Levekårsutsatte barn

Karin Gustavsen,

Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker,

Førstelektor

Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Levekårsutsatte barn og unge

Fokus:

Helse, Økonomi, Utdanning

[email protected]

46422897 Samfunnslab.com

 Der barn og unge er samfunnsutforskere

 Der samfunnsforskere er veiledere

 Samarbeid med Redd Barna og med Ungdom i Svevet.

 365 barn og unge har deltatt i ulike

medvirkningsprosjekter. Av disse har 75 barn og unge hatt sine egne

forskningsprosjekter, i alt 19 prosjekter.

 Barn i Norge 2013: Rapport som Voksne For Barn utgir. Tema:

Barnefattigdom og utenforskap.

 Nordens Velferdssenter nylig utgitt publikasjon over tema Barnefattigdom:http://www.nordicwelfare.org/Publications/T emahaften/Fokus-pa-barnfattigdom/. Ett spørsmål som stilles er:

Bør vi ha felles nordisk definisjon av barnefattigdom? Mitt spørsmål er: Er tiden nå moden for innføring av garantert livsopphold / borgerlønn?

 Redd Barna er i gang med et arbeid knyttet til Barnefattigdom i Europa, publiseres 10. april 2014

 Diverse nyheter bla 27. mars

 Vårt tema i dag er: Sosiale ulikheter i oppvekst der vi ser på levekårsutsatte barn og unge. Et bredere perspektiv.

Sosiale ulikheter i oppvekst med fokus på helse, økonomi,

utdanning

Ungdata – nasjonale funn

 Dagens unge er flittigere, flinkere, fredeligere og mer framtidsrettede enn tidligere ungdomsgenerasjoner.

 Samtidig er det grunn til bekymring for ungdoms psykiske helse

 Det er særlig mange som sliter i familier med dårlig økonomi

Gradientutfordringen

Det finnes omfattende dokumentasjon på at det eksisterer betydelige sosiale ulikheter i helse i Norge som danner mønster av en gradient gjennom hele befolkningen.

Sosial- og helsedirektoratets strategi mot sosial ulikhet i helse

Sosiale ulikheter i helse: Ny kunnskapsgjennomgang lagt frem 20. mars 2014

 Sosiale ulikheter i helse er stadig en av våre største og mest gjennomgripende helseutfordringer.

 Den er bestilt av Helsedirektoratet, på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet.

 Professor Espen Dahl har ledet et uavhengig forskerpanel som på faglig grunnlag har

gjennomgått norsk politikk for å vurdere effekter på sosiale ulikheter i helse, og kommet med

forslag til tiltak som kan redusere slike forskjeller.

Sosiale ulikheter i helse

 Til tross for et nett av ordninger og tjenester i offentlig regi, som er ment å skulle utjevne sosiale forskjeller, kommer de dårligst stilte fortsatt dårligst ut, sier Espen Dahl ved

Høgskolen i Oslo og Akershus.

Sosiale ulikheter i helse

 Forskjeller i oppvekst og utdanning er trolig den viktigste faktoren bak forskjellene i

helsetilstanden blant mennesker i Norge

 Ungdom som ikke fullfører videregående

opplæring vil med stor sannsynlighet ha dårligere helse og leve et kortere liv enn de som fullfører.

 De som også tar høyere utdanning, har best helse og lever lengst av alle

Sosial ulikhet i helse

 Helseforskjeller berører mao ikke bare bestemte yrkesgrupper, de

fattigste eller de med kortest utdanning.

 Det er en kontinuerlig økning i helseplager med synkende sosioøkonomisk status gjennom hele

befolkningen.

 Mennesker fra høyere

sosiale lag lever lenger og har bedre helse enn

personer fra lavere sosiale lag.

 Dette er både et

folkehelseproblem og et rettferdighetsproblem.

Sosial ulikhet i helse i Norge

• forekommer i alle aldersgrupper

• gjelder for begge kjønn

• er store uansett mål på sosial status

• gjelder for mange ulike mål på helse

• har vedvart over tid, og er kanskje i ferd med å øke

• danner en gradient: jo høyere

sosioøkonomisk status, dess bedre helse

Sosial ulikhet i helse

 Ingen biologiske grunner til forskjellene

 Sosiale årsaker

 Det er mulig å gjøre noe med det

Ulike forklaringsmodeller

 Det er mange ulike forklaringsmodeller

 Hovedskille går mellom individuelle og strukturelle forklaringer

 Eks. vil individuelle forklaringer – som

helseadferdsteorien – avstedkomme tiltak knyttet til denne forståelsen av helse ( eks. holdningskampanjer, kontroller )

Jon Ivar Elstaad (2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer

Ny kunnskap, nye forklaringer: Elstad oppsummerer at samfunnsforholdene genererer typiske livsmønstre og livskarrierer med særskilte typer muligheter og

handlingsalternativer som strekker seg over hele livsløpet, fra barndom til alderdom . Det finnes mange individuelle avvik og variasjoner, mange har følelsen av at de selv ” velger sine liv”, men alt i alt er det likevel dominerende sosiale mønstre strukturelle føringer – som fordeler helserelevante

påkjenninger på en bestemt måte. Og hver nye studie

avdekker resultatet av disse mønstrene i form av vedvarende sosioøkonomiske helseulikheter.

