ARSMELDING 1990

(1)

FISKERI R ETTLE D N l NGST J EN ESTEN l REGION IV, SØR-TROMS

ARSMELDING 1990

(2)

189

406

'.J

/J

J/0

BJA{?KOY

(3)

F O R O R D

Arsmeldingen gir en oversikt over utviklingen i fiskerinæringen for samtlige 6 kommuner i Region IV, Sør-Troms, også innbefattet regionen totalt.

Hovedpunktene er rettledningstjenestens virksomhet, sysselsettingen i

fiskerinæringen, fiskeflåten, foredlingsleddet, akvakultur, Statens fiskarbank, samt de enkelte kommuners og regionens fiskerimessige situasjon.

Fiskerirettlederen i Region IV, Sør-Troms 9400 Harstad, 30. oktober 1991

Johan Thrane Hansen

(4)

~ Rettledningstjenestens virksomhet og funksjon.

1.1. Kontoret 1.2. Personalet 1.3. Korrespondanse

1.4. Møtevirksomhet, viktige prosjekter 1.5. Deltagelse i styrer, råd og utvalg 1.6. Tjenestereiser utenfor rettledersonen 1.7. Fiskerinemndene

1.8. Møtevirksomhet og viktige saker i nemndene 1.9. Viktige Fiskerinemndsaker

1.10. Administrative erfaringer i tjenesten

~ Sysselsettingen i fiskerinæringen.

2.1. Fiskermanntallet 2.2. Foredlingsleddet 2.3. Oppdrettsnæringen

2.4. Virksomhet som er avledet av fiskerinæringen 2.5. Fiskerinæringens totale sysselsetting

~ Fiskeflåten i regionen totalt og kommunevis.

3.1 Merkeregisterdata 1990

3.3. Konsesjoner i regionen totalt og kommunevis

~ Foredlingsleddet.

4.1. Fiskeribedriftene

4.2. Råstoff, kvantumsutvikling og produksjon

~ Fiskeoppdrett/Akvakultur - Havbruk.

~ Statens Fiskarbank.

~ Tiltaksplaner/Oppsummering.

Side 3 3 3 3 3 4 4 4 6 6 7 8 8 11 12 13 13 14 14 18 19 19 20 24 27 31

(5)

- 3 -

I. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON.

1.1 Kontoret.

Fiskerirettlederkontoret betjener kommunene Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord og Skånland.

Kontoret er plassert i Havnebyggningen, Rich. Kaarbøs gt. 2 i 11 etasje, ytterste hus på kai I, 9400 Harstad.

Videre er det kontorlokaler for fiskerirettlederen i Ibestad Rådhus, 9450 Hamnvik, som betjenes en dag i ukentlig.

1.2. Personalet.

Følgende stillinger er i meldingsåret underlagt Fiskerirettlederkontoret i Reg. IV, Sør-Troms:

Fiskeri rettleder:

Kontorfullmektig:

Kontormedarbeider:

1.3. Korrespondanse.

Johan Thrane Hansen, hel stilling.

Odd Listau, halv stilling frem til 01.09.90, da han sluttet etter eget ønske ved oppnådd pensjonsalder.

Bjarne Normann, ansatt i hel stilling med tiltredelse 08.10.90.

Amy Korneliussen, utplassert fra Arbeidskontoret i Harstad fra 02.01.90 til 30.04.90, under ordningen "Arbeid for Trygd".

Ellinor Mikkelborg, utplassert fra Arbeidskontoret i Harstad fra 13.08.90 og ut året, under ordningen "Arbeid for Trygd".

Utenom kontortjeneste og hjelp til fiskernes personlige korrespondanse, viser inngående brevjournal 671 mottatte brev, mens utgående brevjournal viser 684 ekspedisjoner i meldingsåret.

1.4. Møtevirksomhet - Viktige prosjekter.

I meldingsåret har det vært avholdt 12 møter i regionens fiskerinemnder. Dessuten har fiskerirettlederen deltatt i enkelte møter for Teknisk Hovedutvalg i noen av regionens kommuner, samt også i møter i lokale fiskarlag. Forøvrig har han hatt kontordag i Ibestad Kommune hver fredag.

Rettlederkontoret har i meldingsåret ikke vært nevneverdig engasjert i større enkeltprosjekter.

Kontoret har imidlertid vært mye engasjert i forbindelse med den iverksatte strenge kvotereguleringen av torskefiske for den konvensjonelle fiskeflåten.

Dette må ses i sammenheng med at det var første året det er gjennomført slike omfattende reguleringer for denne del av fiskeflåten.

(6)

1.5. Deltagelse i styrer, råd og utvalg.

Fiskerirettleder Johan Thrane Hansen:

Kontorfullmektig Odd Listau:

1.6. Tjenester utenom rettledersonen.

Styremedl. i Ytre Rolløya Fiskesarnvirke og Gryllefjord Fryseri og Kjøleanlegg AS, samt konsultativ medl. for Tekniske utvalg i regionens kommuner.

Domsmann i sjørettsaker og medl. av Senja Laksestyre.

RIF-samling, Balestrand i Sognefjorden, 06 - 11. mai 1990.

Etatsamling for rettledningstjenesten i Troms, Fjellkysten i Lavangen, 28 - 30.

november 1990.

1.7. Fiskerinemndene.

Fiskerinemndene i de forskjellige kommunene har hatt følgende sammensetning i meldingsåret:

BJARKØY KOMMUNE Medlemmer:

Olger Myrvang, Sandsøy, leder.

Leif G. Bjarke, Bjarkøy, n.leder.

Kjell Eidnes, Bjarkøy.

Edmund Eidissen, Bjarkøy.

Jenny Antonsen, Meløyvær.

Varamedlemmer:

Henry Pettersen, Fenes.

Jan A. Eilertsen, Bjarkøy.

Hjørdis Johannesen, Bjarkøy.

Maldevin Hansen, Sandsøy.

Eldar Pettersen, Bjarkøy.

GRATANGEN KOMMUNE Medlemmer:

Erling Lundberg, Gratangen, leder.

Arthur Brekkås, Myrlandshaugen, n.leder.

Magnhild Thoresen, Gratangen.

Stein Bjørnar Hansen, Gratangen.

Kurt Pettersen, Gratangen.

Varamedlemmer:

Enok Martinsen, Gratangen.

Stig Dinessen, Gratangen.

Ole Kristiansen, Myrlandshaugen.

HARSTAD KOMMUNE Medlemmer:

Johannes Sørvoll, Harstad, leder.

Karin Nilsen, Kjøtta, n.leder.

Asbjørn Johansen, Harstad.

Per N. Nilsen, Lundenes.

Hulda Olsen, Aun.

Varamedlemmer:

Helge Meltzer, Kanebogen.

Evald Markussen, Kasfjord.

Tormod Pedersen, Harstad.

Liv Sandvik, Grunnv·assbotn.

Tordis Lunde Sæther.

(7)

- 5 -

IBESTAD KOMMUNE Medlemmer:

Tor H. Antonsen, Anstad, leder.

Herleif Hansen, Hamnvik, n.leder.

Oleif Frantsen, Hamnvik.

Birgit Berg, Engenes.

Eide Jensen, Hamnvik.

Varamedlemmer:

Sverre Bertheussen, Kråkerøhamn.

Karl H. Eriksen, Hamnvik.

Marvin Nilsen, Engenes.

Svein A. Frantsen, Hamnvik.

Eva Løvold, Engenes.

