fire elever i 9. klasse ved døvesko- len var utplassert i arbeidslivet før- ste uke i desember. Dette er nytt i Holmestrand, men skolen høstet go- de erfaringer.

Trond Lauvrud fikk arbeide på Shell-stasjonen. - Jeg synes det har vært trivelig å arbeide her, med nok å gjøre hele tiden, sier han.

Johannes Lutro fikk jobb i en dag- ligvareforretning. - Jeg har lyst til å fortsette med dette arbeidet en an- nen gang, sier han.

Nina Gauksheim og Tove Helene Larsen var på arbeidsstuen ved sy- kehjemmet. De hjalp også de eldre med praktiske ting. - Vi kunne gjer- ne tenke oss å fortsette med arbei- det her, sier de til Vestfold Arbeiderblad.

1. Fra hvilket land kommer biler med nasjonalitetsmerket A?

2. Hvordan vil du skrive tallet 2000 med romertall?

3. Hvilket land grenser til Libya, Sudan og Israel?

4. Hvem skrev diktsamlingen «Nor- ge i våre hjerter»?

5. Hvilket dyr er Europas største landdyr?

6. Hvilken norsk konge falt i England i 1066?

7. Er Themsen Storbritannias lengs- te elv?

8. Frelsesarmeen utgir «Krigsro- pet». Hva kalles bladet som ut- gis av Jehovas Vitner?

9. Hvor mange tenner har normalt en hund?

10. Hvor mange lag spiller i norsk fot- balls 1. divisjon?

11. Hva betyr R eller Olav V?

12. Hvor mange strenger har en fiolin?

13. Hvilken myntenhet bruker man i Sveits?

14. Hvem var den første president i USA?

15. Hvilken sykdom kalles også for krilla?

Svarene finner du på side 14.

Statsråd Tore Austad besøkte Holmestrand

Sjefen for Kirke- og undervisningsde- partementet, Tore Austad, var i de- sember på besøk ved døveskolen i Holmestrand. Der hadde han et mø- te med skolens ledelse, styret og foreldre-representanter. På møtet ble det orientert om de vanskelige bofor- holdene for elevene, og om de planer som er utarbeidet for å bedre forholdene.

Statsråden ga uttrykk for stor for- ståelse for problemene. Han var og- så positiv til de foreslåtte planene.

Men han kunne ikke love penger til å gjennomføre planene. Det eneste han lovet, var at saken skulle bli be- handlet raskt i departementet.

Anker i døveforeningen

Døveforeningen i København hadde besøk av statsminister Anker Jør- gensen 25. oktober. Han fortalte først om hvordan han i 1972 ble statsminister. Så fortsatte han med å fortelle om sin barndom og opp- vekst på Amager. - Besøket var en stor opplevelse. Anker Jørgensen ble en veldig populær gjest.

9

NYTT FRA FORENINGENE

I11III ^BERGEN '.ul

Januar:

16. sø: FamiliegudstjenesteiVoss kyrkje.

17. ma: Tegnspråkkurs kl. 19-20,45.

18. ti: Bridgeklubben har trening kl.

18.30.

Idrettsklubben har styremøte kl. 19.

20. to: Døveforeningen har medlems·

møte kl. 20. Sak: Hva nå med feriehjemmet?

Siste frist for innlevering av innkomne forslag til forenin·

gens årsmøte 10. februar.

21. fr.-23. sø: Døvemesterskap i sjakk i storsalen.

23. sø: Gudstjeneste i Døvekirken kl.

11, Nattverd.

24. ma: Tegnspråkkurs kl. 19-20,45.

25. ti: Bridgeklubben har trenings- kveld kl. 18,30 i hobbyrommet.

Dameklubben har hyggekveld i storsalen.

26. on: Ungdomsklubben har årsmøte i storsalen kl. 19.00.

27. to: Kulturkveld.

Budstikken kommer ut med årsberetning.

31. ma: Tegnspråkkurs kl. 19-20,45.

