7 bokstav d), og ut fra følgende betraktninger: 1) Kapittel III i forordning (EU) 2018/848 fastsetter generelle produksjonsregler for økologiske produkter, mens vedlegg II fastsetter detaljerte produksjonsregler

(1)

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2020/464 av 26. mars 2020

om fastsettelse av visse gjennomføringsregler for europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/848 med hensyn til de dokumentene som er nødvendige for anerkjennelse med tilbakevirkende kraft av omleggingsperioder, produksjon av

økologiske produkter og opplysninger som skal framlegges av medlemsstatene

EUROPAKOMMISJONEN HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/848 av 30. mai 2018 om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 834/2007(¹), særlig artikkel 10 nr. 6, artikkel 14 nr. 3, artikkel 15 nr. 3, artikkel 16 nr. 3, artikkel 17 nr. 3 og artikkel 26 nr. 7 bokstav d), og

ut fra følgende betraktninger:

1) Kapittel III i forordning (EU) 2018/848 fastsetter generelle produksjonsregler for økologiske produkter, mens vedlegg II fastsetter detaljerte produksjonsregler. For å sikre harmoniserte vilkår for gjennomføring av forordningen bør det fastsettes noen tilleggsregler.

2) Omlegging til økologiske produksjonsmetoder krever en viss tilpasningstid for alle midler som brukes.

Omleggingsperioden skal tidligst starte når en gårdbruker eller driftsansvarlig som produserer alger eller akvakulturdyr, har underrettet vedkommende myndigheter om virksomheten. Som et unntak og på visse vilkår kan en tidligere periode bli anerkjent med tilbakevirkende kraft som en del av omleggingsperioden. Det bør presiseres hvilke dokumenter som skal sendes inn til vedkommende myndigheter for anerkjennelse med tilbakevirkende kraft av en tidligere periode.

3) For å sikre et høyt nivå av dyrevelferd som tar hensyn til artsspesifikke behov innen økologisk husdyrproduksjon, bør det fastsettes grenser for dyretetthet, minsteareal og egenskaper for innendørs og utendørs områder i tillegg til tekniske krav og egenskaper for bygninger og friluftsområder for husdyr, sau, geit, hestedyr, hjortedyr, svin, fjørfe og kaniner. I tillegg bør det fastsettes minimumsperioder der pattedyr helst skal fôres med morsmelk.

4) For å sikre et høyt nivå av dyrevelferd som tar hensyn til artsspesifikke behov innen økologisk akvakulturproduksjon, bør det fastsettes grenser per art eller gruppe av arter med hensyn til dyretetthet og egenskapene til produksjonssystemene og inneslutningssystemene for akvakulturdyr.

5) Foredlede økologiske produkter bør produseres med foredlingsmetoder som garanterer at produktenes økologiske egenskaper og kvaliteter bevares gjennom alle ledd i økologisk produksjon. Med tanke på det store antallet teknikker som brukes i foredling av næringsmidler i økologisk produksjon, er det ikke mulig å utarbeide en uttømmende liste over alle tillatte teknikker. Som hovedregel bør derfor teknikker som er i samsvar med prinsippene og de relevante produksjonsreglene fastsatt i forordning (EU) 2018/848, anses som tillatt i foredling av næringsmidler i økologisk produksjon.

6) For visse teknikker som brukes i foredling av spesifikke økologiske næringsmidler, kan det imidlertid være ulike meninger blant medlemsstatene om hvorvidt en teknikk er i samsvar med prinsippene og de relevante reglene fastsatt i forordning (EU) 2018/848 for produksjon av spesifikke produkter. I slike tilfeller bør det fastsettes regler for hvordan en slik teknikk kan vurderes, og dersom den bekreftes å være i samsvar med disse prinsippene og produksjonsreglene, hvordan den kan bli godkjent av Kommisjonen for produksjon av spesifikke næringsmidler, eventuelt på visse vilkår.

(¹) EUT L 150 av 14.6. 2018, s. 1.

(2)

7) Ionebyttings- og adsorpsjonsteknikker med harpiks kan være nødvendige i produksjonen av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger samt bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat som nevnt i artikkel 1 nr. 1 bokstav a) og b) i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 609/2013(²) for å oppfylle kravene til sammensetning fastsatt i nevnte forordning og i rettsakter vedtatt på grunnlag av dens artikkel 11 nr. 1 for de aktuelle produktene, eller i produkter omfattet av kommisjonsdirektiv 2006/125/EF(³). Bruk av ionebyttings- og adsorpsjonsteknikker må tillates for disse produktkategoriene.

8) På tilsvarende måte som for de teknikkene det er tillatt å bruke i foredling av næringsmidler, bør det ikke brukes teknikker som gjenskaper egenskaper som går tapt ved foredling og lagring av økologisk fôr, som retter opp følgene av forsømmelser ved foredling av økologisk fôr, eller som på annen måte kan være villedende med hensyn til den sanne karakteren av produkter som er beregnet på å markedsføres som økologisk fôr.

9) Med tanke på det store antallet teknikker som brukes i foredling av spesifikke fôrvarer i økologisk produksjon, er det ikke mulig å utarbeide en uttømmende liste over alle tillatte teknikker. Som hovedregel bør derfor teknikker som er i samsvar med prinsippene og de relevante produksjonsreglene fastsatt i forordning (EU) 2018/848, tillates i foredling av fôrvarer i økologisk produksjon.

10) For visse teknikker som brukes i foredling av spesifikke økologiske fôrvarer, kan det imidlertid være ulike meninger blant medlemsstatene om hvorvidt de er i samsvar med prinsippene og de relevante produksjonsreglene fastsatt i forordning (EU) 2018/848. I slike tilfeller bør det fastsettes regler for hvordan en slik teknikk kan vurderes, og dersom den bekreftes å være i samsvar med disse prinsippene og relevante produksjonsreglene, hvordan den kan bli godkjent av Kommisjonen for produksjon av spesifikke fôrvarer, eventuelt på visse vilkår.

11) Økologisk planteformeringsmateriale, økologiske dyr og økologisk yngel av akvakulturdyr bør brukes i økologisk produksjon. For å hjelpe driftsansvarlige med økologisk produksjon å finne informasjon om tilgjengelighet, bør hver medlemsstat ha systemer som gjør det mulig for driftsansvarlige som markedsfører økologisk planteformeringsmateriale og planteformeringsmateriale fra omlegging, økologiske dyr eller økologisk yngel av akvakulturdyr, å gjøre informasjon om lagrene sine offentlig tilgjengelig. Særlig bør detaljerte opplysninger om de artene de er i stand til å levere i tilstrekkelige mengder og innen rimelig tid, være offentlig tilgjengelige. En gang per år bør medlemsstatene gjøre tilgjengelig for Kommisjonen et sammendrag av denne informasjonen og informasjon om unntak som er gitt ved manglende tilgjengelighet.

12) Kimplanter er unntatt fra innsamling og utveksling av informasjon om økologisk planteformeringsmateriale og planteformeringsmateriale fra omlegging. For å sikre en harmonisert tilnærming bør det derfor fastsettes en definisjon av kimplante.

13) For å oppfylle de ernæringsmessige behovene for spesifikke proteinforbindelser hos ungt fjørfe og svin opp til 35 kg kan medlemsstatene tillate bruk av ikke-økologisk proteinfôr til fjørfe og svin på strenge vilkår og fram til 31. desember 2025.

Med sikte på utfasing av disse unntakene og med henblikk på artikkel 53 nr. 6 bokstav c) i forordning (EU) 2018/848 bør Kommisjonen overvåke bruken av slikt fôr og ta hensyn til utviklingen i tilgjengeligheten på markedet av økologisk proteinfôr. For dette formålet bør Kommisjonen årlig utarbeide et målrettet spørreskjema, og medlemsstatene bør hvert år sende Kommisjonen det utfylte spørreskjemaet, der de sammenfatter de relevante opplysningene som er samlet inn om tilgjengeligheten av økologisk proteinfôr og om tillatelser gitt til fjørfe- og svineprodusenter til å bruke ikke-økologisk proteinfôr.

