Kapasitetsbegreper
Sivilingeniør T. Borchgrevink har i sin artikkel:
«Driftskontroll ved vegbygging», Norsk Vegtids
skrift nr 2, 1965, tatt opp en rekke sentrale problemer
tildiskusjon. Formål og forutsetninger for en effektiv driftskontroll er beskrevet, videre er det fremsatt en rekke forslag
tilhvordan en slik driftskontroll bør legges opp. Forfatteren
· understreker betydningen av et samarbeide mellom byggherre, konstruktør og entreprenør. Samar
beidet skal bl. a. resultere i at masseoppstillingen allerede fra konstruktørens hånd får en form som gjør den tjenlig for entreprenørens produksjons
tekniske planlegging.
Det er innlysende at et slikt samarbeide fører til besparelser, ikke bare når det gjelder admini
strative rutiner, men også med hensyn til den produksjonstekniske utførelse av anleggene.
Forutsetningene for et samarbeide er bl. a. at partene har til
.disposisjon noenlunde klare ogstandardiserte begreper for en konsis menings
utveksling. Konferer i denne sammenheng innlegg av siv.ing. 0. Sjøholt, NBI.
For ikke lenge siden skulle en svensk EDB
sentral utføre
· produksjonstekniske beregningerfor en norsk oppdragsgiver. Resultatet ble i første omgang absurd, idet maskinen var innstilt på kapasitet i form av masse/tid mens input i de.tte tilfelle var gitt i form av enhetstid. Episoden understreker betydningen av faste begreper.
Nå blir spørsmålet: Har de forskjellige partene såvidt stor interesse av et samarbeide at ·ønske
målet kan realiseres?
Det er uten videre klart at en bygghe:r;re er mer produktorientert enn en entreprenør. For bygg.
herren gjelder det først og fremst at det ferdige anlegg tilfredsstiller brukskravene, mens entrepre
nøren er mest interessert i den produksjonstek
niske innsats han må gjøre under anleggsperioden.
Norsk Vcgti<lsskrift, Bind, 41 (1965) nr 10, 31. oktobc.r.
Sivilingeniør 0. Herstad
DK 625.003.12
Byggherren bruker i sin administrasjon visse rutiner som er tilpasset· hans virksomhet. Det samme gjelder entreprenøren. Han bygger kanskje et ir,dustribygg neste gang, og er derfor interessert i interne rutiner som er brukbare for forskjellige objekter.
Dette forhold gjør at en standardisering av beskrivelser og masseberegninger ikke bør begren
ses til en objekttype. Ønskemålet bør være å finne en løsning som kan tilpasses hele eller en størst mulig del av bransjen.
Det blir i denne forbindelse nødvendig å fast
legge regler for kostnadsoppdelingen. Presisering av hva som inngår i tilrigging og enhetspriser må foreligge. Det må være klart hvordan maskinleien beregnes og hvilke omkostninger S(?m skal inklu
deres.
Et annet hensyn kommer også inn: Begrep og terminologi må være brukbare såvel for plan
legging som for oppfølging. Produksjonsteknisk virksomhet har hittil i det vesentlige konsentrert seg om arbeidsstudier. Når nå virksomheten kom
mer mer over på planlegging, blir spørsmålet: Er arbeidsstudieterminologien hensiktsmessig også for dette formål?
Spørsmålet må dessverre besvares med nei.
Imidlertid kan det fastslåes at en enhetlig arbeids
studieterminologi hverken har utbredelse eller til
slutning i et .slikt omfang at den ikke kan mykes opp og tilpasses planleggingshensynet.
Sivilingeniør Borchgrevink foreslår at alle inn
satser bør utregnes i fellesnevneren kroner. Ma
skiner, materialer og arbeidskraft er inkommen
·surable ·størrelser. En fellesnevner er derfor meget
ønskelig, og den .er muligens tilstrekkelig for en byggherre. Den norske kronen er imidlertid en lite stabil målestokk, som betinger oppdeling og indeks
regulering .etter kostnadsarter. En entreprenør må
153
under de rådende forhold basere sine disposisjoner på kapasiteter i form av masser og arbeidstid.
Naturligvis kommer kostnadene også inn som det endelige kriterium, idet økonomien bestemmes av forholdet mellom produksjonsinnsatsens kostnad over et visst tidsrom og produsert mengde i samme tid.
På bakgrunn av dette bør det under driften legges større vekt på en kontinuerlig masseopp
følging. Det bør føres en massejournal ordnet i henhold til produksjonsprogrammet. Primærmate
rialet tas enten fra lassrapporter eller fra perio
diske oppmålinger.
Masser inngår i formelen for kapasitet:
Masser Kapasitet =
Inngående tid
Dcl kan derfor være naturlig å se litt nærmere på massebegrepet. Imidlertid skal vi først minne om at ethvert kapasitetstall som gir uttrykk for en produksjonsprosess påvirkes av en rekke pro
duksjonsfaktorer, kfr. fig. 1. Det nakne tallet må derfor suppleres med kommentarer og kvantita-
154
Fig. 1. Prod1iksjonsfa-ktorer som in
fiuere1· på og bestemmer et kcipa.si
tetstall.
tive oppgaver vedrørende alle relevante variasjons
faktorer.
Masser.
Massens art og beskaffenhet har en avgjørende innflytelse på arbeidets utførelse. Geoteknikerne har klarlagt de forskjellige jordarters egenskaper grundig med hensyn til stabilitet, setninger og bæreevne. Sambandet mellom jordartene og mo
derne anleggsmaskiners arbeidsevne er derimot ikke blitt viet tilsvarende oppmerksomhet.
Arbeidsteknisk klassifisering av massene knytter seg således til den tiden da gravingen foregikk med hakke og spade og transporten med trillebår.
Praktiske klassifiserings- og målemetoder vil uten tvil være til stor hjelp ved presisering av kapa
siteter, og derved sikre en god økonomi for såvel bygherre som entreprenør.
Masser angis gjerne i m3• Alle mener dette er både kort og greit. Men når arbeidet skal gjøres opp, kan betegnelsen tolkes forskjellig av entre
prenør og byggherre. For entreprenørens produk
sjonstekniske planlegging er det nødvendig å etab
lere visse begreper og omregningsforhold.
Norsk Vegtidsskrift, Bind 41 (1965) nr 10, Sl. oktober.
Følgende foreslåes:
Begrep Løse masser
Virkelig faste masser (skjæring)
Teoretiske faste masser Nominelt skuffevolum Utvidelseskoeff· vfm'ID'
Fyllingsgrad nom. m' m'
Betegnelse m�
vfm�
tfm�
nom.rna u f
Komprim2ringsgrad angis med geoteknisk termi
nologi (tørr romvekt eller prosent av standard Proctor).
Tiden.
Kapasitetens tallmessige størrelse er avhengig av hvilken tid vi setter inn i den generelle formel:
Masser Kapasitet = Inngående tid
Ingen arbeidsprosess i anleggsbransjen løper uav
brutt fra skiftets begynnelse til slutt. Dette faktum har ført til begrepet effektiv arbeidstime som inne
holder mindre enn 60 minutter. Differansen mellom klokketimen og den effektive arbeidstimen skyldes forberedelse og rigg for den aktuelle arbeidsprosess, samt tapstid som følge av sviktende planlegging' eller forsyningstjeneste og tapstid på grunn av kollisjon med utenforliggende prosesser. Den effek
tive arbe!dstiden kan også uttrykkes ved en inn
satsfaktor (I). I det følgende blir den effektive arbeidstiden kalt P (prosesstid).