Februar:

01. ti: Bridgeklubben har trening kl.

18,30.

02. on: Døveforeningen har styremøte kl. 19,30

03. to: Menighetskveld.

07. ma: Tegnspråkkurs kl. 19-20,45.

08. ti: Bridgeklubben har trening kl.

18,30.

Dameklubben har styremøte kl.

19.

10. to: Døveforeningen har ÅRSMØTE i storsalen kl. 18.00.

16. on: Døveforeningen har konstitue- rende styremøte kl. 19,30.

ARSMØTE

Bergen Døveforening har årsmøte tors- dag 10. februar kl. 18,00 (6) presis. Forslag om lovendringer må være innsendt se- nest torsdag 13. januar. Andre forslag må være innsendt senest torsdag 20. januar.

Styret.

Januar:

15: 5-årsjubileum, sportsklubben.

18: DøvegruppaiKristiansund. Sted:

Ynglingen.

22: Teaterbesøk i Trondheim.

27: Døveforeningen.

29: Døvegruppa i Molde (Velferdssent·

ralen, Strandgt.) Februar:

03: Døveforeningen.

10: Døveforeningen.

11: Ungdomsgruppa på døvesenteret.

17: Døveforeningen.

19: Årsmøte i døveforeningen, kombi·

nert med informasjonskurs. Kl. 15 på Romsdalsheimen i Molde. Hyg- gesamvær om kvelden.

g MØRE OG ROMSDAL [I

VEST·AGDER

HAUGESUND

Vest-Agder Døveforening har følgende møter:

Torsdag 27. januar:

Hygge/medlemsmøtei Kompasshuset.

Lørdag/søndag 5.16.febr.:

Bykamp i bridge på Døvesenteret.

Torsdag 17. februar:

Medlemsmøte kl. 19 i Kompasshuset.

Fredag 4. mars:

Årsmøte kl. 18 i Kompasshuset.

Lørdag/søndag 19.120. mars:

DM i bridge, Høyres ,Hus.

Onsdag 16. mars:

Hygge/medlemsmøte kl. 19, Kompasshuset.

Lørdag 16. april:

Dugnad på Døvesenteret.

Rett til forandringer forbeholdes.

20/01: Hyggemøte.

27/01: Mini-bingo.

03/02: Kulturkveld.

10/02: Medlemsmøte.

17/02: Hyggemøte.

24/02: Mini-bingo.

03/03: Kulturkveld.

10/03: Hyggemøte.

12/03: Årsmøte.

17/03; Medlemsmøte.

24/03: Påske-mini-bingo.

07/04: Kulturkveld.

14/04: Hyggemøte.

21/04: Mini·bingo.

28/04: Kulturkveld.

05/05: Medlemsmøte.

17/05; Åpent hus.

19/05: Hyggemøte.

26/05: Kulturkveld.

02/06: Medlemsmøte.

09/06: Sommer-mini·bingo.

16/06: Medlemsmøte.

24/06: Midtsommerfest på Sol høy.

29. januar:

Haugesund Døveforening har årsfest kl. 19,30 på Hotel Saga Maritim. Mid- dag, kaffe, ca. kr 100,- pr. person.

16. februar:

Haugesund Døveforening har årsmø- te. Beretning, regnskap og valg.

9. mars:

Døveforeningens medlemmer er invi- tert til Hotel Saga v/Meling. Emne:

Sommertreff for døve 21.-29. juli.

ARSMØTE

Haugesund Døveforening holder sitt års- møte 16. februar. Lovforslag skal sendes styret senest 4 uker før årsmøtet, andre forslag senest 2 uker før årsmøtet. På års·

møtet vil det bli foreslått forhøyelse av årskontingenten med 35 kroner (som føl- ge av at forbundskontingenten er satt opp til 50 kroner). De kontingentsatsene som blir foreslått på årsmøtet: Kr 150 for ek- tepar, kr 85 for enkeltpersoner, kr 50 for uføre- og alderspensjonister.

