NIBIO RAPP
JORDS
Møre og
PORT | NIBIO
SMON
g Romsda
O REPORT
NSTAT
al
TISTIKK K
VOL.: 2, NR.: 355, 2016
DATO/DATE:
12.02.2016
ISBN‐NR./ISBN‐N
ISBN 978
STIKKORD/KEYW
Jordsmon jordsmon Soil statis
SAMMENDRAG/
This repor data from standard p 9x9 km2 g distributio shows tha the cultiva agricultur and a high
LAND/COUNTRY FYLKE/COUNTY:
KOMMUNE/MU STED/LOKALITET
JORDSMO
FORFATTER(E)/AU
ROAR LÅG
RAPPORT NR REPORT NO.
6 Vol.2/nr 35/2016
NO:
-82-17-0159
WORDS:
nnstatistikk nnkartleggin
stics, soil su
/SUMMARY:
rt presents m the soil sur
procedures grid system.
on of a num at 42 % of th ated land ha re. The mos h content of
Y:
UNICIPALITY:
T:
ONNSTATIS
UTHOR(S)
GBU OG SIR
GODKJE
Hildegu
NA R./
:
TILGJEN
r.
6
Åpen
ISBN D ISBN D
98-7 Vers
k, Møre og R ng, utvalgsk
rvey, sampl
soil statistic rvey form th . The mapp . Hence, the mber of topic he cultivated as a good so
t limiting fa f coarse ma
Norge Møre og STIKK
RI SVENDG
NT /APPROVED
unn Norheim
AVN/NAME
NGELIGHET/AVAILA
n
IGITAL VERSJON/
IGITAL VERSION:
sjon nr
Romsdal, artlegging le survey
cs for agricu he basis of t
ing is done e statistics f
cs is presen d land in M oil quality. I actors on th
terial.
g Romsdal GÅRD-STOK
ABILITY:
ISSN‐NR./ISS
ISSN 24
KONTAKTPE
Siri Sve
FAGOMRÅD
Jordsm
Soil scie
ultural land the statistic as a sample for Møre og nted (both in Møre og Rom In general, t he cultivated
KKE
PROSJ
5102
SN‐NO:
464-1162
ERSON/CONTACT P
endgård-Sto
DE/FIELD OF WORK:
monn
ence
d in the coun cs. The surv
e survey on Romsdal is n decares an msdal has a v the cultivat d land are a
PROSJE
Siri S
EKT NR./PROJECT N
201
ANTALL SI NO. OF PA
49
ERSON:
okke
:
nty of Møre ey was cond
0.9 km2 plo s an estimat nd percenta very good s ed land is w
high conten
EKTLEDER /PROJECT
Svendgård‐St
NAVN/NAME
NO.: SAKSNR./AR
Arkivnr 2016/26
IDER/
AGES:
ANTAL NO. OF
0
e og Romsda ducted acco
ots, in a pre te. The area age). This re soil quality, well suited f nt of organi
T LEADER
Stokke
RCHIVE NO.:
r, 69
LL VEDLEGG/
F APPENDICES:
al. Soil ording to
edefined a
eport 50 % of for
ic matter
FOROR
Det er fore fra denne k grunnlag fo næringsstr
Ås, 12.02.1 Siri Svendg
RD
etatt en utva kartlegginga or både nas rategier.
16
gård-Stokke
algsbasert jo a estimeres sjonale og re
e
ordsmonnk jordsmonn egionale res
kartlegging a nstistikk for
ssurstall til
av jordbruk r ulike jordt bruk i både
ksarealer i M ema. Estim e utforming
Møre og Rom matet gir der
av politikk
msdal. Ut i rmed
og
INNHO
1 NATURG
2 BAKGRU
2.1 Data 2.2 Bere 2.3 Estim 2.4 Dyrk 2.5 Kart
3 JORDKV
4 JORDRE
5 DRIFTST
6 DRENER
7 ÅRSAK T
8 POTENS
9 ORGAN
10 BEGREN
10.1 Dyb 10.2 Innh 10.3 Orga 10.4 Leir 10.5 Karb 10.6 Plan 10.7 Hell
11 OPPSUM
12 LITTERA
13 SAMME
14 SUMMA
OLD
GRUNNLAG UNN FOR JO
amaterialet . egning av est matenes rep ka mark ...
tpresentasjo
VALITET ...
ESSURS ...
TEKNISKE B RINGSFORH
TIL DÅRLIG SIELL TØRKE
ISK MATER NSENDE EGE
bde til fast fje hold av grovt aniske jordla innhold ...bonatinnhold nering eller p
ing ...
MMERING ..
ATUR ...
ENDRAG ...
ARY ...
GET I MØRE ORDSMONN
...
timater ...
presentativite ...
n av jordsmo
...
...
EGRENSININ OLD ...
DRENERING EUTSATTHE
IALE ...
ENSKAPER .
ell ...t materiale ..
ag ...
...
d ...
påkjørt jord . ...
...
...
...
...
OG ROMSD NSTATISTIKK
......
et ...
...
onndataene
...
...
NGER FOR J ...
G ...
T ...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
DAL ...
K FOR MØR
......
...
...
...
...
...
JORDBRUKS ...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
E OG ROMS
......
...
...
...
...
...
SPRODUKSJ ...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
SDAL ...
...
...
...
...
...
...
...
ON ...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
... 6
... 8
... 8
... 9
...10
...11
...13
... 14
... 16
... 18
... 20
... 22
... 26
... 28
... 32
...32
...34
...36
...38
...40
...42
...44
... 46
... 47
... 48
... 49
1 NA
Møre og Ro løsmasser.
arealressur Faktorene over tid, vi avhengig a Av figur 1, delen av fy årstempera Møre og Ro nedbør er d landet avta 1400 mm.
