• No results found

OR-29-95.pdf (5.881Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "OR-29-95.pdf (5.881Mb)"

Copied!
110
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

RE FERAN SE : 0-94034

DATO OKTOBER 1995

ISBN 82-425-0683-3

Program for utvikling av modeller for

beregning av veistøv i luft

Måleprosjekt 1:

Kontinuerlig måling av PM2,s og PM10 ved Strømsveien i Oslo

våren og høsten 1994

Leif Otto Hagen, I var Haugsbakk og

Steinar Larssen

(2)

Forord

Et program for utvikling av sprednings- og beregningsmetoder for veistøvopp- virv ling og forekomst av veistøv og svevestøv i luft ved veier og i byområder generelt ble startet i 1994. Programmet går over en periode på flere år, idet det omfatter alle de delene av problemstillingen som det anses nødvendig å bearbeide for å komme fram til anvendbare modeller.

Programmet finansieres i fellesskap av Statens forurensningstilsyn (SFT), Vegdirektoratet, Statens vegvesen Oslo, Statens vegvesen Hordaland, Statens vegvesen Sør-Trøndelag og Norsk institutt for luftforskning (NILU).

Denne delrapporten er en del av Delprosjekt 1: "Utvikling av utslippsfaktorer for veistøv". Måleprogrammet (måleprosjekt 1) er en del av Delprosjekt 1 og omfattet kontinuerlig registrerende målinger av svevestøv (PM

2,5

og PM

10)

ved Strømsveien i Oslo våren 1994 og høsten 1994. Hensikten er å fremskaffe data for beskrivelse av veistøvet som kilde til svevestøv. Denne rapporten beskriver måle- resultatene fra våren og høsten 1994.

NILU OR 29/95

(3)
(4)

Innhold

Side

Forord 1

Sammendrag 5

1. Innledning 7

2. Måleprogram for luftkvalitet, trafikk og meteorologiske forhold 7

3. Vindforhold i måleperioden 11

4. Resultater av svevestøvmålingene 14

4.1 Timemidlete svevestøvmålinger 14

4.2 Døgnmidlede svevestøvmålinger 39

Vedlegg A Tidsplott av timemidlede målinger av svevestøv, vind og

nedbør 49

Vedlegg B Vindfrekvenser våren og høsten 1994 55

Vedlegg C Timemidlede svevestøvmålinger 61

Vedlegg D Frekvens- og belastningsfordeling av svevestøv som

funksjon av vindhastighet og vindretning 85

Vedlegg E Døgnraidlede svevestøvmålinger 103

NILU OR 29/95

(5)
(6)

Sammendrag

Et program for utvikling av sprednings- og beregningsmodeller for veistevoppvirvling og forekomst av veistøv og svevestøv i luft ved veier og i byområder generelt ble startet i 1994. Programmet er en del av NILUs institutt- program og er også et samarbeidsprosjekt med SFT, Vegdirektoratet, Statens vegvesen Oslo, Statens vegvesen Hordaland og Statens vegvesen Sør-Trøndelag.

Måleprosjekt 1 er en aktivitet under Delprosjekt 1 om "utvikling av utslipps- faktorer for veistøv". Denne rapporten gir hovedresultatene av målinger av sveve- støv (PM 2,5 og PM 10) ved Strømsveien i Oslo (hovedinnfartsåre fra nordøst) våren og høsten 1994.

Målingene viste betydelige overskridelser av SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier både for døgnmiddel- og halvårsmiddelverdi av PM 10 ved Strømsveien.

Halvårsmiddelverdien for PM 2,5 ble ikke overskredet. Også ved "bakgrunns- stasjonene" Etterstad og Østre Gravlund ble døgnmiddelkriteriet for PM

10

over- skredet, men frekvensen av overskridelser og de maksimale døgnmiddelverdiene var betydelig lavere enn ved Strømsveien.

De høyeste konsentrasjonene ble målt i piggdekksesongen i perioder med tørr vei- bane og kjørebanekant og svak vind. I perioder med høyere vindstyrke ( over 2 mis), samt ved nedbør og/eller fuktig kjørebane var konsentrasjonene redusert betydelig. Målinger i annen halvdel av april 1994, etter piggdekksesongens avslut- ning, viste også langt lavere konsentrasjoner enn i piggdekksesongen.

Vindmålinger noen hundre meter fra Strømsveien og 10 m over bakken, viste tilsynelatende høye konsentrasjoner i en del tilfeller også med vind fra målestedet mot veien. En sannsynlig forklaring på dette er at turbulensen fra trafikken forbi målestedet ved svak vind antakelig medfører at forurensningen fra trafikken likevel føres fra veien mot målestedet selv om den generelle vindretningen i området er motsatt. Ved senere målinger nær sterkt trafikkerte veier bør det derfor vurderes å utføre eventuelle vindmålinger tett ved målestedet for luftkvalitet.

Målingene viste mye høyere forholdstall mellom maksimale konsentrasjoner av grov- og finfraksjonen i perioder med nedbør enn i perioder uten nedbør, samt høyere forholdstall på virkedager enn i helgene. Dette tyder på at tungtrafikken er en viktig kilde til oppvirvling av svevestøv fra veibanen.

NILU OR 29/95

(7)
(8)

Program for utvikling av modeller for beregning av veistøv i luft

Måleprosjekt 1:

Kontinuerlig måling av PM2,5 og PMl0 ved Strømsveien i Oslo våren og høsten 1994

1. Innledning

Et program for utvikling av sprednings- og beregningsmodeller for veistøvopp- virvling og forekomst av veistøv og svevestøv i luft ved veier og i byområder generelt ble startet i 1994. Programmet er en del av NILUs instituttprogram og er også et samarbeidsprosjekt med SFT, Vegdirektoratet, Statens vegvesen Oslo, Statens vegvesen Hordaland og Statens vegvesen Sør-Trøndelag.

Prosjektet har følgende mål:

• Utvikle utslippsfaktorer for PM

10

fra veistøvslitasje og - oppvirvling og klar- gjøre faktorenes variasjon med bestemmende parametre som kjørehastighet, kjøretøysammensetning, veibaneslitasje etc.

• Utvikle og anvende spredningsmodeller for svevestøv (PM

2,5

og PM

10)

for gate/vei-miljø og på byskala og sammenlikne med måleresultater.

• Studere virkningen av tiltak mot veistøv, som renhold og piggfrie dekk.

Prosjektet er delt i fire delprosjekter:

1. Utvikling av utslippsfaktorer for veistøv.

2. Utvikling av spredningsmodeller for PM

2,5

og PM

10

for gate/vei-miljø.

3. Utvikling av spredningsmodell for PM

2,5

og PM

10

på byskala.

4. Studier av virkning av tiltak.

Som en aktivitet under Delprosjekt 1 er Måleprosjekt 1 gjennomført ved Strøms- veien i Oslo våren 1994 og høsten 1994. Denne rapporten gir et sammendrag av resultatene fra målingene våren og høsten 1994. Måleprosjekt 1 omfatter kontinuerlig registrerende målinger av PM

2,5

og PM

10

ved veier for å framskaffe data for beskrivelse av veistøvet som kilde til svevestøv.

2. Måleprogram for luftkvalitet, trafikk og meteorologiske forhold

Målingene ble gjennomført i mars og april 1994, dvs. 3-4 uker før og etter pigg- dekkforbudet, som trådte i kraft fra 11. april. Deler av luftkvalitetsprogrammet fortsatte fram til midt i mai. Det ble i tillegg foretatt målinger i november og desember 1994 etter at piggdekksesongen startet.