ØSTFOLD

HEDMARK

TELEMARK

Telemark Døveforening

Døves Hus, Tordenskjoldsgt. 15, 3900 Porsgrunn.

Døvekonsulent Thor Gisholt har faste kontortider:

Mandagerkl. 10-15 på Hjelpemiddelsent- ralen (ved Sentralsykehuset, Skien), tlf.

035-28210.

Torsdagerkl. 11·14 og 15-18 i Døves Hus.

Andre dager kan han treffes etter avtale.

Lørdag 15. januar:

Styre- og medlemsmøte i Sarpsborg.

Lørdag 5. februar:

Styremøte (før årsmøtet) privat.

Lørdag 19. februar:

Østfold Døveforenings årsmøte Sarpsborg.

Alle styre- og medlemsmøter, på Fjellstua og i Sarpsborg, holdes på lørdager. Sty- remøtene begynner kl. 11 og medlemsmø- tene kl. 13.

Styret.

Forslagtilårsmøtet

Vi gjør oppmerksom på at det er følgen- de frister for forslag fra medlemmene til Østfold Døveforenings årsmøte: For lov- forslag er fristen 4 uker før årsmøtet. For andre forslag er fristen 14 dager før årsmøtet.

Hedmark Døveforening har følgende møter på feriehjemmet «Mjøsgløtt»:

15. januar:

Medlemsmøte kl. 15.

5. februar:

Medlemsmøte kl. 15.

26. februar:

Hamar Døves Idrettslag har karnevals- fest kl. 18.

5. mars:

Døveforeningens årsmøte kl. 15.

MISJONSKVELDER

Det blir holdt følgende misjonskvelder og hyggeteer på Hjemmet for Døve, Nord- strand, vårhalvåret 1983:

Onsdag 19. januar kl. 18 Onsdag 16. februar kl. 18 Onsdag 16. mars kl. 18 Onsdag 13. april kl. 18 Torsdag 12. mai (gudstjeneste) Onsdag 8. juni kl. 18

Oslo Døveforening

Foreningslokalet er åpent tirsdager og torsdager fra kl. 18,00.

10

20: Kl. 10. Fortsettelse av årsmøtet, evt. styremøte.

24: Døveforeningen.

25: Ungdomsgruppa.

26: Ski konkurranse v/Døves sports- klubb.

Når det gjelder møter i Kristiansund, vil det bli opplyst senere om tider og sted.

Ungdomsgruppa skal ha alle sine sam- linger på døvesenteret.

Døveforeningen skal også ha sine sam- linger der, bortsett fra at vi etter vårfesten flytter møtene til lørdag, og stedet blir som før, nemlig feriehjemmet.

Rett til endring i programmet beholdes.

TRONDHEIM

Januar:

14. fr: Dameforeningen.

16. sø: Hytta er åpen.

18. ti: Bridgeklubben.

19. on: Idrettslaget.

20, to: Eldretreff kl. 10.

Hverdagsgudstjeneste i døve- kirken kl. 18.

21. fr: Døveforeningen, sammenkomst for døve og tolkene.

23. sø: Hytta er åpen.

25. ti: Bridgeklubben, årsmøte.

26. on: Kontaktklubben for døvblinde kl. 10.

Døveforeningen, kulturkveld.

28. fr: Dameforeningen.

29. lø: Ungdomsklubben, ungdomstreff.

30. sø: Hytta er åpen.

Gudstjeneste på aldershjem- met kl. 16.

Februar:

01. ti: Bridgeklubben.

02. on: Døveforeningen.

03. to: Eldretreff kl. 10.

04. fr: Døveforeningen. Medlemsmøte.

06. sø: Gudstjeneste i døvekirken kl. 11.

Hytta er åpen.

08. ti: Bridgeklubben.

09. on: Kontaktklubben for døvblinde kl. 10.

Idretts Iag et.

11. fr: Dameforeningen.

13. sø: Gudstjeneste i døvekirken kl.

18 med menighetsfest.