matkornpr sone marg for plantep
Figur 1: Kart Figur 2 vis Møre og Ro den største enn 600 m fylket, der j berggrunn noen større med tynt t morenedek Trollheime alpin lengs boreonemo alpine vege represente Nordmøre
ATURGR
omsdal er e Følgelig vil rser og land topografi, b il gi opphav av hvilke fak
temperatur ylket, og at d atur, 1 ˚ til 4 omsdal er d det sørvest ar årsnedbø I Møre og R roduksjon. D ginalt for fô
produksjon
t over tempe er at høyde omsdal er p e arealtypen meter over h
jordbruksa , dominert e områder m torvdekke h
kke finnes i en og Reinh st i øst og sø oral dekker etasjonsson ert i Møre og e og i Trønd
RUNNL
et fylke med l man også dskapsregio berggrunn, v til jordsmo
ktorer som g rsoner, går denne avtar 4˚ C, det m de kaldeste t
i fylket, me øren noe, me
Romsdal er Det meste a ôrkorndyrki med høyde
eratursoner, egradienten preget av fje n. I den vest havet, og det realene ligg av grunnfje med mer næ har størst utb et belte fra heimen. Veg ørøst, med n r de lavestlig nen dekker m
g Romsdal, delag i nordv
LAGET
d stor varias se stor varia ner. I figur opphavsma onn med uli
gjør seg me det fram at r sørøstover este av omr temperatur d midlere å en det aller det et forsv av dyrka ma ing. Videre en over have
nedbørsone i Møre og R ellpartier m
tlige og nord t er skog som ger spredt. D ellsbergarten æringsrik be bredelse i M a sørvest og getasjonsson
nordboreal ggende omr mest areal i
fra Kystbyg vest, østove
I MØR
sjon i tempe asjon med h
1 og 2 fram ateriale, klim ike egenska
st gjeldende t høyest tem r. Videre dek
rådene sørø rsonene, me årsnedbør >
r meste av M vinnende lit ark er enten innover i la et.
er og klimaso Romsdal øk
er enn 1000 dlige delen m utgjør de Det aller me
ne dioritt og erggrunn, h Møre og Rom
nordøstove nene følger l og mellom rådene lang i Møre og R gdene på V er til de ytre
RE OG R
eratur, nedb hensyn til k mstilles natu ma, mennes per. Hvilke e på hver en mperatur (>
kker tempe øst for den v
ed midlere å
> 1800 mm.
Møre og Rom te areal som n i sone god
andet redus
oner for Mør ker i sørøst,
0 meter ove av fylket lig en største ar este av fylke g granitt. På hovedsakelig msdal. Det s er i fylket, sa det samme boreal sone gs fjordarme Romsdal. Ti Vestlandet i e, midtre og
ROMSD
bør, topogra klimasoner, urgrunnlage sker og dyr, egenskaper nkelt lokalit
= 4˚C) er i d ratursonen varmeste son
årstemperat Lenger nor msdal har en m er godt egn t egnet for f eres de klim
re og Romsad og at den sø er havet. Sna gger det me realtypene i et dekkes av å Nordmøre g glimmersk største omr amt i områd e mønsteret
e vest for de ene og ytter ulike landsk sørvest, og K g indre bygd
DAL
afi, berggru vegetasjons et i Møre og , og deres vi r som utvik tet.
den nordve med midle nen. Lengst tur -4˚ til -1 rd og lenger n midlere å net og marg fôrkorndyr matiske beti
dl
ørøstligste d aumark utg este av areal i denne dele v næringsfa
e er det imi kifer. Bart f rådet med ty
der inn mot som høyde et alpine. Sø rst langs kys kapsregione Kystbygden der på Vest
nn og ssoner,
Romsdal.
irkning kles er estlige ere
t sørøst i 1 ˚C. Mest r inn i årsnedbør >
ginalt for rking eller i
ingelsene
delen av gjør her
let lavere en av
ttig dlertid fjell / fjell ykt t
esonene, fra ørboreal og
sten. Den er er ne på tlandet og
a
Figur 2: Kart landskapsre
t over høyde egioner for M
esoner, bergg Møre og Rom
grunn, veget msdal
tasjonssonerr, arealressurser, løsmassser og
2 BA OG
2.1 Dat
Grunnlage Møre og Ro jordbruksa mark forst retningslin jordas teks henhold til jordtyper.
betydning eventuell f Feltinstruk (03/2013) benyttes ve finnes på N
Hensikten utforming gjennomfø kommunen regionnivå der det er e på. Utvalgs plassert og estimerte a mark i Mør Det er vikt er usikkerh avrundet ti
Jords
AKGRUN G ROMS
tamateria
et for denne omsdal (utv areal omfatt ås fulldyrka njer. Jordtyp
stur, hydrol l et internas I hver kartf for den pra forekomst av ks for jordsm
utgitt hos t ed kartleggi NIBIOs kart
med utvalg av politikk ørt. Data fra nivå, men d å (Lågbu, 20 etablert 0,9 skartlegging g hvilke av d
arealtall og re og Roms ig å merke s het knyttet t il nærmeste
smonnka
NN FOR SDAL
alet
statistikken valgskartleg ter både full a mark og o
pen identifi ogiske forh sjonalt klass figur ligger d aktiske bruk
v fjellblotni monnkartle tidligere No ing. Utførlig tsider på int
gskartleggin og nærings a utvalgskar dataene kan 007). Utvalg 9 km² store
gen i Møre o disse som er
prosentford sdal.
seg at estim til disse tall e heltall.
art og jo
http:
R JORD
n er resultat gging). Alt jo
ldyrka mark verflatedyrk iseres med u old, jorddyb sifikasjonss det også inf ken av areale
inger. Publi egging (02/2 orsk institut
g informasjo ternett (Kild
ngen er å få strategier u rtleggingen g
brukes til å gskartleggin flater (såka og Romsdal r jordsmonn delinger for merte arealta
lene. Tabell
ordsmon
://kilden
DSMON
atet av en jor ordbruksar k, overflate ka mark. Ka utgangspun bde og jord system (WR
formasjon o ene, slik som ikasjonene:
2013) og No tt for skog o
on om de fl den).
fram nasjon uten å måtte
gir ikke info å beregne es ngen er base alte AR 9x9- l ble ferdig nkartlagt. R r ulike tema all angis avr
ene som vis
nninfor
n.nibio.
NNSTAT
rdsmonnka real innenfo dyrka mark artleggingen nkt i egensk
smonnutvik RB), og man
om terrenge m helling, s Kartlegging orsk referan g landskap, este temaen
nale og regi e vente til h
ormasjon om stimert jord ert på et for -flater) som i 2013. Figu Rapporten in aer og klasse
rundet til næ ser estimert
masjon
no
TISTIKK
artlegging av or flata kartl
k og innmar n gjøres ette apene til op kling. Jorda n avgrenser u
egenskaper stein- og blo
g med felt-P nsesystem fo , beskriver m ne som pres
ionale ressu eldekkende m jordsmon dsmonnstat rhåndsdefin m jordsmonn
ur 3 viser hv nneholder s er. Tallene p
ærmeste 10 t prosentvis
på nett:
K FOR
v utvalgte fl legges. Uttr rksbeite. Me
er standard pphavsmate a klassifiser
utbredelsen som har ve okkinnhold, PC (01/2013 for jordsmon metodikken senteres i ra
urstall til br e kartleggin nnforholden tistikk på fyl nert 9x9 km
nkartlegging vor utvalgsf statistikk m presenteres 00 daa i og m
s arealfordel
:
MØRE
later i rykket
ed dyrka d
erialet, es i n av ulike
sentlig , samt 3), nn n som
apporten
uk i g er ne på lkes- eller m rutenett
g utføres flatene er med for dyrka
med at det ling er
Figur 3: Ove
2.2 Ber
Beregninge geografisk arealtallen 1500 m) bl Vi har imid estimatene kommuner er beregne mark fra A Den korrig Det er den denne rapp dyrka mark i AR5 for h 61 AR-flate for de estim det fremgå
ersikt over ut
regning a
ene i jordsm område på ne observert lir den mate dlertid ikke e i denne jor r i fylket, ha et ved å sam AR5 på AR-f gerte skaleri ne faktoren porten. Når k innenfor A hele fylket.
