Side 1 av 34
Dette dokumentet skal brukes til som mal for å skrive forprosjektrapport, som brukes i beslutningspunkt B4.
Prosjektnummer:
83767Prosjektnavn:
RH D2-D3 Etablere nytt tilbygg for Lab12 (MR5)Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato:
02
Justering av forprosjektrapport med bakgrunn i innspill fra avdelinger plan 1 og 2 på utkast til forprosjektrapport og gjennomgang av denne internt i IoP v/lokasjonsansvarlig Espen Bye.
Espen Bye 13.10.2020
Arkiv nr.
01
Prosjektleder:
Gunnar Erlandsen 12.10.2020
Side 2 av 34 Innhold
1 Beskrivelse av prosjektet ... 1-3 1.1 Forutsetninger og avvik fra «normkrav» ... 1-3 1.2 Beskrivelse av prosjektet ... 1-3 1.3 Arkitektoniske løsninger ... 1-5 1.4 Byggetekniske løsninger ... 1-11 1.5 Varme-, ventilasjon- og sanitærløsninger ... 1-15 1.6 Generelle VVS arbeider. ... 1-15 1.7 Sanitær ... 1-15 1.8 Elektrotekniske løsninger ... 1-23 1.9 Gjennomføring og sykehus i drift ... 1-28 1.10 Byggeplass og riggforhold ... 1-28 1.11 Myndighetsbehandling ... 1-28 1.12 FDV-dokumentasjon ... 1-28 2 Gjennomføring av byggeprosjektet ... 2-29 2.1 Gjennomføring ... 2-29 2.2 Interessenter ... 2-30 3 Overordnet tidsplan ... 3-31 4 SHA ... 4-32 5 Usikkerhet ... 5-32 5.1 Håndtering av usikkerhet ... 5-32 5.2 «Prosjektstoppere» ... 5-32 6 Kostnader ... 6-32 6.1 Kostnader og budsjett ... 6-32 6.2 LCC ... 6-34 6.3 «Nullalternativ» og mulighet for kostnadsreduserende tiltak ... 6-34 6.4 Innkjøp – bruk av regelverk for offentlige anskaffelser ... 6-34
Side 3 av 34
Beskrivelse av prosjektet 1
1.1 Forutsetninger og avvik fra «normkrav»
Det oppfattes at prosjektet skal holde seg innenfor alle normkrav. Rom er definert i forhold til normkrav .
1.2 Beskrivelse av prosjektet
Virksomhetsmål
Overordnet hensikt med prosjektet er å starte opp med forprosjekt for byggetrinn 1 for å lage et nytt tilbygg som skal huse virksomheten til det som foregår i lab 12 (ERCP lab) for Gastro, RH.
I hovedsak omhandler forprosjektrapporten bygging av nytt tilbygg i D2/D3. Det er avholdt møter med virksomheten i området plan 1 og plan 2. Bakgrunn for dette er innspill fra rokadeprosjektet om viktigheten av å medregne Lab 12 inn i bygget. Det er således medregnet flere etasjer enn tidligere estimert og også større areal. Det er øket i omfang fra 90 kvm og 2 etasjer til 147 kvm og 4 etasjer + 2 tekniske etasjer. Totalt 882 kvm, ref mail fra Knut Neegaard til KGI med kopi Geir Teigstad
28.08.2019.
Mål for forprosjekt er å etablere et nytt tilbygg i atriet mellom D2 og D3 for å etablere avlastningsarealer i forbindelse med rokadeprosjektet.
Forprosjektet omhandler hvilke konsekvenser en slik etablering får med tanke på en omfattende rigg med tårnkran, utgraving til fjell av eksisterende tomteareal for forstøtning av nytt bygg mot eksisterende vegger. Demontere eksisterende veggkunst utskåret i helt stykke.
Det skal i samme område etableres ny helikopterplattform med gangbro inn til D2/D3, noe som kan få konsekvenser for koordinering av disse 2 prosjektene.
Side 4 av 34
Nytt tilbygg vil ha fotavtrykk på 147 m2. I plan 1 er det tenkt 2 stk angiostuer. I plan 2 er tenkt 1 stk.
angiostue og 1 stk. granskningsrom. I plan 3 og 4 er det tenkt lager. Arealene har i tillegg 2 stk tekniske etasjer.
Omkringliggende arealer vil bli berørt med inn- og uttransport med avfall og nye materialer.
Tårnkran plasseres i atriet mellom nyfødtintensiv mot syd og fødeavdeling mot nord og elven mot vest. Eneste mulige vei inn for transport av tunge/store materialer er på grusveien inn fra torget, i enden av trikkestasjonen.
Side 5 av 34
1.3 Arkitektoniske løsninger
Bygning generelt
Det skal etableres tilbygg i 6 etasjer mellom eksisterende trappetårn i avsnitt D2 og D3, i lysgård mot avsnitt E, for utvidelse av eksisterende virksomhet i 1, 2, 3. og 4. etasje.
Tiltaket omfatter arealmessig ca. 880 m2 inklusive tekniske etasjer.
Plan 1 etableres angiologilaber for Gastrologi og Kardiologisk . Det er også ønske om å etablere en vaskesentral for skop, men det vurderes som for trangt for ønsket romareal i tillegg til to laber, selv dersom tekniske rom for angiomaskinene skulle kunne plasseres i mellometasjen. Det kan ikke utelukkes at hele teknisk mellometasje vil gå med til nødvendige ventilasjonsaggregater.
Plan 2 er det planlagt angiolab for Radiologisk og granskningsrom.
Plan 3 er det planlagt lager for MTV.
Plan 4 er det planlagt lager for operasjon, men det er tilrettelagt for å kunne legge inn 2
operasjonsstuer, dersom dette skulle bli aktuelt. Arealet ligger ikke i tilknytning til grønt område, og er derfor ikke så godt egnet.
Planlagt teknisk 5. etasje gir plass til ventilasjonsaggregater for alle alternativ utnyttelser av underliggende etasje.