NILU OR 29/95

(9)

Plasseringen av målestasjonene er vist i oversiktskartet i figur 1. Figur 2 gir mer detaljert plassering av målestedene ved Strømsveien, Etterstad og Østre gravlund.

På grunn av anleggsarbeid ved Strømsveien 82 måtte målingene høsten 1994 gjennomføres ved Strømsveien 106.

Måleprogrammet for luftkvalitet, trafikk og meteorologiske forhold våren og høsten 1994 er vist i tabell 1.

Tabell 1: Måleprogramfor luftkvalitet, trafikk og meteorologiskeforhold våren og høsten 1994.

Målested Parametre

1

Midlingstid Måleperiode

Strømsveien 82 PM2,s, PM10 Time Vår

Strømsveien 106 PM2,s, PM10 Time Høst

Strømsveien 82 PM2,s, PM10, Pb Døgn Vår Strømsveien 106 Antall biler, kjørehastighet Time Høst

Etterstad PM2,s, PM10, Pb Døgn Vår

Østre gravlund PM2,s, PM10 Døgn Høst

Etterstad FF, DD Time Vår og høst

Nordahl Bruns gate FF, DD, GUST, TT, RH Time Vår og høst (Oslo sentrum) og nedbørmengde (bare høsten)

1) Pb

FF DD GUST TT RH

= bly, analysert på utvalgte døgnprøver av PM2,

5

og PM10.

= vindstyrke

= vindretning

= vindkast

= temperatur

= relativ fuktighet.

Luftkvalitetsmålingene ved Strømsveien har omfattet kontinuerlig registrerende målinger av svevestøv (PM 2,5 og PM 10, partikler med diameter under 2,5 µm og 10 µm). Dataene ble logget og lagret som timemiddelverdier. Ved Strømsveien ble det i utvalgte perioder også tatt gjennomsnittsprøver over et døgn av PM 2,5 og PM 10. Hensikten med disse prøvene var først og fremstå analysere på mengden av bly (Pb) for å anslå eksosutslippets andel av det målte svevestøvet. Blyanalyser ble gjort bare for utvalgte prøver i vårperioden.

Ved Etterstad (våren) og Østre Gravlund (høsten) på andre siden av Strømsveien, men mer skjermet fra trafikken, ble det også tatt døgnprøver av PM 2,5, PM 10 og Pb. Hensikten var å ha data for "bakgrunnsbelastningen" i området. Også her ble bly:uwlyser brm:: 111(0rl på 11lvalgle prøver i våqærirnleu

Trafikkmålingene ga en kontinuerlig registrering av trafikkmengde, hastighet og

kjøretøysammensetning i hver kjørefil både i nordgående og sørgående del av

veien. På grunn av problemer med trafikktelleren i vårperioden måtte disse

målingene forkastes. Vi har i stedet brukt tellinger fra samme sted i januar 1992

som en tilnærming til trafikken våren 1994.

(10)

Figur 1: Målestasjoner våren og høsten 1994.

A = Strømsveien 82 (luftkvalztet) (våren 1994)

B = Strømsveien 106 (luftkvalitet og trafikk) (høsten 1994) C = Etterstad (luftkvalitet (våren 1994) og meteorologi) D = Østre gravlund (luftkvalitet) (høsten 1994)

E = Nordahl Bruns gate (meteorologi).

NILU OR 29/95

(11)

Figur 2: Stasjonsplassering.

1 = Strømsveien 82 2 = Strømsveien 106 3 = Etterstad

4 = Vindmålinger, Etterstad 5 = Østre gravlund

6 = Trafikkteller, Strømsveien 106.

Høsten 1994 hadde Statens vegvesen Oslo trafikk-tellinger ved målestedet for svevestøv ved Strømsveien 106. Disse dataene var av meget god kvalitet.

Av meteorologiske data ble vindretning og vindstyrke registrert på Etterstad og på

tak ved Nordahl Bruns gate i sentrum. Ved Nordahl Bruns gate ble det også målt

sterkeste vindkast over 2 sekunder hver time (gust), temperatur og relativ

(12)

funktighet. I høstperioden ble det også målt nedbørmengde på timebasis. I vårperioden ble det benyttet opplysninger om nedbør fra Oslo lufthavn Fornebu.

Nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av stasjonsplasseringene.

• Strømsveien 82

Stasjonen var plassert på utsiden av fortauet, ca. 3 m fra nærmeste kjørebane- kant sørover (mot sentrum). Årsdøgntrafikken forbi målestedet er vel 50 000 biler.

• Strømsveien 106

Stasjonen var plassert ca. 3 m fra nærmeste kjørebanekant (kollektivfelt) sør- over (mot sentrum). Årsdøgntrafikken forbi målestedet er knapt 45 000 biler, dvs. 10% lavere enn ved Strømsveien 82.

• Etterstad

Stasjonen var plassert på andre siden av Strømsveien 82, ca. 20-25 m fra Strømsveien. Mellom stasjonen og Strømsveien er det en støyskjerm på ca.

3 meters høyde.

Vindmåleren på Etterstad sto ca. 100 m fra luftkvalitetsmålingene. Målingene foregikk på toppen av en 10 m høy mast.

• Østre gravlund

Stasjonen var plassert på andre siden av Strømsveien ca. 300 m nord for Strømsveien 106 og ca. 150 m fra Strømsveien. A vs tan den til Store Ringvei i nordøst var ca. 120 m. Stasjonen var godt skjermet mot trafikken både på Strømsveien og Store Ringvei og antas å gi representative verdier for

"bakgrunnsforurensningen" i området.

• Nordahl Bruns gate

Den meteorologiske 10 m høye masta står på et hustak ca. 20 m over bakken.

Vinddata fra Nordahl Bruns gate er et supplement til dataene fra Etterstad, som det er lagt mest vekt på i vurderingen av måleresultatene.

3. Vindforhold i måleperioden

Figur 3 viser vindroser fra Etterstad og Nordahl Bruns gate våren og høsten 1994.

Vindrosene viser hvor stor del av tiden i prosent det var vind fra 12 30°- vindsektorer. Symbolet C i midten av vindrosene viser frekvensen av vindstille.

Det er tydelig forskjell på vindforholdene på de to stasjonene. Målingene fra Nordahl Bruns gate 30 m o.b. viste svært lite vindstille ( <0,5 mis) i forhold til målingene på Etterstad 10 m o.b. I Nordahl Bruns gate var dominerende vindretning fra nordøst og sørvest i begge perioder, mens den på Etterstad var fra øst og vest-sørvest om våren og øst-sørøst om høsten. Tidsplott av timemiddelverdier av vindretning og vindstyrke er gitt i vedlegg A, mens vindfrekvenser er gitt i vedlegg B.

NILU OR 29/95

(13)

Etterstad 1.3.94-31.3.94

Etterstad 1.4.94-30.4.94

rn 20

Nordahl Brunsgate 1.3.94-31.3.94

Nordahl Brunsgate 1.4.94-30.4.94

> 6.0 mis 4 .0- 6.0 mis 2.0- ◄.O ,nis 0.5- 2 .0 m/s

Figur Ja: Vindroser fra Etterstad og Nordahl Bruns gate våren 1994.

