• No results found

[publikasjonen i pdf]

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "[publikasjonen i pdf]"

Copied!
103
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

STATISTISKE MELDINGER

Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien

INNHOLD

Finanstellingen pr. 31. desember 1953.

Beta li ngsba lansen 1953 I Rutebilstatistikk 1953 16 Rettelser til rutebilstatistikken 1950-1952 31 Høsten i Norge 1954 36 Register for måneds- og kvartalsstati-

stikken *61

STATISTISK SENTRALBYRÅ

OSLO

(2)

CONTENTS

Page Norway's external debt and claims on Decem-

ber 31, 1953, and the balance of payments 1953 1 Scheduled public bus and lorry traffic in 1953 16 Corrections to the statistics on the scheduled

public bus and lorry traffic 1950-1952 31

Crop yield in Norway 1954 36

English translation of the text columns and

headings of the tables *58

Index of monthly and quarterly statistics *62

TABLE DES MATIÈRES

Page Dettes et avoirs à l'étranger au 31 décembre 1953

Balance des paiements en 1953 1

Statistique sur le service des automobiles publi-

ques régulières en 1953 16

Corrections A la statistique sur le service des automobiles publiques régulières 1950-1952 31 Production agricole en Norvège 1954 36 Traduction anglaise des rubriques des statistiques

mensuelles et trimestrielles *58 Index en anglais des statistiques mensuelles et

trimestrielles *62

Standardbetegnelser brukt i tabellene Oppgave mangler

Null Mindre enn %

Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig

Rettet siden forrige nr. av S. M.

Brudd i en serie

Explanation of symbols.

Data not available Nil

8.0

} Less than half the final digit shown Provisional or estimated figures Category not applicable

Revised since the previous no. of S. M.

A break in the homogeneity of a sertes

Abonnement tegnes i Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes i bokhandelen

Pris pr. irgang kr. 10.00, pr. nr. kr. 1.00 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

(3)

1

Nr. 1.

Finanstellingen (Landets gjeld og tilgodehavender i utlandet) pr. 31. desember 1953. Betalingsbalansen 1953.

1. Innledende bemerkninger.

Tellingen av landets gjeld og

tilgodehavender

pr. 31. desember 1953

er

foretatt stort sett i samsvar med de krav som Det internasjonale valutafond stiller til oppgjør av det finansielle mellomværendet med utlandet. Også denne gang

er

tellingen sterkt forsinket på grunn av arbeidet med å få avstemt resul- tatene fra finanstellingen mot saldoen på driftsbalansen overfor utlandet.

Materialet

er

samlet inn fra større banker, fondsmeglere, forsikringsselskaper, skipsrederier, hvalfangstselskaper, industri- og bergverksselskaper og handels- firmaer foruten fra offentlige institusjoner og en del privatpersoner. I

alt er

det sendt ut om lag 5 000 spørreskjemaer. Finanstellingen

er

ikke en fullstendig tel- ling, da det

er

umulig å finne fram til alle som

har

gjeld eller

tilgodehavender

i utlandet. Dette gjelder i første rekke privatpersoner og mindre firmaer. Både gjelden og tilgodehavendene

er

utvilsomt for lave i finanstellingene, men det

er

umulig å anslå hvor mye som ikke

er kommet

med. Det

er

mulig at disse beløpene kan vise til dels store variasjoner fra telling til telling. Disse forhold gjør at Byrået må ta forbehold om nøyaktigheten av tallene, både når det gjelder nivået og forandringene fra år til hr.

Den offentlige ihendehaverobligasjonsgjelden

er

i tabellene ført opp i norske kroner etter pålydende verdier, mens det for de

andre

verdipapirer

er

brukt børsverdier. I de tilfelle der det ikke foreligger opplysninger om børskursen for disse

andre

verdipapirene,

er

det også her brukt pålydende verdier. Utgangs- punktet for beregningen av den offentlige ihendehaverobligasjonsgjelden

er

resul- tatene fra formuesregistreringen pr. 9. september 1945. En fikk her oppgaver over norske ihendehaverobligasjoner i utenlandsk valuta på norske hender, samtidig som en fikk fastslått at en del ihendehaverobligasjoner i norske kroner befant seg på utenlandske hender. De senere tall

er beregnet

på grunnlag av kjøp fra (inklusive uttrekninger) og salg til (inklusive nye lån) utlandet. En slik beregning vil bli mer og mer usikker jo lengre tid det går fra registreringsdatoen.

Det

er

nemlig meget vanskelig å få med all omsetning med utlandet.

Forretningsmessig gjeld og forretningsmessige tilgodehavender omfatter

alle

finansielle mellomværender med utlandet unntatt aksjer, ihendehaverobligasjoner og faste eiendommer.

Den forretningsmessige gjeld

er .

delt i kortsiktig og langsiktig gjeld og de forretningsmessige tilgodehavender i kortsiktige og langsiktige

tilgodehavender.

1

(4)

1955.

Som kortsiktig regner man gjeld og tilgodehavender betalbar ved sikt, eller som

har

en løpetid av inntil et år. Langsiktig

er

gjeld og tilgodehavender med løpetid over et år. Dessuten føres

alle

forretningsmessige rnellomværender mellom moder- og datterselskap og hovedkontor og filial som langsiktige forretnings- messige mellomveerender uansett løpetid. Utlendingers bankinnskott i norske banker og nordmenns bankinnskott i utenlandske banker betraktes som kort- siktige forretningsmessige mellomværender.

Gjeld og tilgodehavender som lyder på fremmed mynt,

er regnet

om til norske kroner etter valutakursene på tellingstidspunktene.

I finanstellingene for tidligere år var bankers, fondsmegleres og kreditt- foreningers gjeld og tilgodehavender i utlandet slått sammen i en gruppe. Videre var kommuners og kommuneforetaks utenlandske mellomværender ført sammen med statsinstitusjonenes. I år

er

fondsmegleres, kredittforeningers, kommuners og kommuneforetaks utenlandske mellomværender fort under gruppem forskjellig».

Tilsvarende rettelser

er

foretatt i tallene pr. 31/12 1952. Aksjebankene

har

for tidligere år foretatt nettoforing av enkelte utenlandske mellomværender. I år

er

bankenes gjeld og tilgodehavender fort opp med sine bruttobeløp. Tilsvarende rettelser

er

foretatt i tallene pr. 31/12 1952.

2. Resultatet av finanstellingen.

Tabell I viser hovedresultatet av de enkelte tellinger tilbake til 1919.

Tabell II viser gjeld og tilgodehavender fordelt på de forskjellige nærings- grupper.