(²) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 609/2013 av 12. juni 2013 om næringsmidler til spedbarn og småbarn, næringsmidler til spesielle medisinske formål og totale kosterstatninger for vektkontroll og om oppheving av rådsdirektiv 92/52/EØF, kommisjonsdirektiv 96/8/EF, 1999/21/EF, 2006/125/EF og 2006/141/EF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/39/EF og kommisjonsforordning (EF) nr. 41/2009 og (EF) nr. 953/2009 (EUT L 181 av 29.6.2013, s. 35).

(³) Kommisjonsdirektiv 2006/125/EF av 5. desember 2006 om bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn (EUT L 339 av 6.12.2006, s. 16).

(3)

14) Medlemsstatene kan også innføre et lignende system for informasjon om tilgjengelighet når det gjelder raser og stammer som er tilpasset økologisk produksjon, eller økologiske unghøner. Med tanke på den mulige utfasingen av unntak for bruk av ikke-økologiske dyr eller unghøner er det viktig å samle inn data om tilgjengeligheten av økologisk oppdrettede raser og stammer som er særskilt utvalgt for å overholde økologiske prinsipper og mål. Det bør derfor fastsettes nærmere bestemmelser om de harmoniserte dataene som medlemsstatene skal rapportere til Kommisjonen og de andre medlemsstatene.

15) Driftsansvarlige som har produsert husdyr i samsvar med rådsforordning (EF) nr. 834/2007(⁴) og kommisjonsforordning (EF) nr. 889/2008(⁵), må tilpasse produksjonssystemene sine til å oppfylle de nye spesifikke tekniske kravene som er fastsatt i denne forordningen, og som påvirker dyretettheten, de strukturelle egenskapene til dyrenes lokaler og tilhørende utstyr, de tilgjengelige områdene og arealforvaltningen samt driftsenhetens produksjonssystem generelt. Hvor mye tid som kreves til disse tilpasningene, vil variere avhengig av omfanget av de tiltakene som er nødvendige for å oppfylle de nye kravene fastsatt i denne forordningen, samtidig som det tas hensyn til pågående produksjon.

16) Særlig bestemmelsene om dyretetthet og minsteareal innendørs og utendørs for unghøner og hanekyllinger av verperase, den maksimale størrelsen på friluftsområdene til fjørfehus samt det maksimale antallet etasjer og utstyret til et effektivt utgjødslingssystem i fleretasjes fjørfehus kan innebære konkrete arbeider og investeringer så som ombygging av dyrenes lokaler og kjøp av grunn, eller fullstendig renovering av dyrenes lokaler på visse driftsenheter eller produksjonsenheter som hittil har drevet produksjon i samsvar med forordning (EF) nr. 834/2007 og (EF) nr. 889/2008. Det bør derfor fastsettes en overgangsperiode for disse driftsenhetene eller produksjonsenhetene på høyst åtte år fra 1. januar 2021 slik at de kan gjennomføre de tilpasningene som er nødvendige for å oppfylle de nye kravene.

17) Kravet om at en minimumsandel av utendørsarealet for svin skal bestå av et fast dekke, kan innebære ombygging av utendørs anlegg og endringer i systemet for oppsamling av gjødsel på driftsenheter eller produksjonsenheter som fram til nå har drevet produksjon i samsvar med forordning (EF) nr. 834/2007 og (EF) nr. 889/2008. Det bør derfor fastsettes en overgangsperiode for disse driftsenhetene eller produksjonsenhetene på høyst åtte år fra 1. januar 2021, slik at de kan gjennomføre den større renoveringen av dyrenes lokaler eller den utskiftningen av utstyr som er nødvendig for å oppfylle de nye kravene.

18) Også lengden på utgangs- og inngangshullene mellom verandaene og innendørsdelen av fjørfehuset, kravet om tette skillevegger for slaktefjørfe av andre arter enn Gallus gallus og de spesifikke kravene til vagler og opphøyde sitteområder kan innebære konkrete tilpasninger som renovering av deler av dyrenes lokaler og innkjøp av nytt utstyr på driftsenheter som fram til nå har drevet produksjon i samsvar med forordning (EF) nr. 834/2007 og (EF) nr. 889/2008. Det bør derfor fastsettes en overgangsperiode for disse driftsenhetene eller produksjonsenhetene på høyst tre år fra 1. januar 2021, slik at de kan gjennomføre de tilpasningene av dyrenes lokaler eller den utskiftningen av utstyr som er nødvendig for å oppfylle de nye kravene.

19) Endelig kan metoden for utregning av minstearealet innendørs i fjørfehus med en utendørs bygningsdel, medføre tilpasninger som vesentlig reduksjon av dyretettheten eller renovering av bygninger på driftsenheter som fram til nå har drevet produksjon i samsvar med forordning (EF) nr. 834/2007 og (EF) nr. 889/2008. Det bør derfor fastsettes en overgangsperiode for disse driftsenhetene eller produksjonsenhetene på høyst tre år fra 1. januar 2021, slik at de kan gjennomføre de tilpasningene av virksomhetsplanene sine eller av dyrenes lokaler som er nødvendige for å oppfylle de nye kravene.

20) Av hensyn til klarheten og rettssikkerheten bør denne forordningen få anvendelse fra anvendelsesdatoen for forordning (EU) 2018/848.

21) Tiltakene fastsatt i denne forordningen er i samsvar med uttalelse fra Komiteen for økologisk produksjon.

(⁴) Rådsforordning (EF) nr. 834/2007 av 28. juni 2007 om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter og om oppheving av forordning (EØF) nr. 2092/91 (EUT L 189 av 20.7.2007, s. 1).

(⁵) Kommisjonsforordning (EF) nr. 889/2008 av 5. september 2008 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 834/2007 om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter med hensyn til økologisk produksjon, merking og kontroll (EUT L 250 av 18.9.2008, s. 1).

(4)

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

KAPITTEL I

OMLEGGING

Artikkel 1

Dokumenter som skal framlegges med sikte på anerkjennelse med tilbakevirkende kraft av en tidligere periode 1. Med henblikk på artikkel 10 nr. 3 bokstav a) i forordning (EU) 2018/848 skal den driftsansvarlige framlegge for vedkommende myndigheter i den medlemsstaten der virksomheten finner sted, og der den driftsansvarlige er omfattet av kontrollordningen, de offisielle dokumentene fra de berørte vedkommende myndighetene som beviser at skiftene der det anmodes om å få anerkjent en tidligere periode med tilbakevirkende kraft, har vært gjenstand for tiltak som var fastsatt i et program gjennomført i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1305/2013(⁶), og at ingen andre produkter eller stoffer enn dem som er godkjent for bruk i økologisk produksjon, har vært brukt på disse skiftene.

2. Med henblikk på artikkel 10 nr. 3 bokstav b) i forordning (EU) 2018/848 skal den driftsansvarlige framlegge for vedkommende myndigheter i den medlemsstaten der virksomheten finner sted, og der den driftsansvarlige er omfattet av kontrollordningen, følgende dokumenter som beviser at skiftene var naturområder eller landbruksarealer som i en periode på minst tre år ikke er blitt behandlet med produkter eller stoffer som ikke er godkjent for bruk i økologisk produksjon i samsvar med forordning (EU) 2018/848:

a) Kart som tydelig identifiserer hvert skifte som er omfattet av anmodningen om anerkjennelse med tilbakevirkende kraft, og opplysninger om disse skiftenes samlede areal og, dersom det er relevant, om typen og omfanget av den nåværende produksjonen, samt skiftenes geografiske koordinater dersom de er tilgjengelige.

b) Den detaljerte risikoanalysen utført av kontrollmyndigheten eller kontrollorganet for å vurdere om et skifte som omfattes av anmodningen om anerkjennelse med tilbakevirkende kraft, i en periode på minst tre år er blitt behandlet med produkter eller stoffer som ikke er godkjent for bruk i økologisk produksjon, der det særlig tas hensyn til den samlede størrelsen på det arealet som anmodningen gjelder, og de landbruksmetodene som i nevnte periode er brukt på hvert skifte som omfattes av anmodningen.

c) Resultatene fra godkjente laboratoriers analyser av jord- og/eller planteprøver som kontrollmyndigheten eller kontrollorganet har tatt fra hvert skifte der det etter den detaljerte risikoanalysen nevnt i bokstav b) ble påvist en risiko for at de var kontaminert som følge av behandling med produkter og stoffer som ikke er tillatt å bruke i økologisk produksjon.

d) En inspeksjonsrapport fra kontrollmyndigheten eller kontrollorganet etter en fysisk inspeksjon hos den driftsansvarlige for å verifisere konsistensen av de opplysningene som er samlet inn om skiftene som omfattes av anmodningen om anerkjennelse med tilbakevirkende kraft.

e) Andre relevante dokumenter som kontrollmyndigheten eller kontrollorganet anser nødvendige for å vurdere anmodningen om anerkjennelse med tilbakevirkende kraft.

f) En endelig skriftlig erklæring fra kontrollmyndigheten eller kontrollorganet om hvorvidt en anerkjennelse med tilbakevirkende kraft av en tidligere periode som en del av omleggingsperioden er berettiget, og med angivelse av den første perioden som betraktes som økologisk for hvert aktuelle skifte, samt det samlede arealet av de skiftene som vil være omfattet av en anerkjennelse av en periode med tilbakevirkende kraft.