(14)

Etterstad

1.11.94-30.11.94

IO

20

Etterstad

1.12.94-31.12.94

IO

20

Nordahl Brunsgate 1.11.94-30.11.94

Nordahl Brunsgate 1.12.94-31.12.94

20

\

>

5.0

m/s

4.0- 5.0 2.0- 4.0 0.5- 2.0

Figur 3b: Vindroser fra Etterstad og Nordahl Bruns gate høsten 1994.

NILU OR 29/95

(15)

4. Resultater av svevestøvmålingene

4.1 Timemidlete svevestøvmålinger

Timemiddelverdiene av PM 2,5 og PM 10 er vist grafisk for hver måned i vedlegg A.

I vedlegg C er det for hver måned gitt minimums-, middel- og maksimumverdier for hvert døgn, samt midlere døgnfordeling og frekvensfordeling av timemiddel- verdiene for hver måned og for hele vår- og høstperioden.

Tabell 2 viser maksimale timemiddelverdier og månedsmiddelverdier av PM 2,5 og PM 10 for hver måned ved Strømsveien. De høyeste timemiddelverdiene av PM 10 var 600 ug/m» i vårperioden og 755 ug/ms i høstperioden. De høyeste timemiddelverdiene av PM 2,5 var vesentlig lavere. Eksospartiklene er i hovedsak under 2,5 µm i diameter, mens veistøvet består av større partikler. Målingene viser derfor at det meste støvet skyldes slitasje og oppvirvling fra kjørebanen.

Tabell 2: Maksimale timemiddelverdier og månedsmiddelverdier av PM

10

og PM

2,5,

våren og høsten 1994 (ug/ms).

PM10 PM2,s

Måned Høyeste Måneds- Høyeste Måneds-

timemiddelverdi middelverdi timemiddelverdi middelverdi

Mars 1994 600 96 95* 16*

April 1994 585 69 101 18

November 1994 755 84 163 21

Desember 1994 681 51 105 19

* Datadekningen var bare 36%.

Det er ikke fastsatt anbefalte luftkvalitetskriterier for timemiddelverdi av PM 2,5 og PM 10. Derimot viser tabell 2 at månedsmiddelverdiene av PM 10 var klart høyere enn det anbefalte luftkvalitetskriteriet på 40 µg/m3 som halvårsmiddelverdi.

Månedsmiddelverdiene av PM 2,5 var imidlertid godt under det anbefalte luft- kvalitetskriteriet på 30 ug/m? som halvårsmiddelverdi.

Figur 4 viser hvordan timemiddelverdiene av PM 2,5 og PM 10 varierte fra dag til dag. Figuren viser målte minimums- og maksimumsverdier, samt beregnete døgn- middelverdier. De høyeste beregnete døgnmiddelverdiene var 242 ug/m» i vårperioden og 295 pg/m> i høstperioden. Dette er langt høyere enn det anbefalte luftkvalitetskriteriet på 70 ug/me.

Figur 5 viser den midlere døgnfordelingen for hver måned for PM 2,5 og PM

10,

samt standardavvikene. Figuren viser førhøyede verdier av både PM 2,5 og PM 10 i

rushtidene. De laveste middelverdiene ble i gjennomsnitt målt tidlig om morgenen

mens trafikken var på det laveste.

(16)

DØGNLIGE MIN-. MID- OG MAKSIMUMSVERDIER

N)

E

"

0)

J 80

LD

N 60 E

0.

40

20

0

s-lrømsveLen82

1. s.94 - s1. s.94 pm25

ug/ms

-20,---~----,---,---,---,---,--___l_

600-+---1-.----L----_J---,---_L----_j_----_j_-~

N)

E

"

0)

J 500

0 f 400 0.

300

200

100

0

s-lrømsvei..en82

1. s.94 - s1. s.94 pm10

ug/ms

0 5

10 15 20 25 so

DATO

Figur 4a: Dognlige middelverdier, minimumsverdier og maksimalverdier av PM

2,5

og PM

10

i mars 1994 (ug/ms}.

NILU OR 29/95

(17)

DØGNLIGE MIN-. MID- OG MAKSIMUMSVERDIER

120,---L---'----_J_----__.l_----..L_---_J~

N)

E

"-

Ol 100 J

lJ)

so

N E 0.

60

40

20

0

s-lrømsvei..en82

1. 4.94 - 30. 4.94 pm25

ug/m3

-20 600

N)

s-lrømsvei..en82

E 1 . 4.94 30 4.94

"-

Ol 500 pm10

J ug/m3

0 400

E 0.

300

200

100

0

0 5 10 15 20 25 30

DATO

Figur 4b: Degnlige middelverdier, minimumsverdier og maksimalverdier av

PM

2,5

og PM

10

i april 1994 (pg/ms).

(18)

OØGNLIGE MIN-. MIO- OG MAKSIMUMSVERDIER

NJ

f.

"- 160 Ol J

140

lJ)

N 120 f.

0.

100 80

60 40 20

slrømsve(en 106

1 •

1 1 .

94 -

30 . 1 1 .

94

pm25 ug/m3

NJ

f.

ci) 700

J 600 0

f. 500 0.

0---r---,---=---,---,---,---.--...l...---,-_L_

800-+---_._---'---'---'---'---'----~

400

300 200 100 0

slrømsve(en 106

1 • 1 1 • 94 -

30 .

1 1 • 94

pm10 ug/m3

30 DATO Figur 4c: Degnlige middelverdier, minimumsverdier og maksimalverdier av

PM

2,5

og PM

10

i november 1994 (ug/ms).

0 10 15 20 25

NILU OR 29/95

(19)

OØGNLIGE MIN-. MIO- OG MAKSIMUMSVERDIER

N1 E

" Dl

J 100 lJl

N BO

E 0.

60

40

20

slrømsve(en 106 1.12.94 - 31.12.94 pm25

ug/m3

0 700

N1 slrømsve(en 106 T E

1.

12 .94

" Dl 600 pm10 - 31.12.94

J

ug/m3 0 500

E 0.

400

300

DATO Figur 4d: Degnlige middelverdier, minimumsverdier og maksimalverdier av

PM2.5 og PM

10

i desember 1994 (ug/ms).

(20)

MIDLERE OØGNFORDELING CMIOOEL/STOJ

N)

E

6) 60

J

50 Ul

N E

Q_

40

30

20 10

0

s-lrømsveLen82

1. 3.94 - 31. 3.94 pm25

ug/m3

-10-+---,---,---,---r---,---,-~

~ 3 50 -+---'---'---'---'---~---~-,

N)

E

6) 300

J

250 0

E 200

Q_

150 100 50

0

s-lrømsveLenB2

1. 3.94 - 31. 3.94 pm10

ug/m3

12

16

20 24

KL

Figur 5a: Midlere døgnfordeling av PM

2,5

og PM

10

i mars 1994 (ug/ms).

NILU OR 29/95

(21)

MIDLERE DØGNFORDELING CMIDDEL/STDl

~ 60 -+---'---'---'---'---_.__ ___.__~

t{)

c

" Ol

J 50

lJ) N 40

c

Q

30

20

10

s-l:.rømsvei..en82

1. 4.94 - 30. 4.94 pm25

ug/m3

0-+---....----~----...,.---~----....----~-'-

~ 250-+---'---''---'---'---'---'-~

t{)

c

" Ol

J 200

0

~ 150

c

Q

100

50

0

s-l:.rømsvei..en82

1. 4.94 - 30. 4.94

pm10

ug/m3

KL

Figur Sb: Midlere døgnfordeling av PM

2,5

og PM

10

i april 1994 (ug/ms).