KVÆFJORD KOMMUNE Medlemmer:

Anna B. Johansen, Reinstad, leder.

Arnold Lunde, Reinstad, n.leder.

Knut Albriktsen, Borkenes.

Benn Bernhofsen, Borkenes.

Karin Vogter, Refsnesvik~

Varamedlemmer:

Sigfred Sivertsen, Borkenes.

Jermund Salen, Borkenes.

Bjørnar Lyså, Bogen i Kvæfjord.

Johan Heggelund, Borkenes.

Alvin Ribe, Bogen i Kvæfjord.

SKANLAND KOMMUNE Medlemmer:

Fredrik Nilsen, Grovfjord, leder.

Norvald Nicolaisen, Grovfjord, n.leder.

Atle Aarland, Evenskjer.

Erling Bendiksen, Tovik.

Odd Erik Heitmann, Evenskjer.

Varamedlemmer:

Hans Haugli, Grovfjord.

Martin Justnes, Evenskjer.

Henry Nilsen, Grovfjord.

Jarle Johannesen, Tovik.

Olav Pedersen, Grovfjord.

(8)

1.8. Møtevirksomhet.

TABELL 1.8.

FISKERI- Antall Samlet Antall saker

NEMNDA møtetid

møter i timer Stat.Fiskarbank Andre saker TILSAMMEN

i

Kommune 1989 1990 1989 1990 1989 1990 1989 1990 1989

A: BJARKØY l l 2 4 2 5 11 6 13

B: GRATANGEN 2 2 5 5 3 2 9 9 12

C: HARSTAD 4 3 12 8 25 30 19 19 44

D: IBESTAD 4 3 12 lO 33 18 11 14 44

E: KVÆFJORD 2 2 6 5 lO 4 14 14 24

F: SKANLAND 2 l 4 3 8 3 12 7 20

DISTR.UTV. l

o

³

o o o

³

o

3

TILSAMMEN 16 12 44 29 81 62 79 69 160

Foranstående tabell gir oversikt over møtevirksomheten og behandlede saker i regionens fiskerinemnder og Distriktsutvalget.

Som det fremgår av tabellen har fiskerinemndenes møtevirksomhet vært mindre i meldingsåret enn året før. Dette skyldes delvis anmodning fra sentralt hold om innsparing på fiskerinemndenes kostnader, men også rettlederkontorets bemanningssituasjon, noe som medfører at det etter hvert blir behandlet flere saker over telefon. Dessuten har også saksmengden vært noe mindre enn

foregående år, noe som hovedsakelig skyldes reduksjon av søknadsmassen til Statens Fiskarbank.

1.9. Viktige fiskerinemndsaker.

Av viktige fiskerinemndsaker kan generelt nemnes:

1990 11 11 49 32 18 lO

o

131

Konsesjonssøknader for fiskeoppdrett og flytting av etablerte oppdrettsanlegg.

Søknader om ervervstillatelse til større fiskefartøy - ringnot- og trål fartøyer.

Havnesaker, kommuneplaner.

Herunder kan spesielt nevnes en vurdering av mulige konflikter mellom sjørettet virksomhet og planlagt bergverksdrift og fastlandsforbindelsen i Ibestad

Kommune.

(9)

7

~

Administrative erfarin er med kontort"enesten i meldin ·såret.

Som en kan se av tabell 1.8., er saksmengden i meldingsåret noe redusert

sammenlignet med året før. Arsaken menes å være avtakende interesse for oppdrett av skalldyr og fiskeslag utenom laks og ørret. Imidlertid viser den største nedgangen i saksmengden å ha sammenheng med reduksjon av søknader til Statens Fiskarbank. Det siste antas å ha sammenheng med årets iverksatte strenge regulering av

torskefiskeriene, også for den konvensjonelle fiskeflåten, samt den generelle vanskelige situasjonen fiskerinæringen har vært inne i de siste årene. Dette har ført til en merkbar reduksjon av investeringene tilknyttet fiskerirelatert

virksomhet i regionen₁og mindre lyst til å satse på fiske som hovednæring.

Utenom de ordinære oppdragene for Statens Fiskarbank og Fiskeridirektoratet, har dessuten henvendelser og utalelser i forbindelse med saker for bl. a. Folketrygden og Kystverket vært en viktig del av kontorarbeidet.

Som sekretariat for regionens 6 fiskerinemnder går mye av arbeidstid~n med til innhenting av opplysninger og til konferanser med nemndsmedlemmene over telefon i forbindelse med behandling av forskjellige saker.

Med økende forståelse for Kystsoneplanlegging er enkelte kommuner ute med oppdrag til forberedelse av slik planlegging. Blant annet har kontoret etter oppdrag fra kommunene nedlagt mye arbeid med spesifikasjoner og oppsummering av de forskjellige sjørettede muligheter innenfor kommunenes kystsoner.

I forbindelse med tiltakende inntektssvikt i fiskeriene, må kontoret også yte en del bistand til den enkelte fisker, bl.a. ved søknader om lån, tilskudd og rente- og avdragsutsettelser til forskjellige finansieringsinstitusjoner, samt ved søknader til Garantikassen og søknader om fritak fra militære øvelser. Det har dessuten vært økning av arbeidsoppgavene i forbindelse med forvaltningen av fiskerimanntallet for regionens 6 kommuner, og merkeregisteret for kommunene Gratangen, Harstad, Ibestad og Kvæfjord som er underlagt rettlederkontoret.

Besøksfrekvensen av personer som ønsker å nyttigjøre seg av kontorets tjenester synes å ha holdt seg stabil siste år. I 1990 var kontoret i Harstad besøkt av 700 personer, mens antallet i 1989 var 692. Tilsvarende tall for kontoret i Ibestad var 46 i 1990, og 45 i 1989.

Det kan videre nevnes at det i meldingsåret har vært noe reduksjon både i inngående og utgående korrespondanse. I flg. kontorets brevjournaler er det mottatt 72 færre brev og forsendelser og foretatt 79 færre ekspedisjoner enn året før.

Etter at kontorfullmektig Odd Listau oppnådde pensjonsalderen (67 år), var han innrømmet halv arbeidstid fra 01.09.88 til han sluttet i arbeid ved

rettlederkontoret 31.08.90. Det har ikke vært tilsatt kontorhjelp i den halve stillingen som var ledig, før det ble tilsatt ny kontorfullmektig i hel stilling 08.10.90. Utenom at arbeidssituasjonen for Fiskerirettlederen til tider har vært prekær, har det medført at tjenesteyting og service utenom kontoret har vært sterkt begrenset i meldingsåret. Dette kan ha vært særlig uheldig fordi de fleste kommuner i regionen i løpet av året har arbeidet med kommuneplanlegging og planlegging av kystsonen. Bistanden fra rettlederkontoret til kommunene i dette arbeidet har derfor vært begrenset. Dette er sterkt beklagelig ut fra det som egentlig er rettledningstjenestens intensjoner.

(10)

2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN.

2.1. Fiskermanntallet.

Gjelder kun for personer som er hjemmehørende i kommunene i Regionen

TABELL 2.1. Manntallsførte fiskere fordelt på kommunene og på blad A og B pr. 31.12., samt gjennomsnittsalder.