Gisle Roksund, allmennlege og

samfunnsmedisiner, Telemark 7. mars

Grunnlaget for helsemessig ugunstige levevaner er ofte skapt tidlig i et menneskes liv under innflytelse av

forhold utenfor individet selv.

De som mest trenger endring i livsstil, vil ofte være de som har minst handlingsfrihet til å gjennomføre

nødvendig endring

http://www.telemark.no/Aktuelt/Jobber-for-bedre- folkehelse#.UWUFDlfDuSk

Unicef-rapport:

Barns helse i rike land: Ny rapport april 2013 )

 Rapporten viser seks dimensjoner for barns helse og levekår: (1) materielle levekår, (2) helse og trygghet, (3) utdanningskår, (4) familie og venner, (5) atferd og risikotaking og (6)

subjektiv oppfatning av helse og levekår.



Norge: Helse og trygghet : Nummer sju



Altså nederst på lista i den beste tredjedelen.



Alle våre nordiske naboland, med unntak av Danmark, er foran oss.



Samlet sett står Nederland øverst på pallen



Storbritannia og USA på bunnen.

Sosial ulikhet i helse - Barn

 Elstad ( 2008) viser til at den sosiale gradienten i helse ikke fremstår like tydelig i barndom som vi finner hos voksne og

fremholder at forskningen gir et inkonsistent inntrykk og at det ofte er små

forskjeller som er funnet.

 Andre studier peker på tilsvarende funn (West &

Sweeting 2004).

 Elstad ( 2008) fant

imidlertid fattigdom over tid påvirket helsen

negativt, primært knyttet til psykosomatiske plager og vekst ( målt ved høyde).

Sosial ulikhet i helse

 Flere nordiske studier har vist at barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt

 Med data fra alle de nordiske landene viste Grøholt og

medarbeidere at forekomsten av flere kroniske barnesykdommer former en sosial gradient

(Grøholt mfl. 2001).

Sosial ulikhet i helse - Barn

 Både for utdanningsnivå, inntekt og yrke fant man i denne studien høyere forekomst av astma, allergi og eksem hos barn i familier med lavest sosioøkonomisk status.

 Grøholt og medarbeidere har i en senere studie med data for alle de nordiske landene undersøkt ulike

smertetilstander hos barn etter sosioøkonomisk status hos foreldrene (Grøholt mfl. 2003b).

Sosial ulikhet i helse - Barn

De fant høyere forekomst av hodepine,

magesmerter og

ryggsmerter hos barn i familier med lavt

utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt

Man viste i denne studien en økt risiko på 40

prosent for at barna opplevde disse

smertetilstandene dersom familien hadde lavt

utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt.

Sosiale forskjeller og søvn

http://www.folkehelseforeningen.no/index.php?kat_id=2&art_id=269

Sosiale forskjeller avgjør hvor mye søvn norske barn får, viser en ny undersøkelse gjennomført med 6000 barn i femte til sjuende klasse. Barn fra familier med dårlig økonomi, eller der mor har lite utdanning, får mindre søvn enn andre barn, i gjennomsnitt én time mindre søvn hver natt.

Samtidig viser undersøkelsen en sammenheng mellom dårlig økonomi og psykiske vansker hos barn.

Les mer om undersøkelsen her: http://www.nrk.no/helse-forbruk-og- livsstil/1.10858962

Gir vond oppvekst dårlig helse?

 Studier tyder på at dårlige oppvekstvilkår virker inn på helsen senere i livet.

 Jo flere negative livserfaringer et barn eller en ungdom opplever, desto større risiko for

hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder.

Konsekvenser for barn som opplever fattigdom; Helseutsatthet

”Majoriteten av de fattige bare er fattige i en periode av sitt liv. Det er til å bære for de voksne som må leve med dette en stund. – Men de barna som opplever denne perioden må sannsynligvis leve med

konsekvensene av dette hele Livet”, sier Ole Rikard Haavet ( lege og 1. am.. ved UIO).

 ”Forskere i Japan og i USA har studert

betydningen av negative livshendelser for

immunapparatet, og funnet at slike

opplevelser forstyrrer de deler av hjernen som

styrer dette apparatet”.

Budskap

Jeg vil i innlegget vise hvordan fattigdom er en alvorlig trussel mot barn og unges helse på kort og lang sikt. Helsa er truet av den

virkning stress knyttet til fattigdom i oppveksten har på utvikling av hjerne og immunapparat. Denne type stress er vist å resultere i svekkede kognitive funksjoner, økt risiko for infeksjoner, hjerte kar sykdommer, diabetes type II og kreft. Stress på grunn av fattigdom kan ha ulik karakter. En type er ikke å ha råd til å delta sosialt. En annen type er negative livserfaringer, hvor antallet er vist å øke med økende fattigdom. Effekten av stress er avhengig av varigheten. - I Norge har i tillegg ikke alle fattige råd til å gå til lege eller til å kjøpe medisiner og de rapporterer å bli avvist når de ber om hjelp fra det offentlige. Å utrydde barn og unges fattigdom vil løse store

helseproblemer og trolig ha en netto samfunnsøkonomisk gevinst.