«Vedlegg 1-83767 Nytt tilbygg-Forslag Plan 1»
Side 6 av 34
«Vedlegg 1-83767 Nytt tilbygg-Forslag Plan 2»
«Vedlegg 1-83767 Nytt tilbygg-Forslag Plan 3»
Side 7 av 34
«Vedlegg 1-83767 Nytt tilbygg-Forslag Plan 4»
«Vedlegg 1-83767 Nytt tilbygg-Forslag Plan 5»
Side 8 av 34
«Vedlegg 1-83767 Nytt tilbygg-Forslag Plan M»
«Vedlegg 1-83767 Nytt tilbygg-Forslag Plan M»
Side 9 av 34
«Vedlegg 1-83767 Nytt tilbygg-Forslag Fasade»
«Vedlegg 1-83767 Nytt tilbygg-Forslag Snitt»
Side 10 av 34 23 Yttervegger
Yttervegger utføres av fasadeelementer med utvendig luftet kassett-kledning av forpatinert titanzink, vindsperre av gips, 250 mm isolert klimavegg, innvendig diffusjonssperre og to lag gips med henholdsvis malt overflate eller veggvinyl avhengig av krav til renhet og vaskbarhet.
Det er tenkt benyttet aluminiumsvinduer som eksisterende og med utvendig solavskjerming i form av motorstyrte persienner og innvendig automatiske blendingsgardiner i labber.
24 Innervegger
Seksjoneringsvegger tenkes murt av 150 mm lettklinkerblokker med puss på begge sider.
Lettvegger vil bli utført som tradisjonelle plassbygde gipsvegger med lydkrav opp til 48dB, av stålstenderverk med mineralull, 2 lag gips på hver side og malt overflate eller veggvinyl avhengig av krav til enhet g vaskbarhet.
Dører tenkes utført med overflate av plastlaminat. De er så langt som mulig plassert slik at de innfrir krav til universell utforming og beskrives med farge som innfrir kravet til kontrast i forhold til veggen.
Det er beregnet hermetisk tette dører til labber og vaskesentral for å oppfylle funksjonskrav og brannkrav.
25 Dekker
Det er tenkt vinylbelegg på alle gulv.
I angiorom er det beregnet jordet Esd-belegg Himling utføres med t-profil og presset mineralull.
I angiorom er det beregnet hygienehimling.
26 Tak
På hulldekkeelementer legges diffusjonssperre og ubrennbar isolasjon med fall til renne med sluk og tekking av pvc-membran.
Over del av teknisk 5.etasje som ligger over eksisterende bygg, bygges tak av lette stålbjelker og sementbaserte plater som underlag for diffusjonssperre, ubrennbar isolasjon med fall til renne med sluk og tekking av pvc-membran.
27 Fast innredning
Det er beregnet bakplater med garnityr for servanter/tappesteder og systemskap i angiolaber.
Side 11 av 34
1.4 Byggetekniske løsninger
Nytt tilbygg mellom eksisterende bygg D2 og D3 skal etableres inntil eksisterende bygginger på tre sider og mot gjenværende del av dagens gårdsrom på siste side. Alle tre tilstøtende fasader på eksisterende bygg skal rives og tilpasses inn mot tilbygget.
Byggegrop
Byggegropen for tilbygget vil være inne i et lukket gårdsrom mellom blokk E og D på et sykehus i drift.
Det må derfor etableres en bygge kran på utsiden av E-blokkene for all inn- og uttransport av utstyr, gravemasser, materialer m.m. Drift og løft med kranen må koordineres nøye med sykehuset.
Byggeplassen for tilbygget vil ligge side om side med byggeplassen for gangbro og heis- og trappehus til ny midlertidig helikopterplattform for Rikshospitalet. Byggeplassen, byggegropen og bruk av kran for tilbygget må nøye koordineres med «Helikopterplattformprosjektet» da begge tiltakene skal bygges og ferdigstilles innenfor samme tidsperiode.
I forprosjektet for tilbygget er det ikke forutsatt noen synergieffekter i forbindelse
«helikopterplattform prosjektet», disse to prosjekt er sett som to uavhengige prosjekt og
byggeplasser. Det er medtatt komplett opp- og nedrigging av byggekran samt etablering og fjerning av anleggsvei.
En mulig plassering for byggekran er vist på skissen under (kilde: Gule sider kart).
Inn- og uttransport av byggekran samt materialer til byggeplassen må skje fra sør via dagens grusvei/sti på vestsiden av sykehuset i fra trikkeholdeplassen på Rikshospitalet og opp til rigg- område.
I dette område må det påregnes terrenginngrep for å bygge en komplett anleggsvei for større lastebiler og tung mobilkran. Anleggsveien må prosjekteres av vegingeniør og geoteknikker, samt at det på grunn av liten avstand til Sognsvannsbekken kan bli behov for støttekonstruksjoner for veien.
Graving og fundamentering
Tilbygget vil, som eksisterende bygningsmasse, bli fundamentert direkte på berg. Det vil bli benyttet punkt-, skive-, og ringmursfundament i plasstøpt betong. I område inn mot eksisterende
trappesjakter i D2 og D3 vil det være behov for å grave seg ned til fundamentnivå på eksisterende
Side 12 av 34
bygg (ca. 6-7 meter under dagens terreng) for å kunne etablere fundamentskiver for opptak av vertikale laster fra bygget og horisontale laster fra vind og seismikk.
Området som skal graves ut er en 1 – 1,5 m bred stripe mellom eksisterende betongvegg og
fjellskjæring. Under fundament for byggets avstivninger vil det være behov for strekkforankring med innborede bergbolter i fjell for å forankre mot oppløfts krefter.
Under er det vist en 3D-illustrasjon sett ovenfra fra bakgården inn mot D-fløyene der fundamentering for tilbygget er vist samt et snitt A-A som viser fjellskjæringen. Inntegnede fjellkoter og fjellfigurer er basert på eksisterende byggetegninger og innehar derfor en usikkerhet. Det bør av den grunn tas høyde for at løsninger for fundamenter og gravenivåer må tilpasses faktiske forhold som avdekkes ved utgraving av bygge grop.
Inn mot eksisterende glassgate/-gang i D-fløyen skal bygget fundamenteres ned på eksisterende betongvegger i tekniske rom på plan U og K. Det ene tekniske rommet inneholder en trafo som skal være operativ og ikke skades i byggeprosessen.
For å få etablert fundamentering for søyler må det utføres forsterkningsarbeider på 2 til 4 punkter inne i eksisterende tekniske rom ved hjelp av stål- eller betongsøyle ned til
fundamentnivå/kjellergulv slik som skissert på tverrsnittet gjennom teknisk rom, vist under.
