AI~JfitllJ
SII.YII6&~
Kartskisse over Moskenes kommune med angitte fiske-
vær.
lNNHC~DSFORTEGNELBE
1. BESKRIVELSE AV KOMMUNEN.
2.
SAI'1MENDRAG.
2 .. 1 ..
Erfaringer
itjenesten.
3.
SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN.
3. 1 ..
3.2 ..
3.3.
3.4.
Fiskermanntallet.
Sysselsetting i foredlingsleddet.
Sysselsetting
ioppdrettsnæringen.
Avledet
virksomhet.
4. FISKEFLATEN.
Side
1 1 1
2 3 4
4.1. Merkeregistret. 5
4.1.r. Alderssammensetning. 6
4.3. Konsesjonsbilde for Moskenes kommune. 6
4.4.
Redskapsfordeling.
74.4.1. Fartøy over 13m som drifter med
passive redskaper. 7
5.
FOREDLINGSLEDDET
5. 1 .. Fiskebedriftene/videreforedling.
86. RASTOFF/KVANTUM.
9l
6.1. Verdi av
fangstkvantum.9
6.2. Anvendelse. 9
6 .. 2.2.
Iland·Ført
~~vantumpelagisk
-fisk. 10 7. HAVBRUKSNÆRINGEN8. ANNEN VIRKSOMHET
8. l ..
8.2.
f?.3.
8.4.
8.5.
8.6.
8.7.
Kystpakken ..
Låne og finansieringskilder.
Prosj
efcter.
•<onkurset-.
Fiskerihavnesaker.
Kystsoneplanlegging.
Fiskeriutdanning.
10
11
12 12 12 12 13 13
1, BESKRIVELSE AV MOSKENES KOMMUNE.
Moskenes kommune om~atter sørvestdelen av Moskenesøya. Med sitt særpregne landskap ut~ormet av botnbreer~ er det
antagelig det ~ineste i verden av s i t t slag. Det er et karrig landskap med l i t e eller ingen skog eller jord"
Fjellene strekker seg i hØyder over 1000 m over havet, med Hermannsdalstinden som den største med sine 1034
m.
Kommunenes areal er 119,77 km. hvorav bare 1% er jord.
Folketallet var ved ut;an;en av 1991
pA
1424p•r•cnør.
Dwt ble TØdt 19 personer, mens det døde 26. Inn~lytting var 39 personer5 mens det var ut~lytting p~ 42 personer.Vi hadde en tilbakegang i ~olketallet med 12 personer.
Antall registrerte ~iskere var 246, hvorav 210 pA blad B og 36 på blad A.
Fiskebiter registrerte i merkeregistret var ved
utgangen
av 1990 p& 169 ~artøyer~ hvorav 58 er over 10 meter.2. SAMMENDRAG"
Nærinosveiene er basert p~ ~iske, +iskeindustri, oppdrett og
turisme~ Av de sysselsatte er ca~ 60% selvstendige næringsdrivende og ca. 40 % arbeidstakere~
Moskenes kommune er landets mest ensidige ~iskerikommune i~Ølge o++entlige tabeller og statistikker.
De største stedene er SørvAqen oq Reine~ med Reine som kommunens administrasjonsst~d. Giedelig.utvikling pA
samFerdselsektoren er ~erje~orbindelsen mellom Moskenes og Bodø som ble iverksatt sommeren 1990. Ferjeleiet ligger i
Moskenesv~gen, og har vist seg A ha svært positive
ringvirkninger ~or kommunen~ især n~r det gjelder turisme.
Fiske~lAten i kommunen er allsidig med bAter ~ra 16 t i l 76 fots lengde.
Det drives alle slags konvesjonelt ~iske.
Mottakskapasiteten i kommunen er god med ~iskebruk på
stedene A, Tind, Sørv§gen, Moskenes, Reine, Sakrisøy og Hamnøy.
N~r det gjelder oppdrettsnæringen, er 2 oppdrettsanlegg og smoltanlegget g~tt konkurs, slik at det n& er ett
oppdrettsanlegg i dri+t. Dette anlegget har overtatt de 2 anleggene som er gAtt konkurs~ slik at kapasiteten er den samme som tidligere. Her er 5 anlegg ~or skjell.