P = I · 60
En arbeidsprosess kan utføres på mange forskjel
lige måter eller metoder. Metodetid brukes som en mer nyansert betegnelse på den spesielle metoden som anvendes. Differansen mellom skifttiden (60 min) og metodetiden P (min) kalles lokaltillegg.
Tilleggets størrelse gir uttrykk for hvordan forhol
dene er tilrettelagt (planlegging, forsyningstjeneste) for gjennomføring av den aktuelle arbeidsmetoden, samt hvordan prosessen er koordinert med even
tuelle paralleltløpende prosesser på anlegget. Det er formodentlig en fordel å dele tillegget i metodebe
tinget riggtid og tapstid, Riggt,iden blir da å be
trakte som en fast tid (pr skift eller parti), uavhen
gig av produsert mengde. Oppdelingen er nyttig ved alternativundersøkelser hvor grensebetraktninger må foretas.
Ekstraordinære tapstider i form av maskinbrek
kasje og værhindringer utover 1 time taes hensyn til ved statistisk tillegg.
Norsk Vegti<lsskrilt, Bind. 41 (1965) nr 10, 31. oktober.
Den annen ytterlighet av tidsskalaen markeres ved ressurstiden. Dette begrepet karakteriserer et isolert produksjonsmiddel i fritt uhemmet arbeide uten andre begrensninger enn ressursenhetens spesi
fikke egenskaper og massens beskaffenhet. I praksis vil det ofte være av interesse å sammenligne maski
ner av forskjellige fabrikat eller typer (borsynk, gravemaskinkapasitet).
Eksempel på velkjent ressurskapasitet er grave
maskintabellene fra Power Crane and Shovel As
sociation. Ressurskapasiteten må alltid referere seg til standardiserte tekniske betingelser.
En studiegruppe i Goteborg (datagruppen) har arbeidet meget med kapasitetsbegrepene. Ifølge gruppen er forskjellen mellom ressurs- og metode
tiden at den første refererer seg til en isolert res
sursenhet, mens den annen refererer seg til en pro
sess hvor det inngår to eller flere koblede ressurs
enheter. Enhetene kan være �nnbyrdes tvangskoblet eller slakk-koblet.
Kapasiteten.
Av de to foregående avsnitt fremgår de grunn
leggende forutsetninger for kapasitetsbegrepet. Alt etter hvilken tid som settes inn i formelen frem
kommer:
Ressurskapasitet Metodekapasitet Skiftkapasitet Langtidskapasitet
(K,. •• ) (Kmct) (K (K) laugl)
Fig. 2 illustrerer og presiserer begrepene: Lengst til venstre er symbolsk antydet hvilke tider som inngår. Hvert hjul nederst symboliserer en ressurs
enhet. Rem og kiler symboliserer kobling. Dras ki
lene til, blir koblingen stram, slakkes de av, oppstår sluring. Det langsomste hjulet bestemmer om
løpshastigheten.
En tvangskobling betyr i praksis at systemet stanser når ett hjul stanser (eksempel: opplasting
transport, tipp). En slak kobling betyr derimot at systemet i viss utstrekning kan gå selv om ett hjul stanser (eksempel: betongblander og kran med mel
lomliggende silo).
Hjulsystemet symboliserer selve prosessen. Pilene over hjulsystemet representerer ytre bremser i form av forberedelser og tapstider.
Blokkfelt nr 2 fra venstre gir forslag til relevant arbeidsstudie-teknisk terminologi. De neste fire iso
lerte stablene representerer de fire tidskategoriene med innhold som definert ii tekstfeltet tilhøyre.
Under figuren er anvendelsen av de forskjellige kapasitetsbegrepene vist.
155
@
lal
©
mJ = virktligt lifat ma�•r
vfmJ =-.. - fa:.tt _,,_ }
---L_
, f
mJ· =
ttoretisk• ·-,, ___ -l �
Assrn = I
K A PA Sl TETl
SYM B O L E R/ BETEGNELSER X)INNGAENDE TID
Cl
i
Cl
§
..._
"'
...
0
"'
00 Cl. :i i.. q: �
.... ....
�....
....
0
Cl
"'
"'
l.J
"'
0 Q:
Cl.
'"' I r-1
�!c1
l"'"' 1'6::1 t'v;·.::,
---
,---.---
1 I ---I I I I
I°'• ·�·
1-, 1::: I Q I:: II O I .._
---�
.
I -� -'< �--.
ICl
...
liJ •.•
Cl 0
...
l.J �
_I.i,.
V}
....
X)EK STRAORDINÆRE. VENTETIDER Maskinhavarier og værhindring
fr i over I time.
-x)VENTING ELLER STOPP p:g.o . manglende inslruksjoner, mo!>kin
er, mo/trioler, arbeids kro/I og forstyrr.Iser i kobtet system :.amt ikke metodebetinget bijobb.
Maskinstopp og værhindringer på opptil I time.
-i)FORBEREOE, KOMPLETTERE . Rigg • I:> sti kning, instruk:.jon, gangtid,
torf/ylning.
� --X)NÆRMERE BESTEMT METODE.
Syklustid inkl. pro sessbetingede ventetider somt niidvendig tid for metodebetinget bijobb .
..J -X)RESSURSENHET i uhindrtl innsats under definerte tekni:.ke beting
e/ser. Tiden omfoller n�rmere best emt• operasjoner.
BYGGEPROGRAM, MASKtNBEHOV PROD.PROORAM, KALK. AKKORDSETTING '---FASTLEGGING AV ARBEIDSMETODE '---SAMMENLIGNING AV MASKINTYPER
Fig. 2. Oppbygging og sam
menheng rnello-rn tids- og kapasitetsbegreper.
Anvendelse.
De fleste prosesser innenfor masseforflytningen er av syklisk karakter, hvilket gjør kapasitetsbereg
ningen meget enkel. Kapasiteten pr syklus blir
�OQ
.JOa
I
20QQ
0
-
f---f-- '--1--
,__..._
-
1-�,_
1--�-
I-'.-
I-',___,_
T
I I1 T
\ iTI I r
,__ I
I
\
\ \
I\ \
\\ \ c...- 1,
'
"\ ,_1'-
I
K- --fxaI
K -SKIFTKAPASITETrdih P - PROSESSTID
(eff arbeidsmin/h}
T • SYKLUST/D min.
Q • LASSTORRELSE m'
� �
�
"
I'.'
'
r--....I'--. ... r--.
... '- �
'
-
'--0 5 10
SYKLUSTID (T} min. -
r--.c:
-
15
Fig. 3. Sannmenheng melltnn sykltustid, skiftkapasitet og prosesstid.
156
Kmet = T
hvor
.
