[publikasjonen i pdf]

83. årgang Nr. 6, 1965

STATISTISK MÅNEDSHEFTE

MONTHLY BULLETIN OF STATISTICS

INNHOLD

Månedlig produksjonsindeks for bergverksdrift

m. v., industri og kraftforsyning 9

Måneds- og kvartalsstatistikk 1*

STATISTISK SENTRALBYRÅ

OSLO

CONTENTS

Monthly production index for mining and quarrying, manufacturing, electricity and gas supply

Monthly and quarterly statistics *1

Index of monthly and quarterly statistics. Seo 3rd page of the cover

*9

STANDARDTEGN Oppgave mangier

Null

Mindre enn en halv av den brukte enhet Forelopig eller beregnet tall

Rettet siden forrige nr. av SM Brudd I en eerie

EXPLANATION OF SYMBOLS Data not available

Nil

Less than half of unit employed Provisional or estimated figures Revised since the previous issue of MB Break In the homogeneity of a series

Abonnement kan tegnes bide hos bokhandlerne og I Statistisk Sentralbyrå Dronningens gt. 16, Oslo- Dep.

Enkelthefter kan kjøpes hos bokhandlerne PrIs pr. årgang kr. 20,00, pr. nr. kr. 2,00 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO,

Månedlig produksjonsindeks for bergverksdrift m.v., industri og kraftforsyning.

1. Innledning

En produksjonsindeks tar som regel sikte på å gi et samlet uttrykk for en- dringene i produksjonsvolumet innen en bestemt næringsgruppe, en næring eller en gruppe av næringer. Produksjonsindekser blir imidlertid også beregnet for A få et enkelt uttrykk for endringene i produksjonen av visse grupper av varer uten hensyn til hvilke næringsgrupper eller næringer varene produseres i. Som eksempel på varegrupper som det beregnes produksjonsindekstall for kan nevnes eksportvarer, konsumvarer og investeringsvarer.

For bergverksdrift, industri og kraftforsyning beregnes det produksjons- indekser både på kalenderårsbasis og på månedsbasis. På grunn av månedenes ulike lengde vil indekstall beregnet direkte på grunnlag av den faktiske produksjon i den enkelte måned ikke uten videre gi uttrykk for endringene i produksjons- nivået fra den ene måned til den andre. For å lette sammenlikningen både nasjo- nalt og internasjonalt blir produksjonsindeksen for den enkelte måned, i samsvar med anbefaling av FM), beregnet på grunnlag av et ukegjennomsnitt.

Den månedlige produksjonsindeks er sterkt påvirket av sesongsvingninger.

For konjunkturanalytiske formål har en funnet det formålstjenlig også å beregne sesongkorrigerte indekstall.

2. Omfang

Den månedlige produksjonsindeks for bergverksdrift m. v., industri og kraftforsyning dekker fra og med januar 1961 alle grupper med koder fra 11 til 39 og dessuten gruppe 51 i Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk.

3. Formel

Indekstall (it) for de enkelte undergrupper (spesifikasjon av undergrupper, se tabell 3) blir beregnet etter Laspeyres indeksformel

(3.1) it = 100

E Po go

hvor q

er gjennomsnittlig månedsproduksjon i 1961 i de bedrifter som gir opp- gayer til månedsindeksen, qt er produksjonen i de samme bedriftene i den løpende måned og p

er gjennomsnittspriser ab fabrikk på de enkelte varer i basisåret 1961. Indekstall (It) for hovedgruppene og for bergverksdrift, industri og kraft- forsyning i alt blir beregnet etter formelen:

(3.2) It =

hvor b

står for de enkelte gruppers bidrag til bruttonasjonalprodukt i 1961 vurdert til ab fabrikk-priser og it er undergruppeindeksene. En næringsgruppes bidrag til bruttonasjonalproduktet, i det følgende kalt bruttoprodukt, i et bestemt år er definert som differansen mellom salgsverdien av produksjonen i året og verdien av varer og tjenester forbrukt i samme året.

Statistical Office of the United Nations : Studies in Methods No. 1.

b_{o it}

10

De enkelte undergruppers relative andel av det samlede bruttoprodukt i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i 1961 er tatt inn i første rubrikk i tabell 3. Enkelte næringsgrupper som f. eks. sjokolade- og dropsfabrikker, og tobakksfabrikker hvor det er lagt avgifter på produksjonen, får etter dette rela- tivt høyt vekttall, mens mjølkeforedling på grunn av statstilskottet får negativt vekttall.

Tabell 3 (kolonne 2-7) gir også vekttall for beregning av indekstall for pro- duksjonen av varer gruppert etter deres anvendelse. Disse vekttall som refererer seg til fordelingen i 1961, er beregnet på grunnlag av de kryssløpstabeller som utarbeides i forbindelse med nasjonalregnskapet. Tallene i de enkelte linjer i tabellen viser produksjonen i undergruppene fordelt etter anvendelse, mens tallene i de enkelte kolonner viser undergruppenes andel av vedkommende an- vendelsesgruppe.

Indekstall etter anvendelse

beregnes etter formelen:

(3.3)

a

hvor a

er undergruppenes vekter for de forskjellige anvendelser i basisåret 1961, og it undergruppeindekser beregnet etter (3.1). Da vekttallene a

refererer seg til salgsverdien av produksjonen, mens vekttallene b

i (3.2) refererer seg til bruttoproduktet, kan indekser beregnet etter (3.3) bli forskjellig fra indekser beregnet etter (3.2).

Månedlige indekstall etter anvendelse blir bare beregnet for bergverksdrift, industri og kraftforsyning under ett.

4. Det statistiske materialet

De fleste indeksserier (omfatter 71,0 prosent av vektgrunnlaget) bygger på månedlige produksjonsoppgaver fra bedriftene. På grunnlag av oppgavene i den årlige industristatistikken har en valgt ut varer av relativ stor økonomisk betydning og bare de største produsentene i gruppen blir bedt om å gi produksjons- oppgaver. Stort sett er dette bedrifter med over 2 millioner i årlig produksjonsverdi.

Den del av totalproduksjonen som vi har månedlige oppgaver over, kan variere ganske sterkt fra gruppe til gruppe. For grupper med hovedsakelig store bedrifter og få produkter har en så å si full dekning, mens en industrigruppe med mange bedrifter og variert produksjon ikke engang er kommet opp i en dekning på 50 prosent.

For noen få grupper hvor det ikke har vært mulig å få brukbare oppgaver fra bedriftene over produksjonen i de enkelte måneder, blir indeksen beregnet på grunnlag av summariske oppgaver over medgått råstoff. Dette gjelder f. eks.

gruppene slakterier og annen fisketilvirkning.

For grafisk industri m. v. og mange grupper innen jern- og metallindustrien har det ikke latt seg gjøre å beregne indekstall på grunnlag av mengdeoppgaver over produksjonen. Dette kommer dels av at produksjonen er spredt på et meget stort antall forskjellige vareslag og varekvaliteter som det vil være meget vanskelig å gi sammenliknbare mengdeoppgaver over, og dels av at det gjelder store ordre- bestillinger som bedriftene holder på med i lengre tid, og hvor det ikke lar seg gjøre å måle produksjonen i den enkelte måned i kvantum. For disse gruppene som til sammen utgjør 24,2 prosent av vektgrunnlaget, blir indeksene beregnet på grunnlag av oppgaver over timeverk utført av arbeidere.