Ole Rikard Haavet 27

Sosial ulikhet: Fattigdom

 Det er bla påvist at fattige lever kortere enn ikke-

fattige, vi finner

systematisk ulikhet i helse, utdanning, kosthold,

tannhelse og

spebarnsdødelighet mellom ulike

sosioøkonomiske grupper i den norske befolkning

 Ref: Arntzen Anett: (1996):”Sociodemographic factors and outcomes of pregnancy”. Department of Population Health Sciences National Institute of Public Health.

 Utjamningsmeldinga

 Gradientutfordringen

Nasjonale tall lavinntekt / fattigdom

 EU – skala 60 % av medianen:

11, 7 % = 554 249 personer

 OECD – skala 50% av medianen:

5,9 % = 279 493 personer

De siste ti-femten årene har andelen fattige

voksne i befolkningen holdt seg forholdsvis stabil, mens andelen fattige barn har økt betydelig

 Barn under 17 år:



4 prosent i 1996-1998



8 prosent i 2007-2009

 Kilde: Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2011. SSB-rapport 8/2012, hentet fra Tone Fløtten:

http://www.arbeidslivet.no/Velferd/Sosialpolitikk/Barnefattigdom/

Nasjonale tall lavinntekt / fattigdom hushold med barn og unge

 SSB 30. august 2012: Økning av hushold med barn som lever i mer enn 3 år på ei inntekt som ligger under 60%

av medianen = EUs fattigdomsmål

 Etniske minoriteter

 Flere ungdommer

 SSB: Nye tall lagt frem 27.mars: Ny økning av antall barn og unge som bor i familier med inntekt under 60% av Eus lavinntektsmål. 78.200 barn og unge. Økende etnisk dimensjon.

Fattigdom: Definisjon,

målemetode, hvem rammes?

 Relativ fattigdom

 Inntektsmål: EU, OECD

Fattigdommen rammer ikke tilfeldig;

 Først og fremst enslige forsørgere som rammes

 Etniske minoriteter fattigdomsutsatt

 Arbeidsledighet er den viktigste årsaken til fattigdom, og lav utdanning den viktigste årsak til arbeidsledighet

Fattigdommens psykologi

 Underlid Kjell (2005): ” Fattigdommens psykologi. Oppleving av fattigdom i det moderne Norge. Samlaget .

 ”Formålet med psykologisk fattigdomsforskning bør være å få tilgang til fattige sin subjektivitet, dvs

opplevelser i form av tanker, følelser, adferd og sosial samhandling”

Hovedkonklusjon

Underlid har kategorisert fattigdommens psykologi i 4 ”essenser” :

 Opplevd uttrygghet

 Hemming/tap av autonomi

 Sosial devaluering

 Truet selvbilde og selvoppfattning

Funn:

 Informantene føler skyld og skam fordi de ikke klarer seg uten økonomisk hjelp fra staten

 Mange kvier seg for å be sosialtjenesten om hjelp

 De fleste føler de blir negativt vurdert både når det gjelder

personlighetstrekk og egenskaper. De mener andre oppfatter dem som verdiløse, late, arbeidssky, kravstore, mislykkete, dumme og udugelige, dvs følelsen av vanære og devaluering.

 Ofte unnlater sosialtjenesten å benytte seg av helsetjenester på grunn av pengemangel

 Suppe og grøt er vanlig middagsmat. Næringsrik mat har de ikke råd til, og kostholdet blir derfor gjerne dårlig

 De har konstant økonomiske bekymringer. Uttrygghet og fryktrelaterte helseproblemer gir lavere livskvalitet

 Fattigdomsopplevelsen forsterkes i sommerferier og helger, til jul og 17.mai. Særlig gjelder det de som har barn.

 De fleste kvier seg for å oppsøke sosialtjenesten og opplever seg dårlig behandlet.

Vedr. Underlids undersøkelse

 Barn som lever i familier der voksne har det slik som rapportert i Underlids studie, skal håndtere både fars og mors bekymringer og egne barndomsbekymringer

Fra SIMBA – Drammen

Levekår: Følgende sitater er uttrykk for kategorien svært dårlige levekår:

 Jeg lever i helvete, skal jeg være ærlig. Jeg er veldig glad for at jeg i det hele tatt kan sette mat på bordet for mine barn.

 Men ingen i familien har datamaskiner. Vi får problemer med lekser og slikt. Min sønn på 14 år går noen ganger til venner, men han synes det er litt ekkelt. Jeg kan heller ikke gå på nett ift. å følge med på

nettsiden på skole og fotball. Alt går nå på nett, jeg har ikke

datamaskin og må da ringe de andre som sender meg hva som skal skje på sms.