(⁶) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1305/2013 av 17. desember 2013 om støtte til utvikling av landdistriktene fra Det europeiske fond for utvikling av landdistriktene (EAFRD) og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1698/2005 (EUT L 347 av 20.12.2013, s. 487).

(5)

KAPITTEL II

HUSDYR

AVSNITT 1

STORFE, SAU, GEIT OG HESTEDYR

Artikkel 2

Minimumsperiode for fôring med morsmelk

Minimumsperioden nevnt i del II nr. 1.4.1 bokstav g) i vedlegg II til forordning (EU) 2018/848 der pattedyr helst skal fôres med morsmelk, skal være

a) 90 dager fra fødselen for storfe og hestedyr, b) 45 dager fra fødselen for sau og geit.

Artikkel 3

Dyretetthet og minsteareal innendørs og utendørs

For storfe, sau, geit og hestedyr skal dyretettheten og minstearealet innendørs og utendørs være som fastsatt i del I i vedlegg I.

Artikkel 4

Egenskaper ved og tekniske krav til minstearealet innendørs

Minst halvparten av det minstearealet innendørs som er fastsatt i del I i vedlegg I, skal bestå av fast dekke, det vil si ikke av spaltegulv eller drenerende gulv.

AVSNITT 2 HJORTEDYR

Artikkel 5

Minimumsperioden nevnt i del II nr. 1.4.1 bokstav g) i vedlegg II til forordning (EU) 2018/848 der kalver av hjortedyr helst skal fôres med morsmelk, skal være 90 dager fra fødselen.

Artikkel 6

Dyretetthet og minsteareal utendørs

For hjortedyr skal dyretettheten og minstearealet utendørs være som fastsatt i del II i vedlegg I.

Artikkel 7

Egenskaper ved og tekniske krav til utendørs innhegninger 1. Hjortedyr skal holdes i utendørs innhegninger med tilgang til beitemark når forholdene tillater det.

(6)

2. Innhegningene utendørs skal være konstruert slik at de ulike hjorteartene kan skilles fra hverandre ved behov.

3. Hver utendørs innhegning skal enten kunne deles i to områder eller grense til en annen innhegning, slik at det kan utføres vedlikehold på ett og ett område eller en og en innhegning.

Artikkel 8

Krav til vegetasjon i og egenskaper ved beskyttede områder og friluftsområder

1. Hjortedyr i utendørs innhegninger skal ha tilgang til innsyns- og værbeskyttelse, helst i naturlig form, som klynger av trær og busker, deler av skog eller skogkanter. Dersom dette ikke er mulig i tilstrekkelig grad hele året, skal det settes opp overbygde leskur.

2. Utendørs innhegninger for hjortedyr skal være utstyrt med innretninger eller dekket av vegetasjon som gjør det mulig for dyrene å skrape basthud av geviret.

3. I siste del av drektighetsperioden og i to uker etter fødselen skal hunnhjortedyr ha tilgang til områder med vegetasjon som gjør det mulig å skjule kalvene.

4. Gjerder rundt utendørs innhegninger skal være konstruert på en slik måte at hjortedyrene ikke kan rømme.

AVSNITT 3 SVIN Artikkel 9

Minimumsperioden nevnt i del II nr. 1.4.1 bokstav g) i vedlegg II til forordning (EU) 2018/848 der grisunger helst skal fôres med morsmelk, skal være 40 dager fra fødselen.

Artikkel 10

For svin skal dyretettheten og minstearealet innendørs og utendørs være som fastsatt i del III i vedlegg I.

Artikkel 11

Egenskaper ved og tekniske krav til minstearealene innendørs og utendørs

Minst halvparten av minstearealet både innendørs og utendørs som fastsatt i del III i vedlegg I skal bestå av fast dekke, det vil si ikke av spaltegulv eller drenerende gulv.

Artikkel 12

Krav til vegetasjon i og egenskaper ved friluftsområder

1. Friluftsområdene skal være attraktive for svin. Når det er mulig, skal det fortrinnsvis brukes områder med trær eller skog.

2. Friluftsområdene skal ha uteklima, gi tilgang til leskur og gi svin mulighet til å regulere kroppstemperaturen.

(7)

AVSNITT 4 FJØRFE

Artikkel 13 Definisjoner I dette avsnittet menes med

a) «slaktefjørfe» fjørfe beregnet på kjøttproduksjon,

b) «flokk», i forbindelse med avdelinger i fjørfehus, en gruppe fugler som holdes sammen og ikke blandes med andre fjørfearter, og som har egne særskilte innendørs og utendørs områder,

c) «hanekylling av verperase» hanekylling av verperase beregnet på kjøttproduksjon,

d) «pulard» hunndyr av Gallus gallus som er beregnet på kjøttproduksjon, og som slaktes i en alder av minst 120 dager.

Artikkel 14

For fjørfe skal dyretettheten og minstearealet innendørs og utendørs være som fastsatt i del IV i vedlegg I.

Artikkel 15

Egenskaper ved og tekniske krav til fjørfehus

1. Fjørfehusene skal være konstruert slik at fuglene har lett tilgang til friluftsområder. For dette formålet skal følgende regler gjelde:

a) Den ytre avgrensningen av fjørfehuset skal ha utgangs- og inngangshull med direkte atkomst til friluftsområder.

b) Alle utgangs- og inngangshull skal være av passende størrelse for fuglene.

c) Fuglene skal kunne komme til utgangs- og inngangshull uten hindringer.

d) Utgangs- og inngangshull fra den ytre avgrensningen av fjørfehuset skal ha en samlet lengde på minst 4 m per 100 m² av det utnyttbare arealet av fjørfehusets minsteareal innendørs.

e) Dersom utgangs- og inngangshullene er opphøyde, skal det være en rampe.

2. For fjørfehus med veranda gjelder følgende regler:

a) Den ytre avgrensningen både fra innsiden av fjørfehuset til verandaen og fra verandaen til friluftsområdet skal ha utgangs- og inngangshull som gir lett tilgang til henholdsvis verandaen og friluftsområdet.

b) Utgangs- og inngangshullene mellom innsiden av fjørfehuset og verandaen skal ha en samlet lengde på minst 2 m per 100 m² av det utnyttbare arealet av fjørfehusets minsteareal innendørs, og utgangs- og inngangshullene mellom verandaen og friluftsområdet skal ha en samlet lengde på minst 4 m per 100 m² av det utnyttbare arealet av fjørfehusets minsteareal innendørs.

c) Verandaens utnyttbare areal skal ikke tas med i beregningen av dyretetthet og innendørs og utendørs minsteareal som fastsatt i del IV i vedlegg I. En tilføyd, overbygd, utendørs del av en bygning beregnet på fjørfe, isolert slik at den ikke har uteklima, kan likevel tas med i beregningen av dyretetthet og minsteareal innendørs som fastsatt i del IV i vedlegg I, dersom følgende vilkår er oppfylt:

i) Den er fullt tilgjengelig 24 timer i døgnet.

ii) Den oppfyller kravene i del II nr. 1.6.1 og 1.6.3 i vedlegg II til forordning (EU) 2018/848.

iii) Den oppfyller de samme kravene til utgangs- og inngangshull som er fastsatt for verandaer i bokstav a) og b) i dette nummeret.