Hytta er åpen.

15. ti: Bridgeklubben.

16. on: Ungdomsklubben har ÅRSMØTE.

17. to: Eldretreff kl. 10.

18. fr: Døveforeningen.

18. fr.-20. sø: Døvemesterskapet på skI.

19. lø: Idrettslaget har jubileumsfest på Lian restaurant. ' 20. sø: Hytta er åpen.

22. ti: Bridgeklubben.

23. on: Kontaktklubben for døvblinde kl. 10.

Døveforeningen. Kulturkveld.

25. fr: Dameforeningen.

26. lø: Ungdomstreff med bingo.

27. sø: Familiegudstjeneste i døve- kirken kl. 11.

Menighets-skirenn.

Hytta er åpen.

Il NORD·TRØNDELAG m

STJØRDAL:

21. januar (fr.):

Hyggekveld, Sanitetshuset, Stjørdal.

04. februar (fr.):

Hyggekveld, Sanitetshuset, Stjørdal.

05. februar (lø.): Medlemsmøte, Ferie- hjemmet, Levanger

18. februar (fr.):

Hyggekveld, Sanitetshuset, Stjørdal.

04. mars (fr.):

Hyggekveld, Sanitetshuset, Stjørdal.

05. mars (lø.):

Årsmøte. Feriehjemmet, Levanger.

18. mars (fr.):

Hyggekveld, Sanitetshuset, Stjørdal.

15. apri I (fr.):

Hyggekveld, Sanitetshuset, Stjørdal.

16. apri I (lø.):

Medlemsmøte, Feriehjemmet, Levanger..

29. apri I (fr.):

Hyggekveld, Sanitetshuset, Stjørdal.

30. april (lø.): Vårenfest, Feriehjemmet, Levanger.

13. mai (fr.):

Hyggekveld, Sanitetshuset, Stjørdal.

14. mai (lø.):

Dugnad, Feriehjemmet, Levanger.

27. mai (fr.):

Hyggekveld, Sanitetshuset, Stjørdal.

04. juni (lø.):

Dugnad, Feriehjemmet, Levanger.

10. juni (fr.):

Hyggekveld, Sanitetshuset, Stjørdal.

25. juni (lø.):

(Dugnad) St.:

Hansfest, Feriehjemmet, Levanger.

STEINKJER:

18. januar (tL):

Hyggekveld,

Samfunnshuset, Steinkjer.

08. februar (tL):

Hyggekveld,

Samfunnshuset, Steinkjer.

01. mars (tL):

Hyggekveld,

Samfunnshuset, Steinkjer.

22. mars (tL):

Hyggekveld,

Samfunnshuset, Steinkjer.

12. april (tL):

Hyggekveld,

Samfunnshuset, Steinkjer.

03. mai (tL):

Hyggekveld,

Samfunnshuset, Steinkjer.

14. juni (tL):

Hyggekveld,

Samfunnshuset, Steinkjer.

DIll TROMSØ"

Tromsø og Omegn Døveforening har føl- gende program. Møtene holdes i Aagaard-salongen i Tromsø og begynner kl. 19:

Onsdag 26. januar Onsdag 9. februar

Onsdag 23. februar: Årsmøte.

Onsdag 9. mars Onsdag 23. mars

I påskehelgen (onsdag-mandag 30.

mars til 4. april) er døvehytta i Straums- bukta åpen for besøk og overnatting.

Frelsesarmeen, Larvik inn i eget hus

Frelsesarmeens arbeid for døve og blinde i østre distrikt har endelig fått seg eget hus i Larvik. Huset har ad- ressen Karlsrogaten 6. Der blir det nå et senter for arbeidet.

I høst var det 45 år siden dette ar- beidet begynte i Larvik. I alle disse årene har frelsesoffiserene holdt til i leide lokaler, og har ofte måttet flyt- te. Gleden er derfor stor over nå å ha fått eget hus. østre distrikt om- fatter området fra Hallingdal og ned til Risør. Leder for arbeidet i dette di- striktet er Johanne Holdhus. Huset ble innviet med fest og mange gje- ster 3. oktober.

