• No results found

Samfunnskontrakt i nord

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Samfunnskontrakt i nord"

Copied!
20
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Samfunnskontrakt i nord

Sven Erik Forfang, rådsleder

(2)

En pilotprosess i Nord-Norge

Utarbeide et grunnlag for en felles samfunnskontrakt forankret i styrene

Grunnlagdokumentet skal:

– ta utgangspunkt i sektormål, strategiske planer og andre mål- og plandokumenter ved institusjonene

– si hva institusjonene samlet sett og enkeltvis ser som sin rolle i forhold til samfunnet (profil, satsingsområder, samhandling, arbeidsdeling mv.)

– beskrive visjoner og mer konkrete mål for samvirket mellom institusjonene og omverdenen på alle viktige områder av virksomheten og si noe om hvordan man vil arbeide for å oppnå dem

– synliggjøre samfunnets interesser i høyere utdanning og forskning og forplikte samfunnspartnerne til å arbeide for å fremme dem

– klargjøre forutsetninger og kritiske suksessfaktorer

– beskrive konkrete møteplasser og samarbeidsfora og deres rolle i oppfyllelsen av kontrakten – definere partnere og drøfte og senere inngå kontrakten med dem

(3)

• Prosess:

– møte med Kunnskapsdepartementet – 6. des. 10 – tildelingsbrev 2011

– opprette et felles sekretariat – UiT / UiN – jan.11 – RHU som styringsgruppe

– notat fra hver institusjon om profil, satsingsområder og utfordringer mht. samfunnskontrakt

– sekretariatet utarbeider grunnlagsdokumentet i dialog med styringsgruppen

– grunnlagsdokumentet oversendes KD – mai 11 – tilbakemelding fra KD – juni 11

– dialogkonferanse med samfunnspartnerne – sept. 11

(4)

Samfunnskontrakt i nord

• Grunnlagsdokument

(5)

Bakgrunn

• Regjeringens nordområdesatsing

• Stjernøutvalgets innstilling – sårbarhet i fagmiljøer

• SAK-prosessen

• Nordlandsutredningen

• Kontaktkonferansen 2010 – samfunnskontrakt som ny strategi

• En og samme prosess: realisere vekstpotensialet i

nord

(6)

Utfordringer i nord

• Mulighetenes landsdel: rike naturressurser – mineraler, petroleum, fornybar energi, marine ressurser, reiseliv mv.

• Uttak av naturressurser krever innsats på utdanning og forskning

• Utfordringer knyttet til demografi, distribusjon av utdanning og koordinering av faglig virksomhet

• Felles framtid i nord: utvikle attraktive steder med tilbud om utdanning der folk bor og attraktive

læresteder som tiltrekker seg studenter og fagfolk

(7)

Felles målstruktur

• Felles visjon:

Vi vil skape en internasjonalt

konkurransedyktig region som sikrer

kompetanse for vekst, nyskaping og livskvalitet

i nord

(8)

Institusjonenes samfunnsoppdrag

• Forsyne landsdelen med kompetanse

• Fleksible studier og geografisk distribusjon

• Forskning, innovasjon og nyskaping

• Formidling

(9)

Institusjonenes bærekraft

• Robuste og attraktive fagmiljø

• Koordinering og effektiv ressursutnyttelse

• Faglige prioriteringer

(10)

Flerkulturelle samfunn

• Et møtested mellom norsk, samisk, kvensk og russisk kultur og språk

• Legge til rette for integrasjon og flerkulturell forståelse. Utdanning, forskning og utvikling av samfunnsvitenskap og kultur- og kunstfag må ha en særskilt plass.

• Videreutvikle vårt naboskap med Russland, søke samarbeid og felles muligheter, og samtidig være fast forankret i våre prinsipper og

demokratiske samfunnsverdier

• Samisk høgskoles urfolksperspektiv gir et særlig ansvar for ivaretakelse

av det samiske samfunnet og urfolksspørsmål i nordområdene

(11)

Institusjonenes faglige profil, arbeidsdeling og samarbeid

• De nordnorske institusjonene

• SAK-prosessene

• Oppsummering:

En situasjon preget av mangfold, konkurranse,

arbeidsdeling og samarbeid. Klare overlapp innenfor

velferdsstatens utdanninger. Behov for tettere samarbeid.

Mulighetene større enn UH-institusjonene kan makte.

Avhengig av godt samarbeid med nasjonale og regionale myndigheter og samhandling med arbeids- og næringsliv.

Det må skapes et forpliktende samarbeid basert på felles

forståelse av utfordringer og muligheter.