(8)

d) Verandaens utnyttbare areal skal ikke tas med i det samlede utnyttbare arealet til slaktefjørfe i fjørfehus som nevnt i del II nr.

1.9.4.4 bokstav m) i vedlegg II til forordning (EU) 2018/848.

3. For fjørfehus som er inndelt i atskilte avdelinger for å huse flere flokker, gjelder følgende:

a) Avdelingene skal sikre at kontakten med andre flokker begrenses, og at fugler fra ulike flokker ikke kan blandes i fjørfehuset.

b) Følgende maksimale flokkstørrelser skal gjelde for én enkelt avdeling i et fjørfehus:

i) 3 000 foreldredyr av arten Gallus gallus ii) 10 000 unghøner

iii) 4 800 slaktefjørfe av arten Gallus gallus iv) 2 500 kapuner

v) 4 000 pularder vi) 2 500 kalkuner vii) 2 500 gjess

viii) 3 200 hanner eller 4 000 hunner av pekingand ix) 3 200 hanner eller 4 000 hunner av moskusand x) 3 200 hanner eller 4 000 hunner av mulardand xi) 5 200 perlehøns

c) For slaktefjørfe av andre arter enn Gallus gallus skal avdelingene være atskilt av tette skillevegger. Slike tette skillevegger skal sikre fullstendig fysisk atskillelse fra gulv til tak av hver avdeling i fjørfehuset.

d) For foreldredyr av Gallus gallus, verpehøner, unghøner, hanekyllinger av verperase og slaktefjørfe av Gallus gallus skal avdelingene være atskilt av tette eller halvåpne skillevegger eller nett eller trådnett.

4. Det kan brukes fleretasjesystemer i fjørfehus. Dersom det brukes fleretasjesystemer, gjelder følgende regler:

a) Fleretasjesystemer kan bare brukes til foreldredyr av Gallus gallus, verpehøner, unghøner beregnet på framtidig eggproduksjon, unghøner som skal bli foreldredyr, og hanekyllinger av verperase.

b) Fleretasjesystemer skal ikke ha mer enn tre etasjer utnyttbart areal inkludert bakkeplanet.

c) De opphøyde etasjene skal være utformet slik at ekskrementer ikke faller ned på fuglene under, og skal være utstyrt med et effektivt utgjødslingssystem.

d) Alle etasjer skal gi mulighet for enkel inspeksjon av fuglene.

e) Fleretasjesystemene skal sikre at alle fugler kan bevege seg fritt og lett til de ulike nivåene eller mellomliggende områdene.

f) Fleretasjesystemene skal være konstruert slik at alle fuglene har lett og lik tilgang til friluftsområdene.

5. Fjørfehus skal ha vagler eller opphøyde sitteområder eller begge deler. Vaglene eller de opphøyde sitteområdene eller begge deler skal være tilgjengelige for fuglene fra ung alder og skal ha mål eller proporsjoner som står i forhold til gruppens og fuglenes størrelse, som fastsatt i del IV i vedlegg I.

6. Flyttbare fjørfehus kan brukes, forutsatt at de flyttes regelmessig i løpet av produksjonssyklusen for å sikre at fuglene har tilgang til vegetasjon, og minst mellom hvert fjørfeparti. Dyretettheten for slaktefjørfe fastsatt i del IV avsnitt 4–9 i vedlegg I kan økes til maksimum 30 kg levendevekt/m², forutsatt at det flyttbare fjørfehusets grunnflate ikke overstiger 150 m².

Artikkel 16

Krav til vegetasjon i og egenskaper ved friluftsområder 1. Friluftsområder for fjørfe skal være attraktive for fuglene og fullt tilgjengelige for alle fugler.

2. For fjørfehus som er inndelt i atskilte avdelinger for å huse flere flokker, skal friluftsområdene som tilhører hver enkelt avdeling, være atskilt for å sikre at kontakt med andre flokker begrenses, og at fugler fra ulike flokker ikke kan blandes.

3. Friluftsområder for fjørfe skal hovedsakelig være dekket av ulike typer vegetasjon.

(9)

4. Friluftsområdene skal gi fuglene et tilstrekkelig antall skjul eller ly, busker eller trær fordelt over hele friluftsområdet for å sikre at fuglene bruker hele friluftsområdet på en balansert måte.

5. Vegetasjonen i friluftsområdet skal vedlikeholdes jevnlig for å redusere faren for næringsoverskudd.

6. Friluftsområdene skal ikke strekke seg ut over en radius på 150 m fra nærmeste utgangs-/inngangshull i fjørfehuset. Det tillates imidlertid en radius på opptil 350 m fra nærmeste utgangs-/inngangshull i fjørfehuset dersom det finnes et tilstrekkelig antall steder der fuglene kan søke beskyttelse mot dårlig vær og rovdyr, jevnt fordelt over hele friluftsområdet, med minst fire slike steder per hektar. For gjess skal friluftsområdene tilfredsstille deres behov for å spise gress.

AVSNITT 5 KANINER

Artikkel 17

Minimumsperioden nevnt i del II nr. 1.4.1 bokstav g) i vedlegg II til forordning (EU) 2018/848 der kaninunger helst skal fôres med morsmelk, skal være 42 dager fra fødselen.

Artikkel 18

For kaniner skal dyretettheten og minstearealet innendørs og utendørs være som fastsatt i del IV i vedlegg I.

Artikkel 19

Egenskaper ved og tekniske krav til flyttbare eller faste hus

1. I beiteperioden skal kaniner holdes i flyttbare hus på beitemark eller i faste hus med tilgang til beitemark.

2. Utenom beiteperioden kan kaniner holdes i faste hus med tilgang til utendørs løpegård med vegetasjon, helst beitemark.

3. Flyttbare hus på beitemark skal flyttes så ofte som mulig for å sikre størst mulig utnyttelse av beitemarken, og de skal være utformet slik at kaninene kan beite direkte på bakken.

Artikkel 20

Egenskaper ved og tekniske krav til innendørs og utendørs arealer 1. Innendørsarealet i faste og flyttbare hus skal være utformet slik at

a) høyden er tilstrekkelig til at alle kaninene kan stå oppreist med ørene hevet,

b) det er plass til forskjellige grupper kaniner og mulig å holde kullene samlet ved overgangen til oppfetingsfasen,

c) det er mulig å holde hanner og drektige og reproduktive hunner atskilt fra gruppen av særskilte dyrevelferdsgrunner og for en avgrenset periode, forutsatt at de kan holde øyekontakt med andre kaniner,

d) det er mulig for hunnen å bevege seg bort fra redet og vende tilbake til det for å amme ungene,

(10)

e) det omfatter

i) overdekket ly, herunder tilstrekkelig mange mørke gjemmesteder for alle kategorier av kaniner, ii) tilgang til rede for alle hunner minst en uke før fødselstermin og fram til slutten av ungenes dieperiode, iii) tilgang til tilstrekkelig antall reder for ungene, minst ett rede per ammende hunn med unger.

iv) materiale som kaninene kan gnage på.

2. Utendørsarealet i anlegg med faste hus skal være utformet slik at

a) det har tilstrekkelig antall opphøyde plattformer som er jevnt fordelt på minstearealet,

b) det er omgitt av gjerder som er høye og dype nok til å forhindre rømming ved hopping eller graving,

c) det er lett tilgang til den delen av løpegården som har vegetasjon, dersom det dreier seg om et utendørsareal av betong. Uten slik lett tilgang skal betongarealet ikke regnes med i minstearealet utendørs,

d) det omfatter

i) overdekket ly, herunder tilstrekkelig mange mørke gjemmesteder for alle kategorier av kaniner, ii) materiale som kaninene kan gnage på.

Artikkel 21

Krav til vegetasjon i og egenskaper ved friluftsområder

1. Vegetasjonen i løpegårdene skal vedlikeholdes jevnlig og på en slik måte at den er attraktiv for kaniner.

2. I beiteperioden skal beitemarkene roteres jevnlig og forvaltes på en slik måte at kaninenes beiting optimaliseres.

KAPITTEL III

AKVAKULTURDYR

Artikkel 22

Detaljerte regler for akvakulturdyr per art eller gruppe av arter

Driftsansvarlige som produserer akvakulturdyr, skal følge de detaljerte reglene per art eller gruppe av arter som er fastsatt i vedlegg II, med hensyn til dyretetthet og de særlige egenskapene ved produksjonssystemer og inneslutningssystemer.