Q betegner lasstørrelse og hvor T betegner syklustid.Syklust1den deles gjerne opp i ti
=
fast tid (terminaltid)t2 = variabel tid (avstandsvariabel) Skiftkapasiteten fremkommer som produktet av antall sykluser og lasstørrelsen.
Med den tidligere definerte prosesstiden P blir kapasiteten
J{
=
p· Q
ti + fa
60 · QVerdien av metodekapasiteten ligger først og fremst i at faste riggtider og lokale forstyrrelser er skilt ut. Derved kan man sette opp standard
kurver eller tabeller for kapasiteten av forskjellige metoder til bruk ved produksjonsplanlegging og arbeidsforberedelse. Innflytelsen fra de lokale for
hold ivaretas gjennom lokaltillegget.
Fig. 3 viser sammenheng mellom syklustid, skiift
kapasitet og prosesstid. Ved en og samme syklus
tid (vertikal linje) angir mellomrommet mellom
Norsk Vegtidsskrift, Bind 41 (1965) n.r 10, 31. oktober.
kurvene produksjonsøkningen som følge av en øk
ning i den effektive arbeidstid
P.På samme måte V'iser den horisontale avstanden mellom kurvene (konstant skiftkapasitet) hvilken reduksjon i syk
lustiden som må til for å oppveie en bestemt reduk
sjon av den effektive arbeidstiden
P.Avslutning.
Et utvidet samarbeide mellom hyggherre, kon
struktør og entreprenør innebærer uten tvil mulig
heter for forenkling av administrative rutiner og direkte kostnadsreduksjoner. En forutsetning for et
Ferdige bruer 1964
Statens vegvesen avsluttet i 1964 ialt 330 bruarbeider med en samlet brulengde og bruflate på henholdsvis 7387 m og 62 534 m2. Av dette antall er 205 riksveg
bruer, 85 fylkesvegbruer og 40 kommunale bruer. Den gjennomsnittlige brulengde er ca 22,4 m og den gjen
nomsnittlige føringsavstand F ca 6,6 m.
Foruten disse bruer er det utført forsterkninger eller utvidelser av 14 riksvegbruer, 4 fylkesvegbruer og 1 bygdevegsbru. 34 gamle bruer er ombygd til stikk
renner eller kulverter under 2,5 m.
De nevnte 330 bruer fordeler seg på følgende bru
typer:
4 stålfagverksbruer med armerte betongdekker 4 hengebruer med armert betongdekke 4 buebruer av armert betong
Fig. 1. Krolcswnd bni i Rødenes.
Norsk Vegtidsskrift, Bind 41 (1965) nr 10, Sl, oktober.
slikt samarbeide er standardiserte begreper og ter
minologi når det gjelder masser, tider og kapasite
ter. Nærværende artikkel inneholder forslag til slike begreper.
En standardisering av beskrivelser og masseopp
stilling bør om muHg utformes med en såvidt stor fleksibilitet at den også kan brukes for andre objek
ter enn veger.
De problemene som er tatt opp, aksentueres i ve
sentlig grad ved overgangen til EDB. Det er derfor ønskelig at meningsberettige personer og organisa
sjoner går inn for en løsning.
2 sprengverk av armert betong
74 stålbjelker eller stålplatebærere med armert betong
dekke eller tredekke {herav 4 ferjekaier) 13 armerte betongbjelkebruer
168 armerte betongplatebruer eller platerammer 1 betonghvelv
60 stikkrenner eller kulverter med over 2,5 m lengde.
Av de 290 riks- og fylkesvegbruer er 174 ombygning av gamle bruer og 116 nyanlegg.
Av større bruer som ble ferdig i 1964 kan nevnes:
Krolcsund bru, rv. 123, (tidligere bygdeveg i Østfold fylke.
Hengebru i 1 spenn med avstivningsbærere av 2 bjelker I Dl'l\1:EL 60 og 1 fritt opplagt bjelkespenn av 4 HE 900 A. I hengespenn 12 kabler med diameter
157
56,4 mm. Stå.ltårn med 1 transversal. Spennvidde 125,00 m
+
1 bjelkespenna
19,76 m. Total lengde lt=
145,95 m.Brudekke av armert betong med F
=
6,50 m+
2gangbaner
a
0,50 m. Lastklasse 1/1958. Brua konstruert av Bruavdelingen, Vegdirektoratet. Hengebrua bygd av Alfr. Andersen Mek. Verksted & Støberi A/S, Larvik.Bjelkespenn og brudekket utført av Østfold vegvesen.
Kablene levert av St. Egydyer A/G.
Fig. 2. -Strengen bru i TelemarTc.
Sandvika bru, riksveg E-18, Akershus fylke.
Kontinuerlig bjelkebru i spennbetong kombinert med kontinuerlig 'plate av vanlig armert betong, 12 bjelke
spenn og 10 platespenn.
Spennvidde i bruas senterlinje: 9
a
24,10+
14,38+
14,62
+
5 å. 15,00+
14,00+
3 å. 24,10+
15,00+
6,00.Total brulengde lt
=
458,20 m. Bjelkespennene er på 24,10 m.Brudekket i bjelkespenn av armert betong. Brua er
Tabell 1. Utførte bruarbeider i 19611.
...
Ql;:,....,
....
Ql ...... '"'""
s:a
Ql .0....,Fylke ..!. :> .aj 00 Ql ril
;:, :>
cd A .... cd Ul cd Ul""" p:i cd
Ant. Ant.
ogm'.! og m2
Østfold ... 14
Akershus ... 23
Hedmark
... .
27Oppland ... 17
Buskerud ... 15
Vestfold ... 10
Telemark ... 7
Aust-Agder .... 18
Vest-Agder .... 13 2- 887 Rogaland ... 9
Hordailand ... 10
Sogn og Fjordane 31 Møre og Romsdal 41 ,Sør-Trøndelag
. .
24·Nord-Trøndelag . 19 Nordland ... 25 1- 162 Troms ... 14 1- 597 Finnm&rk ... 13
Sum ... ,330 1 4-16461 1 Herav 4.-ferjekaler.
158
Stålbjel- Buebruer ker eller Armerte Henge- av betong- bruer armert betong bærere plate- bjelker Ant. Ant. Ant. Ant. og 1n:! og rn2 ogn1:! ogm'l 1-1022 1-1248 2- 593 2-14606 8- 939 5- 771 2- 461 2- 184 4- 644 2- 122 1-1014 1- 123 1- 174 5- 331 1- 130 2-2040 8- 1278 10- 1568 2- 202 1- 140 9- 1375 1- 151 1- 962 81- 1337 1- 74 1-6188 8- 1305 2- 150 3- 401 �...
Armerte Ql ' ·�:,. betong- plater.s
�"ti,> O Q) Ul .0 .d Ant. Ant. og m� ogm2 9- 416 9- 6861 12- 2010 7- 349 7- 587 5- 584 3- 184 14- 616 6- 324 8- 552 9- 759 21- 1152 26- 1249 8- 456 5- 314 11- 667 1-72 3- 225 5- 376...
Ql A A .... 8Ql lQ
.., -
1;J ,_. Ql � � � M IN ... Q) - Q,)
z;::;: � >
Ul <l> � 0Ant.
og m2 1- 15 11-1181 7- 209 3- 166 2- 30 3- 89 2- 32 3- 68
3- 74 5- 96 4- 127 3- -46 8- 132 5- 100
.!<:...; ... Ql
Ql .0
:> .
