• No results found

fhb_1974_11.pdf (646.8Kb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "fhb_1974_11.pdf (646.8Kb)"

Copied!
15
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fisken og Havet

RAPPORTER OG MELDINGER FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT BERGEN

Serie B 1974 Nr. 11

(2)

PRESENTASJON A V FISK OG FO:RSØK, MATREDAL Av

Oscar Ingebrigtsen

Fisk og For søk, 5198 Matredal

Redaktør Erling Bratberg

Serie B 1974 Nr. l i

November 1974,

(3)

~ORSØ~STASJON MATt2~DAL

BAKGRUNN

Fisk og For søk korn i drift hø sten 1971. Stasjonen er en kom- binert produksjons-og forsøksstasjon for oppdrett av laksefisk.

Virksomheten foregår ved to avdelinger som sc,tmarbeider:

A. Forsøksavdelingen

drives av Fiskeridirektoratet, Bergen. Fonnålet er via forsøk å løse biologiske og driftstekniske oppgaver av betydning for oppdrettsnæringen. Denne avdelingen skal også gi opplæring og veiledning i oppdretts spør smål.

B. Produksjonsavdelingen

drives av

Als

Fiskekultur, Bjordal. Oppgaven er å produsere egg, yngel og settefisk for videre oppdrett og for utsetting.

(4)

Virksomheten ledes av et stasjonsstyre med tre representanter fra hver av partene. I det fØlgende omtales vesentlig forsøk

LOKALISERING

I er: prøveperiode ble anlegget lagt til Matredal i Ma sf jorden.

Viktigste lokaliseringsfaktor var tilgangen på kjølevann fra Matre kraftverk. Det ble inngått avtale med Bergenshalvøens kommunale kraftselskap om leie av anleggsareal, provisoriske bygninger og vannrettigheter. Stasjonen ligger både til elv og sjø.

I prøveperioden ble det reist en ny foring shall for yngel og anlagt et Hytedamanlegg på sjøen. Vannsy stemet ble bare m.idlertidig anlagt.

Etter to år s prøvedrift vedtok styret å bygge en permanent stasjon på samme sted. Planleggingen av den nye stasjonen pågår og en venter at bygging av stasjonsbygg og utvidet vannsystem blir satt i gang i 1974-75.

BYGNINGER

Fig. l viser situasjonsplan for anlegg som.rådet.

nybygninger som inngår i før ste utbygging strinn.

Det er antydet

Fig. 2 gir en over sikt over det midlertidige stasjonsbygg slik det er utnyttet. Bestyrer og vitenskapelig assistent har foreløpig bopel i stasjonsbygget.

Fig. 3 viser f6ringshallen som ble reist over uteanlegget vinteren 72-73.

Fig. 4 er en planskisse over et anneks til driftsbygget og klekkeriet.

For søksavdelingen disponerer den ene siden av klekkeriet.

Fig. 5 viser flytedamanleggets oppbygning.

(5)

VANNFORSYNING

Stasjonen har så gunstige vannbetingelser at produksjon og for søk kan pågå året rundt.

for sØksavdelingen.

Vannsysterrlet er felles for produksjons-og

Vannkapasiteten er nå:

Elvevann 2 pUrrlper, tils. 2000 l/rrlin.

Kjølevann l pUrrlpe, Il 1000 Il Sjøvann l pUrrlpe, Il 1000 \I

4000 l/rrlin.

Fig. 6 viser rrliddelterrlperaturene for de tre vanntyper til stasjon,- ens landanlegg i perioden oktober 1972 - septerrlber 1973.

KAR OG BASSENGER

For sØksavdelingen har:

40 stk. firkantete plastkar

a

2,00 rrl2

=

80,00 2 rrl 74 Il runde Il II 1,75 Il

=

130,00 Il 40 Il firkantete notpo ser I1 9,00 Il

=

360,00 Il

Til s arrlrrlen 570,00 2 rrl

De runde plastkarene er l rrl dype og notposene er 2 rrl dype.

