NORSK TlDSSKRlFT FOR MlSlON 3/1998 147
Afrikansk gammeltestamentlig forskning i spenning mellom Smrs myter og Nords metoderl
KNUT HOLTER
Nir jeg forteller overraskede europeiske og nordatnerikanske kolle- ger at jeg arbeider lned afrikansk GT-forskning, blir jeg ofte spurt om det virkelig finnes noe slikt sotn GT-forskning i Afrika.' Alle fagfolk kjenner selvfmlgelig den smrafrikanske grenen av det internasjonale GT-lauget, e n gren soln er grundig presentert og analysert i Jurie H.
le Roux's bok fra 1993 om det han kaller smrafrikansk GT-forsknings gullalder, det vil si perioden 1960-1990.3 Likevel, soln Ferdinand Deist og andre smrafrikanske gat~ltneltestalnentlere stadig har pipekt;' s i har smrafrikansk GT-forskning tradisjonelt vzrt s i n z r t knyttet o p p ti1 europeisk og nordarnerikansk forskning at den neppe fortjener merke- lappen .,afrikansk.. i noen ~neningsfull betydning av ordet. Og derfor det overraskede spmrsmilet: Finnes det virkelig noe slikt sorn e n GT- forskning i Afrika, ved siden av den smrafrikanske?
Selvfmlgelig gjmr det det. I den grad rnan kan tale orn kristne konti- nenter, s i er Afrika smr for Sahara blitt et slikt i lmpet av det 20. Ar-l~un- dre. Og den forrllidable kirkeveksten denne delen av Afr-ika har opp- levd er, i l~vert fall ti1 e n viss grad, reflektert i d e betydelige ressurser sorn er satt inn i teologisk undervisning, tned det resultat at antallet teologiske institusjoner i Afrika allerede for flere i r siden passerte ett tusen.' N i er det ipenbart slik at de aller fleste av disse institusjonene holder et akadernisk nivi soln er fjernt fra enhver lneningsfull defini-
148 NORSK TIDSSKRlkT FOll MISJON 311998
sjon av ordet forskning, og det gjelder ikke minst GT-forskning.
Likevel, noe finnes. Noen afrikanske gatnlneltestatnentlere, lned for- skerutdannelse fra Ibadan, Nairobi, Atlanta, eller kanskje sasrlig fra Roma, niakter i fortsette nied forskning, ogsi etter at d e er endt o p p i administrasjons- og undervisningsrnessig tunge posisjoner ved uni- versiteter og teologiske seminarer rundt omkring i Afrika.
N i har nok de fleste vestlige GT-forskere sett lite ti1 denne afrikan- ske GT-forskningen. Dels er det vel slik at den vestlige forskeren sjel- den tiimter sine afrikanske kolleger p i konferansene ti1 for ekselnpel
"The International Organization for the Study of the Old Testament.
eller *,Society of Biblical Literature~t. Og dels er det nok ogsi slik at den vestlige forskeren sjelden leser artikler av disse afrikanske kolle- gene i tidsskrift soln for ekserlipel Zeitschvft fur die alttestamentliche Wissenschaft eHer Vetus Testamentunz. Men det at de afrikanske kol- legene ikke Pukker o p p n i r vi andre mates ti1 internasjonale konfe- ranser, m i ikke f i oss ti1 i tro at d e ikke finnes. Og det at d e ikke publiserer sine arbeider i Zeitschrft fur die alttestamentliche Wissen- schaft eller Vetus Testamentum, m i ikke f i oss ti1 i tro at d e ikke publiserer i det hele tatt. For det er s i absolutt slik at afrikanske GT- forskere finnes, og det er s i absolutt ogsi slik at de publiserer.
I det falgende vil jeg derfor forsake i trekke noen linjer tnellom afrikansk og vestlig GT-forskning. Og jeg vil gjare det ved relatere vire afrikanske kollegers arbeid - farst ti1 deres afrikanske kontekst, noe jeg slagordniessig has kalt 8,Smrs myter", og dernest ti1 v i r vestlige fagtradisjon, noe jeg like slagord~nessig har kalt ~Nords ~netoder~..
Afrikansk GT-forskning
-
og Sars myterEt svasrt karakteristisk trekk ved afrikansk teologi generelt, og ogsi ved afrikansk GT-forskning tner spesielt, er dens nmt-umr innenfor den sosiale, politiske og kirkelige konteksten i Afrika. Nir det gjelder GT-forskningen, reflekterer dette nasrvzret ofte e n bevisst vilje ti1 i arbeide med temata soln oppleves relevant innenfor kirke og sam- funn, og den er ofte basest p i antakelsen at det finnes e n eller annen form for korrespondanse l~lellorli p i den ene siden GT og p i den andre siden der vi kan kalle den afrikanske erfaring. I falge Kwesi A.
Dickson er det nettopp dette at afrikanere kjenner igjen aspekter av sin egen erfaring i de garnmeltestatnentlige tekstene, son1 forklarer det han kaller den afrikanske forkjasrligheten for GT; og det enten den gjenkjente erfaringen gar p i religiase og kulturelle foshold i det tradisjonelle Afrika, eller p i sosio-politiske forhold i det aktuelle Afrika.Wenne gjenkjennelsen av egen erfaring - i vid forstand, kom- binert ]lied e n vilje ti1 i gjmre bruk av erfaringen i teksttolkingen,
NORSK 'SlDSSKRIkT FOR MISSON 311998 149 utgjmr da bakgrunnen for den sterke plass kolnparative sti~dier har i afrikansk GT-forskning; kolnparative studier som lar den afrikanske erfaringen og de garn~neltestamentlige tekstene ~nmte og gjensidig belyse hverandre.
