fh_1958_02.pdf (1.520Mb)

F I G K E N og H A V E T

Rapporter og meldinger fra

FISKERIDIREKTORATETS HA VFORSKNINGSINSTI'I'UTT BERGEN

Nr. 2 - November 1958.

Rapport om

PLANKfONUNDERS</)KELS.ENE: I 1957.

A. Egg og yngel av fisk, samt dyreplankton.

av

Kr. Fr. 1./Jiborg.

I Unders']lkelser ette:<." egg og yngel av fisk i NorS.ncrske farvann våren 1957 . . . .

II Un:::1ersv;!.:elser e~:ter yngel av tcrsk og hyse i kyst- ;::;g :1.av:1mrådene ut:enf:::n' Norge i juli-august 1957 . . .

Utbre3elss :Jg lengdefordeling av yngelen

1,/Iageinnhc:h:I

Un.c1~3J~s\j>lcclse~ av C:iyre;?lanJct.:;,n

side 2

11

11 15

Il 15

11 18

Il 21

Il 27

FORORD.

Denne rapporten omfatter endel av de underscpkelser som ble foretatt av Planktonavdelingen ved Fiskeridirektoratets Havforskningsinsti- tutt i

19

57.

Hva ang&.r egg og yngel av fisk, har en tidligere i en rekke rap;?orter, bl. a. i Fiskets Gang, gjort rede for underscpkelsene i årene 1948-56. For torskens vedkommende er resultatene sammenfattet i Fiskeri- direktoratets Skrifter Vol. XI, No. 8, Factors influencing the size of the year classes in the Arcto-Norwegian tribe of cod.

En kom der til det resultat at de variasjoner som var registrert i mengden av egg og yngel i lcppet av lO år ikke kunne settes i relasjon til

svingningene i stcprrelsen av torskebestanden. Der må være andre faktorer som er bestemmende for bestandens st)l>rrelse, i f)l>rste rekke de hydrogra- fiske forhold, muligens og så matforholdene i de tre -fire månedene yngelen lever pelagisk. Understpkelser av forekomsten av egg og yngel av fisk kan derfor bare gi opplysning om gyteområdene og intensiteten av gytningen i de forskjellige områder, samt hvordan yngelen blir spredt med strømmene.

I samsvar med dette kommer en derfor til å planlegge under- søkelser for å klarlegge disse spq)rsmålene, for å kartlegge gyteplassene, bl. a. av hyse, mer nøyaktig, og fØlge driften av yngelen til oppvekstom- rådene.

I. I den fcpr ste delen av rapporten blir det gjort rede for et forstpk på å lokalisere gyteplassene til hysa, samt å skille egg av torsk og hyse fra hverandre etter sttprrelsesfordelingen. En kommer da inn på sptprsmålet om der er flere grupper av skrei, og om det er mulig å skille egg av skrei og kysttorsk.

Utbredelsen av egg og yngel av de viktigste matfisk, fcprst og fremst torsk, sild og uer, er kartlagt som i tidligere år.

Il. Den andre delen av rapporten omfatter utbredelsen av stq)rre pelagisk yngel av torsk og hyse i juli -august 1957. Her er andre redskaper tatt i bruk for å fange yngelen, fcpr st og fremst tobisvad, en liten pelagisk trål.

En har også tatt for seg yngelens ernæring og under s)Dkt

mageinnholdet. Det viser seg at torsken og hysa avviker endel fra hverandre i matseddelen. Hysa tar bl. a. mere maneter og mindre krill og fiskeyngel enn torsken.

Tilslutt blir n1ageinnhol.det sammenliknet med forekomsten av forskjellige planktonformer tatt i vertikaltrekk med en Nansenhåv. Mengden og arten av plankton er også undersy>kt, og utbredelsen av forskjellige ut-

-3-

viklings stadier av rauåten kartlagt og diskutert.

III. Den tredje del av rapporten omfatter den årlige variasjon i planktonmengde på de faste oseanografiske stasjoner i 1957. Resultatene for årene 1949 ·-56 er tidligere blitt publisert i arbeidet: Quantitative va ri- ations of the zooplankton in Norwegian coastal and offshore waters during the years 1949-56, Fiskeridirektoratets Skrifter, serie Havunders<j>kelser, Vol. XII, No. l, 1958. Planktonmengdene var mindre enn i 1956 og lå også under gjennomsnittet for årene 1949-56.

Bergen i oktober 1958.

Kr. Fr. Wiborg.

4 -

LSER ETTER EGG OG YNGEL A V FISK l NORDNORSKE

FARVANN l 7.

sg;,kelsene etter fiskeegg- og yngel ble våren 1957 drevet i to etapper, med M/K nASTERIASit fra l. til 12 l, og med M/K ¹¹0SCAR SUND¹¹ fra 2. mai til 12. juni.

etter Tr

l.

til det

sa.

ste toktet hadde en som hovedoppgave å lete en rekke stasjoner fra Andfjorden til (fig. l) ble det tatt vertikaltrekk 200-0 m og lO minutters horisontaltrekl< i overflaten rned l m i diameter og maskevidde O. 5 mm.

90

70° r----·~--~~-~-~-~---,---~

o 17.

69"

l. liorisontal vertikaltrekk med meter 1v1;¹K ttr\SrrER.IAS^11, il 1957. rst antall egg pr. lO min. horis

) pr. vertikalt tilvenstre: stasjonsnunnner. Et -;- at horisontaltrckk rn ler

5 -

Antall fiskeegg på de for sta oner er vist fig. l. Langs egga var der 60-800 egg pr. l O minutters på Rq.>stbanken opptil 1840 egg. I vertikaltrekkene fant vi få egg, opptil 90 pr. trekk, men den horisontale fordeling svarer omtrent til den i slepe- trekkene. De aller fleste eggene målte l. 3 - l. 5 mm i diam.eter, og det stemmer godt med stq.>rrelsen. p& egg av torsk og hyse, rnen stq.>rste-

parten var nygytte eller i tidlige stadier, og det var vanskelig å bestemme arten med sikkerhet. Hyse eggene er i alminnelighet ca. l/ lO mm mer i diameter enn torskeeggene, og denne karakteren har vært brukt til å skille de to artene. Alle eggene ble derfor målt med binokularlupe med måleokular ved 25x forstq.>rrelse.

Både i vertikal- og horisontaltrekkene hadde eggene stort sett samme stq.>rrelsesfordeling (fig. 2), en variasjonsbredde fra 50 til 67 delestreker (L 25 - l. 68 mm), med maksimum på 57 delestreker

(l.

43 mm). Innerst i Andfjorden er eggene litt mindre.

tO

48

Fig. 2.

SLEPETf?EKK ST. A-B

u 3-5

" 6-9

" 10-12

j

VERTIKAL TREKK ₁

66

Stq.>rrelsesfordeling av fiskeegg fra håv- trekkene med M/K ¹¹ASTERIAS¹¹, april 1957 (fig. l). l dele strek - O. 025 mm.