På yttersiden mot terreng (vegg og dekke) av eksisterende tekniske rom kan det være behov for at eksisterende membran/tetting fjernes og erstattes med ny.
Side 13 av 34
Bærekonstruksjonen i tilbygget
Gulvet i plan 1 utføres som et plasstøpt gulv på grunn med en eventuell påstøp der det gis mulighet for tekniske føringer i gulvet. Under gulvet i plan 1 legges det til rette for tekniske gruber og
føringsveier/«rørkulverter». For å gi plass for tekniske føringer og gulvet i plan 1 må eksisterende nedfiringssjakt (totalhøyde ca. 1m) inne i dagens bakgård rives ned til dekke over tekniske rom og hull i dekket støpes igjen slik at i gjennstøpte utsparinger blir vanntett.
Der det blir behov for hulltakinger for tekniske føringer inn igjennom eksisterende betongvegger under terrengnivå må alle gjennomføringer være vanntette.
Det må etableres ny drenering langs byggets yttervegg mot atriet som kobles på eksisterende drenering rundt D2 og D3.
Byggets bæresystem utføres som et prefabrikkert elementbygg på 6 etasjer bestående av stålsøyler, stålbjelker og hulldekkeelementer med tre bæreakser for søyler. En søyleakse inn mot trappesjakt i D2, en mot D3 og en sentrisk imellom D2 og D3, i akse 50. Som stålbjelker benyttes hatteprofiler (HSQ) for å unngå underliggende bjelker som kan komme i konflikt med tekniske føringer i tak.
Bygget avstives med to stålkryss/diagonaler inn mot trappesjakt i D2 og D3 samt et i fasaden mot bakgården. Dekkene etableres med hulldekker av typen HD265 (tilsvarende som i eksisterende sykehus) med en elementlengde (spennlengde) på ca. 6 meter. For dekke over tekniske rom plan 5 benyttes HD200 som tak.
Alt bærestål må brannbeskyttelse i henhold til angivelser fra brannrådgiver. Prosjektering av konstruksjoner skal utføres i henhold til plan og bygningsloven, TEK 17 og gjeldende
prosjekteringsstandarder(eurokoder).
Bæresystemet for en typisk etasje er vist på under på en planskisse. Under er også vist en 3D- ilsutrasjjon av bæresystemet fra plan M og nedover i bygget.
For øvrige tegninger av tilbygget henvises det til arkitektens tegninger.
Side 14 av 34
I forprosjektet er det valgt et bæresystem med tre bæreakser og hulldekkespenn på 6 meter fremfor et system med to bæreakser og hulldekkespenn på 12 meter. Dette er gjort for å få en bedre
tilpasningsmulighet og lastfordeling ned i eksisterende konstruksjoner fra nye søylepunkter, det forenkler innløfting av dekkeelementer (kortere og lettere dekke), muliggjør samme
dekkdimensjoner som i eksisterende bygg, samt at kortere dekker har lavere utnyttelse og dermed enklere lar seg tilpasses til hulltakinger for tekniske anlegg.
I plan 1 skal det etableres angiolaber med takhengt utstyr. Dekket i plan M (dekke over plan 1) må derfor forsterkes med sekundærstål for oppheng av takhengt medisinsk utstyr samt for
utsparinger/tekniske sjakter. Se tekniske kapitler 1.6 og 1.7.
Tilsvarende må dekke i plan 2 (dekke over plan M) tilpasses/forsterkes for gulvstående angio i plan 2 og tekniske føringer ned til plan M. På grunn av belastninger fra medisinsk utstyr og behovet for utsparinger til teknikk kan det være behov for stedvis bruk av massivelementer i dekket plan M og 2.
RIBr- Branntekniske løsninger:
Rådgiver har vurdert nytt tilbygg som de andre har brukt som underlag sine respektive forprosjektrapporter.
Underlag fra RIBr ligger vedlagt.
Side 15 av 34
1.5 Varme-, ventilasjon- og sanitærløsninger
1.6 Generelle VVS arbeider.
Det forutsettes at gjeldende standarder for VVS-tekniske arbeider følges, samt anvisninger gjeldende for OUS.
Alle arbeider vil utføres med Sykehus i drift, for VVS-fagene vil det ha størst konsekvenser i forbindelse med tilkobling til eksisterende røranlegg og nye rørførninger i sjakt, da det bygningsmessig i all hovedsak er nybygg, med grensesnitt mot eksisterende bygg
Alle ventilasjonsarbeider skal foregå i det nye tilbygget. Her er vifterom, luft-inntak og -avkast arrangert.
Det er ikke åpnet himlinger eller gjennomført målinger av anlegget, og denne rapport baseres på det eksisterende prosjekterings- og FDV-underlag.
Det er medtatt kostnader for bygningsmessige hjelpearbeider som hullboring, branntetting, innvendig ventilasjonskamre, luker, fundament for kjølemaskin, oppbygg på tak for jet-hetter, mm Det er planlagt med hull i dekkene for tilluft og avtrekk fra plan M ned til 1 og opp til plan 2.
og det samme for tilluft og avtrekk fra plan 5 ned til plan 4 og 3.
I detaljeringsfasen avklares det med RIB om det skal etableres single hull eller om vi skal plassere rør og kanaler i mindre felles-sjakter.
Nybygget skal inneholde:
Plan 1, 1 stk Angiostue Kardiologi og 1 stk Angiostue Gastrologi, begge 10 CFU.
Plan M, teknikkrom ventilasjon med luftinntak
Plan 2, 1 stk Angiostue Radiologi 10 CFU og granskningsrom, mm.
Plan 3, Medisin teknisk lagerområde.
Plan 4, Operasjon lagerområde.
Plan 5, Teknikkrom ventilasjon med luftinntak.
Hver etasje har et areal på ca 147 m2, til sammen ca 880 m2
1.7 Sanitær
Det er medtatt kostnader for installasjon av sanitærutstyr i nybygget, som for håndvask, kummer i teknisk rom, sluk o.l.
For KV og VV til Kummer i teknikkrom, og andre avgreninger til utstyr som ikke brukes ofte, skal det settes på tilbakeslagsventiler ved avgreningen rørsjakta. Dette for å hindre legionellaproblematikk i røranlegget.
Side 16 av 34
I plan 1 planlegges det også et vaskerom for skop, funksjonen skal flyttes fra et annet sted på Rikshospitalet. Her skal det plasseres 3 stk skopvaskemaskiner, tørkeskap, kummer for skylling av skop og mulighet for håndvask.
