• No results found

"Hvorledes er det f.eks. med de

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share ""Hvorledes er det f.eks. med de"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

"Hvorledes er det f.eks. med de e tidsskrift?"

REDAKSJONELT

"Det er ganske merkeligt, hvor utilbøielige vi læger er til at skrive. Hvorledes er det f.eks.

med de e tidsskrift?Det ser ud til at være noksaa vanskeligt at erholde stof for disse faa blade, og dog har vi alle et og andet at bere efra vor praksis, som har sin interesse, men som nu gaar tabt, fordi vi enten ikke gidder eller maaske ikke tør betro ostil offentligheden af frygt for en kritik, som ikke kan bæres", skrev distriktslege H. Juell i Tidsskriftet i 1896 (1).Tidsskriftets stofftilgang har utvilsomt bedret seg siden den gang, men fortsa skjuler det seg både erfaringer ogoppfatninger blant kollegene som med fordel kunne vært delt med andre.

23 år e er at forslaget første gang ble fremmet vedtok Legeforeningens landsstyre under si møte i Haugesund ioktober 1996 et enhetlig redaktøransvar for alle deler av

Tidsskriftet. At redaktøren utøver sin myndighet i henholdtil redaktørplakaten er nå også en del av foreningens lover.

Enhetlig redaktøransvar er en naturlig fortse else av Tidsskriftets utvikling gjennom mange år, og lovendringen eren formalisering av en ordning som allerede har vært praktisert de siste fem årene. Det blir stadig mer vanskelig oguhensiktsmessig å skille mellom medisinsk fagstoff, helsepolitisk stoff og det som tidligere ble publisert understands- og foreningsinteresser.

Sammen med fly ingen til Legenes hus i Oslo sentrum gir denne begivenheten også anledning til en mindre"ansiktsløftning" av Tidsskriftet ved årsskiftet. Forandringene er små, men synlige, og viser forhåpentligvis at ogsåvi er i stand til å endre oss i pakt med tiden og oppgavene.

Tidsskriftets målse ing er uendret (2), men innholdet fordeles nå mer e er fagli erær sjanger enn e er hvilketdelmål som skal ivaretas. I sin 117. årgang fremstår Tidsskriftet med å e hovedseksjoner. Den tidligere seksjonenNyheter og deba er delt i to; Kommentar og deba og Nyheter og reportasje. I disse to seksjonene publiseres stoffbåde om medisinske, helsepolitiske og fagforeningsmessige emner. Seksjonen Fra foreningen er beholdt, men redigeres nåav Tidsskriftets redaksjon og ikke av Legeforeningens informasjonsavdeling.

Denne seksjonen vil først og fremst blibeny et til medlemsinformasjon fra foreningens ulike organer, avdelinger, spesialforeninger og yrkesforeninger.

"Hvorledes er det f.eks. med de e tidsskrift?" | Tidsskrift for Den norske legeforening

N Y L E N N A M

(2)

Den som bedømmer Tidsskriftets innhold ut fra sidetallet i de ulike seksjoner vil kanskje bli overrasket, ogmuligens også skuffet, over at "foreningsstoffet" tilsynelatende er bli redusert. Det som har skjedd er imidlertiddet motsa e, fordi reportasjer, notiser og nyhetsstoff om fagforeningssaker nå vil bli integrert i det øvrige stoffeti andre hovedseksjoner.

Tidsskrift for Den norske lægeforening er et tidsskrift for praktisk medisin, og kjernen i innholdet skal forsa være det medisinsk-vitenskapelige stoffet. Vi ønsker mer deba i Tidsskriftets spalter. Forutsetningen for å fungeresom et levende deba organ er at meninger brytes, og det medfører at mange vil finne synspunkter man er uenig

i.Korrespondansespalten er blant det mest leste stoffet, og innenfor en ramme på 400 ord gir vi gode muligheter for åbringe synspunkter på medisinske, helsepolitiske eller fagforeningsmessige spørsmål.

Lengre deba artikler mo as gjerne for vurdering, men kravene til originalitet, relevans, dokumentasjon ogformuleringsevne skjerpes med økende manuskriptlengde. Vi kan ikke publisere alt vi får tilsendt og redaksjonen måderfor, på lesernes vegne, foreta vanskelige valg.

Nok en gang vender vi 100 år tilbake i tiden og slu er oss fullt ut til følgende u alelse fra redaksjonen dengang: "Tidsskriftets program er paa forhaand givet og vil altsaa ikke undergaa nogen forandring. Dets spalter vilfremdeles staa aabne for alt, hvad der vedkommer lægernes interesser som stand betragtet" (3).

Magne Nylenna

L I T T E R AT U R

1. Juell H. Fra min praksis. Tidsskr Nor Lægeforen 1896; 16: 202-4.

2. Nylenna M, Svabø HM. Tidsskriftets målse ing. Tidsskr Nor Lægeforen 1987; 107: 3003.

3. Fra redaktionen. Tidsskr Nor Lægeforen 1896; 16: 25-6.

Publisert: 10. januar 1997. Tidsskr Nor Legeforen.

© Tidsskrift for Den norske legeforening 2022. Lastet ned fra tidsskriftet.no 29. april 2022.

 

"Hvorledes er det f.eks. med de e tidsskrift?" | Tidsskrift for Den norske legeforening

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Et tegn på styrke er ikke å klare alt alene, men å ha mennesker rundt oss som kan gi oss den omsorg og respekt som vi trenger.. Når vi rammes av ulike kriser i livet, kan det

Da tenkte jeg et halvt sekund, og skjønte at det sannsynligvis ikke var meningen at jeg skulle ta aktuelle medisinske problemer opp til behandling.. – Skriv slik som du gjør i

2 I alt var 14 prosent av dem som var helt ledige i 2004 registrert med nedsatt arbeidsevne seks år senere, men også denne andelen øker i takt med hvor lenge personene hadde

Det psykiske traume som de ble utsa for ved freden, var i de fleste tilfelle ikke særlig sterkt, men når de reagerte så voldsomt, skyldtes det i første rekke deres svake

med de e tidsskrift?Det ser ud til at være noksaa vanskeligt at erholde stof for disse faa blade, og dog har vi alle et og andet at bere efra vor praksis, som har sin interesse, men

Over halvparten av legene tilla iblant eller ofte pasientens ønske større vekt enn sitt eget medisinske skjønn.. 38 % mente pasientens rett til å bestemme over egen behandling had-

Når det kjem til stykke, er det so lite som skal til | Tidsskrift for Den norske legeforening... Å lese samlede dikt gir også muligheten til å følge hvordan dikteren over år

Hen- sikten med boken har vært å kunne være til hjelp for andre som har opplevd sorgen ved å miste et barn perinatalt.. Mange foreldre ønsket å bidra og histo- riene de