KAPITTEL IV

FOREDLEDE NÆRINGSMIDLER OG FÔRVARER

Artikkel 23

Godkjente teknikker ved foredling av næringsmidler

1. Bare teknikker som er i samsvar med prinsippene fastsatt i kapittel II i forordning (EU) 2018/848, særlig de relevante spesifikke prinsippene for foredling av økologiske næringsmidler fastsatt i artikkel 7, med de relevante reglene i forordningens kapittel III og med de detaljerte produksjonsreglene i del IV i vedlegg II til forordningen, er tillatt i foredling av næringsmidler i økologisk produksjon.

(11)

2. Uten at det berører del IV nr. 3 i vedlegg II til forordning (EU) 2018/848, er ionebyttings- og adsorpsjonsteknikker med harpiks tillatt når de brukes til bearbeiding av økologiske råvarer

a) til produkter som nevnt i henholdsvis bokstav a) og b) i artikkel 1 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 609/2013, forutsatt at bruk av disse teknikkene er nødvendig for å oppfylle kravene i nevnte forordning og i rettsakter vedtatt på grunnlag av dens artikkel 11 nr. 1 for de aktuelle produktene, eller

b) til produkter som omfattes av direktiv 2006/125/EF, forutsatt at bruk av disse teknikkene er nødvendig for å oppfylle kravene i det direktivet.

3. Dersom en medlemsstat mener at en spesifikk teknikk bør vurderes med hensyn til om den er i samsvar med prinsippene og reglene nevnt i nr. 1, eller at visse spesifikke vilkår for bruk av den teknikken bør inkluderes i denne forordningen, kan den anmode Kommisjonen om å gjøre en slik vurdering. I så fall skal medlemsstaten framlegge for Kommisjonen og de andre medlemsstatene dokumentasjon som begrunner dette samsvaret eller disse spesifikke vilkårene, og skal sikre at dokumentasjonen gjøres offentlig tilgjengelig i samsvar med unionsregelverket for og den nasjonale lovgivningen om vern av personopplysninger.

Kommisjonen skal jevnlig offentliggjøre alle anmodninger som nevnt i første ledd.

4. Kommisjonen skal analysere dokumentasjonen nevnt i nr. 3. Dersom Kommisjonens analyse konkluderer med at teknikken beskrevet i dokumentasjonen er i samsvar med prinsippene og reglene nevnt i nr. 1, skal Kommisjonen endre denne forordningen for uttrykkelig å godkjenne den teknikken som er omhandlet i dokumentasjonen, eller inkludere de spesifikke bruksvilkårene i denne forordningen.

5. Kommisjonen skal gjennomgå godkjenningen av teknikkene for foredling av økologiske næringsmidler, herunder beskrivelsen av og bruksvilkårene for dem, når nye opplysninger blir tilgjengelige eller legges fram av en medlemsstat.

Artikkel 24

Godkjente teknikker ved foredling av fôrvarer

1. Bare teknikker som er i samsvar med prinsippene fastsatt i kapittel II i forordning (EU) 2018/848, særlig de relevante spesifikke prinsippene for foredling av økologisk fôr fastsatt i artikkel 8, med de relevante reglene i kapittel III i nevnte forordning og med de detaljerte produksjonsreglene i del V i vedlegg II til samme forordning, og som ikke gjenskaper egenskaper som går tapt ved foredling og lagring av økologisk fôr, som ikke retter opp følgene av forsømmelser ved foredlingen eller på annen måte kan være villedende med hensyn til disse produktenes egentlige art, er tillatt i foredling av fôrvarer i økologisk produksjon.

2. Dersom en medlemsstat mener at en spesifikk teknikk bør vurderes med hensyn til om den er i samsvar med prinsippene og reglene nevnt i nr. 1, eller at visse spesifikke vilkår for bruk av den teknikken bør inkluderes i denne forordningen, kan den anmode Kommisjonen om å gjøre en slik vurdering. I så fall skal medlemsstaten framlegge for Kommisjonen og de andre medlemsstatene dokumentasjon som begrunner dette samsvaret eller disse spesifikke vilkårene, og skal sikre at dokumentasjonen gjøres offentlig tilgjengelig i samsvar med unionsregelverket for og den nasjonale lovgivningen om vern av personopplysninger.

Kommisjonen skal jevnlig offentliggjøre alle anmodninger som nevnt i første ledd.

3. Kommisjonen skal analysere dokumentasjonen nevnt i nr. 2. Dersom Kommisjonens analyse konkluderer med at teknikken beskrevet i dokumentasjonen er i samsvar med prinsippene og reglene nevnt i nr. 1, skal Kommisjonen endre denne forordningen for uttrykkelig å godkjenne den teknikken som er omhandlet i dokumentasjonen, eller inkludere de spesifikke bruksvilkårene i denne forordningen.

4. Kommisjonen skal gjennomgå godkjenningen av teknikkene for foredling av økologisk fôr, herunder beskrivelsen av og bruksvilkårene for dem, når nye opplysninger blir tilgjengelige eller legges fram av en medlemsstat.

(12)

KAPITTEL V

OPPLYSNINGER OM TILGJENGELIGHETEN PÅ MARKEDET AV ØKOLOGISK PLANTEFORMERINGSMATERIALE OG PLANTEFORMERINGSMATERIALE FRA OMLEGGING, ØKOLOGISKE DYR OG ØKOLOGISK YNGEL AV

AKVAKULTURDYR Artikkel 25

Opplysninger fra medlemsstatene

1. Medlemsstatene skal framlegge de opplysningene som i henhold til artikkel 53 nr. 6 bokstav a) i forordning (EU) 2018/848 skal stilles til rådighet fra databasen nevnt i artikkel 26 nr. 1 og systemene nevnt i artikkel 26 nr. 2 og, dersom det er relevant, artikkel 26 nr. 3 i nevnte forordning, i samsvar med spesifikasjonene i del I i vedlegg III til denne forordningen.

2. Medlemsstatene skal framlegge de opplysningene som i henhold til artikkel 53 nr. 6 bokstav b) i forordning (EU) 2018/848 skal stilles til rådighet om unntakene som er gitt i samsvar med del I nr. 1.8.5 i vedlegg II til nevnte forordning og del II nr. 1.3.4.3 og 1.3.4.4 i samme vedlegg, i samsvar med spesifikasjonene i del II i vedlegg III til denne forordningen.

3. Medlemsstatene skal framlegge de opplysningene som i henhold til artikkel 53 nr. 6 bokstav c) i forordning (EU) 2018/848 skal stilles til rådighet om tilgjengeligheten av økologisk proteinfôr til fjørfe og svin og om tillatelsen som er gitt i samsvar med del II nr. 1.9.3.1 bokstav c) og 1.9.4.2 bokstav c) i vedlegg II til nevnte forordning, som svar på et spørreskjema som Kommisjonen årlig sender til medlemsstatene.

4. Opplysningene nevnt i nr. 1, 2 og 3 skal framlegges i det formatet og gjennom det systemet som Kommisjonen har stilt til rådighet. Disse opplysningene skal framlegges innen 30. juni hvert år og første gang innen 20. juni 2022 for året 2021.

5. De opplysningene som er nevnt i nr. 1 og 2, og som mottas fra medlemsstatene i samsvar med artikkel 53 nr. 6 i forordning (EU) 2018/848, skal legges inn i databasen nevnt i artikkel 26 nr.1 og systemene nevnt i artikkel 26 nr. 2 og, dersom det er relevant, artikkel 26 nr. 3 i samme forordning.

KAPITTEL VI

SLUTTBESTEMMELSER OG OVERGANGSBESTEMMELSER

Artikkel 26 Overgangsbestemmelser

1. Som unntak fra avsnitt 3 i kapittel II i denne forordningen skal driftsenheter eller produksjonsenheter som har svin i anlegg som er bygd, renovert eller tatt i bruk før anvendelsesdatoen for denne forordningen i samsvar med forordning (EF) nr. 834/2007 og (EF) nr. 889/2008, og som gjør det nødvendig med omfattende ombygging av utendørs anlegg for å oppfylle kravet om at minst halvparten av utendørsarealet skal bestå av fast dekke som fastsatt i artikkel 11 i denne forordningen, overholde den artikkelen senest fra 1. januar 2029.