009 � ....
� cd
P. :>
Ul al
Ant.
og m2 1- 936
1- 401
i 4-8312 I 4-4302 174-10651!13-162681168-17581 \ 1-12160-2365 12-1337 Norsk Vegtideskrift, Bind 41 (1965) nr 10, 31. oktober.
L_
Ta bell 2. Utførte bruarbeider i 1964. Antall og m2 ril�-. fylkes- og bygdevegsbruer (m2 = F
+
1 sidekant X platelengde) FylkeI
Bruer ialt, , R.v.bruer, antall og m2I
F.v.bruer, antall og m2I
B.v.bruer,antall og m2 Nybygg I Ombygg Nybygg Ombygg antall og m2 Østfold
...
14- 3294 1- 1022 3- 677 1-1248 9- 347Akershus . . . 23-23584 10-20740 13- 2844 Hedmark . . . .
Oppland . . . .
Buskerud
...
Vestfold
...
Telemark . . . .
Aust-Agder
...
Vest-Agder ... ...
Rogaland . . . .
Hordaland . . . .
Sogn og Fjordane . . . .
Møre og Romsdal . . . - . . . .
Sør-Trøndelag
...
Nord-Trøndelag . . . .
Nordland . . . .
Troms . . . .
Finnmark . . . .
27- 3158 11- 17- 1747 15- 1445 3- 10- 795 1-
7- 1353 18- 858 2- 13- 1442
9- 682 10- 1160 6- 31- 4470 16- 41- 3093 4- 24- 2218 5- 19- 2814 5- 25- 8440 1- 14- 1104
13- 877 5-
969 8- 1285 5- 438 3- 466
11- 974 6- 773
498 6- 263 6- 684 371 9- 424
5- 230 1-1014 1- 109
157 6- 346 4- 174 6- 181
6- 799 7- 643
9- 682
622 1- 285 3- 253
3649 2- 247 2- 132 11- 442
301 18- 909 5-1071 2- 59 12- 753
1243 7- 512 4- 214 8- 249
1636 6- 683 2- 79 3- 230 3- 186
6188 18- 1814 2- 301 3- 101 1- 36
5- 182 8- 876 1- 46
230 2- 179 3- 358 3- 110
Sum ... .
I
330-62534I
10-31626 1135-13335I
46-6842I
39-2800I
40-1931bygget som to uavhengige bruhalvdeler med 2 kjøre
spor i hver retning. For hver halvdel gjelder: F
=
7,0+
banketter på. 1,5 og 2,5 m. Ialt medgå.tt 144 spennbetongbjelker ( 6 stk. i hvert spenn for hver bru
halvdel). Landkar og pilarer av armert betong. Funda
mentering delvis med betongpilarer direkte til fjell, delvis med spissbærende betongpeler til fjell.
Lastklasse 1/1958. Brua er konstruert av Bruavdelin
gen, Vegdirektoratet, bortsett fra spennbetongbjelkene, som er beregnet av dr. ing. A. Aas-Jakobsen. Bjelkene er levert av B. Brynildsen og Sønner, Moss. Byggear
beidene er utført av dipl.ing. Kaare Backer A/S, Oslo.
Slcedsmovollen brii, riksveg 120 i Akershus fylke.
( Bru over motorveg E-6.)
Sprengverksramme i 1 spenn av spennbetong (kabel
betong, system Freyssinet) og armert betong. Landkar og mothold i armert betong. Fundamenter på. fjell.
Spennvidde
=
62,00 m (7,05+
47,90+
7,05 m).Føringsavstand
=
14,85 m. Kjørebane=
10,75 m+
1 gangbane å 2,5 m.Lastklasse 1/1958. Konstruert ved Bruavdelingen, Vegdirektoratet og bygd av Ingeniør F. Selmer A/S, Oslo.
Nitsund bru, motorveg E-6 i Akershus fylke.
Bjelkebru og platebru kontinuerlig i 11 spenn. Side
spenn: Armert betongplate på runde søyler. Hoved
spenn: Prefabrikerte spennbetongbjelker. Fundamentert på. svevende trepeler. Samlet spennvidde 153,00 m.
Føringsavstand: F
=
2 å. 10,50 m med kjørebane 2 å 8,00 m. Lastklasse 1/1958.Konsulent har vært dr. techn. Olav Olsen, Oslo, og brua er bygd av Ingeniør F. Selmer A/S, Oslo.
Strengen bni, fylkesveg Lunde-Åmnes, Telemark fylke.
Innspent bue av armert betong med overliggende brubane, kontinuerlig på. armerte betongsøyler. Spenn- Norsk Vegtidsskrift, Bi11d 111 (1965) nr 10, 31. oktober.
vidde: 8,00
+
8,50+
8,50+
7,20+
82,50+
4,50+
8,80+
8,50+
8,00 m, ialt 144,50 m. Føringsavstand F=
6,50 og 2 gangbaner å 0,50 m. Lastklasse 1/1958.Brua er konstruert av Bruavdelingen, Vegdirektoratet, og bygd av A/S Betongbygg, Kristiansand S.
Bårdshang bru, riksveg 710 i Sør-Trøndelag fylke.
Kontinuerlig bjelkebru i 5 spenn, herav 3 stå.lbjelke
spenn (2 bjelker 'HE 1 000) og sveiset stå.lplatebærer i 2 spenn
a.
16,50 og 42,00 m.Samlet spennvidde: 18,00
+
2 å 24,00+
16,50+
42,Brudekke av armert betong med føringsavstand 00 m
=
124,50 m.F
=
7,50 m og 2 gangbanera.
1,25 m. Lastklasse 1/1958.Brua konstruert ved Bruavdelingen, Vegdirektoratet og bygd av A/S Trondheims Mek. Verksted. Under
bygningen utført av fylkets vegvesen og A/S Trond
hjems Cementstøperi og Entreprenørforretning.
Brua erstatter den gamle Gjølme hengebru.
Rombalcsbrua, riksveg 6 i Nordland fylke.
Hengebru i 3 spenn med avstivningsbærere av stå.l
fagverk. På. hver side kontinuerlige bjelkespenn i ar
mert betong. 24 kabler 72 mmø. Tå.rn av armert be
tong. Forankringer av Freyssinet forspenningskabler.
Spennvidde: 10,00
+
8 a 15,00+
105,00+
325,00+
105,00+
5 å 15,00+
10,00 m=
750,00 m.Brudekke av armert betong med føringsavstand F
=
7,50 m og 2 gangbanera
0,75 m. Lastklasse 1/1958.Brua er konstruert ved Bruavdelingen, Vegdirek
toratet. A/S Anlegg, Trondheim, har utført alle under
bygningsarbeider unntatt nordre tå.rnfundament som ble utfø1t av A/S Betongbygg, Trondheim. Alle stålde
ler er levert og montert av Alfr. Andersen Mek. Verk
sted & Støberi A/S, Larvik. Støping av brudekket i hengespennene utført av Christie & Opsahl A/S, Molde.
Kablene levert av Westfii.hlische Hilttenunion A/G.