1989 1990

KOMMUNE Blad Tils. Gj.sn .. alder Blad Tils. Gj.sn.alder

A B A+B A B A B A+B A

A:BJARKØY 33 25 58 68,3 44,8 32 30 62 68,9

B:GRATANGEN 25 19 44 70,4 36,6 25 24 49 73,5

C:HARSTAD 71 164 235 67,2 42,6 73 197 270 67,7

D: IBESTAD 45 103 148 68,5 37,2 43 120 163 68,8

E:KVÆFJORD 48 48 96 62,5 42,3 49 52 101 65,8

F:SKANLAND 5 24 24 69,4 39,3 5 26 31 77,6

TILSAMMEN 227 383 610 67,7 40,4 227 449 676 68,5 Overstående og de to etterfølgende tabeller gir en oversikt over manntallsførte fiskere i regionen de to siste år.

Som det fremgår av tabellene har det vært en betydelig økning i antall manntallsførte fiskere på blad B, fra totalt 383 personer i 1989 til 449 i

meldingsåret, mens antall manntallsførte fiskere på blad A er det samme som året før.

En del av årsaken til at antall manntallsførte fiskere har økt, kan skyldes

forbedringen i de sosiale rettigheter for fiskere, men hovedårsaken synes å kunne tilskrives den generelle arbeidsledigheten.

B 45,1 38,3 38,6 37,9 41,3 43,8 39,4

Det er ingen vesentlige endringer i gjennomsnittsalderen i forhold til tidligere.

Denne ser ut til å holde seg på omkring 40 år på blad B og omkring 68 år på blad A.

Tabellene viser ellers at majoriteten av B - registrerte fiskere fortsatt er hjemmehørende i kommunene Ibestad og Harstad. Dette kan skyldes at trålerflåten i regionen tilhører nevnte kommuner, mens de fleste havgående fiskefartøyer forøvrig er kondemnert eller solgt ut av regionen.

(11)

- 9 -

Manntallsførte fiskere fordelt på kommunene etter aldersgrupper.

TABELL 2.1.1 Fordeling etter aldersgruppe - blad A.

Fiskere fordelt etter aldersgruppe - blad A

KOMMUNE Ar 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 over 70 Totalt

år år år år år år år

-89 - l

- ^-

² ⁷ ²³ ³³

A:BJARKØY

-90 - l l - ³ 7 20 32

-89

-

- - l l 7 16 25

B:GRATANGEN

-90 - - - ^l ² ⁵ ¹⁷ ²⁵

-89 - l 2 3 7 29 29 71

C:HARSTAD

-90 - - l 5 8 23 36 73

-89 - ² ^l ³ ³ ¹⁴ ²² ⁴⁵

D: IBESTAD

-90 - - l 2 8 lO 22 43

-89

-

Fiskere fordelt etter aldersgruppe - blad B

KOMMUNE Ar 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 over 70 Totalt

år år år år år år år

-89 3 2 3 6 3 8 - ²⁵

A:BJARKØY

-90 l 5 5 6 6 6 l 30

-89 l 5 5 2 5 l

-

19

B:GRATANGEN

-90 l 6 9 - 7 l

-

²⁴

-89 15 34 25 41 24 22 3 164

C:HARSTAD

-90 13 56 36 44 22 24 2 197

-89 5 31 21 17 21 8

-

¹⁰³

D: IBESTAD

-90 9 35 26 19 18 13

-

¹²⁰

-89 2 15 7 11 5 5 3 48

E:KVÆFJORD

-90 4 15 9 7 8 4 5 52

-89 2 5 5 4 4 4 - 24

F:SKANLAND

-90 - ⁵ ⁵ ⁶ 6 4 - 26

REGIONEN -89 28 92 66 81 62 48 6 383

TOTALT

-90 28 122 90 82 67 52 8 449

(13)

- 11 -

2.2. FOREDLINGSLEDDET.

TABELL 2.2. Sysselsettingen i foredlingsleddet.

HELTIDSANSATTE SESONGANSATTE ANTALL ARSVERK KOMMUNE AR

Menn Kvin- Totalt Menn Kvin- Totalt Menn Kvin-

ner ner ner

-89 7 8 15 2 2 4 8 9

A:BJARKØY

-90 7 8 15

o

2 2 7 9

-89 - - -

-

^- - -

-

B:GRATANGEN

-90 -

-

^- ^- - ^- - -

-89 35 40 75 4 6 10 37 43

C:HARSTAD

-90 30 34 64 15 14 29 34 32

-89 20 12 32 lO 36 46 25 30

D: IBESTAD

-90 34 44 78 2 3 5 35 46

-89 12 2 14 8 lO 18 16 6

E:KVÆFJORD

-90 8 l 9 4 3 7 lO 2

-89 2 2 4

o o o

2 2

F:SKANLAND

-90 3

o

3

o o o

3

o

REGIONEN -89 76 64 140 24. 54 78 88 90

TOTALT

-90 82 87 169 21 22 43 89 89

Tabell 2.2. gir en oversikt over personer sysselsatt i fiskerinæringens foredlingsledd i Regionen de to siste år.

Totalt 17 16 - - 80 66 55 81 22 12 4 3 178 178

l

Opplysningene i denne tabell er innhentet fra den enkelte foredlingsbedrift.

Hvorvidt permisjoner og sykefravær m.v. er medregnet i bedriftenes oppgaver er ikke kjent.

Selv om råstofftilgangen fra tradisjonelt fiske er noe redusert i 1990 i forhold til 1989, viser tabellen at sysselsettingen i Regionen, totalt sett, har vært opprettholdt i meldingsåret. Dette kan tilskrives økt tilførsel av oppdrettslaks som er slaktet og pakket ved fiskeindustribedriftene i Regionen.

I Gratangen Kommune har en ikke fiskemottak eller foredlingsbedrift.

(14)

2.3. OPPDRETTSNÆRINGEN.

TABELL 2.3. Sysselsettingen i oppdrettsnæringen.

HELTIDSANSATTE SESONGANSATTE ANTALL ARSVERK KOMMUNE AR

Menn Kvin- Totalt Menn Kvin- Totalt Menn Kvin- Totalt

ner ner ner

-89 9 - 9 6 lO 16 12 5 17

A:BJARKØY

-90 11 l 12 2 3 5 12 2 14

-89 7 l 8 6 8 14 lO 5 15

B:GRATANGEN

-90 4 l 5 lO 6 16 8 '2 lO

D: IBESTAD

-90 9 2 11 11 9 20 13 6 19

-89 4 - 4 7 lO 17 7 5 12

E:KVÆFJORD

-90 4 - 4 8 3 11 8 2 lO

-89 7 2 9 8 12 20 11 8 19

F:SKANLAND

-90 8 l 9 9 7 16 11 5 16

REGIONEN -89 41 7 48 39 40 89 60 32 92

TOTALT

-90 36 5 41 48 28 76 54 17 71

Tabell 2.3. gir en oversikt over utviklingen av sysselsettingen i oppdrettsnæringen i Regionen de to siste år.

Opplysningene i tabellen er innhentet fra de enkelte oppdrettsanleggene i regionen.

Som det fremgår av tabellen er antall årsverk i oppdrettsnæringen i 1990 betydelig redusert i forhold til i 1989. Mens denne næringen i regionen økte med 10 årsverk fra 1988 til 1989, har den i meldingsåret hatt en nedgang på 21 årsverk.

Hovedårsaken til denne reduksjon i sysselsettingen antas å være dårligere

lønnsomhet som følge av omsetningsvansker og lave priser. Dette kan bl.a. ha ført til at det er blitt produsert et mindre kvantum fisk ved de fleste oppdrettsanlegg i regionen i 1990 i forhold til 1989.