Sluk i gulv ved skopvaskemaskiner for drenering av kondens, lekkasjer o.l.
Det er medtatt en rundsum for flytting av skopvaskemaskiner og kummer fra eksisterende vaskerom som skal flyttes.
Skopvaskemaskiner skal forsynes med RO-vann. . KV inn til RO-vann skal forsynes med egnet filter, klasse avtales med leverandør av RO-vann anlegget.
Det må gjøres ytterligere undersøkelser om det kan forsynes RO-vann anlegget som forsyner
Sterilsentralen, eller om de eksisterende skopvaskemaskinene allerede har et lokalt RO-vann anlegg i dag, som kan flyttes med.
For kalkylen er det medtatt en rundsum nytt lokalt RO-anlegg og røranlegg.
Anlegget kan plasseres på plan M, over nytt skop vaskerom i plan 1.
Alt av utstyr leveres i standard hvitt porselen, blandebatterier og øvrig tappeinnretninger forutsettes levert i god kvalitet etter OUS anvisning.
Det legges opp til fordelerskap magnetventil/lekkasjesikring for installasjonene.
Avløp fra plan 1 og utstyr fra skop vaskerom, føres ned til hulrom over kjølerom for nettstasjoner, herfra føres elektrosveiset 110 mm spillvannsrør inn i Elektrokulvert, og bort til rørsjakt ved akse 47.Skisse under viser prinsipiell føringsvei. Trase må godkjennes av Driftsavdeling/elektro.
Det skal utredes i detaljprosjektet om avløpet kan føres rett ned via taket til kjølemaskinrommet for nettstasjonen og ned til bunnledning der.
Side 17 av 34 32. Varmeanlegg
Det skal demonteres konvektorer som står i eksisterende korridor mot fasadevegg, i plan 1,2, 3 og 4.
Det er ca 6 konvektorer pr. etasje. Denne ytterveggen blir etter ombyggingen en innervegg og det vil ikke bli behov for re-etablering av varme i korridoren.
Det er medtatt varmeanlegg for forsyning til konvektorvarme ved de nye vinduene som kommer i ny fasade i nybygget og ventilasjonsvarme.
Om det skulle bli behov for tilleggsvarme under byggeperioden, må det i denne perioden suppleres med panelovner.
Før detaljprosjekt må det foretas målinger på varmeanlegget sine sirkulasjonspumper for å kartlegge tilgjengelig pumpetrykk og reservekapasitet. Erfaringsmessig er det god tilgjengelig varmekapasitet i bygget. Og eksisterende rørstamme i sjakt ser ut til å ha god kapasitet til å håndtere den økte vannmengden for ventilasjonsvarme og konvektorvarme. Aggregatenes varmebatterier tas ut for å dekke hele ventilasjonsvarmebehovet om gjenvinner skulle svikte.
33. Slukkeanlegg
Det nye bygget blir et frittstående bygg på ca 880 m2, men det blir liggende helt inntil det eksisterende bygget.
Det er medtatt kostnader for ny sprinklerventil som skal betjene nybygget.
Vannforsyning fra røranlegg i kulvert til ny sprinklerventil, deretter planlegges det rørforsyning opp i sjakt i D2 som skal fordele seg ut til hver etasje for fullsprinkling av de nye lokalene, etter dagens standard.
Det er medtatt kostnader for brannslangetromler i nybygget.
Side 18 av 34 34. Gass
Det er medtatt kostnader for nytt komplett medisinsk gassanlegg for 3 stk nye Angiostuer.
Det forsynes med medisinsk O2 og trykkluft.
Det er ikke planlagt framføring av lystgass til Angiostuene. Det må i så fall komme inn som en opsjon i detaljprosjektet.
Anlegget skal utføres i samme standard som sykehuset for øvrig.
Det er aktuelt med framføring av medisinske gasser til:
1 stk. Angiostue og 1 stk granskning i plan 2, Radiologi.
2 stk. Angiostuer i plan 1, Gastro og Kardio.
Den medisinske gassen skal føres fram til et gitt grensesnitt ved pendler/søyler i rommet.
Det er forutsatt at uttaksposter for gass er levert av utstyrsleverandør av medisinske pendler/søyler.
Det planlegges at gassen forsynes fra eksisterende sjakt/trykkvakt i D2, for hhv plan 1 og plan 2.
Det er forutsatt å benytte felles trykkvakt for de tilliggende funksjonsområdene. Det etableres separat stengeventilskap for hver Angiostue. I detaljfasen skal det gjennomføres
kapasitetsberegninger som dokumenterer at den eksisterende trykkvakten kan forsyne nybyggets angiostuer.
Lokal alarm i hver Angiostue, og felles alarm i tilhørende vaktrom.
For Vaskerom for skop i plan 1, skal det framføres filtrert medisinsk trykkluft i forbindelse med skopvask og tørkeskap. Filtertype og øvrige tilkoblinger for brukerutstyret må avstemmes med utstyrsprosjektet når alt utstyret er definert.
Anlegg for medisinske gassanlegg skal utføres av entreprenør med dokumentert kompetanse på utførelse av røranlegg med krav til renhet og kvalitet, montering, testing og dokumentasjon av medisinske gassanlegg.
36. Ventilasjon
Ventilasjon for plan 1, M og 2
Det er medregnet 3 stk luftbehandlingsanlegg à 5500 m3/h som plasseres på plan M.
Aggregatene i plan M betjener hovedsakelig;
1 stk Angiostue i plan 1, samt birom 1 stk Angiostue i plan 1, samt birom
1 stk Angiostue i plan 2, samt birom/tilliggende granskingsrom.
Alle 3 stuene har krav til 100 CFU og det er nå medregent 25 luftvekslinger i timen for hver Angiostue.
Det må detaljeres videre i detaljprosjektet om det er plass til kanalføringer ned til plan 1 og opp til plan 2, samt inntak og avkast, for 3 stk aggregater, eller om for eksempel de to Angiostuene i plan 1
Side 19 av 34
må forsynes fra et felles aggregat.
Et felles aggregat blir større, men frigjør likevel mye mere plass for kanalanlegget.
M-etasje har også begrenset høyde for kryssende føringer, netto høyde ca 2335 mm.