Nir jeg her i denne salnlnenheng noe slagordsmessig bruker betegnelsen "Smrs myter.8 for a beskrive den afrikanske erfaringen, s i reflekterer det selvfmlgelig e n meget vid og ubeskyttet bruk av ordet ,.myte.; noe i retning av de forestillinger som forklarer og legitimerer erfarte livs- og samf~~nnsforhold. Dette er da rnent som et forsmk p i i finne e n betegnelse som kan fange o p p to sider ved den afrikanske erfaringen, b i d e det tradisjonelle og det aktuelle, og sorn dermed ogsi er i stand ti1 i beskrive e n GT-forskning som henter problemstil- linger og komparativt materiale fra disse to sider. For det fmrste den erfaring som ligger i tradisjonell religion og kultur - det vxre seg alt fra skapelsesmyt$r og forestillinger knyttet ti1 ovel-gangsriter, ti1 ord- sprik og episk tradisjons~nateriale. Men ogsi, for det andre, den erfa- ring som ligger i aktuelle sosiopolitiske forhold
-
det v x r e seg under- trykkelse fra autoritxre regimer eller utbytting fra lllultinasjonale sel- skaper, begge deler e n refleks av det den afro-amerikanske teologen Josiah U. Young I11 kaller elitens b n ~ k av den afrikanske m y t h ofindependence..'
Nir det da fmrst gjelder det potensiale den afrikanske religimse og kulturelle arven kan ha soln spmrs~nilsstiller og som komparativt
~nateriale for tolkningen av d e galnmeltestarnentlige tekstene, s i ope- reres det gjerne p i to plan; dels noksa slnale undersmkelser av isoler- te eksempler p i tilsynelatende paralleller mellom GT og det tradisjo- nelle Afrika, og dels bredere anlagte undersmkelser som gjerne antar at det bak disse parallellene ligger e n felles virkelighetsforstielse (world-view) mellom GT og det tradisjonelle Afrika.
Innenfor den afrikanske GT-faglige produksjonen er det helt klart mest av det jeg kalte srnale undersmkelser av isolerte eksempler p i tilsynelatende paralleller mellom GT og det tradisjonelle Afrika. Dette skyldes sannsynligvis flere forhold. Dels det at man dermed noksi eklektisk has kunnet konsentrere seg om tilsynelatende klare parallel- ler, men dels ogsi det at den viktigste sjangeren for afrikanske gam- lneltestan~entleres publisering, nelnlig tidsskriftartiltkelen, innbyr ti1 den typen konsentrerte studier. Og slike er det nzrmest utallige ekselllpler p i ; la tneg her nmye lneg med i nevne Samuel G . Kibicho og Winston R. Kawale, soln har sett p i g u d s f ~ r s t i e l s e n , ~ David T.
Adanlo og E. Dada Adelowo, som har sett p i skapelsesmyter,"
Gabriel 0. Abe og Ofusu Adutwum, so111 har sett p i ekteskapsinstitu- sjonen,'O og Rulange 1C.P. Rwehumbiza og S.G. Azuwo Onibere, soln
I
sn
NOKSK TII)SSKRIIT FOR MLS~ON 3/L998har sett p i offerforstielsen."
NAr det s i gjelder det jeg kalte breclere anlagte undersmkelser, s i arbeider de gjerne ut fi-a antakelsen at GT og det tradisjonelle Afrika deler e n felles virkelighetsforstielse (world-view), og at de paralleller soln tilsynelatende finnes, tni tolkes so111 rnanifestasjoner av denne felles virkelighetsforstielsen. Allerede p i 1950-tallet hevdet den afri- kanske teologen J:C. Bajeux at afrikanere har et nxrmere forhold ti1 Bibelen, og da ikke minst GT, enn for ekselnpel ti1 Aquinas teologi og Aristoteles' filosofi." Og i senere tid er lignende tanker blitt fretn- fort av e n rekke teologer og GT-fol-skere fra det svarte Afrika, for eksetnpel J. Nyelne Tese, Peter Renju, Daniel Walnbittda og Ellleka O n w i ~ r a h . ' ~ Men o g s i flere hvite sgrafrikanere har jobbet lned tilsva- rende spmrsmil;" av sxrlig viktighet her er innsatsen ti1 Jasper J.
BUI-den."
Nxrt knyttet ti1 det tette forholdet man lnener i finne melloln afri- kansk og gadmeltestarnentlig religion og kultur, ligger spmrslliAlet om dette forholdet kan gis e n historisk-genetisk forklaring. Noen av d e fgrste ikke-afrikanere soln beskrev parallellene melloln Afrika og GT lnente at s i var tilfelle. Et ekse~npel er den tyske oppdagelsesreisen- de Moritz Merker, soln i sin studie (1904) av det ostafrikanske Maasai- folket pekte p i e n rekke religimse og kulturelle liklietstrekk mellolll det han fant hos dette folket og det han rnente i finne i GT, og hans forklaring p i disse likhetstrekkene var at lnaasaiene og de g a ~ n l e isra- elitter e n gang utgjorde ett folk.'6 Et annet ekselnpel er den amerikan- ske misjonxren Joseph J. Williams' studie (1930) av det han kaller -Hebrewisms" hos flere vestafrikanske folk; det er sxrlig Aslianti-fol- ket han fokuserer p i . Ogsi han forklarte likhetstrekkene tnellotn det afrikanske og det ga~ntneltestalllentlige ut fra antakelsen om e n eller annen historisk-genetisk forbindelse." Disse tidlige arbeidene fra ikke- afrikansk hold, og da kanskje sxrlig Williams' bok, har spilt e n viktig rolle i afrikanske forskeres drmfting av forholdet melloln det afrikan- ske og det galnmeltestalnentlige. I e n artikkel fra midten av 1970-tal- let kritiserer Kwesi A. Dickson metodologien ti1 Williams, og lian for- kaster idken 0111 e n historisk-genetisk forbindelse ~nellotn ulike vesta- frikanske folk og det ga~ntneltesta~nentlige Israel. Dickson understre- ker at sa~illnenligninger tnelloln Afrika og Israel likevel er verdifulle, men da mer av pedagogiske og teologiske grunner, enn som fors~lk p i i etterspore en historisk forbindelse.'" e n artikkel fra slutten av 1980-tallet g i r s i Daniel N. Wambutda i lnotsatt retning. Han hevder at Williams' metodologi s i absolutt er tilfredsstillende, og at liklietene lnelloln religion, kultur - og han trekker ogsi inn sprik - 110s p i den ene side enkelte vestafrikanske folk og p i den annen side slik det er
NORSK TIOSSKIIIF~ FOR ~IISJON 3/1998 151
1-eflektert i GT, er s i pifallende at de simpelthen illi reflektere e n eller annen form for historisk kontakt."