Fra SIMBA - Drammen

 Jente 9 år: Jeg merker at vi har lite penger. Jeg ønsker meg et penal, men jeg kan ikke få nytt, jeg har et

gammelt penal. Jeg tenker mest på bursdagen min (6 mnd til). For man må ha bursdag! Da får man besøk, og så får man gaver. Jeg vet hva bekymre seg betyr. Jeg bekymrer meg for bursdagen min og for om vi kan

feire den sånn som jeg drømmer om. (far får tårer i øynene og hvisker til oss at det bekymrer han seg for også)

SIMBA – gutt 15 år

 Det er ganske irriterende. Det er vanskelig ikke å ha det samme som de andre på skolen. Jeg har ikke lyst til å ta med venner hjem fra skolen og sånt. Det er flaut å vise dette her. Jeg gjør alt jeg kan for at jeg ikke skal leve sånn som det her når jeg blir stor. Jeg gjør det jeg kan for å være flink på skolen. Det er veldig kipt at vi i familien aldri kan være med på kinobesøk eller å gå ut å spise sammen. Hvorfor kan vi ikke være en ordentlig familie, hvorfor kan ikke vi ha det hyggelig på lørdager sånn som andre? Jeg ønsker at mamma og pappa blir friske så de kan jobbe og tjene mer penger.

SIMBA – 15 år

 Jeg er ikke med på noe, jeg kan ikke være med på kino på lørdagskvelder, jeg sier at jeg ikke kan. Jeg er da

hjemme med min mor.

 Og denne turen til Polen. Det var foreldre som

arrangerte, alle var med, jeg var ikke med, vi søkte om det i Drammen kommune, men jeg fikk det ikke. Jeg var tre dager på skolen, resten var helgen og høstferien.

Vi var nesten ingen på skolen. Det var bare jeg og et par til. Jeg hadde lyst til å være med til Polen. Det var veldig grusomt å være igjen hjemme.

SIMBA – gutt 14 år

 Gutten er hjemme fra skolen når vi kommer til familien første gang. Han har da vært hjemme fra skolen i nesten 2 uker fordi han ikke har vinterjakke, lue, votter eller

vinterstøvler. Han har for kort genser og for korte bukser på seg. Ute er det bort i mot 20 minusgrader. Han ler litt og

sier; ” jeg drar sokkene utenpå buksa, så ser ikke de andre at den er så kort”. Han har regulering, men de klarer ikke

betale timene, så han får ikke gått til oppfølgingstimer.

Han forteller at til helgen er det turnering med idretten han er med på, men han får ikke deltatt for han har ikke

drakt lenger. Den han hadde er blitt altfor liten. Han kunne tenke seg å lære seg å spille gitar, men mangler gitaren

Jente 15 år

 Vi mangler så mye. Jeg har ikke egen seng fordi det ikke er plass til det på det ene soverommet vi har, og stua er for liten til både sofa og seng. Jeg må derfor sove i samme seng som mamma. Og så er det kaldt i leiligheten, vi må være forsiktig med strøm fordi vi har ikke råd til å betale det selv. Og så har ikke jeg

vinterklær, jeg har heller ikke egen pc, jeg har ikke noe utstyr. Jeg synes alt er vanskelig og flaut ( informanten er på gråten når hun snakker).

En far fra SIMBA



Vi har ikke pc. Vi har ikke pc, det har vi ikke råd til.

Vi har ikke råd til å ha bursdag for egne barn. De får

gå i andres bursdag, men da finner vi billigst mulig

gave. Ingen av barna deltar i aktiviteter. Hadde vi hatt

råd så hadde de fått lov til hva de måtte ønske. Eldste

jenta vil gjerne gå på skøyter, men det går ikke, utstyr

koster jævlig mye penger. Barna merker vi har dårlig

økonomi.

En mor fra SIMBA



Jeg skulle ønske sønnen min kunne ta med seg venner hjem, men de vil ikke bli med hit for vi har ikke

internett eller gode møbler.

Ridge: Funn - nøkkeltemaer fra studien ( side 140):

Ridge viser til at nær 1/3 av alle barn i Storbritannia, lever i fattigdom.

 Familieliv: Barn og unge fra lav-inntektsfamilier beskytte sine foreldre

 Skolehverdag: Barn og unge fra lav-inntektsfamilie føler seg utenfor et fellesskap de oppfatter er dominerende

 Vennskap og sosiale nettverk som verdi: Barn og unge fra lavinntektsfamilier har langt større problemer med å

beholde adekvat sosiale nettverk

Barnefattigdom

 Ridge fant også at fattige barn opplevde at de ble

mobbet i større grad enn andre barn, de hadde langt høyere grad av mistrivsel på skolen, fravær av ferie og opplevelser var vanlig, de er bekymret for skolen, for sine foreldre og for fremtiden.

Ridge: Funn - nøkkeltemaer fra studien ( side 140):

 Barnefokusert sosial eksklusjon: Dataene viser at barn og unge fra lavinntektsfamilier er svært bekymret for å se annerledes ut,

ikke ha mulighet til å ”passe inn” og er

bekymret for hvilke sosiale implikasjoner

dette kan ha for dem.

Deltagelse generelt: Fakta

(2010). Social costs of poverty; leisure time socializing and the subjective experience and social isolation among 13-16- year old Norwegians. Journal of Youth Studies, 13(3):291–315

 Ungdom som vokser opp i familier med dårlig råd, deltar mindre i fritidsaktiviteter og har mindre sosial omgang med venner enn annen ungdom.

 Forskeren finner også at opplevelsen av å ha mindre enn andre økonomisk, er relatert til en subjektiv følelse av utenforskap.

 Ungdom i familier med dårlig råd opplever oftere enn andre lav grad av intimitet og aksept i relasjonen til

jevnaldrende (kontrollert for kjønn, innvandrerbakgrunn, urbanitet og depressivt stemningsleie).