er i Møre og merte arealt år av tabell 1
tvalgsflater i
av estima
monnstatist 81 km² (9x t på AR-flate
ematiske sk valgt å bruk rdsmonnsta ar vi isteden mmenlikne a
flatene.
ingsfaktoren n som er bru r den korrig
AR-flatene, g Romsdal i tallene i rap 1.
et 9x9 km ru
ater
ikken er ba x9 km). For
ene med en kaleringsfak ke den mate atistikken. S n benyttet en antall dekar
n for dyrka ukt i beregn erte skaleri blir altså to inneholder d pporten. De
utenett i Mø
sert på at h å kunne es n skaleringsf ktoren 81 / 0
ematiske sk Siden helde
n korrigert dyrka mark mark i Mør ningene av a ingsfaktoren
otalarealet i dyrka mark e 61 flatene f
øre og Romsd
ver AR-flat timere area faktor. Side 0,9 = 90.
kaleringsfak ekkende dat
skaleringsf k fra AR5 fo re og Romsd arealtall for
n multiplise identisk me k, og det er d
fordeler seg dal
e på 0,9 km altall, må vi en hver flate ktoren ved b a for AR5 fi faktor. Denn or fylket, me dal er bereg de ulike jor eres med de ed arealet an
disse flatene g på hver en
m2 «represen derfor mul e er 0,9 km² beregning a
innes for all ne korrigert ed antall de gnet til å væ rdmonnklas et kartlagte
ngitt som dy e som ligge nkelt komm
nterer» et tiplisere
² (600 x av
le
te faktoren ekar dyrka ære 100,3.
ssene i arealet yrka mark r til grunn une slik
Tabell 1: Ov Kommun utvalgska
Molde Ålesund Kristiansun Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna
2.3 Esti
Statistikk b utvalget fo trenger et u gjennomsn utvalgsflat som beregn
versikt over a ner med
artlegging
nd
imatenes
basert på til r å kunne p utvalg på ci nittstall og s ene og avst nes.
antall jordsm g
Antal jordsm
s represe
lfeldige utva presentere e
irka 30 flate summetall.
anden til ne
monnskartlag ll flater m monndata dyrka ma
entativite
alg er alltid estimater so er for å kunn
Ved statisti este flate og
gte utvalgsfla med
på ark
Ko utval 2
2 0 3 0 1 2 1 4 2 0 1 2 0 1 1 0 1 2 0 1 1 1 2 1 3
et
representa om har akse ne forutsett ikk basert p gså faktorer
ater med dyr ommuner lgskartleg
Alv Gje
Tin Sun Surn R
H S
TO
tive, men vi eptabel usikk
te normalfo på utvalgsfla som påvirk
rka mark per med gging
A jor
Eide verøy mnes ngvoll
nndal nadal Rindal Halsa Smøla Aure TALT
i trenger en kerhet. Gen rdeling ved ater er areal ker nøyaktig
r kommuner Antall flate
rdsmonnd dyrka
n viss større nerelt gjelde d testing av
lstørrelsen t gheten til es
er med data på a mark 1 2 4 3 5 3 0 2 3 4 61
lse på er det at vi
til
stimatene
Et systema design for populasjon forekomste et fåtall om hvis de kom relevant nå mellom fla direkte påv estimatene - Geog - Geog - Stor f - Liten Tabell 2 vis til estimate
Tabell 2: Est
Geografisk Geografisk
Av tabell 2 estimatene
2.4 Dyr
Dyrka mar søknader o For alle ko areal enn a AR5 er ute produksjon visse areale AR5 og 46
atisk utvalg en geografi nen og fange
er blir repre mråder blir d
mmer med år utvalget e atene vil alts virke usikke e sammenfa grafisk spre grafisk kons forekomst n forekomst ser hvordan ene:
timatenes re
spredt konsentrert
2 leser vi me e, både ved
rka mark
rk (fulldyrka om produks ommunene i arealet angit e av drift. M
nen er støtt er. Fræna k 779 daa fra
som det som sk utvalgsu er opp forek esentert. Me det stor usik i utvalget og er lite. Siden så den geog erheten ved aller med de edning av en
sentrasjon av en egens t av en egen n forholdet
epresentativi
t
ed andre ord stor og liten
a og overfla sjonstilskud i fylket, med
tt som dyrk en det kan eberettiget, kommune h
a søknad om
m benyttes undersøkelse
komster som en når en eg kkerhet i es g underesti n utvalgsfla rafiske ford d estimatene e faktiske ta n egenskap av en egens skap nskap
mellom geo
itet ut i fra fo
Liten forek Middels usik Høy usikkerh synlighet for hvis forekom utvalget.
d at de forek n forekomst
atedyrka) fra dd fra Landb d unntak av ka mark i AR
også være n , eller at det ar mest dyr m produksjo
ved bruk av e. Systemat m opptrer n genskap for stimatene. S imert hvis d atene i vårt t delingen av
e vi beregne allene:
skap
ografisk ford
orholdet me
komst kkerhet
het. Spesielt st r underreprese msten ikke kom
komstene s t.
a AR5 i Mør bruksdirekt v én, er det s
R5. Dette sk noe areal de t av andre g rka mark i M onstilskudd
v flater i et 9 tikken sikre noenlunde r rekommer b Slike egensk de ikke kom
tilfelle er ba en egenska er. Følgende
deling og fo
llom geograf
tor sann- entativitet mmer med i
om er jevnt
re og Romsd toratet. Tall
søkt om pro kyldes først er det drives grunner ikke Møre og Rom
.