Fiskerikontoret ligger i kommunens administrasjonsbygg pA Reine. Personalet bestAr av -Flg. personer:
Fiskeri rettleder:
Første~ullmektig:
Wet-ner Mikalsen Liv Monsen.
Det ble i 1 991 ekspeder,t: 681 utg~ende skriv 605 inngående skriv Fiskerinemda i Moskenes bestAr av 5 personer.
Det har vært avholdt 4 ordinære møter og en del telefonmøter hvot· 67 saket· et- blitt bet-·,andlet. I tillegg et· det
behaDdlet en del saker administrativt"
Viktige fiskerinemdsakerø
Arbeidsmiljøinvesteringer Kommunalt nærings+ondu~-:::ystpakken.. (gjel dsaner- ing kyst-Fl A te)
''r:::-;_lstj:::rakken ;r ( r·e·f_:i nans i e1·· :i. ng kyst ·fl a.t.t.~)
r..-iannta 11 sak et-
f~:ed!::-ka.ps1 ~~tn
L§n t i l kjøp av -Fartøy
Andr--e s::akf:?r-
2.1. Er~aringer i tjenesten.
15 11 4 ff 6 11 3
~;2 H
1 11 ,., ..::. l!
4 fl
Det meste av arbeidet er knyttet t i l klientbehandling i
-Forskjellige sammenhenger.
Hovedtyngden ligger pA det som har med l&n og tilskott A
gjøre~ men det siste aret har kvotespørsm~let ~or
torskefiske oq reqelverket innen-For den ordninqen vært det som har domin~rt ~~r arbeidssituasjon. Fiskern~ har hatt vanskeligheter med
a
forst~ det enorme regelverk som de rnA ha kjennskap t i l i ~orbindelse medregulerings/kvotebestemmelsene.
3. SYSSELSETTING I FISKEIRINÆRINGEN"
Tabell 3.1. Fiskarmanntallet~ pr.31.12.91.
*********************************************************
Aldersgrupper
8l~dA
Bl~dS
*********************************************************
15-19 &r 1 <O> 9 < 9)
20-29 11 () (;2) 49 (4~.'!1)
30-39 11 1 (3) 44 (46)
40-49 11 4 (6) 42 (38)
50-59 11 9 (6) 37 (38)
60-~J 7 11 8 ( Cj) :2:::.~ C2 l.)
67-69 11 2 (2) 1 (2)
i O i r c:H.i-J r.~ 1 dr e 11 ( 14) 5 ( 4)
<Tallene i parantes er for 1990") Gjennomsnittalder p§ liste B er Gjennomsnittalder pA liste A er
KOMMENTARER TIL TABELLEN:
41~16 &1.-
6:!., 6'? ~t ..
(41 .. 05 ax)
(61,~50 ~t"·)
Antall +iskere har gatt opp +ra 1990 t i l 1991 med 1 stk.
fra 245 i 1990 t i l 246 i 1991. Det har vært en økning p§ blad B med 7 stk. mens det på blad A har vært en nedgang på 6 ~tk"
Kvinneandelen er p§ liste B 9 stk" og p~ liste A 1 stk"
Tatt i betraktning de strenge reguleringsbestemmelsene, er manntallet stabilt. Dette har sammenheng med at et firma som drev med videre+oredling (rØyking) av laks gikk konkurs, og arbeistokken derfra fikk jobb pA fiskefartøy fra kommunen.
Dette gjorde s i t t t i l at det ~or +ørste gang i historien ikke har vært rekruttert fiskere fra andre deler av landet i forbindelse med Lo+otsesongen.
Vi har nesten daglig forespørsler fra yngre fiskere som er interresert i A kjøpe s i t t eget fiskefartøy~ men de strenge reguleringsbestemmelsene med kvoterettigheter bidrar t i l at mange prosjekter m~ skrinlegges. Optimismen innenfor yrket et- stigende.
Tabell 3.2~ Sysselsetting i +oredlingsleddet~ målt i årsverk.
198EJ 1999
---·--·-·-·-···---.. ·---·---·--· .... ·--·-·---·---"·
Ant.mlJ.
Arsverk 86 83,5 70 69
1990 1991
·---
62,3 -·-·--··-·--·-·-..
--
.. ·---.. --···--·---·-..---·---·---
Kommentar t i l tabellen:
Tallene er basert p~ opplysninger som kontoret har innhentet
~ra ~orskjellig hold.