(22)

MIDLERE OØGNFORDELING CMIOOEL/STOJ

N)

E

" Ol

J 50 I.Jl 40 N E

0.

so

20

10

0

s -lrømsve i..en 1061'.

1.11.94 - 30.11.94 pm25

ug/ms

-10 350

N)

s -lrømsve i..en 106

E 1.11.94 - so . 1 1 .94

"

0)

J 300 pm10

ug/ms 250

0

E 200 0.

150 100 50 0 -50

-100---+---~---,c---,---,---.---,,-~

0 4

KL

Figur 5c: Midlere døgnfordeling av PM

2,5

og PM

10

i november 1994 (ug/mi).

NILU OR 29/95

(23)

MIDLERE DØGNFORDELING CMIDDEL/STDJ

~ 6 0 ---t- __.__

___JL__ __j_ ___j_ j__ ___l~

N1 E

" Dl

J 50

lJ)

N 40

E 0.

30

20

10

s lrømsve i..en 1 06 1 . 1 2 . 94 - 3 1 . 1 2 . 94 pm25

ug/m3

0---t---,---,---,---=---r---~---.L 250---t---'---'---'---'---.l---'--~

N1 E

" Dl

J 200 0

~ 150 E

0.

100

50

0

s lrømsve i..en 106

1 • 12 . 94 - 3 1 . 1 2. 94 pm10

ug/m3

KL

Figur 5d: Midlere døgnfordeling av PM

2,5

og PM

10

i desember 1994 (µg/m3).

(24)

Figur 6 viser et grafisk bilde av svevestøv finfraksjon (PM 2,5) mot summen av fin- og grovfraksjon (PM 10) og mot grovfraksjon i begge måleperiodene. For målingene våren 1994 er det også skilt mellom måleresultater før og etter pigg- dekkforbudet midt i april. Det går tydelig fram av figuren at svevestøvkonsen- trasjonene gikk betydelig ned etter piggdekkforbudet.

I figur 7 er det sett i mer detalj på sammenhengen mellom fin- og grovfraksjonen i piggdekksesongen i vårperioden (10.3.-14.4.1994) og i høstperioden (ll.11.- 23.12.1994) fordelt mellom helgedager (fredag kl 18-mandag kl 06) og virkedager og mellom timer med og uten nedbør. Figur 7a viser at om våren i perioder uten nedbør kunne grovfraksjonen være 6-7 ganger høyere enn finfraksjonen i perioder med mye støv (PM 2,5 >50 ug/ms) på virkedager. På helgedager var dette forholdet redusert til 3-4, samtidig som det absolutte maksimale nivået var mer enn halvert for grovfraksjonen og knapt halvert for finfraksjonen. Høyere forholdstall mellom grov- og finfraksjonen på virkedager skyldes antagelig større oppvirvling av støv fra veien, sannsynligvis på grunn av større andel tungtrafikk på virkedagene.

Figur 7b viser for det første at nivået av både fin- og grovfraksjonen var betydelig lavere når det regnet enn ved oppholdsvær både i helger og på virkedager. I helgene var de maksimale grovfraksjonsverdiene heller ikke høyere enn de maksimale finfraksjonsverdiene. På virkedager var de høyeste konsenstrasjonene i grovfraksjonen typisk 2-3 ganger høyere enn i finfraksjonen. Et par-tre verdier faller utenfor dette mønsteret (ringet rundt på figur 7b ). I disse tilfellene som forekom den 6.4. på dagtid, var det sannsynligvis tørre kjørebaner. Nedbørtallene i vårperioden er fra Fornebu, men de gjelder for 12 og 12 timer om gangen, slik at eventuell nedbør er fordelt på alle 12 timene. Den 6.4. på dagtid var det under 0,1 mm på 12 timer. Dette betyr i praksis at veibanen sannsynligvis var tørr i disse timene med forhøyete støvkonsentrasjoner.

Samlet viser figur 7a og 7b mye høyere forholdstall mellom maksimale konsen- trasjoner av grov- og finfraksjonen i perioder med nedbør enn i perioder uten nedbør, samt høyere forholdstall på virkedager enn i helgene. Dette tyder på at tungtrafikken er en viktig kilde til oppvirvling av svevestøv fra veibanen.

Figur 7c og 7d gir samme informasjon for høstperioden som figur 7a og 7b gir for vårperioden. I nedbørfrie perioder (figur 7c) kom maksimale forholdstall mellom grov- og finfraksjon opp i 6-7 på virkedager og 5-6 i helgene, og det absolutte nivået var typisk dobbelt så høyt på virkedagene.

I nedbørperioder (figur 7d) var nivået av både fin- og grovfraksjonen betydelig lavere på virkedagene enn i helgene. Noen få verdier, som er ringet rundt i figur 7d, har relativt høy grovfraksjon. I disse timene ble den totale nedbørmengden målt til bare 0, 1-0,2 mm ved stasjonen i Nordahl Bruns gate i Oslo sentrum.

Antagelig har dette ikke vært nok til å gi fuktig kjørebane på Strømsveien.

NILU OR 29/95

(25)

Svevestøv finfraksjon plottet mot totalt svevestøv.

600

500

400

300

c:, a..

:i

200

• •

100

• • • • •

• • •

• •

• •

• •

• 100394-140494

D 150494- 180594

D

-20 20

40

60 80 100 120

-100

600

500

400

300

c:, ::,e

0.. 200

100

Svevestøv !infraksjon (PM2.5) plottet mot svevestøv grovfraksjon (PM10 - PM2.5).

D

D

PM2.5

D D D D

D D

DO D D

0 D D

El CD El D D Ob

§ JJB

RD D D DD

itl[

o_ ocflo□o D ~ D D D

cibi:l

O D

J• •

LQ.•

■• ■ •

il

I■-;"

rio.·• ·

D

D D

D

D D

• 15.04.94-18.05.94

D 10.03.94-14.04.94

D

-20 20

40

60 80 100 120

-100

PM2.5

Figur 6a: Svevestøv finfraksjon (PM2,5) plottet mot svevestøv totalt (PM

10)

og

mot svevestøv grovfraksjon våren 1994 (ug/ms ). Dataene er også

fordelt i periodene før og etter piggdekkforbudet midt i april.

(26)

Svevestøv finfraksjon plottet mot totalt svevestøv, 01.11.94 - 31.12.94.

800 ~---~

700

600

500

Q

~400

300

200

100

0

• • •

• • • • •

• • • •

• • •

• •

••••

•• • •

• •

0

20 40 60 80 100 120 140 160 180

PM2.5

Svevestøv finfraksjon plottet mot svevestøv grovfraksjon, 01.11.94 - 31.12.94.

800

700

600

500

"'

.,; :;;

C.

400

Q

i

C.

300

200

100

• •

•• • • ••

• • •

••

• •

•• • •

:

0

20 40 60 80 100 120 140 160 180

PM2.5

Figur 6b: Svevestøv finfraksjon (PM

2,5)

plottet mot svevestøv totalt (PM

10)

og mot svevestøv grovfraksjon høsten 1994 (ug/ms).