9x9 km rute r at utvalgs regelmessig både sparso kaper kan le mer med. P asert på et r p og foreko e fire faktor
orekomst på
fisk fordeling
Stor foreko Lav usikkerh Høy usikker sannsynligh overreprese forekomsten
t geografisk
dal er samm ene er vist i oduksjonstil
og fremst a s produksjo e søkes om p msdal, henh
enett, er en sflatene spre g. Også spar omt og er lok
ett bli overe Problemet b rutenett me omsten av en rer påvirker
åvirker usik
g og forekom
omst het
rhet. Spesielt s het for
entativitet hvis n kommer med
k spredt har
menstilt me i tabell 3.
ilskudd for e at en del dyr on uten at de
produksjon holdsvis 55
god es jevnt i
somme kalisert til
stimert blir særlig
d 9x9 km n egenskap
hvor godt
kkerheten
mst
stor s
d i utvalget.
de sikreste
d tall fra et mindre rka mark i enne nsstøtte for
490 daa i
Tabell 3: Ko produksjon
Kommune
Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Alverøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure TOTALT
ommunevis o stilskudd (La
d
oversikt over andbruksdire
r dyrka mark ektoratet, pe
Dyrka mar
fra AR5 (per er 31.07.2013
rk fra AR5 (d
15 713 4 168 3 401 17 111 6 916 5 233 4 412 4 310 14 446 24 916 4 610 9 445 12 424
3 374 11 656 4 867 2 279 9 632 17 378 17 196 30 940 18 707 5 987 4 105 8 986 55 490 16 261 18 806 22 528 16 895 20 203 33 424 23 659 12 891 12 768 21 016 516 153
r 16.12.2014 3) i Møre og
daa)
4) og dyrka m Romsdal
Dyrka mar produksjon
mark fra Søkn
rk fra søkna nstilskudd (
10 720 1 618 2 279 14 916 3 945 3 803 3 369 3 038 11 953 21 742 3 628 7 415 11 681 2 993 8 923 3 219 675 8 115 14 478 15 722 26 434 17 912 4 116 3 299 7 255 46 779 16 419 15 920 21 568 15 727 14 788 25 862 21 678 12 152 10 931 18 276 433 348
nad om
d om (daa)
2.5 Kart
Som et sup tabellene. H Hver rute v kartlegging Det er allti enkelt klas Kartillustra usikkerhet (se kapittel forstå estim (øverst) og
Figur 4: Geo utvalgsunde
tpresent
pplement til Hvert kart e viser det est g utført på d id knyttet us sse er funne
asjonene vi t, siden estim
l 2.3). Dyrk matenes usi g beregnet d
ografisk ford ersøkelse (ne
tasjon av
l statistikkta er utarbeide timerte area den 0,9 km2 sikkerhet ti et og hvor st l således ku matenes usi ka mark fra A
ikkerhet. Fi dyrka mark
eling av dyrk ederst) i Mør
v jordsmo
abellene pre et slik at det altallet for d
2 store AR-f l et estimat tore forekom unne hjelpe
ikkerhet ne AR50 er og gur 4 viser på hver 9x9
ka mark fra A re og Romsd
onndatae
esenteres et t viser 9x9 k den respekt flata i sentru t. Kartene gi mster som e leseren til å ettopp avhen gså tatt med
den geograf 9 km store r
AR50 (øverst dal fylke, pre
ene
tt kart for h km store ru tive klassen um av ruta.
ir både en v er funnet av å få en bedr nger av geog d på kartene
fiske fordel rute (neders
t) og beregne sentert i 9x9
hver av klass uter som dat , basert på j visuell overs v hver enkel re forståelse grafisk ford e, som en ytt ingen av dy st).
et dyrka mar 9 km store ru
sene som in taene prese jordsmonn- sikt over hv lt klasse.
e av estimat deling og for terligere hje yrka mark fr
rk fra uter
nngår i nteres i.
-
vor hver tenes rekomst elp til å ra AR50
3 JOR
Tabell 4: Ar
Dyrka mark
Dyrka mar mindre go for den agr uavhengig Jordkvalite utbyggings større geog prosentfor Arealer i kl avlinger av fungerende Romsdal e dyrka mark kan være jo til 33 %, ell god jordkv mindre go som i stor g (> 33 %).
RDKVA
ealfordeling
Kla Svæ jordk
daa 218 70
rk er delt inn d jordkvali ronomiske b
av klima og etstemaet e sprosjekter grafiske om rdeling for t lassen svær v kulturveks e grøftetilst er anslått å h
k egenskape ordegenska ler svært tø valitet (257 d jordkvali grad påvirk
ALITET
i henhold til
asse 1 ært god
kvalitet jo
% d
00 42 25
n i tre jordk itet. Inndeli
bruken av jo g forutsetter er først og fr
som berøre mråder, for e emaet. Den rt god jordk ster tilpasse tand, og at t ha svært go er som kan aper som er ørkeutsatt jo 000 daa). 8 itet denne k ker valg av v
l jordkvalitet
Klasse 2 God ordkvalitet daa % 7 000 50
kvalitetsklas ngen er bas orda, samt h r at jorda er remst et red er dyrka ma eksempel ve n geografisk kvalitet er le et lokalt klim tørkeutsatt j od jordkvali begrense ve ugunstige f ord. Halvpa 8 % av dyrk klassen (40 5
vekster og ag
t (daa og %)
Klasse 3 Mindre go jordkvalit
daa 40 500
sser: svært sert på en vu
helling på d r drevet i he dskap til bru ark. Jordkva ed vurdering ke fordelinge ettdrevne ar ma. Det foru jord kan va itet (218 70 ekstvalg og for enkelte k arten av dyrk ka mark i Mø 500 daa). D gronomisk
3 od tet
Su
% daa 8 516 200
god jordkv urdering av dyrka mark.
enhold til go uk i overord alitet er best g av ulike ve en på dyrka realer som n utsettes at a
nnes. 42 % 0 daa). I kla
påvirke den kulturvekst ka mark i M øre og Rom Dette er area
praksis, elle
um
% 0 100
alitet, god j v jordegensk . Jordkvalite od agronom dnet planleg
t egnet til å egtraséer. T a mark er vis
normalt gir arealer med av dyrka m asse 2, god j n agronomi
er, arealer m Møre og Rom msdal er ansl
aler med sto er som utgjø
jordkvalite kaper som e
etstemaet e misk praksis gging og utr vurdere ver Tabell 4 vise
sualisert i fi r gode og år d grøftebeho mark i Møre jordkvalite iske praksis med helling msdal er ans
lått å tilhør ore begrens øres av brat
t og er viktige er s.
edning av rdien av er areal- og figur 5.