Den samlede gjeld til utlandet gikk opp med 631 mill. kr. i 1953, fra 4 674 mill. kr. til 5 305 mill. kr., og de samlede tilgodehavender gikk opp med 17 mill. kr., fra 3 733 mill. kr. til 3 750 mill. kr. Net togjelden som pr. 31. desember 1952 var 941 mill. kr.,

er

okt til 1 555 mill. kr. pr. 31. desember 1953. Norges finansielle status overfor utlandet

er

med

andre

ord blitt forverret med 614 mill. kr. i året 1953.

Tallene gir imidlertid ikke noe eksakt uttrykk for de kapitaloverføringer som

har

funnet sted. En må nemlig korrigere for

a. endrede verdivurderinger

b. kapitaloverføringer som ikke

er

blitt registrert i finanstellingen C. endrede valutakurser.

Verdien

av norske aksjer og ihendehaverobligasjoner på utenlandske hender

er

gått opp med 21 mill. kr., og beholdningen av utenlandske verdipapirer på norske hender

er

okt med 58 mill. kr. Nedgangen i den faste nettogjelden til utlandet

er

altså 37 mill. kr., mens det samlede nettokjøp av verdipapirer fra utlandet

er

29 mill. kr. Differansen, 8 mill. kr., skyldes dels nye oppgaver og dels oppskrivninger og endringer i børskursene.

Økingen i den forretningsmessige nettogjelden

er

ifølge finanstellingen

649 mill. kr. Dessuten kommer 7 mill. kr. i tillegg på grunn av oppvurdering av

en del tilgodehavender i utlandet.

(5)

3

Nr. 1.

Tabell I. Gjeld til og tilgodehavender i utlandet 1919-1953. Mill. kr.

I alt Forret-

nings- messig1

Aksjer og ihen-

Eien- dehav. -

dommer obliga-

sjoner2

Forret- nings- messigl

Aksjer og ihen- dehav.- obliga- sjoner3

Netto- gjeld

tilgode- havende + Gjeld

I alt

Tilgodehavender Eien- dommer

V, —1919 ca. 300 ca. 750

1/10-1924 1 025 1 575

31/12-1925 780 1 400 '/121926 777 1 165

"/12-1927 594 1 247

31/12-1928 606 1 457

31/12-1929 660 1 461

31/12-1930 729 1 485

31/12-1 93 1 838 1 359

31/12-1932 762 1 531

31/12-1933 678 1 344

'/121934 653 1 430

"/12-1935 651 1 506 '/12-1936 683 1 615 '/121937 671 1 614

31/12-1938 684 1 593

n/12-1939 754 1 198

'/12 1945 906 1 152 '/12-1946 1 412 1 073 '/121947 2 005 1 138

n/12-1948 2 393 1 119

31/12-1949 3 379 1 160 '/12-1950 3 435 1 116

31/12-1951 3 503 1 173 '/12-1952 3 387 1 177 31/12-1953 3 997 1 198

? 2 000 65 2 665 730 60 2 240 580 55 1 997 492 55 1 896 361 55 2 118 420 65 2 186 408 67 2 281 324 71 2 268 346 71 2 364 342 71 2 093 309 71 2 154 368 71 2 228 406 71 2 369 530 71 2 356 618 71 2 348 671 71 2 023 625 71 2 129 2 212 71 2 556 2 798 71 3 214 2 084 71 3 583 1 939 71 4 610 1 903 71 4 622 2 002

4 110 4 786 2 749 110 4 674 2 961 110 5 305 2 922

? +1360 30 1 005 -:- 1 660 25 835 -:- 1 405

20 772 1 225

20 594 ± 1 302 20 620 -:- 1 498

18 609 1 577

20 586 1 695

18 532 1 736

18 528 1 836

18 499 --:--- 1 594 17 567 --:- 1 587 17 594 ± 1 634 17 733 ± 1 636

17 853 1 503

17 913 ± 1 435 23 828 -:- 1 195 15 3 268 + 1 139 18 3 217 + 661

25 2 809 405

31 2 571 ± 1 012 31 2 696 --:- 1 914 40 2 833 ± 1 789 42 3 477 -2:- 1 309 43 3 733 ± 941 41 3 750 ± 1 555 410

245 230 260 213 180 183 242 168 168 172 182 171 186 218 225 180 1 041 401 700 601

762 791 686 729 787

Den forretningsmessige gjeld og de forretningsmessige tilgodehavender omfatter finansielle mellomveerender med utlandet utenom ihendehaverobligasjoner, aksjer og faste eiendommer. Børs-verdi. Fra 31. desember 1945 for offentlige ihendehaverobligasjoner påly- dende verdi. 3 Børsverdi. 4 Ny telling pr. 31. desember 1951.

Endringen i verdien av faste eiendommer i utlandet skyldes endrede vur- deringer i verdien av gamle eiendommer.

Med disse korreksjoner blir nettokapitaloverføringene fra utlandet ifølge finanstellingen 627 mill. kr. Dette er summen av en nettoøking av forretnings- messig gjeld med 610 mill. kr., en nettonedgang av forretningsmessige tilgode- havender med 46 mill. kr. og et nettokjøp av verdipapirer med 29 mill. kr.

Som nevnt må en regne med at det foregår kapitaloverføringer til og fra utlandet som ikke blir registrert i de årlige finanstellinger. Frigjøringen av utenrikshandelen og tendensen til økt kredittyting fra utenlandske eksportører i løpet av 1953 har utvilsomt skapt større private låneopptak i utlandet enn finanstellingen pr. 31. desember 1953 viser.

Nor ges f aste gjeld, dvs. verdien av norske aksjer og ihendehaver-

obligasjoner på utenlandske hender, er i 1953 gått opp med 21 mill. kr. I samme

tidsrom var imidlertid nettosalget av norske verdipapirer 16 mill. kr., hvorav

15 mill. kr. var ihendehaverobligasjoner og 1 mill. aksjer. Her inngår det

lån på 50 mill. sv. kr. som staten tok opp i 1953. Av differansen, 5 mill. kr.,

skyldes 3 mill. kr. oppskrivning av aksjer og 2 mill. kr. endrede børskurser.

(6)

401 102 34 20 67 9 6 6 130 26 2 798 1 427 317 52 763 51 23 9 4 39 7 85 21 18 317

700 415 47 23 44 9 6 6 134 15 2 084 830 176 62 795 32 29 8 5 37 7 63 40 25 2 809 405

1955. 4

Tabell II. Gjeld til og tilgodehavender i utlandet ved utgangen av årene 1946-1953, fordelt på de viktigste grupper av oppgavegivere. Mill. kr.

I

1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953

A. Gjeld.

Aksjer og ihendehaverobli- gasjoner på utenlandske hender

Herav: Staten (inklusive Norges Bank) Kommunalb. og Arb.- og Boligbanken

Hypotekbanken

Kommuner og kommuneforetak Private selskaper

Forretningsmessiggjeld,i alti Herav : Statsinstitusjoner2,3

Aksje- og sparebanker4

Forsikring Skipsrederier Hvalfangst

Handlende, importører eksportører

» import og eksport komb.

Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig' Eiendommer

Gjeld i alt

Nettotilgodehavender B. Tilgodehavender.

Utenlandske aksjer og ihen- dehaverobligasjoner i alt Herav : Statsinstitusjoner2,3

Aksje- og sparebanker4

Forsikring Skipsrederier Hvalfangst Handlende Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig'

Forretningsmessige tilgode- havender i alti

Herav: tatsinstitusjoner2,3

Aksje- og sparebanker4

Forsikring Skipsrederier Hvalfangst

Handlende, importører eksportører

import og eksport komb..

Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig' Eiendommer

Tilgodehavender, i alt Nettogjeld

1 073 349 76 42 171 435 1 412 499 298 24 198 13 76 11 3 67 48 165 10 71 2 556 661

1 138 377 69 41 140 511 2 005 804 296 32 426 14 92 9 4 73 29 202 24 71 3 214

1 119 366 62 33 126 532 2 393 137 272 38 487 30 102 9 3 72 26 199 18 71 3 583

601 410 11 22 44 8 8 4 1 75 18 1 939 615 179 85 781 8 42 10 3 65 4 122 25 31 2 571 1 012 1 914

1 160 410 64 33 122 531 3 379 1 854 286 66 667 37 110 5 4 90 28 215 17 71 4 610

762 542 12 31 46 8 7 4 92 19 1 903 601 218 110 687 9 37 19 7 61 4 120 30 31 2 696

1 116 364 55 30 107 560 3 435 1 907 298 107 604 12 122 12 4 102 27 225 15 71 4 622

791 568 25 43 48 5 6 7 67 21 2 002 707 202 167 553 16 37 15 6 106 7 153 33 40 2 833

1 789 1 309 941 1 173

434 49 26 96 568 3 503 1 855 289 124 667 30 152 15 3 121 19 223 5 110 4 786

2 749 2 961 940 910 327 397 166 185 803 995 25 42 50 37 161 24

6 5

105 124

8 13

280 205 23 24

42 43

3 477 686 438 36 48 48 4, 11 7 68 25

1 177 415 40 25 84 613 3 387 1 708 340 129 643 33 166 9 4 110 25 207 13 110 4 674

3 733 729 449 8 78 48 3 10 16 74 42

787 460 7 86 63 2 11 16 82 59 2 922 806 400 174 1 045 20 4S 13 20

3 751 1 1 198

464 35 22 77 600 3 997 2 142 319 111 866 20 191 7 5 101 27 199 9 110 5 305

Jfr. fotnote 1 til tabell I. 2 Inkl. Norges Bank og Nortraship. Til og med 1951 inkl. kommune og kommuneforetak. 4 Til og med 1951 inkl. kredittforeninger og fondsmeglere. 5 Fra og mel 1952 inkl. kommuner, kommuneforetak, kredittforeninger og fondsmeglere. 6 Ny telling pi 31. desember 1951.

(7)

5

Nr. 1.

Tabell III viser hvordan den del av aksjene og ihendehaverobligasjonene i private selskaper som var på utenlandske hender fordeler seg på de viktigste grupper av oppgavegivere, og tabell IV viser hvordan den del av aksjene som var på utenlandske hender fordeler seg på land.

Tabell III. Aksjer og ihendehaverobligasjoner i private selskaper på utenlandske hender fordelt på næringsgrupper. Mill. kr.

•n•••nnn••nnn•

31. desember 1952 31. desember 1953 Aksjer Ihendehaver-

obligasjoner Aksjer Ihendehaver- obligasjoner På-

lydende Børs- verdi

På- lydende

Børs- verdi

På- Børs- lydende verdi

På- lydende

Børs- verdi

Aksje- og sparebanker . . 4.4 6.1 4.1 5.8 -

Forsikringsselskap 2.5 3.5 2.2 3.1 -

Skipsrederier 18.1 42.7 19.7 42.3 -

Hvalfangstselskap 2.0 7.3 - 2.0 6.6 -

Handlende 41.7 65.2 0.1 - 46.2 70.2 -

Hjemmeindustri 35.6 36.6 25.6 25.7 36.6 37.8 22.7 22.7

Bergverk 15.7 17.6 1.2 1.3 14.9 17.6 0.7 0.7

Eksportindustri 174.6 248.7 99.6 96.9 176.9 250.1 97.6 97.9

Andre 1.9 3.1 58.3 58.3 1.8 2.8 42.6 42.6

Tilsammen 296.5 430.8 184.8 182.2 304.4 436.3 163.6 163.9 Tabell IV. Aksjer i private selskaper på utenlandske hender fordelt på land. Mill. kr.

31. desember 1952 31. desember 1953 Børsverd i Pålydende Børsverdi Pålydende

Danmark Sverige Finnland

Storbr. og N.-Irland Frankrike

Nederland

Belgia og Luxembourg Sveits

U. S. A Canada Andre land

Tilsammen 296.5

7.7 34.5 0.1 41.5 72.2 16.7 27.6 11.5 51.4 25.9 7.4

12.9 8.1 12.5

47.1 35.4 46.0

0.1 0.1 0.1

54.2 45.0 60.5

136.7 71.5 134.1

28.4 19.7 31.1

17.6 27.4 17.1

16.1 12.3 16.2

81.5 52.3 81.9

22.4 26.0 24.7

13.8 6.6 12.1

430.8 304.4 436.3

Byrået har ikke oppgave over hvordan de offentlige ihendehaverobligasjoner som er på utenlandske hender fordeler seg på enkelte land.

Norges faste tilgodehavender, dvs. verdien av utenlandske

aksjer og ihendehaverobligasjoner på norske hender, er i 1953 ifølge finans-

telling økt med 58 mill. kr. Herav er 22 mill. kr. øking i aksjebeholdninger og

36 mill. kr. øking i beholdninger av ihendehaverobligasjoner. I samme tidsrom

har det vært et nettokjøp av utenlandske verdipapirer på 45 mill. kr., hvorav

12 mill. kr. aksjer og 33 mill. kr. ihendehaverobligasjoner. Differansene skyldes

dels at en har fått oppgaver over beholdninger av ihendehaverobligasjoner på

3 mill. kr. og aksjer på 3 mill. kr. som ikke har vært med tidligere. Resten skyldes

øking i børskurser.

(8)

1955.

6

Tabell V viser beholdningen av utenlandske verdipapirer fordelt på nærings- grupper, og tabell VI viser samme papirer fordelt på land.

Tabell V. Beholdning av utenlandske verdipapirer fordelt på næringsgrupper. Mill. kr.