I meldingsåret har det i regionen vært 13 oppdrettsanlegg for laks og ørret, samt 6 settefiskanlegg_ i produksjon. Videre har det vært forsøkt oppdrett av torsk m.v. i 4 anlegg.

Av de gitte konsesjoner for oppdrett av skalldyr har 2 delvis vært i produksjon.

(15)

- 13 -

2.4. Virksomhet avledet av fiskerinæringen.

Innenfor fiskeriene er regionen begunstiget med meget god servicevirksomhet på alle plan, fra vanlig småbåtservice til oppdrag fra større fiskefartøyer. En tør si det så sterkt, at når det gjelder allsidig fartøyservice så er Regionen den fremste i landsdelen.

c

I meldingsåret har alle verkstedindustribedriftene i Regionen vært i drift. Disse synes å ha hatt akseptabel beskjeftigelse og sysselsetting med reparasjoner og vedlikehold av fiskefartøyer ved siden av andre oppdrag. Båtbyggeriet Viksund Nor på Rødskjær, servicebedrifter som Harstad Marina AS og Sjøservice AS m.fl. har hver på sine felt hatt god beskjeftigelse i meldingsåret.

Elektroniske firmaer med stor kompetanse og kapasitet også for fiskerinæringen, er fortsatt inntakt for store og små oppdrag.

Alt i alt kan det sies at landsiden med tilknyttning til fiskerinæringen er godt rustet for et mulig oppsving i fiskeriene, mens fartøysiden generelt er noe tilbakesatt.

2.5. Fiskerinæringens totale sysselsetting.

Som det fremgår av tabell 2.1. har Regionen totalt 227 personer registrert på blad A og 449 personer på blad B i fiskermanntallet. Da det forventes at personer

registrert på blad A har deltidsbeskjeftigelse i fiske med ca. 90 årsverk, og at personer på blad B har tilnærmet full beskjeftigelse i fiske, tilsier dette at ca.

540 årsverk av Regionens totale beskjeftigelse i fiskerinæringen har direkte tilknytning til fiskeflåten.

I foredlingsleddet og oppdrettsnæringen utgjør sysselsettingen tilsammen ca. 250 årsverk. Sysselsettingen i Regionens verkstedindustri utgjør ca. 100 årsverk som følge av fiskerirelatert virksomhet. I tillegg kommer tilsatte i Fiskeribladet, Sildekontoret og andre fiskeritilknytede institusjoner, hvilket kan anslås å utgjøre ca. 50 årsverk.

Sammen med beskjeftigelsen i fiskeflåten utgjør dette totalt ca. 930 årsverk i meldingsåret.

Indirekte sysselsetting som følge av fiskerinæringen og fiskerirelatert virksomhet er vanskelig å anslå nøyaktig, men et anslag på ca. 200 årsverk synes å være

rimelig.

Totalt for Regionen kommer en da frem til at mer enn 1100 personer er beskjeftiget direkte eller indirekte i fiske eller fiskerirelatert virksomhet, samt øvrig

virksomhet som kan tilskrives fiskerinæringen. Dette viser da at fiskeri- og

oppdrettsnæringen er en av de næringer som gir størst grunnlag for sysselsetting i Region IV, Sør-Troms.

(16)

3. FISKEFLATEN.

TABELL 3.1. Merkeregisterdata 1990 - Region IV, Sør-Troms totalt -

Antall fartøyer i 1990 Byggeår

LENGDE

I Status Avgang Til- Status Før 1950- 1960- 1970- 1980- 1990- METER 01.01 gang 31.12 1950 1959 1969 1979 1989

0,0 - 5,9 M 197 129 9 77 5 6 lO 37 18 l

6,0 - 9,9 M 200 67 11 144 6 18 25 46 49 -

10,0-14,5 M 56 lO 3 49 14

-

⁴ ^lO ²¹ -

15,0-19,9 M 11 l

-

^lO ^l ^- ² ⁴ ³ -

20,0-29,9 M - - - -

-

^- ^- -

-

^-

Over ~0,0 M 11 l 2 12 2 2 2 5 l -

TOTALT 475 208 25 292 28 26 43 102 92 l

Overstående tabell 3.1 og de etterfølgende tabeller 3.1.1 - 3.1.6 gir en oversikt over registrerte fiskefartøyer i henholdsvis Regionen totalt og de enkelte

kommuner.

Utenom kommunene Gratangen, Harstad, Ibestad og Kvæfjord, hvor merkeregisteret forvaltes av Fiskerirettlederen, er tallmaterialet i tabellene innhentet fra merkelovens tilsynsmenn i Bjarkøy og Skånland.

Som det fremgår av tabellen har en hatt en forholdsvis stor avgang av fartøyer i 1990. Dette skyldes at en i 1989 og 1990, etter pålegg fra Fiskeridirektoratet, foretok en "opprydding" i merkeregisteret for Regionen. Dette førte til sletting av fartøyer, som det i hht. regelverket ikke kunne dokumenteres tilstrekkelig

aktivitet for for fortsatt å kunne stå registrert i merkeregisteret, samt fartøyer hvor eieren ikke lenger var manntallsført i fiskerimanntallet. Hovedsakelig gjelder dette mindre fartøyer under 5,9 m, men også et forholdsvis stort antall fartøyer mellom 6,0 og 9,9 m.

(17)

- 15 -

TABELL 3.1.1.

A: BJARKØY KOMMUNE

l

_i ₁₉₉₀

l

^Byggeår

1

: LENGDE

l

^METERI ^Før¹⁹⁵⁰

l

()_l

l

9 ^l

l

l 6 l 6

-l

l

o-1

9

l

8 _jl 1990-'1

8

l l

l l l

l

l l

3 12 6

l l

l

⁶ ⁶ ⁸

²⁰ ¹⁵

Overstående tabell innkluderer en del fartøyer som ikke tilfredsstiller kravene for å stå registrert i merkeregistret, enten fordi eierne ikke er

listeført i fiskermanntallet eller fordi fartøyene av andre grunner ikke oppfyller kravene for å være i merkeregistrert.

Fiskerirettlederen har orientert merkelovens tilsynsmann i Bjarkøy Kommune om dette forhold.

TABELL 3.1.2. Merkeregisterdata for B: GRATANGEN KOMMUNE

Antall fartøyer i 1990 Bygge år LENGDE

I Status Avgang Til- Status Før 1950 ... 1960- 1970- 1980- METER 01.01 gang 31.12 1950 1959 1969 1979 1989

0,0 - 5,9 M 21 18 l 4 -

-

- 2 2

- -

-

- - -

(18)

TABELL 3.1.3. Merkeregisterdata for C: HARSTAD KOMMUNE

LENGDE

0,0 - 5,9 M 42 35 3 lO 2 l 2 - 4 l

6,0 - 9, 9 M 83 34 6 55 l 7 12 20 15

-

10,0-14,5 M 29 7 l 23 7 - l 4 11 -

TABELL 3.1.5. Merkeregisterdata for E: KVÆFJORD KOMMUNE

I Status Avgang Til- Status Før 1950- 1960- 1970- 1980- METER 01.01 gang 31.12 1950 1959 1969 1979 1989

0,0 - 5,9 M 59 42 l 18 3 3 l 7 4

6,0 - 9,9 M 40 13 4 31 2 5 3 12 9

10,0-14,5 M 7 2 - 5 2 -

-

^l ²

15,0-19,9 M -

-

TABELL 3.1.6. Merkeregisterdata for F: SKANLAND KOMMUNE

I Status Avgang Til- Status Før 1950- 1960- 1970- 1980- METER 01.01 gang 31.12 1950 1959 1969 1979 1989

0,0 -· 5,9 M 15 -

-

¹⁵ ^- ² ³ ⁹ ^l

6,0 - 9,9 M 9 - - 9 2 l 4 l l

10,0-14,5 M 5 - 2 7 2

- ^-

^l ⁴

15,0-19,9 M 2

- -

² ^l ^-

- ^-

^l

20,0-29,9 M - - -

-

^- ^- ^-

Over 30,0 M

- -

^- - - - - ^-

-

TOTALT 31 - 2 33 5 3 7 11 7

Overstående tabell innkluderer en del fartøyer som ikke tilfredsstiller kravene for å stå registrert i merkeregistret, enten fordi eierne ikke er

listeført i fiskermanntallet eller fordi fartøyene av andre grunner ikke oppfyller kravene for å stå i merkeregistret.

