1 / 4
Musikalsk barne- og ungdomskultur 2MMU5101-2
Pensum for studieåret
Obligatorisk litteratur
* Legges ut i Canvas.
*Auslander, P. (2009). Musical persona: The physical performance of popular music. I D.
B. Scott (Red.), The Ashgate research companion to Popular musicology (s. 303-316).
Farnham: Ashgate. (14 s.)
Bohlman, P. V. (2002). World music: A very short introduction. Oxford: Oxford University Press.
*Brackett, D. (2016). Introduction. I Categorizing sound: Genre and twentieth-century (s. 1-27). Oakland: University of California Press. (28 s.)
popular music
*Bickford, T. (2013). Tinkering and tethering in the material culture of children’s MP3 players. I P. S. Campbell & T. Wiggins (Red.), The Oxford handbook of children’s musical
(s. 527-542). Oxford: Oxford University Press. (16 s.) cultures
Djupdal, K. (2008). Musikkaktiviteter. Kristiansand: Portal.
Espeland, M. (2004). Lyttemetodikk: Ressursbok. Bergen: Fagbokforlaget.
Fagius, G. (Red.). (2007). Barn och sång: Om rösten, sångerna och vägen dit (s. 41-54).
Lund: Studentlitteratur. (14 s.)
Feld, S. (2000). A sweet lullaby for world music. Public Culture, 12(1), 145-171. Hentet fra
https://static1.squarespace.com/static/545aad98e4b0f1f9150ad5c3/t/5465b37ae4b0468f51cd831e/1415951226470/2000+Sweet+Lullaby+for+World+Music+copy.pdf (27 s.)
*Feldman-Barrett, C. (2015). Archival research and the expansion of popular music
history. I A. Bennett & S. Waksman (Red.), The Sage handbook of popular music (s. 83-98).
2 / 4
Los Angeles: Sage. (16 s.)
Hanken, I. M. & Johansen, G. (2013). Musikkundervisningens didaktikk. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
*Hansen, K. A. (under utgivelse). Sangfoni: Magisk realisme, lekende læring og
identitetsutforsking i barns audiovisuelle musikkultur. Studia Musicologica Norvegica. (22 s.)
Herresthal, H. (2007). Musikkens verden: Den klassiske musikkens historie. Oslo:
Aschehoug.
*Jenkins, H. (2006). Introduction: «Worship at the altar of convergence»: A new paradigm for understanding media change. I Convergence culture: Where old and new
(s. 1-24). New York: New York University Press. (25 s.) media collide
Molde, A. (2018). Intro. I Pop: En historie (s. 9-16). Oslo: Cappelen Damm. Hentet fra (8 s.)
https://issuu.com/cappelendamm/docs/pop._en_historie
Neby, T. B. & Olsen, P. A. (Red.). (2012). Verden i sang: Sangbok for ungdom:
. Oslo: Norsk musikforlag.
Ungdomstrinnet, videregående skoler, høgere utdanning
Norsk folkehøgskolelag. (2005). Norsk sangbok (2. utg.). Oslo: Cappelen.
Onsrud, S. V. (2012). Musikk, kjønn og skole: Perspektiver på elevers kjønnsperformans gjennom musikk. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 96(6), 465-475. Hentet fra
http://ezproxy.inn.no/login?url=https://www.idunn.no/npt/2012/06/musikk_kjnn_og_skole_perspektiver_p_elevers_kjnnsperfo (11 s.)
Ophus, T. (2011). Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse. Oslo: Norsk musikforlag. (228 s)
*Ruud, E. (2016). Innledning: Hva er musikkvitenskap? I Musikkvitenskap (s. 15-29). Oslo:
Universitetsforlaget. (15 s.)
*Salole, L. (2018). Identitet og tilhørighet: Om ressurser og dilemmaer i en krysskulturell . Oslo: Gyldendal akademisk. Side 11-18 og 249-267 (29 s.)
oppvekst
*Sæther, E. (2006). Hybriditet och gränsöverskridande musiklärare. I H. Lorentz & B.
Bergstedt (Red.), Interkulturella perspektiv: Pedagogik i mångkulturella lärandemiljöer (s.
71-85). Lund: Studentlitteratur. (15 s.)
Sætre, J. H. & Salvesen, G. (Red.). (2010). Allmenn musikkundervisning. Oslo: Gyldendal akademisk.
3 / 4
Obligatorisk litteratur - kompendier og nettressurser
Anbefalt litteratur
Fjellheim, F. (2004). Med joik som utgangspunkt. Trondheim: Vuelie.
Hentschel, L. (2017). Sångsituationer: En fenomenologisk studie av sång i musikämnet (Doktorgradsavhandling, Umeå universitet, Sverige). Hentet under grundskolans senare år
fra https://umu.diva-portal.org/smash/get/diva2:1140734/FULLTEXT01.pdf
Hovland, E. (Red.). (2012). Vestens musikkhistorie: Fra 1600 til vår tid (s. 326-430). Oslo:
Cappelen Damm akademisk. (95 s.)
*Molde, A. (2018). Where are we now? 2008-2018. I Pop: En historie (s. 401-431). Oslo:
Cappelen Damm. (31 s.)
*Regev, M. (2015). Notes on sociological theory and popular music studies. I A. Bennett
& S. Waksman (Red.), The Sage handbook of popular music (s. 33-47). Los Angeles: SAGE.
(15 s.)
Ruud, E. (2013). Musikk og identitet. Oslo: Universitetsforlaget.
*Ruud, E. (2017). Music, identity, and health. I R. MacDonald, D. J. Hargreaves & D. Miell (Red.), Handbook of musical identities (s. 589-601). Oxford: Oxford University Press. (12 s.) Vestad, I. L. (2015). Barnemusikk som et transdisiplinært emne: Om selvforståelse,
musikkbegrep og affordanse som overskridende forskningsverktøy. Barn, (3-4), 49-63.
Hentet fra
https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2379350/BARN_nr3-4_2015_Vestad.pdf?sequence=1 (15 s.)
*Walser, R. (2003). Popular musical analysis: Ten apothegms and four instances. I A. F.
Moore (Red.), Analyzing popular music (s. 16-38). Cambridge: Cambridge University
4 / 4
Press. (23 s.)
*Westerlund, H., Partti, H. & Karlsen, S. (2017). Identity formation and agency in the diverse music classroom. I R. MacDonald, D. J. Hargreaves & D. Miell (Red.), Handbook of
(s. 493-509). Oxford: Oxford University Press. (17 s.) musical identities