Av de runde karene har 18 stk. rrlulighet for individuell vanninn- stilling. For øvrig kan grupper av kar innstilles på sam.ITle vann- betingelser. Alle runde kar er forsynt ITled lokk SOITl har kOITlbinert foring s og inspeksjonsluke .

overdekket.

De firkantede plastkarene er delvis

Vannfordelingen til karene skjer gjennoITl et lukket rØr systeITl.

(6)

Flytedamanlegget består av byggeelementer sammenfØyd etter et bestemt system. Notposene er gjort små p. g. a. behovet for å beholde mange forsøksgrupper adskilt. Posene er av ulike omfar knuteløs nylon, impregnerte med antigroe og har påsydd blysynk langs bunnfellingene.

ROGNTILGANG OG KLEKKING

Klekkeriet har foruten elvevann innlagt kjølevann. Derved kan rognutviklingen til en vis s grad regulere s av vanntemperaturen.

Det benyttes et åpent kalkfilter for å justere pH.

Klekkesystemet er det kaliforniske, dvs. renner basert på under- strømssystemet. Det benyttes 10 renner Ei 7 bakker i forsøks-

avdelingen. Bakkene kan inndeles med skillevegger eller perforerte korger for å øke kapasiteten ved klekking a v avkomstgrupper.

Til produksjon av øyerogn benyttes ogsa klekkesylindere, særlig i produksjonsavdelingen.

Stasjonen har foreløpig ikke egen dekning av stamfisk. Rogna stryke s og befruktes derfor stort sett andre steder og transporteres til sta-

sjonens klekkeri for nedlegging. En har hittil mottatt rogn. fra ca.

40 forskjellige lokaliteter, ve sentlig lakseelver, over hele landet.

YNGEL OG SETTEFISK

P? grunn av hen synet til for søksarbeid og behovet for isolasjon av for søksgrupper blir ikke oppdrettskapasiteten fullt utnyttet i for søks- avdelingen.

Bruken av kar og bassenger er i alminnelighet slik:

Firkantede plastkar : startf6ring av laks, dels røye, pukkellaks og hybrider.

(7)

Runde plastkar :

Notposer:

5

startforing og videreforing av regn- bueaure til

1-

år, videref6ring av laks, røye, pukkellaks og hybrider til ca. l år s stadiet.

Videreforing av regnbueaure

1- -

l år,

videreforing av laks, pukkellaks og hybrider, 1- 2 år.

Den årlige mengde av sjøklar settefisk og smolt varierer noe, men en kan anslå den omtrent slik:

Lakse smolt, l ars o 5000 stk

Il 2 Il 20000 11 Regnbue, l Il 20000 Il Andre (røye, pukkel-

laks, aure og

hybrider) 10000 Il

55000 stk.

En del av fisken som produseres i forsøksavdelingen, har ikke inngått i sær skilte for sØk og representerer en re serve. Hvert år må en imidlertid tynne ut i anlegget, og overskuddsfisken selges som regel. En del fisk benyttes også til videre forsøk, bl. a.

sammenlignende under søkeiser over vekst hos laks og regnbueaure på ulike lokaliteter lang s kysten og spesielle for søk ved Havfor sknings- instituttet og Norges Fiskerihøgskole. Når Fiskeridirektoratet får egen for søks stasjon for sjøoppdrett, vil for søksfisken for en stor del bli overført til ænne når den er sjøklar.

/ /

FOR OG FORING

Det benyttes i alt vesentlig tørrfor i alle stadier.

for søk inngår selvsagt og så andre for slag,

Til enkelte foring s-

(8)

Karene i foring shallen har elektriske forautomater som styre s av innstillbar automatikk. Halvparten av bassengene i flytedamanlegget har selvbetjeningsautomater . Det benytte s de s suten rnanuell foring.

PERSONALE

Stasjonene har nå fØlgende bemanning:

l for søksleder (bestyrer) l vitenskapelig assistent l teknisk as sistent

l reparatør

l kontordame

(i

dag)

5 røktere (herav 2 l -2 l dag).

VEILEDNING OG OPPLÆRING

Stasjonen er behjelpelig med råd og opplysninger vedrørende opp- dretts spør smål så langt kompetansen og kapasiteten tillater det.