Vi har nA 7 +iskemottak 1 kommunen" 6 av disse kjøpte +isk i 1991, ett bruk ble avviklet dette Aret. Slik tilgjengeligheten ble av +isk dette &ret, er det et tankekors at sa mange
bedri+ter har avviklet (kondemnert). I den hektiske
vintersesongen hadde en del av +remmed+lAten store problemer med A ~& levert ~angstene. Arsaken t i l lav aktivitet har ogs& sammenheng med delvis de strenge reguleringene innen+or torsk - og hysefisket samt avgang p& +iskebruk.
Sysselsetting i oppdrettsnæringen.
P:ntc:d l
~r· S\/e!"· k ~
1988
15
1989 1990
Ansatte i oppdrettsnæringen har g~tt betydelig ned i ~orhold
t i l i ~jor. De store problemene innen oppdrettsnæringen +ikk store +ølger ogs~ i vAr kommune, og 3 oppdrettsanlegg samt smoltanlegget gikk konkurs. Den planlagte oppstart av nytt ~irma innen~or videre+oredling av laks, er ~remdeles
ikke blitt realisert. Sammenbruddet i næringen har med~ørt
tap av 20 ~rsverk dette &ret.
Etter det vi kjenner t i l er det interesse +or A overta de konkursrammede anleggene slik at dri~ten av disse kan gjenopptas ..
3.4w Avledet virksomhet"
Servicevirksomhet.
---~--- Ant.
Bunkringstasjoner Sl j.pp
F.:edskapsset-\1' i ce Regnskapskontorer
Ve: 1 +:et'· d=~tasj on
1 l
Salg
mototMer Slipp
~:ep ..
sk t~og"
---~---
4" r.::·LATEN ..
4w1 MERKEREGISTERET
Status Ti l gang Status
Lgci .. i m ..
l / 1 ... 9:1.
o
, o
··- ..,. fl ~~ 9 ·l .l. .l -•i" l 1 8!:.~ !'
o
··-· 9 .· C? "?: "•l• .'! c;:· ~t 1 9 881 (i ··-· 1 i.j. ~ Cjl ~3~; 1 ::::;~3
l 5 ~
o
·--1 '7,
~i :;~ () 1o
1 92(J 'l o --~~~: :::;: !l ;::;.: 6 (i
o
6OvE.~ f·h .... :::;:o m
Tot.a.I t 144 6 27 169
I tillegg kommer 2 +artøyer som er
+ra +ør
1920.Tabell 4.1" viser
tilg~n;o;
~VQ~n; ~v f~rtøy@r i løp~t ~v1990 ..
Det fremglr her at vi
iløpet av året hadde tilgang
pi27
fartøyer~ mens det
var en avgang
pi 6 ~artøyer~ d.v.s. ennetto Økning pl 21 fartøyer.
Den store økningen i antallall plastb§ter, skyldes
vel den lukrative ordningen med maksimalkvote pA torsk og
hyse p~ disse "t::ar-tØyE•ne. 11 Dette hat- sammenheng med a.t kvot<.;:.ne pA +artøyene er sA lave at de fleste av mannskapet har
anska++et seg plastbAter p~ ca. 5 metern
Hvorvidt det er +orsvarlig ~ likestille disse plastb~tene med fiske+artøyer er et annet spørsm&lu
!.":;'
-..!
NAr det gjelder kjøp og salg av ~artøyer, er det +oretatt en del eier+orandrinaer innen~or kommuneqrensene.
Tabellen oven~or ste~mer ikke helt, men ~ette skyldes oppmåling av -fat··t<t•yet- slik a.t det blit- en ''avgang" p§. 4 +:at-tøyer mellom ::.=.~- JO metet-~ mens det blit~ en "tilgangn
p~ 4 +artøyer mellom 10 - 15 m=
Tilvekst: <kjøp> av 7 sjarker mellom 7 og 9 meter 1 sjark på 9,05 meter
1 sjat-k på 10, 13 meter
De -fleste av disse -fartøyene er privatbank-finansiert samt l~n og tilskudd +ra kommunens nærings+ond.