Frelsesarmeen, Trondheim

Møteprogram for døve:

Onsdag 26. januar kl. 19:

Hyggesamvær med utlodning.

Onsdag 9. februar kl. 19:

Konkurranse-kveld.

Onsdag 23. februar kl. 19:

Fastelavnsfest.

Onsdag 9. mars kl. 19:

Fi Im-/Iysbi Ide-kveld.

Onsdag 23. mars kl. 19:

Hyggesamvær. Påskeandakt.

Alle samvær holdes i Hveita dagsen- ter, Hvedingsveita 3, Trondheim.

Hjertelig velkommen til hygge og fellesskap.

Haldis Kongevold døveoffiser.

Døvestasjonens adresse:

Bjørkveien 12, Postboks 65, 7058 Jakobsli.

Ol MULTICONSULT A.S

Rådgivende ingeniører MNIF·MRIF Industrigt. 59 - OSLO 3

Bærum Rørleggerbedrift AlS

Nesvn. 19 - Tlf. 5341 64 1344 HASLUM

11

Harald Oppigård og Anna Elinor Olsen Oppigård, som giftet seg 12.juni 1982.

FØDT

Heidi Sylvia kom til verden på olde- mors gebursdag 6. oktober 1982.

Hun er datter av Anna Elinor og Ha- rald Oppigård. Heidi Sylvia ble døpt 28. november av døveprest Asgeir Straume.

FORLOVELSE

er inngått julaften mellom Marit Bergstrøm, AI, og Ole-Kristian Kol- stadbråten, Gol.

75 AR

Aase Olsen (f. Nord), Agmund Bolts- vei41,Oslo6,fyller75år15.januar.

70 AR

Esther Anne Moslet (født Grav) Elve- gaten16. 7000Trondheim, fyller 70 år17.januar.

70AR

Tonny R. Myklebust (født Olsen) N.

Egerøy, 4370 Egersund, fyller 70 år 17. januar.

70AR

Gerd Møglestue (født Eriksen) Smi- theStr~mveien8, 3000Drammen, fyl- ler70 ar21. januar.

65AR

Astrid Kamilla Sørensen (f. Kristian- sen) Heibergsgt. 39d, 3250 Larvik fyller65 år16. januar. ' 50 AR

Leif Pettersen, cIo Arne Solli, Ro-

senkra~tzgt. 144,3000Drammen, fyl- ler50 ar 15. januar.

50 AR

Arne Handberg, Neuberggt. 4, Oslo 3, fyller50år17. januar.

12

95 AR

Er hun landets eldste døve - Niko- line Olaussen, Døves Aldershjem, Klostergt. 60, 7000Trondheim som 12.januar fyller95år? Det er utrolig, men den alltid blide og imøtekom- mende Nikoline - hun blir nå95år.

Nikoline er født på Bønes i Sort- land. Hun gikk Gløshaugen døvesko- le, og etter konfirmasjonen i1904 ar- beidet hun på gården hos

foreldr~ne.

Da de gikk bort i1942 reiste Nikoli- ne til Hjemmet for døve på Nord- strand, hvor hun fikk arbeide i vaske- riet. Hun forteller at hun stortrivdes i de vakre omgivelser på Hjemmet for døve. Ved oppnådd pensjonsalder, flyttet hun så til Hjemmet for døve i

~ndebu,men ble senere overflyttet til Døves aldershjem i Trondheim, hvor hun geografisk hører hjemme.

På den måten kom hun nærmere sitt barndomshjem. Siste sommer fikk hun invitasjon til konfirmasjon hos familien på hjemstedet. Sin høye al- der til tross, - Nikoline takket ja og satte seg på flyet til Sortl.and. At rei- sen kunne realiseres, kan hun takke

~x~1Sellgrens stiftelse for. Og at en

Isa høy alder kommer langveis fra gikk ikke hus forbi på stedet.