31. desember 1952 31. desember 1953 Aksjer Ihendehaver-

obligasjoner Aksjer Ihendehaver- obligasjoner På-

lydende Bors-

verdi På- lydende

Bors- verdi

På- lydende

Bors- verdi

På- lydende

Bors- verdi Statsinstitusjoner

(inkl. Norges Bank) . 432.9 428.7 20.5 19.9 432.9 428.7 32.2 31.8

Aksje- og sparebanker 1.3 3.4 7.4 4.3 1.3 3.1 5.9 3.5

Forsikring 14.6 27.3 53.1 51.1 16.0 25.4 63.9 60.8

Skipsrederier 8.0 25.9 24.0 22.6 7.9 28.9 36.1 34.4

Hvalfangst 2.2 2.5 - - 1.8 2.4 - -

Handlende 4.7 7.4 3.5 2.9 4.9 7.8 3.7 2.9

Hjemmeindustri 11.1 15.0 1.6 1.3 11.4 15.3 1.3 0.9

Bergverk 0.6 0.7 - - 0.6 0.7 - -

Eksportindustri 71.5 71.9 2.7 2.5 79.2 79.6 1.8 1.6

Forskjellig 7.9 36.9 5.9 5.0 8.1 49.8 9.0 9.0

_._

Tilsammen 554.8 619.7 118.7 109.6 564.1 641.7 153.9 144.9 Tabell VI. Beholdning av utenlandske verdipapirer fordelt på land. Mill. kr.

31. desember 1952 31. desember 1953 Aksj er Ihendehaver-

obligasjoner Aksjer Ihendehaver- obligasjoner På-

lydende Bors- verdi

På- lydende

Børs- verdi

På- lydende

Bors- verdi

På- lydende

Bors- verdi

Danmark 6.5 6.5 19.7 18.5 5.8 6.1 19.3 17.6

Sverige 49.7 55.9 10.8 10.6 59.9 71.2 12.0 11.9

Finnland 0.5 0.3 0.7 0.5 0.6 0.6 0.8 0.7

Storbr. og Nord-Irland. 40.1 47.9 15.1 13.6 40.0 45.0 21.1 19.5

Frankrike 1.2 1.3 4.2 5.7 1.2 1.4 6.1 5.8

Nederland 1.2 1.8 1.0 1.1 1.3 2.4 0.9 0.9

Belgia og Luxembourg 0.4 0.4 1.1 1.1 0.5 0.4 1.0 1.0

Sveits 4.3 0.3 0.7 0.8 4.3 0.3 1.1 1.1

U.S A 17.1 72.2 28.4 25.7 16.1 80.9 40.9 39.2

anada 0.5 0.7 22.2 22.3 0.9 0.7 34.0 33.8

Andre land 4.7 3.8 14.8 9.7 4.9 4.1 16.7 13.4

[MF og IBRD 428.6 428.6 - - 428.6 428.6 - -

Filsammen 554.8 619.7 118.7 109.6 564.1 641.7 153.9 144.9

Norges forretningsmessige gjeld er i 1953 gått opp med 610 mill. kr., fra 3 387 mill. kr. pr. 31/12 1952 til 3 997 mill. kr. pr. 31/12 1953.

Den sterke øking i den forretningsmessige gjeld faller i første rekke på

statsinstitusjoner med 434 mill. kr. Av dette skyldes ca. 445 mill. kr. trekk

på kvoten i EPU. På lånet til Årdal og Sunndal verk

er

det i 1953 trukket

ca. 78 mill. kr. På den annen side

er

den konsoliderte gjeld til EPU-land gått

ned med ca. 43 mill. kr., og det

er

betalt avdrag på statens dollarlån i Canada

og U.S.A. med ca. 37 mill. kr.

(9)

Nr. 1.

Rederienes forretningsmessige gjeld er økt med 223 mill. kr., fra 643 mill.

kr. pr. 31/12 1952 til 866 mill. kr. pr. 31/12 1953. Ca. 767 mill. kr. av gjelden er pantegjeld på skip. Pantegjelden har i 1953 økt med ca. 237 mill. kr. I US $ har den okt ca. 92 mill. kr., i sv. kr. ca. 77 mill. n. kr. og i E ca. 77 mill. kr. Gruppen handlende har økt sin gjeld med 24 mill. kr., fra 179 mill. kr. pr. 31/12 1952 til 203 mill. kr. pr. 31/12 1953.

De forretningsmessige tilgodehavender eri1953ifølge finanstellingen gått ned med 39 mill. kr., fra 2 961 mill. kr. pr. 31/12 1952 til 2 922 mill. kr. pr. 31/12 1953. Imidlertid er Nortraships kortsiktige tilgodehavender i utlandet oppvurdert med 7 mill. kr. Før denne korreksjon er altså nettoned- gangen av forretningsmessige tilgodehavender 46 mill. kr.

Offentlige institusjoners tilgodehavender er gått ned med 104 mill. kr., fra 910 mill. kr. pr. 31/12 1952 til 806 mill. kr. pr. 31/12 1953. Av dette skyldes ca. 75 mill. kr. nedgang i Norges Banks tilgodehavender, og Nortraships til- godehavender er gått ned med ca. 30 mill. kr. Regner man med oppvurderingen av Nortraships tilgodehavender, har nedgangen vært ca. 37 mill. kr.

Skipsrederienes tilgodehavender er i 1953 gått opp med 50 mill. kr., fra 995 mill. kr. pr. 31/12 1952 til 1 045 mill. kr. pr. 31/12 1953. Av de langsiktige tilgodehavender er pr. 31/12 1953 ca. 628 mill. kr. forskottsbetalinger på ikke leverte skip. Pr. 31/12 1952 var forskottsbetalingene ca. 590 mill. kr. Den største øking i forskottsbetalingene har vært på Nederland med ca. 26 mill. kr., Storbritannia med ca. 23 mill. kr. og Sverige med ca. 17 mill. kr. På den annen side er forskottsbetalingene til bl. a. Vest-Tyskland gått ned med ca.

27 mill. kr.

Tabell VII. Forretningsmessig gjeld og tilgodehavender fordelt på næringsgrupper.

000 kr.

Forretningsmessig gjeld Forretningsmessige tilgodehavender A vista og med

løpetid inntil et år

Med løpetid over et år

A vista og med løpetid inntil et år

Med løpetid over et al.