NILU OR 29/95

(27)

Svevestøv !infraksjon plottet mot svevestøv grovfraksjon, 10.03.94 -14.04.94.

soo,---~

500

400

300

200

Virkedager

uten nedbør

♦•

• • : ♦

; .•: : ♦

••• -♦♦•. ♦ •• ♦

.. ~.

•• ~ ·' •••

i

♦ ♦ ♦

t

•••

100 ••• t •• • • • • •• ♦ ♦

h:e •

•• ♦ ♦

♦• • ...•

t.• •J..l. • ,

•i

... ·~· ~-ii .!'.~ ..._,

...

o•• •••••

200

150

100

50

...

••

20 40 60

PM2.S

80 100 120

Svevestøv !infraksjon plottet mot svevestøv grovfraksjon, 10.03.94 -14.04.94.

zso

1---~

Helgedager

uten nedbør

••

••• i

••

•••

••

,

•• • • •

sli•••• • ••

i ••••

••• •t. •• •• • ••••

-~· 1·· 1· •• ••• ••

I

••

·~· ••i·•·.

••

10 20 30 40 50 60 70

PM2.5

Figur 7a: Svevestøv finfraksjon (PM

2,5)

plottet mot svevestøv grovfraksjon i

perioder uten nedbør i piggdekksesongen våren 1994 fordelt på virke-

og helgedager /µg/m3).

(28)

Svevestøv !Infraksjon plottet mot svevestøv grovfraksjon, 10.03.94. 14.04.94.

250

1---,

200

150

Virkedager

mednedbør ø

0

100

G

• • •

i

50

..

• •

• •

i • •

• •

I • • •

. . ~

0 10 15 20 25 30 35 40 45

PM2.S

Svevestøv finfraksjon plottet mot svevestøv grovfraksjon, 10.03.94 -14.04.94.

25r---♦---~

20

15

10

Helgedager med nedbør

• •

• •

• • • • •

• •

• • •

• •

10 15

PM2.5

20 25 30

Figur 7b: Svevestøv finfraksjon (PM

2,5)

plottet mot svevestøv grovfraksjon i perioder med nedbør i piggdekksesongen våren 1994 fordelt på virke- og helgedager (ug/ms).

NILU OR 29/95

(29)

Svevestøv finfraksjon (PM2.5) plottet mot svevestøv grovfraksjon (PM10 - PM2.5)

600

Virkedager • • •

550

uten nedbør • • • •

500

• • •

'

450

•• •

400

• • •

350

•• • • • •

• •

300

• •

• i • • • ~

250

.. \ ••

200 150

.. ~. .... . .. ., •• ,.,.. ~. . . • • .: .. • • • •

100 so :♦.,,,..

. •••• •• .. •• .. .,_.. ••

#♦

••

:,i.,. .~ ••• ~ l.t• •• • • •

~ ,

•• #

. .. .

0 .

0 20 40 60 80 100 120 140 160 180

PM2.5

Svevestøv finfraksjon (PM2.5) plottet mot svevestøv grovfraksjon (PM10 - PM2.5)

450 - - - ---,

400

350

300

250

200

150

100

so

Helgedager uten nedbør

••

• • • •

• • \.

• •

. •

••• i •

i •• i:·:•

..

10

~

20

. . - ~ ~ .. ..

30

,'

40

so 60 70 80 PM2.5

Figur 7c: Svevestøv finfraksjon (PM

2,5)

plottet mot svevestøv grovfraksjon i perioder uten nedbør i piggdekksesongen høsten 1994 fordelt på

virke- og helgedager (ug/ms).

(30)

Svevestøv finfraksjon (PM2.5) plottet mot svevestøv grovfraksjon (PM10 - PM2.5)

so,---,

Virkedager med nedbør

40

30

• •

~ •

20

• •• •

• • •

10

• • •

• • • • •

.;,

• ..

0

0 10 20 30 40

so

60

PM2.5

Svevestøv finfraksjon (PM2.5) plottet mot svevestøv grovfraksjon (PM10 - PM2.5)

90

Helgedager

80

med nedbør

70

60

50

40

30

20

10

• • ,. .. •• ••

0 0

• ·~

0 0

• • •

• • • • •

• • • • • •

• • • •

\ • •

10 20

PM2.5

30 40

Figur 7d: Svevestøv finfraksjon (PM

2,5)

plottet mot svevestøv grovfraksjon i perioder med nedbør i piggdekksesongen høsten 1994 fordelt på

virke- og helgedager (ug/m» ).

NlLU OR 29/95

(31)

Figur 8 viser grafiske bilder av svevestøvbelastningen (PM

2,5

og PM

10)

som funksjon av vindretningen. I vedlegg D finnes tabellutskrifter av svevestøvbelast- ningen både som funksjon av vindretningen og vindstyrken, samt tabellutskrifter av vindretningsfordelinger for hver måned. Figur 8 viser som forventet forhøyet belastning ved vind fra østlig kant, dvs. fra veien mot målestasjonen. Det var imidlertid også overraskende høy belastning ved vind fra motsatt retning. Ved svak vind medfører turbulensen fra trafikken forbi målestedet antakelig at forurensningen føres fra veien mot målestedet selv om den generelle vindretningen i området, målt noen hundre meter unna og 10 m over bakken, var fra målestedet mot veien. Det er ingen kilder vest for veien som kan medføre såvidt høye konsentrasjoner ved vestlig vind.

Tabellene i vedlegg D og tabell 3 viser at de høyeste konsentrasjonene både av PM 2,5 og PM 10 i hver måned ble målt ved svak vind (0,5-2 mis) og vindstille ( <0,5 mis). PM 10 -nivået var klart høyere enn PM 2,5 -nivået i alle vindstyrkeklasser i hele måleperioden.

Tabell 3: Middelkonsentrasjoner av PM

2,5

og PM

10

i ulike vindstyrkeklasser

(µg/m3).

PM25 PM10

Måned 0-2 2-4 4-6 >6 AIie 0-2 2-4 4-6 >6 AIie

mis mis mis mis

vindstyrker

mis mis mis mis

vindstyrker Mars 1994 20,8 11,2 11,5

-

16,2 112,9 71,8 73,9

-

95,9 April 20,0 15,2 11,0 12,5 17,5 70,2 63,0 66,6 59,0 67,2 November 22,4 10,8 12,6 - 20,2 87,8 54,6 94,4

-

83,1 Desember 23,5 9, 1 8,8

-

19,6 67,5 18,7 12,6

-

54,0 Middel 21,7 11,6 11,0 (12,5) 18,4 84,6 52,0 61,9 (59,0) 75,1 Midlere

vindfrekvens 63,8 30,3 5,8 0,2 100 67,3 27,6 5,0 0,2 100

I høstperioden ble nedbørmengden målt kontinuerlig ved den meteorologiske målestasjonen i Nordahl Bruns gate. For å se om nedbør påvirker måleresultatene er det i figur 9 vist svevestøvbelastningen som funksjon av vindretning i november og desember 1994 både for perioder med og uten nedbør. Figurene viser at i de timene det var nedbør, var gjennomsnittskonsentrasjonen av både PM 2,5 og PM 10 betydelig lavere enn i periodene med opphold. Ved oppholdsvær var PM 2,5 -konsentrasjonen omtrent dobbelt så høy som ved nedbør, mens PMw- konsentrasjonen var 3-4 ganger så høy i perioder uten nedbør som ved nedbør. I perioder med opphold var det selvfølgelig også perioder med våt vei (etter nedbør) og snødekke. Hvis det hadde foreligget en fullstendig oversikt over hvilke timer veibanen var helt tørr, ville bei:egninger av roidde)kooseulri:lsjoner ved helt tørr veibane antagelig vist enda høyere verdier enn i oppholdsperioder totalt.