Av stq.>rrelsesfordelingen har en sluttet at mesteparten av eggene er torskeegg. Der foreg&r tydeligvis endel gytning på R.pstbanken og langs egga.

For å sammenlikne målingene med stq.>rrelsen av egg som

sikkert var av torsk, ble planktonmaterialet fra den faste stasjon ved Skrova

i den indre del av Vestfjorden undersøkt nærmere, og alle fiskeegg sortert ut og ~ålt (fig. 3).

14

10

··:· ·· · ·

MARS-AP,'?/~956l

-MARS 1957 ---APRIL 1957 l

Fig. 3. St)llrrelsesfordeling av torskeegg ved Skrova 1950 og 1957.

Her regner en med at i mars -april er mesteparten av eggene av skrei, med en liten til blanding av kysttorsk. Det viste seg at i slutten av mars 1957 var eggene noe større (middel 59.15 delestrcker, l. 48 mm) enn i april-mai (56. 43.. l. 41 mm). Materialet omfatter 128 egg tatt i to

vertikaltrekk 22. xnars, og 226 egg fra l O vcrtikaltrekk i tiden 6. april- 7. mai.

Eggene fra april er ube- tydelig r:f1indre enn de sorn ble tatt samtidig langs egga og på R(pstbankcn.

Eggmaterialet fra Skrova for vårE'n 1956 ble også målt. En fant ingen særlig variasjon i st)llrrelsesfordelingen mellom 12. mars og 20. april, og fordelingen svarte orntrent ti l den i april 1957.

Variasjonen i eggsty)rrelsen ved Skrova våren 1957 reiste spørsmålet orn en statistisk ved måling kunne skille egg av forskjellige populasjoner av skrei, eller av skrei og kysttorsk. Ify'>lge muntlig m.ed- delelse fra Rollefs skal kysttorsk ha litt st9rrc egg enn skrei.

I begynnelsen av april 1951 ble der samlet et omfattende m.ateriale av fiskeegg fra Vestfjorden og bankene utenfor Lofoten.

(Fiskeridirektoratets småskrifter nr. 4, 1952).

Fiskeeggene fra 3 stasjoner i den ytre delen av Vestfjorden og 4 stasjoner i den indre delen ble målt (fig. 4 og 5). Eggene er stsbrst i den indre delen av fjorden (middel 57. 98 dele streker, L 45 mm). Kurven har to topper, hovedmaksirnum på .58 delestrekcr

(l.

45 rnn1) og en liten topp på 55 (l. 3 7 mrn). I den ytre delen er kurven normal, m.ed 1naksimum på 56 (l. 40 mm).

o

A.rsaken til variasjonen er uklar. Det kan m_uligens va~re egg av kysttorsk og skr

ut på denne n1åten.

eller forskjellige grupper av skrei son1 sJdller seg

•78

l /c

ROST

•es

,,6oorn ··

il~4

7 -

15" 16"

<'\

_{' '}

bankene utenfor LoJoten og Veste sarnme reise sorn i den e delen av Ve st. 78-80, 84-85, 92, 104), rrwn s og s

maksimum for skj mot re ve er

(sL 76, 9

18

19.51,

har eggene orden {tabell l, utenfor blir

100 og 6 ),.

1n.e en ny 62 delcstreker (l. 55 , smn. don1inerer helt st. 100. Det er grunn til å tro at de s re eggene er se, og at

sa r langs egga utenfor Lofoten og Ves

n r

og st tidligere, av norske og russiske forskere.

Tabell l.

St.

76 78 79 80 84 85

92

96 98 100 104

6

' '

t

8

' '

i'·, l

t ' l

' ' •. /

' ' ' ' '

YTRE DEL.

INDRE "

Fig. 5. St relsesfordeling av fiskeegg fra Vestfjorden, april 1951. (Se fig.

St<prrelsesfordeling av fiskeegg utenfor Lofoten og Vester

ålen 10. -12.. april 1951. (Fig. 4 og 6). l delestrek - O. 025 mm.

51

52 53 54 55 56 57 58 59 60 61

62

63 64 65

66 ---

l 4 6 9 7 lO 8 8 8 20 8 3 4 4 4 4 13 13 22 14

TT

₉ 8 l

l

6

^{l l} 14 16 14

lO

2 3 l 3 l

3 7 11 18 15

14

12 9

6

3 l l l 6 6

To

17 21 22 8 4 3 l l 4 11 18 14 14 14 4 7

6

^{.L 1}

l 2 8 8 22 13 l 6 l 2

l 5 5

14

16 20 17 8 9 3 2 2 ^l 2 4 3 ^G l 8 3 12 7 2

z ⁶

^{22 24 6} 2

2 3 5 7 21 l 7 18 10 5 l

--~---~.--... --~----

" ' ' ' '' ' ' ' ' ' '

l

' ' '

" 100

Fig. 6. St)Drrelsesfordeling av

fiske fra bankene utenfor Lofoten

1951. (Se

1955 ... i956

~ /''

l

'

l

'

l

' '

l '

l l

r ,:

,. ,.

' ':

.

' .

' .

l •

. 7. re lsesfo fiskeegg fra

19

i · i

' ⁱ

l

42 3

3 44 4 3 2

46 47 48 49 .50 51 52 53 2 2 7 20 2 5 l

o

9 7 Maksirrmm r 50 (L 25 mm).

I r

funnet endel fi egg, sarnt noen stas j on"M.¹

ON

.

'

(Fiskets nr. 1957)

r blitt under Dis se eggene

s(,bkt 1954

en og

t).

For

60

rnaksimmn

dele streke (l 5

De av eggene som var komrr1ct

t nok kunne be-

sternrnes s l -56

var eggen

56-57 dele streker, men de eldre eggc:•pe var

En kan ikke utelukke den at ende av

Men d r yngel

s r f

ord

55 56 3 4 2

er tor

ikke funnet tor ske.:

bare s ent at ene for samme

r fra ⁸ til

a-·,r vannets

en utenfor Bergen, hadde

treker

I Koltveitosen r aturen i n c . 5 - 7 gr ad c r, .

litt enn i og noe lavere, ca. 31-3 00.

- l

o -

Variasjonen av eggst<[>rrelsen innen en og samme fiskeart er bl. a. unders<[>kt hos sild, hvor en har funnet at sommergytende sild har mindre egg enn den vinter gytende.

2. Den andre delen av unders<[>kelsene etter egg og yngel ble som i tidligere år utf<[>rt med M/K "OSCAR SUND" (ex. "JOHAN HJORT") i tiden 2. mai - 14. juni med Clarke-Bumpus planktonapparater og vertikal- håv. På den siste delen av toktet ble det dessuten gjort endel trekk med kanonhåv, en metallsylinder

t

^{m i} diameter med en konisk håv av metallduk inni. Duken har en maskevidde på 2-3 mm. Under håven er festet en

"depres sor" eller padde av metall, som hjelper til å holde håven nede i vannet. Kanonhåven blir vanligvis slept med fra 100 til 25m wire med 8 mils fart, og går da fra 35 m til 8 m dyp. Med kanonhåven får en tak i st<[>rre fiskeyngel, f.eks. sild opptil 40 mm lengde, som lett unngår de vanlige planktonhåver.