Avise~

«Vesterålen» fikk også snusen i det og hadde en lengre omtale av he·

dersgjesten Nikoline. Hun forsikret overfor avisen at det var fantastisk å få komme tilbake til barndomstrak- tene igjen, selv om det ikke var man- ge årene siden sist hun var der. Hun fortalte avisen at hun aktet å ta en tur bortom gamlehjemmet i Sortland for å hilse på barndomsvenner hun visste bodde der nå. Videre slo hun fast overfor avisen at på Døves Al- dershjem i Trondheim, skal jeg bo til jeg blir100 år.

Sist jeg hilste på Nikoline var et·

ter andakten på

alderShjem~et

^jule·

aften. Hun virket både frisk og vital.

Fremdeles kan hun utenat alle ver- sene, «Jeg er så glad hver julekveld», ogh~nvar med for fullt da den kjen- te, kjære sangen tonet ut i den vak- re stuen på hjemmet. Nikoline som har bodd på Døves AlderShje~ ⁱ²³ år, er aldri opprådd for et eller annet gjøremål. Mest er det hekling hun har befattet seg med i det siste og når hun sitter bøyd over arbeidet tenker .hun lTled glede tilbake på året som na er gatt og lar tankene dvele ved den hyggelige opplevelsen hun ble til del ved å få komme hjem til konfirmasjon hos sine kjære der oppe i nord. Ja, måtte Nikoline få lov til å være så pass frisk i årene som kommer at ordene til avisen om at på

«Døves Aldershjem skal jeg være til jeg blir 100 år» bli en realitet. Alle som møter Nikoline, kan ikke unngå å bli glad i henne, og det skal hun vi- te. Vi ønsker henne tillykke med den store dagen og at hun fortsatt må få lov til å være frisk og kjekk i årene som kommer!

Reidun Veddeng

TORMOD ROPEID

Det kom ikke uventet, da meldingen

o~ Tormod Ropeids bortgang ble kjent. Han sovnet inn29.desember.

Mange av oss visste at han lenge hadde vært syk, og at det nærmet seg slutten.

Så eren kampglad mann gått bort.

Tormod ble ofte midtpunktet når han deltok på møter og konferanser. Han var ikke redd for å si sin mening. Der- for hendte dE;t nok at han gjorde seg upopulær, nar han «sang ut» på sin direkte måte. Men mange likte ham også. Han sa nok ofte det som man- ge andre hadde lyst til å si men ik- ke turde. Det visste han S~lv, ^men han var ustoppelig i sin trang til å si fra om ting han mente var gale. Der- for var det også lurt å høre på ham.

Tormod hadde et svært godt hode og han hadde store kunnskapero~

så mye forskjellig. Han likte å fortelle - eller helst å diskutere - om alt

~ellomhimmel og jord. Slik ble det gjerne svært interessant å være i hans selskap.

Tormod, som var sønn av døve for·

eldre, hadde gjennom årene en mengde tillitsverv. Han var f.eks.

mangeårig tillitsmann i fagbevegel·

sen. Han satt også en tid i Norges Døveforbunds styre. Blant de døve i Stavanger var han som en dynamo og helt til det siste var han i full ak:

tivitet med en rekke saker. Særlig iv- ret han i de siste årene for utbygging av D,øves aldershjem i Stavanger.

Og Tormod kom i kontakt med folk overalt. Han var en fabelaktig munn- avleser, enda han var «flasket opp»

med tegnspråk. Han gikk omkring som det beste bevis på hvor feil det

~rat tegnspråket reduserer evnen til a munnaviese.

Plutselig er Tormod vekke. Det er klart at det blir et stort tomrom etter ham. Han var så spesiell, Tormod.

Derfor blir hans bortgang meget m.e,rkbar, mest i Rogaland, men og- saIresten av landet.64% år ble han men han var ung i sinn og skinn.Ha~

vil bli savnet.

Fred med Tormod Ropeids minne.

Th. J. S.