Det er ført dagbok over veibanens beskaffenhet ved et par observasjoner daglig

(stort sett bare virkedager) som også gir informasjon om generell støvplage i

området. Dette viser uten unntak at de dagene som hadde de høyeste konsentra-

sjonene var det tørt både i kjørebanen og på veikanten.

(32)

pm25 Per 1..ode Enhel

:st.rømsvei..en82 : t.3 .94-31.3 .94 :ug/m3

V1..ndfre1cvens

Kans sl

=36.8

pm10 :st.rømsve1..en82 Per- 1..oda : 1. 3 .94-31. 3 .94

Enhel :ug/m3

Vi.ndfrekvens

Karis sl

=

14 1.

Reln:f---"'-'4--__s'->4 __ ...,_,_4-_.,...._'='I----Ll<-'-'l--'~

Kons:f--..:!..>~4---'...,_,'""4_..,_.,.2...,'+---=,.,_,_--'---l---"'---'---e..2l-='-'..!2.J Reln:f--_...,__,4-_----::'--'4---'-..L.S.'1----'"-"lo'.J..--=<-'-'l-_;;"'-'-'J Kons:._.=,_,_.,..._----'-'-"'-'--'-.2--'.L...,c!_..-"-'a,_,_.!..L_;;!..i2...i>J_.1Ja~

Figur 8a: Svevestøvbelastning somfunksjon av vindretning i mars 1994 (ug/ms).

NILU OR 29/95

(33)

pm25 Per 1..ode Enhel

:strømsvei..en82 1. 4.94-30. 4.94 :ug/m3

V i..nd r re k:vens

Kans sl

;24.6

30 40 so

10 15 20

i

Retn:f--~"""-+---'"'-'='l----"""'-1---'--"'-"'-1---'-='-I---'=~

Kons:f---'-''--'-+---=--'--'+---'='-'=-~4---""-"'~'-1---'-"'-'-<"'+---'-="-'-'~

Reln:f- - "'- '-'-' +- - -'-'-' "--'" '1-- - -""- .!....!, 4- _ _,,_ ,.,_,, 4- _ ....a, = 4- - ...a cQJ ~ Kans:

~~==~-~~~~~~~-~~~-~~~-~...,.,_,

pm10 Peri..ode Enhet

:slrømsvei..en82 1. 4.94-30. 4.94 :ug/m3

Vi..nd(rek:vens

Kans sl

10 15 20

i

Reln:f-_--'"-'='-1---'"'""'4---='-l---'-""'-'4---'-"'-'='-1----''-"'-~

Kons:f----'--=-'-""+---=-'='--'-'-+---==...s'-1---'"""----'--'+-~=~='-1-~"'--"'---'---~

Reln:'---"----'-'-'+--..sa...::?.S.4-_..._.!....!,'-1- _

__.,.,,,_,,4- _

__.,.=4- _

__,,=~

Kons:.__~4 ='--'-'-.t..-"'-'-'-'-"'-'-=,,._,--'-'--'-'"'-'='----=-""-''-'-'-'--"'--=-'-'.J

Figur 8b: Svevestøvbelastning som funksjon av vindretning i april 1994 (ug/m: ).

(34)

pm25 Per1..ode Enhel

:st.rømsve ... en 106 1.11.94-30.11.94 :ug/m3

Vi.ndfrekvens

20 2S

/

Kans sl

=22. 1

Reln:f--~"-'='+---'"'-'=4----'""-'=4---'-""-""-1----'=4---'=~

Kons:.._ _ _,,,__ '-'='.,__ ---' -"'- -'--'= 4----' '-'- -'--'= '-'----" """'-~"-'---=-'-' ...i-. ---'---"' '----'--- ~ Reln:f--""'---'--'-'+---'--':!..!.4--_...._,._,_4-_....,,_,.,_,,4---_--'2=.!I...-_;;=~

Kans: ~~-"'-~~---'~~~~=~4-~~~~--'---'~-'-'--~'-'--'..,

pm10 Peri.ode Enhel

:strømsvei.en 106 1.11.94-30.11.94 :ug/m3

v._ndfrekvens

20 2S

/

Kans sl

=81 .4

Reln:~ _ __; 2..!,,! +- _ _J;,.\.~--=4---1..,;__\./.j... _ __! ~ ,JJ_ _ _.:!..l;!.~

Kons:f--="""-'-""+---'='--'--'-"'+-~'-'='-...::4--_,._,_ ... 4-_'----'-'-'-' :?.+- --'--" '--'- ~ Reln:f-_....__.,_,_,+---"--':!..!.'!---'-!....!.1.j...--....>2..!.i.!,4- _ __;;;c.>_!4 _ _; >.!2. ~

Kons:'-....,_,_,_,_._,_.,___f_..:!...,__,.!.L_,.=..._.2.1-_.=_.__;"'---'='----'--' =-=w..~

Figur 8c: Svevestøvbelastning som funksjon av vindretning i november 1994 (ug/ms}.

NILU OR 29/95

(35)

pm25 Per\..ode Enhel

:slrømsve~en 106 1.12.94-31.12.94 :ug/m3

Kens sl

=29.0

Vi..nd(rekvens

~~)

~-

Reln:~ _

_,,.,_,+---'='l--~"-'-'l---'-=4---'-=4----'-'2.!~

Kons:1--~=t--==t---'=~4--~~~<t-~~~--+-~~~

Reln:l- _ _..__,__,_,~----==-'l---'---'-'l--""""-"""'"l---"""""-'4---~'-'-"~

Kons:L--- ___,_ =-- ....,,, .,___ ----' ...,__ _._._ .,___ __, ""'-- -'---' '-'-- -" ..,.._ ~ "'- -' """" -'-' ...._ - ~ ,__,_ ~

pm10 Perl.ode Enhel

:slrømsve~en 106 1.12.94-31.12.94 :ug/m3

Kans sl

=55.0

V1.ndfrekvens

~~)

~-

Reln:~ _

_;a..s.,+---'='1--~"'--'-'l---'-=4---'=4----'-'2.!~

Kons:1---=t--=~t-~=~+-~=_....-+-_,"'--'~"'+---'"'-'-~~

Reln:f---'---'-'+---==-4---'---'-'1---"-=4---'"'"'--'4---"'-'-"~

Kons:._~5"""''-'-'""'--""""'--'-""'--"'-''-'-...J.J.--'--'-'-'--'-'--'--'-"'--'-L--'--'--LS<J

Figur 8d: Svevestøvbelastning som funksjon av vindretning i desember 1994

(ug/ms).