NAr det gjelder byggematerialer er det -følg.-fordeling:
2 59 4
LENGD .. 30-39 40-49 50-59 60-69 70- 74 75-79 80-84 85-91
· · · - ( ) l: ( ) ... ~4 !! :.~:}i
~.i~ (=)-· {1j, 9
1 () !i (=i ... J. L~ !i C_i c· -..J :!.
:?
::~:
.i ::2
20.0-24,9 2
24.9 og over =inqen +artøver
Totalt. 11
:tLf.
i
4 8 :l 2
l f.:· l :::;. 7
6 :3; t::• ,_1
:z
2i
============================================================
I tilleg kommer 2 b~ter som er +ra +ør 1920.
4.3.
KONSESJONSBILDE FOR MOSKENES KOMMUNE.
1986 1990 1991
r.;;:eket ,.-&_ 1
o o o
i :i. i 1r
ol'"·skett··~ l 1 1 1 1 1 1 1L..ndciet t· gt ., ,..,
2 ,-, .. .::: 4 4 4
.1. ~::. ..::.
Snut· p not
=·
i 1 d 1 2 2 2 , L .. ; 2Kommentarer til tabellen.
Moskenes kommune har tilsammen 8 konsesjoner som er ~ordelt
slik:
***
4 stk " loddetr~l***
2 stk. snurpenot ~or s i ld***
1 stk. reketr~l***
1 stk. smAtrAlkonsesjonI tillegg t i l dette var det 63 ~artøyer som fikk ~artøykvote
for fiske etter torsk. Det er en nedgang p& 13 fartøyer sammenlignet med 1990. Dette har sammenheng med at
regelverket tilsa at det kun var fartøy over 9 meter som fikk fartøykvote. I Reine omr~det er det 7 fartøyer som har hvalkonsesjoner og i skrivende stund er det ikke avklart om de i det hele tatt har noen verdi.
REDSKAPSFORDELING.
Garn/reker
Snurrevad/seinot/sild Juksa/line
Juksa
Liner
Snurrevad/garn Garn
Garn/line Snurrevad
Snurrevad/line Garn/autoline
Totalt
~artøy<over 8 metar>
2 1 1 1 24 26 2 13 1 12 2 1
Som det fremg~r av tabellen, sA har Moskenes kommune en
variert fl~te. Fiskerne har prøvd å omstille seg ; ikke alle har hatt økonomisk utbytte av dette~ Den svært vanskelig ressurssituasjonen har skapt store problemer +or enkelte.
Etter det vi registrerer er bunnen n&dd og det ser ut t i l at det n§ er p§ vei oppover ~or +iskerne. En stor del av
fl~ten var p&. hyse+iske i Finnmark i sommer, andre deler av flAten drev juksa/garn~iske etter sei og torsk i sommer og høst. Utbyttet ble ikke det samme som i 1990 , jfrft
statistikk hvor torske og hysekvantumet gikk ned med henholdsvis 300000 kg. +or torsk og ca, 72000kg hyse"
7
Den store nedgangen i torskekvantum ~ra 1990 t i l 1991 skyldes at det i 1990 ble tildelt ekstrakvote ~or torsk, mens det i 1991 kun var % bi~angst" Stor innblanding av torsk gjorde der~or seifiske vanskelig.
Arrt.r.:1 l l
fartøy 10 7 1
tt.\ut:o l i ne
8 1
Under rubrikken kombinert har vi ~ølgende:
* **
~:~~ stk " sn " V~td/ t"eke***
:1. H s:~r--, .. va el/ sei not***
1 l! sn .. ··lad./ ga.t" n**
~: :·;::: fjal·" ril r·ekt:.:!***
:·~:: !l s.n " vad/ 'l .l i neNår det gjelder ~lAten over 13 meter - som i vArt
merkedistrikt omfatter 32 fartøyer, er det svært varierende lønnsomhet. 7 av disse ~artøyene er hvalfartøy, kommentarer t i l dette er vel unødvendig.
De strenge torske/hysereguleringene, problemer med avtak ~or
reker og ellers vanskelige forhold for alternativ drift har vært en medvirkende §rsak t i l at opplagstiden for enkelte fartøy·er relativt høy.
5H
FOREDLINGSLEDDET"
5w1 Fisksbadriftane/videraforedling"
Distrikt/ Frvser1 olje/mel !<on\/ .. T'!--a.n--·-- eqne darT:p -s:.ent r" a 1
1·-lc.i iii nø y 1 2 1
o J. en j_ l e.{zi·~l l
Sa.k ~--i s:.m··:-~ 1
F.:e i ne l 1 l 1
t-·1cske ne·:=. l l r-, ..::.