Den månedlige produksjonsindeks blir beregnet på grunnlag av oppgaver fra om lag 2 200 bedrifter som dels gir opplysninger direkte til Byrået og dels til bransjeorganisasjoner som sender samleoppgaver videre til Byrået. Sammen

E

a

it

Grupper med

I

77 86 41 2 000

225 71,0

4,8 24,2

Bedrifter ^Deknings-_prosent Mengdeoppgaver over produksjon

Mengdeoppgaver over råstoff

Oppgaver over utførte timeverk utført av arbeidere

I alt 100,0 2 225 69

11

med de summariske råstoffoppgaver (f. eks. kontrollert slakt, fisk anvendt til henging, salting eller røyking) dekker månedsoppgavene om lag 69 prosent av

bruttoproduktet i bergverksdrift m. v., industri og kraftforsyning. Deknings- prosentene er beregnet på grunnlag av oppgavene i årsstatistikken og angir hvilke andeler de bedrifter som gir oppgave tilmånedsstatistikken, hadde av total- tallene for alle bedrifter i 1961. Ved beregning av dekningsprosentene for pro- dukter og råstoffer er bare tatt med verdien av de varene som det innhentes opp- gayer for til månedsstatistikken.

Tabell 1. Vekttall, bedrifter og dekningsprosent etter type av primæroppgaver.

5. Korrigering av timeverksindekser på grunn av økt produktivitet

På grunn av produktivitetsøkingen vil endringene i timeverk utført av ar- beidere ikke gi et riktig uttrykk for produksjonsendringen. I jern- og metall- industrien har det vist seg at de månedsindekser som utarbeides på grunnlag av utførte timeverk har ligget lavere enn årsindeksen i alle de årene denne siste indeks er beregnet på grunnlag av deflaterte verditall for produksjonen. En har derfor tatt sikte på å korrigere for timeverksindeksens undervurdering av produksjons- stigningen i disse grupper ved å legge inn et tillegg for produktivitetsøking. Da produktivitetsstigningen etter årsstatistikken viser betydelige variasjoner fra år til år, har en som norm for den sannsynlige produktivitetsstigning i framtiden, valgt å bruke den gjennomsnittlige produktivitetsøking i de 5 siste år en har statistikk for. Den gjennomsnittlige årlige produktivitetsstigning beregnes F å- ledes som et 5-årlig gjennomsnitt av de årlige produktivitetstall. Den månedlige stigningen i produksjonen pr. timeverk (r) blir beregnet av formelen:

(5.1) (1 + r)

= 1 + p

hvor p er den gjennomsnittlige årlige produktivitetsstigning.

Korreksjonsfaktorene for de enkelte måneder (k

) blir beregnet etter for- melen :

(5.2) k

= a (1 + r)m

hvor a er korreksjonsfaktoren for desember måned i det år siste årsindeks er be- regnet for, mens m angir månedens nr. i de påfølgende år. Tallet m vil altså gå fra 1 til 12 for januar til desember i første året, fra 13 til 24 det andre året osv.

inntil endelige tall for månedene 1 til 12 kan beregnes på grunnlag av årsstati- stikken. Normalt vil dette skje i april—mai i det tredje året, altså i måned nr.

28-29, hvoretter månedene nummereres på ny med nr. 13 som nr. 1 osv.

6. Omregning til ukegjennomsnitt

For at ikke indekstallene skal bli påvirket av månedenes ulike lengde blir

alle primære indekstall som beregnes på grunnlag av den faktiske produksjon i

kalendermåneden omregnet til ukegjennomsnitt. Produksjonen i kalendermå-

neden regnes da om til produksjon pr. arbeidsuke. For industrigrupper med

12

overveiende helkontinuerlig produksjon blir arbeidsuken 7 dager.

andre industrigrupper regnes uken

å være 6 dager, dersom det arbeides på lørdager, 5

/

dager med halv lørdagsfri og 5 dager med hel lørdagsfri. Bevegelige helge- dager virker således ikke inn på antall arbeidsuker i måneden. På grunn av mang- lende oppgaver over hvor

bedrifter som har hel eller halv lørdagsfri, har

hittil bare regnet med 7 eller 6 dagers uke under omregningen til ukegjen- nomsnitt.

For

industrier med henholdsvis 7 eller 6 dagers normaluke får

følgende rekker av korreksjonsfaktorer

omregning fra indekstall

aktuell måneds- produksjon til indekstall

månedens ukegjennomsnitt.

Tabell 2. Korreksjonsfaktorer ved omregning fra indekstall for aktuell månedsproduksjon til indekstall for månedenes ukegjennomsnitt.

Måned med

6-dagers uke dager

um

--= 1,0863 28

7 I 6

UM Um

1,0863 28-4

søndager 7-dagers uke

1,0428 29-4

um I 6

-= 1,0489

UM

= 1,0863 29-5

6 um

-,-- 1,0027 30-4

6

UM

30-5 6

=- 1,0428

um

--- 0,9955 31-4

6

UM

31-5

= 1,0027 29

7

um

1,0139 30

7

um

0,9812 31

7 28

29

29

30

30

31

31

6

365 hvor um er antall uker i en gjennomsnittsmåned 127

4

4

4

4

5

13 7 . Årsindeksen

Endelige indekstall for hvert år får en ved å dividere bruttoproduktet i faste priser i beregningsåret med bruttoproduktet i basisåret. Ved beregningen av bruttoproduktet i faste priser blir produksjonsverdien og råstoffverdien de- flatert hver for seg (Paasches prisindeks). Verdien av den del av produksjonen som blir eksportert og av råstoffer som er importert, blir deflatert ved hjelp av enhetspriser fra statistikken over utenrikshandelen. For den del av produksjonen.

som anvendes innenlands blir verdien derimot deflatert, dels ved hjelp av enhets- priser fra industristatistikken og dels ved hjelp av oppgaver over priser innhentet til bruk for beregning av engrosprisindeksen. I enkelte tilfelle hvor en verken har brukbare enhetspriser eller oppgaver over priser til engrosprisindeksen, blir bruttoproduksjonsverdien deflatert ved hjelp av råstoffpriser og lønnsindekser.

For en og samme vare eller varegruppe blir det brukt samme prisindeks for alle anvendelser innenlands. En bestemt vare forutsettes enn videre å ha samme prisutvikling både ved salg og ved kjøp, og en har derfor nyttet samme prisin- deks ved deflatering av produksjonsverdi og råstoffverdi.

Indekstallene for større grupper og for berverksdrift, industri og kraftfor- syning i alt blir på samme måte som indekstallene for undergruppene beregnet som forholdstall mellom bruttoproduktet i beregningsåret og i basisåret. I na- sjonalregnskapet blir produksjonsverdien fordelt etter anvendelsene: eksport, kon- sum, investering, vareinnsats i bygg og anlegg og vareinnsats ellers. De tilsvarende årsindekser blir beregnet ved å dividere de deflaterte verditall i det løpende år med verditallene i basisåret.

