Teltliv i Grønlands steinalder. Romlig analyse av steinartefakter på Saqqaboplasser

3 Naturlige forutsetninger/områdebeskrivelse

Det store hav bringer mig i bevægelse!

Det store hav sætter mig i drift! Det bevæger mig som alger på stene i rindende vand. (Uvavnuk)

3.1 Geografi/landskap

Sydøstbuktprosjektets undersøkelsesområde ligger på sørsiden av Qeqertarsuup Tunua/

Diskobukten, omtrent midt på Grønlands vestkyst (Fig 2).

Figur 2: Undersøkelsesområdet og nærområdene med paleoeskimoiske lokaliteter

Pil viser lokaliteten Tupersuai (striper viser områder som ikke er undersøkt). Fra Jensen 1998

Kvadratiske symboler angir Saqqaqboplasser og runde angir Dorsetboplasser

Undersøkelsene var sentrert om fjord-/sundsystemene Saqqarleq og Nivaap sullua/Nivaap paa i Aasiaat kommune (se også fig. 6). Fjordsystemene skaper en farbar sjøveis passasje mellom Sydostbugten og det åpne havområdet i Davisstredet. I tillegg ble det gjort registreringer i fjordområdet Amitsuarsuk, og i innlandsområdet Appanguit på sørsiden av Sydostbugten.

Området ble blant annet valgt fordi det under tidligere registreringer var funnet en god del steinalderlokaliteter i de tilgrensende områder. Ved at også området rundt Saqqarleq ble registrert, var stort sett hele denne regionen dekket. De mange tidligere registreringene i nærområdet gjorde at potensialet for å finne nye steinalderlokaliteter ble regnet som stort.

18

Omradet rnermest d0ra var kalt «uksam beale» ( d0rdelen) dernest kom «gaska goahte»

(midtomradet), og mermest bakveggen la «boasso» (kj0kkenavdelingen, bodavdelingen eller den nordlige avdelingen) (Rank: 1948-49:90). Til sammen kunne altsa boligen deles opp i ni forskjellige gulvomrader.

I den innerste delen av gammen (boassu) ble fisk og vilt tilberedt for koking. Dette var hovedsakelig mannens oppgave, og mannens ting og jaktredskaper ble ogsa oppbevart i boassu. I en del tilfeller var det ogsa en egen inngang her, slik at vilt skulle kunne tas direkte inn i boassu. Bade boassuomradet og bakd0ren var forbudt omrade for kvinnene (Rank 1948- 49, Solem 1970 [1933]:67-68). I folge Solem (1933:69) var dette tabuet en forholdsregel som ble tatt for at det drepte dyrets sjel ild<:e skulle hevne seg pa den forplantningsdyktige kvinnen, eller hennes foster. D0romradet var avsatt til kvinneaktiviteter som a opprettholde ilden og a sta for brenselet. Andre aktiviteter som tilberedning av skotey, og oppbevaring av sennegras var ogsa kvinneoppgaver og h0rte til d0romradet (Rank 1948-49: 102). K vinnens personlige eiendeler skulle ogsa oppbevares i denne delen av boligen. Gulvflaten var altsa inndelt i en mannlig del i nord/boassu og en kvinnelig del nrermest hovedd0ren.

Yates (1989) viser at inndelingen av den samiske boligen i tillegg til de mer praktiske og sosiale sider ogsa har religi0se og kosmologiske sider. Han viser at de tre gudinnene Uksahkka, Sarahkka og Boassuahkka, var knyttet til hver sine omrader av boligen. Et viktig poeng med skillet mellom de to delene boassu, og uksa var, ifolge Yates, skillet mellom liv og d0d. Boassu var tilholdsstedet for den samiske sjamanen, noaidi, som kunne kommunisere med d0dsverdenen. Boassu var ogsa forbundet med jakt og d0de dyr. I flere tilfeller var det ogsa slik at de d0de matte flyttes ut gjennom bakd0ren, eller under teltduken i baldrnnt, hvis det ild<:e var noen bakd0r. Uksa, derimot, hadde forbindelse med tamme, levende dyr og Uksahldrn var gudinne for menstruasjon. I d0romradet ble ogsa ofret til den livgivende Beaivve - sola (Yates 1989:256).