S\t.tl·-\l~gen :·~: 2
., ..
i rrd 1
!
j:)J ·l J. 1 1
Totalt 9 7
En g~r ut~ra at det er +oretatt den kapasitetsreduksjon
innen~or ~iskeindustrien som er nødvendig. En bør satse alt
p~ § beholde de resterende bedri~ter.
Dette p~ qrunn av at ~remmedb§ter hadde store problemer med
~ bli ~vift ~angstene og det ryktes at enkelte. mAtte kaste
~isk p& sjøen- Dette er ikke norsk ~iskerinæring tjent med.
Med den store ansamling av b§ter som er i Lo~oten om vinteren m§ avtaksproblemene løses i ~elleskap mellom
~iskere, kjøpere og salgslag.
6. RASTOFF/KVANTUMN
samlet kvantum i kg:
l<v•2i te k:{t., cisp t.~t ti:?
Bl~.kve~t te Bt-osme
Sk!--E:i '../#!l t"" t o !""" ~:~. k Ptnnf:;;n t.D I·-!:::-k L,;:-..nge
Bl~~ l EtngF:·
H·y'~.:.e
St.r-::inb:i t.
Rundvekt
29. OO~i 5~462
::::~ r. l ~.2 .t.1. J: 1 :~~4·
o
46
8 .. ~~71 ! f -
178.981,- 56> .. o~~::B,-
146. 924·!' -···
~:. 5'=?L:., !.:~~:~.2 ~ -··
l L~ ·?: u ~-~ l i} !* --·
4::::~ u 1 ::.:::2:~ ~·
::::; u 4 t.} :2:: ~ -·-
Biprodukter i ~orm av lever~ rogn, hoder: 2.045.653~
6.1 VERDI AV FANGSTKVANTUM
1991 1990 1989 1998 1987
l<t-., 37.454. 853!'-
33.563.751,-
11 32.777.219,-
u 35.983.000!1-
11 57.812.000,-
Kvantum verdi/
4.125.522 kg.
3.952.052 11 4.667.952 11
<Tallene er +orelØbiqe og
ma
taes med +orbehold.>KOMMENTARER TIL TABELLEN:
Kvantumet er økt ~ra 1990 med ca.173,4 tonn. Verdien av ilandbrakt kvantum er pA krø37ø454ø853,- duv.s. en økningg p& kr. 3.881.000,-. Hysekvantumet er g&tt ned med ca.70 tonn i +orhold t i l i +Jor. Dette skyldes ~or en stor del reguleringsbestemmelsene, men ogsA de lave
bi+angstprosentene +or torsk gjorde dette +isket vanskelig.
VArtorsk viser O kg. i ~r og annen torsk viser en nedgang i kvantum pA nesten 50%.
Dette skyldes at bi+angstprosentene pA torsk var lave i
forhold t i l 1990 hvor det ble gitt kvoteøkning pA torsk om høsten.
6v2u ANVENDELSE.
Tallmateriale mangler. Men ut+ra lokal kjennskap t i l produksjonen, blir skrei/torsk hovedsaklig brukt t i l
tørr+iskproduksjonen. En del g~r t i l salt~isk (klipp~isk>,
mens noe gar t i l salt~il~t- og anvendelse +ersk/frysefil~t.
Sei kvantumet gikk ned iAr grunnet vansker med A overholde
bi~anqstreglene. Sei som ble fisket hovedsaklig i
høst,gikk t i l anvendelse salting. Hyse g~r t i l ~ersk/~il~t
anvendelse.
6.2"2
Il~ndførtkvantum
p~l~gi~kfisk
ikommunen
(tonn rund vekt, verdi av dette i 1000 kr.>---~---
FISKESLAG KVANTUM VERDI
1989 1990 1991 1989 1990 1991
---~---
FEITSILD 37 VINTERSILD ANNE l
14~2
14
o, o o, o
i 07 48
o
6 1
o o
---~---
Kvantumet av sild er g~tt betydelig ned de siste ~rene.