8. Korrigering av månedsindeks mot årsindeks

Foreløpige årsindekser blir beregnet som et aritmetisk gjennomsnitt av månedsindeksene. Disse foreløpige indekstallene vil som regel vise større eller mindre avvik fra de endelige årsindekser. Da årsindeksene er basert på et betyde- lig mer omfattende materiale enn månedsindeksene, blir de siste justert opp eller ned til det nivå årsindeksen viser. Korreksjonsfaktoren, som bortsett fra visse grupper i jern- og metallindustrien, er de samme for alle månedene i året, beregnes som forholdstallet mellom endelig årsindeks og foreløpig årsindeks.

Den endelige årsindeks vil som regel ikke foreligge før noe over et år etter at det år indeksen gjelder for, er omme. For hver gang en ny årsindeks foreligger, blir nivået på månedsindeksen justert ikke bare for det året vi har endelig års- indeks for, men også for alle etterfølgende måneder, som det på tidspunktet for justeringen er beregnet indekstall for. I og med at det blir brukt samme korrek- sjonsfaktor for alle måneder ved justeringen av månedsindeksen mot årsindeksen, kan det oppstå et kunstig hopp i den endelige månedsindeks fra desember i det ene år til januar i det neste.

For de gruppene innen jern- og metallindustrien hvor månedsindeksen be- regnes på grunnlag av utførte timeverk, foretas korreksjonen mot årsindeksen på en noe annen måte enn ellers, idet en nytter følgende formel:

(8.1) i'

i

(1 m

hvor i'

= korrigert indekstall for måned m i

= ukorrigert indekstall for måned m m = månedens nr. (1, 2 12) A = ukjent konstant

Summeres (8.1) over årets 12 måneder får en (8.2)

i'

= Ei

A

m • i

Da E

14

m— im

(8.3) L\ =

m • i

Bortsett fra unntakstilfellet A = 0, blir det forskjellige korreksjonsfaktorer for hver måned i året. Månedstallene for de etterfølgende år for timeverksgrup- pene blir korrigert på grunnlag av siste årsindeks og ajourført gjennomsnitts- produktivitet for siste 5-årsperiode.

9. Omleggingen av produksjonsindeksene a. Månedsindeksen

Før omleggingen til 1961 som basisår ble det beregnet indekstall for de fleste firesifrede grupper innen bergverksdrift m. v., industri og kraftforsyning.

Slakterier (gr. 201), annen tilvirkning av fisk (gr. 2059), forlag o. 1. (gr. 281) og noen andre mindre grupper var imidlertid ikke med.

Indekstallene for undergruppene ble beregnet etter Laspeyres formel for mengdeindeks med ab fabrikk-priser i basisåret som vekter. Ved sammenveiing av undergruppeindeksene til hovedgrupper og totalindekser ble undergruppenes bearbeidingsverdi i 1955, vurdert til faktorpriser, nyttet som vekter. For de en- kelte undergrupper i bergverksdrift m. v. og industri hadde en ikke oppgaver over bearbeidingsverdien for alle bedrifter i gruppen, men bare for store bedrifter, dvs. bedrifter som sysselsatte minst 6 personer i gjennomsnitt for året (i enkelte grupper minst 3 personer). Vekttallene ved sammenveiingen av undergruppene refererte seg derfor bare til såkalte store bedrifter.

Fra og med 1961 blir undergruppeindeksene beregnet på samme måte som tidligere, men indeksene blir veid sammen til hovedgruppe- og totalindekser ved å nytte gruppenes bruttoprodukt i 1961 som vekter istedenfor deres be- arbeidingsverdier. Bruttoproduktet blir dessuten vurdert til ab fabrikk-pris i motsetning til faktorpriser som ble nyttet tidligere. Forskjellen mellom det tid- ligere og det nåværende vektsystem for sammenveiing av undergruppeindekser gjør seg særlig gjeldende i grupper hvor avgifter og subsidier er av stor betydning.

Vektene vil dessuten bli forskjellige på grunn av at bruttoproduktet i en industri- gruppe ikke er identisk med bearbeidingsverdien i samme gruppe. Avvikene mellom bruttoprodukt og bearbeidingsverdi kommer for det første av at en ved beregningen av bruttoproduktet ikke bare trekker verdien av vareforbruket fra bruttoproduksjonsverdien, men også verdien av mottatte tjenester. For det annet vil det oppstå avvik mellom bruttoprodukt og bearbeidingsverdi, fordi bearbeidingsverdien bare refererer seg til store bedrifter, mens bruttoproduktet gjelder alle bedrifter.

Indekstall med 1961 som basis er tatt inn i Statistisk månedshefte fra og med nr. 1, 1964, men omleggingen til 1961-priser har skjedd dels i 1963, dels i 1964.

b. Årsindeksen

Den årlige produksjonsindeksen ble tidligere beregnet for firesifrede grupper i Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk på grunnlag ay

Laspeyres mengdeindeksformel og gruppeindeksene sammenveid med bearbei- dingsverdien vurdert til faktorpris. I de tilfelle da en på grunn av manglende mengdeoppgaver ikke kunne få alle varene med i mengdeindeksformelen, ble produksjonsindeksene for de firesifrede grupper beregnet ved å deflatere verdi- indeksen for produksjonen med en prisindeks beregnet etter Paasches formel.

For de fleste grupper ble prisindeksen beregnet på grunnlag av enhetspriser for

utvalgte produkter i industristatistikken. I noen tilfelle ble deflateringsfaktoren

15

beregnet ved å veie sammen en prisindeks basert på industristatistikkens enhets- priser på råstoffer og en lønnsindeks.

Etter omleggingen omfatter årsindeksen alle bedrifter i bergverksdrift m. v., industri og kraftforsyning, mens den inntil 1961 bare omfattet store bedrifter.

Dessuten var de næringsgrupper som er nevnt under pkt. 9. a. heller ikke med i årsindeksen for 1961.

For å få mest mulig sammenliknbare tilbakegående årsindekser er det i Statistisk månedshefte (fra og med nr. 1, 1964) også tatt inn indekstall for årene 1955-1960 beregnet etter samme metode som indekstallene for 1961. Måneds- tallene for årene for 1961 er ikke korrigert mot disse årsindekser.

Tabell 3. Vekttall.

Salgsverdien av produksjonen etter anvendelse

I alt Brutto-

produkt Inve-

ste- ring

Vare- innsats

i bygg og an- legg

Vare- innsats

ellers Eksport Konsum

1, 2, 3, 51 BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING

1 BERGVERKSDRIFT

11 Kullgruver

12 Malmgruver

14 Stein- sand- og grusdrift.

15, 19 Mine;albrott og diverse

ekstraktiv virksomhet .