visse ov har et, har og sen. Dette g fra 20 % slått å ha e klassen sninger
tt helling
Figur 5: Geo presentert i
ografisk ford i 9X9 km sto
eling av jord re ruter
dkvalitet på ddyrka mark. Fordelingen av hver klassse er vist i eget kart,
4 JOR
Tabell 5: Ar
Dyrka mark
Dyrka mar begrensend jordas dren innhold av terrengege Den geogra Jorda på d innsatsfakt god evne ti jordstruktu Romsdal (8 daa). Areal eller grøfti For dyrka m permanent vekster kan fjell ved 50 og liten van 43 % av dy Arealer i kl påvirker va mark havn
RDRES
ealfordeling
Klasse Ingen begrensnin
daa 82 600
rk er inndelt de innvirkn neringsegen v grovt mate enskaper og
afiske forde dyrka mark i torer enn gj il å drenere ur. Tabell 5 82 600 daa ler i jordres ng), har sam mark i klass te. Begrensn n begrensni 0 til 100 cm nnlagringse yrka mark h
lasse 4 har alg av vekst ner i denne k
SURS
i henhold til
1 n
nger
Kla S begren
% daa 16 176 60
t i fire klass ning på bruk nskaper, dyb eriale og inn
klimaforho elingen på d i klasse 1 er jødsling og ut overflød viser at jor a), mens jord
ssursklasse mme kvalite
se 3 og 4 er ningene kan ingene være dybde, høy evne. Planer havner i den
store begre er og agron klassen (35
l jordressurs
asse 2 Små
nsninger be
% 00 34 2
ser hvor inn ken av jorda bde til fast f nhold av org old. Tabell 5 dyrka mark r selvdrener kalking. Jor dig vann. Jo
dressurskla dressurskla 2 er arealer et ut i fra jo begrensnin n påvirke va e ubetydelig yt innhold a
rt jord vil og nne klassen
nsninger ell nomisk prak
900 daa).
klassene (da
Klasse 3 Moderate egrensninger
daa %
221 100 43
ndelingen er a. Viktige jo fjell, fordeli ganisk mate 5 viser areal er visualise rt og relativt
rda har god ordsmonnet asse 1 anslås asse 2 er ans r som, ved r
rdas egensk ngene ved a
alg av vekst ge. Vanlige b av grovt mat
gså havne i (221 100 da ler kombina ksis. Anslage
aa og %)
r
Klasse Store begrensn
daa 3 35 900
r basert på e ordegenskap ing av partik eriale. Det e
l- og prosen ert i figur 6.
t tørkesterk d evne til å l t er dypt og s å utgjøre 1 slått å utgjø relativt enkl kaper som a gronomisk er og agron begrensning teriale, orga
denne klas aa).
asjoner av b et for Møre
e 4 e ninger
S
% daa
7 516 2
enkelte jord per i denne
kkelstørrels er ikke tatt h ntfordeling f k og krever i
agre plante har vanligv 16 % av dyrk øre 34 % av
e agronomi arealer i kla bruk mer el nomisk prak ger ved area aniske jordl
sen. Anslag begrensning
og Romsda
Sum
a %
00 100
dsmonnegen sammenhe sene sand, s hensyn til
for tema jor ikke andre etilgjengelig vis en dyptg ka mark i M
dyrka mark iske grep (v asse 1.
ller mindre ksis, men fo aler i klasse lag, høyt leir get for fylket ger som i st al viser at 7
nskapers ngen er silt og leir, rdressurs.
g vann og ående Møre og
k (176 600 vanning e
r enkelte e 3 er fast rinnhold t viser at or grad
% av dyrkaa
Figur 6: Geo eget kart, p
ografisk ford resentert i 9
eling av jord 9X9 km store
dressursklass ruter
sene på dyrkaa mark. Forddelingen av hhver klasse eer vist i et
5 DR JOR
Tabell 6: Ar
Dyrka mark
Dyrka mar sammenhe egenskaper finne fram jordsmonn det ikke tat drenerings Tabell 6 vis jordbruksp 7. Beste kla dekke 19 % driftstekni Dyrka mar Denne klas dekke 50 % begrensnin permanent Anslått sum arealene ha
RIFTSTE RDBRU
ealfordeling
Kla In begren
og daa 98 200
rk med godt eng. Ulike fo
r som hellin m til dyrka m
net (fra tabe tt klimatisk ssystemer o ser inndelin produksjon
asse med he
% av dyrka m ske begrens rk i klasse 2
ssen anslås
% av dyrka m nger. Dette
te begrensin m for Møre
ar store drif
EKNISK UKSPRO
i henhold til
asse 1 ngen
nsninger flatt
be o
% d
0 19 12
t jordsmonn orhold kan ng, høyt inn mark med ul ell 5) koblet ke hensyn. D g at det er t ng av dyrka (i daa og % ensyn på dr mark i Møre
sninger.
er hellende å utgjøre 23 mark i fylke
er enten en nger.
og Romsda ftstekniske
E BEGR ODUKS
l driftsteknis
Klasse 2 Ingen egrensninger
og hellende daa % 0 500 23
n vil like ful vanskeliggj nhold av gro
ik grad av d sammen m Det er foruts tilgjengelig v
mark i fire ). Den geog riftstekniske e og Romsd e (6 % - 20 %
3 % av dyrk et (257 000 n kombinasj al viser at 8 begrensnin
RENSIN SJON
ske begrensn
r
Klasse 3 Moderat begrensnin
daa 257 000
llt kunne væ jøre maskin ovt material driftsteknisk med arealets
satt at areal vanning for klasser ut i grafiske ford
e begrensni al (98 200 d
%) dyrka m ka mark i fyl daa). Dette on av flere
% av dyrka nger. Dette e
NINGER
ninger for jor
3 te nger
Kla St begren
% daa 50 40 500
ære problem nell drift på
le, eller stor ke begrensn s terrengege
l med grøfte r tørkeutsat i fra driftste delingen på nger for jor daa). Dette mark uten dr lket (120 50 e er arealer m
mindre beg a mark er i k er stort sett
R FOR
dbruksprodu
sse 4 ore nsninger
% d
0 8 516
matiske i agr arealene. D r tetthet av f ninger er de enskaper. I d
ebehov har tte areal.
ekniske begr dyrka mark rdbruksprod er relativt f riftstekniske 00 daa). Kla med moder grensinger e klasse 4 (40 permanent
uksjon (daa o
Sum
daa % 6 200 100
ronomisk Dette omfatt
fjellblotning erfor egensk
denne innd fungerende rensninger k er visualis duksjon er a flate arealer e begrensni asse 3 er an rate driftste eller mer ell 0 500 daa). D
te begrensin og %)
ter
ger. For å kaper ved delingen er
e for
sert i figur anslått å r uten
nger.
slått å kniske ler mindre Disse nger.