Unders<[>kelsene omfattet et snitt fra Ona til Storegga, endel stasjoner ved Sklinna og Træna, og ellers de vanlige snitt over kyst- og bankområdene i Nordnorge.

I f<[>r ste halvdel av mai var en nokså meget plaget av groen, som stadig tettet til håvene og gjorde mange av planktontrekkene upålitelige.

Oppblomstringen av planteplankton var opptil en måned senere enn vanlig.

I forhold til tidligere år var der lite av egg og yngel av torskefisk og endel andre fiskeslag.

Torsk.

I begynnelsen av mai var mesteparten av håvtrekkene ubruk- bare på grunn av groe i ytre og midtre Vestfjorden. Innerst i fjorden, på H<[>lla, innenfor Risvær (se fig. l) og i Austnesfjorden var der opptil 40-60 torskelarver pr. m2

, Egg var der noen flere av, opptil 100-140 pr. m2 På utsiden av Lofoten og på bankene lenger nord var håv- trekkene også ubrukbare. I Hadselfjorden fant vi opptil 40-80 egg og larver pr. lO-minutters slepetrekk i overflaten med meterhåv.

I begynnelsen av juni var der opptil 25 torskeyngel pr. m 2 overflate utenfor Hadselfjorden og Eidsfjorden. På grunn av bunn topo- grafien danner kyststr)llmmen en bakevje her, som gj<{>r at yngelen har lett for å samle seg opp. På utsiden av Lofoten og i Vestfjorden var der ellers 2-8 yngel pr. m . 2

Unders<[>kelsene etter torskeyngel i tidligere år synes å tyde på at en relativt sen klekking og liten yngelmengde i begynnelsen av mai gir en middels eller rik årsklasse. Om dette slår til for årsklassen 1957, vil vi tidligst kunne konstatere i 1960-62, når denne fisken begynner å bli fanget i Barentshavet og på Finnmarken.

- l

brukt under siste delen

gynnelsen av juni, for å re fi L av trekket var som regel 20 minutter, - 2. 5 nautiske mil, svarende til en filtrert vann- mengde på ca, 900 m3

. På utsiden av Lofoten og rst i Ve

håven slept med 20 m wire, ende 8 m dyp, og vi fikk 1-8 torsk trekk. I den rpvrige delen av Vestfjorden tok vi trekk ed l 00 m.w, hevet håven med 25 mw hvert 5. minutt og fikk fra 3 til 36 yngel pr. tr

på Lofotbanken og innerst i Ves orden.

rnest

I Austne orden tok vi en serie trekk 1ned for skj e wire- lengder, for å finne ut i hvilket

fg>lgende tall:

yngelen :holdt seg i,

25 Dl.W (ca. 8 m dyp) 4 tor

50 ^{n !l 11} 15 ^!l 50 75 ^{l l !l !l rr !!} 50

lO O

^{!f l! !l} 35 ^{i l 1!} 106 125 ^{fl n !!} 42 ^{!! !i} 55

r er mest i ca. 5 rn under uts og

hold til den totale tid, bare minutter.

All yngel som ikke var ble målingene samlet :i 5 mm grupper 8) .

5

Fig. 8.

. / ....

"r: './'

l ' / ' \

- :/ \\

. l• ''1.

,' ~. \ \

l \. \

l l \

l \ \

/ \, ^\

l l l '

l l l

'

l l

l l

l l

10

·.

Der er Jnest

?5tn. Wire.

i

!l

n n

11

fikk da

l r nok tatt

. r 1 .c or-

1 hele n1m, og

noe rned utviklingen av funnet at på et visst

eblæren å akvariefor har en trinn vo.kser

blir defonnert, muligens fordi den da har behov for å leve under re

l

len i resten a.v Ve ord.en hle og.sz:l 9 viser lengdefordelingen i t1·e forskjellige avsnitt, en in e, rnidtre re del. Yngel en blir tydeligvis st i;r re når vi r fra den indre 1 og t1tove1-- i fjorden. For den ytre del må vi L.t for·bchold, siden (le fleste tn'Ckkenc der bare er tatt i de tpvrc 8-10 n1, og det viste seg at i Aus c:sfjordcn holdt den sty)r ste yngelen seg i. de y'>vcr ste vannlagene.

Fig. 9.

/ \ - - - YfRE SI/ITT

\ - · · - - - · NIDTRE SI/ITT

·~:<::~.':nL'

15 20 mm

Lengdefordeling av torskc- yngel tatt n1ed kanonhåv i Vestfjorden juni 1957.

Kurvene utjevnet.

J\/;e!lonl Bodc'J 'TroncHlci:ms- 1eia fik]\: vi ogs~i nrlel Lors}:..e~-

s

s t}{ ~ )

JJct s !:c stede ·Ligget· like nord for Vi ^1t\lO d_cr sorr1

enL hl fish.ct i rna

lite d.V, ~E:tp-a.r 'fS tinger 1Jlf"

funnc·t utf ^rt12~i, og ved Ande et> i nkclte seil.arvet·

i nnel

og i Vestfjorden, og etpar kanonhåv innerst 1 Ve juni.

ordE·· i b~::gynnclscr1 a.\/

Sild.

pr. 1n 2 sjq;overflatc mell01n Ona Stor opptil 130 ·yngE.d. ved Sklin_n.a, og 1 (" ·---~

nord var der endel yngel yttersJ· 1 Vcs Lengden av yngelen varierte mc:U

1'-.Æed kanonh<'~v 1

trekk n1ellotn AndE:n:: s og T .c fot Eidfjorden. I Vestfjorck

der opptil 62 yngel pr.

delingen var ujevn, og innerst i fjorden.

r

n, er

(' () g {_' t den.

o

u c n 1· c .I ."l' 1-2 a s c· l. fj C) t~ el e rl og

CJg 3 5 TY~ .P' va:r

XI}t: og;-) rr1a ng LJo1 ot1~Ja.r1 ke ne

over sten L-int vi rne,st yn.g l JJl('Jl.orn Saltfjor(len og Rq>dy)y (94-138) og Leka Stoksnnd (37 r\6). (F'ig. l

for utsiden

l

av Lofoten og i orden nxaksimurn rnm

ll)

r blir yngelen mindre, n:ted r 3-24 og 20 mm. s ut som yngelen starnn1er fra et l

og

.,

Fig. 1 O.

indre delen Lofote bankene

driver

Uer.

l Ve l 18 tlc

r ti l

med kyst

sen av Inai ble det tatt utfor Skrova, og pr. n1 . 2 svar der

Halten-

i den utsiden av larver st

r···--·-·--·--·--··---·--·---- -··---·--- -·-- ·-···-

···~--·----·~----,

l //\

^J

l \ i

! l

l

^{l .}

15 VESTFJORDEN

j

- 1

·--··- ··-···-::.:o"._···--··----1

':[ _ -:{\ --- ,;w~EN~!":J·.

l j ~.;EKHmWUNO

l·---~--···-···-·--·-····~·-···~--··----··-···---~-·-

12 15 20 25 30 35 mm

Fig. ll. Lengdefordeling

(1 )

a.v sildeyng<.::] tatt mt'd kanon-·

juni 1957. Kurvcrw evnet ^q

V l

y.nnelscn ctv j1.111.i finJ1F' l 51 ynge!. pr. m 2 'Jankcne fra J\ndencs til Lofot- odden, ytte1~st i Vestfjonlcn opptil 12 n12

. Lenger inne i fjorden var der h

7 Jarv('r pr. rn 2

i rnidde l

cien var fra 5 Ul J.O rnrn l;1ng. Endel ueryngci sorn ble tatt i kano var av sarrnnc

;::; rrelse.

Vestenfor Nordkapp i1ar vi

ikke-.~ funn<.~t ngel siden ren s rensen lå ved

elet no sund.

I 1957 ble det f;iste u.kcn av rnai tatt opptil 30-4-U lodclelarver pc rn r 2 Troms

flere va r de r 2 . pr. m . I

Lopphavct og i E>rcjvikbotn på syds ssen av Litt er sunch·t og utfor Nordkapp, ^{..• '(()} Isen av loddcJj skct ;)\c eler tatt :::20 lll .lodd~;: utfor

i de fq>rstc dagene av rnars, for(,'Jvr.ig det ste innsiget sorn bh: o·bservcrt, xnen sener-:: i sesongen bl.c det bare fisket Lodde (>~·>tenfor Nordka.pp.

Egg og yngel av ar1d r(' fisk var der li te av, nwn sorn

tidligere })le d(~t furlnt't ctl<1t•l bro~Jrnecg,Q;, Ia·1·1/er av· r sp<:'tt\~~ toL.Jis og

;,n'Jdre arter.

- 15 -

II. UNDERCJØKELSER ETTER YNGEL AV TORSK OG HYSE I KYST- CG HAVOMB.ÅI)ENE UTENFOR NORGE I JULI···AUGUST 1957.

Fra 10. juli til 31. august 1957 ble det under ledelse av viten~

kysten av Vest- :;g Nordnorge far å undersq>kc mulighetene for feitsild-·

fjske. Under toktet ble der også tatt en rekke treld·;: rned tobisvad ezi~er

fiskeyngel, og vertikaltrekk n1ed Nansens planktonhåv. I en rapport om toktet av Dragesund (Fiskcts Gang nr. 4:6, 1957) er der bl. a. en oversikt ov(C;r antall trålstacjc::mer og antall yngcl av forskjellig dag ) l ' . trekk rned tobisvacl.

Forfatteren av denne rapporten har fått yngel- og plankton- materialet til videre bearbeidelse og takker herv1:od Dragesund for dette, og for opplysninger og andre data v::drqn·ende innsaxnlingen.

Fig. l viser stasjonsnett~:ot, sarnt utbredelsen av yngelen fra Vestfjorden og nordc.JVer. Lenger syd va:r der nesten ikk:3 yngcl. Gt. 505-599 ble tatt i tiden 17. ~31. juli, Gt. 601-707: L!:. -lB. august og st. 720-734:

21. -31.

august.

Der er meget mer hyD2 enn torsk, særlig fra SfjJrq>ya og nordq>stovcr, opptil 69 yngel pr. trdzk, p~ mange stasjoner 15-40 yngel pr. trekk. Tor Dlceyngelen er mc st tallrik langs kysten mellon1 Andenes og Sg>rq>ya, opptil 35 individer pr. tre1d-::., m.en sDrn rsgcl under lO. I slutten av august ble der dessutcr1 tatt 27 ~Jg 28 torslz henholdsvis i Vestfjorden og ':::'ysfjorden.

All yngel er mål i hele l'Yllll., og rnålingene samlet i 5 mn1 grupper.

TrJrslceyngelen hadde stort sett samme lengclefordeling m.ellom Tr22na og Vardcp under fcpr ste delen av under s Isen og m.~.lingcne

er derfor samlet i ~~~kurve (fig. 2). Lengden varierer fra 30 til 80 rnm, med toppen av kurven

.t.'å

55 rnrn. I st~ og fjorclorn.råclct fra ~Porsanger og

<j;stover var yngelen litt n1indre, rned rnaksin1urr1 på 55 J.nrn. Mesteparten av torskc;n fra Vestfjorden c;,g TyEfjordcn i slutten. av <lugust var ca. 65 mn1 lang.

st. 591, 21.

juli. Den var se;m ventet noe s'!;~'>rr:c enn yngelen f:ra tobisvadtrekkcne, 50 ~·85 rnm, rned mal<.:simmn på. 7 5 m1n.

620><. X X X

X

X X

635X ^.4,ø2

•13 :1<>21 .. 1

1117 $12 .il!>9

.. ts ^X .. 69

<>2 .. s 653;.;

lto10 .!e18

e>2

Il> l X

•6 ^X

590x

tÆl ^{Å" ~}

.. ~4141

•2

X 51tx

X

X X

X

X X X X

t. ·~

] . l el av torsk (under

•4 .. ro .!!_,.e

.a .. o

.. 6

~<>20 1"13 l"lQ

•17 6.9s,. 1 e13

" POSITIVE STASJONER X NEGATIVE

~ ANTALL TORSK PR. TREKK

5 HYSE,"

{§fLI] SNURPENOT ' ! STAS,JON!5NUMMER

n1inutters trekk 1ned tobisvad med 195 7.

e.

30 til l 00 mrn

(Fig. 3). Fra Træna til st. 683 ca. 90 stort sett ens, rned toppen på 55 mm, bankene ~'lst for Vard<f> og i

med maksimum på 7 O mm. I

yngelen i slutten av e:n

fra

r kurvene

s re,

r se-

ca.

90

nnn.

seyngel tatt i snur nord ve av s hadde

maksimum på m1n.

.. 17 ..

r---...----~-.,-·-.----.---_..,..._-.... ---..-~---~~

% j ____ sr. 505-699 rtge tNDJj

l

l ·- -····- "

^{591 ( 74 " J/}

401 l 1

: : - - - " 701-707146 l[

301

i

30 40

,, !

; l 708-734 (67 )/

l ~ ~. l

l

l l

' '

50 60 70

j

J

80 90mm.

Fig. 2. Prosentisk lengdefordeling av torskeyngel fra tobisvad·- trekkene (se fig. 1) i n1rn.

% ~~---~ ~~-- ~- -~----~ -- -------~- -~--~ ~--~--~, -~-~~

JO ST 505-683 (571 !ND.}

1 1

Fig.

" 591 ( 39 " } f\

;\_ l

" J

" )

" 6'84-707 (206

l·

. l '

l

.I?l~oscnti sk l rclelir1g a11 '1'ra tob1' c svadtrekh (sr• _,._ " b ' fio l\ l 012, '

rned s·nur_penot"

t :.

:~-:

l .

'·.

Sf:y ngel et trekk

- 18 -

~c:_g_~i~-~l.'-.?I~:.

All yngel av hyse og torsk ble underssokt på mageinnhold, både kvalitativt og kvantitativt.

Selve fyllingen av magen ble gradert i 5 grader, etter en sub- jektiv vurdering: fulle

(I),

middels fulle (II), lite fulle (III), nesten tomme (IV) og tomme (V).

Torsk.

Det ble ialt under ssokt 3 71 mager av torsk fra 63 stasjoner.

Hvis vi unntar 70 torsk tatt i snurpenot, som alle hadde fulle mager, fordeler fyllingsindeksen seg som f<,t>lger:

I II III IV V

%

14 37 32 10 8

Der er altså flest med middels eller lite mageinnhold.

Næringsorganismene er blitt delt i en rekke grupper. I tabell

1.

er gitt en oversikt over den prosentiske forekomst av disse gruppene i alle de unders)Dkte mager, fordelt på fire grupper av stasjoner langs kysten (se kartet, fig. 12), unntatt st. 591 (snurpenot).

Tabell l. Den prosentiske forekomst av forskjellige nærings organismer i mager av småtorsk tatt med tobisvad i norske kyst- og bankfarvann juli-august 1957.

Område .Stasjoner Giko- Fri til- Linia"· Calanus Andre

I<.:.rill Deka- Larver pieura I a n a - c1na nnm. p o dl. bmfri'ev.

I 505-602 ^{l o} o.:J ^•• 14.8 2.5 ^44,, 4

29.6

^28.4

13.6

22.2 li 604-669 ⁵

.

^{Lt ~ 21.4} '14. 3 57.4 46.4

14.3

7 . ^l 1.8 Ill

671-708 3. 2

l l.

6

7.4

·6o. o

27.4 48.4 12. 6

33.7

IV 727-734 1.7 8.5 22.0

15.3 47.5

1.7 3.4

Det er kopepodene som dominerer i ernæringen, f<,t>r st og fremst rauåten, C al anus finmarchicus, dernest Oithona sir.nili s, og endel kystformer.

Krill kommer som den nestviktigste gru:;3pen, og som nr. 3 appendikulariene, Oikopleura sp., og særlig Fritillaria borealis. Den forholdsvis htpye prosent av bunnevertebrater og dekapodlarver i områdene I og Ill skyldes lokale fore- komster av yngel av rur, Balanus og larver av eremittkreps, Pagurus, på stasjonene 598, 599 og 690, 704 og 707, som alle ligger nær land. Eruttiiten, Limacina, har en viss betydning i bankområdet nord for :~sor<,t>ya.

Den torsken som ble tatt i snurpenot nord for Andenes, var som tidligere nevnt sttprre enn yngelen fra tobisvadtrekkene, og d::m hadde også et annet mageinnhold.

%

^{av alle}

magene

I 72 mager finner vi fy)lgcnde frekvens av ne~rings::>rganismer:

:Kruttåte Rauåte Krill Sildcyng·:::l U<:oryngel Ubestemt fisk

12 4 71 3

- 19 -

Det er de sty)rre organismer, krill og yngel av sild '::>g uer sorn spiller sty)rst ro:•_c, Silden var opptil 35 mm, ueren

13

mm.

Hvis vi bare tar rned de stasjoner hvor de enkelte nærings- organismer er funnet i mageinnh')ldet, får vi et visst inntrykk av hvilke nærings dyr torsken foretrckb:or (tabell 2).

Tabell 2. Antall stasjoner (unntatt st.

591)

med de forskj:c:llige næringsdyr i mageinnholdet av torskeyngel (A), antall torsk med vedkommende organisme i magen (E), totalantall t0rsk undersq'Jkt (C), hyppigheten av organismen (D), i magene på de positive; stasjoner i

1c

(100·b)

c

A B

c

^{T> J._,J·}

Meduser l l

v-

_:) 2.9

Cikopleura

16 33 113

29.9

Fritillaria sp.

T8

25 lO O 25.0

Limacina

T3 24

111

21. 6

Clione l 2 ^o l

(22. 2)

Caianus finm.

44

148

335 44.0

Andre kope poder

TI

^-87

250 -34.8

Cladocerer

10 14

31

45.2

Ostracoder 2 5 34

T4. "1

Krill

32 108 234 46.

l

Deka;)odlarve r

T9 32 163 19.

5-

Amfi:?oder ]O 17

103

16.

5

Larver av bunnev.

19 53 135 30

_{l .} J <

Sildeyngel

5 7 52 13.4

Ubestemt fisk 8

16

138

11.

6

Pilormer l l 2

(50. O)

Insekter 2 2

31 6.5

Som vi ser, er det de san1me (ITUD':Jer _{o .:.. !.} SOlli dorninerer, Calal'lUS og andre kopepoder, krill og larver av bunnevcrtebrater og appendikularier, men der er andre grupper som I~an ha mer lokal betydning, f.eks. Limacina, cladocerer, ostracoder, amfipoder -:;g fiskeyngel. Antallet av de forskjellige enkelte organismer pr. m.age kan variere betraktelig, etter stqn·relsen av organismen og av fisken, opptil 15 krill eller 40-50 voksne rauåte pr. mage.

Av hyse er drc;r ialt undersq'Jkt 829 mager fra 89 stasjoner.

Fyllingsindeksen for magene er bestemt på samme måte som for torsk, og vi får fq'Jlgende tall:

I Il Ill IV V

o/o

14. 50 26 6 4

Hysen har stort sett mer mageinnhold enr: torsken.

Forekomsten av neeringsorganismene i hysemagene er satt :-;,p:p på samme måte som hos torsk (tabell 3).

-- 20 -

J:'abell 3 . .uen prosentiske forekomst av forskjellige næringsorganismer i mager av småh_yse tatt med tobisvad i norske kyst- og bankfarvann juli-august 1957 (se fig. l).

St.

505-602

608~669

671 .. 708 727-734

Medu- Oiko- Fritil- Lima- Cli-:.- Cal. Andre ser -pleura laria

Cina-

^ne-~- finm. kop.

27.8 21. l l l. l 73.7

33.3 21.7 22.2 21. l

13.5 41. l 39.4

13. 5 42.5 21. l 10.5

11.9 2.8.6 13.5 3.6 57.5 37.7 1.8 63.8 17.6 15.8 10.5

De ka-- Krill

podl.

Larver burfriev.

---"---

21. 4 16. 9 32.3

6.3 2. l 5.7 21. l

10.3 6.9 14. 7 10.5

Vi ser at hysa har en noe annen diet enn torsken, enda begge er tatt i

samme farvann. Rauåten, Calanus finmarchicus, er fn.:;n1dele s det viktigste næringsdyret, men n1edusen2 er kon1met til son1 en ny, viktig gru_;:;rpc, ^S01Y1 i fjordene i august dominerer helt i mageinnholdet. Appendikularier,

kruttåte og Clione, hvalå.te, spiller meget stprre re>lle enn h:-:JS i: or sk, mens krillen er av n-:.e n1indre betydning, og i hyseyngelen fra fjordene mangler- den helt i slutten av august. Forskjellen i ernæring2n kan til en viss grad forklares ved. at hysa har en n:;,e annen utbredelse enn torsk, med tyngde- punktct i de nordlige områder og tildels lenger til havs, men sa1nmenlikner vi hysa og torsk fra de sam.n1e stasjoner, finner vi en tilsvarende forskjell.

Tabell 4 viser antall stas joner mcd forekomsten 2.v for- skjellige næringsdyr, etc., f;Jr hysa, satt opp sam for torsken (tabell

2).

Tabell 4. Antall stasjoner (unntatt st. 591) med forskjellige naeringsdyr i mag8n på hyseyngelen, (A). Antall hyse m.cd næringsdyr i magen, (B). Totalantall hyse på disse stasjoner,

(C).

Hyppigheten av

. d rrl (l

O o ·_

^{b ) (}

n) .

nænngs yret 1 rnagcne i 7< -- ~

c

Meduser

Oikopleura sp.

Fritillaria so.

LliTiaCT'na __ .. __

Clione

caTa11u.'s

finm.

Andre kOI>epoder Cladocercr Ostracoder Krill

Deka~:;;odlarver

Amfi poder

Larver av bunnev.

Sildeyngel Ueryngel Ubesternt fisk -romopteris sp.

Pilormer Insekte:c

A

.{~6

49 40 33 22

62

39

6

7 54 22 33 34 13 4 16 3 7 5

B 162 199 285 220 333 409 194 13 17 178 53 62 81 16 4 18 2 o -/

8

c _{- - - -}

620 557 584 455 322.

686 514 62

67

635 365 392 458 130 139 158 13 87

60

IJ 26. l 35.7 4,8, 8

48--~ir

14.9 59.6

37~-7

21. o

25.4 28.0 14.5 15.8 17. 7 12.3 2.9 l l. 4 15.1.'<

10.3 13.3

Vi ser ller st re

larver er av mind.re betydning. ^Det siste kon1mer igjen ^2.\r at hyseyngelen tildels treffes lenger til havs enn torskeyngelen. De andTe næ:rings:::lyrene er funnet me(1 stort sett dcr1 sa.mrn.8 hyiJ.~pigl~et som b.cs torsl<en.

r:•nn. Alle hadc1e n1at i n1agcn, nwd fØlgende frekvens av næringsdyr:

I\.ru_ttåte Krill ~repsdyrl.arvcr 0ilc¹k:yngd U cryngcl Ubest. fish=.

o/o

av alle 80 20 7 7 2

magene

Selv oin det stort se'tt :.er sam!11.(:; 11~2ringsclyr S8nJ. "li fir1r1cr i ·~orslcemagcne,

er fre1cvensen en. l1elt an.n.ert. I;et er l~rl.lttEd~ell. som sr~iller stg)rs~: rolle, Tnens krill, og særlig sildeyngelen, har liten betydning. U c.'ryngden er relativt

forskjellen begynner alle:C':::::le mens yngekn er :~'<:;lagis 3 _~l måneder gammel

ellige stasjoner. Camtidig.

r1æringscrganismcr sorn forc:;1.,~c:J.nmer) og sorn nevnt l:an :::n finne; de for ..

ellige næringsdyr i klurnpcr hver for seg i m.ageinnh{:;lcbt. Nål" vi i n:)en

lzan clette lcort1r.ne av at \rcrtil~altr.::::d.z1c.et ba. 1~c dclzJ:::.er et lite omr

mens fi skeyn_gelsrl er tatt i J.~tol---isontalt:reklc, ::,g (les SlJ.tsn vandrc:::r r[lcns d.en Gr

C.orn nc,!n'i:

m.ed Nanscnhåv. Planh:tcnprpvenc bL:: gjennorngiL:t under binJJ.zular c:g artene som f()r(:;kOrrl, -r1otcrt. I?,~rc}:\:.':··rnsten d.c fDrsl~ ellige stasjortc:t."' \,ril fremgå av tabell 5. Mengden av ,:?le:m}::t.::m.21: ble må.lt veci filtr ring. Fsbrst målte en

er da ;.~lc .. nJcton.men.g·dGn.

Der var stort s;~tt lit:2 ~:;lanl:.t-:::.:n_, c~g sycl for en li:nj~:; fra LopJ?havet m0t nordvest C.c:;st::.~ }Jlc.'.nJzton.2t vesentlig av c.-:11 liten. mc~cit-1se,

Aglantha digitale, urmtatt lik;:::

for Cter1 n_c::vn.t:2 li~nje var Clcr og3å rnest rau§t.tc, n1e11 bare: v~.;st og syct

2.""'

()PD i

ne .~. .. 11 mL

- - - 1

11\1111111 2

;://~,; 3

~~~~ 4

.. :::: 5

=6

~7

(fig. 4) .

1. ^{øen av} 'l fordc lno "

l. rn. h. tl · ^a pa

l

. deta J f skyvrnno t1d s or

l unde s en -

e

,n b e t der er f' 4 er

over a . På 1g. . .

vær klar .. O 'O er d

E

.n dlr'gste stas.l . J1drc. ve

d

. en'' ·" nor . fra ]

1

vera s sta

1

· · n s og skilt ·

Utvl

.kling l}om .. de ,, . rer l'g ut

' • . " domrne " t •de ' ,

me stad1un, 1 Iler ses ) -

I e

n t 'lrl'no sorr1 S<J . h ·t Nær

ve· · t u.vrr • " r d e

od ne hvor e. . re omr selthol rg • . .

d

e omra e. · . De,. r ratur og

. ^{:-.1.11'g skravc .} •ro. ^·c) . ^{. . lin} av lempe .. ^yd

~

^{av for . ng at i s .}

for

g nnm unntatt

s t(-:;~di urn>

sann s

dorr1inere IIJ.

- 23 -

Dette området brer seg ut nord for Nordnorge, og ovarer muligens til utbredelsen av kystvannet. Utenfor dette k01nmer et over gangs··

område med IV og V stadium, vesentlig på bankene syd for Lofoten, samt utfor kysten av Østfinmark. Deretter fcplger et ganske stort område hvor VI stadium, hunnene, dominerer i en langsgående stripe fra utfor Mg>re til nordvest av Lopphavet, med omtrent den samme grensen mot nordcpst soiYl Aglantha digitale. Dette siste område svarer antakelig til kjernen i den

grenen av den Atlantiske str<f>mmen som går langs egga. Ytterst kommer igjen et område hvor stadium IV dominerer.

I et snitt loddrett på kysten fra Træna m9t nordvest får vi altså en veksling fra stadium III til IV- V, VI~, og igjen IV- V.

I kystvannet utfor Vestlandet og Mg>re har rauåte sin fcprste forplantningsperiode i mars -april, og avkommet fra denne gytning vil bH kj<,t>nnsmodent og gyte i juni. Det er resultatet av gytning nr. 2 vi har som

stadium Ill. Lenger ute, hvor hunnene dominerer, har utviklingen gått senere og den andre gytningen er umiddelbart forestående. Enda lenger ute er avkommet fra den f<f>rste gytningen ikke kommet lenger enn til stadium IV- V. Dette bilde svarer godt til et skjema som er satt opp av den

russiske forsker Pavstikhs over tidspunktet for "den biologiske våren" i forskjellige deler av Norskehavet, ('I'rudy PINRO IX,

1956),

og med Østvedts observasjoner over planktonet på stasjon ¹¹M¹¹• (Hvalrådets Skrifter nr. 40,

1955).

I tillegg til de st<,t>rre områdene, har vi et par mindre om- råder hvor der er mer uregelmessig stadiefordeling, fra I- V med mest av II-III, et på Haltenbanken, og et mellom Nordnorge og Bj<,t>rn<,t>ya.

Disse områdene svarer muligens til hvirvler i kyststry'Jmmen.

Når resultatet av de hydrografiske unders<,t>kelser foreligger, vil en lettere kunne sammenlikne alle de nevnte områder med utbredelsen av forskjellige vanntyper, og med fordelingen av str<,t>mmene.

- 24 -

Tabell 5. Planktonorganismer funnet

i

mager av torsk X, hyse O, og . vertikaltrekk med Nansenh!v O. 17/7 - 17/8- 1957.

ØIIOUE 1.#.1111& C'lilO:Wa ,

fl'lutl!a 4111 Ul•

·~tt.Åii. -' ^1n4et.

-~·~ta •lo.«M lla!!1tt& ·~·

!U!g+obr.ta Møta 'l'll!ilØJ.f.A OiJt"!'lW .. a laln',

• 41610&

• . IP•

4tbof!1A. "'"'"" l't-U\1\t~!.t )O!'tllit IICIU.tl'ICA , IA . . etM.Mt'O'fe,..., 1lll._11 _ _

-~1-

...

__ ^._.,.

llkåad•

l'""

X X

o o

o

g§B§s

0 0 0 0

a ^a _o

go181 o

)(

o

Q

O

o

DO'

X ⁾⁽ X O O.

')( ')( 0 0 0 0

xooo8o

o

00

X ®

o

^{?( Q} Q o

o o

o

^o

Talroll 5. (turta,)

IIIIDUS.U L&n&ia cono1da.

Agla.ntll& 0111 tal~

l4eduua. yar. at. J.n..det Cii:AJ;'l'OGNA'I'Itl Sag i t te. elsgans Ssi$1 t-ta ap.

EUirohnh hynta r\I!IICATA OJ.kopleure lebr.

" d !oice o p.

.Althoffia tt.U:">ida l r i t p ler to bcrnaliø tWLLUSCA

Lin:ncine retrovt:~riHl Clio~ li:n•cjna

C11lttnue: t1nmarch1eus.

Calrtnue: hyper'boreus Paeudnot:lttl\uø: sp.

Micree<loH~ !•USillus }·areuch:a~t• noneg1oa Tetn:ol'a lon~ corr:is Aea:rtia &p.

it.etr1dia l<;nt;a l:etridia. luoans l'leu:romturJna &bdun::ir.ttli!t Oitltona atv.ililf Ol thone tJ-in1rostr1s O.neeee. borealis

:&:egert)'Ctiph~u•ee tio!"hgi~&

Thye&fl()(\~!JB in<JrmlB l<:~ng1ce,Jdnta

~g!AJ.Ild~t1 PBOJ.J. ViJA lorva.e

l¹And.altu~ ap.

PontophHun Se-reesh<a orctle'J,e

~baste.-11H'Ir1.nue Clupee: .llarengue hle.ll.otu.e villt>$\.11!

l;umO'dytea nt~~

Ged.tde.t) ' Io.det.

Pl.set'LI!I, ova~

- 25 -

. "'& '

^(,;JI

Æ~ 5?6 !i2~ 5?2 60o 6o2 604 6oS 610 6lJ 615 617 61a 625 626'62!! ... 6~6 6yr 6311 6JI.l:64z 644 646 61!0 6~~ .. ~1{$!1-~ 636 657 661 663 66H6Z.M2.

o

⁰

8 § § §o § 8 ° ⁸ §

⁰

^o

⁰

⁸ ° ^o a.B~._,o"--~o___o__fi

0 0 0 0 0 0

o

OD

o

o ®

~

^o

o o o

o o

o

D18118lf81E'IO

o

0 0 0 ^X OD

o o o

^X

o

^X

o

X X X

goo o o oS

~o o

®

IZJQ

o o

o o Bo ^o

0 0 0 0

O'

o OD

OCOOCOtii!OOOE!

o o

^X

o o

o o

o

o o

o o

X

^o

X

~

8 ^o B

^X

X

o o

~ 9

o

~ _ _a?_!~~-~~-H~~

o ^o R8 ^o

o

ODD

o o

^X

o o o o o o

X

O®

o o o

X

o

^{® o}

o

o

o

o o

OD 0®0

®O

X

o

.-2.\>

o

X X

X 00

X

0 0 0

o

00

o

0 0

® 0 0 0 0 0

00®~0 Oc:9

o o

0 0 0

o o ~o o

88

X

8 o o o

^.l ~

o o

^X

§

⁰

^o

^®X~~

^{o· o} 88ts ^o

o o o

o

_o

8_a_BE._§_§ ^o ~

o o o o o

o o o

o o

o o

'I'abel.l 5. (tJll'lLL

Ci~<:,mi!."Urn 1 ·l'r.

f'i1.~10't

C0i'9'0nJ, C:;"!_l anus ti.nll\e.rohiu!

G!ll~tnue hynerboretuJ Pt~eu~oCit1,..mts rrp.

M1orocnl<tnu~ nUtt1l1ne f'areuohtt~ts. norwegi.oa.

Te.,.,ors. lrm~1corn1s

~.ø-Mt,. IP•

Metri41a l o - Afetr1d1a luoftl•

P l . . " _ _ ohd0111nal1a 01 thona ølndliø 01 tboaa tp1nJ.ro•tr1•

Oneaea bo'!'M.Us N.lcroa•h11& ~-­

flaUtbal.eet'llfo 0!'0111

!larpaotl!!ol.I!A !.!!det.

-IW'Ol)A;

'ftl.S.11to .,__..".ne

'ftJ'pfll'Oeb.tt m.aølll"WWt

ooo

DO

---o

0

o o o o o o

0 o ^X

o

o

~

^OD

o

^X

cr=:::=.

o

IEIODD18l®®

o

^{0 X}

o

^{0 X}

§ ^o

₀

o

®

o

o o

26 -

Q _ _

o

13!®0

X X

X ®

o o o

~ X ;><;

0 0

X

o

^X

~wAAA~;---~---­

~ $

Billl'Jl'IU l'UIUJ')llao

"'' •ma• ø.nn:11

PI10&9 , ll/.rt,fc(

Bo ba# t~~ !lro'i111tet Ol.'«fl~h~~~~~

l!o&Uø~ Tl~N.Ø

~®11ttp.

--

^In&t.

l'Uees,. OTO..

o

^'X _X

O [JO

o

o ^o

®

o

^X

X

Q

0 0 0

o o

Q~-

--=u---:::::rr_:----=rrrr--:--- o

^®

o

o

_Q

o ^_._8

o

^{X )( ® X lEI 0 0 0 0}

o

o o

o o

o 8

X

o

^o

B

X

o

^{X D X}

8 ^o

^OD

X

--"'----~....2\'_._K-J:]_D__ __ ----'-~-^X

0 X ,~ o® o

cS>OxxoxoO

Q ____________ _ X

X

o

!8!

Q

® ^{X X}

X X X

X X X

)(

: X . ~----'

'o'

^x

)(

X

X X

® ^X

x,-..,Y~

---~L..L- \ . - - - : ---1

o

^{o X}

8 ^{o o o}

^{X X}

--···---

X

___

:t13_~-=--~_D~

o

^X

.X

o,

^{Q. IX}

(i<)

o o

X

o

">\

IIL VARIASJON I PLANKTONlvLENGDE STASJONEIZ I 1957.

I 1957 ble det tatt regclnwssige vcrt:k.aJtr h&v !!8/70¹¹ på de faste osean.ografiske sta.SJOrrer ne Skarsvåg ved Nordkapp, Kongsfjorden på. ts r·gen) Siz::1 \la

Værskipsstasjonen llJv1¹¹ i Norskehavet på 66°N, 02°E. 'v'c' F~z tatt endel håvtrekk mellotn 16. juli og 9. novernber.

i april og juli. Observasjoner mangler fra midten d juli ^L c;c

september. De D1ånedlige middelverdier avviker ikke ·v~· n . . ;

kurven for årene 1949-56 (Fiskeridirektoratets Skrifter.

scpkelser XII, I, 1958).

ml.

'"

12

10

8

- - - · - · - - - -

r

l

---200-0m.

50-0"

. l

l

e fr

nolcså ~~c

4 j , ...

l

\L .. • -~~

^{n1indre pla11 n}

2

J J A S O

Fig. l. Variasjonen i planktonmengdc ved Sognesjy>en i 1957. Vertikal- trekk rned Nansenhåv trS/?Ott.

pr. trekk.

og t)etr:) snittet

Ved end(, 7

tid.c·n lite

Ved Skarsvåg- (fig. ' ,_ 3\₁ var de··· i de c maksitnurn i begynnelsen av juli, og 1 hcl.e vanns og septer11ber. Alle malzsima. l"\:.OlTl scneT'e enn ·i 19~-) , mindre.

I I<ong sfj orden hy>sten 1956, slik at en

a.v halvdelen av en vanlig håv. p,·;. kLlrv'' er nec·

1'- '{{•

,-, ' : -~

T'

() ld

\.ra.n

t

\/

ml.

12

10

50-0

Fig. 2. Variasjon i planktonmengde ved Skrova i

1957.

M&nedsmidler. Vertikaltrekk med Nansenh&v ¹¹8/7on.

",,,r---.

14

--~-Om.

---- oo-o •

12 _X MI.NEDSMI.'ll.ER

10

i

J Å s {l o

Fig. 3. Variasjon i planktonmengde Skarsv&g i 1957. Vertikaltrekk nH".d Nansenhåv ¹¹8/70^11•

Fig. 4. Varia on i planktonr1engde i Kong orden l 7. Verdiene er fordoblet. Vertikaltrekk tned Nansenhåv "8/50¹¹~

for å f& tall som kan sammenliknes med de )bvrige stasjoner. - Der er et lite maksimum i april og en stigning til ca. 20 m1 i august. Observasjoner mangler mellom august og november, så det er uvisst om verdien for august er det endelige maksimum.

Det tilsvarende tall for august

1956

var

96

ml, selv midt i oktober var der 30 ml i håvtrekket 300-0 m (håv ns/70^{11) .}

Fra stasjon

(fig.5) foreligger som vanlig en fyldig observa-

onsserie n1ed helt ned til 2000 m.

I de )bverste 100-0 25-0 m var der mindre plankton enn året frpr, under gjennomsnittet for årene l -56. Til

gjeld holder plankton- mengden seg relativt hrpyt

fra rnai til novcrnber o fra_ sltttte::n av jl:tni ut se og sifonofcJ.rc.r ..

- - - X 1000-600

.. ~v • • o o • t)Q()--\()Q il

--- 100--0

4

2

J

on trekk rned

l ^{':: t} 6

o -

1 (l

o

^l' tra

mai, august ^0~-J Cl oJ.ztobc· r:r1 l)c Verdiene for april- mai og at1g1.! t S\ta.rer 01Yltrc·"Ilt 1" 1 g 1

s:rni liggt•r und.c no

I 1000 600 m og J(it)O TYl₇ e-~" ol)scrvra. onct1e ufl1l.l- s c, n1e de er et t

tt };or} o.l-:t.altrc1z:h .. i r.)·v·erflaten

n1ed rnete -y c~n gang uke ,. I)c blt~ tatt rn_cn J 1T1ar f~

n1ai og ok.to-be -· clesr~rrlbt:~r 1J2tre ett 11att kl~ pr~ (_:el., I-i{i\lC ble sorr l ^{1 t - 1 l • ~-~--.c' ei} ·z. m, J.l r:- f;..+_ ~,,..',~.c

rege s ... ep. 1 ·:?_- Clii1C ___ ~ ... ___ ."1 . v . _--.o

På san1m.c rn rli~k.altrel<.](c;n(~ v;:lr eler gax1Bkt:~

et plankton fra april ti l oktobe

Krill og r, tildels rstc \rann]a.g

om

sccrlig orr1

perioden 1·-C::ttlgtlSt lCl'.Jt:•re enTt l 19S6} clig c 1~ ~ ic1lc·t .for årene l.

-56.

... :w -

ml.~---,

400

5 f---r--··--···-··---·--·-···----···---

i l l l

6. Va.ria oner i :rned n1eter

1957, oxnregnet til en :rdj er og 1

strek~ct~

1 o;- is ontai trekk stasjon rtJ\,1¹¹ i

c1-:~k .. I\lrcl_n(.:~dii.gt~

.:< sk<ila~ ()