NORSK TlDSSKRlfI FOR MISJON 411999 259
Teologi for livets skyld
LINE MERETHE SKUM
(~Hos oss forsmker vi i praktisere e n barfot teologi,~, uttrykte den kvin- nelige teologen fra Malawi. Hun var en av deltakerne pa oppfmlgings- konsultasjonen om Theology of Life i New York i 1998.
Theology of Life eller p i norsk, Livets teologi, var e n studieprosess som ble initiert av KV i 1994. 23 studiegrupper over hele verden ga innspill p i .de ti bekjennelser-' som ble utarbeidet under Verdens- konferansen for "Justice, Peace and Integrity of Creation. i Seoul i 19902.
En samisk studiegmppe fra Norge var involvert, og leverte et bidrag over temaet ~Jorden tilhmrer Herren I.. Hvorfor ble det viktig i snakke om livets teologi i den mkumeniske bevegelse i 1990-irene?
Hvem er teologer?
Den kvinnelige teologen fra Malawi var med p i i sette fokus p i minst to viktige anliggender gjennom sitt innspill om teologisk tenkning inn mot et nytt irtusen.
Hun kommer fra et land som har opplevd kolonialismens harde hind, og hvor evangelium og kultur ikke alltid har utgjort e n enkelt koalisjon. Hun uttrykte a1 kirken ofte har operert med et frcmmed- gjgrende sprik fjernt fra vanlige folks hverdag. Spesielt kvinnene i hennes kontekst har v a t opptatt av a gjmre teologiens sprik og inn- hold mer inkluderende for vanlige mennesker. "Hvem er egentlig teo- loger?. spurte hun, <,de som har tilegnet seg teologien i akademiet, eller de som vet noe om den virkelighet livet utspiller seg i, og som teolo- gien m i forholde seg ti1 og nzres av?~. Et meget radikalt spmrsmil sett i lys av e n vestlig orientert teologisk tenkning hvor akademiet nzrmest er teologiens opprettholder og forlmser, ved siden av Gud selv.
260 NORSKTlDSSKRlFl FOR MISJON 411999
Det ene kvinnen med sitt utspill rettet smkelyset mot, var at teologien alltid m i forholde seg ti1 den virkelighet som er teologiens arena - livet selv. P i samme mite som mange i hennes hjemland gir ballot over markene, slik m i ogsi teologien gjmre. Som hun sa: a t e n sko er man mer v i r for den jord man trir pi,'. Slik menneskene bade kan kjenne torner og mykt gress der de g i r p i sine bare fdtter, slik m i ogsi teolo- gien utspille seg blant menneskene. Teologien m i formes av livet selv.
Det andre kvinnen satte fokus p i , var at teologien m i praktiseres.
En teologi som praktiseres, vil ogsi bli konfrontert. Den blir konfron- tert med livet like sterkt som Gud selv ble konfrontert med livet ved i bli menneske. Den m i vige
a
mmte sannheten om livet og den m i kunne lytte. Bare i skjzringspunktet mellom teori og praksis ltan teo- logi vxre ti1 for livets skyld.Mens jeg satt og lyttet ti1 denne kvinnelige teologen, kjente jeg sam- tidig p i e n umiddelbar gjenkjennelse i hennes forstielse av hvordan teologi og levd liv m i veves sammen. Jeg tror denne erkjennelsen var s i sterk, fordi det hun sa var gjenkjenbart fra samisk historie hvor kirken med sin teologi s i ofte har valset over folk med jemlodd i skoene. Mange har kjent seg fremmedgjort. Den kultur de fmrste misjo- nasrer mmtte i Sipmi (sameland), var ukjent for dem. De gjorde en fatal feil, og denne feilen hat blitt gjentatt mange ganger etter d e fmste tunge fotefar i vire samiske omrider. Man glemte at Gud er hele him- melens og jordens skaper
-
ti1 alle tider og p i alle steder. Man trodde at man skulle bringe Gud ti1 folkec, at man n z m e s t hadde Gud med seg i baggasjen for i deles ut. Gud har vasrt bide i Malawi og i vire sa- miske omrider lenge fmr den fmste misjonzr s i dagens lys. Gud som har pustet liv i alt som lever alle steder, har ogs5 lagt igjen fotavtlykk av seg selv i alt det som lever og er til. Dette m i p i ingen mite for- veksles med panteisme hvor Gud er like mye steinen som juletreet.Dette har med grunnleggende sider i skapelsesteologien i gjmre. Mi- sjonens og teologiens oppgave skulle vxre i hjelpe mennesker ti1 i f i
@ye p i Gud og skjmnne hvem Gud er gjennom den virkelighetsforstielse som finnes i den enkelte kontekst. Da forstir man ogsi hvorfor man m i tri varsomt og vxre lydhmr overfor de mennesker man m@ter i de d i k e og kanskje fremmede konrekster, enten det er blant kommagfolk pa nordkalotten eller folk p i landsbygda i Afrika.