Dette skyldes for en stor del at +l~ten har vært nødt t i l A dra t i l andre omr~der for ~ fange sild, og dermed leverer fangsten i disse distrikter~ Interessen blant kjØperne her
i kommunen er minimal +or sildekjØp, og dette kan ogsa være en medvirkende faktor.
7. HAVBRUKSNÆRINGEN.
I Moskenes kommune var det ved utgangen av 1991 +ølgende konsesjone!r:
2 tor~sk
1 smolt 5 skalldyr·
Laks/ørret anleggene ligger i Reine+jorden. Smoltproduksjon er ~oreløbig innstilt grunnet konkurs. Hvorvidt det blir oppstart på nytt har vi ikke kjennskap t i l .
Et av torskeanleggene har vært i dri~t en del
av ~ret5 men produksjonen er ~oreløbig p§ +orsøksstadiet.
N§r det gjelder skalldyr er det etter det vi kjenner t i l ikke blitt omsetning +oreløbig.
8. ANNEN VIRKSOMHET
Dgs~ i
ar
har +iskere og fiskearbeidere som opp+ylte kriteriene ,hatt anledning t i l A søke om rentedekning+or boligl~n. Hvor mange som har benyttet dette tilbudet har ikke kontoret kjennskap t i l .
8.2. LANE OG FINANSIERINGSKILDER.
OM80KTE OG INNVILGEDE LAN I
STATENSFISKARBANK"
ANT. SØKNADSTYPE INNVILGET
L~n Fartøy
Ombygging +artøy Fisker-edskapet-
L~n rentedekning
Likviditetsl~n slettet
Lån re~inasiering
Likviditetstilskott Arbeidsmiljøtilskott
1 avslag
400K
ooo,-
IJ 200 .. 008, - l~.~1
75z000,- 100.,000,- tilsammen
tilsammen
70.000-
u
il
600.000,- 100.000,-
tilsammen 790.900~-
I tillegg har 3 ~artøyer søkt om ~orlenget avdragstid mens 2 ~artøy har ~ått re+inansiering
pa
l&n.11
-~~-l .l
l
8.3. PROSJEKTERe
I og med den økende turiststrømmen er det etablert et
~iskeb~t~erie prosjekt. 3 ~artøyer deltar i dette.
Hovedtrekket i dette opplegget er at turistene ~Ar oppleve
~iskerens liv i daglig arbeid ombord i +artøyet ute pA +eltet.
De +Ar ogs~ tilbud om å delta aktivt, d.v.s. egne sin egen line/sette garn/ eller juksa.
tilberede sin egen ~angst.
KONKURSER.
De +~r ogsA undervisning i ~
Kontoret kjenner t i l konkurser innen+or oppdrettsnæringen som +ør nevnt, og har signaler pA at det er anstrengt
likviditet innen+or oppdrett og i +iskeindustrien.
N&r det gjelder +artøyer, har en del re+inansiert sine lan, men konkuser p~ +artøy har ikke +orekommet dette Ar.
8.5. FISKERIHAVNESAKER.
Moskenes kommune har bedt om høyere prioritering pA havnene i kommunen. I +ølge Norsk Fiskerihavneplan er det gitt følgende klassifisering:
Sørvågen/Moskenesv~gen klasse C
Reine klasse C
A/Tind/Bogen klasse D
Kommunen vil peke spesielt p~ at havnene Sørvågen~
Moskenesv~gen samt Reine er særlig viktiqe både i +iskeri og turistsammenheng.
Disse havnene rnA gis akseptable utviklings - og utbyggings vilkår i det dette er en klar ~orutsetning +or positiv
næringsaktivitet i kommunen. Disse havnene bør klasi~iseres
som B havner.
8.6. KYSTSONEPLANLEGGING~
Intet er skjedd innen~or dette området" Ved utgangen av Aret var det ting som tydet pA at denne saken vil bli satt pA
d;?;t9SOI·-den"
8.7. FISKERIUTDANNING~
Moskenes kommune har ingen +iskeriutdanning. Nordland Fiskeri+agskole som ligger pA Gravdal, har bl.a. maritim utdanning" Vi kjenner t i l at ungdomskole elevene i kommunen har tilbud i valfagsammenheng
Mange av guttene har benyttet
( ·F .. -fm. )
om
&
ta b~t~ørerprøven.seg av dette tilbudet.
F~:ei ne jul i 1·~92 ..