2, 3 INDUSTRI

20 Næringsmiddelindustri . • • 201 Slakterier

202 Mjølkeforedling 204 Fiske- og kjotthermetikk-

fabrikker

205 Fisketilvirkning . .... • • • 206, 2093 Moller m. v

207 Bakerier m v

208 Sjokolade- og dropsfabrik- ker

2091 Margarinfabrikker 203, 2092, Annen nzeringsmiddelindu- 2099 stri 21 Drikkevareindustri 211 Brennevinstilvirkning 213, 214 ølbryggerier og mineral-

vannfabrikker 22 Tobakksindustri ... . . 23 Tekstilindusri

2311 Ullvarefabrikker . . . 2312-14,

2391 Annen tekstilindustri . • • 232 Trikotasjefabrikker 233 Reipslagerier, fiskegarnfa-

brikker o 1

2392 Produksjon av oljede og belagte tekstiler, lino- leum m. v.

24 Bekledningsindustri 241 Skofabrikker

243 Konfeksjonsfabrikker .

100,00 100,00 21,44 27,66 2,97 1,45 0,71 0,04 0,18 0,08 0,04 1,63 0,84 0,55 0,69 0,31 0,07 0,02 0,47 0,22 0,05 0,02 87,66 93,32 20,70 25,91 6,86 19,31 2,78 10,32 1,60 4,09 0,05 2,93 -1,95 4,67 0,35 2,70 0,69 0,88 0,51 0,35 1,41 2,30 1,73 0,30 0,91 3,31 0,02 0,41 1,81 1,59 0,02 1,52 1,53 0,98 0,01 0,93 0,17 0,79 0,07 0,64 0,69 0,70 0,02 0,54 3,32 1,86 0,01 1,63

0,70 0,55 0,37

2,62 1,31 0,01 1,26 3,45 1,70 0,02 1,67 3,67 3,36 0,37 1,18 1,07 1,10 0,13 0,23 1,13 0,96 0,10 0,22 0,95 0,82 0,10 0,70 0,35 0,33 0,02 0,17 0,15 0,02 0,03 4,58 4,35 0,08 4,13 1,04 0,83 0,01 0,81 2,97 2,77 0,06 2,61

0,03 0,02 9,95

9,95

0,30 0,02 0,01 0,27

9,04 0,12 0,01 0,07 0,04 8,65 0,01 0,01

0,08 0,01 0,06

0,01 31,91

0,58 0,04 0,28 0,15 0,11 28,11 6,20 1,11 1,61 0,02 0,27 2,88 0,05 0,04 0,08 0,14 0,22 0,18 0,04 0,01 1,43 0,71 0,57 0,02 0,04 0,09 0,11 0,01 0,08

16

Salgsverdien av produksjonen etter anvendelse

I alt Brutto-

produkt Inve-

ste- ring

Vare- innsats

i bygg og an- legg

Vare- innsats

ellers Eksport Konsum

2441, 2442 Buntmakere, pelsvaref a- brikker og hanskefabrik-

ker 0,03 0,18 0,18

2443, 2444,

249 Annen bekledningsindustri 0,54 0,57 0,01 0,53 0,01 0,02

25 Treindustri 2,98 3,37 0,15 0,13 1,40 1,69

251, 2521 Sagbruk, høvlerier og tre-

impregneringsanlegg . . 2,00 2,47 0,07 0,05 1,02 1,33 2523-29,

253, 259 Annen treindustri 0,98 0,90 0,08 0,08 - 0,38 0,36 26 Møbel- og illnredn.industri 3,15 2,66 0,10 0,77 0,31 1,01 0,47

261 Møbelindustri 1,67 1,43 0,10 0,72 0,29 0,04 0,28

262 Innredningsindustri 1,48 1,23 0,05 0,02 0,97 0,19

27 Treforedlingsindustri 6,81 9,40 4,50 0,10 0,26 4,54

271 Tresliperier 0,83 1,32 0,83 - 0,49

272 Cellulosefabrikker 1,52 2,64 1,12 0,01 1,51

273 Papir-, papp- og kartong-

fabrikker 2,91 3,90 2,38 0,04 0,08 1,40

274 Wallboardfabrikker. . 0,33 0,28 0,12 0,12 0,04

275 Papir- og pappvarefab^.rik^. -

ker 1,22 1,26 0,05 0,06 0,05 1,10

28 Grafisk industri, forlag m.v. 5,04 4,30 0,02 1,62 0,01 2,65

281 Forlag o 1 2,12 2,22 0,02 1,31 0,89

282-289 Trykkerier, bokbinderier

m v 2,92 2,08 0,31 0,01 1,76

29 Lærindusri 0,42 0,39 0,06 0,16 0,01 0,16

30 Gummivareindustri 0,79 0,63 0,10 0,24 0,12 0,17

31 Kjemisk industri 8,05 7,99 3,14 0,79 0,53 3,53

3111 Karbid- og cyanamidfa-

brikker 0,21 0,21 0,15 - 0,06

3112 Kunstgjødselfabrikker . . 2,57 2,08 1,29 0,01 0,78 3113 Sprengstoffabrikker 0,26 0,18 0,01 0,02 - 0,08 0,07 3114 Prod. av syntetiske fibre,

harpikser og formstoffer 0,41 0,43 0,18 0,01 0,24 3119 Annen kjemisk grunnindu-

stri 1,05 0,76 0,33 0,03 0,03 0,37

3121 Trandamperier 0,02 0,06 0,06

3122 Sildolje- og fiskemjølfa-

brikker 0,45 0,72 0,42 0,30

3123 Oljemøller 0,21 0,63 0,03 0,06 0,54

3129 Andre oljeraffinerier m. v. 0,48 1,00 0,56 0,02 - 0,42 313 Maling- og lakkfabrikker . 0,89 0,81 0,04 0,02 0,33 0,42 3191 Produksjon av farmasøy-

tiske preparater 0,27 0,18 0,04 0,12 0,02

3192-94 Såpe-, kosmetikk- og lys-

fabrikker 0,99 0,70 0,03 0,53 0,14

3195, 3199 Annen kjemisk industri. 0,24 0,23 0,06 0,05 0,01 0,11 32 Kull- og mineraloljefor-

edling 0,84 1,50 0,41 0,12 0,16 0,81

33 Jord- og steinvareindustri 3,53 2,44 0,17 0,20 0,03 1,58 0,46

331 Teglverk 0,29 0,16 0,01 - 0,13 0,02

332 Glassindustri 0,39 0,27 0,01 0,07 0,06 0,13

333 Keramisk industri 0,34 0,18 0,02 0,08 0,01 0,05 0,02

334 Sementfabrikker 0,62 0,44 0,03 0,23 0,18

335 Sementstøperier og betong-

blanderier 0,78 0,63 - 0,62 0,01

3392-94 Kalkverk, mineralmøller

og steinhoggerier 0,46 0,30 0,06 0,05 0,13 0,06

17 Tabell 3 (forts.). Vekttall.

Salgsverdien av produksjonen etter anvendelse Brutto-

produkt

I alt Eksport Konsum Inve-

ste- ring

\Tare- i ansats

i bygg og an- legg

Vare- innsats

ellers

0,65 0,46 0,04 0,02 0,36 0,04

8,63 9,61 6,19 0,21 0,81 2,40

1,38 1,40 1,18 0,22

2,02 1,77 0,63 0,06 0,40 0,68

1,23 0,72 0,10 0,10 0,22 0,30

2,22 2,15 1,85 0,01 0,29

1,27 2,57 2,24 0,33

0,41 0,91 0,19 - 0,18 0,54

0,10 0,09 0,05 0,04

5,67 4,55 0,53 0,45 0,82 1,35 1,40 0,68 0,74 0,05 0,02 0,07 0,24 0,36 1,99 1,50 0,07 0,06 0,26 0,87 0,24 0,67 0,70 0,06 0,09 0,06 0,07 0,42 0,82 0,53 0,14 0,15 0,16 0,01 0,07