Mye av kanalanlegget til plan 1 må komme ned i riktig posisjon fra plan M til plan 1, da det heller ikke er tilgjengelig høyde i plan 1 for å føre kanaler horisontal. Netto høyde i plan 1 ca 2900 mm.
Alternativt om det ikke blir formålstjenlig med hensyn på plass i plan 1, kan en Angiostue plasseres i plan 4, med forsyninger fra vifterom i plan 5 over.
Anleggene forsynes med roterende varmegjenvinning og Angiostuene får HEPA-filtrert tilluft.
Hvis det skal brukes lystgass til anestesi, må det vurderes å bytte til høyeffektive gjenvinner med adskilt luftstrøm.
Det er ikke medregnet befuktning av ventilasjonsluften.
Tilluften er planlagt ført inn via skråskjermer som skal plasseres langs begge langsider ved siden Angiomaskin.
Avtrekk fra rommet ved gulv og i himling, samt fra overluft ført ut via dør til korridor utenfor, da det ikke er noe sluse eller ren korridor foran Angiostuene.
Det er medtatt kostander for betjeningstablåer for driftsmodus.
Det skal benyttes VAV-spjeld for behovsstyring av ventilasjonsluften Ventilasjon plan 3, 4 og 5
Det er medregent 1 stk luftbehandlingsanlegg à 5500 m3/h som plasseres i nytt vifterom i plan 5.
Dette betjener Lagerområder i plan 3 og 4, samt vifterom i plan 5. Anlegget forsynes med roterende varmegjenvinning.
Det er plass i vifterom for framtidige ventilasjonsanlegg, om det skulle bli en funksjonsendring av arealene i plan 3 og 4.
Det skal benyttes VAV-spjeld for behovsstyring av ventilasjonsluften.
Luftinntak, avkast og sjakter
På hver teknisk etasje i plan M og 5 etableres det luftinntak med rister i fasadevegg.
Innenfor etableres inntakskammer med sluk og inspeksjonsdør fra vifterom, for utfelling av snø og fukt.
Avkast føres fra plan M og plan 5 ut opp over tak.
For avkast fra aggregatene i plan M vurderer vi en felles avkastkanal fra de tre aggregatene opp til tak. Føringsvei blir enten utvendig eller innvendig i nybygget.
Dette påvirker både ARK og RIB, de er orientert om forholdet og endelig løsning må avklares i detaljfasen når funksjoner og tilhørende luftmengder er avklart.
Side 20 av 34 37. Komfortkjøling
Det er medtatt kostnader for en ny kjølemaskin som skal forsyne ventilasjonsanleggene og fan-coiler med isvann.
Kjølemaskinen plasseres i nytt vifterom med tørrkjølere på taket i eksisterende trappetårn i D3.
Kjølemaskin er planlagt med frikjøling. Det skal tas høyde for +35°C utetemperatur sommer for dimensjonering av tørrkjøler.
Behov er beregnet til ca 150 kW inkl lokal tilleggskjøling.
Side 21 av 34
Rørføringer føres fra nytt vifterom i plan 5, og det må avklares i detaljprosjektet om det er plass i eksisterende rørsjakt i plan 5, D2 vest ved akse 47, eller om nye isvannsrør må føres ned via ny rørsjakt i nybygget.
Det legges opp til isvann med temperatur 7°C - 12°C.
I Detaljprosjektet, når informasjon om varmelaster fra det installerte Angioutstyret foreligger, vil vi vurdere det nødvendige behovet for tilleggskjøling i de forskjellige rommene.
Et høyt luftskifte med kontrollert temperatur vil i seg selv holde romtemperaturen nede.
Det er medtatt kostnader for 200 kW kjølemaskin, DN 100 rustfritt syrefast isvannrør som føringer i sjakt. Denne rørledningen har stor reservekapasitet.
39. Riving og demontering
Radiatorer i eksisterende korridorer, ved glassfasade må demonteres. Avgrening på varmerør stenges, rør kappes og blendes og alle konvektorer demonteres.
Om det i byggeperioden er behov for tilleggsvarme i korridoren, må det suppleres med provisoriske panelovner. Det skal ikke re-etableres med konvektorer her, da dette etter ombyggingen blir en innvendig korridorvegg.
Side 22 av 34
I forbindelse med tilkobling til eksisterende røranlegg, må de tas ned himlinger i et visst omfang, dette beskrives mere detaljert i Detaljprosjektet.
56. Automatiseringsanlegg - VVS
I RIV sin kalkyle er det medtatt kostnader for automatikkanlegg for VVS-anleggene, for luftbehandlingsanlegg, VVS-tavler, ny kjølemaskin, betjeningstablåer mm.
Alt utstyr for romkontroll/KNX-anlegg er medtatt hos RIE.
Side 23 av 34
1.8 Elektrotekniske løsninger
26. Bygningsmessige hjelpearbeider elektroinstallasjoner.
Det er medtatt kostnader for, hulltaging i betong, lettvegger og himlingsplater, boring i fjell for jordspyd og branntetting
40. Generelle elektroarbeider.
I dette forprosjektnotatet er det forutsatt en del føringer for hvordan installasjoner kan løses.
Notatet er bygget opp med inndeling etter bygningsdelstabell NS3451, og de elektrotekniske anleggene utføres i henhold til forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL), (NEK400:2018).
Byggingen foregår mens det er aktivitet I arealene og det må tas hensyn til dette ved planleggingen av arbeidene.
Det skal etableres tre nye rom med angio maskiner (gr2.) i plan 1 og 2, hvorav 2 skal plasseres i plan 1, og en skal plasseres i plan 2. I plan, sammen med granskningsrom.
I 3. etasje og 4.etasje skal det etableres lager. I plan M og tak er det avsatt plass for tekniske anlegg og føringer.
41. Føringsveier og jording
Nye føringsveier for tilknytning av nybygget er medtatt i dette kapittel, med kabelstiger og føringskanaler. Det legges til grunn god segregering av elkraftkabler og Telekabler i føringene.
Ved hver dør i rommene skal det installeres kanal for følere, stikk og brytere.
Nye Installasjonskanaler med uttak for stikkontakter og Teleinstallasjoner monteres i rom med slikt behov.
Installasjonene legges mest mulig skjult der dette er mulig, alternativt i føringskanaler.
Jording utføres etter gr2. rom beskrevet i NEK400:2018, i rom der dette er påkrevet etter krav i NEK 400:2018 (angio-rom, operasjonsrom)
Gulvbelegg, metallrør, radiatorer etc. og andre ledende deler utjevnes med 6mm2 PN mot felles jordskinne som etableres i hvert rom.