Bruas kostnad ca 15,2 mill. kroner.
159
Nordislr Vegtel(nisk Forbunds IX kongress
Goteborg, juni 1965
Referat av foredrag og diskusjoner
Bruk av fotogrammetri og data
behandling ved morgendagens vegplanlegging og vegbygging
Avdelingsdirektør C. 0. Ternr)'d, Sverige Foredraget ga en analyse av dagens situasjon når det gjelder bruk av fotogrammetri og elektro
nisk databehandling, og trakk opp linjene for ut
viklingen og bruken i den nærmeste fremtid.
Grunnen til at fotogrammetri og databehandling har fått så stor betydning er den generelle utvik
ling med økende krav på kvalitet og kapasitet. Da
gens planleggere utnytter dem likevel ikke i full utstrekning. Grunnen må være en konservativ inn
stilling til nye metoder, mangelfull organisasjon av planleggingsarbeidet og manglende kunnskap om hvorledes de nye hjelpemidler virker og bør inn
passes i den totale arbeidsprosess.
Flyfoto kan betraktes som en informasjonskilde, og databehandlingen som middel for transforma
sjon av informasjoner til en form som aksepteres av planlegger, bygger eller administrator. En ef
fektiv utnyttelse av hjelpemidlene stiller store krav til utformingen av et system som stiller dem i en logisk riktig sammenheng i den totale arbeidspro
sess, uten dette kan effekten bli så dårlig at hjelpemidlene kommer i vanry. En logisk skrittvis oppdeling av planleggingsprosessen vil bli stadig mer nødvendig, og den kan hensiktsmessig deles i tre:
Oversilctsplanleggingen som konkluderer med terrengkorridoren der vegprosjektet bør gå og oversiktlige geografiske, økonomiske og trafikk
tekniske analyser.
Utredningsplanleggingen som viser mulige veg
linjer og konkluderer med et veg-, trafikkteknisk og økonomisk valgt alternativ.
160
Detaljplanleggingen som konkluderer med de nødvendige arbeidsbeskrivelser for anlegget.
De nye hjelpemidlene er i prinsipp nå akseptert, selv om det er variasjon fra land til land i graden av utnyttelsen.
Når det gjelder fotogrammetrien er den valgte veg fruktb_ar og har gitt planleggeren på det lokale plan et godt hjelpemiddel. Geodimeteret og teluro
meteret har forenklet passpunktmålingen. Det re
lativt enkle instrument Balplex, som gir den nød
vendige oversikt over terrenget for den prelimi
nære planleggingen, har vært den viktigste faktor ved introduksjonen av fotogrammetrien og den mo
derne metodikk. Dette instrumentet er plasert på det lokale plan, og derigjennom har fotogramme
trien blitt spredd blant planleggerne. Metoden som begrenser det terrengområde som må detaljkart
legges, har bedret økonomien i planleggingsarbei
det og holdt mengden av nødvendig detaljkartering på et rimelig nivå. Bruken av fotogrammetri i den preliminære planleggingen har nådd et akseptabelt nivå, men i detaljplanleggingen har man ennå ikke kommet særlig langt på vei, bortsett fra i detalj
karteringen.
I dag kreves foto tatt fra lav flyhøyde for måling av f.eks. tverrprofiler, men det arbeides med å heve flyhøyden slik at de samme foto kan brukes både til den preliminære- og detaljplanleggingen.
Datamaskinen anses i dag som et av de mer ra
sjonelle hjelpemidler i planleggingen. Det har hittil ikke vært mulig å få den ut på det lokale plan på samme måte som f. eks. Balplex, men så lenge in
troduksjonen pågår og beregningsvolumene er be
grenset, er det av mindre interesse hvor selve be
regningsenheten er plasert. I dag blir imidlertid kravene fra de lokale enheter til databehandling stadig mer påtrengende. Større og raskere data
maskiner har gitt et mer avansert syn på databe
handlingens muligheter og fleksibilitet. Ved bruken av «SAAB D 21» har beregningsomkostningene for
Norsk Vegtidsskrift, Binil 41 (1066) nr 10, 31. oktober.
f. eks. masseberegning blitt senket, samtidig som det nye programsystemet effektiviserer beregnin
gene og åpner nye muligheter til utvikling.
Utsettingsberegninger for veglinjer og bruer har gitt byggeren en reell mulighet til å utføre plan
leggerens intensjoner. Grunnen til at disse metoder ikke benyttes helt ut er manglende elementære kunnskaper i landmålingsteknikk.
Databehandling brukes også for trafikkanalyser og beregninger av prognoser, men dette felt ligger relativt ubearbeidet.
Man kan i dag si at man i planleggingen er kom
met over terskelen inn i en moderne metodikk, men det gjenstår fremdeles meget å utvikle og til
passe.
Foredragsholderen kom så inn på utviklingstren
den i fotogrammetri og databehandling og disses tilpasning til veginteressene. Innenfor fotogram
metrien foregår det et intensivt forskningsarbeide for å utrede de systematiske feils virkning på sluttresultatet av de fotogrammetriske data. Dette har ledet til en stor interesse for den analytiske fotogrammetri.
Tilpasning av den nye fotogrammetriske teknikk til vegplanleggingsmetodikken vil innebære et stort fremskritt for effektiviseringen av detaljplanleg
gingens informasjonsinnsamling. Informasjonsbe
hovet for både. den preliminære planleggingen og fo� detaljplanleggingen burde da �unne dekkes gjennom en flyfotografering når det gjelder ter
rengets overflate.
Instrumentutviklingen utpeker ingen erstatning for Balplexteknikken. Det synes derfor som om arbeidsorganisasjonen for den preliminære planleg
gingen må tilpasses bedre til de store muligheter dette instrument gir der kart i stor målestokk sav
nes.
Når det gjelder billedtolkningen må man konsta
tere at vi internasjonalt tilhører en underutviklet gruppe. En rasjonell billedtolkning gir gode over
siktlige informasjoner om terrenget fra geologisk/
geoteknisk synspunkt. Disse informasjoner burde brukes til begrensning av det tidskrevende mark
arbeide, samtidig som de kan gi planleggeren mu
ligheter for å unnvike geoteknisk svake deler i et vegprosjekt. Ved en videre utvikling av en slik teknikk vil vi ha mye å hente fra andre lands er
faringer, f.eks. fra USA, Frankrike og Nederland.
Utviklingen innenfor databehandlingen på lengre sikt er det vanskelig å få oversikt over, da den skjer så raskt. Den synes å gå mot stadig raskere og i ytre omfang mindre, men i kapasitet større maskiner. Man talte om hundredeler av sekw1der for regneoperasjoner, i dag snakkes om mikrose
kunder og for morgendagen er nanosekunder den
Norsk Vegtidsskrift, Bind 111 (1965) nr 10, 31. oktober.
gangbare beregningstidsenhet. Maskinenes indre hu
kommelsesenheter vokser, samtidig som de ytre gjø
res mer effektive, og spilltiden mellom maskin og ytre enheter minskes. Inn- og utmatingstidene for data blir stadig mindre. Mens de første datamaskiner leste inn program og data, behandlet data og siden trykket ut resultater, kan dagens regnemaskiner simultant gjøre disse operasjoner. På programme
ringssiden har også utviklingen gått fremover, men noe langsommere. Tidligere skrev man programmer på et for maskintypen spesielt «sprog». I dag har man en betydelig lettere programmeringsfremgang, men veien til et felles programmeringsprog for alle datamaskiner synes fremdeles lang.