Verdenskonferansen i Seoul
Under den nevnte konferansen i Seoul ble den analytiske delen av forberedelsesdokumentet ,,Mellom Floden og Regnbuenj awist av deltakeme. Det ble hevdet at spriket var for abstrakt med mange glo- bale definisjoner fjerne fra erfaringer blant vanlige folk som strever for sin livsoppholdelse. Deltakerne uttrykte ogsi at dokumentet manglet
NORSK TIDSSKRIFI FOR MLSJON 411999 26 1 kontakt med folks egne historier og opplevelser av den livgivende kraften i Gud. Deltakerne mnsket i f i igang en prosess hvor man skulle starte den teologiske refleksjon blant mennesker som vanligvis ikke er de fmrste ti1 i bli invitert ti1 samtalebordet n i r teologi skal diskuteres:
Fattige folk fra slummen i India, svarte kvinner og menn fra Smr-Afrika, Malawi og Kenya, urfolk, kvinner og ungdom. Prosessen skulle vzre gjen- sidig og deltakende. "De ti bekjennelser" ble ti1 som fdge av dette mnsket.
P i denne miten ble konferansen et vendepunkt og et nytt utgangs- punkt for @kumenisk, sosialt engasjement og handling. Den 7. general- forsamlingen (GF) i KV fant sted i Canbena iret etter, i 1991. Temaet var =Kom Hellige h d
-
forny hele skaperverket~'. Denne generalforsam- lingen var med p i i gi viktige impulses ti1 utvikling av e n mer livs- sentrelt tilnmming ti1 bide teologi og mkumenisk etikk. GF anbefalte en tettere relasjon mellom mkologiske og mkonomiske anliggender i arbeidet ti1 KV. Dette ble e n ny start i arbeidet for rettferdighet, fred og skapewerkets integritet. Programmet "Theology of Life -Justice, Peace, Creation. s i dagens lys. Programmets utgangspunkt l i i overbevisnin- gen om at teologier utviklet i streben etter rettferdighet, fred og ivaretakelse av skaperverket deltar i den felles bestrebelse ti1 livets beste.Et nytt sprik o g en ny utfordring
I en verden hvor globalisering og frie markeder g i r h i n d i hind, mker ulikhetene mellom smr og nord, mello~n fattige og rike ogsi innenfor den vestlige verden. I boken Earth Community, Earth Ethic? viser Larry Rasmussen at den mkumeniske bevegelse er i en unik posisjon ti1 i fremme e n annen virkelighetsoppfattelse. Hans utgangspunkt er oikoumene, hele den bebodde verden. For i kunne ta p i alvor hele skaperverket, m i det etableres en uadskillelig forbindelse mellom menneskene og resten av skaperverket. Han hevder at det i hjelpe livet p i jorden ikke bare ti1 i overleve, men ogsi ti1 i opprettholdes i et lengre tidsperspektiv, m i v z r e det helt sentrale for den mkumeniske bevegelse.
Sustainable community implies the nurturing of equitable relation- ships both within the human familiy and also between humans and the ecological coinmunity as a whole
...
Everything is therefore centered on the survival and continuation of life -all life, evetywhere on earth. jDenne tenkningen er viktig fordi den ikke bare er opptatt av global fowaltning, men ogsi av lokale sainfunn som lever i nzrhet med natu- ren. Det globale erstatter ikke det lokale. Konseptet om oikoumene,
262 NORSKTIDSSKRIFT FOR MlSJON 411999
eller mkumenisk jord, utfordrer tendensen ti1 i universalisere alle erfa- ringer for i finne losninger som skal passe ti1 alle. Denne visjonen tillater de szregne kontekstuelle erfaringene i fa plass.