La ass ined det forlate den gruppe GT-faglige arbeider soill relate- rer GT-tekstene ti1 den erfaring sorn ligger i traclisjonell afrikansk reli- gion og kultur, og g i over ti1 den gruppe sorn istedet relaterer tekste- ne ti1 aktuelle sosiopolitiske forhold. Nir Kwesi A. Dickson taler orn e n afrikansk forkjxrlighet for GT, s i understreker han at denne ikke bare bygger p i e n korrespondanse rnelloin det tradisjonelle Afr-ika og GT, inen like lnye p i det han kallei- GT's politiske appell;" og det ei- e n appell som i hmy grad er reflektert ogsi i afr-ikansk GT-forskning.
Det turde vxre vel kjent hvordan det ga~nrneltestainentlige frigjm- ringsrnotivet har spilt e n sentral rolle i smrafrikansk Black theology, og hvor-dan dette o g s i ti1 e n viss grad er reflektert i smrafrikansk GT- foi-skning." Tilsvarende tilnxrlninger ti1 GT finnes nok reflektert ogsi ellers i Afrika,",rnen det eksplisitt uttrykte frigjmringsmotivet synes likevel sorn oftest i illangle i d e GT-faglige arbeider som kommer fra annet afrikansk hold enn det smrafrikanske."
La meg i stedet nevne et par andre og rner representative eksein- pler p i hvordan forskere relaterer garnineltestamentlige institusjoner og inotiver ti1 aktuelle sosio-politiske forhold. Et fgrste eksernpel kan vxre d e rnange studier hvor det ganlmeltestamentlige fenoiilenet pro- fetisiiie samrnenlignes ined aktuelle religimse og politiske fenomen i Afrika. En son1 har gjort et oinfattende arbeid her er Nathanael I.
Ndiokwere. I sin nlonografi om forholdet mellonl gamrneltestainent- lig profetisme og profetiske bevegelser i d e uavhengige kirkene i Afrika har han pekt p i e n rekke sosio-politiske faktorer soin han mener ligger ti1 grunn for utviklingen av fenomenet profetisme b i d e i det garnle Israel og i det aktuelle Afrika.'"t annet eksempel kan v z r e de nlange studier hvor gamrneltestamentlige inotiver saininen- lignes lned aktuelle sosiopolitiske forhold. En sorn har gjort det er Gabriel 0 . Abe, soin tidlig pa 1980-tallet skrev sin doktoravhandling i Ibadan om paktsmotivet i GT, og soill s i i e n artikkel i forlengelsen av denne avhandlingen relaterer dette garnineltestamentlige motivet ti1 den sosio-politiske situasjonen i dagens Nigeria. Abe sarnrnenlig- ner her ga~nrneltestainentlige politiske ledere soill bryter paktsforhol- det ti1 sitt folk ~ n e d politiske ledere i Nigeria, og deres tilsvarende brudd p i det paktsforhold de angivelig har inngitt lned sitt folk."
Det er vel neppe noen overdrivelse i si at e n slik mite i arbeide med GT-tekstene p i soin Abe her gjmr, er noksi fren~rned for vestlige GT-forskere. Og det gjelder nok ikke bare Abes bidrag; jeg antar at lnye av det jeg i det foregiende har presentert so111 representativ afri- kansk GT-forskning vil oppleves frem~ned p i vestlig GT-faglig hold.
152 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3/1998
La rneg derfor - etter i ha skissert afrikansk GT-forskning og dens for- hold ti1 ,,Sass myter, - g i over ti1 dens forhold ti1 ,,Nards metoder..