0,11 0,10 0,02 0,01 0,06 0,01

1,40 0,98 0,19 0,13 0,26 0,10 0,30 3,76 3,01 0,79 0,33 1,28 0,29 0,32

0,78 0,59 0,19 0,28 0,03 0,09

2,98 2 42 0 60 0,33 1,00 0,26 0,23 4,18 3,48 0,33 0,79 1,08 0,91 0,37 0,79 0,86 0,02 0,07 0,13 0,54 0,10 1,01 0,72 0,05 0,05 0,45 0,08 0,09 0,43 0,37 0,01 0,03 0,08 0,17 0,08 1,26 0,96 0,21 0,42 0,26 0,01 0,06

0,26 0,21 0,01 0,10 0,08 0,02

0,43 0,36 0,03 0,12 0,08 0,11 0,02 10,34 8,17 0,81 0,68 5,69 0,16 0,83 4,27 3,84 0,41 0,09 2,92 0,09 0,33

0,35 0,28 0,09 0,05 0,13 0,01

1,61 1,07 0,10 0,01 0,58 0,06 0,32

0,97 0,55 0,01 0,51 0,01 0,02

2,43 1,82 0,10 0,29 1,36 0,07

3391, 3399 Annen jord- og steinvare- industri

34 Primær jern- og metall-

industri

3411 Ferrolegeringsverk 3412 Råjernsverk, stål- og valse-

verk

3413 Jern- og stålstøperier . 342 Aluminiumsverk 343 Rå'metallverk ellers 3491, 3492 Metallvalseverk, raffine-

ringsverk og omsmelte- rier

3493 Metallstøperier

35 Jern- og metallvareindustri

3511 Produksjon av trådartik- ler, spiker, skruer o. 1.. . 3512, 3513 Prod. av bygningsartikler

av jern og metal], stål- konstruksjoner 352, 353 Produksjon av emballasje og husholdningsartikler av jern og metall. . . . 3593, 3595 Produksjon av våpen, am- munisjon og redskap .

3594 Armaturfabrikker 3591, 3592, Jern- og metallvareindustri 3599 ellers

36 Maskinindustri

361 Prod. av maskiner for berg- verk og industri 362, 368, 369 Annen maskinindustri

37 Elektroteknisk industri .

3712 Kabel- og ledningsfabrikker 3713 Transformator-, generator-

og elektromotorfabrik- ker 3719 Produksjon av annet f or-

delingsmateriell 372 Prod. av signal-, radio- og

annet telemateriell . . . . 3711, 3780, Akkumulator- og glade- 3791 lampefabrikker, elektro-

tekniske reparasjons- verksteder

3799 Annen elektroteknisk in- dustri

38 Transportmiddelindustri. .

3811 Bygging og reparasjon av stålskip

3812 Bygging og reparasjon av treskip

3813-19 Annen skipsindustri . 382 Jernbane- og sporvogns-

industri

383, 384 Produksjon av motorkjøre- toyer og deler, bilrepa- rasj on sverksteder

18 Tabell 3 (forts.). Vek tt al 1.

Brutto- produkt

Salgsverdien av produksjonen etter anvendelse

I alt Eksport Konsum Inve-

ste- riug

Vare- innsats

i bygg og an- legg

Vare- innsats

ellers

385, 389 Sykkel-, motorsykkel- og annen transportmiddel-

industri 0,41 0,38 0,02 0,24 0,08 0,04

386 Flyindustri 0,30 0,23 0,08 0,11 0,04

39 Diverse industri 1,59 1,24 0,14 0,60 0,07 0,09 0,34

394 Gull-, sølv- og plettvarein-

dustri 0,38 0,27 0,02 0,23 0,01 0,01

3992, 3994 Produksjon av formstoff-

artikler, knapper m. v 0,78 0,66 0,07 0,19 0,04 0,07 0,29 3950, 396, Andre industrielle bedrif-

3991, 3999 ter 0,43 0,31 0,05 0,18 0,02 0,02 0,04

51 KRAFTFOR SYNING . . 9,37 5,23 0,03 1,71 - 0,27 3,22

511 Elektrisitetsforsyning . . 9,32 5,18 0,03 1,70 0,27 3,18

M2 Gassforsyning 0,05 0,05 0,01 0,04

IV. Jordbruksproduksjon

3. Førstegangskontrollerte slakt *12

*1

Register for måneds- og kvartalsstatistikk.

A. Aktuelle konjunkturtall, side *2-*3.

B. Faste tabeller.

Side

*4*5 I. Arbeidsmarked

1. Sysselsatte lønnstakere 2. Arbeidsløyse

Side

37. Telegrafverket *40

38 Postverket *40

II. Nasjonalregnskap

3. Bruttonasjonalprodukt etter anvendelse i løpende priser

4. Lønn i alt

5. Bruttonasjonalprodukt etter anvendelse i 1l55 -priser

III. Utenriksregnskap

6. Driftsregnskap *10

7. Kapitalregnskap *11

V. Fiske :

8. Oppfisket mengde *13

9. Bruken av fangsten *14

VI. Industriproduksjon

10. Produksjonsindeks *15

11. Produksjonsindeks. Sesongkorrigert *18 12. Elektrisitetsproduksjon *18 13. Produksjon av visse varer *19

15. Meieridrift *23

VII. Ordrer :

16. Indeks over ordretilgang og ordrereserve .. *24 VIII. Byggevirksomhet

17. Bygg satt i gang *26

18. Bygg under arbeid *26

19. Bygg tatt i bruk *26

IX. Utenrikshandel:

20. Innførsel. Verditall *27

21. Utførsel. Verditall *28

22. Innførselsoverskott uten skip *28 23. Innførsel. Verdi-, pris- og volumindekser . *29 24. Utførsel. Verdi-, pris- og volumindekser . *30

25. Bytteforhold uten skip *30

X. Innenlandsk handel :

26. Omsetning av kraftfôr *31

27. Verdiindeks for detaljomsetningen *31 28. Omsetning av visse nytelsesmidler *32

XI. Lager :

29. Volumindeks over lagerhold *33 XII. Samferdsel-i-'

30. Sjøfart *35

31. Skipskontraheringer *36

32. Norges statsbaner *36

33. Registrerte biler *37

34. Personer drept eller skadd ved veitrafikk-

ulykker *38

35. Sivil luftfart *38

36. Reiseliv *39

XIII. Of fentlige finanser 39. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større

inntektsposter *41

40 Skatteinnbetalinger *42

41. Alminnelig omsetningsavgift etter fylke . . *43 XIV. Penger og kreditt:

42. Likviditetstilførsel (-inndragning) *46

43. Norges Bank *45

44 Forretningsbanker *47

45 Sparebanker *49

46. Forretnings- og sparebanker *50

47. Statsbanker *51

48. Kreditter knyttet til avbetalingskontrakter *51 49. Livsforsikringsselskaper *52

50. Kredittforeninger *52

51. Utlån fra Norges Bank, Postsparebanken, statsbanker, forretningsbanker, sparebanker, kredittforeninger og livsforsikringsselskaper *52