Oikos as a vision is not the Enlightenment project of an earth ethic grounded in the universally human as some core that can b e stripped of particularity and exist independently of diffeiences generated by race, gender, class and culture. There is no core human nature so solid that differences are normatively insignificant!
Denne tankegangen utfordrer kirkene og den mkumeniske bevegel- se p i hva det vil si i v z r c hele kirken p i ct sted. Hvordan kan man z r e og respektere mangfoldet som den mkumeniske bevegelse bringer?
Denne tankegangen krever en ny ipenhet og evne ti1 i lytte ti1 d e ulike elfaringene mennesker prmver i uttrykke, hver p i sine steder.
A
dele historier fra ulike kontekster med hverandre, setter den enkelte i e n sirbar situasjon. Den samme kvinnen fra Malawi som jeg refererte ti1 tidligere, spurte: z,Hva er deres egentlige mil med i invitere akkurat meg ti1 en konsultasjon som denne? De fleste gangene n i r jeg reiser p i dike konferanser tar jeg ined meg litteratur og materiale fra virt arbeid i Malawi: De fleste gangene reiser jeg tilbake med de samme bokene..
Det hun ettedyste er hva de egentlige forventninger er ti1 de som invi- teres ti1 samtalebordet i den okumeniske bevegelse og de enkelte kir- kene. I en litt humoristisk tone la hun ti1 at det kanskje var for i f i den svarte kvinnebalansen p i deltakerlista ti1 i se bra ut p i papiret. Hun hadde et poeng. Hvordan mottar kirken de sirbare historier som men- nesker forsaker i dele? Og kanskje enda viktigere: hvordan endrer kirken sin teori og praksis som fmlge av dike mmter med lokale erfarin- ger? Skjuler man seg heller bak tanken om den universelle kirke hvor kirken cr den samme alle steder ti1 alle tider? Hvordan fir de svakestes rop gjenklang i vire kirker? Mange ganger ser de ut ti1 i forstumme, og menneskene sitter usikre og ukomfortable tilbake.
Sannhetskommisjonens arbeid i Sor-Afrika har vist nmdvendigheten av i utvikle e n dialog-forstielse som inkluderer ulike aspekter og d- mensjoner ved relasjoner. Forsoning koster i e n verden merket av ra- sisme, sexisme, kulturelt hegemoni og mkonomisk urettferdighet. Dette er sentlalt i en Livets teologi som oppstir i ulike samfunn med mil i utdype og forme fellesskapet p i en konstruktiv og livgivende mite.
Underveis i studieprosessen ble det b1.a. uttrykt:
Vi trenger teologiske og etiske verktmy for i takle fragmentering, hvor kreativiteten i Guds folk og deres tradisjoner kan bidra ti1 indelig vekst og sosial overlevelse.'
Raster fra S0r, raster fra urfolk, rgster fra fattige, raster fra kvinner.
Alle disse rmtene, og mange flere, kan bidra ti1 i vise Guds mangfold og Guds vilje med den skapte jord. Alle disse rastene har gaver i bringe ti1 samtalebordet hvor man sanmen kan utvikle mer livssentrerte teologier.
Sokoni
Livets teologi-prosessen kulminerte i en stor konferanse i Nairobi i 1996: Sokoni. Sokoni er et Swahili ord som betegner e n tradisjonell, afrikansk markedspla~s.~ Sokoni er mer enn et sted for i selge og bytte varer. Det er ogsi et sted hvor samtaler finner sted og hvor lokalsam- funnet bygges opp og styrkes. Her blir historier fortalt, nyheter formid- let, og folk kommer sammen. En av lzrdommene i prosessen ble av noen uttrykt slik i etterkant av Sokoni:
"A
praktisere teologi betyr i kople sammen Guds historie med menneskets historie.w9Milet var ikke i bringe lokale erfaringer ti1 et nivi der de nadven- digvis skulle relateres ti1 andre virkeligheter. Man sakte altsi ikke i de- kontekstualisere erfaringene. Erfaringene skulle f i s t i der i kraft av seg selv. Forskjellene ble e n mite i se egen virkelighet p i med nye briller.