Vidar Hjelmtveits (2004) studie viser følgende funn

(samsvarer med funn i studien til Gustavsen Tvetene (2001), Tess Ridge 2002 og Haju (2008) viser tilsvarende funn)

 mange savn

 bevisst sin situasjon som fattig

 innsnevret sosialt handlingsrom

 mange reagerer med resignasjon

Barnefattigdom

 Hjelmtveit sier videre: ”Savnet av selve de materielle godene og aktivitetene innebærer altså samtidig en opplevelse av sosial deprivasjon. Det å ikke ha ting og ikke kunne gjøre ting har samtidig en

tilleggsdimensjon som handler om sosial rangering.”

Barnefattigdom

Fra Hjelmtveits studie:

 ”du blir utenfor hvis du ikke har noen penger, de andre tenker at vi kan ikke drive og spandere på henne hele tiden, så vi får droppe å spørre henne om å være med på ting.” (jente, 15)

 - ”jeg sier bare at nei det gidder jeg ikke være med på, men det har også gjort at jeg har mistet kontakten med mange. (jente, 17)

Fra prosjektet til NOVA:

Foreldrene skjermer barna

 Studier viser også at barn ofte merker fattigdommen mindre enn det foreldrene deres gjør

 Barns behov prioriteres høyt også i

fattige familier.

Utdanningslinja

St.meld. nr. 44 (2008-2009)

 For å lykkes med arbeidslinja må vi først lykkes med utdanningslinja.



Frafall og sosiale skjevheter er i dag et problem på alle nivåer i utdanningssystemet.



OECD

Fra pågående prosjekt: Læring for livet!

 ”Jeg skulka gymmen hver gang i hele 8.klasse. Jeg orket ikke å ha det. Jeg hadde ikke gymklær og alle de andre kom i sånne proffe gymtøy og sånn. Og så hadde ikke jeg noen ting. Jeg fikk 2 minus i karakter. Læreren

spurte meg en gang om fraværet. Jeg sa at jeg ikke likte gymmen. Det var det jeg svarte. Man har ikke lyst til å si at man er fattig, liksom.”

( jente 15 år )

Fra pågående prosjekt: Læring for livet!

 Så husker jeg en gang vi hadde heimkunnskap. Da hadde vi fem om dagen greier. Da skulle vi trene en

time om dagen og så spise masse frukt og sånn. Og det koster mye penger. Og så gikk jeg og sa det til mamma, og vi har jo ikke penger til så mye frukt, så da måtte

hun skrive melding til læreren at vi ikke hadde penger til frukt og det var skikkelig flaut. Og da sa lærer: Å nei, men gulrøtter er billig! Alle så det liksom. Det var skikkelig flaut. Grusomt. Jeg hadde bare lyst til å synke i gulvet. ”

Fra pågående prosjekt: Læring for livet!

På spørsmål om hun tror lærerne forstår den situasjonen hun og familien er i, svarte informanten:

 ”Nei, nesten ingen lærere forstår det, de er liksom mer sånn byfolk, de har masse penger og, de er ikke helt vant med at det finns folk som ikke har så mye penger, de er uvant med det, å møte på noen, det er ikke naturlig for dem liksom. Det er kanskje litt med

holdninger å gjøre også, at de ikke er lært opp til at noen i det rike landet Norge har det sånn. De veit ikke bare helt åssen de skal takle det. Det er fremmed for dem.”

Børnehaven gør en forskel

Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag. 2005.

 En feltstudie fra Danmark av hverdagslivet i en barnehage, viste at pedagogene i barnehagen gjør forskjell på barna.

 Studien viser at barna gies ulike muligheter og ”spor ut” av barnehagen, og at dette henger nøye sammen med møtet mellom pedagogene og barnehagebarna SNAKKE MED – SNAKKE TIL

Kan fagpraksis bidra til å

reprodusere sosiale ulikheter?

Snakke MED Snakke TIL

 Meninger, synspunkter, løsningsforslag blir tillagt vekt

 Anerkjennelse

 Likeverd

 Meninger, synspunkter, løsningsforslag blir ikke tillagt vekt

 Underkjenne

 Underlegen

Reproduksjon av fattigdom

 To studier fra 2008 omhandler hvorvidt fattigdom går i arv mellom generasjoner. Den ene studien fra NOVA, ser på forholdet mellom barnevern og sosialhjelp.

 Den andre studien, fra Fafo, ser på langtidseffektene av å voksne opp i familier som mottar sosialhjelp.

 Begge studiene konkluderer med at det foreligger en vesentlig overføring av fattigdom, sosial ulikhet og sosial eksklusjon mellom generasjoner i Norge i dag.

Finnes det en talentreserve? Betydningen av klassebakgrunn og karakterer for oppnådd utdanning

av Marianne Nordli Hansen

 Spørsmålet som reises er hvilken sammenheng det er mellom sosial klasse og karakterer, på den ene siden, og oppnådd utdanning på den andre. Dette besvares ved hjelp av data om fødselskullene 1985–1987.

 Analysene viser at det er store klasseforskjeller i både videregående og høyere utdanning, selv når de som har like karakterer sammenlignes.