2. Som unntak fra avsnitt 4 i kapittel II i denne forordningen skal driftsenheter eller produksjonsenheter med fjørfehus som er bygd, renovert eller tatt i bruk før anvendelsesdatoen for denne forordningen i samsvar med forordning (EF) nr. 834/2007 og (EF) nr. 889/2008, og som gjør det nødvendig med renovering av dyrenes lokaler for å oppfylle kravet til samlet lengde på utgangs- og inngangshullene mellom innsiden av fjørfehuset og verandaen som fastsatt i artikkel 15 nr. 2 bokstav b) i denne forordningen, overholde den bokstaven senest fra 1. januar 2024.

(13)

3. Som unntak fra avsnitt 4 i kapittel II i denne forordningen skal driftsenheter eller produksjonsenheter med fjørfehus med en utendørs bygningsdel som er bygd, renovert eller tatt i bruk før anvendelsesdatoen for denne forordningen i samsvar med forordning (EF) nr. 834/2007 og (EF) nr. 889/2008, og som gjør det nødvendig med en omfattende reduksjon av dyretettheten innendørs eller renovering av bygningene for å oppfylle kravene til utregningen av dyretetthet og minsteareal innendørs som fastsatt i del IV i vedlegg I til denne forordningen, samtidig som de overholder i artikkel 15 nr. 2 bokstav c), overholde disse bestemmelsene senest fra 1. januar 2024.

4. Som unntak fra avsnitt 4 i kapittel II i denne forordningen skal driftsenheter eller produksjonsenheter med fjørfehus som er bygd, renovert eller tatt i bruk før anvendelsesdatoen for denne forordningen i samsvar med forordning (EF) nr. 834/2007 og (EF) nr. 889/2008, og som gjør det nødvendig med renovering av dyrenes lokaler eller utskifting av utstyr for å oppfylle kravet om tette skillevegger fastsatt i artikkel 15 nr. 3 i bokstav c) eller kravet om vagler eller opphøyde sitteområder fastsatt i artikkel 15 nr. 5 i denne forordningen, overholde disse bestemmelsene senest fra 1. januar 2024.

5. Som unntak fra avsnitt 4 i kapittel II i denne forordningen skal driftsenheter eller produksjonsenheter med fleretasjes fjørfehus som er bygd, renovert eller tatt i bruk før anvendelsesdatoen for denne forordningen i samsvar med forordning (EF) nr.

834/2007 og (EF) nr. 889/2008, og som gjør det nødvendig med omfattende renovering av dyrenes lokaler eller utskifting av utstyr for å oppfylle kravene til maksimalt antall etasjer og til utgjødslingssystemet som er fastsatt i henholdsvis bokstav b) og c) i artikkel 15 nr. 4 i denne forordningen, overholde nevnte bokstaver senest fra 1. januar 2029.

6. Som unntak fra avsnitt 4 i kapittel II i denne forordningen skal driftsenheter eller produksjonsenheter med fjørfehus som har friluftsområder som strekker seg ut over en radius på 150 m fra nærmeste utgangs-/inngangshull i fjørfehuset, som er bygd, renovert eller tatt i bruk før anvendelsesdatoen for denne forordningen i samsvar med forordning (EF) nr. 834/2007 og (EF) nr.

889/2008, og som gjør det nødvendig med omfattende tilpasninger av anleggenes struktur eller kjøp av mer grunn for å oppfylle kravet til maksimal radius fastsatt i artikkel 16 nr. 6 i denne forordningen, overholde den bestemmelsen senest fra 1. januar 2029.

7. Som unntak fra del IV avsnitt 2 i vedlegg I til denne forordningen skal driftsenheter eller produksjonsenheter som produserer unghøner i fjørfeanlegg som er bygd, renovert eller tatt i bruk før anvendelsesdatoen for denne forordningen i samsvar med forordning (EF) nr. 834/2007 og (EF) nr. 889/2008, og som gjør det nødvendig med omfattende tilpasninger av fjørfehusenes struktur eller kjøp av mer grunn for å overholde reglene i del IV avsnitt 2 i vedlegg I til denne forordningen, overholde de reglene for dyretetthet og minsteareal innendørs og utendørs for unghøner og hanekyllinger av verperase som er fastsatt i del IV avsnitt 2 i vedlegg I til denne forordningen, senest fra 1. januar 2029.

Artikkel 27

Ikrafttredelse og anvendelse

Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 1. januar 2021.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 26. mars 2020.

For Kommisjonen Ursula VON DER LEYEN

President _____

(14)

VEDLEGG I

REGLER FOR DYRETETTHET OG MINSTEAREAL INNENDØRS OG UTENDØRS FOR HUSDYR SOM NEVNT I KAPITTEL II

Del I: Dyretetthet og minsteareal innendørs og utendørs for storfe, sau, geit og hestedyr som nevnt i artikkel 3 1. Storfe

Innendørsareal (nettoareal tilgjengelig for dyrene)

Utendørsareal (mosjonsareal, unntatt

beitemark) Minste levendevekt (kg) m² per dyr m² per dyr

Opp til 100 1,5 1,1

Opp til 200 2,5 1,9

Opp til 350 4,0 3

Over 350 5 og minst 1 m² per 100 kg 3,7 og minst 0,75 m² per 100 kg

Melkekyr 6 4,5

Avlsokser 10 30

2. Sau og geit

Innendørsareal

(nettoareal tilgjengelig for dyrene) Utendørsareal

(mosjonsareal, unntatt beitemark)

m² per dyr m² per dyr

Sau 1,5 2,5

Lam 0,35 0,5

Geit 1,5 2,5

Kje 0,35 0,5

3. Hestedyr

Innendørsareal (nettoareal tilgjengelig for dyrene)

Utendørsareal (mosjonsareal, unntatt

beitemark) Minste levendevekt (kg) m² per dyr [størrelse på

boksene i forhold til høyden på

hestene] m² per dyr

Avlsdyr og slaktedyr av

hestefamilien Opp til 100 1,5 1,1

Opp til 200 2,5 1,9

Opp til 350 4,0 3

Over 350 5 og minst 1 m² per 100 kg 3,7 og minst 0,75 m² per 100 kg

(15)

Del II: Dyretetthet og minsteareal utendørs for hjortedyr som nevnt i artikkel 6 Hjortedyr

art Minsteareal utendørs per innhegning Dyretetthet, maksimalt antall voksne dyr (*) per ha

Sikahjort

Cervus nippon 1 ha 15

Dåhjort

Dama dama 1 ha 15

Hjort

Cervus elaphus 2 ha 7

Davidshjort

Elaphurus davidianus 2 ha 7

Flere hjortearter 3 ha 7 dersom hjort eller davidshjort inngår i

bestanden

15 dersom verken hjort eller davidshjort inngår i bestanden

(*) To hjortedyr på opptil 18 måneder regnes som ett hjortedyr.