Afrikansk GT-forskning
-
og Nords metoderMens det, sorn nevnt tidligere, er et svasrt karakteristisk trekk ved afri- kansk GT-forskning at den er nmrumrende innenfor den sosiale, poli- tiske og kirkelige konteksten i Afrika, s i er det et like karakteristisk trekk ved den satnme afi-ikanske GT-forskning at den er fravmrende innenfor den internasjonale, i betydningen vestlige, GT-faglige sam- menheng. Denne lnarginalisering av afrikansk GT-forskning merkes p i to plan. For det fmrste gjelder det forskerne selv. S i langt jeg selv har sett, er svarte afrikanere stort sett fravzrende n i r det internasjo- nale lauget av GT-forskere kotnlner samtnen ti1 konferanser og kon- gresser. La tneg soill eksetnpel bruke den kongress ,,The International Organizatio? for the Study of the Old Testament. arrangerte i Cambridge for tre i r siden. Man skulle jo tro at e n fagkongress som finner sted i et slikt sentrum for britisk vitenskap og kultur ville virke forlokkende p i afrikanske forskere. Men s i langt jeg kunne se, var det - blant tnange hundre kongressdeltakere fra Japan og Korea i mst ti1 California i vest - bare e n svart afrikansk gammeltestalnentler ti1 stede, Dr. Aloo 0. Mojola, sorn leder United Bible Society's mange bibeloversettelsesprosjekt i T a n ~ a n i a . ? ~
Det andre planet for marginaliseringen av afi-ikansk GT-forskning g i r p i dens forskningstnessige produksjon. Problelnet er ikke det at d e ikke publiserer; det finnes e n god del afrikanske GT-forskere som has en ikke ubetydelig publisert produksjon. Problemet er heller det at de publiserer i samlnenhenger som blir oversett av vestlige kolle- ger; dels fordi vestlige garnmeltestamentlere sjelden leser afrikanske tidsskrift, so111 for eksetnpel Ogbomoso Journal of Theology eller endog Afrlcan J o ~ ~ r n a l of Biblical Studies, men dels ogsi fordi disse tidsskriftene stort sett ikke blir indeksert i bibliografiske verktmy som for ekselnpel Old Testament Abstracts eller Internationale Zeitscbrft- enschau fiir Bibelwissenscbaft und Grenzgebiete. Problelnet lned marginaliseringen av afrikanske gatntneltestalnentleres produksjon reflekteres itnidlertid ogsi p i et annet ornride. Ogsa studier soln er utgitt i e n vestlig samtnenheng ser ut ti1 i ha vansker med i f i opp- merksomhet. Ett eksempel p i dette er Modupe Oduyoyes ko~nrnentar ti1 Genesis 1-11 (19841." Ti1 tross for at boken sannsynligvis er den afrikanske GT-kommentar soln er best kjent utenfor Afrika, s i er den likevel i hovedsak oversett i vestlig introduksjons- og kommentar- lnateriell ti1 Genesis 1-11, s i sotn for ekselnpel hos Gordon J.
Wenham (19871, Donald E. Gowan (19881, Nahum M. Sarna (19891,
NORSK TIUSSKRIFI FOR MiSJON 311998 153 J. Rogerson (19911, eller John J. Scullion (1992)." Et annet eksempel
p i noe av det salnme er Laurent Nares rnonografi fra 1986, hvor han foretar e n sammenligning av et utvalg gammeltestamentlige ordsprik med et tilsvarende ordspriksmateriale hentet fra mossi-tradisjonen i Burkina F a s ~ . ' ~ Denne viktige studien har riktignok fitt e n rimelig behandling i R.N. Whybrays bok (1995) om forskningssituasjonen for O r d ~ p r i k e n e , ~ ' men den er faktisk oversett i Friedeinann W. Golkas bok (1993) om forholdet inellom afrikanske og gammeltestamentlige ordsprik.)'
Jeg brukte det noe slagordpregede uttrykket =Smrs myter, for 3 be- skrive den afrikanske erfaringen - i relasjon ti1 afrikansk GT-forsk- ning. Og jeg vil da fmlge dette o p p med et like slagordpreget uttiykk, nemlig "Nords metoder", nar jeg skal beskrive den vestlige GT-forsk- ningen - i relasjon ti1 den afrikanske. Men la meg ga e n liten omvei ti1 metodespmrsmil$t, og fmrst si litt om et beslektet spmrsmil, nemlig forholdet mellom forskning og mkonomiske ressurser. For Afrika er ikke mer annerledes enn Vesten enn at forskning og mkonomi henger sammen der ogsi. Bmker, tidsskrifter, databaser, studieopphold og konferanser, alt koster penger. O g fordi mkonomien ved afrikanske universiteter og teologiske seminarer generelt er elendig, s i lider forskningen av konstant underernzring. Nir afrikanske GT-forskere sjelden er tilstede ved internasjonale konferanser, eller n i r d e i sine publikasjoner ikke er helt oppdatert p i forskningssituasjonen, s i gjenspeiler det den situasjon d e m i arbeide under; e n situasjon mange av dem opplever som i v z r e fanget i e n ond sirkel.
Na er det nok d e som vil si at det kanskje ikke gjmr s i mye om afri- kanske GT-forskere ikke har mulighet ti1 3 fmlge med i all den dyre GT-faglige litteraturen som produseres i et stadig mkende tempo fra vestlig side. Noen vil kanskje g i s i langt som ti1 i si at det ikke bare er lnulig i drive GT-forskning uten adgang ti1 Zeitschnp fur die alt- testamentliche Wissenschaft eller Vetus Testamentum, men at det ti1 og med kan v z r e e n fordel, i den forstand at det kan bidra ti1 i utvikle e n GT-forskning som er frigjort fra dens tradisjonelle "nordatlantiske fangenskap. Selv er jeg imidlertid noksi skeptisk ti1 muligheten for i utvikle noen slags .uskyldsren" afrikansk GT-forskning. Man kan like det eller ei, men ti1 syvende og sist vil o g s i afrikanske GT-forskere s t i overfor noen av d e samme grunnleggende metodiske spmrsmil som deres vestlige kolleger har i slite med. O g det er nok e n klar erkjen- nelse av dette som ligger bak den stadig mkte vekt p i metodespars- m i l vi finner hos afrikanske GT-forskere; helt fra Jacques Ngally og Kwesi A. Dickson, som allerede p i begynnelsen av 1970-tallet under- streket behovet for e n sterkere metodologi for studier av forholdet
lnel10111 det tradisjonelle Afrika og GT;' og ti1 for eksempel Justin S.