52. Postgiro *53

53. Postsparebanken *53

54. Emisjoner *53

55. Statsobligasjoner *54

56. Aksjekursindeks *55

57. Norges Bank Diskonto *55

58. Omsetning *55

59. Utlån fra Norges Bank, Postsparebanken, statsbanker, forretningsbanker og spare-

banker *55

60. Betalingsforhold *56

61. Valutakurser på Oslo Børs *56

62. Netto valutabeholdning *56

XV. Priser :

63. Engrosprisindeks *57

64. Konsumprisindeks *62

65. Jordbrukets prisindeks *64

66. Produsentpriser for jordbruksvarer *64 67. Indeks for byggekostnader *65 68. A/S Stormbulls indekser *65

XVI. Lønninger :

69. Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i bergverksdrift og industri *66 70. Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne

kvinner i industri *67

71. Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i privat bygge- og anleggsvirksomhet *68 XVII. Rettsforhold:

72. Forbrytelser *69

73. Drukkenskapsforseelser *69 XVIII. Utland:

74 Danmark *70

75 Sverige *71

76 Storbritannia *72

77. Frankrike *73

78 Vest-Tyskland *74

79 Belgia *75

80 Sambandsstatene *75

*6*7

*8

C. Periodiske tabeller.

XXII. Sjøfart:

85 Tilgang og avgang i handelsflåten *83 XXIII. Penger og kreditt:

86. Likviditeten *84

87. øking (nedgang -) i utlån fra finansinstitu-

sjoner *84

88. Ihendehaverobligasjoner *84 XIX. Befolkning :

81. Folkemengdens bevegelse *77 XX. Arbeidstid :

82. Faktisk arbeidstid pr. uke for menn i berg-

verksdrift og industri *78

83. Faktisk arbeidstid pr. uke for kvinner i indu-

stri *78

XXI. Lager :

8 4. Lager av viktigere varer *79

XXIV. Priser :

89. Indekstall for priser på viktigere konsumvarer og tjenester. Se hefte 3, 1965 side *85.

a

B.

Benevning eller basisår

(j. Gj.sn.

måneds- tall 1964 (omr.- faktor) A.

Fra tabell

nr.

Feb.-april

April Feb. I Mars 1 April 1964 I 1965

Gjennomsnittlig månedstall 1964-100

*9

Måneds - og kvartalsstatistikk.

A. Aktuelle konjunkturtall.

Norge.

Sysselsetting :1-

I alt lA b) 1000 pers. 1 091,3 98,6 100,0 99,2 99,0 100,3 100,E

Industri lE a) * * 347,5 98,4 100,0 99,4 98,8 100,3 100,8

Bygge- og anleggsvirksom-

het 1 (F+G) * * 101,7 94,2 94,0 94,9 92,6 94,8 94,7

Arbeidsløyse :1

I alt 2A 1000 pers. 15,5 171,8 148,8 144,5 181,3 141,9 123,2

Industri 2B b) * * 2,7 166,7 144,4 148,1 188,9 118,5 125,E

Bygge- og anleggsvirksom-

het 2B c) * * 5,4 195,1 175,9 157,4 211,1 174,1 142,6

Industriproduksjon:

Hele industrien 11A 1961=100 118 100 109 104 112 114 102

Produksjon etter anven- delse:

Eksport 11E a) * 119 99 108 101 111 112 103

Konsum 11E b) * 110 102 106 111 106 110 101

Investering 11E c) * 119 99 110 104 116 114 100

Vareinnsats i bygg og an-

legg 11E d) * 119 99 108 107 111 113 10€

Vareinnsats ellers 11E e) * 117 102 109 107 112 112 109

Byggevirksomhet:'

Bygg satt i gang, boliger 17A a) Leiligheter 2 407 65 66 58 66 59 72 Bygg satt i gang, industri- Golvflate

bygg 17B a) 1000 m2 68 74 137 50 110 85 215

Bygg under arb., boliger 18A a) Leiligheter 25 495 98 99 96 100 99 97 Bygg under arbeid, indu- Golvflate

stribygg 18B a) 1000 m2 822 94 113 95 106 109 129

Detalj omsetning :

I alt 27A 1961=100 125 87 94 96 82 95 109

Utenrikshandel:

Eksportverdi, uten skip . 21 C Mill. kr. 715 98 105 107 100 119 9E

Eksportverdi, i alt 21 A * 768 96 107 102 95 125 101

Importverdi, uten skip . 20 C * 1 014 98 108 109 98 117 111

Importverdi, i alt 20 A * 1 180 91 113 100 99 123 11E

Innf.overskott, uten skip 22 * 299 97 116 112 94 113 14(

Eksportvolum, uten skip' 240 (iii) 1961=100 137 95 104 . . . . . . . . Importvolum, uten skipl 23C (iii) * 127 94 104 . . . . . . . . Sjøfart:

Turfrakter, tørrlastskip . . 30B a)1) 1949=100 105 98 104 97 105 104 102 Turfrakter, tankskip . . . 30B b) MOT= 100 67 90 86 85 99 87 73 Opplagte skip 30 0 a) 1000 br.

reg.tonn

10 993 40 1 640 40 40 40

Offentlige finanser:

Innbet. alm. omsetnings-

avgift 41A-V Mill. kr. 249254 80 97 81 87 98 107

Penger og kreditt:

Valutabeholdning' 62A Mill. kr. 3 758 90 97 90 93 94 103

Innenlandske utlån til

andre enn banker . . . . 44A d)1) * 8 952 96 104 97 103 104 105 a Gjelder månedene jan.-mars.

103 103 102

63 75 62

98 119 112

60 60 40

1031 1021 100

• • • •

• • . 162. 102 102.

103 103 103 101 101 101

97 98 90

104 104 102 102 102 102 109 109 108 95 102 103

96 96 96

100 101 101 101 101 101 103 103 103 174 120 76 102 109 104 105 104 104 100 120 103 102 122 114 102 102 101 101 101 101 102 102 102 99 100 101

109 96 92

106 107 107 111 103 117 107 105 105 57 75 130 103 120 118 100 100 101 101 101 101 100 100 100

*3

A. Aktuelle konjunkturtall.

B.

Benevning eller basisår

C.

Gj.sn.

måneds- tall 1964 (omr.- faktor)

Feb. I Mars I April 1965

Gjennomsnittlig månedstall 1964=100 A.

Fra tabell

nr.

Feb.—april April 1964 1965 1964

Forretningsbanker, innsk.

fra andre enn banker 44B b)1) Mill. kr. 8 089 92 102 93 Forretningsbanker, likvide 46Aa—

beholdninger ... 45Ca 958 57 67 54

Priser:

Eksportpriser, uten skip" . 24C (ii) 1961=100 101 99 102 • . Importpriser, uten skip' 230 (ii) » 101 100 101 • • Bytteforhold, uten skip' 25 » 100 99 100 Engrosprisindeks 63A 1952=100 107 98 102 98..

Konsumprisindeks 64A 1959=100 118 98 103 98

Storbritannia.