Man trenger ikke i tvinge andres erfaringer inn under egne paradig- rner for i gi d e validitet. Mangfold er ikke milet i seg selv, men i vige i mate dette mangfoldet. Ingen kan forlate et slikt m0te upivirket og uforandret.
A
laere A lytteLokale, regionale og globale erfaringer kan integreres. For 2 kunne gjare det, m i man lxre i lytte.
A
lzre i lytte innebxrer ogsi i skape trygge matesteder hvor den enkelte kan uttrykke det som ligger p i hjertet. Noen sa det slik etter i ha deltatt i Livets teologi-prosessen:.Ekklesiologisk er Sokoni blitt et kraftfullt symbol for meg: en kirke hvor man ikke kan lukke dmren (jf strihyttene).P Kirken er et ipent rom hvor livet har plass. Ekklesiologien utvikles n i r folk snakker om sine liv, om smerte, fattigdom, vold, fornektelse av menneskerettigheter, men ogsi om det som er livgivende i de d i k e samfunnene. Visjonen er at kirken skal v a r r plassen for menneskers historier og erfaringer der nytt liv kan gro. Kirken skulle fortelle og gjenfortelle historien om liuets Gud, om Kristus som liugiveren i ordets videste forstand.
Vi lever i en tid hvor lokale uttlykk er under konstant press fra globaliseringens likhetstankegang. Vi skal spise den samme maten, snakke det samme spriket, betale med de samme mynter. Kirken har ogsi spilt en rolle i denne utviklingen. Igjennom kolonihistorien vet vi at kirken ofte har spilt p i lag med makthaverne. I Malawi, i Sipmi og mange andre steder ble den hvite manns tenkning hindhevet med
264 NORSKTIDSSKRIFT FOR MISJON 411999
Bibelen i hinden. Europeisk tankegods skulle fremmes i alle deler av verden, ogsi p i det indelige plan. Mange folk lider enni under denne historien. Mange strekker seg etter den amerikanske drmmmenm - selve symbolet p i den vestlige vellykkethet. Kirkene ogsi.
Men det var Gud som bliste liv i en mmrkhudet, barfot kvinne i Malawi, som lot et folk i nord vandre over viddene med myke skinn- sko. Her finnes det et hav av visdom om oikoumene og om hvordan menneskene og det mvrige skaperverk mi leve sammen ti1 beste for alt liv. Her finnes en Livets teologi.
Kanskje skulle vi alle vandre mer barfot rundt. Da kan man tri utenfor de opptrikkede stiene og likevel ha en fmlelse nir det er p i tide i tr3 ekstra varsomt, stanse opp og kanskje endog snu.
Noter
Se ECHOES 121 1997: Theology ojLve, Unit Ill, 1997.
Se Van Elderen, Marlin: Introducing the World Council of Chunhes, WCC, Gen- eva, 1992.
WCC: Between theflood a n d the rainbow, Geneva 1990.
Rasmussen, Larry: Eanh Community, Earth Ethics, O h i s Books and WCC Publications, 1996.
[bid., s. x (forordet).
Ibid., s. 94.
Kaessmann, Margot: "Glimpses of the new Ecumenical Movement., i: Unit I11 (ed), Featuring Glohnlisatioiz, ECHOES 12/ 1997.
Ibid.
Ibid.
Unit 111 Committee repolt: .Theology of life., Central Committee of the WCC, 1997.
Line M . Skum, f . 17.09.70. Kristendom mellomfag, Menighetsfakultetet 1992, sosiologi gmnnfag, Universitetet i Oslo 1993, sosialhmgskole og diakoni, Diakonhjemmets Hmyskolesenter 1997. Praktikant i Urbefolk- ningspmgrammet, Unit 111, KV 1997-99. Er n i hovedfagstudent p i Helse- fag studieretning diakoni, Universitetet i Oslo.
Theology of We
The article deals with the content and the challenges of the Theology of Life, a study process initiated by the World Council of Churches in 1994. What does it mean to take life experiences seriously in theology, and why is it important? In the ecumenical movement this process has lead to an understanding of earth ethics seen in the light of oikoumene
- the whole inhabited world. All creation is dependent on each other to sustain life. Local experiences and practices are part of the work for sustainability and integrity of all God's creation in a globalised world.
It remains for the churches to be willing to listen to what people try to express, and be open for change as the wisdom of the life stories are shared with them.