Ukpong og Winston R. Kawale, soln n i p i midten av 1990-tallet har gjort forsmk p i i utvikle i hvert fall noen aspekter son1 nli viere reflektert i e n slik metodologi.)j
Uansett om forskeren kolntner fra Vesten eller fra Afrika er det jo slik at dette ~ n e d GT-forskningens ~uetodespmrs~nil er relatert ti1 vide- re herlnenevtiske og vitenskapsteoretiske sparsmil. Og slik sett reflekterer det vel tidsinden - n i r Marcel J. Dubois p i 1970-tallet fremhevet relevansen av eksistensialistiske og strukturalistiske t i l n z ~ lninger ti1 m@tet lnelloln Afrika og GT,)" Inens Benjamin A. Ntreh og Justin S. Ukpong, n i p i 1990-tallet frernhever relevansen av lner leserorienterte tilnzerminger." Likevel er det viktig i understreke at GT-forskningens ~netodedebatt ikke bare reflekterer herlnenevtiske og vitenskapsteoretiske moteretninger, Inen at det her dreier seg om fagets newesenter, spmrslnilet om hva e n GT-faglig tilnier~l~ing ti1 d e ga~nmeltestame'ntli~e tekstene egentlig d~.eier seg om. La lneg bruke Josef-fortellingen i Gen 37-50 ti1 i eksetnplifisere dette. Det turde v z r e kjent at det gjenno~n GT-fagets historisk-kritiske era er gjort utallige undersakelser p i forholdet lnellonl d e antatte kildene eller lagene Inan has merit denne fortellingen er bygd o p p av. I senere i r har s i denne tradisjonelle GT-faglige proble~nstillingen blitt utfordret av lner litterzre tilnxrminger, lned ny innsikt i Josef-fortellingen soln resultat. Og noksi nylig har s i Gerald West vist hvordan e n lesning av Josef-fortellingen salnmen lned fattige og nrarginaliserte grupper i Smr-Afrika videre utdyper v i r forstielse av fortellingen.'%en det er neppe noen grunn ti1 i stoppe der; Afrika har mer 2 by p i enn det svarte Smr-Afrikas erfaring av vold og undertlykkelse. Sannsynligvis vil ogsi e n lesing av Josef-fortellingen ut fra e n bredere afrikansk reli- gims og kulturell erfaring kunne bidra ti1 i kaste lys over nye sider ved denne fortellingen.
Poenget her er selvfmlgelig ikke at e n litteraer tilnzrtning ti1 Josef- fortellingen er bedre enn en historisk-kritisk tilnxrrning, og at det beste av alt er A la denne fortellingen bli tolket av lesere soln har vokst o p p under det smrafrikanske apartheid-systemet eller i en vest- afrikansk landsby. Poenget er heller det at e n dialog lnellotn vestlige og afrikanske GT-forskere forutsetter e n prinsipiell ipenhet hva lnetode angir, og tilsvarende e n tilbakeholdenhet med i definere kun visse tradisjonelle tilnxrnlinger ti1 GT son1 faglig relevante.
Spenningen
-
som utfordring for afrikansk GT-forskning Jeg har i det foregiende forsakt i tegne et bilde av afrikansk GT-forskning i spenning tnelloln Smrs lnyter - det vil si den afrikanske
NORSK TII>SSKRIFT FOR ~ ~ I S J O N 3/199ti 155 erfaring, i bred forstand, og Nords liletoder - det vil si den vestlige GT-faglige tradisjonen, ogsi det i bred forstand. Den utfordring afri- kansk GT-forskning stir overfor er da, etter rnin mening, i bruke net- topp spenningen mellom Smrs inyter og Nords nietoder ti1 i utvikle et szeregent afrikansk GT-faglig bidrag. La rneg nevne to akt~lelle oinri- der for et slikt bidi-ag.
Et fmrste omride har med spmrs~nilet om relevans 2 gjmre, der afri- kanske GT-forskere med sin fokus p i den afrikanske erfaringen i niye sterkere grad enn sine vestlige kolleger understreker at GT- fox-skningen skal tjene kirke og samfunn, her og n i . Ni er selvfmlgelig relevansspmrslnilet ogsi ti1 stede i vestlig GT-faglig sammenheng;
den fornyede interessen for d e garnlneltestamentlige etikktradisjone- ne kan vel tjene som et eksempel p i det." Like fullt, innenfor afri- kansk GT-forskning understrekes relevansspmrsn~ilet i lnye sterkere grad, noe i retn!ng av i bli denne forskningens raison dsttre. I e n artikkel fra 1985 - om det i drive bibelforskning i Afrika, peker Nlenanya Onwu p i de problelner som kirke og sainfunn stir overfol;
og han sier at disse problemene ,,
[...I
should be the core concerns of Africans in biblical studies today.'J8 I samine retning gar ogsi Samuel 0. Abogunrin, n i r han i e n policy-artikkel i fmrste numnier av Afrcan Journal of Biblical Studies i 1986 hevder at: "Biblical scholars in Africa cannot come to the text in a personal vacuum, but rather with the awareness of the concerns stelnming from their cultural background, contelnpoi-aly situation and responsibility to the church.^,'^Jeg tror afrikansk GT-forskning ~ n e d sin understrekning av rele- vansspmr-smilet representerer e n viktig utfordring ti1 det vestlige fag- miljmet, e n utfordring soln g i r rett inn i GT-forskningens hva og hvor- for. Ni kan man saktens innvende at afrikansk GT-forskning her gar altfor langt, men det svekker likevel ikke utfordringen den represen- terer. Og jeg er redd for at dersom det vestlige GT-lauget ikke vises mer oppnierksoinhet i retning relevansspmrsmilet, kan det ende o p p ined i vzere uten interesse for andre enn seg selv.
Et annet omride hvor jeg tror afrikansk GT-forskning har et viktig bidrag i korntne nied gar pa viljen ti1 i bruke den afrikanske erfaring sorn ligger i tradisjonell religion og kultur sorn koliiparativt materiale i tolkningen av GT. N i er jo vestlig GT-forskning kjent riled noe av dette; ikke rninst liar tradisjonsrnaterialet fi-a den nilotiske Nuer-kultu- ren spilt e n rolle innenfor deler av GT-forskningen. Og vestlig GT- forskning er selvfmlgelig ogsi kjent riled de store metodologiske pro- blerner soln dukker o p p n i r rnan tar i bruk denne typen materiale.