Datamaskinutviklingen går kapasitetsmessig mot stadig større maskiner. Dette kan resultere i at en kommer til å «skyte spurver med kanoner». Fra et vegsynspunkt er det å håpe at de middelstore datamaskinene ikke faller ut av bildet. Disse gir gode muligheter til lokal databehandling, i det minste i den tid som vil gå med til utvikling av et effektivt datatransmisjonssystem, noe som kan endre synet på valget mellom middelstore og store datamaskinsystemer.
Datatransmisjonens stilling i dag gjør at fore
dragsholderen tror mer på en lokal utnytting av middelstore datamaskiner enn på datatransmisjo
nen. Utviklingen går imidlertid så hurtig at det er umulig å forutsi hva som vil bli best på 1970-tallet.
Utviklingen har dog tendert mot utbyggbare sy
stemer som i høy grad tilgodeser den mindre kunde.
Foredragsholderen peker på den utviklingen som er i gang for automatisering av inngangsdataenes overføring til datamaskinen. Han tror at i nær fremtid kommer en stor del av de data som i dag stanses for hånd til å leveres datamaskinen auto
matisk på hullremser eller magnetbånd. Man er allerede kommet i gang på dette område når det gjelder automatisk stansing av fotogrammetrisk målte tverrprofildata og registrering av data fra trafikktellinger.
Fra et vegteknisk synspunkt foregår det en in
teressant utvikling når det gjelder den automatiske tegneteknikken. I dag introduseres automatiske ko
ordinatografer for tegning av tverrprofiler, per
spektivskisser, veglinjer, trafikkplasser, osv. Det ar
beides nå med utvikling av styring av billedstråle
rør, oscillografer, e. I. som kan gi de samme bilder på brøkdelen av den tid som nå går med til automa
tisk opptegning. Når denne utvikling om noen år har kommet frem til praktisk apparatur, kommer dagens automatiske tegnemetoder til å være akter
utseilt, samtidig som nye bruksområder er åpnet.
Det er vesentlig å påpeke at dagens stilling i den automatiske tegneteknikken innebærer et kraftig
161
fremskritt for planleggings- og byggemetodikken.
Når det gjelder anvendelsen av datamaskinen så vil denne komme til å påvirke alle sider innen plan
leggingen, og for byggerne først og fremst de sider som vedrører planleggingssiden.
I den langsiktige planleggingen søkes et mer ef
fektivt instrument for de økonomiske vurderinger som legges til grunn for prioritering etc., og for muligheter til analyse av de økonomiske modeller.
Bruk av elektronisk datamaskin er en av forutset
ningene for analyse av og prognose for trafikksi
tuasjoner som inngår i en langsiktig planlegging.
Og for dimensjonering av et vegprosjekt, kommer databehandlingen og den automatiske tegneteknik
ken til å spille en vesentlig rolle. Den preliminære søking etter optimale veglinjer kommer i morgen til å bli meget sikrere på grunn av utviklede pro
gramsystemer, som tar sikte på en allsidigere ana
lyse av de vesentlige faktorer for linjeføringen. Her kommer også den automatiske tegneteknikken til å spille en vesentlig rolle.
Databehandlingen vil bli et middel
,til sikrere de
taljplanleggingsresultater innenfor rammen av ter
renginngangsdataenes kvalitet, og da først og fremst den geotekniske kvalitet. Innenfor massebe
regningsområdet foregår det en utvikling mot å la datamaskinen gjøre samtlige operasjoner som kan uttrykkes i formler og normer og som ikke krever ingeniørbedømmelse.
Om få år vil vi ha et totalprogram for spesiali
tetene innenfor detaljplanleggingen som vil for
I
Er komprimeringsmetoder og kontroll ved jordarbeider
tilfredsstillende?
Sivilingeniørene Bent Thagesen og Axel Juhl-Jørgensen, Danmarlc
Diskusjonsinnledere: Professor Urpu Sovcri, Finland, over·
ingeniør Rasmus S. Nordal, 1orge og direktør Torstein Wijk
striim, Sverige.
Sivilingeniør Thagesen ga en teoretisk utredning av stoffet, mens sivilingeniør Juhl-Jørgensen be
traktet emnet fra et mer praktisk synspunkt.
162
enkle prosedyren vesentlig. Den automatiske tegne
teknikken vil også påvirke morgendagens detalj
planleggingsmetodikk.
I anleggsteknikken kommer databehandlingen til å overta samtlige beregningsprosedyrer som kreves for et rasjonelt byggeprogram. Det tenkes her på beregninger som fluktutsetting, massedisponerin
ger og nettverksplanlegging. Effektiviteten av massedisponeringsteknikken vil i vesentlig grad være beroende på kvaliteten av terrengdataene.
Derfor imøteses utviklingen innenfor det geotek
niske område med den største interesse.
For en rasjonell utnyttelse av de fordeler som den moderne teknikk gir i hendene på planleggere og byggere er tilpasningen av arbeidsorganisasjo
nen til metodikken en forutsetning. Den nye tek
nikken stiller helt andre og delvis bestemte krav til organisasjon av arbeidsmomentene enn tidligere, og erfaringene hittil viser at innenfor denne tilpas
ning gjenstår det mye å gjøre.
Foredragholderen påpeker til slutt at han har forsøkt å uttale seg om utviklingstrenden så jord
nært som mulig, dels for å kunne peke på den nær
meste fremtid og dels for å understreke fotogram
metrien, databehandlingen og den automatiske teg
neteknikks karakter av redskap for planlegger og bygger for å gi sikrere og rikholdigere informa
sjonsmateriale på rett sted. Ingeniørens arbeide blir vanskeligere ettersom mulighetene til en hev
ning av kvaliteten åpnes, men samtidig vesentlig
mer interessant. c. Wathne.
Det kan påvises at med samme trykk pr flateen
het vil belastningsflatens form være av stor betyd
ning for dybdeeffekten. En slettvalse med «stripe
formet» belastningsflate vil ha dårligere dybdeef
fekt enn gummihjulsvalser med sirkulær belast
ningsflate. Gummihjulsvalser er spesielt effektive for komprimering av kohesive jordarter som må knas sammen. Vibrasjonsvalsene antas å være best på typisk friksjonsmateriale, som pukk og grus med lite finstoff. Til komprimering av leire kan ogå tunge vibrasjonsvalser og -plater være fordel
aktige.
Vibrasjonsvalsene er andre valsetyper overlegne ved transport, idet de er lette å transportere. Fore
dragsholderen konkluderte med at det valseutstyr som er tilgjengelig på markedet er tilfredsstillende
Norsk Vegtidsskrift, Bind 41 (1965) nr 10, 31. oktober.
og tilstrekkelig for god komprimering av jordarter bortsett fra leirjord, For leirjordarter ble det fore
slått å gå andre veier, og ta i bruk kalkstabilise
ring o. lign. for å få bundet vannet, og oppnå til
strekkelig fasthet.