(36)

pm2Smned Peri.ode Enhel

:slrømsveLen 106 : t.1 t.94-30.11 .94 :ug/m3

v Lrvcr r r-æ k v ær-æ

0 20 30 40 so 30 35

10 15 20 2S )

Kans sl

=20.3

Reln: 30

Kans: -0.0

Reln: 10

Kans: 4. 1

pm2Suned Peri.ode Enhel

:slrømsveLen 106 1.11.94-30.11 .94 :ug/m3

V1.ndrrek:veris

20 25

/

Kans sl

=23.8

Reln:1- - ~ '-'='- f- - -"' ""'-1 - - ---"'- '4 - - '-"" >4- - ---' = 4- - --'- ~ Kans:

1---'--''--"'-f--""'-"-"'4--=-'--'-""+--""-"'-'->4---'"--='--'--'4--=-'---"', Reln:1- - ""- '-'-'- f- -' "'-.:! -'4 - --' '-'- '4 - __;; '--'-" 14- - _.; = .!J.... - ....>2. 2.1.11 Kons:._ __,_ ..,___, '---'-" '- -'-' "'-'- ..s.!.l. - -"- '-'- ...!.l.. - ...,_ w..c '='L _ ..!...1 ~ 2.L - ....>2. ..L-"'J

Figur 9a: Svevestøvbelastning (PM2,5) somfunksjon av vindretning i november 1994 i perioder med og uten nedbør (ug/ms ).

NILU OR 29/95

(37)

pm10mned Perl.Ode Enhel

:slrømsve~en 106 : 1.11.94-30.11.94 :ug/m3

Vi..ndrrelcvens

~~H3s• )0

--+-~ 'I/

Kons sl

=62.8

Reln:l----="='J----'2.!:!.j---_;;l!s.!j--___!--<:.l.1j.--_!__;;,_,.4- _ _..!.! ~

Kans:

r--='-""!r---'~-=t--'-""-'-""+----'--'='----'--''4----''"--"'---'--"4---'"-2~

Reln:l-_.._'--""11----'=-'-'l----'"--'-'-4--_;;!.I.I.J4 _

_;;,.2J,4- _ _;,_!21lj Kons:.__.,__,c=JL....--'"'--'---'--'--=,...._,.,,__::..,.,._,_,.a__:=..1,1c...!,.1.L_::..l.!...,.l.,!J

pm10uned Perl.ode Enhel

:slrømsve ... en 106 : 1. 11.94-30. 11.94 :ug/m3

Kans sl

=83.3

V 1..n d (r e k v e n s

I~

10 15 20

25

I

Reln:f---~'--"',~-~=t---""'""+---'__,___,"'f---'-"""'4---'-~

Kons:l--__s.. -'-' """'i l-- ...__ .,_,_ =+--'-" ...,_; "'+- --'-= =-+-.!....l ~4-_!. --'-- --'-'2l Reln:l--"'--'~l--'=.l.<.j----':..L.cl.if--_;;Ll.l..!4-- _ _;;,,;,J,4- _

_;,_2.1.J.J

Kons:_.£.L...o....!...l--'-''-'-.!.J..__,=!....,..i21-__;2.2...,2L_;;>..S>._,_;;1.1-_;;!..!.!...2J

Figur 9b: Svevestøvbelastning (PM

10)

somfunksjon av vindretning i november

1994 i perioder med og uten nedbør (ug/ms).

(38)

pm2Smned Per1..ode

Enhel

:slrømsveLen 106 1. 12.94-31. 12.94 :ug/m3

30 IS 10

,s

20 2S )

Kans sl

=34.5

Vi.nd(rekvens

Reln:\- _ ___;; >.l.1_ ~ _ __.!;;lk!.j __

_;;;,cl.l.j-_---'!..6.c'4----2="4---'-"'-'4 Kons:f--"'-''-'='-f---'"'-'-'4---'--'--'--""t-~~4--~~,....-~--'-=j

Reln:\---"'- '-'-'- f-- --' "'-" '""'-1 ----' --'-- --'-4 -~=><j- --"" ""'-' 4----""- -""'--'4 Kons:'---"-'c..2.'---'--'"'--'...,---'..__,_=--'-"'-'-""'----'-''--'-'~-_.,_~

pm25uned Per1..ode Enhel

:slrømsveLen 106

; t.12.94-31.12.94 :ug/m3

Vi..nd(rekvens

~ZS)

~I

Kens sl

=28.7

Reln:L---"'-"-l---""'-'=4----""-'=4----'=9---~==-t---~~

Kons:L--"'-''-'-'l---'"'--'---"+--'-'"-'--'=4--=~9---'~~-i--=....-., Reln:l---"'---' '-'-'l ----' "'-.:! -'-'t --'---'- '"'t -~'-'-'-' 4---"" ""'-' "t- -_.,_ ""-4 Kons:'----_,_.,__,=---'-'...,_-""-'----'--'"'-'-=-==~---'~~~-_.,_~

Figur 9c: Svevestøvbelastning (PM

2,5)

som funksjon av vindretning i desember 1994 i perioder med og uten nedbør (ug/ms}.

NILU OR 29/95

(39)

pm10mned Per1..ode Enhet

: s lrømsve 1..en 106 1.12.94-31.12.94 :ug/m3

V1.nd(rekvens

Kans sl

=65.6

25 30 35 10 15 20 )

Retn:J.- _....;. l!dj __ _!a!~ __

__;;a_""t---'""-'4---'-="j----'-'7

Kons:1---=. 1Le ~--=L.,. """J- --"'-' ,_,__ .::!-!- _£a...<. ---'--' 4--=~"j- -~-'4 Retn:J.- _.:.J L.!.l.j _...1 =.l.lJ. --';._.c. '-'t --- '-'-" ""t- ---"" =<j-- -....,_ ""-'4 Kons:L_J_Z...,cZ_J_~;,_,_.21_~::..._.!.!1._.<:..!,,L,.!61.L__:=..!.1'---L!,,lL_::.,,;.-'-'-'.J

pm10uned Per 1..ode Enhet

: s lrømsve 1..en 106 : 1. 12 .94-31. 12 .94 :ug/m3

Kans sl

=54.3

V1.ndfr ekvens

~25)

~I

Retn:f---~~----2 1!-j- --_;;t !:l-j- _---1 ..<;.1 4----'- ="j- ---'-' ""4 Kons:l---~"'---k!.l-="--'--'4-=,_,_-4-_='-'=--'-t-~=~"t-~=-'-7 Retn:J.-___, .::....! .l.lj. _

_.=.!.I-J---'~"4--"""-'4----""=4----""-"'4

Kons:L..i>.;,....,..2..l_~;;__._.!2.J._~:....,_i;a_i_;c,;;;_.._L__J....l.sL,L_!....l....L.>2J

Figur 9d: Svevestøvbelastning (PM

10)

som funksjon av vindretning i desember

1994 i perioder med og uten nedbør (µg/m3).

(40)

I figur 10 er det vist hvordan konsentrasjonene av svevestøv, meteorologiske parametre og trafikkparametre varierte over døgnet i tre utvalgte døgn med tørr veibane og høye konsentrasjoner. Den 17.3.1994 var det høye konsentrasjoner i morgenrushet ved svak vind. Utover dagen og ettermi ddagen økte vindstyrken.

Dette medførte bedre spredning og lavere konsentrasjoner. Den 25.11. og 29.11.1994 var det relativt svak og konstant vind på dagtid og høye konsentra- sjoner, også ved vestlig og nordvestlig vind noen timer den 25.11.1994. Grovfrak- sjonen dominerte på dagtid på disse dagene med tørr veibane. Betydelig lavere konsentrasjoner om natta skyldes den relativt lave trafikken.

Figur 11 gir samme informasjon som figur 10, men det er tatt ut to dager med nedbør og våt veibane. Svevestøvkonsentrasjonene var betydelig lavere begge disse dagene, mest som følge av nedbør og fuktig veibane, men også litt som følge av høyere vindstyrke enn på de utvalgte dagene med tørr veibane.