Fiskerirettlederen har orientert merkelovens tilsynsmann i Skånland Kommune om dette forhold.

1990-

-

- -

-

1990-

- - -

-

- -

(20)

3.3 KONSESJONER.

TABELL 3.3. Konsesjoner for fiske.

Ar Torske- Reke Lodde- Ring- Silde- Drivgarn

KOMMUNE trål trål trål.etc. not not Laks.

-89 A:BJARKØY

-90

-89 2 l l

B:GRATANGEN

-90 2 l 2

-89 5 l

C:HARSTAD

-90 5 l

-89 3 3 2 l

D: IBESTAD

-90 3 3 2 l

-89 E:KVÆFJORD

-90 -89 F:SKANLAND

-90

REGIONEN -89 8 6 3 2

TOTALT -90 8 6 3 3

Tabell 3.3. gir en oversikt over tildelte konsesjoner i konsesjonspliktig fiske for Regionen, fordelt kommunevis og etter type konsesjon.

I 1990 er det tildelt l ringnotkonsesjon til Gratangen Kommune. Forøvrig er det i meldingsåret ingen endringer i Regionen når det gjelder antall eller type

konsesjoner.

(21)

- 19 -

4. FOREDLINGSLEDDET.

4.1. Fiskeribedriftene.

Tabell 4.1. Antall fiskeribedrifter.

KOMMUNE Fiskemott. Fiskemott. Mottaksst. Mottak for Olje-/mel- Annet m/filetprod. m/konvensj. u/produksj. foredl/prod. fabrikk (spesifis.

og fryseri produksjon av sild

A:BJARKØY l -

-

^-

-

B:GRATANGEN

-

- - -

^-

C:HARSTAD 2 l - l - -

D: IBESTAD - ^l - ^l

-

^Rekefabr.

E:KVÆFJORD l

2

^l ² ^-

F:SKANLAND - ^l

- - ^-

TOTALT I

REGIONEN 4 5 l 4 -

Tabell 4.1. viser antall fiskeindustribedrifter i Regionen, fordelingen av disse kommunevis og hvilken type virksomhet.

I tilknytning til overstående tabell er følgende fiskeindustribedrifter registrert i Region IV, Sør-Troms:

Eidnes Industrier AS, Bjarkøy, i Bjarkøy Kommune.

Holst Fryseri, Harstad, i Harstad Kommune.

Kasfjord Fiskeindustri AS, Kasfjord, i Harstad Kommune.

Aron Olsen AS, Grøtavær, i Harstad Kommune.

Rekeindustri AS, Hamnvik, i Ibestad Kommune.

Engenesbruket AS, Engenes, i Ibestad Kommune.

Breivoll Marine Produkter AS, Hamnvik, i Ibestad Kommune.

Reinh. Røkenes, Mehus, i Kvæfjord Kommune.

Jan Martinussen, Bogen I Kvæfjord, i Kvæfjord Kommune.

Erling Reinstad, Reinstad, i Kvæfjord Kommune.

Kristian Larsen, Våtvoll, i Kvæfjord Kommune.

Henry Jørgensen, Grovfjord, i Skånland Kommune.

Mottaksstasjon for fisk er under utbygging på Lundenes, Harstad Kommune, og det antas at anlegget vil bli satt i drift i 1991.

I forhold til 1989 synes mottakskapasiteten i Regionen å være opprettholdt i 1990.

En mottakstasjon - Kristian Larsen, Våtvoll - var ikke i drift i 1990, mens nyetablerte Engnesbruket AS, Engenes startet opp driften i 1990.

- -

l

(22)

4.2. RASTOFF - KVANTUMSUTVIKLING - PRODUKSJON.

TABELL 4.2. Ilandført kvantum bunnfisk og skalldyr (tonn rund vekt) og verdien av dette (i 1000 kr.).

F I S K E S A L G SKALLDYR KOMMUNE Ar Torsk Sei Hyse Lange/ Annet Total Verdi Kv an- Verdi

Brosme turn

-89 446 263 68 55 344 1176 4868 - -

A:BJARKØY

-90 339 122 17 38 132 648 4150

- -

- -

- 214 1098 2877 30053

D: IBESTAD

-90 230 22 - 18 - 270 1701 2450 25000

-89 146 25 20 7 6 204 1238 -

-

E:KVÆFJORD

-90 400 17 6 l l 425 4016

- ^-

-89 - - ^- - ^-

- - -

-

F:SKANLAND

-90 3 l l - l 6 60 20 600

-89 3375 5578 795 139 2191 12010 52738 2877 30053 REG. TOTALT

-90 2010 1178 171 128 453 3945 25694 2470 25600 For 1990 er opplysningene i tabellen innhentet fra den enkelte fiskebedrift. Da opplysninger som skulle gis av Fiskeridirektoratet ikke er mottatt, viser tabellen anslagsvise tall for 1989 og 1990.

(23)

- 21 -

TABELL 4.2.1. Ilandført kvantum bunnfisk (tonn rund vekt) fordelt på fiskeredskaper og anvendelse.

FISKEREDSKAPER ANVENDELSE

KOMMUNE Ar Garn/ Juksa Not Trål Snurre Annet Fersk Frys. Salt.

Line -vad

- - -

-

- -

^-

-

-89 - ^- - -

- -

-

C:HARSTAD

- -

^- ^- - - -

E:KVÆFJORD

Fiskeridirektoratet. For 1990 er tallmaterialet innhentet fra den enkelte fiskeribedrift, og må ansees som anslagsvise tall.

Heng.

-

- -

5

- -

-

5

l l l l l

Annet l

! l

- ⁱ

l

3i

l

-

i -

ⁱl

- 171

i

- _!l

;

61

i

l

-

_l

l

-

l

-

28

(24)

TABELL 4.2.2. Ilandført kvantum pelagisk fisk (tonn rund vekt) og verdien av dette

(i l 000 kr. ) .

F I S K E S L A G

KOMMUNE Ar Feit- Vinter Annet Total Verdi Oppdr- Lodde Total Verdi

sild sild Laks

-89 54

-

Tabell 4.2.2. bygger på innhentede opplysninger fra den enkelte fiskeribedrift, og tallene må derfor sees på som anslagsvise.

(25)

- 23 -

TABELL 4.2.3. Ilandført kvantum pelagisk fisk (tonn rund vekt) fordelt på anvendelse.