Bygget har i dag lynvernanlegg, hvor nedledere berører nybyggets oppføring, og må flyttes til annen yttervegg. Nytt lynvernanlegg for nybygget etableres og tilknyttes eksiterende på tak, og nye føringer for nedledere etableres på annen fasade. Det er uklart om jordspyd (kråkeføtter) blir berørt av nybyggets oppføring, med det er medtatt kostnader for etablering av 6 nye jordspyd med boring i fjell.
Jordspydenes antall og plassering må avdekkes i detaljeringsfasen av prosjektet.
Side 24 av 34
43. Lavspenningsanlegg
Nybygget skal forsynes av Uprioritert kraft, Prioritert kraft og UPS kraft. Dagens Uprioriterte kraft, og prioriterte kraft, er antatt tilstrekkelig for å forsyne bygget, men byggets UPS kraft forutsettes oppdatert med 2 nye stigere for å dekke angiomaskiner og gruppe 2 rommenes fordelinger.
UPS kraft hentes fra hovedfordeling 434 DU 05 i U etg. I bygg D, hvor to nye hovedkurser legges frem til plan 1 og plan 2. Eksisterende 4x150mm2 kabel som forsyner tavlene i sjaktene i dag, skjøtes sammen i plan 1 og plan 2, sånn at den nå kun forsyner plan 4. Det benyttes nye (Effekt)brytere med innbygget multiinstrument og ekstra kontaktsett for avlesning av bryterens stilling (PÅ/AV/Utløst).
Prioritert kraft er hentet fra hoved fordeling 432 DU 04 i U etg. Hovedkursen er i dag utført som strømskinne på 4x630A som ligger i sjakten. Forsterkninger inn til tavle legges fra strømskinnen til stativ i tavlerommene.
Det er forholdsvis god plass på eks. åpne stativer i tavlerommene, men det er også plass for utvidelse av fordelinger i dagens tavlerom, i nisje i plan 1,2 og 4.
Medisinske. trafoer og omkoblingsautomatikk for gruppe 2 rom plasseres i tekniske etasjer, sammen med tavler og støtteutstyr for angiomaskiner. Alternativ plassering er i ledig nisje i tavlerommene.
Vi forutsetter egne stigere fra hovedtavle for nye ventilasjonsaggregater, kjølemaskiner med pumper for varme og kjøling tilkoplet prioritert kraft.
Gruppe 2 roms vern for utgående kurser og varsling om feil etableres inne i gruppe 2 rommene. Nye hovedkurser trekkes fra EF til nye gruppe to fordelinger og forsyner omkoblingsautomatikken med Prioritert og en UPS hovedkurs med BFSI kabler. Fordelingene tilkoples sykehusets Bender system via IKT uttak i rommene.
I rom med angiomaskiner skal bygges for «gruppe 2» roms krav. Dette innebærer «gruppe 2» roms fordelinger, med innebygget omkoblingautomatikk, medisinsk transformator (IT), overvåking av temp. på transformatorer, jordfeilovervåking, spenningsovervåking etc. Dette utstyres skal overvåkes av sykehusets system som i dag er levert av Bender. Omkoblingsautomatikk og transformatorer er forutsatt plassert i tekniske etasjer over gruppe 2 rommene, mens disse fordelingenes vern plasseres i rommet den betjener.
Vern for forsyning av gr. 2 rom kan plasseres i El. Tavler i de respektive etasjer.
Gruppe 2 roms fordelinger tilkoples med nye hovedkurser (funksjonssikker kabel) fra Prioritert side og fra UPS side.
Angiomaskinene tilkoples byggets UPS side med (funksjonssikker kabel 400V TN 4x125A)
Det kan bli utfordrende med plass på plan M, og det må derfor gjennomgås plasseringen av utstyr sammen med VVS anlegg i neste fase.
Det er medtatt et antall generelle stikkontakter for rengjøring og lignende i hvert rom.
Stikkontakter for medisinsk bruk i gruppe 2 rom skal ha indikasjon med lys (rødt) sånn at det er synlig at de har spenning tilkoplet. (enkle stikkontakter, røde).
Solavskjermingen og blendingsgardiner skal kunne overstyres ved hjelp av lokal KNX bryter i hvert rom med vindu.
Side 25 av 34
Egen værstasjon etableres for bygget, med solfølere og vindfølere på fasaden.
Ved høy vind (15m/s) skal screens kjøres opp, slik at de ikke blir ødelagt.
Nye kurser for Scopvaskemaskiner med 4polet 16A vern, legges frem fra underfordelingen til rent rom/skyllerom og nye stikkontakter 4x16A CEE uttak plasseres over maskinen.
Se også vedlagte stigeledningsskjema som viser omgjøringen.
Side 26 av 34 44. Lysanlegg
Det installeres komplett ny DALI LED behovsstyrt belysning i alle berørte rom unntatt lagerrom. Det legges vekt på gode blendingsforhold og behagelige lysforhold i rommene. Armaturene styres og dimmes manuelt i behandlingsrommene med KNX brytere og DALI armaturer. Lyskulturs
anbefalinger og LUX krav følges i planleggingen.
I «gruppe 2» rommene skal 50% av belysningen dekkes av gruppe 2 fordelingene.
Det velges solide armaturtyper etter rommenes bruksområder.
Dagens KNX system utvides med nye linjekoplere og strømforsyninger for å dekke det nye bygget.
KNX system tilknyttes egen UPS kurs.
Lysarmaturer i smårom og lager styres kun av 230V bevegelsesdetektor
Dagens nødlysanlegg er levert av NSE med CEAG armaturer. Sentralen er av type ELS SV
For det nye nød- og ledesystemet (nødlysanlegg) installeres det en ny sentralisert løsning for å dekke nybygget og eks nødlys i denne seksjonen. Nye nødlysarmaturer og sentral velges og plasseres etter NEK-EN 50172, med tilhørende NS-EN 1838.
Nødvendige spenningsvakter for Nød- og ledesystemet plasseres i el. Tavler på tilhørende lyskurser.
45. El.varmeanlegg
Det er medtatt varmekabler på tak for vannavrenning mot avløp, og kurser for dette. Styres av signal mottatt fra byggets SD-anlegg.