David Fiensy gjorde for noen i r siden e n interessant analyse av hvor- dan deler av nettopp Nuer-materialet er brukt i GT-faglig sammen-
1 <h NORSK TIDSSKRIFT FOR MlSlON 311998
heng, og det er ikke vanskelig i slutte seg ti1 hans ~inderstrekning av at eksegeter soln tar i bruk sosialantropologisk inateriale m i kjenne dette fagets metodediskusjon, slik at Inan ikke bygger p i utdaterte metoder og data.i0 Men samtidig er det jo slik at dagens metodeplura- listiske GT-forskning i hay grad er i p e n for denne typen samfunns- faglige tilnzerminger; Robert R. Wilson, Thomas 0. Overholt og etter- hvert e n lang rekke andre GT-forskere has pivist det potensiale son1 ligger i e n GT-forskning i p e n for tverrkulturelle t i l n ~ n n i n g e r . ~ ' Og her kan ipenbart ogsi deler av det afrikanske tradisjonslnaterialet bidra; Friedelnann W. Golka's studies av forholdet melloin afrikanske og galn~neltestarnentlige ordsprik er et eksempel p i hvilken nytte ogsi vestlige GT-forskere kan gjmre seg av et afrikansk materiale," og e n rekke afrikanske kolleger kan frenlvise andre eksempler.
La lneg avslutte her. Etter min nlening utfordres altsi dagens afri- kanske GT-forskning fra to hold; dels innenfi-a - ti1 i beholde sitt afri- kanske s ~ r ~ r ? ~ , med fokus p i relasjonen inellom den afrikanske erfaringen og de gan~meltesta~nentlige tekstene, men dels ogsi uten- fra - ti1 i ta o p p i seg noe av den erfaring son1 ligger i den vestlige GT-forskningen. Og jeg tror da at nettopp i denne spenningen mel- loln Smrs myter og Nords metoder vil afrikansk GT-forskning kunne utvikle seg ti1 i bli e n viktig samtalepartner i et virkelig internasjonalt fagmiljm.
Noter
1. Foredrag holdt p i Norsk Gamrneltestamentlig Selskaps arsnmte, 6.12.1997; tidli- gere versjoner av foredraget er presentcrt ved e n konferanse i Stellenbosch, Sor- Afrika (sept, 1996; jf G. West's diskusjon av foredraget i "On the eve of African biblical sn~dies", Joz~nzal of Theology for Sozlthenz AJPica 99 (1997) 99-115, pp.
100 ff.), og soln gjesteforelesning ved flere ilniversiteter og teologiske seminarer i Tanzania og Kenya (okt.-no". 1996).
2. For en generell innf~ring i afrikansk GT-forskning, se K. Holter "Gamn~el- testamentlig forskning rnellom Sahara og Zanibezi", Ti~lsskvift for Teologi 06, Kirke 68 (1997) 135.146; for en videre lbibliografisk presentasjon, se K. Holter, Tiopical Africu and the Old Testarnnit. A select arrd mz~~otated bibliograp1,y. Oslo 1996 (University of Oslo. Faculty of Theology. Bibliography series; 6).
3. J.H. le Roux, A story of tfuo wa.ys. T h i ~ ~ y y e u i s of Old Testu~iient scholarship in Sozrth Ali'ica. Pretoria 1993 (Old Testament Essays S u ~ ~ l e m e n t . .. Series: 2).
4. F. ~ e i s ; , "South African Old Testament studies and the future", Old Testar,rent Essnys5 (1992) 311-331.
5. For e n oversikt, se P. Bowers, "New light o n theological education in Africa".
Euurzgellcal Reuielv of Theology 14 (1990) 57-63, og C.M. Pauw, "Theological education in Africa", Old Teslume~zt Essays7 (1994) 13-24.
6. K.A. Dickson, "The Old Testament and African theology". Ghana B~~lleti,z of Theology4 (1973) 31-41; jf ogsi hans Theology ii! Africa. London (1984) 141-184.
7. J.U. Young, Africuiz theology: A critical arzaly5is N I I ~ ann~tated bibliography.
NORSK TIDSSKRIFT F O R MISJON 311998 157
Westport (1993) 13.
8. S.G. Kihicho. "The interaction of the traditional Kikr~vrl concent of God with the biblical concept", Cahiers des Religio~zs Africaines 2 (1968)'223-238, og 1V.K.
Kawale, "Divergent interpretations of the relations hi^ hetween some concenrs of God in the O l d ~ e s t a m e n t and in African traditional;eligions: A theologicai criti- que", Olcl Testnr,zeut Essays 8 (1995) 7-30.
9. D.T. Adarno, "Understanding the Genesis creation account in an African lback- ground", Caribbealr ,lo~l,rzal of Religiorrs Stdrrdies 10 (1989) 17-25, og E.D.
Adelowo, "A comparative study of creation stories in Yoruba religion, Islam and Judaeo-Christianity", Africa Theo/ogiwl./orrflzal15 (1986) 29-53.
10. G O . Ahe, "The Jewish and Yoruba social institution of marriage: A con~palative study", Orita 21 (1989) 3-18, og 0. Adutwunl, "The suspected adulteress: Ancient Israelite and traditional Akan tre;ltment", Tile t\I~mitog, Times 104 (1992/1993) 38-42.
11. R.K.P. Rwehumbiza, P c ~ t r i a ~ h u l crizd B ~ I Z ~ L L crrlls cor~lpawd. Eldoret 1988 (Spear- head series; 1031, og S.G.A. Onibere, "Old Testament sacrifice in African traditi- on: A case of sca~egoatism". . M. Aueustin
-
& K-D. Schunk (eds.). . . . 'WiitzschetJerusalem F?ie&n.' ~ o ~ t e c t e d comnzu,ricntions to the Xllth congress of the 117ler17ational 0,zatzization for the Studv o f the Old Tkstu,ne,zt. lenisalem 1986.