"/12 1952 31/12 1953 3V12 1952 n/12 195331/12 195231/12 195331/12 195231/12 1953 Statsinstitusjoner

(inkl. Norges Bank) Aksje- og sparebanker Forsikring

Skipsrederier Hvalfangst Handlende, imp

eksp. . .

imp. og eksp. komb Hjemmeindustri . . . Bergverk

Eksportindustri . Forskjellig

562 910 553 949 1 145 783 1 587 708 901 221 799 899 7 325 5 846

340 026 319 454 396 941 400 087

72 936 63 694 55 892 47 334 93 909 96 699 90 807 76 883 94 624 73 676 548 358 793 201 368 522 372 814 625 272 672 854

5 072 3 029 28 167 17 047 42 152 29 437

130 490 163 305 35 510 27 227 34 357 47 981 3 163 413 8 054 5 795 1 218 984 16 733 16 160 7 380 5 845

3 717 5 321 108 79 4 849 4 751 157 185

95 014 87 544 14 903 13 076 120 288 128 653 4 240 9 098 778 2 380 24 387 24 371 12 540 14 879 39 40 122 39 605 166 323 159 732 173 896 188 713 30 754 19 092 10 376 6 798 2 507 2 098 17 327 22 288 8 818 9 601 Tilsammen 1 364 119 1 324 550 2 023 156 2 672 857J2 182 735 2 122 3611 777 916 799 856

(10)

1955.8

4Z CDGI) ,-.. g .Tel tik ô ,',2 Z -4 ©CC©C) C)1 a) ,f ,f It (= 00 C C) ,f c- C) It lit 00 ,t c= .. Ci eV Ct,.., 00 ,...1 Cl t.... P.! I..1 Cl 00 Cl Ci Vt cn oo(5'6,4 ai c5 ai ai cf.., c; c. ,1.1 c; ci G. ci t-: 64 IcZOZN ce, t- 1.0 ce) = N i--1,..1,...1 t- leD ,--i C9Ct C.. CCc.c.7tim-I r-I 1-1C ICDi. 1.-1 ettzG')C!)Ct ,VIL-CI)CZCt ,tif, ,&'kmo.,c3-4.tiOtt-.4g 4 ,,' g gcd E0 7.4 QD VC Vt 7? QD QD CID 7? C) t- eD c.0 t- 7? C) ,-...1 C), CD G9 i.--1 C) 00 00 Ce) CC C9 ,-.1I cf), GA OC1 I I

06csi c; d vi vi vi c.c; 714d ei c,S d m•-'41-: ci 06 -4 ei vi6 vi ,i:i vi 06t•'• t- ai= 0o p---1 cq C,t lit a) cm .71.1 ct r-,f Ce00 CZ C) CO7? p.-1 VC Go a) co r-1 ,-.1,t r- 100 ri aq cq ,--1(mNN7?VZVZCZ71•11-CZ 71.1 OC) IO 1-- ce)OZ vZC'r''1-110N7}4`71qC.CZ7f47ti'7N.. 7}1Ici1-110,,VICq 7?16m.10GqGq

:,+pa

•goa)

c74P-I .,ri ao C\II Ct Gq 71.1 10 rn 10 CZ r- m, c- Go1 cO 11 1c ,-f1 ,f QD C9 Ct ,--i C5) Vt C) GC 10 c-1 1 0 t-ci41 vi c'oc; vi ci vi r-: 1- Ci Cf)vi C; ,ii c,i C; ei, ,4 4G6 vi vi ,4 c6 c5ICZ 00.ID vZ7? ,--1c5?, y-4VDV "Z t- C9 c s:, c s:,r.-1,-.1,I.1NCC,ZVZL--ce, CZ ,--1t-

.C5)CA VC0cc,--1 ct ooot ot,V 10CO N.r-1',VN Ir:r•-i

ct-4 6

Cn 00I II Ia1(= cl cn 00111,-411111,-1111111=111111,f

o c\ic\im. daq VI ddvi0Go ,--,oo 06ICZooop 3oi--NIrD-*,--4 6,.4to

4

c:3'',Ir-Ir- =MC17N01 1 1 1 1,--i1 1 1 1 1,-111 1 1 1 1 1 1 1 1 1

,:lC-

c,GO 10 r-Icm-.y-1CA md'sCC coC-CA VCC9

gcu'ci

CD II,-11C) 0 C9 eDICZIIII11,-, ,-11111C,IIIICZIIVZI 1d vi .-4 cfS c\i-,t'id ddc;,-4c)utc,0•Ct4CZ,..-1 CCc7;CSD71.1CS),....1 c,c)aciCTC".cgDCit

a

c.)

0

cs 41I-. r- uo (= ,-.1 oo op ,...-4 ,f oo

co1 1 10m1 1 1 1 171'11 I 1 1 1,-11 1 loN1 1 la, 11 1 lic':)1 1C;c: vic:C,,Icii c7:7 c,t ocq.,. N...a)cx)cq- 0,f,-.1

,S::) c)otiC ,--,ez ci4It'Zvt,1-1 41 p-i 7-1 ci 7ki C,t C:::;, eZ 1.(.oc oo r- r-1 )..,oc cq oo vt1 t- cq ,t1 t- 71.1 00 ,47) 1.0 00 00 CO Itti I t-

Vi C; Vi C,i Vi CZ tZ Vi C; CSi C,iC5 C., Vi Ci, ViCi Ci ci ai aS (5 ,4 oci r4 ,4 aS oticiC) m ,-.1 m ,..1 (= ,ti ,-1,. 1.cVZt- t-ri r-4 71.1 C'tm.0C5),..1C90,-100.--i 7?,...4a5 71;C) C900 VZC;)Cr),--iCZVC C))2 4cp g

ur) CZ QD C9 CC t- VZ CO ,V 00 C9 C-1,-11,-1 VDit-1111eZ111111 illi00

Vi Ici Vi ,4 (5 of3 a6 1--: ci r.: QS,4cS c566(:)C)ot ,-( xct cq a, r- c.SZ, ce, t-IfZN0p-i 7?,---i,--1p--41-,-.1°.cZGqC9'14 cicl:,cqC)Ct,t QDoece,cieDC)IrZ

cl)pW. i-;CC 4A 1-. II I 4-I II I ,...1 I1 i i

GI06 d ei c\i,-4 d d ddd 0 C••0N 0 007?,•-i

c:_, 00,--1cq 0071:1i•-•17?C:).m LN-C7i010,--1m

C)rwri2

ô pZ C) QD CZ ,V C) CID 00 VD VC a) C) oo C9 Cr) trz ,t G9 7? cC vz ct 00 ,..-i CD m c5) cA GO aq 7f c) c)1 QD CC71; ci ,6 (-5 ,4 4 ,-.. ,t; ei 1-: ,4 06 eli tz c, c.i ,4 ci r.: ci ci oi ci Ili cS t: ci ci cS ,4 dei ,i; c) ts) m Oz CA C9 10 CC) C- C) CZ CA t- C) CC p.-1 c‘D C9 C9 t- C) CZ VZ VC v"D C) CZ OC C) 71.1 VZ Gq C)al0 10 M C) un M ct M ,t ce C) CA tn 10r. CDCZ 00 C.- t- 1-- C9 C) Ct CC 1.0 ,tCD CY) C9CO QD'c' r- ,...1 c) VZ C) 1-- 71.1 VZ VZ t- ,f c- t-cqC) 11 p-im Io cm cmmmc) oor' cqc),f ,f ct cq ,-1 ,-i ,-1 ,--i,-1,tmm CCr-I r.-1CACC,-1„, 71;CSDoo,..1

,,

-1-. F.

rd . Ca C)CD . . • 0

0 • • • Ca • • ND I-I

p., . ,.., .