Spørsmålet om hvorvidt kontrollen og kontroll
metodene ved jordarbeider er tilfredsstillende, ble besvart med nei. Komprimeringsgraden måles of
test ved bestemmelse av tørr-romvekt, og dette med
fører måling av volum og vanninnhold. Av volum
målinger ble omtalt «prøvesylindermetoden», «gum
miblærevolumeteret» og «etterfyllingsmetoden». De har alle mangler, men foredragsholderen foretrakk den siste. Det ble særlig fremhevet et trykkluft
pyknometer for bestemmelse av vanninnhold i jord
art hvor deii spesifikke vekt er kjent. Denne me
tode ble betegnet som den raskeste på dette område.
Bruk av radioaktivitet for bestemmelse av fuk
tighetsinnhold og tetthet av jordarter· ved såkalt?
back-scattering, gir ved overflatemålinger data bare om de ca 5 øverste cm. Direkte nedføring av strålekilde for å få målt også de dypere lag, er bare praktisk i jordarter hvor det er meget lite innhold av grov stein. Det er hittil ikke fremkommet noen brukbar metode for komprimeringskontroll ved hjelp av radioaktive målinger, dertil er metoden for omstendelig, hevdet ingeniør Thagesen.
Platebelastningsforsøk slik de brukes f. eks. i Tyskland og Sveits hvor man registrerer nedsynk
ningen både ved første og annen belastning, er et skritt i riktig retning. Dette er en metode som kan anvendes på arbeidsstedet, og de E-verdier som kan bestemmes ved måling av første og annen gangs belastning, er vel den mest anvendelige me
tode hittil. Den er imidlertid tidkrevende og har derfor enda ikke stor utbredelse.
Laboratoriemetoder, f. eks. Proctor, for bestem
melse av komprimeringsegenskapene er usikre kri
terier sammenlignet med feltprøver, og man bør derfor i høyest mulig grad bruke markforsøk og feltprøver for fastsettelse av komprimeringskravet.
Det ble referert til engelske forsøk som viser at modifisert Proctor gir riktigst resultat ved grov
kornede masser, mens standard Proctor er best eg
net på finkornede masser.
Kontroll av komprimeringsgrad gjøres som regel ved stikkprøvekontroll, og man må vite hvor mange prøver som skal tas pr masseenhet for at man skal få et sikkert grunnlag for vurdering av hele arbei
dets kvalitet. En annen ting i denne forbindelse er at en teknisk forskrift alltid bør være forsynt med en eller annen form for toleranseangivelse, og den må også være realistisk. Thagesen avsluttet sitt foredrag med å presisere at de brukbare prøver for komprimeringsgrad er altfor tidskrevende.
:Norsk Vegtidsskrift, Bi,td 41 (1965) nr 10, 81. oktober.
Sivilingeniør Axel Jiihl-Jørgensen tok utgangs
punkt i erfaringer som var gjort ved bygging av motorveger (tab. 1), og nevnte tre forskjellige måter hvorved komprimeringsgrad blir spesifisert i Danmark. Det er:
1. Antall overkjøringer med valsen kombinert med foreskreven lagtykkelse og beskrivelse av mate
rialtypen (metodespesifikasjon).
2. Komprimeringen karakterisert ved det oppmålte resultat (sluttresultat-spesifikasjon).
3. En kombinasjon av begge metoder.
Kontroll av jordarbeider ble tidligere utført bare av byggherren ved såkalt godkjennende kontroll.
Dette system førte ofte til forsinkelser og avbrudd ved arbeidet. Man er derfor i den senere tid gått over til at entreprenøren forestår sin driftskontroll og resultatene gis kontinuerlig til byggherren.
Byggherren på sin side driver stikkprøvekontroll etter på forhånd oppsatte systematiske retningslin
jer med hensyn til antall prøver osv. Dette fører blant annet til at man totalt får et adskillig større antall prøver enn tidligere, og derved en sikrere vurdering av hele arbeidets kvalitet. Arbeidet sin
kes heller ikke ved at neste lag ikke kan legges før byggherren har godkjent det underliggende. Det har også d,en virkning at intet ansvar tas fra entre
prenøren, slik som man ofte kan ha følelsen av ved godkjennende kontroll. Entreprenøren er ansvarlig for egen driftskontroll, omfanget av denne må være tilstrekkelig til at han prinsipielt vet om alle feil som gjøres, og han er prinsipielt ikke ansvarsfri for feil som oppdages senere.
Foredragsholderen omtalte også forskjellig ut
styr for bestemmelse av komprimeringsgrad, blant annet ble isotoputstyret nevnt og sammenlignet med kontroll etter tradisjonelle metoder. Han var også inne på en del mer praktiske metoder som etter hans oppfatning kunne redusere kontrollar
beidets omfang. Han ville foreslå å stille mindre strenge krav til komprimering ved vinterarbeider.
Juhl-Jørgensen gjennomgikk deretter de for
skjellige valsetyper som er i bruk, og kom stort sett til samme konklusjoner som Thagesen. Han omtalte problemet med komprimering av leirholdig jord, og nevnte gummihjulsvalser med vibrering.
Foredragsholderen etterlyste en bedre måte å spe
sifisere komprimeringsgrad, en større ensartethet i kontrollarbeidet, og i byggherrens reaksjon ved feilaktig utførelse, slik at forholdene ble så ensar
tet som mulig for de forskjellige entreprenører og på de forskjellige arbeider.
163
T a b e 11 1. Sammenligning av betingelser for jordarbeider ved motorveganlegg i Danmark.
Beskrivelse Sorø amt Odense amt Fellesbetingelser av 21.8.64 Komprimering av:
Bunn av utgraving
.
. . . 98 % i 50 cm dybdel ...
C!) 95 °/0 i 20 cm dybdel '"'
C!) 98 % i 20 cm dybdel
Gjennom-Bunn av påfylling< 2 m 98 °/0 i 50 cm dybde
� > <S>
Bunn av påfylling > 2 m 95 % i 50 cm dybde
...
p.Fyllinger h < 2 m* .... 98°/0
J �
Fyllinger h > 2 m* .... 95°/o
95%i 20 cm dybde
! �
95 % i 20 cm dybde
o.
95°/o �
95% '.;;J
98 % i 20 cm dybde 95 % i 20 cm dybde 98 °/o
95 %
snitt av 5
j
prøver Tillatt maks. 3avvik °/0Nøyaktighet av planum ± 2 cm ± 2 cm ± 4 cm
Luftinnholdskra v
. . . .
2-8 °/0 (senere frafalt) Ingen Ingen Lagtykkelse ... Maks. 25 cm Maks. 20 cm (dispensa- Maks. 25 cmsjon mulig)
Komprimeringsmateriell . Må bare utskiftes etter Må bare utskiftes etter Fritt nærmere avtale nærmere avtale
Tidsfrister ... Ikke opplyst Bare effektive arbeids- Spilldager > 100 pr år 0/0 tidsfrist dager teller ved kon- forlengelse
troll av tidsfrist Krevet kapasitet: 8000
m3 pr dag
Komprimeringskontroll Byggherren Entreprenøren Entreprenøren
m. v. utføres av (2 laboranter
+
1 (1 laborant full tid - 1 Proctor ingeniør) innstamping pr dag)* under ferdig veg
Forberedte diskusjonsinnlegg.