Figur 7: Geo Fordelingen
ografisk ford n av hver klas
eling av drift sse er vist i e
tstekniske be et eget kart,
egrensinger presentert i
for jordbruk 9X9 km stor
sproduksjon e ruter
n på dyrka mark.
6 DR
Tabell 7: Ar
Dyrka mark
Jordsmonn drenerings og leir, sam tette lag ell drenerings jorda ikke forhold som for kulturp rotsystem høyt vanni og vil lett u ugunstige k og drenerin dyrka mark Dyrka mar inndelinge inneholder klasser ette Inndeling a tømme de prosentfor visualisert Selvdrener med mindr (klasse 1) e drenering p
RENERI
ealfordeling
Kla Grøfte
og
daa 124 00
nets drener sforhold. Dr mt mengde o
ler skarpe la sforholdene
har god nok m påvirker plantene og og får derm innhold gjør utkonkurrer kjøreforhol ngsproblem k er vedlike rk i Møre og en tar hensy r jordsmonn er dominere av arealene
største pore rdeling for t
i figur 8.
rt jord er an re enn seks er anslått å d
på disse are
NGSFO
i henhold til
asse 1 ebehov
flatt G
o
% d
0 24 93
ringsegensk reneringseg og opptrede agskiller, so e. Dårlige dr k kunstig dr plantevekst vil i tillegg med et mind re jorda kal re kulturpla d. Ved bruk mene forster eholdt slik a g Romsdal e yn til både e
n med aktue ende helling e tar ikke he
ene for vann ema drener nslått å dekk
prosent hel dekke 24 % ealene kan d
ORHOL
l dreneringsf
Klasse 2 Grøftebehov
og hellende
daa % 3 500 18
aper og hell genskapene
en av vannf om bremser reneringseg renering. La t og annen b gi for høy k re jordlag å d. Mange u antene. Dårl k av tunge h rkes over tid at de fungere er inndelt i f egenskaper v
elle eller po g. Den fjerd nsyn til grø n slik at luft ringsforhold ke 54 % av d lling som he
% av dyrka m det i periode
D
forhold (daa
Klasse 3 Drenering problemer bratt daa 18 500
ling på dyrk er avhengig førende spre r eller hindr genskaper k
angvarig va biologisk ak konsentrasjo å hente næri ugrasarter er lige dreneri høstemaskin
d. Det er svæ er slik de er fire klasser ved jorda og otensielle dr de klassen b øftetilstande ft kan trenge d. Den geog dyrka mark elt eller delv mark i Møre
er være fare og %)
3 gs- r og
Klas Selvdr
% daa 4 280 200
ka mark er a g av jordas i ekker og po rer vanntran
an føre til p annmetning ktivitet. Vas on av CO2. P
ing fra unde r bedre skik ingsforhold ner vil jorda ært viktig at r ment å fun på bakgrun g topografie reneringspr består av jor en. Et funge e ned i jorda grafiske ford i Møre og R vis består a e og Romsda
e for dannel
sse 4 renert
% d
0 54 516
avgjørende innhold av s
rer. I tillegg nsporten ne perioder me kan gi ugun sjuk jord gi Plantene utv
er vekstseso kket til veks
vil i nedbør as fysiske eg
t kunstige d ngere.
nn av drener en. Arealer
oblemer bli rdsmonn so erende grøft
a. Tabell 7 v delingen på Romsdal (28
v jordsmon al (124 000 lse av overfl
Sum
daa % 6 200 100
for arealets stein, grus, g vil tilstede edover i jord ed vannmetn nstige kjem ir liten oksy vikler et gru ongen. I till st under slik
rrike period genskaper fo dreneringssy
ringsforhol som helt ell ir her delt in om er selvdr
tesystem vil viser areal- dyrka mark 80 200 daa nn med grøf daa). Uten flatevann.
s
sand, silt eværelse av
da, påvirke ning hvis miske
ygentilgang unt egg vil et ke forhold der gi
orringes, ystemer på
d, og ler delvis nn i tre renert.
l kunne og k er a). Arealer
ftebehov effektiv
Figur 8: Geo eget kart, p
ografisk ford resentert i 9
eling av dren 9X9 km store
neringsforho ruter
old på dyrka mark. Fordeelingen av hvver klasse er vist i et
7 ÅR
Tabell 8: Ar
Klasse 1 Dårlig vann Klasse 2 Tette sjikt in Klasse 3 Dreneringsp flomutsatt Klasse 4 Grunnvanns Klasse 5 Andre årsak Klasse 6 Potensielle Klasse 7 Ingen drene Sum
Å iverksett kostnadskr bidra til å f hvilke mat Dyrka mar naturens si årsak til då Det er to h drenerings er det estim drenerings materiale p som omdan profilering raskere bor 22 % av dy drenerings dypere enn
RSAK TI
ealfordeling
nledningsevne
nnen 1 m dyb
problemer og
spåvirket org
ker
dreneringsp
eringsproble
te tiltak for revende inv finne de bes terialer og m rk i Møre og
ide har beh årlig drener hovedårsake segenskaper mert at grun segenskaper på minimum
nningsgrad g er metoder rt og profile yrka mark i
sforhold fra n 1 meter. D
L DÅRL
i henhold til
e
bde
g
ganisk jord
roblemer
mer
å bedre et a vesteringer.
st egnede til maskiner so
g Romsdal e hov for dren
ring. Den ge er til at dyrk r fra nature nnvannspåv
r. Organisk m 20 %. Ved d, dybde til m
r som er bru ering kan bi
Møre og Ro naturens si Dette er area
LIG DR
l årsak til dår
D daa
10 100
9 600
9 900
75 500
112 500
3 600
295 100 516 200
areals evne t Kunnskap ltakene. De m bør beny er fordelt i s eringstiltak eografiske fo ka mark i M
ns side. For virket organ jord må ha d drenering mineraljord ukt på organ idra til rask omsdal kom
ide, for ekse aler som kan
ENERIN
rlig drenerin
Dyrka mark
%
2
2
2
15
2
1
5 10
til å drenere om årsaken et gjelder bla yttes.
sju klasser b k. Tabell 8 v ordelingen p Møre og Rom
r 15 % av dy nisk jord er a et minst 40
g av organis d og klimafo nisk jord. Å kere opptørk mmer i kateg empel et hø n være utsa
NG
g (daa og %)
%
2
2
2
5
2
1
7 00
e bort vann n til hvorfor ant annet h basert på sa viser areal- o
på dyrka m msdal (112 5 yrka mark i hovedårsak 0 cm tykt la k jord må fl orhold. Syst Åpne grøfter
king.
gorien andr øyt grunnva att for period
innebærer r jordsmonn vor tett grø nnsynlig år og prosentfo
ark er visua 00 daa) har Møre og Ro k til dårlige ag som har e
lere faktore ematisk grø r eller kanal e årsaker til nnsnivå elle devis vannm
ofte net bør dren øftene bør li
rsak til at ar fordeling for
alisert i figu r dårlige omsdal (75
naturlige et innhold a er tas i betra øfting, omgr ler kan lede il dårlige
er tette lag metning.
neres kan gge, samt realet fra
r tema ur 9 og 10.