Frankfurt a.M. (&38) 193-263 ( ~ e i t r a g i zur Erfonchnng des ~ l t e n ~estanlents itnd des Antiken Judentums; 13).
12. J-C. Bajeux, "Mentalit* noire et mentalit* biblique", A. Abble & al. (eds.), DES pGlms ,zoi,s s'i,zte~'rogel~t. Paris (1956) 57-82.
13. J. Nyerne Tese, " ~ o n t k u i t e el discontinuite entre I'Ancien Testament et les religi- ons africaine", D. Atal Sa Angang & ;(I. (eds.), Christianisme et i&,?tite af,.iccrine.
Point de vrre exdg@tiqrle. Actes ddrr ler colrgres des biblisists af,.icai~e. Kinshasa (1980) 83-112; P.M. Renju, "African traditional religions & Old Testament:
Continuity or discontinuity?", ibid. 113-118; D.N. Wambutrla, "'Hebrewisms of West Africa': An ongoing search in the correlations between the Old Testament and African ~ e l f a n s c h a ~ u n g " , Ogbomoso ./ou,rral of Theology 2 (1987) 33-41;
E. Onmarah, "Isaiah 14: Its bearing o n African life and thought", Bible Bhashj,a,n 13 (1987) 29-41.
14. Se f.eks. M.G. Swanepoel, "An encounter between Old Testament theology and African concepts of God", Theologia Viatorrrnz 18 (1990) 20-30, og R, d e W.
Oosthuizen, "African experience of time and its compatibility with the Old Testament view of time as sr~ggested in the genealogy of Genesis 5", Old
Testaii?ent Essays 6 (1993) 190-204.
15. J.J. Burden, "World-view in interpreting the Old Testament in Africa", Old Testcrnzeizt Bsays 4 (1986) 95-110; se o g s j hans The Old Testanlent in the con- text of Africa. Pretoria 1982, og "Are Shem and Ham blood brothers? The rele- vance of the Old Testament to Africa", Old Testame,zt Essays 1 (1983) 49-72.
16. M. Merker, Die ~Musai. Ethizographische ~Mofzogj-aphie eiizes ostaf,.ika~zische,z Semiteizuolkes Berlin 1904.
17. JJ. Williams, Hebmwisnzs of West Africa. Frorn Nile to Niger with theJe~us. London 1930; nytt opptlykk New York 1967.
18. 1C.A Dickson, "'Hehrewisms of West Africa' -Tile Old Testament and African Life and thought', Legon Jo~rnzal of Humanities 1 (1974) 23-34.
19. D.N. Wambutda, "'Hehrewisms of West Africa': An ongoing search in the corre- lations between the Old Testament and African Weltanschauung", Ogbo,noso
Jour,ral of Theology2 (1987) 33-41.
20. Se ovenfor, note 6.
21. Cf. I J . R.losala, Biblical hem~eiinitics arrd black ti~eology in So~!th Apica, Grand Rapids 1989, og G.O. West, Biblical hennerlel~tics of liberatio,~. )Modes of readi~ig the Bible i,r the S o ~ ~ t h Afiicait corzfext. Pietermaritzburr! 1995' (The Bible &
Liberation Series).
22. La lnee son1 e k s e ~ l ~ o l e r " nevne 1.-M. Ela. Le c r i de I'hornme afiicain. Paris (1980) 40-51; og M.A. Oduyoye, Heu,-ing nrrd knoivirrg. lheologicai reflecliol~s 0 7 7
Ch~istiailily in Apica. New York (1986) 79-89.
23. Se ti1 dette K. Holter, "Ancient Israel and modern Nigeria. Some remarks fiom the sidelines to the socio-critical aspect of Nigerian Old Tcstarnent scholarship", publiseres i G.O. Abe (ed.), Biblic~il prirrc@Ies as nloml forr~iclatioit for the Nigerian society.
24. N.I. Ndiokwere, Pmpbecy aird I-euolt~tio,~. 77~e raie ofproflhets iirr t l ~ e ii1depeperrcler7t Afiicarz chu~ches and iiz Biblical rraditioii. London (1981) 235 1.
25. G.O. Abe, "Berith: Its impact on Israel and its relevance to the Nigerian society", Afiicatz Joitrnal of Biblical Studies 1/I (1986) 66-73; artikkelen lbygger pa hans upubliserted'hD-tese Covenant in the Old Testament. University of Ibadan 1983.
For et annet ekse~npel, se D.A. Olul~unmo, "Israelite concept of ideal king: A model of interdependence of politics and religion for Nigeria", AJ,.ica~z Jour~?al of Biblical Sfcrdies 6/11 (1991) 59-67.
26, P i kongressen leste Dr Mojola et paper merl tittelen "Understanding ancient Israelite social structurr. Some conceptual confusions: A Bible translator's dilem- ma"; noen av d e s a ~ n n ~ e ideene el- ogsi uttrykt i hans "Translating the term 'trihe' in the Bible -with special reference to African languages", The Bible %zrnslator 40 (1989) 208-211.
27. M. Oduyoye, The sorzs of the gods and the datighte,s of inerr. An Ajo-Asi~itic inteipretatioit of Genesis 1-11 New York & Ibadan 1984.
28. G.J. Wenham, Ge,lesis 1-15 Dallas 1987 (Word Biblical Commentaly: 1): D.E.
Gowan, h o , n Eden to Babel. Geizesis 1-11. Grand Rapids 1988 (International Theological Commentary); N.M. Sarna, Genesis. Philadelphia 1989 (The Jewish Publication Society Torah Commentaly); J. Rogerson, Gemsis 1-11 Sheffield 1991 (Old Testament Guides); J J . Scullion, Gemsis. A c o ~ ~ z ~ ~ ~ e r t l a ~ : ~ for- sIrrde?rts, teacheis, a,zdp~~acbe,s. Collegevillc 1992 (Old Testament Studies; 6).