Del III: Dyretetthet og minsteareal innendørs og utendørs for svin som nevnt i artikkel 10 Innendørs areal (nettoarealet

som er tilgjengelig for svin, dvs. innvendige mål inkludert

trau, men ikke inkludert fôrautomater der svin ikke

kan legge seg ned)

Utendørsareal

Minste levendevekt (kg) m² per dyr m² per dyr Purker med unger fram til

avvenning 7,5 per purke 2,5

Slaktesvin

Smågriser, avlssvin, ungpurker, avlsråner

Høyst 35 kg 0,6 0,4

Mer enn 35 kg, men høyst 50

kg 0,8 0,6

Mer enn 50 kg, men høyst 85

kg 1,1 0,8

Mer enn 85 kg, men høyst

110 kg 1,3 1

Mer enn 110 kg 1,5 1,2

Avlssvin av hunkjønn

Avsinede drektige purker 2,5 1,9

Avlssvin av hankjønn

Avlsråner 6

10 dersom binger brukes til naturlig bedekning

8

(16)

Del IV: Dyretetthet og minsteareal innendørs og utendørs for fjørfe som nevnt i artikkel 14, artikkel 15 nr. 2 bokstav c) og artikkel 15 nr. 6, og vagler eller opphøyde sitteområder som nevnt i artikkel 15 nr. 5

1. Foreldredyr av Gallus gallus beregnet på produksjon av rugeegg for framtidige verpehøner, og foreldredyr av Gallus gallus beregnet på produksjon av rugeegg for framtidige slaktedyr av Gallus gallus:

Alder ≥ 18 uker

Dyretetthet og minsteareal innendørs

Høyeste antall avlsfugler per m² utnyttbart areal innendørs i fjørfehuset

6

Vagler for avlsfugler for framtidige verpehøner

Minste antall cm vagle per fugl 18

Reder 7 hunnfugler per rede eller, ved felles rede, 120 cm² per

hunnfugl Dyretetthet og minsteareal utendørs

Minste antall m² av utendørsarealet per fugl 4

2. Unghøner og hanekyllinger av verperase:

Dyretetthet per m² utnyttbart areal innendørs i fjørfehuset 21 kg levendevekt per m²

Vagler eller opphøyde sitteområder eller begge deler Enhver kombinasjon av vagler eller opphøyde sitteområder eller begge deler som gir

minst 10 cm vagle per fugl eller

minst 100 cm² opphøyd sitteområde per fugl Dyretetthet og minsteareal utendørs

3. Verpehøner inkludert kombinasjonsstammer avlet opp for kjøtt- og eggproduksjon:

Høyeste antall fugler per m² utnyttbart areal innendørs i fjørfehuset

6

Vagler

Minste antall cm vagle per fugl 18

Reder 7 verpehøner per rede eller, ved felles rede, 120 cm² per

verpehøne Dyretetthet og minsteareal utendørs

(17)

4. Slaktefjørfe av arten Gallus gallus Dyretetthet og minsteareal innendørs

minst 5 cm vagle per fugl

eller minst 25 cm² opphøyd sitteområde per fugl Dyretetthet og minsteareal utendørs for faste hus

Minste antall m² av utendørsarealet per fugl 4 Dyretetthet og minsteareal utendørs for flyttbare hus

Minste antall m² av utendørsarealet per fugl 2,5

5. Slaktefjørfe av arten Gallus gallus: kapuner og pularder:

eller minst 25 cm² opphøyd sitteområde per fugl Dyretetthet og minsteareal utendørs

6. Slaktefjørfe av andre arter enn Gallus gallus: kalkuner Meleagris gallopavo som markedsføres hele for steking eller oppstykking:

7. Slaktefjørfe av andre arter enn Gallus gallus: gjess Anser anser domesticus

Dyretetthet per m² utnyttbart areal innendørs i fjørfehuset 21 kg levendevekt per m² Dyretetthet og minsteareal utendørs

(18)

8. Slaktefjørfe av andre arter enn Gallus gallus: pekingender Anas platyrhynchos domesticus, moskusender Cairina moschata og hybrider og mulardender Cairina moschata × Anas platyrhynchos:

Dyretetthet per m² utnyttbart areal innendørs i fjørfehuset 21 kg levendevekt per m² Dyretetthet og minsteareal utendørs

Minste antall m² av utendørsarealet per fugl 4,5

9. Slaktefjørfe av andre arter enn Gallus gallus: perlehøns Numida meleagris f. domestica:

Minste antall m² per fugl i friluftsområdet 4

Del V: Dyretetthet og minsteareal innendørs og utendørs for kaniner som nevnt i artikkel 18

1. Innendørsareal

Innendørsareal

(netto utnyttbart areal per dyr, ikke medregnet plattformer, i m² per dyr) for

hvileområdet Faste hus

Innendørsareal

(netto utnyttbart areal per dyr, ikke medregnet plattformer, i m² per dyr) for

hvileområdet Flyttbare hus Ammende hunn med unger fram til

avvenning 0,6 m² per hunn med unger dersom

hunnens levendevekt er under 6 kg 0,72 m² per hunn med unger dersom hunnens levendevekt er over 6 kg

0,6 m² per hunn med unger dersom hunnens levendevekt er under 6 kg 0,72 m² per hunn med unger dersom hunnens levendevekt er over 6 kg Drektige og reproduktive hunner 0,5 m² per drektig eller reproduktiv

hunn dersom levendevekten er under 6 kg

0,62 m² per drektig eller reproduktiv hunn dersom levendevekten er over 6 kg

0,5 m² per drektig eller reproduktiv hunn dersom levendevekten er under 6 kg 0,62 m² per drektig eller reproduktiv hunn dersom levendevekten er over 6 kg

Slaktekaniner fra avvenning til slakting Erstatningskaniner (fra slutten av oppfetingen til 6 måneder)

0,2 0,15

Voksne hanner 0,6

1 dersom hannen mottar hunner for paring

0,6

1 dersom hannen mottar hunner for paring

(19)

2. Utendørsareal

Utendørsareal (utendørs løpegård med vegetasjon, helst beitemark) (netto utnyttbart areal per dyr, ikke medregnet plattformer, i m² per dyr)

Faste hus

Utendørsareal

(netto utnyttbart areal per dyr, ikke medregnet plattformer, i m² per dyr)

Flyttbare hus Ammende hunn med unger fram til

avvenning 2,5 m² per hunn med unger 2,5 m² per hunn med unger

Drektige/kjønnsmodne hunner 2,5 2,5

Slaktekaniner fra avvenning til slakting Erstatningskaniner (fra slutten av oppfetingen til 6 måneder)

0,5 0,4

Voksne hanner 2,5 2,5

(20)

VEDLEGG II

NÆRMERE REGLER FOR DYRETETTHET OG DE SÆRLIGE EGENSKAPENE VED PRODUKSJONSSYSTEMER OG INNESLUTNINGSSYSTEMER FOR AKVAKULTURDYR SOM NEVNT I ARTIKKEL 22

Del I: Laksefisk i ferskvann

Ørret (Salmo trutta) — regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) — bekkerøye (Salvelinus fontinalis) — laks (Salmo salar) — røye (Salvelinus alpinus) — harr (Thymallus thymallus) — kanadarøye (Salvelinus namaycush) — donaulaks (Hucho hucho)

Produksjonssystemer Tilvekstanlegg skal få tilførsel fra åpne systemer.

Strømningshastigheten må sikre en oksygenmetning på minst 60 % for bestanden, at fisken trives og at avløpsvannet fra oppdrettet fjernes.

Høyeste dyretetthet Laksefiskarter som ikke er oppført nedenfor: 15 kg/m³

Laks: 20 kg/m³

Ørret og regnbueørret: 25 kg/m³ Arktisk røye: 25 kg/m³

Del II: Laksefisk i sjøvann Laks (Salmo salar), ørret (Salmo trutta) — regnbueørret (Oncorhynchus mykiss)

Høyeste dyretetthet 10 kg/m³ i merder

Del III: Torsk (Gadus morhua) og annen torskefisk, havabbor (Dicentrarchus labrax), dorade (Sparus aurata), ørnefisk (Argyrosomus regius), piggvar (Psetta maxima [= Scopthalmus maximus]), rødpagell (Pagrus pagrus [= Sparus pagrus]),

rød trommefisk (Sciaenops ocellatus) og andre havkarusser samt kaninfisk (Siganus spp.)

Produksjonssystemer I inneslutningssystemer i åpen sjø (merder/bur) med

tilstrekkelig strømningshastighet for å sikre best mulig fiskevelferd, eller i åpne systemer på land.

Høyeste dyretetthet For annen fisk enn piggvar: 15 kg/m³

For piggvar: 25 kg/m²

Del IV: Havabbor, dorade, ørnefisk, multe (Liza, Mugil) og ål (Anguilla spp.) i jordbassenger i tidevannsområder og kystlaguner

Inneslutningssystem Tradisjonelle saltpanner som er omdannet til

akvakulturproduksjonsenheter og tilsvarende jordbassenger i tidevannsområder.

Produksjonssystemer Vannutskiftningen må være tilstrekkelig til å sikre artenes

velferd. Minst 50 % av dikene skal ha plantedekke.