F.C)..• F.-1.... ,-4• 0 cl)CI. ,4

1-48 . • `;'.-.), ,x),-.ci)

E

ca.... .• :-1p.„4 • • . c)•• • • A o.. .. • z• (1.)..... c<... ,.w' .. . ..--.... ..,. •.gz:e •. . o... ce: : r.... Qt.

: : :g: o. . . . ,4. . .... . ___,. . PA.”...p. . o (1) rt$ .... o. -.. . ce • cl, .724.1-4 ...,g : • rci „ ,..w 0 tord • • • ,...., • • cu • . • t)r, ce : •cpcd44 .C.)CdCD Z•tk,„...1 0 ,9 • •ca • • 7,4° • • cd • ., ea ...F..1 • ,47o • gb —, ;g to • :,'0 1') c40.4 ,_, cn , ,se, ri-cl rf ,.,;-, ..ce PM -Po 0 P.,4rri g 7-4 *kto'-'• 0 E -2, g ,-- g 0) borw :te, 44 g ..,. g ,..Y.,. 0 ,-w --cr, •,--, a., 0 . 73 ca ci.)•w ci) ce cd ce --1-. p„P-,(i.1)g ca 0 ,.., fr.; ca rtri) CD 1... Ca F.., Ca ,1 .4.D k ...4 ,-, F..10 te, Ce dp.,.,... mP•4cd ,—,41 .r, ;.., 4.) 175p. .f.a, ça., o Tif c) a/T 0 c) g c..., • ce ;-, P-4 P• •cia rn 04-i oEA gi m Pzq c/ r•mi Z Pc4 E-I m 1--1P. I--+ZS) E-I E-I m PL•IPT•1-,1 c..) -,1 P:4-,11- <1 <11--4 W 0C) Z*3Plz30,s

•ai'

ts•zoz1c%c•DcNtrt:3• t5,zz,r•ZiC%1

(11)

Nr. 1....•n••nn

.

c

tai

',I, r- ci ,--1 c= ez 0 ci lc t- IC CD 00 ,t4 ut CD CA F., lit CD t- OC 4t t- Ct Ut r-I 0. 00 Itt ,f UD r-1,.: r4 6 ci r4 ":1-t-4 (7; c4 vi ai vi ci vi c5 "4 4 vi "4 "4 06 vi r4 ci,t; r4 vi ,--1 "4 4 r4 (5 "4g cteq .--i o c,z t- -71.1 "" eq ,-.1cy.D cqvi"-1t-- el,t1 0001C:73FlA' CqcielOt01 C9c4aqcm01 ,t1 0 Cq l_c m t- C> m t- ,iq cc cl> cqI r-i it.' m ,, 00 lit 1st GC Tt CZ 0 11"Z 0 VI rr QD QD1 41 cs-; ai ci 4 ei cc; 4 cr., vi c\i c: c'r4 vi r-:1,-4 ci 06 ci t-4 6 ei ci 4 ci ei ci IL--: r-I r-I fn Ct 10 Gq C\I (= CO 00 If'D 1-rJ,ti CrJ L"-n CXD t- 00 Gq I-I I-I Ct C) 10 CO ":14ez cez,--, ,--1 ci icz u'D ,f GOr-1CZ CA Cq...-1t- UDCO GC t- t- Cq Ct CtGC CDoy,r,000101' ,14,--i y--4 C•1Ct ICJL-VIr-1 CZCOciC),t101 CZc:sci0,I•101

cr,I Ut 00 c,t u'D cq ut Q:)

QS,-4 i-4 c: 41 c: c: 0i o cnCtc.1DCl Cq 0outCC0 r-1 CD1 1 1 ICJ Ct OC t- t- ut CD1 Ct 00 ,t CZ lit Cq ut rr1 I ,--16 ,-441 ori ei c5 (5 "4 06vi 4 .6 r-4 "4 Ci CT; 4 OCCqrY-1 01 VICAt-cn t- QD r, 00 ,fetCAr,OCr, ,t )0

CZCACAr-i ,f•Cq,tVDctr-1 CACt,tr-i00Ot

1 1 I 00 eD!1cei6

oo O0 cdIII Ic.C1m1,1II I I I I I I I I Ic,i ci6ci6"-Iv.zto0-1 it'Z4ctQD,-, 0oic-,--ICZ c-1 I t- t- CA CS:, CZI o.,I I I I11111001111111I16,I; 06 C; Ci 0606o0 r--ICiCt00CoCYD

,--1di00CIdiCi Ttr:C-0Mt-Ci Ttcr;10..--1GtCYZ

C011,--1 VI Ci t- r-IICD11111=1111111111,f110 caloi6 6)C; r-44vicic 6ooo -,iq r--1ce,""oGooo,--1t-Tt 006cncn

Tt mciot-

t-

CD1r-i utIctle;liD 4t11110011111001111ctI MI=t:d 01Ciyy,C.;t0do CeDMMM..,:i000 xMVICO`:t'l0r-ICoriCo1-n dCZ,0",=COtn t-G•tntn1.01-1 tn C,t (:, 't ,f cd QD ,f Lit Ct Cq ,-..1 CD1 0o ,f1 t-,--I1 ...-4 CqI ifct 01t-0-,l'' .--I c::) 1Nt: Ci ui 06 ,t; ,t1 ui QS c5 "4 4 vi G."4 vi "4"4 606 vic; ci c.ei t: QS, QS"4om,--imeqi-Icez= p--1,--1 ic.,„"Cd ,,fci m v.: ,14 ,-.o,--1=,--1r•-1,--4 ,•••1o

m U-viv..)cz

m r-,cir-co

tor-

ooir-1(:)110 ,f1IIIIcol=1,f c-IIIIIcd ,-IIIIc4cc; ci, ici Ici • •C cocz;c:5.o6 vi6 olo00,--100Ci ''':iiC) MGrJCioo0•-1r,coci VZci,..C,ci CS'mcdm r-lcql,t1ccIr- 0111111IIIIIIIIIIIIIII11306cioici citoeqr-Ir-I0 CO,--1IN victGZCZt- Ic.vi6tnCnt- CZ t- ,I..1 0 t- VI CC CC cX) 10 ..ti 1-1 rn GO CC di t- Vi r-.1 GO UD01 Ct Ct y--I Cq ,riq ut 01 CC L- 0 0Ce, 06 r-i ,I; ci vi ..-:1 ci 4 csi ci vi p-4 c5i 6 vi ci6 csi "4 tz 1.-: ci "4 .4 vi 6 ai ci ei 4 4 vi 6o to Tt t- ut ,t 00 Tt ut t- ut Tt r-1 00 r-I QD Ct QD Cq Tt Cq ,f CD CZ Ct CD CA Tt UDut CD ut utpr--ict.-It-GCCtc.CCAVlt-00,kl'tct C,I,FICtc‘DOCnOOVICZt-CtCq,t.I .--I Ut ,--1

0 is- ,--i -,:ti ct 0 ,..0 cs::, cO crz ,-1 m .-1•-1 cYZ1E-- 7tiCrJr-i t--r-10 i-ir-, ,-.4IC i-i ICJ Cqcqr-I t- Cq OC1-4cfD0Cz

Tt 00IL-4UD0Gt

Tt

0h) zia). 0

rtgM 4 : : : CP

hip ;

(). . :: to.,q... p•. . ci.). . . : Cl•4 i-6

. 0. et. . ;-,... : ra 1,(1 .. ... .... :::.+.