29. L. Wart., Pmuerbes salomollieizs et p,ave~'bes iitossi. Etude cco,pamliue d parlir d'lilie nolruelle analyse de PI- 25-29. Frankfurt a M . 1986 (Publications universi- taires europeennes; xxiii/283).
30. R.N. Whybray, TheBook ofPiouerbs: A survey of moder,r st11~ly Leiden (1995) 31 (History of Biblical Interpretation Series; 1).
31. F.W. Golka, The leoparcl5 spots. Biblical and Afiicatz ruisdo~i? irr Proi>erbs.
Edinburg 1993; denne ~nonografien inneholder ogs2 flere av hans tidligerr publiserte artikler ti1 silmme tema.
32. J. Ngally, "Lecture afiicaine d c la Bible et I'ext-gsse traditionelleu, E. Mveng &
R.J.Z. Werblowsky (eds.), The/e,rtsalE>n co?tg,~ss 011 Black A fricu a ~ z d the Bible.
Tenlsalenr (1972) 121-133; K.A. Dickson, "African traditional reliaions and the - Bible", /bid (1972) 155-366.
33. T.S. U k ~ o n g ,
. -
"Rereadinz the Bible with African eyes",-
. .Io~o~,zal ~ o f Tneolo~y - . for south en^ Africa 91 (1995) 3-14; W.R. Kawale, "Divergent interpretations of the relationship between some concepts of God in the Old Testanlent and in AfricanNORSK'rIDSSKRIFI FOR M1SjON 311998 159
trarlitional religions - a theological critique", Old Testo,?~a,zt lissc!)s 8 (1995) 7-30.
34. M.J. Dubois, "La Bible comnle evencment transcendent et la culture", E. Mveng
& R.J.Z. Werhlowsky, Tile .Je~11s6rlei11 co,rgrss or? Blcrck Africa cr,zrl the Bible.
Jerns:~lem (1972) 47-59.
35. B.A. Ntreh, "Towards a n African Bil,lical hermeneutical [sicl", Afiicn Tl?eologicnl ,Jorr,rral19 (1990) 247-254; J.S. Ukpong, "Rereading the Bible", se note 33.
36. G. West. "Difference and rli;~logur: Rcading thc Joseph story with poor and m a r ginzllized communities in South Afiic;!", Biblic611 I~rrte~p,-et~~tior~ 2 (1994) 152-170.
37. For noen relevante bidrag fra d e siste Arene, s e E. Otto, 7l1aologisches Elhik 6les A k e i ~ Teslar~rei?l.s. Stilttgart 1994 (Theologische \Vissenschaft; 3.2); J.W. Rogerson
& al. (eds.), l%e Bible bz ethics. Ti3e secoird ShefSld colloqrri~~r~~. Sheffield 1995
(Journal for the Study of the Old Testament Supplcmcnt Series; 207); og Selnria 66 (1995) [= D.A. Knight (ed.), Ethics a~zdpolitics irz tl,e Hebrerci Bible. Atlanta 1 O O i l
38. N . Onnru, ' T h e current state of biblical studies in Africa", The J ~ L I I ' I I O ~ of Religlob,~ Ti~or~ght41 (1985) 35-46, 46.
39. S O . Ahogunrin, "Biblical rcsearch in Africa: The task aheacl", Aj'icorr Jorrnrol of Biblicnl Stfrdies l ( 1 9 8 6 ) 7-24, 14.
40. D. Fiensy, "Using the Nuer culture of Africa in understanding the Old Testament:
An evaluation", Jo~~nznlJbfbr. rhe Srrrci), ofr/?e 0161 Testoi?ie~~r 38 (1987) 73-83.
41. For generelle innfaringer, sc R.R. Wilson, Sociological cpproncbes to 11,e Old Testc~,ne,,t. I'hiladclphia 1984 (Gukles to Biblical Scholarship), T O . Overholt, C?rlt~r,nl ar~Il?ropology n ~ ~ d the 0161 Testc!nler,t Philadelphia 1996 (Guides to Biblical Scholarship); for fersk artikkelsamling med relevante forskningshistoris- ke bidrag, se C.E. Carter & C.L. Meyers (eds.), Co?,?n,rrni<)~, ide,ztiy, cr,ld icleolo- 8,: Social science ~pp!-orrcl~es 10 the Heb,ero Bible. Wiona Lake 1996 (Sourccs for Bil>lical and Theological Study; 6 ) .
42. F.W. Golka, The Ieopordkspots, se ovenfor, note 31.
Knut Holter, f. 1958, cand theol MHS 1985, dr the01 UiO 1993, fmrste- amanuensis i GT ved Misjonshmgskolen. Har i tillegg ti1 en lang rekke artikler publisert Second Isaiah's idol-fabt-ication passages. Frankfurt a.M.: Peter Lang 1995 (Beitr2ge zur biblischen Exegese und Theologie; 281, Tropical Africa and the Old Testament: A select and annotated bibliograpphy. Oslo 1996 (University of Oslo. Faculty of Theology: Bibliography Series; 61, og er redaktmr av Netusletter on Afn.can Old Testament Scholarship, 1996..
African Old Testament scholarship between
the myths of the South and the methods of the North
The article discusses Old Testalnent scholarship in Sub-Saharan Afi-ica from two points of view; first, its predilection for cotllparative studies, which allows the African experience ("the myths of the South,,) and the Old Testament to encounter and lnutually illuininate each other;
and second, its experience of being marginalised within the Western guild of Old Testament scholarship (,,the nlethods of the North,,).