Yates sitt mal med gjennomgangen var a vise at inndelingen av boligen var mentalt strukturert av en reld<:e opposisjoner. Foran - bak, vinter - sommer, hellig-profan, nord - s0r, og forst og fremst mellom det mannlige og det kvinnelig. I sin strukturalistiske tilnrerming foreslar han at inndeling i rom, materielle ting, arbeidsdeling og ritualer var deler av en h0yere struktur som alle hadde utgangspunkt i en grunnleggende differensiering mellom kj0nnene. Selv om inndelingen av den samiske boligen viser noen slike motsetninger som Yates er ute etter, mener jeg det er å dra det for langt å skulle forklare alle deler av samisk kosmologi og

41

hverdagsliv ut fra binrere opposisjoner, som er grunnlagt pa kj0nnsforsltjeller. Jeg tror ikke det gar an a innpasse en mangfoldig kultur i en slik mentalt gjennomgripende todeling.

Cree - indianernes romlige organisering

Mistassini Cree-indianerne i det 0stlige Canada er mobile samler-jegere. Tanner (1979) har beskrevet den sosiale organiseringen av rom i deres sommer- og vinterboliger. Pa somrene bodde enkeltfamilier for seg selv i telt, mens flere familier gjerne flyttet inn i samme hus om vinteren. Den romlige organiseringen var imidlertid den samme, uansett om de bodde i telt eller i vintert0mmerhus (Tanner 1979:77) Cree'enes bolig var inndelt slik at omradet mellom d0ra og ildstedet var et fellesomrade. Omradet bak og pa sidene av ildstedet var oppholdsrommet der alle hadde sin faste plass uansett om de arbeidet, spiste, hvilte seg eller la og sov (fig. 5) Bade fellesomradet og oppholdsomradet og var delt i to, med en mannlig side til h0yre, og en kvinnelig side til venstre nar en kom inn av d0ra.

Figur 5: Sosial inndeling av bolig hos Cree­

indianerne (Fra Tanner 1979)

Social space in the sin11le-family dwellin11

Dersom boligen var bebodd av en

"kjernefamilie", hadde foreldrene ¹ en sm sitte- og soveplass nrermest bakveggen. De minste barna satt sa nrermest foreldrene, etterfulgt av de andre barna i 0kende alder.

Nar familiene ogsa bestod av andre voksne som for eksempel besteforeldre satt disse ved siden av de eldste barna, nrermest d0ra.

Det var ikke forbudt for familiemedlemmene a bevege seg pa andres plasser, men stort sett holdt beboerne seg pa sin egen plass i de daglige gj0remalene (Tanner 1979:76-80).

Matvarer og redskaper ble oppbevart i fellesomradet nrermest d0ra. Men inndelingen av boligen i en mannlig og en kvinnelig del hadde ogsa konsekvenser for hvordan matvarer ble oppbevart. En del matvarer ble oppbevart i hyller pa kvinnenes side av boligen, mens en del jaktutstyr som 0kser, fiskesn0rer og truger, ble oppbevart i mennenes del. Byttet fra fangst av mindre dyr ble oppbevart pa kvinnesiden, mens byttet fra fangst av st0rre dyr ble oppbevart pa den mannlige siden. Etter et maltid ble alle bein neye sortert av kvinnene, og mesteparten ble oppbevart i den kvinnelige delen inntil de ble fraktet ut for endelig deponering. Et unntak her

42

Området med skjørbrent stein om.laing Anlegg 2 forbandt dette anlegget med Anlegg 3 som la 1,5- 2 meter mot s0r. Anlegg 3 hadde den st0rste konsentrasjonen av skj0rbrent stein pa boplassen, men anlegget sa i utgangspunktet omrotet ut, og syntes folgelig lite egnet til a pavise noen skildcelige strukturer. Etter fjerning av en del skj0rbrent stein, vistes konturene av en ramme av st0rre stein pa ca. 3 x 1 meter, orientert 0st - vest.

Spesielt i den vestre delen av denne strukturen var mengden av skj0rbrent stein h0y.

Pa s0rsiden av steinrammen var det en halvsirkelformet steinlegning av stein opp til hodest0rrelse. Ogsa pa nordsiden la det flere steiner som muligens var rester etter en steinlegning maken til den pa s0rsiden. Steinlegningene kan tolkes som spor etter brisker (Olsen 1998:97). I utkanten av anleggets s0rside la det noen steiner som med forbehold kan tolkes som restene etter en teltring.