ANVENDELSE AV SILD ANVENDELSE AV LAKS OG LODDE KOMMUNE Ar Fersk Frys Salt Oppm. Annet Fersk Frys. Oppm. Annet

^- ^- ^- ¹⁴⁵ - - 15

-

- - - ^-

-

D:IBESTAD

-90 250 50

- -

^- ⁹⁴⁵ ⁸⁶⁵

-

¹⁰

-89 - ^- - - - ^-

-

E:KVÆFJORD

-90 - - 100 - - ¹⁸⁰ ¹⁶ ^- ¹⁰

-89

-

^- ^- ^-

- ^-

^-

^- -

F:SKANLAND

-90 - - - ^- ^- ¹³⁵

-

^- ⁵

-89

- - -

-

REG. TOTALT

-90 250 640 100 - - 1535 1001

-

⁵⁰

Tabell 4.2.3. er ufullstendig grunnet manglende opplysninger fra

Fiskeridirektoratet. Tall for 1989 mangler helt, mens tallmaterialet for 1990 er innhentet fra den enkelte fiskeribedrift, og må derfor sees på som anslagsvise tall.

(26)

5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR - HAVBRUK.

TABELL 5.1. Oppdrettsanlegg og konsesjoner.

LAKS OG ØRRET MARINE ARTER SKJELL

KOMMUNE Ar Ant.mat- Konsesj. Ant.sette- Konsesj. Ant.mat- Konsesj. Skjell fisk vol. tils. fisk tall tils. fisk vol.tils. Ant. anl.

anl. i kbm. anl. 1000 stk. anl. i kbm. stk.lda.

-89 3 36.000 l 200

BJARKØY

-90 3 36.000 l 200 3 3.000

-89 4 32.000 2 800 l l ⁴

GRATANGEN

-90 4 32.000 l 500 l l ⁴

-89 l 500 2 l ⁸

HARSTAD

-90 2 504 l 1.000 2 l ⁸

-89 4 40.000 l 720 4 4.000

IBESTAD

-90 4 40.000 3 810 5 7.000

-89 l 12.000 3 3.000

KVÆFJORD

-90 l 12.000 4 4.000 2 l 8

-89 3 25.000 2 210

SKANLAND

-90 3 32.000 2 210

-89 15 145.000 7 2.430 7 7.000 3 l ¹²

REG. TOTALT

-90 15 152.000 9 2.224 13 15.000 5 l ²⁰

Tabell 5.1. angir fordeling av oppdrettsanlegg og gitte konsesjoner ( i størrelse og antall) på hver kommune i Region IV, Sør-Troms.

Kolonnen MARINE ARTER gjelder sjørøye, kveite og torsk.

(27)

- 25 -

I meldingsåret hadde følgende innvilget konsesjon for fiskeoppdrett i den enkelte av Regionens kommuner:

A: BJARKØY KOMMUNE.

Skjellesvik Smolt Bjarkøy Fiskeoppdrett Eidenes Havbruk AS Bjarkøylaks AS Eirik Figenschau Geir K. Bendiksen Sandsøyfisk

B: GRATANGEN KOMMUNE.

Astafjord Smolt AS Polar Salmon

Gratangslaks AS Mayanne Laks AS

Straumen Fiskeoppdrett Jan Bakkeid

C: HARSTAD KOMMUNE.

Harstad og Oml. Sportsfisk Dale Settefisk AS

Harstad Fiskerihavn AS Tore Rud

Kila Skjelloppdrett

Sette-

fisk Laks

Sjø-

røye Kveite

Skall- Torsk dyr

X X X

l l

X

l

X

l

X

l

X

(28)

D: IBESTAD KOMMUNE.

Andørja Settefisk AS Skogtun AS

Bygda Fisk AS Landmar AS

Sørrollnesfisk AS Reidulf S. Arntsen Kleiva Fiskefarm.AS

Arntsen og Olsen Seafarm AS Furnes Fisk AS

Aborfisk

E: KVÆFJORD KOMMUNE.

Gullesfjordlaks AS Gullesfjord Fisk

Irgen Iversen Jetmund Bendiksen Reinh. Røkenes

Kvæfjord Scallop Farming I Kvæfjord Scallop Farming II

F: SKANLAND KOMMUNE.

Fjordsmolt

Grov Barne-og Ungdomskole Grovfjord Laks AS

Sjøfisk Nico - Laks

Sette-

fisk Laks

^X

l l l

X X X

X X X X

X X

(29)

6. STATENS FISKARBANK

TABELL 6.1. Omsøkte/innvilgede lån i Statens Fiskarbank til anskaffelse av fartøyer, kommunevis fordelt.

1989

" ' - J U J 1990 ^~.JJV

Antall lånesøknader for fartøyer Antall lånesøknader for fartøyer

Hekk- Snurpe- Over 24- .18- 12- Und. Beløp Hekk- Snurpe- Over 24- 18- 12- Und. Beløp KOMMUNE t:rålere. fart. 30M 30M 24M 18M 12M tils. trålere. fart. 30M 30M 24M 18M 12M tils.

A:BJARKØY

B:GRATANGEN l 5.000.000 l 7.000.000

, . '

C:HARSTAD 2 3 3.055.635 2 660.000

D:IBESTAD l l 8.920.750 l 1.831.718

E:KVÆFJORD l 980.000

F:SKANLAND 3 725.000

T O T A L T 2 3 7 18.681.385 l l 2 9.491.718

- · - · -

1989 . L J U J 1990 ^.J..7.7V

Antall innvilgede lånesøknader for fartøyer Antall innvilgede lånesøknader for fartøyer Hekk- Snurpe- Over 24- 18- 12- Und. Beløp Hekk- Snurpe- Over 24- 18- 12- Und. Beløp KOMMUNE trålere. fart. 30M 30M 24M 18M 12M tils. trålere. fart. 30M 30M 24M 18M 12M tils.

A:BJARKØY B:GRATANGEN

C:HARSTAD 2 2 3.121.660 l l 797.668

D:IBESTAD l 1.100.000 l 1.831.718

E:KVÆFJORD

F:SKANLAND 2 600.000 l 181.500

T O T A L T l 2 4 4.821.660 l l 2 2.810.886

- l l

i

l

N -.J

(30)

TABELL 6.1.2. Avdragsutsettelser for lån i Statens Fiskarbank.

1989 Antall søknader Kommune

Hekk- Snur-

trål- pe- Over 24- 18- 12- Und. Land- Oppdr. Tat.

ere fart. 30 M 30 M 24 M 18 M 12 M anlegg anlegg

A:BJARKØY -

- -

^-

-

^l ^- ^l

B:GRATANGEN - - - ^- -

-

^-

C:HARSTAD 2

ere fart. 30 M 30 M 24 M 18 M 12 M anlegg anlegg

A:BJARKØY

² ^-

^-

²

F:SKANLAND

- -

^- -

-

^l

-

^l

-

²

TOTALT 4 -

-

^- - 6 9 4

-

²⁴

Tabell 6.1.2. viser antall søknader til Statens Fiskarbank om avdragsutsettelse for lån, fordelt kommunevis, på fartøytype og størrelse og land- og oppdrettsanlegg.

(31)

TABELL 6.1.1. Omsøkte lån, tilskudd og gjeldsanering i Statens Fiskarbank, kommunevis fordelt.

Antall søknader i 1990 for Region IV, Sør-Troms.

Omb. og repersj. Utstyr Redskaper Gjeldsanering

Land-/Opp- Fartøy Land-/Opp- Garn/ Juksa- Likv. Div. Land-/Opp-

KOMMUNE Fartøy drettsanl. Maskin drettsanl. Not Trål Line maskin lån tilsk. Fartøy drettsanl.