46. Reservekraftanlegg
I hovedtavle for UPS DU05 monteres det nye effektbrytere og gulvskap langs vegg for de nye kursene til nybygget. Komplett med jordfeilovervåking.
49. Riving og demontering
På fasaden hvor tilbygget kommer, må det legges om nedledere for lynvernanlegg på fasaden, med nye kråkeføtter.
Det er antatt 3 jordspyd pr. kråkefot (boret i fjell), og eventuelle installasjoner i korridor tilknyttet nybygget må rives og gjenetableres. Noe kostnader er også medtatt for ombygging i IKT rom og fordelingstavler.
52. IKT- og telefonanlegg
Nye uttak for telefon og IKT utført som cat 6a UTP dobbeltuttak med blå kabler og termineres i IKT rom i plan 3 elle plan M.
I alle områder installeres det WLAN punkter basert på POE etter dekningsområde levert av
driftsavdelingen/sykehuspartner for full dekning av det trådløse nettverket. Patchepanel suppleres i eks. IKT rom og nye svitsjer medtas i kostnadene i dette kapittelet. Det er medtatt 2 nye rack, for å bytte ut 2 mindre rack. I de nye rackene 800x800mm kan man plassere svitsjer og patchepaneler fra for- og baksiden på racket.
Side 27 av 34 54. Alarmanlegg
Brannalarmanlegg etableres med ny sentral som snakker med eks. hovedsentral for sykehuset med nye detektorer. Eks. brannalarmanlegg er utdatert og det finnes ikke deler lenger.
Talevarslingsanlegg er utført etter sykehusets krav. Det er medtatt nyinstallasjon av noen høyttalere i korridor som følger byggets eksisterende standard.
Sykesignalanlegget som er installert i avdelingen i dag er et utgått produkt av merke BEST og deler finnes ikke lenger. Det er medtatt et nytt komplett sykesignalanlegg for bygget i kostnadene. Sentral plasseres i plan M eller plan 3 IKT rom.
Nye kortlesere for adgang til arealene i alle etasjer er medtatt i kostnadene. (12 stk.) 55. Lyd og bildeanlegg
Det er medtatt infrastruktur for antenneanlegg (TV) for tilkopling av TV for 8 punkter fritt plassert i nybygget.
56. Automatiseringsanlegg
Det installeres nytt KNX/DALI anlegg for romstyringen av lys, kjøling (fancoil) og varmeanlegg med radiatorer. I Utvalgte rom der det er både kjøling og varme skal dette sekvensstyres. I enkelte områder/rom skal det installeres spjeld med variable motorspjeld (VAV) som styres etter temperatur i rommet og rommets luftkvalitet.
KNX komponenter for romstyringen inneholder: – (avklares videre i forbindelse med detaljprosjekt):
- KNX strømforsyning + linjekoblere - KNX Persienneaktuatorer/Screens - KNX DALI Gateway
- DALI lysarmaturer - KNX Radiatoraktuatorer - KNX VAV spjeld
- KNX inn- og utganger for signaler til og fra SD anlegg Feilsignaler som skal tilføres SD-anlegget:
- Utløst og frakoblet viktige vern - Feil på nødlyssentralen
- Høy temperatur i tekniske rom
- Andre feil fra VVS anlegg som Ventilasjon, kjøleanlegg og varmeanlegg.
Utarbeidelse av bilder på SD-anlegget:
- Systembilder Ventilasjon, varme og kjøleanlegg.
- Overvåking av stigere i tavlerommene (kW, A , logg)
Side 28 av 34
1.9 Gjennomføring og sykehus i drift
Prosjektet får omfattende konsekvenser for sykehus i drift, når man følger forskriftene.
1.10 Byggeplass og riggforhold
Det finns intet særskilt riggområde en selve tiltaksområde. Det kan nok tenkes at entreprenørene gjør seg ferdig på en side av korridoren om gangen. Dette med hensyns til minst støv- og
støybelastningen for avdelingen.
Gjennomføring av byggearbeidene utføres med skjerming mot støvspredning til øvrige arealer og avdelinger. Uansett må alt potensiell støyende og støvende arbeidene i tiltaksområde koordineres med sykehuset før igangsettingen av arbeidene.
1.11 Myndighetsbehandling
Prosjektets utforming utløser krav om søknad til Oslo kommune v/plan og bygningsetaten, siden vi går med baderom slukene gjennombrannskillene. Med henvisning til Arbeidsmiljølovens § 18-9.
«Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning mv.», er tiltaket søknadspliktig. Det skal orienteres om hvordan eksisterende kontorplasser ivaretas i søknaden.
1.12 FDV-dokumentasjon
Følger standard for RIF-norm.
Side 29 av 34
Gjennomføring av byggeprosjektet 2
2.1 Gjennomføring
Detaljprosjekt starter etter godkjent videreføring/mandat for forprosjekt. Ved detaljprosjektering vil det måtte gjennomføres en ny virksomhetsavklaring om bruken av arealene. Ut fra dette vil det utarbeides beskrivelser og tegninger.
Utfordring med gjennomføring av prosjektet er rigg og drift forholdende og at nybygget blir liggende i nærhet av nyfødtintensiv og fødeavdeling. Tårnkran må plasseres i området og eksisterende
lekeplassområde må i byggeperioden fjernes. All innlasting og transport av materialer må utføres via tårnkran. Etablering av tomt for nybygget vil medføre utgraving av tomt hvor maskin til dette må heises inn via tårnkran. Gravemaskin må være av størrelse 8 tonn. Trangt areal gjør at grøft for nybygg må sikres mht. helse/miljø og sikkerhet på arbeidsplass. Andre arbeider i forbindelse med nybygget får store konsekvenser og kostnader grunnet vanskelig tilkomst. Kostnadsbilde for arealet viser dette.
Prosjektet er tenkt gjennomført med byggherrestyrte entrepriser – bygg, rør, vent og el.
Når det gjelder offentlig saksbehandling, skal det søkes om godkjenning fra Arbeidstilsynet. Søknad sendes når detaljprosjekt er ferdigstilt og godkjent. Prosjektet er søknadspliktig.
Side 30 av 34
2.2 Interessenter
Interessenter involveres i oppstartsmøter, brukermøter og særmøter samt befaringer. Interessenter blir også innkalt til befaringer og ved valg av utstyr fra leverandører.