En har og så enkelte ganger tatt inn praktikanter i korte perioder.

Inntil det nye stasjonsbygget er oppført er imidlertid mulighetene i denne retning begrensete.

FORSØKSARBEID

Den viktig ste arbeidsoppgave hittil har vært å føre L';:jm et stort antall avkomstgrupper fra rognstadiet til sjøklar settefisk som et ledd i det systematiske avlsarbeid som Havforskningsinstituttet driver ved stasjonen.

Ved siden av dette har en studert utvikling og arbeidsteknikk på rogn, startforing og vekst hos ulike laksefisk i tidlig stadium, mulighet for krysning mellom laksefisk o. a.

(9)

- 7 -

I framtiden vil foringsforsøk få en økende andel av forsøkskapa- siteten.

PRODUKSJONSA VDE LINGEN

Denne avdelingen er fore lite utbygd. Klekkekapasiteten er imidlertid stor og det se e betydelige kvanta øyerogn hvert år.

Avdelingen disponere en m.eget verdifull stamJi sjon som det er gjort fenotypisk på.

Yngelproduksjonen foregår i 28 stk. firkantete plastkar

a

4,00 m 2 og 6 stk. firkantete plastkar

a

2,00 m 2, tilsammen 124 m 2

. Avdelingen mangler større settefiskbasseng, noe som begrenser

settefi skproduksjonen ve sentlig.

Det er planlagt en betydelig utvidelse av produksjonsavdelingen, vesentlig settefiskbassenger. Inntil denne naturlige produksjonsfase er oppnådd, viser det seg vanskelig å lønnsom drift.

(10)

FISKEN OG HAVET, SERIE B

Oversikt over tidligere artikler finnes i ere nr,

1974 Nr. l

Il Nr. 2

Il Nr. 3

!! Nr. 4

!! Nr. 5

tI Nr. 6

Il Nr. 7

Il Nr. 8

II Nr. 9

Il Nr. 10

Berge og R Pettersen: Telleinstrument for l"ll.a:rine partikler. Videreutvikling av egg- teller

.L. " E Vibrio se .

A. Johannessen: Laks s,

B. Blå blåskjelldyrlming.

K. Palm.ork og S. Wilhelm.sen: Undersøkelse av fisk fra oljeforurenset ornråde av Gisundet.

Anon: Lover og for skrifter av betydning for oppdrettsnæringen.

R. Sætre: En drografisk undersøkelse i Matrevågen, Nordhordland.

E. Bakken: Oversikt over Norges fiskeri- ressurser.

F, el Olsen: Ve stlandstoktene 19SLt-1968.

F. Utne: Foring og for sammen etninger til ørret og laks i matfiskproduk onen.

s.

letveit: av lakse-og ørret-

øtt.

S. letveit : For SØk med ulikt vanninnhold i f6ret til regnbueørret (Saimo gairdneri) ved oppelr ett l sjøvann.

Kr. , Wibo Han sen: Fiske og utnyt- telse

(11)

l'1atrevågen

\

"'<~-\--Klekke:::'l 50 m L.nneks

\

\

\

V'anntåTn - - I

1

\---1

1 \

---~---.

1- - - - ----,

1 Stasjonsbygr,;

I - - - - -

1 1

1 _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

\

\

NidL

\

\,

; stasjonsbygg

/

:FoTingshall

>

o ["

8 12 16 20m

!

:Fig. 1 Fisk og :Forsøk, Matredal

!Vlatreelva Situasjonsplan

>

(12)

- I r , "--,, I1 I

.L - -- _L.c. -- - li ! ---.--l 'I'

~ l I i:gl~I~1

Jard. ,...,El r--

o

,\ I,V IH ·'-uO,u~,,:' r2'1

u

~ i j-'~ IIDl

"::--""1= . = -__

,~,L:- -', JLJ, lZJ

'"F,I~ l" ~1·lI::l.~'~9t=>-t~~===d!=====I,= ,. ,~ ~

___ I

St~e

Dusj \Ic

O I

r;:il

Badstu

il \,

'---='

o

~I _ _ ~ _ _ L-,~.~l _ _ ~

Sm

Forsøksavdeling

;: j OYl3r~El

.Fisk Forsøk, Matredal Midlertidig stasjonsbygg

( braJdce)