Sysselsetting, i alt' 76A IVIill. pers. 24,2 99 101 100

Arbeidsløyse 76B 1000 » 381 114 95 108

Industriproduksjon' 760 a) 1960=100 114 99 103 99

Detaljomsetning2 76D * 117 99 102 99

Utenrikshandel:

Eksportverdi 76E b) Mill. £ 369 102 109 95

Importverdi 76E a) * 461 96 100 99

Priser:

Reuter's råvareindeks . . 761 1960=100 113 101 96 101

Bytteforhold' 76G * 103 99 101 99

Engrosprisindeks 76J * 111 98 101 99

Konsumprisindeks' 76K * 114 98 103 98

Vest-Tyskland.

Arbeidsløyse 78B 1000 pers. 167 135 124 87

Industriproduksjon' 780 a) 1960=100 125 96 105 97

Detaljomsetning 2 78D * 131 97 104 100

Utenrikshandel:

Eksportverdi 78E b) Mill. D.M. 5 409 100 108 105

Importverdi 78E a) * 4 903 94 112 100

Priser:

Bytteforhold' 78G 1960=100 105 100 102 100

Engrosprisindeks' 7811 * 106 99 101 99

Konsumprisindeks 781 * 112 100 102 100

Postgiro, omsetning . . . 58B I * f 11 4401 951 1101 104 Apnede akkordforhand-

linger 60B Antall Si153 531 120

Aksjeindeks 56A Kjøperkurs

i pst. av pill. 245 100 102 98

Sambandsstatene.

Sysselsetting, i alt . . .•.•• . 80B Mill. pers. 70 357

Arbeidsløyse 80C 1000 » 3 876

Industriproduksjon 80D a) 1960=100 121 Stålproduksjon' 80D b) Mill. tonn 9,6

Detaljomsetning 80E Mill. $ 21,8

Utenrikshandel:

Eksportverdi' 80F b) Mill. $ 2 122

Importverdi 80F a) » 1 552

Priser:

Moody's råvareindeks .. . 801 1960=100 100

Engrosprisindeks 80J * 100

Konsumprisindeks 80K )0 105

98 100 99 110 99 101 98 106 98 93 110 99 98 106 98

97 87 98

97 114 99 101 100 101 100 101 100 100 100 100

Gjelder månedene jan.—mars. Gjelder månedene des.—feb.

a) b) A. I alt B.

Jord- Abso- bruk, lutte skog- tall bruk og jakt Rela-

tive tall 1949 -

100

C.

Fiske og fangst

D.

Berg- verks- drift m. v.

47,5 48,1 47,9 46,8 46,8 47,3 48,0 48,2 48.0 47,8 43,5 45,9 48,3 46,5 48,2 51,7 50,7 49,7 49,6 49,6 48,2 44,6 43,6 46,9 48,2 46,7 48,7 51,0 50,1 48,9 49,2 48,7 47,2 44,2 43,6 46,5 47,1

49,8 49,0 48,5 43,3 44,2 44,8 44,4 44,0 44,4 43,8 44,1 44,7 45,0 44,7 44,6 44,2 41,0 43,5 44,5 45,0 45,3 44,5 44,5 44,7 44,5 44,4 44,0 43,5 42,2 42,7 43,4 43,9 44,1 43,3 43,0 43,1 42,9

26,1 26,3 26,3 26,1 26,6 27,8 28,3 27,8 27,4 27,4 27,3 27,2 27,2 27,2 27,3 27,6 27,9 27,5 27,4 27,4 27,5 27,4 27,3 27,4 27,5 27,4 27,5 27,8 28,2 27,5 27,3 27,2 27,1 27,0 26,7 26,8 26,9

*4

B. Faste tabeller.

I. Arbeidsmarked.

1. Sysselsatte lønnstakere i 1000'

E. Industri b) Av dette i:

2) 3) 4) Tek-

stil-, skotøy-

og be- kled- nings- industri

6) 7) Skips- indu- stri a)

I alt 1) Næ-

rings- midd.-, drikke-

vare- og to-,

bakks- industri

Trefor- edlings- indu-

stri Kje- misk indu- stri

5) Primær jern- og metall- indu-

stri

21,1 21,6 21,6 20,9 20,6 21,0 21,6 21,7 21,8 22,4 21,2 21,3 21,4 21,4 21,6 22,5 22,8 22,2 21,9 21,9 21,8 21,6 21,6 21,8 22,3 22,2 22,1 22,8 23,1 22,7 22,6 22,4 22,5 22,3 22,3 22,8 22,9

12,5 12,5 13,1 13,4 13,5 14,6 15,0 15,5 16,4 16,4 16,0 16,2 16,3 16,3 16,3 16,4 16,2 16,3 16,6 16,8 16,9 16,8 16,6 16,5 16,5 16,3 16,3 16,2 16,0 16,2 16,3 16,5 16,5 16,5 16,5 16,5 16,6 1016,1

1 019,9 1026,9 1 018,7 1 023,8 1 038,9 1 057,9 1 070,9 1 078,2 1091,3 1963.

Jan 109,9 1 045,3 Feb. . . 111,8 1062,7 Mars . 112,9 1 073,3 April . . 111,9 1 064,0 Mai . . . 113,1 1075,7 Juni . . 115,4 1 097,4 Juli . . . . 115,6 1 099,6 Aug . . 114,4 1 087,5 Sept. . . 114,3 1 086,4 Okt. . . . 114,9 1 092,9 ov. . . 114,9 1 092,8N Des 111,6 1 061,3

1964.

Jan 112,1 1 066,0 Feb.. . . 113,6 1 080,4 Mars .. 113,8 1 082,1 April . • • 113,3 1 077,2 Mai . . • • 114,3 1 087,2 Juni. . • • 116,2 1 105,3 Juli . . • • 116,6 1 109,1 Aug. . . 115,4 1 097,3 Sept... . 115,7 1 100,5 Okt.. . . 116,2 1 104,6 Nov. . . 116,3 1 105,8 Des 113,5 1 079,5

1965.

Jan 113,6 1 080,1 Feb 115,2 1 095,1 Mars . . 115,7 1 100,1 April . .

Mai . . . . Juni . . • 1955.. • ^•

1956..

1957..

1958..

1959..

1960..

1961..

1962..

1963..

1964.. • •

106,9 107,3 108,0 107,1 107,7 109,3 111,3 112,6 113,4 114,8

18,6 19,9 20,3 20,2 20,7 22,1 22,9 23,2 22,6 23,4 22,3 22,4 22,3 22,2 22,5 23,0 23,3 22,8 22,6 22,6 22,6 22,6 22,6 22,7 22,9 22,9 23,4 23,9 24,3 23,8 23,7 23,6 23,8 23,7 23,7 23,8 23,9 65,6 10,5 9,2 329,0