 Selv om begrepet om talentreserven er fraværende både i offentlig debatt og i politikken er det ikke utdatert.

Reproduksjon av sosiale ulikheter

 Barndom er her og nå. Levekår påvirker muligheter under oppvekst.

 Negative livshendelser har klare innvirkninger på helsen både i barndom og som voksen.

 Derved påvirkes også muligheter både i barndom og senere i livet på områder som arbeid, utdanning,

økonomi, fritid.

 Vi får reproduksjon av sosiale ulikheter

 Om faglig praksis også bidrar til å sementere ulikheter, stikk i strid med fagets oppgave og oppdrag, er det en vanskelig oppgave barn og unge står overfor

Sitat fra SIMBA arbeidet:

 Jeg og andre i tjenesteforvaltningen har kjent denne familien i mange år og har vært på mange hjemmebesøk. Men ingen har sett dette! Ingen har vært opptatt av familiens levekår. Vi har unnlatt å se

hvor elendige forhold barna lever under,

som handler om levekår. Jeg får dårlig

samvittighet, jeg blir lei meg og får bare

lyst til å gråte”.

SIMBA = Levekårsteam

 SIMBA er implementert i Drammen kommune og NAV Drammen.

 Har betegnelsen Levekårteam.

 Levekårkoordinator, levekårveiledere og miljøarbeidere.

 Samfinansiering NAV og Senter for Oppvekst.

 Barnekonvensjonen stadfester at barn er selvstendige mennesker men egne rettigheter, og ikke

”vedheng” til foreldre/foresatte.

 Regulerer blant barns politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

 Bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle

situasjoner, over alt.

 Er overordnet annen lovgivning dersom denne ikke gir barna de rettigheter de har etter

barnekonvensjonen

Barnekonvensjonen;

Barnas egne menneskerettigheter Vårres Unga Vårres framti



Peker på fem forhold. ( Gustavsen 2011)



Sentralt: Behov for både

kompenserende og strukturelle tiltak.

Hovedutfordringer



Barn og unge må sikres grunnleggende rettigheter knyttet til forsvarlig levekår.

Dette dreier seg blant annet om

foresattes inntekt og bosituasjon. Vi

etterlyser en felles normativ og helhetlig

praksis overfor foreldre og barn i dette

arbeidet.

Hovedutfordringer



Barn og unge må sikres grunnleggende rettigheter knyttet til forsvarlig levekår.

Dette dreier seg blant annet om

foresattes inntekt og bosituasjon. Vi

etterlyser en felles normativ og helhetlig

praksis overfor foreldre og barn i dette

arbeidet.

Hovedutfordringer



Barn og unge på sikres like muligheter til aktiv fritid. Ekskludering fra

fritidsaktiviteter fører til ekskludering og

marginalisering. Det kan også påvirke

barn og unges læringskapasitet. Derfor

er det nødvendig at fritidsaktiviteter er

gratis, slik at de blir tilgjengelig for alle

barn og unge.

Hovedutfordringer



Barn og unge må sikres grunnleggende rettigheter knyttet til helse. Dette henger sammen med tilgang til helsetjenester og om å bedre foreldrenes helsetilstand.

Helsetilstand er nært forbundet med

tilgang til utdanning og arbeid. Derfor må

økonomi, utdanning og helse sees som

en helhetlig oppgave.

Hovedutfordringer



Barn og unge må sikres like muligheter til å gjennomføre utdanning. Dette

arbeidet må starte i førskole- og grunnskolealder. Tilgang til

helsebringende kosthold, fysisk aktivitet, pedagogisk veiledning, samt arenaer for mestring i og utenfor skoletiden, er

sentralt.

Hovedutfordringer



Barn og unge må sikres mulighet for

opplevelse av anerkjennelse , likeverd og

mestring. Dette styrker selvbildet og påvirker utdannings løp og helse. Fagutøveres kontakt med barn og unge bør derfor i større grad

fokusere på talenter, ressurser, medvirkning, mestring og aksept. Dette er et ansvar for alle fagfolk som er i kontakt med barn, unge og

deres foreldre.

Takk for

meg

Litteratur:

 Backe-Hansen, Elisabeth (2004). Barn og unges håndtering av vanskelige livsvilkår. Kunnskapsbidrag fra 34 studier av hvordan økonomisk knapphet i hele eller deler av oppveksten innvirker på barn og unge. Oslo:

NOVA-rapport 12/04

 Backe-Hansen, Elisabeth, Tone Fløtten, Jens Hjort, Jens Lunnan og Bjørn Richard Nuland (2009). Aktivitet og deltakelse for fattige barn og unge. En evaluering av to statlige tilskuddsordninger Fafo-rapport 2009:50

 Dahl, Espen og Jon Ivar Elstad (2009). Kan helserelatert seleksjon forklare sosial ulikhet i helse? I Mæland, J.G., Elstad, J.I., Næss, Ø. & Westin, S. (red.): Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 249–265

 Dahl, Espen, Harsløf, I og K.van der Wel (2010). Arbeid, helse og sosial ulikhet. Oslo:

Helsedirektoratet

 Elstad, Jon Ivar (2008). Helse blant lavinntektsbarna i Sandbæk (red.) mfl. (2008): Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid. Rapport 7/08, Oslo NOVA

Litteratur:

 Fløtten, Tone (red.) (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge – en oppsummering. Fafo-rapport 2011:11

 Fløtten, Tone (red.) (2009). Barnefattigdom. Gyldendal akademisk

 Fløtten, Tone, Espen Dahl og Arne Grønningsæter (2001). Den norske fattigdommen: Hvordan arter den seg, hvor lenge varer den og hva kan vi gjøre med den? Fafo-notat 2001:16

 Fløtten Tone, Hansen Inger Lise Skog, Grødem Anne Skevik, Grønninngsæter Arne Backer, Nielsen Roy A.

(2011). Kunnskap om fattigdom i Norge. En oppsummering. Fafo-rapport 2011:21

 Gustavsen, Karin (2011). Sosiale ulikheter i oppvekst – en humanitær utfordring. TF -rapport 283/ 11.

Telemarksforsking

 Gustavsen Karin, Dalen Hilde, Myhre-Haug Siri, Kruuse Meyer Sissel (2009). Hortensia. Notat fra arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Horten kommune, 2008. TF-notat 6-2009. Telemarksforsking

Litteratur

 Gustavsen, Karin, Dalen Hilde, Myhre-Haug Siri, Kruuse Meyer Sissel (2012). Hortensia. Fra

levekårsprosjekt til sosial innovasjon: I partnerskap for fattigdomsbekjempelse. Lærings- og resultatrapport fra arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Horten kommune, 2008–2011. Rapport 299-2012.

Telemarksforsking (publiseres september 2012)

 Gustavsen, Karin. Van-der Meij Ranveig, Braathen Heidi, Nilsen Jøndahl Heidi (2010). SIMBA. Notat fra pilotstudiet i arbeidet med å bekjempe fattigdom blant barn og unge Drammen kommune. TF-notat nr.

18/2010. Telemarksforsking

 Gustavsen, Karin. Van-der Meij Ranveig, Braathen Heidi, Nilsen Jøndahl Heidi (2012). SIMBA - sammen i innsatsen mot barnefattigdom i Drammen kommune. Praksisutvikling i utforskende partnerskap 2009 – 2011 TF rapport 302 – 2011.

 Markussen, Eifred, Mari Wiggum Frøseth, Berit Løddingen og Nina Sandberg (2008). Bortvalg og

kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002. Hovedfunn, konklusjoner og

implikasjoner fem år etter. Rapport 13

 Larsen, Hege og Sissel Seim (red.) (2011). Barnefattigdom i et rikt land. Kunnskapsoppsummering om fattigdom og eksklusjon blant barn i Norge. HiO-rapport 2011 nr. 10

 Hjelmtveit, Vidar (2008). Langvarig, økonomisk sosialhjelp i barnefamilier. I Harsløf, Ivan og Seim, Sissel (red.) (2008). Fattigdommens dynamikk. Perspektiver på marginalisering i det norske

samfunnet. Universitetsforlaget 2008

 Kunnskapsgrunnlag

 sosiale helseforskjeller og levevaner



 Vedlegg til regional plan for folkehelse i Vestfold

 Mai 2010.

 http://folkehelse.vfk.no/~/media/8A9E6653ABB94E638A3EF 1DBD21804D8.ashx



Elstad, Jon Ivar ( 2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter

helsedirektoratet ( 2005)

 Andre tips:

◦ Kommunehelseprofiler

◦ Barnebarometeret

◦ Stortingsmeldinger:

 ”Fattigdom blant barn, unge og familier – et kunnskaps- og erfaringshefte”. Utgitt av

Barne- og likestillingsdepartementet. Rapport – januar 2006.

 Se forøvrig henvendelse til nettressurser i teksten

 SSB notat (2007). Ungdoms Levekår

 SSB, (2011). Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2010. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2011. Rapport 5/2011

 St.meld. nr. 20 (2006–2007): Nasjonal

strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

 St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja

 St. meld. nr. 6 (2002–2003) Tiltaksplan mot fattigdom

 St. meld. nr. 50 1998–1999 - Utjamningsmeldinga

 St meld. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis

 Handlingsplan mot fattigdom. Vedlegg til St.prp.

nr. 1 (2006–2007) – Statsbudsjettet 2007

 Sosial- og helsedirektoratet (2005).

Gradientutfordringen. Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale

ulikheter i helse. 1/2005

 St.meld. 30 (2010–2011) Fordelingsmeldingen

[email protected]

46422897 Samfunnslab.com

 Der barn og unge er utforskere

 Der samfunnsforskere er veiledere

 Pilotkommuner:

Sagene, Drammen, Bodø fra november 2012.

 KoRus Sør og Lier kommune fra april 2013

 Samarbeid med Redd Barna og med Ungdom i Svevet.

 Hvorfor, hvordan, hvem, hva: - samfunnslab.com

 Praktisk arbeid

 Ambisjoner videre

 Dialog

 Barn og Unges Samfunnslaboratorium (BUS) er en arena der barn og unge er samfunns(ut) forskere.

De får veiledning av erfarne samfunnsforskere.

Hensikten med Barn og Unges

Samfunnslaboratorium (BUS) er først og fremst:

 • Barn og Unges rett til innflytelse og medvirkning: Utvikle metoder for dette,

 • Barn og Unge som kunnskapsutviklere: Utvinne ny kunnskap om oppvekst, der barn og unges selv bidrar aktivt i kunnskaps- og teoriutviklingen.

 Barn og Unges samfunnsutforskning inn i grunnskolen: Samfunnsforståelse,

kunnskapsutviklende og demokratifremmende

 • Barn og Unge som utforskere: Utvikle utforsknings- og forskningsmetoder på oppvekstfeltet.

 Barn og Unge som deltar i BUS, utvikler også kunnskap de selv kan ha nytte av.

Samfunnslaboratoriet som helhet utvikler kunnskap til nytte for offentlige virksom-heter,

lokalsamfunnet, regionen og storsamfunnet.

 I tillegg til dette er det en ambisjon at Barn og

Unges Samfunnslaboratorium skal bidra til å utvikle forskningsmetoder, især knyttet til forskning på

oppvekstfeltet, hvor en hensikt er å bidra ti

kunnskap som kan bekjempe reproukdusjon av sosiale ulikheter -

 Det er også slik at vi i Norge i dag reproduserer sosiale strukturer, også sosiale ulikheter. Vi er opptatt av at vi må finne frem til kunnskap som reduserer reproduksjon av sosiale ulikheter i

levekår som helse, økonomi og utdanning. Barn og Unges Samfunnslaboratorium vil bidra med

kunnskap som kan belyse dette fra barn og unges eget ståsted. Derved legges også grunnlag for en politikk og faglig praksis som bedre beskytter mot reproduksjon av sosiale ulikheter under oppvekst og senere i livet.

 Forskerveilederen kommer dit barna/ungdommen er, det vil si der utforskningsprosjektet

gjennomføres. Barna/ungdommen kan jobbe i grupper, klasser, team eller individuelt. Det

bestemmer de selv. Prosjektene dokumenteres på ulike måter, fra film, rapport til musikk og teater.

Det blir produsert et skriftlig sammendrag fra alle pro-sjektene, som utforskerne og veilederne

utarbeider i fellesskap. Veilederne sikrer at utforskningen tilfredsstiller krav til anvendt samfunnsforskning.

 Aldersgruppe så langt: 10 - 24

 Barn og Unges Samfunnslaboratorium ledes av Karin Gustavsen . Arbeidet er nettverksorganisert. Det innebærer at det ikke er noen ansatte i laboratoriet, utover Karin Gustavsen som leder arbeidet. I nettverket inngår Universitetet i Nordland der det er

førsteamanuensis Catrine Torbjørnsen Halaas som inngår i

veiledergruppen i laboratoriet sammen med Lars Opdahl som er høyskolelektor ved Høyskolen i Buskerud. Sammen med

samfunnsforsker Karin Gustavsen, utgjør de grunnstammen av veiledere. Våre samarbeidspartnere er Redd Barna og Ungdom i Svevet .

 I tillegg til dette er det inngått samarbeid med Skandinavisk nettverk for barn og unges medvirkning i forskning og praksis, som Karin

Gustavsen var med å etablere i 2010 .

 Det er også inngått samarbeid med Children’s Research Centre i England. Dette senteret er tilknyttet Open University i England.

 Karin Gustavsen er utdannet sosionom og sosiolog. Gustavsen har i mange år arbeidet med fattigdomstematikk og levekår, med vekt på å synliggjøre levekårssituasjoner blant barn og unge i Norge, herunder reproduksjonsmekanismer. Gustavsen har i flere

kommuneprosjekter arbeidet som aksjonsforsker der ambisjonen er å finne frem til tiltak, organisasjonsformer og praksisformer som bidrar til å øke potensialet for fattigdomsbekjempelse. Hun har også ledet evalueringsprosjekter, kartlegginger og andre forskningsprosjekter knyttet til blant annet fattigdom og levekår. For tiden leder hun også forskningsprosjekter omhandlende tidlig intervensjon rettet mot barn som bekymrer, samt utprøving av nye former for reaksjon overfor ungdom som har begått straffbare handlinger. Karin Gustavsen har i tillegg mangeårig arbeidserfaring fra ledelse, prosjektledelse og utviklingsarbeid på kommunalt, regionalt og sentralt nivå knyttet til levekår- og velferdstematikk, samt fra høyskolearbeid. Hun har blant annet vært sosialsjef i Skien kommune, prosjektleder ved Fylkesmannen i Vestfold i en satsing knytte til kompetanseheving i sosialtjenesten, prosjektleder og rådgiver i daværende Sosial- og Helsedepartementet og i Sosial- og Helsedirektoratet. Hun har også vært høyskolelektor og faglig leder av Henær-senteret ved Høyskolen i Vestfold, et

forskningssenter i helsefremmende arbeid og samfunnsforsker ved Telemarksforsking.

Hun er mye benyttet som foredragsholder, veileder og seminarleder. For tiden leder hun Barn og Unges Samfunnslaboratorium, som er et forskningssenter for barn og unge.

Hun var også initiativtaker og etablerer av BUS. Karin er også førstelektor ved

Diakonhjemmets Høgskolen i en bistilling, og er også tilknyttet KoRus-Sør som forsker.