O[]

Produksjonsavdeling

000 ODD

0000

-;I~L./ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ' _ .3Lijo, _ _ _ _ _

I

.1111. Il

J

~E~II

1111'!i "il,l',,! . Irl!r: Illt :,,-

I

Il _ JL

II~iI_

.. 11

II I1

Fasade mot elv

Fig. 3 Fisk og Forsøk, Mayredal :Fo ringshall

(13)

A

OCJO~XXD

jE_l

;kl~

;sv-li:cdcJre

OOCfXXXJCX)J):J):J(

l I I

J I .

r

Il I

I I

Il- I

ff I I I

I r -I I

\

II I

f-j

I

I

I) j_ Sl~

II l

Jf

l I i

Ve-rksted/lage-r I I

I J I I

J

tG l i \ ~e~ li)! I~ , l r1 rie

Y-i T

I

~

o Sm

Anneks

~,--~--~~--~--~!

Klekke-ri

Fig.4 Fisk og Fo-rsøk, at re

s

og

klekke-ri

(14)

Bf.

I - - ~ I - - - I - - I - -

Bf.

.

,- ,,;

r - - ! -

21 m

1

I - - I - - - r - -

33 m

Bf. Lf.

Sammensetning:

54 stk, s joner a 4x1 m og 2 pontonger 39 stk. seksjoner a 3x1 m og 2 pontonger

> ~

Lf landfeste Bf bunnfeste

3.00 m

b

a ~_p_o_n_t_o_n_g ________ ~J

1.425 m

a pontongfeste av rørbøyler (galvanisert) b bryggefeste av hengslebeslag (galvanisert)

Fig. 5 Fisk og Forsøk, Matredal

F tedamanle sse og element.

(15)

o

r:

-"

1 Ci

h.

j

atreclva

Sjøva:nYl "brakkvann) Kjølevann

'--

- - ,

'-.

"-

"-

'-

.-

f- --~-.

---

--. -.. , /

-.... /

'--.... /

'- /

"-.

-- -

-...----" /

. "" / .--- ---

'\',,---- --- , / 'l' .

\-~:9__:==~,

I~!I !

~\;JV ,

Des, Jan. Feb.

1 2

,/-

I

il

.~_!-

1973

G r

,

/ ' -

/ "-

/

-...

/ /

1'/ / '

P' -

! !

era rer (månedsmidler) ee

dLf'

,J7ann til stasjonsn okt. 1972 -

De .

1973.

--

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

På Nord-Østlandet kom det en del nedbør i juni, men både mai og juli var meget tørre.. Lengst sør på Østlandet kom det, som tidligere nevnt, svært lite regn

Det meste av potetene ble satt tidligere enn normalt under lagelige og gode forhold med lite eller ingen stopp på grunn av nedbør. Både april og

Med et høgt investeringsnivå vil etter Nersten (1981) balansekvantumet teoretisk kunne øke til om lag 4,0 mill m 3 etter 2050, mens Hobbelstad (1993) angir et balansekvantum

For granskogen i Nord-Norge, hvorav en vesentlig del er kulturskog (Fig. 21) er situasjonen i hovedsak slik at gammelgranressursene (hkl. IV og V) er omlag like stor for

[r]

I det treårige NFR-prosjektet ”Trivselsatferd hos kveite” har vi gjennomført studier av atferd og vekst under ulike oppdrettsbetingelser for å kunne beskrive og tolke kveitenes

situasjonsforståelse er viktig for at alle deltakende ressurser skal kunne bidra på en best mulig måte med de kapasiteter de har tilgjengelig. SAR i Nordområdet har spesielle

Fangstene både under prøvefiske ved Herdla, og fangstene gjort av hobbyfiskere og SNO, viser at 33 av 55 regnbueaure (60 %) fanget høsten 2015 og vinteren 2016 besto av regnbueaure