64,0 10,6 9,5 330,9 58,2 10,9 9,3 331,9 53,8 11,3 8,8 321,6 47,8 10,9 8,5 321,2 43,5 10,6 8,2 330,9 40,0 10,2 8,1 339,2 36,7 8,2 7,7 343,1 33,1 6,3 7,3 343,3 30,9 6,0 7,3 347,4 33,2 4,5 7,2 334,5 35,6 6,9 7,2 339,1 35,8 8,7 7,1 342,2 30,8 7,3 7,1 340,4 33,4 5,2 7,3 343,3 34,1 7,4 7,6 349,8 33,4 7,5 7,8 347,3 33,3 6,0 7,7 345,0 32,4 5,0 7,6 345,5 32,5 6,1 7,5 346,3 34,0 6,5 7,3 346,0 28,8 4,0 7,1 339,5 32,9 4,7 7,0 338,1 34,2 7,7 7,0 342,9 31,3 8,6 6,9 345,3 29,0 6,7 7,0 344,7 31,5 4,5 7,2 348,0 32,2 5,5 7,5 353,1 30,9 5,5 7,6 351,7 30,8 5,3 7,5 349,1 29,8 4,6 7,5 350,6 29,7 6,7 7,4 350,3 31,8 6,9 7,2 350,4 27,1 5,2 7,0 344,6 29,8 5,6 7,0 343,5 31,2 7,4 7,0 348,6 30,3 7,9 7,0 350,2

25,9 27,3 28,3 27,9 26,5 27,3 28,7 29,9 28,9 30,1 29,1 29,1 28,4 28,3 28,7 29,2 29,3 29,1 28,9 28,7 28,7 28,8 28,7 28,7 28,7 29,2 30,1 30,8 31,0 31,1 31,2 30,6 30,7 30,6 30,8 30,9 31,1

Elek- trotek-

nisk industri

Sysselsatte lønnstakere omfatter alle norske og utenlandske lønnstakere i arbeid eller midlertidig fraværende, med en års- inntekt på kr. 1 000 eller mer, unntatt personer i arbeidsforhold av mindre enn 6 dagers varighet, permitterte uten lønn og u tenlandske sjomenn i norsk utenriksfart. Statistikken er basert på totaltellingsoppgaver pr. utgangen av oktober hvert år og månedlige endringsoppgaver fra trygdekassene. På grunn av registreringsmåten opparbeides det mellom totaltellingene et av- vik mellom endringsoppgavene og totaltellingen. Dette avvik er relativt konstant fra år til år. For å få mest mulig sammenlikn- bare tall er tallene fra og med siste november korrigert for antesipert avvik. Endelig korreksjon blir foretatt etter totaltel- Hugen den følgende oktober.

I. Arbeidsmarked.

1 (forts.). Sysselsatte lønnstakere i 10001 2. Arbeidsløyse i 1000' F.

Bygge- virk_

somhet G.

Anleggs- virk_

sorahet H.

Vare- handel

I.

tram_Sjø- port

J.

Annen sam_

ferdsel K.

Off.

adm.

L.

Annen virk.

somhet A.

I alt

B. Av dette i:

a) Jord- bruk, skog- bruk

b ) Indu-

stri c) Bygge-

og an- legge- virks.

1955 62,7 38,0 120,7 56,3 68,2 34,5 221,3 12,5 0,7 2,9 6,5

1956... . 58,8 36,0 123,7 57,8 69,9 35,4 223,3 13,9 0,8 2,0 6,8

1957 59,6 36,9 126,9 60,0 70,5 35,9 226,8 14,7 0,4 2,7 6,5

1958 59,3 37,8 127,6 62,5 70,2 36,4 229,4 23,6 2,3 5,1 9,1

1959 60,6 38,9 130,2 64,6 69,9 37,1 234,1 22,6 2,8 4,0 8,4

1960 61,4 36,9 134,2 67,1 70,0 37,7 238,4 17,1 1,7 3,0 7,2

1961 62,7 37,0 139,7 66,9 70,3 38,6 245,2 13,0 1,0 2,4 5,3

1962 63,6 37,5 144,0 66,3 71,1 39,1 253,6 15,2 1,3 3,0 5,6

1963 63,1 38,3 146,9 66,8 71,6 39,9 261,6 17,7 1,5 3,4 6,4

1964 63,9 37,9 150,0 66,3 71,9 40,6 269,1 15,5 1,3 2,7 5,4

1963.

Jan 56,9 34,0 144,9 65,1 69,9 39,3 255,8 38,6 4,0 6,7 16,8

Feb 56,3 36,8 145,2 66,1 70,0 39,7 259,8 33,0 2,8 6,3 14,5

Mars 56,7 38,9 145,1 67,4 70,2 39,7 261,5 24,5 2,2 5,2 9,9

April 58,4 36,3 144,9 68,4 70,5 39,7 260,2 19,9 3,0 4,5 7,0

Mai 62,4 38,1 145,0 68,1 71,6 39,9 261,4 8,4 0,6 2,1 2,5

Juni 65,8 40,6 147,0 68,0 72,9 40,1 264,1 5,6 0,1 0,9 0,9

Juli 66,6 41,0 149,1 68,8 73,5 40,2 264,4 5,0 0,1 0,9 0,8

Aug. .. • 68,0 41,1 146,7 66,3 72,7 40,0 260,7 7,2 0,2 1,2 1,0

Sept. 68,8 41,1 146,7 65,1 72,6 40,1 261,5 9,0 0,3 1,7 1,5

Okt. 68,8 40,9 148,1 66,8 72,1 40,1 263,7 11,9 0,5 2,2 2,5

Nov. 67,8 38,2 149,9 66,7 71,8 40,3 264,3 18,2 1,3 3,2 6,0

Des 61,0 32,3 150,5 65,6 70,9 40,1 261,5 31,5 2,9 6,1 13,9

1964.

Jan 60,3 34,0 148,3 66,8 70,6 40,1 263,2 31,8 2,7 5,6 12,6

Feb 59,7 36,8 148,0 66,6 70,6 40,2 266,7 25,7 2,0 3,9 10,5

Mars 59,2 37,3 147,9 67,2 70,5 40,3 267,6 22,4 2,4 4,0 8,5

April 61,2 35,8 148,0 66,4 71,1 40,3 267,0 16,4 2,4 3,0 5,1

Mai 63,3 37,5 148,4 65,6 71,9 40,5 268,8 8,0 0,6 1,3 2,7

Juni 65,8 40,2 150,1 66,3 73,3 40,8 270,5 5,9 0,3 1,0 1,2

Juli ... . 65,7 40,9 152,7 66,1 74,2 41,1 272,7 5,3 0,2 0,9 1,0 Aug. .. . 66,8 40,8 150,1 65,5 73,0 40,9 267,5 7,6 0,3 1,2 1,2 Sept... . 67,8 40,8 149,9 65,9 72,6 40,9 270,1 8,7 0,4 1,3 Le

Okt 67,8 39,8 151,0 66,6 72,3 40,9 272,1 11,3 0,5 2,1 2,6

Nov. .. 67,1 37,8 152,7 66,2 71,9 41,0 272,8 16,3 1,0 3,1 5,5

Des 61,5 32,6 153,4 66,3 71,1 40,5 270,2 27,1 2,5 5,5 11,7

1965.

Jan 60,4 33,8 150,9 66,1 70,7 41,0 271,3 28,1 2,5 5,1 11,9

Feb 59,9 36,5 150,9 66,5 71,0 41,4 274,7 22,0 2,0 3,2 9,4

Mars 59,2 37,1 151,6 66,7 71,2 41,4 277,5 19,1 2,0 3,4 7,7

April . . . •• •• •• •• •• •• •• •• ••

Mai •• •• •• •• •• ••

Juni • • •• •• •• •• •• •• •• •• ••

Se note 1 side *4. 2 Helt arbeidsløse ved arbeidskontorene ved månedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall.