FARTØYER
AVGANG
ANKOJYIST
OMRÅDE
FORMAL
PERSONELL
INNLEDNING
"G.O .. Sars" og "LTohan Hjort"
"Johan Hjort", Hammerfest 7 .. 9 1981 kl. 20 .. 00
"G .. O .. Sars", Hammerfest 8 .. 9 1981 kl. 22.00
"Johan Hjort", Bergen 5 .. 10 kl .. 12.30
"G .. O .. Sars", Hammerfest 5 .. 10 kl .. 11.30
Barentshavet
Kartlegging og menqdernåling av loddebestanden.
"G .. O .. Sars":
L. Andreassen, K.A .. Hansen, K. Hestenes, S.Lygren, O .. Martinsen, E .. Molvær, A .. Roald, I. RØttingen, J. RØttingen (fra 19.9), E. Sælen. I tillegg del- tok J. Angell, L.A .. Gildberg og K. Olsen (Univ. i TromsØ), T. Berg (SINTEF), alle 8.9 - 19.9, og J. Bayona (FAO) 20.,9 - 5.10.
"J .. Hjort":
o.
Alvheim, M. Boge, JøE. Klæt, H. Ludvigsen, A. Romslo,Ø.
Skåtun, S. Tjel~eland.Toktet ble utført i samarbeid med det sovjetiske forskningsfartøyet
"Persey III" etter mønster fra tidligere år.. Det var daglig radio- Rontakt mellom fartøyene for å utveksle informasjon. Alt inn-
samlet data ble tilrettelagt og viderebehandlet på dataanlegget ombord på "G .. O .. Sars". En sovjetisk forsker, Leonid Koral, som
- 2 -
var ombord på "G.O .. Sars" i tidsrommet 28 september - 4 oktober, deltok i dette arbeidet. Erling Molvær og AsbjØrn Roald fra Havforskningsinstituttet var ombord i "Persey III" i forbindelse med interkalibreringen mellom dette fartøyet og "G.O. Sars" i perioden 27 - 28 september.
~ÆATERIALE OG METODER
Kurslinjer og stasjoner er vist i Fig. l. Fartøyene begynte arbeidet i den østlige delen av Barentshavet. De sentrale deler av utbredelsesområdet ble dekket med kurslinjer langs hver lengde- grad. Avgrensningen av kurslinjene mot nord og mot sør ble til- passet lodderegistreringene ..
Alle fartøyene brukte digitale ekkointegratorer, og det ble laget middelverdier over integratorverdier pr; nautisk mil for hver
femte nautiske mil. Integratorverdiene ble fordelt på arter ved daglig vurdering av ekkogram, integratorverdier, trålfangster og hydrografi. I år ble dette arbeidet endel vanskeliggjort i det sørøstlige området p .. g.a .. at lodda der var meget oppblandet med polartorsk. Integratorverdiene for lodde i dette området er derfor usikre ..
Det ble utført interkalibreringer mellom de forskjellige far- tøyene for å få alle innsamlede integratorverdier sammenlignbarP En fikk fØlgende omregningsfaktorer:
=
o ..
21r\>rrr
-32= O .. 15 l~III
=
0.,88 MJH(HPIII
>
5001(:t'~rrr
<
500)MGOS, MJH og !~III er integratorverdier fra henholdsvis "G.O.
Sars", "Johan Hjort" og "Persey III" .. Alle verdier ble omregnet t i l "G.O. Sars"-verdier.
RESULTAT OG DISKUSJON Lodde
Et estimat av loddebestanden basert på integratorverdier fra
"G.O .. Sars" og "Johan Hjort" gav fØlgende resultat:
Årsklasse 1980 1979 1978 1977
Antall x 10 -11
3 .. 85 1 .. 95 0 .. 48 0.14
Middelvekt,g, 2.2 9 .. 4 17 .. 0 23.3
Biomasse, tonn x 10-6 0.85
1.82 0 .. 81
0 .. 33
Det var på grunn av interkalibreringen mellom "G.O .. Sars" og
"Persey III" også mulig å konvertere "Persey III"-integrator- verdier til korresponderende "G.,O .. Sars"-verdier. I den østlige delen av Barentshavet hadde "Persey III" noe lavere integrator- verdier enn "G.O .. Sars". I dette området utførte imidlertid
"Persey III" undersøkelsen omtrent 4 dØgn senere enn "G .. O .. Sars"
og "Johan Hjort", og det kan være en vestlig migrasjon av lodda som er årsaken til de lavere integratorverdiene.
I området vest for 34°Øst ble undersøkelsen foretatt samtidig av "G.O. Sars", "Johan Hjort" og "Persey III". Ved å bruke samme trålstasjoner som biologisk ba~is som i estimatet ovenfor og integratorverdiene fra alle tre fartøyene vest for 34°øst, og integratorverdier fra "G .. O. Sars" og "Johan Hjort" øst for
34°øst, fikk en fØlgende bestandsestimat:
Arsklasse Antall x lo- 11 Middelvekt,g, Biomasse, tonn X 10- 6
1980 3 .. 89 2.2 0.86
1979 1 .. 78 9 .. 3 1.65
1978 0 .. 43 16 .. 9 0.72
1977 0 .. 12 23 .. 1 0 .. 27
- 4 -
Tallene er noenlunde sammenfallende. Avvikerne skyldes
antakelig at tette konsentrasjoner av lodde kan ha vært truffet av kurslinjer fra bare ett fartøy. Dette gjelder særlig området øst av Hopen hvor øst-vest gradientene i loddetetthet var store
(Fig. 2). Dårlig vær i noen dager mens fartøyene undersøkte det vestlige området kan også være en medvirkende årsak t i l av- vikene.
Fig. 2 viser den geografiske fordelingen av lodda. Fordelingen har samme karakter som fordelingen hØsten 1980, med lite lodde i den nordøstlige delen av Barentshavet. størsteparten av lodda ble funnet vest av 34°øst. Fig. 3-6 viser den geografiske for- deling av de enkelte årsklassene.
Fig. 7 viser aldersfordeling, middellengder og middelvolum i de forskjellige deler av Barentshavet. Det går fram at lodda vest for 24°øst _ (område III) hadde en langt større middellengde og middelvolum per årsklasse enn lodda lengre øst. Det går fram at lodda av 1979-årsklassen i dette området har en middellengde på 16ø4 cm og middelvekt på 25 g, og det er sannsynlig at all lodde av denne årsklassen i dette området vil gyte allerede som 3-åringer. Figur 8 viser lengdefordeling for loddebestanden totalt og for de enkelte årsklasser.
Polartorsk
Fig. 9 viser den geografiske fordeling av polartorsk. Det ser ut t i l å ha vært en Økning i polartorskmengden, særlig gjelder dette i den sørøstlige delen av Barentshavet. Fig. 10 viser lengde- fordelingen av polartorsk, O-gruppen er ikke medregnet.
Fig. 11-14 viser temperaturfordelingen i henholdsvis Om, SOm,
100m og 200m dyp (eller bunn) • Vanntemperaturen i SOm og dypere i de vestlige og sentrale deler av Barentshavet var omtrent av tilsvarende karakter som i 1980, men de østlige deler av under- søkelsesområdet hadde en lavere vanntemperatur enn ifjor.
Ingolf RØttingen Sigurd Tjelmeland
77
76°
Fig .. 1 ..
Fig. 2 ..
z 1 X 2
A 3 c l.
Kurslinjer og stasjoner.. Hele linjer er "G.O.Sars"
og "Johan Hjort", stiplede linjer er "Persey III".
Fordeling av lodde.. Integrerte ekkointensiteter
(:mr.l utslag per nautisk mil) ..
50°
Figp 3. Fordeling av ~ år gammel lodde, tonn per (nautisk mil)2 -.
Fig. 4. Fordeling av 2 år gammel lodde, tonn per (nautisk mi 1)2 •
17
76°
7SO
74°
73°
Fig. 5 ..
no
72
- 8 -
'\
oo,
<;)
50°
Fordeling av 3 år gamnel lodde, tonn per (nautisk mil}2 ..
50°
Fig. 6. Fordeling av 4 år gammel lodde, tonn per (nautisk mil)2
•
76°
75°
?f.O
730
no
71°
70°
Fig. 7.
?
6
~
l
o 5
z 4
3
2
Fig. 8 ..
Il
a: 4•·
p: 23.5 57.5 14.5 4.5 (: 10.1 13.0 15.2 16.8 III
4• v: 3.8 9.3 16.6 2l4
p: 22 57.5 17 3.5 (: 12.8 16.4 18.0 18.8 V: 9.2 25.0 36.0 40.9
9
4•
p l 91 7 1.5 0.5 l: 8.2 11.9 15.0 16.4 9: 1.8 6.8 15.1 19.8
50°
Alderssammensetning, gjennornsnittslengder og gjennomsnittsvolurn av lodde i 3 områder.
a: alder
b: prosent av totalantallet
I:
gjennornsnittslengden V: gjennornsnittsvolum/
8 10 12 14
LENGTH IN CM
TOTAL - · - · - · I·GR - · - - .. - II·GR ID· GR __ ... _ .... IV+·GR
16 18 20
Lengdefordeling av lodde, totalt og for de forskjellige årsklasser.
77
76°
75°
71.0
7JO
72
Fig. 9 ..
% 30
25
20
15
10
5
Fig .. 10 ..
- 10 _;
@
50Fordeling av polartorsk.
11 l\
l l
\ - - - .. G.O. SARS" AND .. JOHAN HJORT"
l
l l l
l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l
8 10
\
\
\
\
\
\ l
\
\
\
12
\
\ l
\
\
\
\ l l
\
\
\
- - - - ,.PERSE Y ID"
\
\
'
" "
'" '
"
l l
~
14 16 18
L ength in cm
Lengdefordeling av ploratorsk.
20 22
Fig. 11. Temperaturfordeling i overflaten.
7
7JD '
'
72
...
\ ...
\ 6
' ' '
\ 5
Fig. 12. Tempera·turfordeling i SOm dyp.
-l.S
- 12 -
Fig .. 13 .. Temperaturfordeling i 100m dyp.
-l.S
/ c:-1
( { -0.5
30°
Fig. 14. Temperaturfordeling i 200m dyp (eller bunn) •