. . .. .... 0

E

d ...

. tl I)

••••• ri, ....• 71. .0 0 rd-el,m,.., . . rt . ,w 0 te-cl "-erj• : g .• ct et ,-z ..pcecp o :44 T.i. ct0 • •La • • ,g0 • •• •., . ce :g ,--, .. •,--, .-4- --, 7,,a 4z ,E,-t:1 WD,S.e., P ,g ;••n et ,-cf, Go41 `.4"..ci rn ;-, • '''' 1-.1 "P P., ce'-ci g —»..., •,1 _, 0 co ;.., it , •,-, rsz „ c, •,-, , A., d ,... 0 ,..., a3 ;- 4 '.,,,,,...4 44.41 r.. 0 e_ , . --.. tO I-N . ,... • r-4 . .1.I. 4n44 CD 14.4 A, ,...4 n, ,.• 1-7 ,r,' ce c) .. cl, ..... ce „ 4-, r-t ,,-..-'„t d a.) z 5 ,--, a/ ..1) --,, caca i-.4 -p ;-i .-- t> ,==,bt ca E E P.-4g-7„. . , POW .,1,....$:14(:)...CDM ',0200....1,•CaPPce 'w 0 .. oAl—Imgmr=4ZpqE-img-lp.ii-tit..E-iE-Imp.4w-,1pQ-,Ipc4-,11-D--1-1

(12)

1955.

10

Tabell VII gir en oppstilling av de forskjellige næringsgruppers kortsiktige og langsiktige gjeld og tilgodehavender pr. 31/12 1952 og 31/12 1953.

Av den samlede forretningsmessige gjeld var pr. 31/12 1953 1 324 mill. kr.

kortsiktig og 2 673 mill. kr. rangsiktig. Pr. 31/12 1952 var de tilsvarende tall henholdsvis 1 364 mill. kr. og 2 023 mill. kr. Hele stigningen i den forretnings- messige gjeld i 1953 faller altså på den langsiktige del, mens den kortsiktige del viser en mindre nedgang. Av de forretningsmessige tilgodehavender var pr.

31/12

.

1953 2 122 mill. kr. kortsiktige og 800 mill. kr. langsiktige. De langsiktige tilgodehavender er steget med 22 mill. kr. i 1953. De kortsiktige tilgodehavender er gått ned med 61 mill. kr. eller med 68 mill. kr. hvis en tar hensyn til den før

* omtalte oppvurdering av Nortraships tilgodehavender.

Tabell VIII og IX gir en oversikt over forretningsmessig gjeld og tilgode- havender pr. 31/12 1953, fordelt på de viktigste land og pålydende valutaer.

3. Betalingsbalansen.

Betalingsbalansen er en oppstilling av alle økonomiske transaksjoner mellom Norge og utlandet i løpet av året. Den skal vise verdien av all utførsel og inn- førsel av varer og tjenester, uten hensyn til om de betales kontant, leveres på kreditt eller eventuelt gis som gave. Likeledes blir f. eks. under rentepostene ført opp forfalne renter og utbytter, uansett om beløpene er overført eller ikke.

Beløp som ikke overføres, kommer til gjengjeld opp som gjeld eller tilgodeha- vender på kapitalbalansen. Inntektene er gruppert etter sin art og ikke etter de sektorer som skaper dem.

Betalingsbalansen faller i to hoveddeler :

1. driftsbalansen, som er sammensatt av vare- og tjenestebalansen og av rente- og stønadsbalansen,

2. kapitalbalansen, som viser endringene i den finansielle status overfol ut- landet, korrigert for endringer som skyldes andre ting enn kapitalover- føringer.

Pr. definisjon skal et underskott på driftsbalansen være lik et overskott på kapitalbalansen og omvendt. På grunn av ufullstendig statistisk Materiale vil det vanligvis ikke bli helt samsvar her. For siste år, 1953, gjelder dessuten at enkelte av inntekts- og utgiftspostene på driftsbalansen bl. a. skipsfartsinn- tekter og -utgifter er anslåtte tall. Feilaktige anslag her vil følgelig kunne bidra til at det ikke blir samsvar mellom drifts- og kapitalbalansen.

Tabell X viser betalingsbalansen for årene 1947-1953. En del tall fra tidligere år er rettet, men noen av tallene for 1952 og 1953 er som tidligere nevnt fremdeles foreløpige.

Det skal i det følgende bli gjort rede for hovedpostene i driftsbalansen.

Vareomsetningen : I tillegg til de varer som går inn i Byråets handelsstatistikk, må det tas med en del andre poster når varebalansen overfor utlandet stilles opp.

Den innførsel og utførsel som ikke kommer med i handelsstatistikken, omfatter

i første rekke hvalolje og andre hvalprodukter levert direkte fra feltet, inn-

(13)

11

Nr. 1.

førsel av forsvarsmateriell, utførsel og innførsel av fløtningstømmer til Sverige samt gaver til og fra utlandet. Vareomsetningen mellom Svalbard og resten av Norge var med i handelsstatistikken til og med 1950, og for disse årene er tallene for Svalbard trukket fra ved oppstillingen av betalingsbalansen. Netto opptjente beløp under NATO's bygge- og anleggsprogram (det såkalte infrastrukturpro- gram) er i samsvar med internasjonal praksis ført under utførsel utenom handels- statistikken.

Vareutførselen uten skip gikk i 1953 ned med 303 mill. kr., fra 3 769 mill. kr.

i 1952 til 3 466 mill. kr. i 1953. Utførselsvolumet gikk imidlertid opp med ca.

4 prosent fra året før, mens prisene på våre utførselsvarer sank ca. 12 prosent fra 1952 til 1953.

Vareinnførselen uten skip steg i 1953 med bare 43 mill. kr., fra 5 585 mill. kr.

i 1952 til 5 628 mill. kr. i 1953. Innførselsvolumet steg med ca. 7 prosent fra året før, mens prisene på våre importvarer sank ca. 7 prosent i samme tidsrom.