4.2 Døgnmidlede svevestøvmålinger

I tillegg til målingene av timemiddelkonsentrasjoner av PM

2,5

og PM

10

ble det foretatt målinger av døgnmiddelkonsentrasjoner ved Etterstad våren 1994 og ved Østre Gravlund høsten 1994. Disse verdiene er vist i figur 12 sammen med beregnete døgnmiddelkonsentrasjoner på grunnlag av timemiddelverdiene ved Strømsveien. Målingene ved Etterstad og Østre Gravlund ble foretatt for å få informasjon om "bakgrunnsnivået" i området.

Som ventet var det betydelig høyere svevestøvnivå ved Strømsveien enn ved Etterstad og Østre Gravlund. Forskjellen var størst i piggdekksesongen og på dager med de høyeste PM 10 -konsentrasjonene. Etter piggdekksesongens slutt midt i april ble svevestøvnivået på Strømsveien redusert betydelig mer enn på Etterstad og betydelig mer i grovfraksjonen enn i finfraksjonen.

Tabeller med døgnmiddelverdier av PM

2,5

og PM

10

er gitt i vedlegg E. Det anbe- falte luftkvalitetskriteriet på 70 ug/rn> som døgnmiddelverdi av PM 10 ble over- skredet på begge målestasjonene i både vår- og høstperioden. Våren 1994 ble kriteriet overskredet på 14% av måledagene på Etterstad og på 43% av måle- dagene ved Strømsveien. De høyeste døgnmiddelkonsentrasjonene var 106 ug/ms på Etterstad og 242 ug/m» på Strømsveien. I høstperioden ble kriteriet overskredet på 9% av måledagene på Østre Gravlund og på 33% av måledagene på Strøms- veien. De høyeste døgnmiddelverdiene var henholdsvis 169 ug/m» og 295 ug/ms.

Resultatene indikerer, sammen med målinger på andre stasjoner, at det anbefalte luftkvalitetskriteriet for døgnmiddelverdi av PM

10

overskrides en eller flere dager over store områder i Oslo innenfor Store Ringvei (Ring 3) i piggdekksesongen.

NILU OR 29/95

(41)

17.03.94

600 .---~---~

c:, 500 th 400

E

2- .s 300

! 200 Ill 100 ~

--PM25

--Grov

-PM10

0

~=~:::;:::.+-+-=;:::+=+=+=~~~~+:::==~=1

1

3 5 7 9

11 13 15 17 19 21 23

3-,---.

2.5

U)

!

2

~ 1.5

GI

&':"

"'

"C C

> 0.5

0

+-+--+--+-+-+--+-f--+-+-+--+--+-+-+--+~-+----_,_-+--+-+-1

1

3 5 7 9

11 13 15 17 19 21 23

400 •

350 ·~ • •

- ...

,8 .,, 300 • • •

!? 250 • • • • • •

g' 200

• •

S

GI

150

• •

"C

...

C

100 • • • .. ·•

> 50 0

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23

6000 1 ---,---n

.! 4000

~ 3000

.s

C

5000

-Trafikk, totalt --Tunge biler

1000

3 5 7 9

11 13 15 17 19 21 23

Figur JOa: Svevestøvbelastning (ug/ms), vindstyrke (mis), vindretning (grader) og

trafikkmengde (antall biler) 17.3.1994.

(42)

25.11.94

700 ,--- _600

C')

-®, 500

2.400

>

! 300

~ t 200

>

ø

100

o~=~~~-+-~-+-~=:::::::=:;:::~:::i:::::l~

--pm25

--Grov

-pm10

3 5 7 9

11 13 15 17 19 21 23

1.2 90

80

i

CP

0.8 70 60

..lll:

50

.. 0.6

l;-

40

(/j

0.4

"C -- Vindstyrke

30

C

:;

> 0.2

-Hastighet

20

::c

ta

10

0 0

3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23

400 ,--- - 350 -~

t 300

♦ ♦

-g $ 250

g> 200

S 150

i 100

♦ ♦ ♦ ♦

> 50

0

+---+---+---,f---+---+---+----+--1--- ...

----....J

1

• • • • •

• • • • • • •

I

3 5 7 9

11 13 15 17 19 21 23

5000 .---=======

4500 4000 .. 3500

;a

CP

3000

= 2500

~ 2000

<r:

1500 1000

-Trafikk, totalt --Tunge biler

3 5 7 9

11 13 15 17 19 21 23

Figur ]Ob: Svevestøvbelastning (ug/ms), vindstyrke (mis), kjørehastighet (km/h),

vindretning (grader) og trafikkmengde (antall biler) 25.11.1994.

NILU OR 29/95

(43)

29.11.94

800 -.---=====>

i 700 600 }500

.! 400

rJ 300

>

~ 200

(/)

--pm25

--Grov

-pm10

100

0

~;::=:..-:::;::~+-+--+--+-+--+-+-+--+--+-+-_;:::;:::~::::E::::3

3 5 7 9

11 13 15 17 19 21 23

3.5 r-~~==::::::::---::=============---=========~ 80

en

3

1 ;~

g2.5 _

~ 2 'i 50

.c

40

~ 1.5 30

,,

>

C

0.5 20 10

0 0

3 5 7 9

11 13 15 17 19 21 23

- ~ 400 350

♦ ♦

,,

ca

300

s 250 •

Cl) C

200

·2

'i ... 150

♦ ♦

,,

C

100

♦ ♦ ♦ ♦ ♦ ♦ ♦ ♦ ♦ ♦ ♦ ♦ ♦♦◄

>

50

0

3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23

3 5 7 9

11 13 15 17 19 21 23

Figur JOc: Svevestøvbelastning (ug/ms), vindstyrke (mis), kjørehastighet (km/h),

vindretning (grader) og trafikkmengde (antall biler) 29.11.1994.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Fremmøtet til undersøkelsene har vært avtakende over tid (1, 3). For de åtte fylkene var fremmøtet for menn 61,8 % og 55,1% i henholdsvis nest siste og siste undersøkel- sesrunde.

E er en værmessig uvanlig høst kan det være av interesse at antall øyeblikkelig hjelp- innleggelser i medisinsk avdeling er høyere på dager med nedbør enn ellers.. Er

Nedbør- målingene ga ikke mengde nedbør, men antall minutter det var nedbør hver time.. Ved databearbeidelsen har NILU definert en nedbprtime (nedbør ja) som nedbør

Som indikert over for de enkelte stasjoner viser gjennomsnittsverdien for avsetning av svovel- og nitrogenforbindelser i nedbør noe høyere nivå i 2008 enn 2007, som hadde

mm nedbør var det en tendens til forhøyede verdier ved lite nedbør ( &lt;10-15 mm pr. uke) og lave konsentrasjoner ved mye nedbør. Det er også beregnet avsetning med nedbøren av

perioder registrert betydelig høyere konsentrasjoner enn beregnede verdier. I juli er avviket mellom beregnede og observerte verdier mindre. Når en beregner lave

har høyere utflyttingstilbøyelighet enn eldre og at mange unge vil være beskjeftiget med både utdanning og samfunnstieneste (sivil- arbeid og militærtjeneste) i perioder fram mot

gene våre). Lønnsomheten ved å investere i fleksibilitet vil avhenge av at vi i noen perioder opplever høyere priser. Vi kan da vri oss bort fra disse høyprisperiodene og utnytte