• No results found

HVORDAN HVA er drivkreftene?

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "HVORDAN HVA er drivkreftene?"

Copied!
24
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

HVA er drivkreftene?

HVORDAN se det som skjer?

HVA gjør vi når vi ser?

Ved / Tove Flack, Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning , Universitetet I Stavanger.

[email protected]

SKJULT MOBBING

(2)

Sosialt nettverk

(3)

Sosialt nettverk

(4)

Sosialt nettverk

(5)

Sosialt nettverk

(6)

Sosialt nettverk

(7)

Sosialt nettverk

(8)

Sosialt nettverk

(9)

Sosialt nettverk

(10)

Sosialt nettverk

(11)

Sosialt nettverk

(12)

Sosialt nettverk

(13)

P

1

P3

P

2

T

En mobbesituasjon

( Modell Erling Roland)

KONTROLL- MAKT - TILHØRIGHET

(14)

P

P P

P

En mobbesituasjon – skjult mobbing

DRIVKREFTENE

:

STATUS MAKT

P

P PP

P P

P P

P P

2

P

ådriver 1

P

3

T T

Modell Tove Flack , 2007

(15)

Redusert evne til medfølelse

Aksept for å være aggressiv overfor andre

TRO PÅ AT MOBBEMETODEN GIR EFFEKT I FORHOLD TIL MÅL Trussel om tap av status og makt

Mulighet til å forbedre status og makt Mulighet til opprettholde status og makt MÅLSETTING - STATUS OG MAKT

FØLELSESMESSIG REAKSJON

MORALSK EVALUERING

SOSIAL EVALUERING Høy status

Støtte fra andre

Modell Tove Flack , 2016

(16)

GRAD AV TRO PÅ AT EGEN EVNE TIL STØTTE VIL GI EFFEKT SITUASJON SOM UTSPILLER SEG

MEDFØLELSE

REDD FOR Å BLI OFFER SELV TOLKNING AV SITUSJON - FINNES EN TRUSSEL?

FØLELSESMESSIG REAKSJON SER AT NOEN BEHØVER

HJELP

IDENTIFISERER IKKE AT NOEN TRENGER HJELP

SOSIAL EVALUERING

VENN MED MOBBER VENN MED OFFER

MORALSK VURDERING

LIKER IKKE OFFER

HØY STATUS LAV STATUS

HØY LAV

STØTTE FRA ANDRE

MOBBING ER GALT VOKSNES FORVENTNINGER

SKYLDER PÅ OFFER TROR MOBBER FØLER IKKE ANSVAR

FAKTORER SOM HEMMER ELLER FREMMER STØTTE TIL DE SOM BLIR MOBBET

MODELL

Thornberg et al 2012

(17)

Assistenter Støttespillere

Forsvarere Ikke involverte

OBSERVASJON FOR Å FOREBYGGE - AVDEKKING

TILTAK PÅ BAKGRUNN AV OBSERVASJON

Den ekskluderte

SKJULT MOBBING

Pådrivere

Modell , Tove Flack Biologiske sårbarheter

Sosiokulturell kontekst Sosiale ferdigheter

Emosjonelle ferdigheter

Respons I sosiale situasjoner

(18)

Hva handler OBSERVASJON om?

• Se begynnende mobbeatferd

• Se etablert mobbeatferd

• Alle ansatte skal kontinuerlig jobbe med å se

• Det skal lages systemer for å se

• INNBLIKK del 1 Observasjon av kommunikasjon og samspill

• INNBLIKK del 2 Elevsamtaler for avdekking

• http://laringsmiljosenteret.uis.no/getfile.php/L%C3%A6ringsmilj%C3%B8senteret/Pdf/Om%20sen teret/Innblikk_PDF.pdf

Enkeltbarnet

Gruppa

Samspillet

(19)

DE ANSATTE

BARN- UNGE

I hvilken grad ser den enkelte det som skjer MELLOM BARN?

Ser ingen?

Ser noen?

Har vi et felles system for å se?

Har vi gode verktøy

og systemer for å håndtere det vi ser?

Modell Tove Flack, 2014

(20)

DE ANSATTE

BARN- UNGE

Hvordan sikre felles

kunnskaper OG SYSTEMER for a) Å identifisere barn med

begynnende / etablert mobbeatferd

b) Gi tilpasset støtte til barn og grupper av barn

Modell Tove Flack, 2014

(21)

 Dette er ikke så alvorlig.

 Elever kan ordne opp og bli venner bare de snakker ut .

 Hun/ han er nok skyld i det selv.

Resultat : uklart hva som faktisk skjer

tiltak som ikke virker

(22)

REFLEKSJON

• Er det mulig å forebygge , avdekke og stoppe MOBBING uten av voksne ser og forstår hva som skjer av kommunikasjon og samspill mellom elevene?

• BØR MAN ha tiltak både i forhold til pådriverne og i forhold til

elevgruppa?

(23)

AVDEKKING OG TILTAK

• Identifiser de ulike rollene som ingår når skjult mobbing skjer.

• Identifiser positive kvaliteter ved elevmiljø, roller og lederskap.

• Tiltak inn mot alle elevene for å skape bevissthet og gode holdninger

• Gi tilpasset støtte til enkeltpersoner.

• Spesiell vekt på oppfølging av pådrivere

• Identifiser emosjonelle ferdigheter hos sentrale aktører I en mobbesak.

• Skill mellom normer og regler

(24)

Aktuell litteratur for interesserte:

• Skadevirkninger mobbeoffer : Hawker & Boulton ,2002 ; Crick et al., 2001 ; Prinstein et al 2001; Crick & Grotpeter, 1995.

• Skadevirkninger pådrivere : Card et al., 2008 ; Murray-Close et al.,2007; Preddy & Fite, 2012; Marsee & Frick, 2007.

• “ Gevinstene” for pådriverne : Hawley 2003a; Andreou, 2006 ; Hawley et al, 2007

• Gruppedynamikken og rollene: Juvonen & Galván, 2008; Salmivalli & Peets, 2008 ; Christina Salmivalli 1996 ; Pepler, & Craig, 1999 ;

• Evaluering av ulike tiltak : Leff, Waasdorp & Crick, 2010

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Vi kan med 91% sikkerhet si at høy grad av involvering, kombinert med takeover vil gi en positiv effekt på holdning til merket etter én eksponering... En Wear out effekt

Dette arbeidet bør ha overføringsverdi til andre verdikjeder, og Oslo kommune utfordrer direktoratet til å vurdere om avfallsplanen i større grad kan gi støtte til kommunenes

Hensikten med dokumentet er å bidra til en felles forståelse og å gi støtte til skoleeiere og skoler når de skal planlegge, gjennomføre og videreføre arbeidet med egen

 Sammensatte tiltak med undervisning om demens og praktisk støtte gitt av ergoterapeut i hjemmet, både til pårørende og pasient, kan i noen grad redusere depresjon, gi bedre

Informasjon i klassen medfører fokus på deres kropp og sykdom, men samtidig kan de presentere egen situasjon og sykdom med egne ord og dermed gi andre bedre forutsetning for å se

Tidsbesparende tjenester vil gjennom sin effekt på krav, kontroll og sosial støtte kunne bidra til at de ansatte i Lyse AS i større grad trekkes mot aktive jobber. Resultatene

Intensjonen er å gi pasienter og deres pårørende en oversikt over tema kroniske smerter og bidra til større forståelse for egen situasjon.. Forfa eren gir også en del enkle råd som

Basert på dagens prioriteringsprinsipper, som i stor grad vektlegger effektivitetshen- syn og forventet effekt av behandling (23) er det grunn til å tro at A uten videre vil være