Professor U. Boveri, Finland, tok særlig for seg nødvendigheten av meget streng kontroll ved alle vegarbeider, og nevnte at man i Finland'ikke hadde utført skikkelige arbeider hverken i privat regi el
ler av entreprenør før man fikk utbygget sitt kon
trollsystem. Professor Soveri fortalte at man i Fin
land har i drift ca 130 feltlaboratorier. Det er 200- 300 mann beskjeftiget med kontrollarbeide om som
meren, og kontrakts- og oppl?lringsarbeide om vin
teren. Av disse 130 forskjellige feltlaboratorier ar
beider 50 vesentlig med asfaltkontroll. Komprime
ringen av de nedre deler av overbygningen blir vanligvis spesifisert og kontrollert ved modifisert Proctor, de øvre deler ved platebelastning. Ved vin
terarbeider kan Proctormetoden vanskelig brukes, og man følger istedet nøye forskrifter med hensyn til antall overkjøring med valsene.
Det ble fra finsk side stilt spørsmål om kravene til komprimering var like strenge for arbeider i vegvesenets egen regi som ved arbeider av entre
prenør, og om egne arbeider ble tilstrekkelig godt kontrollert.
Overingeniør R. S. Nordal, Norge, understreket behovet for mer almen og spesiell kunnskap om jordartenes komprimeringsegenskaper og alle de faktorer som påvirker dem, dette gjelder både under feltforhold og i laboratoriet. Disse kunnska-
164
per må utnyttes ved utarbeidelse av realistiske og faste normer, særlig med henblikk på de dårlige værforhold som kan være mer en regel enn en unn
tagelse, og med de problemer det bringer med seg for komprimering av kohesjonsjord. Dette problem kunne forøvrig delvis mestres ved at man hadde alternative arbeidssteder for dårlig vær slik at ar
beidet ikke nødvendigvis måtte stoppes. J uhl-J ør
gensens forslag om generelt å lempe på kravene til komprimering ved vinterarbeider ble imøtegått, men Nordal mente at det må være et rimelig forhold mellom det arbeide som satses på komprimeringen og den effekt som kan oppnås under vanskelige forhold. De siste prosentene i komprimeringsgrad kan betales for dyrt. Betydningen av at man har faste normer slik at det på samtlige arbeidssteder over hele landet er de samme fremgangsmåter for kontroll og de samme krav til kontroll, ble presi
sert. Disse krav må være slik at de kan gjennom
føres med det utstyr som står til disposisjon, og krav og toleranser må være realistiske. Nordal var også inne på den måte for utførelse av setnings
frie fyllinger som har vært prøvet i Norge, ved at det legges lagvis sand og leir i høye jordfyllinger.
Man oppnår på denne måte at vannet dreneres ut ved belastning innen rimelig tid.
Direktør T. Wijlcstrom, Sverige, kom med en rekke utfordrende spørsmål til de offentlige bygg
herrer i Sverige og etterlyste forskrifter for kom-
Norsk Vegtidsskri{t, Bind 41 (1965) nr 10, 31. 9ktober.
primering. Han mente at det var bedre å ha for
skrifter så gode de kunne lages pr i dag, enn ikke i det hele tatt å ha forskrifter. Han var også inne på andre fordeler ved en omhyggelig komprimering enn reduksjon av setninger, nemlig at i de fleste jordarter blir, etter hans mening, teleproblemet re
dusert ved øket komprimering. Han kom også inn på en rekke forskjellige konkrete eksempler på klosset fremgangsmåte i tilfeller med dårlige grunnforhold, og var tilhenger av stor sikkerhets
margin i den forstand at man istedenfor å bruke lette fyllinger, som etter hans erfaring allikevel all
tid' setter seg med tiden, skulle foreta peling til fjell for å være fri for setninger.
Det var dessverre ingen tid til ytterligere disku
sjonsinnlegg, og som konklusjon på foredrag og
innlegg kan sies at det var enighet om at for de jordarter som teoretisk kan komprimeres med van
lig komprimeringsutstyr, har man tilstrekkelig stort og effektivt utstyr. Leirholdige jordarter kan ikke komprimeres ved valsing, idet vanninnholdet ikke ad mekanisk vei kan presses ut av jordarten.
Egnet komprimeringsutstyr for leirjord ansees å være utopisk.
Det var stort sett misnøye med de kriterier som er brukt i dag for spesifisering og bestemmelse av komprimering. Det var enighet om at kontroll med jordarbeider er en absolutt nødvendig forutsetning for å kunne oppnå et tilfredsstillende resultat og at feltmetodene, som platebelastning osv. må ansees for å være de best egnede metoder.
T. Thurmann-Moe.
Trafikkutviklingen 1960-1964
De følgende to tabeller viser trafikkutviklingen fra 1960 til 1964.
Tabell 1 viser årsdøgntrafikken i en rekke punkter på noen av våre viktigste vegruter. Trafikktallene for 1964 er stilt sammen med trafikktallene for 1960, og den gjennomsnittlige årlige trafikkøkning er regnet ut i prosent.
TabeH2 gir en fylkesvis oversikt over samme trafikk
utvikling. Tabellens første kolonne viser hvor mange vegarmer tellingen omfatter i hvert fylk�. I annen kolonne er årsdøgntrafikken for vegarmene summert opp, mens tredje kolonne viser den gjennomsnittlige prosentvise økning pr år siden 1960. De øvrige kolon
ner i tabellen viser hvor mange vegarmer det er som har hatt slik prosentvis trafikkøkning pr år som er angitt på toppen av kolonnen. For hele landet er det f. eks. 73 vegarmer som har hatt en gjennomsnittlig årlig trafikkøkning fra 11 til 15 prosent. Det viser seg
Norsk Vegtidsskrift, Bind 41 0965) nr 10, 31. uktolier.
Førstesekretær Paul Kristiansen
DK 656.1 (083.5) (481) «1960/1964»
at trafikkøkningen har vært høyst forskjellig. Den har variert fra O prosent til over 50 prosent (ett tilfelle), med en sterk konsentrasjon i intervallene fra 6 til 20 prosent. 180 av ialt 241 vegarmer, eller 75 prosent faller innenfor disse intervaller. Den gjennomsnittlige årlige trafikkøkning for landet under ett viser seg å være 13 prosent i de siste fire år.
Trafikkøkningen fra 1963 til 1964 var for hele landet under ett 10,3 prosent.
I Norsk Vegtidsskrift nr 3, 1964 (s. 45), er det gjort rede for de manuelle trafikktellinger som hvert år foretas i et utvalg av tellepunktene fra 1960-tellingen.
Også for 1964 bygger beregningen av ti:afikkutvik
lingen på resultatene fra manuelle korttidstellinger og omregningsfaktorer fra 1960-tellingen. - Den nå på
gående hovedtelling for 1965 ventes å kunne gi kor
rigering av eventuelle feil i resultatene fra korttids
tellingene.