Tabell 1 - Liste over interessenter
Område Beskrivelse
TEK (VVS, elektro, bygg) Joachim Hagerup, Tom Rune Antonsen, Bjørn Martinsen
MTV Avklares i detaljprosjekt
IKT/Sykehuspartner Avklares i detaljprosjekt Støttefunksjonene KDI, AKU, OSS Avklares i detaljprosjekt
Dir. stab Catherine Bjerke ( Terje Dybvik)
Forvaltning Ingebjørg Siira
Tillitsvalgte Avklares i detaljprosjekt
Verneombud Avklares i detaljprosjekt
Arbeidsmiljøavdelingen Avklares i detaljprosjekt Klinikkontakten Avklares i detaljprosjekt Smittevern/hygiene Avklares i detaljprosjekt Sikkerhet/brann Avklares i detaljprosjekt
Innkjøp Vivian Davidsen(IoP)
Enhet som har ansvar for tilsynspålegg
Avklares i detaljprosjekt
Side 31 av 34
Overordnet tidsplan 3
Tidsplanen:
MILEPÆL/AKTIVITET Varighet
- Beslutning PRIBU B4 -> B5(B7)
- Kontrahering prosjektleder 2 uker
- Kontrahering ARK/RIX 0 uker/Kontrahert
- Detaljprosjektering 26 uker
- Tilbudsforespørsel 4 uker
- Søknad til Arbeidstilsynet/PBE 12 uker - Beslutning om gjennomføring av bygging B7 - Kontrahering av entreprenører 4 uker
- Gjennomføring av arbeider 40 uker
- Montering/Idriftsetting 3 uker
- Prøvedrift/overlevering 2 uker
Side 32 av 34
SHA 4
Sikkerhet/helse og arbeidsmiljø er kartlagt og kostnadsvurdert med følgende avklaringer:.
Tårnkran
Ut/innlasting over eksisterende bygg, dvs tunge løft
Utgraving av eksisterende tomt
Tilpasning av tilføringsvei, dvs frakt av utstyr
Usikkerhet 5
Ikke vurdert som del av forprosjekt – må i detalj medregnes i detaljprosjektet.
5.1 Håndtering av usikkerhet
Ikke vurdert som del av forprosjekt – må i detalj medregnes i detaljprosjektet.
5.2 «Prosjektstoppere»
Risiko ved inn-/utløfting over E2 med tårnkran. Prosjektets gjennomføring vil være samtidig med helikopter-pad rett ved siden av. I tillegg nærhet til kvinner/barn-klinikken.
Prosjektets kostnad grunnet vanskelig tilkomst er høy.
Kostnader 6
6.1 Kostnader og budsjett
Side 33 av 34
Tabell 4 - Budsjett for forprosjektsfasen
Budsjett NOK NOK/m2 Kommentarer
Totalbudsjett forprosjekt: 500000 567 882 Kvm beregnet
Tabell 5 – Budsjett for gjennomføringsfasen
Budsjett NOK NOK/m2 Kommentarer
Areal m
2BTA: 882
1. Felleskostnader Rigg/drift 6 997 615 Vei, kran, anleggsplass
2. Ark poster 7 219 951 Underlag fra Rådgiver-ARK
3. RIB poster 5 860 000 Underlag fra Rådgiver-RIB
4. RIV poster 8 430 530 Underlag fra Rådgiver-RIV
5. RIE poster 7 514 225 Underlag fra Rådgiver-RIE
6. Andre kostnader
Hus kostnad (sum 1 – 6) 36 022 321 40 841 882 Kvm beregnet
7. Utomhusanlegg
Entreprisekostnad (sum 1 – 7) 36 022 321 40 841 882 Kvm beregnet
8. Generelle kostnader 15 298 571 - Sum av postene nedenfor
> Rådgivere 8 798 571 Underlag fra Rådgivere alle fag
> Prosjektledere 2 000 000 Estimat for 20 mnd, ioP-ikke mva
> Byggeledere 2 500 000 Estimat for 20 mnd, innleid
> KP/KU-SHA 2 000 000 Estimat samtale med IoP/Sha 20 mnd
Bygge kostnad (sum 1 – 8) 51 320 892 58 186 882 Kvm beregnet
9. Spesielle kostnader
> Merverdiavgift (25% på ovenstående poster) 12 830 223
> Myndighetsbehandling 100 000 Estimat fra ARK
Grunnkalkyle (Sum 1 – 9 ) 64 151 115 72 733 882 Kvm beregnet
0.1 Reserver 10% 6 415 111
Prosjektleders styringsmål – (P50) 70 566 226 80 007 882 Kvm beregnet
0.2 Margin (disponeres av /oppdragseier)
Kostnadsramme - P85
Eks. kapitalkostnader
Budsjett NOK NOK/m2 Kommentarer
1. Forprosjekt 500 000 567 882 Kvm beregnet
2. Gjennomføring 70 566 226 80 007 882 Kvm beregnet
3. Totalbudsjett 71 066 226 80 574 882 Kvm beregnet
Tabell 6 - Oversikt over kostnader som ikke er medtatt i prosjektet – kostnader stipulert i forprosjekt
Andre prosjekter eller aktiviteter som berøres
Konsekvens Tiltak
Medisinskteknisk utstyr Merkostnad Avklares med MTV og avdeling i
detaljprosjekt Flyttekostnader &
Rokkeringskostnader
Merkostnad Avklares med Arealkontakt i detaljprosjekt
Side 34 av 34
6.2 LCC
Ikke aktuelt, da det i dette prosjektet bygges om areal med samme kvalitet som øvrige arealer.
Eventuell LCC vurderes videre i detaljprosjekt.
6.3 «Nullalternativ» og mulighet for kostnadsreduserende tiltak
6.3.1 Nullalternativ Nullalternativ er ikke vurdert.
6.3.2 Kostnadsreduserende tiltak
Kostnadsreduserende tiltak er vurdert med hensyn til høy rigg/drift kostnad, men er utfordrende da man ser at tomteareale ligger ugunstig til for å kunne redusere kostnader. Infrastruktur elektro kan vurderes nærmere ved detaljprosjektering.
6.4 Innkjøp – bruk av regelverk for offentlige anskaffelser
Innkjøp gjennomføres med minikonkurranse av rammeavtalepartnere . Oppsummering:
- Rådgivere er anskaffet i TED konkurranse.
- Entreprenører anskaffes gjennom minikonkurranse.