Etter fjerningen av all skj0rbrent stein i Anlegg 3 var det ldart at vi her hadde med et

· midtergangsildsted a gj0re. Det kom fram to rekker med rammestein, ca. 3 m lange, store mengder trekull, samt flere flate heller innenfor rammen (fig 8). Bade i selve midtergangen og utenfor ble det gjort mange funn av redskaper typiske for Saqqaq-perioden. Ildstedet sa ut som det hadde vrert gjenbrukt og delvis ombygget og forstyrret av seinere aktivitet. Mengden av skj0rbrent stein i anlegget kan tyde pa at det i sin siste bruksfase ble benyttet som depot for skj0rbrent stein.

Det ble datert fire trekullprnver fra derte anlegget, to fra den vestlige delen av midtergangen, og to fra den 0stlige delen. I den vestlige delen ble en pr0ve, tart etter fjerning av sltj0rbrent stein, datert 3770

±

75 BP, kalibret til 2285-2040 f.Kr .. Den neste ble tart fra bunnen av ildstedet, og ga dateringen 3835

±

70 BP, kalibret til 2450-2145 f.Kr .. Den 0verste pr0ven var altsa noe yngre enn den nederste. Ettersom pr0vene overlapper sapass mye er den statistiske sannsynligheten for at de er omtrent samtidige likevel stor.

Den neste pr0ven ble tart helt i enden av den 0stlige delen av midtergangen, og ga dateringen 3815

±

65 BP, kalibrert til 2395-2140 f.Kr .. Denne korresponderer bra med de to forste dateringene og tyder pa at anlegget kun har hatt en hovedbruksperiode. Den andre pr0ven fra den 0stlige delen ga derimot dateringen 1200

±

55 BP, kalibrert til 775-890 e.Kr.! Denne dateringen ma stamme fra sekundrer bruk av omradet, men dateringen er interessant, ettersom den faller innefor en periode (Dorset II) da det hirtil ildce har vrert antatt at Vest-Gr0nland var bebodd.

66

Tabell 17: Tupersuai, Anlegg 5 (og 4) - Redskapsråstoffer fordelt på clustre

Killiaq Calcedon Bergkryst. Pimp Sum

Cluster 5 7 6 2 1 16

Cluster D 8 3 1 12

Cluster 9 4 6 3 13

Cluster 2 15 2 1 1 19

Totalt 34 57% 17 28% 7 12% 2 3% 60

Når det gjelder fargevariantene blant calcedonredskapene så fordeler disse seg klart i ulike clustre. Cluster 5 inneholder bare hvite/lyse calcedonredskaper, mens cluster 9 innholder seks brune, et grått og et gult redskap. I cluster D er både brune og gule calcedonredskaper representert.

Geografisk analyse

Det geografisk inndelte Anlegg 5 har færrest redskaper av boligene på Tupersuai med bare 54 stykker. Samtidig er dette det største anlegget i areal, med 25 m². Redskapene ligger ganske jevnt spredt utover feltet uten at det er noen områder som peker seg spesielt ut med større ansamlinger (fig.20: Merk at 3 m² NV i feltet er ikke med i den geografiske analysen, jf. kap 8.1).

Fordeling av redskapstyper

Den totale fordelingen av redskaper mellom nord og sør er ca. 50/50. Blant knivene ligger det 4 i nord og 7 i sør, mens av mikroflekkene, ligger hele 6 av 7 eksemplarer i nord. Vi kan også legge merke til at de fleste mikroflekkene i den nordlige halvdelen ligger langt fra ildstedet i Anlegg 5. Vi kan derfor ikke utelukke at mange av mikroflekkene burde ses i sammenheng med det nordlige ildstedet, Anlegg 4. At alle fire stiklene i feltet ligger i nord, skal muligens tillegges noe betydning, men samtidig ligger de to eneste stikkelavslagene i sør. Det nordvestre området har en høy andel av spisser og kniver.

I fordelingen øst - vest (Tabell 18) ser vi at det ligger ca. 50 % flere redskaper i den østlige enn i den vestlige halvdelen. Av mikroflekkene ligger 71,4 % i øst, og vi kan også legge merke til at alle disse ligger i det nordøstre området. Også blant avslag med retusj ligger 3 av 4 i det nordøstre området. Samlet sett er det også noen flere kniver i øst, mens det er noen flere spisser i vest.