Våtmarksbaserte rensedammer kreves.

Høyeste dyretetthet 4 kg/m³

(21)

Del V: Stør i ferskvann Berørte arter: Acipenser-familien

Produksjonssystemer Vanngjennomstrømningen i hver oppdrettsenhet skal være

tilstrekkelig til at dyrevelferden sikres.

Avløpsvannet skal holde samme kvalitet som det tilførte vannet.

Høyeste dyretetthet 30 kg/m³

Del VI: Fisk i innlandsvann

Berørte arter: Karpefamilien (Cyprinidae) og andre beslektede arter i polykultur, herunder abbor, gjedde, malle, sik, stør.

Abbor (Perca fluviatilis) i monokultur

Produksjonssystemer I fiskedammer som må tømmes helt med jevne mellomrom, og

i innsjøer. Innsjøer må brukes utelukkende til økologisk produksjon, herunder dyrking av avlinger på tørre områder.

Fangstområdet skal ha et innløp med rent vann og være av en størrelse som sikrer fisken best mulig trivsel. Fisken skal oppbevares i rent vann etter innhøsting.

Områder med naturlig vegetasjon skal opprettholdes omkring enheter i innlandsvann som en buffersone mot eksterne landområder som ikke inngår i den oppdrettsvirksomheten som drives etter reglene for økologisk akvakultur.

Til tilvekst skal «polykultur» brukes bare dersom kriteriene fastsatt i disse spesifikasjonene for de øvrige artene av innsjøfisk er oppfylt.

Høyeste dyretetthet Samlet produksjon av alle arter er begrenset til 1 500 kg fisk per hektar per år (angitt som avkastning på grunn av produksjonssystemets særskilte egenskaper).

Høyeste dyretetthet bare for abbor i monokultur 20 kg/m³

Del VII: Reker av familien Penaeidae og ferskvannsreker (Macrobrachium spp.)

Produksjonssystemer Plassering skal skje i sterile leirjordområder, slik at

dambyggingen påvirker miljøet minst mulig. Dammer skal bygges med leire som forekommer naturlig på stedet.

Høyeste dyretetthet Utsetting: høyst 22 postlarver per m²

Største tillatte momentane biomasse: 240 g/m²

Del VIII Kreps Berørte arter: Astacus astacus.

Høyeste dyretetthet For små kreps (< 20 mm): 100 individer per m². For mellomstore kreps (20–50 mm): 30 individer per m². For voksne kreps (> 50 mm): 5 individer per m², forutsatt at det finnes egnede gjemmesteder.

(22)

Del IX Bløtdyr og pigghuder

Produksjonssystemer Langliner, flåter, bunnkultur, notposer, bur, brett, lanternenett, påler og andre inneslutningssystemer. Ved dyrking av blåskjell på flåter skal det være høyst ett nedhengende rep per kvadratmeter overflateareal. Nedhengende rep skal ikke være lengre enn 20 meter. Nedhengende rep skal ikke tynnes ut i løpet av produksjonssyklusen, men de kan deles opp, forutsatt at opprinnelig dyretetthet ikke økes.

Del X Tropisk ferskvannsfisk: melkefisk (Chanos chanos), tilapia (Oreochromis spp.), haimalle (Pangasius spp.)

Produksjonssystemer Dammer og notposer

Høyeste dyretetthet Pangasius: 10 kg/m³

Oreochromis: 20 kg/m³

(23)

VEDLEGG III

OPPLYSNINGER SOM SKAL FRAMLEGGES AV MEDLEMSSTATENE, SOM NEVNT I ARTIKKEL 25 Del I: Opplysninger fra databasen nevnt i artikkel 26 nr. 1 og systemene nevnt i artikkel 26 nr. 2 og, dersom det er

relevant, artikkel 26 nr. 3 i forordning (EU) 2018/848

1. Opplysningene om tilgjengeligheten på markedet av økologisk planteformeringsmateriale og planteformeringsmateriale fra omlegging, unntatt kimplanter, men medregnet settepoteter, for hver enkelt kategori som er lagret i databasen nevnt i artikkel 26 nr. 1, eller i systemene nevnt i artikkel 26 nr. 2 i forordning (EU) 2018/848, skal omfatte følgende:

— Vitenskapelig navn og vanlig navn (vanlig navn og latinsk navn).

— Sort eller betegnelse på heterogent materiale.

— Tilgjengelig mengde fra omlegging etter driftsansvarliges beregning (samlet antall enheter eller frøvekt).

— Tilgjengelig økologisk mengde etter driftsansvarliges beregning (samlet antall enheter eller frøvekt).

— Antall driftsansvarlige som har lastet opp opplysninger i samsvar med artikkel 26 nr. 2 i forordning (EU) 2018/848 på frivillig basis.

I dette punktet menes med «kimplante» en ung plante som stammer fra frø og ikke fra stikling.

2. Opplysningene om tilgjengeligheten på markedet av økologisk yngel av akvakulturdyr for hver art i systemene nevnt i artikkel 26 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2018/848 skal omfatte følgende:

— Art og slekt (vanlig navn og latinsk navn).

— Raser og stammer dersom det er relevant.

— Livsstadier (f.eks. egg, yngel, ungdyr) som er tilgjengelige for salg som økologiske produkter.

— Tilgjengelig mengde etter driftsansvarliges beregning.

— Helsestatus i samsvar med rådsdirektiv 2006/88/EF(¹).

3. Opplysningene om tilgjengeligheten på markedet av økologiske dyr for hver art i systemene nevnt i artikkel 26 nr. 2 bokstav b) i forordning (EU) 2018/848 skal omfatte følgende:

— Raser og stammer.

— Produksjonsformål: kjøtt, melk, kombinasjonsformål eller avl.

— Livsstadier: voksne eller unge dyr (dvs. storfe < 6 måneder, voksent storfe).

— Tilgjengelig mengde (samlet antall dyr) etter driftsansvarliges beregning.

— Helsestatus i samsvar med de overgripende reglene om dyrehelse.

4. Dersom det er relevant, skal opplysningene om tilgjengeligheten på markedet av økologiske raser og stammer tilpasset økologisk produksjon for arter som nevnt i artikkel 26 nr. 2 i forordning (EU) 2018/848 omfatte følgende:

— Produksjonsformål: kjøtt, melk, kombinasjonsformål eller avl.

(¹) Rådsdirektiv 2006/88/EF av 24. oktober 2006 om krav til dyrehelse for akvakulturdyr og produkter av disse, og om forebygging og bekjempelse av visse sykdommer hos vanndyr (EUT L 328 av 24.11.2006, s. 14).

(24)

5. Dersom det er relevant, skal opplysninger om tilgjengeligheten av økologiske unghøner som nevnt i artikkel 26 nr. 3 i forordning (EU) 2018/848 omfatte følgende:

— Produksjonsformål: kjøtt, egg, kombinasjonsformål eller avl.

— Oppdrettssystemer (angi om det dreier seg om fleretasjesystemer).

Del II: Opplysninger om unntakene som er gitt i samsvar med del I nr. 1.8.5 og del II nr. 1.3.4.3 og 1.3.4.4 i vedlegg II til forordning (EU) 2018/848

1. Opplysningene om unntakene som er gitt i samsvar med del I nr. 1.8.5 i vedlegg II til forordning (EU) 2018/848, skal omfatte:

— Sort.

— Antall unntak og samlet frøvekt eller antall planter som har unntak.

— Begrunnelse for unntaket: forskning, mangel på egnet sort, bevaring eller andre grunner.

— Dersom det er relevant, når det gjelder unntak av andre grunner enn forskning, listen over arter som ikke har fått unntak, ettersom de finnes i tilstrekkelig mengde i økologisk form.

2. For hver konvensjonell husdyrart (storfe, hestedyr, sau, geit, svin, hjortedyr, kaniner, fjørfe) skal opplysningene om unntakene som er gitt i samsvar med del II nr. 1.3.4.3 og 1.3.4.4 i vedlegg II til forordning (EU) 2018/848, omfatte:

— Produksjonsformål: kjøtt, melk, egg, kombinasjonsformål eller avl.

— Antall unntak og samlet antall dyr med unntak.

— Begrunnelse for unntaket: mangel på egnede dyr eller andre grunner.

__________