Bytteforholdet, dvs. forholdet mellom prisindeksene for utførsel og innførsel, var i 1952 103, og sank i 1953 til 98, alt i alt en forverring i bytteforholdet overfor utlandet.

Innførselsoverskottet av skip økte med 335 mill. kr. fra 1952 til 1953. Skips- innførselen gikk opp med 232 mill. kr., og utførselen av skip gikk ned med 103 mill. kr.

Varebalansen inkl. skip og varer utenom handelsstatistikken som i 1952 viste et underskott på 2 070 mill. kr., var i 1953 kommet opp i 2 731 mill. kr., altså økt med 661 mill. kr. Ved vurderingen av tallene må det tas hensyn til at vareinnførselen er ført cif. og vareutførselen fob. Grovt anslått er fob.-verdien av importen 400-500 mill. kr. lavere.

Tallene for skipsfartens bruttofrakter bygger på Byråets statistikk over bruttofrakter opptjent av norske skip i utenriksfart. Skipsfartens utgifter i utlandet bygger hovedsakelig på skipsfartsstatistikken, men ved oppdelingen på de enkelte poster er også Byråets lønns- og kostholdsstatistikk for norske skip i utenriksfart lagt til grunn.

Skipsfartens inntekter og utgifter for 1953 er anslått, da skipsfartsstati- stikkens tall først vil foreligge senere. På grunn av det sterke fall i fraktene som fant sted i 1952, er både inntekter og utgifter anslått til å bli betydelig mindre enn året før. Skipsfartens opptjente nettofrakter var i 1952 2 102 mill. kr., og i 1953 er de anslått til å bli 1 722 mill. kr. Renter på skipspantelån er ikke tatt med under skipsfarten. Forskottsbetalinger på kjøp og nykontraheringer og avdrag på skipspantegjelden er ført på kapitalbalansen, slik at de oppførte inntekter og utgifter ikke gir direkte uttrykk for skipsfartens bidrag til betalings- balansen.

Det foreligger ingen fullstendig statistikk over de inntekter og utgifter

turisttrafikken gir. Valutastatistikken til Norges Bank viser de beløp som norske

og utenlandske turister har vekslet inn gjennom norske banker. Norske skips

inntekter av utenlandske turister er ikke tatt med her, men under opptjente

(14)

1955. 12

Tabell X. Norges betalingsbalan,

Inntekter.

I. Eksport av varer og tjenester.

Utførsel uten skip etter handelsstatistikken fob Utførsel av skip

Utførsel utenom handelsstatistikken Bruttofrakter opptjent i skipsfart2

Lønn til norske sjøfolk på utenlandske skip . ... Lorin til norske hvalfangere på utenl. ekspedisjoner Annen samferdsel

Utenlandske turister

Utenlandske sjøfolk, diplomater etc Andre tjenester

Sum eksport av varer og tjenester

Underskott på vare- og tjenest balansen

II. Renter og stønader fra utlandet.

Renter og aksjeutbytte Krigsskadeserstatninger

Gaver under Det europeiske gjenreisingsprogram Andre stønader til staten

Stønader til private

Sum renter og stønader fra utlandet

Underskott på rente- og stønads balansen

Sum driftsinntekter (1+11)

Underskott på driftsbalansen ••

///. Kapitaloverføringer fra utlandet.

Salg av norske verdipapirer Salg av utenlandske verdipapirer.

Nettoøking av langsiktig forretningsmessig gjeld.

Nettoøking av kortsiktig forretningsmessig gjeld.

Nettonedgang i langsiktige forretningsmessige til- godehavender

Nettonedgang i kortsiktige forretningsmessige til- godehavender

Sum kapitaloverføringer fra utlandet

Underskott på kapitalbalansen4

Uforklart differanse4

Sum inntekter (I+II+III)

1947 1948 1949 1950 1951 *1952 *195:

1 1 7191 2 0051 2 0801 2 662 3 979 3 769 344E

90 47 47 120 448 270 1 4E

103 125 54 137 174 229 2.'.

1 606 1 929 2 057 2 605 3 956 4 105 3 6Z

45 37 37 37 40 40 4

23 25 31 30 30 32

60 67 95 108 122 151 1 4E

80 90 100 125 110 140 17

7 11 13 18 21 28 4

82 94 111 122 165 203 21

3 815 4 430 4 625 5 964 9 045 8 967 8 1S

1 240 741 1 186 SOO 18 9S

26 23 20 26 30 42 4

26 15 - - - -

- 198 689 1 133 392 90 E

7 11 16 17 15 20

42 54 43 44 42 43 Z

101 301 768 1 220 479 195 21

10

3 916 4 731 5 393 7 184. 9524. 9 162 8 a-

1 250 570 585 . fg

127 48 9 10 106 38 7

16 408

46 290

19 203

18 178

141

19 . W.

185 92 173 89

179 108 157

3 1 116 . 123 13 (

1 852 655 635 363 336

, 70 8:]

. 132 518 331

.

134 34. 39 303 34E

5 902 5 420 6 067 7 547 9 860 9 535 9 5:7 Eksklusive Svalbard. Fra 1951 er Svalbard ikke med i handelsstatistikken. 2 Tallene sten tjenesteytelser til andre norske sektorer. 3 Inklusive salg av seddeldekningsgull på 73 mill. k omvendt. Differansen skyldes ufullstendig statistisk materiale.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Figur 8 viser at betalingane over internett i 2019 utgjorde 13,8 prosent av alle betalingar med norske kort.. Målt i verdi utgjorde internett- betalingane 17,9 prosent av

Figur 8 viser at betalingane over internett i 2018 utgjorde 11,8 prosent av alle betalingar med norske kort.. Målt i verdi utgjorde internett- betalingane 15,1 prosent av

Når det gjelder kjøring til og fra butikk, offentlig kon- tor og lege, utgjorde dette formålet en andel på drøyt 16 prosent av kvinnenes totale transportomfang målt i kilometer

Inn- stillingen hos en overveiende del av foreldrene til døve barn forandrer seg ettersom barna blir eldre og ettersom de blir klar over det faktum at barna deres ikke kan bli blant

- Umiddelbare tilbakemeldinger fra brukerne etter intervju - Brukernes innspill og refleksjoner skal vektlegges høyt..

For å se om det har skjedd endringer i resistensmønsteret ved sykehusene i Buskerud, og for å ha et sammenlikningsgrunnlag for årene som kommer, har vi gjennomgå

Norge har inngå et samarbeid med EU i legemiddelsammenheng, og det gjør at vi ikke lenger kan avvise introduksjon av nye antibiotika prosedyrer i EU. Det at det blir flere

Hvis det var mange som var blitt syke av en miasmatisk sykdom, mente man at sykdommen kunne gå over til å bli smittsom i den forstand at den spredte seg fra menneske til