104

9 Analyser av Kuup Qalorsaa

Myg og kulde, disse plager folges aldrig ad. Her jeg

!egger mig pa isen, lregger mig pa sne og is, sa mine kreber klaprer. Deter mig, aja-aja-ja. (lvaluartjuk)

9.1 Utgravningene

Kuup Qalorsaa ligger ca. 15 km 0stnord0st for Tupersuai, pa eya Saqqaliup Nunaas s0rside (fig. 2). Lokaliteten ligger pa et eid mellom to bukter (sadelrygg), og har saledes en "klassisk"

Saqqaq-beliggenhet (se ogsa Olsen 1998:91-94). Fra toppen av eidet som la ca. 12 meter over middelvannstanden, var det god utsikt bade innover (0st) og utover (vest) i fjorden. I nord og s0r var lokaliteten avgrenset av lave bergknauser. Mellom bergknausene var det registrert et ildsted med et omrade omkring som var ryddet for stein. I en avstand av mellom 1,5 og 2 meter fra ildstedet la det noen jordfaste steiner, samt noen andre steiner som muligens var restene etter en teltring. Nordvest for ildstedet var det ganske mye skj0rbrent stein.

Et stykke s0r0st og s0rvest for ildstedet ble det funnet to mindre oppmuringer av stein, men det ble ikke funnet artefakter i forbindelse med disse. Oppmuringene er heyst sannsynlig restene etter et matdepot/ kj0ttgjemme. Slike depoter er meget vanskelige a datere, fordi de sjelden inneholder artefakter og fordi de har vrert i bruk langt opp mot var egen tid. Det eneste vi kunne konstatere i dette tilfellet var at depotet ikke var av nyere dato. Muligheten er absolutt til stede for at kj0ttgjemmet kan ha vrert bygget mens boplassen var i bruk.

Ettersom boplassen la pa toppen av neset var den kraftig eksponert for vind og veer. I likhet med pa Tupersuai, sa gar jeg ut fra at de fremherskende vindene antagelig kom fra s0r og s0rvest. Det var ingen vegetasjon rundt ildstedet, og jordsmonnet var fin sand med innblanding av steiner. Mangelen pa vegetasjon gjorde at artefaktene tildels la oppe i dagen, og vi grov oss ned til steril grunn etter bare noen fa centimeter. For a fa med alle mulige steiner i en eventuell teltring, og for a fa avdekket et omrade utenfor en eventuell teltring, apnet vi et felt pa til sammen 33 m² (fig. 23 og 24).

Selve ildstedet var ca. 0,8 m i diameter, tilnrermet sirkulrert, men uregelmessig i formen. Det bestod av 7 steiner av varierende st0rrelse. I kant med ildstedet stod det en flat stein reist pa heykant og halvt senket ned i grunnen.

114

Figur 27.: Redskapsrastoffer, Kuup Qalorsaa

KlJUP QALORSAA

Farge angirrAstoffiype Redskapsfordeling

@T.M.

I

N

97x,102y

M

97x,97y

c:::::>

lldstedstein

8

8

0

120

Killiaq - gnmn Caloedon - rad Bcrgbystull - guJ

2m

H Harpunspiss p Spiss til pil cl. spyd SkSkraper S Stikkel sa Stikkelavalag M Mikroflekke Kj Kjcmc

Fr Fragment av redskap Ar Avslegm/musj

103x,102y

103x,97y

Vedlegg 1

Radiologiske dateringer (¹⁴C) fra Kuup Qalorsaa og Tupersuai

Lokalitet Lab. nr. P.nr. C14 ar for natid Kalibrert alder Kuup Qalorsaa AAR-2957 3630

±

⁶⁰ BC 2110-1890 Kuup Qalorsaa Tua-1725 P-20 3585

±

⁷⁰ BC 2020-1780 Tup. Anl. 1 T-12918 P-8 3525

±

⁸⁵ BC 1945-1740 Tupersuai 2 T-12997 P-10 3730

±

¹¹⁰ BC 2280-1950 Tupersuai 3 TUa-1689 P-11 3835

±

⁷⁰ BC 2450-2145 Tupersuai 3 T-12919 P-12 3770

±

⁷⁵ BC 2285-2040 Tupersuai 3 T-12998 P-13 1200

±

⁵⁵ AD 775-890 Tupersuai 3 TUa-1722 P-14 3815

±

⁶⁵ BC 2395-2140 Tupersuai 4 TUa-1723 P-16 3620

±

⁷⁰ BC 2095-1885 Tupersuai 5 TUa-1724 P-18 3455

±

⁶⁵ BC 1875-1680 Tupersuai 5 TUa-1690 P-19 3505

±

¹⁰⁵ BC 1950-1680

Kalibrert alder er fremskaffet fra kalibreringsprogrammet til Stuiver & Reimer (1993).

151