A:BJARKØY 2 l l

B:GRATANGEN l

C:HARSTAD l 3 14 11

D: IBESTAD l 9 7

E:KVÆFJORD 2

F:SKANLAND l

T O T A L T l 4 l 28 19 l

L.·---~

Innvilgede søknader i 1990 for Region IV, Sør-Troms.

Omb. og repersj. Utstyr Redskaper Gjeldsanering

Land-/Opp- Fartøy Land-/Opp- Garn/ Juksa- Likv. Div. Land-/Opp-

KOMMUNE Fartøy drettsanl. Maskin drettsanl. Not Trål Line maskin lån tilsk. Fartøy drettsanl.

A:BJARKØY l l

B:GRATANGEN

l

^l

C:HARSTAD 2 2 2 8 l

D: IBESTAD l 5 4

E:KVÆFJORD l

F:SKANLAND

l

^l

l

IT

o

T A L Tl 2

l 2 4 16 6

__ L

Beløp Tilsammen

979.000 460.000 4.744.110 3.367.600 147.000 100.000 ¹ 9.797.710

Beløp Tilsammen

130.000 1.950.000 3.989.135 1.598.000 60.000 60.000 7.787.135

l

l N (X)

(32)

6.2. Komentarer til tabell 6.1 - 6.1.2.

Som det fremgår av tabell 6.1. har det vært en radikal nedgang i antall lånesøknader til Statens Fiskarbank i meldingsåret i forhold til året før. Antall innvilgede søknader er nesten halvert samt at totalt innvilget lånebeløp fra Statens Fiskarbank er redusert med ca. 40 %.

Dette antas å ha sammenheng med gjennomføringen av den strenge reguleringen av torskefiskeriene for den konvensjonnelle fiskeflåten i 1990, og derav følgende redusert investeringslyst i fiskerinæringen generelt.

Når det gjelder tabell 6.1.1., som omhandler samlet antall søknader til Statens Fiskarbank om lån og tilskudd, bortsett fra lån til anskaffelse av fartøy, viser denne en økning i meldingsåret i forhold til året før på ca. 40 %. Dette gjelder både det totale antall søknader og innvilgede søknader som tabellen omhandler. Ser en på det totale innvilgede beløp i 1990, viser dette en økning på ca. 220 % i forhold til i 1989. Det må antas at årsaken til den radikale økningen i søknader på de lån og tilskudd denne tabellen omhandler, skyldes den strenge kvotereguleringen av

kystfiskeflåten som ble gjennomført i meldingsåret, og den derav følgende generelt dårligere lønnsomhet i denne del av fiskeflåten.

I flg. tabell 6.1.2. ligger søknader om avdragsutsettelse i meldingsåret totalt sett på samme nivå som i 1989, både når det gjelder fiskeflåten og landanlegg. Imidlertid viser det seg at antall søknader blant fartøygruppen 12 - 18 M har økt, mens en har en noenlunde tilsvarende reduksjon i gruppen under 12 M.

Når det gjelder oppdrettsanlegg viser det seg heller ikke i 1990, som i 1989, å være noen behov for å søke om avdragsutsettelse.

Vedr. tabellene vil en gjøre oppmerksom på at omsøkte lån og tilskudd i søknadsåret, og som ikke er behandlet og innvilget av Statens Fiskarbank samme år, er tatt med i summen av innvilgede beløp det påfølgende år. Dette kan medføre at oppgitt innvilget beløp ikke står i forhold til den årlige søknadsmasse.

(33)

- 31 -

7. TILTAKSPLANER/OPPSUMMERING.

Generelt kan en si at samtlige kommuner i Region IV, Sør-Troms har egne planer/ideer for stimulering og utvikling av fiskerinæringen og fiskerirettet virksomhet innen den enkelte kommune. Men den vanskelige resurssituasjonen i næringen samt begrenset

tilgang på lånekapital begrenser i vesentlig grad mulighetene til gjenomføring av en planmessig satsing.

A. BJARKØY KOMMUNE:

En må bare konstatere at aktivitet og utvikling innen fiskerinæringen i kommunen har stagnert i meldingsåret. 3 matfiskanlegg for laks og ørret, som ble påbegynt bygging av i 1989, er satt i produksjon, men ingen nyetablering synes å være på gang.

9 søkere søkte i 1988 og 1989 om tillatelse til oppdrett av torsk i kommunen. En av søkerne fikk innvilget konsesjon i 1989, mens to av disse søkerne ble innvilget slik konsesjon i 1990. Noen aktivitet som tegn på snarlig etablering innen denne sektor i oppdrettsnæringen i Kommunen, er ikke registrert i meldingsåret.

Havneutbyggingen på Sandsøy pågikk for fullt i meldingsåret og nærmer seg fullførelse. Annlegget ventes ferdigstillet i 1991.

Forøvrig kan nevnes at det i meldingsåret ble registrert 3 nye fartøyer i merkeregistret for Bjarkøy Kommune, alle under 6 m L.L.

B. GRATANGEN KOMMUNE:

Gratangen Kommune er også preget av den generelt negative utvikling innen fiskerinæringen. Selskapet som i 1989 anskaffet og satte i drift et reke- og

selfangstfartøyet gikk konkurs i 1990, og dette førte til at fartøyet ble tatt ut av drift og kondemnert.

I meldingsåret ble det anskaffet et brukt reke- og ringnotfartøy til erstatning for et tidligere avhendet fartøy. Ut over dette ble det i meldingsåret registrert et mindre fartøy, under 4,5 m L.L., i merkeregistret for Gratangen Kommune.

I perioden 1989 - 1990 var det i merkeregistret for Gratangen Kommune en avgang på 31 fartøyer og en tilgang på 5. Således kan en bare fastslå å beklage at det er ingen bedring av de siste års negative utvikling på fartøysiden når det gjelder Gratangen Kommune.

Også tidligere års positive utvikling i oppdrettsnæringen i Kommunen synes å ha stagnert, og i meldingsåret er antall årsverk innen næringen redusert med en tredjedel i forhold til året før.

C. HARSTAD KOMMUNE:

På fartøysiden synes ikke Harstad Kommune å være rammet av krisen i fiskerinæringen i samme grad som flertallet av de øvrige kommunene i Region IV, Sør-Troms. I

meldingsåret er det foretatt 10 nyregistreringer av fartøyer, og 6 av disse er mellom

8 og 12 m L.L.

Innen oppdrett, som må sies å være en ny næring i Kommunen, utgjør aktiviteten i meldingsåret ca. 2 årsverk. Ingen nye konsesjoner for oppdrett er tildelt noen i Kommunen i løpet av året.

Hva fiskeindustrien angår så har det vært en betydelig reduksjon i sysselsettingen i meldingsåret. Dette antas å ha sammenheng med de strenge kvotereguleringene i

torskefiskeriene og derav følgende mindre tilførsel av råstoff til fiskebedriftene.

'Da det i løpet av året har foregått et betydelig notfiske etter sild i Kommunens nærområde, har bedriftene kunnet erstatte noe av råstoffsvikten fra torskefiskeriene med sild, samtidig som det gav de deltagende fartøyer brukbare inntekter.

(34)

~

IBESTAD KOMMUNE:

Av en tilgang på 5 nyregistreringer av fartøyer i Ibestad Kommune i meldingsåret, var ett av fartøyene en fabrikktråler på 66,60 m L.L. med torsketrålkonsesjon. Fartøyet ble senere på året solgt ut av kommunen og tatt ut av merkepliktig fiske. Fartøyets konsesjon og torskekvote er imidlertid i behold innen kommunen, og kvoten fiskes nå av annet fartøy tilhørende eierselskapet.