500 daa) av organisk aktning,
raving og e vannet
som ligger
Figur 9: Geo et eget kart
ografisk ford t, presentert
eling av årsa i 9X9 km sto
ak til dårlig d ore ruter
renering på dyrka mark. Fordelingenn av hver klaasse er vist i
Figur 10: Ge i et eget kar
eografisk for rt, presenter
deling av års rt i 9X9 km st
sak til dårlig tore ruter
drenering påå dyrka markk. Fordelingeen av hver kllasse er vist
8 PO
Tabell 9: Ar
Dyrka ma
Jordbruksj vann. Denn fordelingen størrelsen organisk m meste av v høyt leirinn Dyrka mar utgangspu areal- og p mark er vis Klasse 1, sv Disse areal Jorda har v fragmenter Klasse 2, n areal som h spesielt uts humusrik s Tørkesterk Dette er jo siltinnhold
OTENSIE
ealfordeling
Kla Sv tørke daa rk 29 900
jord har ulik ne egenskap n mellom ko av jordvolu materiale ha annet er så nhold og hø rk i Møre og nkt i jordsm prosentforde
sualisert i fi vært tørkeu lene krever vanligvis re r. Tørkeutsa noe tørkeuts
helt eller de satte vekste sand.
ke jordsmon rdsmonn m d, høyt orga
ELL TØ
etter potens
asse 1 vært
eutsatt t
% 0 6 13
k evne til å pen er avhe ornstørrelse umet røttene ar bedre evn
godt bunde øyt sandinn g Romsdal e monnets ege eling for tem igur 11.
utsatt, er an vanning i d elativt lavt in
attheten kan satt, er ansl elvis består er. Jorda be nn er anslåt med organisk
nisk innhol
RKEUT
siell tørkeuts
Klasse 2 Noe tørkeutsatt
daa % 2 000 26
lagre plante engig av jord ene leir, silt e kan hente ne til å lagre et til leirpar hold vil gi t er inndelt i f enskaper ut ma potensie nslått å dekk de fleste vek nnhold av o n også skyld ått å dekke av jordsmo står ofte av t å dekke 27 k jord i over ld og grøfteb
TSATTH
satthet (daa
Klasse 3 Sjelden tørkeutsa
daa 212 500
etilgjengelig das sammen t, sand, sam e vann fra. S e vann. Leir rtiklene at d tørkeutsatt j fire klasser ten hensyn t ell tørkeutsa ke 6 % av dy kstsesonger, organisk ma des svært lit 26 % av dy onn som er n
humusfatti 7 % av dyrk rflaten, elle behov.
HET
og %)
3 n att
Klas Tørke
% daa 41 141 800
g vann og d nsetning (in mt grovere fr Sand har då
har den stø det ikke er ti
jord.
ut i fra pote til klima og atthet. Den yrka mark i , avhengig a ateriale og e
ten jorddyb yrka mark i f noe tørkeut ig eller hum ka mark i Mø er jord med
sse 4 esterk
% d
0 27 516
derigjennom nnhold av or
ragmenter), rlig evne til ørste vannla ilgjengelig f ensiell tørke
terrengforh geografiske
Møre og Ro av hvilke vek er dominert bde over fast
fylket (132 0 satt og som musholdig si øre og Rom kombinasjo
Sum
daa % 6 200 100
m forsyne pl rganisk ma , jordstrukt l å lagre van agringsevne for plantene eutsatthet m hold. Tabell e fordelinge
omsdal (29 ekster som d av sand ell st fjell.
000 daa). D m krever van iltig sand, e msdal (141 80
oner av høy
anter med ateriale og
turen og nn. Silt og en men det
e. Både med
l 9 viser n på dyrka
900 daa).
dyrkes.
er grovere Dette er nning for
ller 00 daa).
yt
Figur 11: Ge i et eget kar
eografisk for rt, presenter
deling av po rt i 9X9 km st
tensiell tørke tore ruter
eutsatthet ppå dyrka mark. Fordelinggen av hver kklasse er vist
9 OR
Tabell 10: A
Klasse 1 Dyp organis Klasse 2 Grunn orga Klasse 3 Mineraljord overflatesjik Klasse 4 Mineraljord overflatesjik Klasse 5 Kombinasjo mineraljord Klasse 6 Annen mine Sum
Å skille me under kart en tykkelse materiale h innhold av ha et høyt v våren og vi Dyrka mar overflatesji tema organ En dyp org jord har ov
% av dyrka fylket. Und estimert at Møre og Ro er innhold
RGANIS
Arealfordelin
sk jord
nisk jord
d med organi kt
d med humus kt
on av organis d
eraljord
ellom organ tleggingen. H
e på minimu har stor inn v organisk m
vanninnhol il i nedbørri rk i Møre og iktet og tyk nisk materia ganisk jord h vergang til m a mark i Mø der kartlegg t 30 % av dy
omsdal (23 av organisk
SK MAT
g i henhold t
isk
srikt
sk jord og
nisk jord og Hvis jorda i um 40 cm, k nflytelse båd materiale vil ld og liten b ike perioder g Romsdal e kkelse på eve ale. Den geo har ikke mi mineraljord øre og Roms gingen ident yrka mark i 2 500 daa)e k materiale
TERIAL
til innhold og
D daa
21 500
44 800
37 800
153 300
26 400
232 500 516 200
mineraljord inneholder
klassifisere de på fysiske
l derimot m bæreevne. J r være vans er inndelt i s
entuelt orga ografiske fo ineraljord in d innen 1 m
sdal, grunn tifiseres ogs fylket tilhø er estimert i overflates
E
g tykkelse av
Dyrka mark
%
4
9
7
30
5
4 10
d er et hove minimum 2 s jorda som e, kjemiske medføre ulem
orda blir de skelig å kom seks klasser anisk lag. T ordelingen p
nnen 1 mete dybde (klas organisk jo så jordtyper ører denne k til å være i k sjikt < 6 %.