(12)

Kritiske suksessfaktorer

• Samvirke med samfunnet

• Arbeidsdeling og organisering

• Koordinering av arbeidsdeling og konsentrasjon

• Samarbeid om felles studier

(13)

Satsingsområder

• Fleksible utdanninger

• Nye faglige prosjekt

(14)

Partnere for samfunnskontrakt

• Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner

• NHO Finnmark, Troms og Nordland

• KS Finnmark, Troms og Nordland

• LO Finnmark, Troms og Nordland

• Helse Nord RHF

(15)

Tilbakemelding fra KD

• Et godt grunnlag for det videre arbeid med å styrke kontaktflaten med sine omgivelser

• Særlig positivt at man har samlet seg om en felles nordnorsk målstruktur

• Tanken om komplementaritet i utdanning og forskning er en klar forutsetning for at institusjonene skal kunne bidra med god og variert kompetanse for det nordnorske

samfunnet

• Støtter tilnærmingen om distribusjon av utdanninger

gjennom fleksible løp uten oppbygging av parallelle

fagmiljøer

(16)

Møte om samfunnskontrakt, Tromsø 27.

sept. 2011

• Deltakere fra fylkeskommunene, NHO, LO, KS, Sametinget, Helse Nord, forskningsinstitutter, bankvesen, kunnskapsparker, UH-institusjonene mv.

• Innledninger og diskusjoner

• Oppsummering:

– Bedriftene vil ha nære koblinger mellom utdanning og arbeidsliv – Fjerne barrierer mellom yrkesfag og høgre utdanning

– Næringslivet må inn i studie- og fagplaner

– Må finne koblinger mellom regional forskning og internasjonal forskning – Må ikke kaste bort det langsiktige i kortsiktige gevinster

– Desentraliserte utdanninger viktige for å holde på folk – Mulig å hente mer ved samarbeid og partnerskap

– Mange byggesteiner fins allerede – må bruke dem – Arenaer må skapes

(17)

Videre prosess

Skap e f ors tåe lse fo r b akgr un n, b eh ov o g m ål fo r

Sam fu nn sko ntr akt

Fo ran kre /sik re eie rsk ap h os

aktør en e

Id en tifi

ser e

aktør e

nes kon kre

te bid rag

Etabler e struktu

r for kontin uerlig utvikli ngsdial

og SAMF UNNSK ONTRA

KT

Utvikle tilpassede strukturer for langsiktig samarbeid

Etablering av sektorvise arbeidsgrupper, konkretisering av behov og løsningsforslag

(kort/lang sikt)

(18)

Samfunnskontraktens to hoveddimensjoner

1. Overordnet strategisk nivå:

Konsolidere landsdelen innen kompetanse og regional utvikling

Etablere et strategisk forum som skal være arena for:

- å utforme felles standpunkter og større strategiske satsinger innenfor kompetanse og forskning

- koordinering av utdannings- og forskningsporteføljen i landsdelen

- å vurdere innspill til strategiske satsinger fra faglig operativt nivå

for avkaring av samarbeidsformer innenfor samfunnskontraktens

områder

(19)

Samfunnskontraktens andre dimensjon:

2. Operativt faglig nivå:

Praktisk og faglig samarbeid mellom UH-institusjonene og arbeids- og næringslivet om utvikling av studier og forskning

Etablere flere operative fora (olje/ gass, fornybar energi, mineraler, marine ressurser, skole/ oppvekst, helse, teknisk osv. ) som skal:

- samvirke mellom fagområder og

korresponderende arbeids- og næringsliv - påse faglig komplementaritet og samvirke mellom institusjonene

- fagutvikling - sikre relevans og at behov blir dekket - rapportere særlige strategiske utfordringer til strategisk forum

(20)

Samfunnskontrakten er ikke et juridisk dokument

• Samfunnskontrakten er en forpliktende prosess mellom UH-institusjonene og arbeids- og

næringlivet i landsdelen som er regulert av overordende målsettinger og strategier.

• Det endelige dokument vil trolig være en

beskrivelse av prosesser og organisering av

samhandlingen mellom UH-institusjonene og

dets partnere i arbeids- og næringslivet.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Arbeidsgruppen vurderer at institusjonene i UH-sektoren både enkeltvis og samlet vil være tjent med en mest mulig felles utvikling og forvaltning av digitale tjenester.. Dette vil

 Oppgradere utstyr og utvikle bygg i samsvar med planer og faglig utvikling Helseforetakene skal drive etter gjeldende lovbestemmelser og myndighetskrav og bidra til at Helse

februar 2022 fra Olje- og energidepartementet (OED), hvor OED sender forslag til inndeling av Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II i utlysningsområder for fornybar energiproduksjon

Organisering av arbeidet Innhold i jobben Fysiske arbeidsforhold Samarbeid med kollegene Nærmeste leder Overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Systemer for lønns-

Det sporar ikkje til å utnytte norsk kunnskap om offshore olje- og gass verksemd til utvikling av ny teknologi innan vindkraft.. Det har til no framstått som eit mål for regjeringa

Fakultetet skal sikre godt arbeids- og læringsmiljø der alle studenter og ansatte skal tilbys gode muligheter for profesjonell og faglig

Agder Energi Vannkraft AS skal etablere tilstrekkelige renseløsninger og avbøtende tiltak, for å redusere utslipp av partikler, partikkelbunden forurensning, olje, pH

1.3 Definisjoner og avgrensninger .... Mulighetsstudien viser et betydelig vekstpotensial for fiskeri og havbruk, maritim, samt olje og gass, samtidig som mer umodne