Breivoll Marine Produkter, som driver med slakting og prekevering av laks og

produksjon av sildeprodukter, synes å ha hatt tilfredsstillende drift i meldingsåret.

Det samme kan sies om rekefabrikken på Balla.

Lakseslakteri og mottaksstasjon for andre konvensjonelle fiskeslag er kommet i drift i løpet av året. Totalt i foredlingsleddet økte sysselsettingen innen Kommunen med 26 årsverk.

Ett av matfiskanleggene for laks/ørret gikk konkurs i meldingsåret og ble avviklet.

Konsesjonen er søkt overtatt av andre og det er gitt tilsagn om dette. De øvrige oppdrettsanlegg i kommunen synes å ha hatt normal drift, med akseptabelt resultat.

Forøvrig er det ikke registrert aktivitet som tyder på etableringer av

oppdrettsanlegg av øvrige konsejonshavere i Kommunen, og det er heller ikke i løpet av året tildelt flere slike konsesjoner.

Når det gjelder oppdrettsnæringen totalt i Kommunen var det en reduksjon av sysselsettingen på 10 årsverk.

Forøvrig kan nevnes at Kommunens Havnestyre arbeider med flere planer om opprustning av eksisterende havner i Kommunen samt også nyanlegg av havn på Breivoll.

E. KVÆFJORD KOMMUNE:

Som flertallet av de andre kommunene i Region IV, Sør-Troms er Kvæfjord Kommune også preget av stagnasjon innen fiskerirelatert virksomhet.

I meldingsåret ble det foretatt 5 nyregistreringer av fartøyer i merkeregistret for Kvæfjord Kommune, herav 3 fartøyer på rundt 9 m L.L. På bakgrunn av at det i løpet av året var en avgang på hele 41 merkeregistrerte fartøyer, må det bare registreres at den negative uviklingen på fartøysiden innen kommunen er meget alvorlig.

Av de f~re fiskeindustribedriftene i Kommunen var en helt ute av produksjon i meldingsåret, mens en av bedriftene var i virksomhet bare halve året. For Kommunen totalt var det en reduksjon av sysselsettingen i fiskeindustrien på ca. 10 årsverk.

Også i Kvæfjorden var det innsig av sild. De fleste fartøyer som deltok i dette fiske fikk brukbare fangster, selv om ilandbragt kvantum totalt sett var langt mindre enn året før. En stor del av sildefangstene ble levert til kjøpere i Kommunen, og var således med på å kompensere noe av det råstofftapet fiskeindustribedriftene fikk som følge av de strenge reguleringene i torskefiskeriene.

I meldingsåret er to søkere gitt tillatelse til oppdrett av skalldyr og en er gitt tillatelse til oppdrett av torsk. Ingen nye oppdrettsanlegg er satt i drift i løpet av året.

Sysselsettingen i oppdrettsnæringen i Kommunen er i meldingsåret redusert med 2 årsverk.

Ellers kan nevnes at det har vært arbeidet med å få til en løsning på isproblemene i tilknytning til Reinstad Havn, da dette om vinteren ofte skaper problemer for de fiskefartøyer som har sin naturlige tilknyttning til havnen.

F. SKANLAND KOMMUNE:

Det ble i meldingsåret foretatt 2 nyregistreringer av fartøyer i merkeregistret for Skånland Kommune. Begge fartøyene var over 10 m L.L. Det ble ikke foretatt noen utmeldinger/slettinger i merkeregistret i løpet av året.

(35)

- 33 -

I Kommunen er det ikke etablert konvensjonell fiskemottak/fiskeindustribedrift,

bortsett fra en liten bedrift som kjøper mindre kvanta fisk for tilvirking og småsalg rundt i distriktet.

Når det gjelder oppdrettsnæringen så var 3 matfiskanlegg for laks/ørret og ett

settefiskanlegg i full produksjon. Ett tidligere settefiskanlegg er avviklet i løpet av året.

Forøvrig er det i meldingsåret gitt en tillatelse for klekking av rogn og produksjon av settefisk til kultiveringsformål.

Det synes forøvrig som om virksomheten innen fiskerinæringen i Kommunen, sysselsettingsmessig sett, er opprettholt i meldingsåret.

REGION IV, SØR-TROMS TOTALT:

For regionen sett under ett, må en bare konstatere at utviklingen innen

fiskerinæringen og i fiskerirettet virksomhet har stagnert. Med få unntak gjelder dette virksomhet både på hav og land. Som et hederlig unntak i så måte kan nevnes Ibestad Kommune, hvor en i meldingsåret kan registrere en ikke ubetydelig positiv utvikling, næringen sett under ett.

Nedgangen i antall fiskeriregistrerte fartøyer i Regionen er i meldingsåret på

totalt ca. 180 fartøyer. Selv om dette i hovedsak gjelder mindre fartøyer (under 8 m L.L.), så må utviklingen sees på som meget beklagelig og uheldig. Spesielt·gjelder dette distrikter i Regionen med fra før av svakt næringsgrunnlag, og hvor fiske og fiskerirettet virksomhet har vært hovedgrunnlaget for bosetning og sysselsetting.

Arsaken til denne etter manges mening negative utvikling på fartøysektoren, antas å

kunne tilskrives den strenge kvotereguleringen av den konvensjonelle fiskeflåten som ble gjennomført i meldingsåret, samt myndighetenes målsetting om å foreta en gradvis reduksjon av fangstkapasiteten til denne flåten. Et kanskje positivt trekk i dette bildet er at fartøygruppen over 10 m L.L. synes å øke i antall, og dermed

sansynligvis vil føre til at næringen på sikt vil bli mer atraktiv. Dette har stor betydning med henblikk på fremtidig nyrekrutering til fiskeryrket.

Innen oppdrettsnæringen i Regionen har det totalt sett vært en reduksjon i

sysselsettingen i meldingsåret. Noe av dette kan skyldes at ett matfiskanlegg for laks/ørret og ett settefiskanlegg i Regionen er tatt ut av drift i løpet av året. I tillegg kommer at næringen har vært nødt til å redusere kostnadene til et minimum og følgelig også bemanningen p.g.a. avtaksvansker og lavere markedspriser på laks/ørret.

Som et positivt trekk i dette bildet må sees at oppdrettsnæringen i Regionen i meldingsåret har vært forskånet for sykdomsutbrudd av betydning i anleggene.

Til tross for at råstofftilgangen fra konvensjonelt fiske er mer enn halvert i forhold til året før, viser Sysselsettingen i foredlingsleddet seg å være opprettholdt i meldingsåret. Arsaken til dette antas å være igangsettelse av

nyetablert fiskeribedrift i Ibestad Kommune, økt tilførsel av oppdrettslaks som er slaktet og pakket ved fiskeindustribedriftene i Regionen samt en høyere grad av foredling av råstoffet.

Da det må antas at kvotene for den konvensjonelle fiskeflåten i torskefiskeriene er på et bunnivå i meldingsåret, vil det være rimelig å tro at en etterhvert vil få en betydelig kvoteøkning i årene fremover, noe som bør gi grunnlag og forhåpninger til en fremtidig positiv utvikling innen Regionens fiskerinæring. Dette sett i relasjon til at virksomhet og sysselsetting så noenlunde har vært opprettholdt i meldingsåret, til tross for svakt råstoffgrunnlag.