v organisk ma
%
4
9
7
0
5
5 00
edkriterium 20 % organi m organisk jo
og biologis mper for jor ermed sener mme utpå fo
r ut i fra me abell 10 vis på dyrka ma ers dybde (k sse 2). Dyp ord er anslåt
r som har et klassen (153 klassen Ann
ateriale (daa
for inndelin isk material ord. Jordas ke forhold i rdbruksdrift re lagelig fo or innhøstin engde organ ser areal- og ark er visual klasse 1), m
organisk jor tt å dekke 9 t humusrikt 3 300 daa). 4
nen minera a og %)
ing i ulike jo le og dette l s innhold av i jorda. Et h t. En organi or jordarbei ng.
nisk materia g prosentfor lisert i figur mens en grun rd er anslåt 9 % av dyrka
t overflatesj 45 % av dyr aljord. I den
ordtyper laget har v organisk høyt
isk jord vil ding på
ale i rdeling for r 12 og 13.
nn organisk tt å dekke 4 a mark i jikt. Det er rka mark i nne klassen
k
Figur 12: Ge eget kart, p
eografisk for resentert i 9
deling av org 9X9 km store
ganisk mater ruter
riale på dyrka mark. Forddelingen av hhver klasse eer vist i et
Figur 13: Ge eget kart, p
eografisk for resentert i 9
deling av org 9X9 km store
ganisk mater ruter
riale på dyrka mark. Forddelingen av hhver klasse eer vist i et
10 BE
10.1 Dyb
Tabell 11: A
Dyrka mark
Et dypt jor plantene et fast fjell væ Grunn jord klasse 1) vi ekskludere Dyrka mar vurdert til begrensnin innen én m faktor for j Anslaget fo begrensend anslått å væ 600 daa).
GRENS
bde til fa
Arealfordelin
Kla Fjell i m d daa 44 600
rdsmonn inn t godt utgan ære begrens
d er derfor o il innebære e dyrking av rk i Møre og å ha en beg nger. Klasse meter dybde jordbruk. D or Møre og de faktor fo ære uten be
SENDE
ast fjell
g etter dybd
asse 1 innen 1 dybde
K
jo
% d
0 9 471
nebærer som ngspunkt fo sende for ro
ofte tørkeut driftsteknis v rotvekster g Romsdal e grensning fo e 1 innehold e. Tabell 11 v Den geografi
Romsdal so or den agron egrensinger
EGENS
e til fast fjell
Klasse 2 Dypt ordsmonn daa % 1 600 91
m regel et s or opptak av
tutvikling o tsatt. Svært ske problem
og/eller po er inndelt i t or agronomi der arealer s viser areal- iske fordelin om helhet vi nomiske bru for jordbru
SKAPER
l (daa og %)
Sum
daa %
516 200 10
større volum v næringssto og innebære
grunn jord mer for jord
oteter.
to klasser u isk bruk, m som helt elle
og prosentf ngen på dyr iser at 9 % a uken av jord uksproduksj
R
% 0
m for utvikli offer og van e liten meng (fast fjell in dbearbeiding t i fra dybde mens arealer
er delvis be fordeling fo rka mark er av dyrka ma da (44 600 jon som følg
ing av plant nn. Tilsvaren
gde planteti nnen 25 elle
g og vil i ma e til fast fjel i klasse 2 ik står av jord or dybde til f
visualisert ark har dyb daa). 91 % a ge av liten d
terøtter, og nde vil liten ilgjengelig v er 50 cm: in ange tilfelle ll. Arealer i kke har noe dsmonn med
fjell som be i figur 14.
bde til fast fj av dyrka ma dybde til fas
gir
n dybde til vann.
nkludert i r
klasse 1 er en slike
d fast fjell egrensende
jell som en ark er st fjell (471
Figur 14: Ge eget kart, p
eografisk for resentert i 9
deling av dy 9X9 km store
bde til fast fj ruter
jell på dyrka mark. Fordeelingen av hvver klasse err vist i et
10.2 Inn
Tabell 12: A
Dyrka mark
Jordas inn innhold av blir mindre næringsinn holde på va næringssto kunne gi ro Et høyt inn
Dyrka mar Arealer i kl har noen sl materiale s visualisert Det er ansl at det er en
nhold av
Arealfordelin
Kla Høyt i av g mat daa 76 300
nhold av gro v grovt mate e skikket fo nhold og ma
ann. Slik jor offer. I tilleg otvekster og nhold av gro
mer enn 50 v mer enn 40 v mer enn 25 m
rk i Møre og lasse 1 er vu like begren som begren i figur 15.
lått at 15 % n begrensen
grovt ma
g etter innho
asse 1 innhold grovt teriale
La
% d
0 15 43
ovt material eriale gunsti
r kulturplan angler samm rd blir derfo gg vil et høy g poteter en ovt material
volumprosent volumprosent m3 stein og blo
g Romsdal e urdert å ha e
sninger. Ta nsende fakto av dyrka m nde faktor fo
ateriale
old av grovt
Klasse 2 avt innhold
av grovt materiale daa %
9 900 85
e er svært v ig for jordb nter. Grovt menbinding or både tørk yt innhold av n uønsket og
le oppfyller
grus (partikle grus og stein okk (> 200 mm
er inndelt i t en begrensn abell 12 viser or for jordbr ark i Møre o or den agro
materiale (d
Sum
daa 516 200 1
varierende.
ruk, men i s materiale h gskraft. Jor kesvak og h av grovt mat g/eller redu r ett eller fle
er > 2 mm) i pl (60- 200 mm m) i øvre 50 cm
to klasser u ning for agr r areal- og p ruk. Den ge
og Romsda nomiske br
aa og %)
% 100
Så lenge inn store mengd har svært lit
da blir løs o har liten evn teriale gi dr usert vekst.
ere av følgen
logsjiktet ) mellom plog m av jorda pr d
t i fra innho ronomisk br prosentford eografiske fo
l har et innh ruken av jor
nholdet ikk der er virkn ten vannled og åpen, og ne til å holde
iftstekniske nde kriterier
gsjiktet og 50 c dekar (inklude
old av grovt ruk, mens a deling for in ordelingen p
hold av grov rda (76 300
ke er for høy ningen uhel dningsevne,
har liten ev e fast på e problemer
r:
cm dybde ert på overflat
t materiale i arealer i klas nnhold av gr
på dyrka m vt materiale daa).
yt, er dig, jorda
lavt vne til å
r og vil
ten)
i jorda.
sse 2 ikke rovt
ark er e som gjør
Figur 15: Ge kart, presen
eografisk for ntert i 9X9 km
deling etter m store rute
innhold av g r
grovt materiaale. Fordelinngen av hver klasse er visst i et eget
