INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE STUDIEPLAN

(1)

STUDIEPLAN

INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL RETTSPLEIE

20 studiepoeng

Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012

Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014

(2)

Studieplan instruktørutdanning sivil rettspleie 2012, revidert 2014 Side 1

1. Innledning

Endring og utvikling preger politiet som andre offentlige etater og livslang læring er vektlagt. For å kunne håndtere den økende mengde opplæring samfunnet og politietaten krever, er godkjente instruktører viktig. Dette gjelder på

bachelorutdanningen, og i undervisning og instruksjon i regi av lokale politidistrikt.

Politihøgskolen vurderer instruktørutdanningene som et av høgskolens viktigste bidrag til kompetanseheving i etaten.

Politiets oppgaver innen den sivile rettspleien på grunnplanet omfatter

sekretariatsfunksjonen for forliksrådene, namsmannsfunksjonen og andre sivile gjøremål. Oppgavene utføres av flere hundre selvstendige enheter som er

organisert som en del av lensmannskontor, politistasjoner, namsfogdkontor og hos sysselmannen på Svalbard.

Det er i dag ingen krav til utdanning for å arbeide som Namsmanns eller som sekretær for forliksrådet. Rettsområdene innen den sivile rettspleien består av kompliserte regler som krever inngående kunnskap om for en forsvarlig anvendelse.

En desentralisert organisering, samt manglende krav til formell utdanning skaper et behov for utlikning av kunnskapsforskjeller og heving av den faglige kompetansen.

Instruktørutdanning er spesielt utarbeidet og tilrettelagt i forhold til de krav og utfordringer instruksjon innen sivil rettspleie stiller. Studiet gir en generell

kompetanse som instruktør innen fagfeltet. Spesialisering innen tvangsfullbyrdelse eller gjeldsordning blir ivaretatt i arbeidskravene og det valgfrie pensumet.

Utdanningen gir 20 studiepoeng.

2. Formål

Instruktørutdanningen skal bidra til at kompetansen innen den sivile rettspleien på grunnplanet i politi- og lensmannsetaten blir tilegnet, vedlikeholdt og utviklet i tråd med gjeldende rett, ny kunnskap og nye krav til yrkesutøvelsen. Utdanningen skal støtte opp under en enhetlig praksis, samt danne grunnlag for

nettverksbygging.

(3)

3. Målgruppe og opptakskrav

3.1 Målgruppe

Målgruppen er faglig kompetente, motiverte og egnete tjenestepersoner som har eller er tiltenkt rollen som instruktør innen den sivile rettspleien på grunnplanet.

Det forutsettes at deltakerne er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner.

3.2 Opptakskrav Søkere må:

 være fast ansatt i politi- og lensmannstetaten

 ha minst 3 års erfaring innen den sivile rettpleien

 ha gjennomført minst 30 studiepoeng innen fagområdet sivile gjøremål eller kan dokumentere tilsvarende formell kompetanse.

 Ha instruktøroppgaver/undervisningsoppgaver lokalt og/eller sentralt underveis i studiet

Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse, utdanning svarende til minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse.

4. Læringsutbytte

Generell kompetanse

Studentene kan etter gjennomført instruktørutdanning:

 utøve instruktørrollen med økt innsikt og trygghet

 arbeide selvstendig og i samarbeid med andre for å gjennomføre instruksjoner lokalt og sentralt

 identifisere og vurdere etiske dilemma i læringssituasjoner

 vise forståelse for betydningen av både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap

 forstå, formidle og diskutere faglige problemstillinger

 bidra til å utvikle fagområdet

Studiet er organisert i fire hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot studentens helhetlige læringsutbytte.

(4)

4.1 Pedagogikk

Emnet omhandler reflektert og begrunnet planlegging, gjennomføring og evaluering av læringssituasjoner. Sentralt står anvendelsen av teori og refleksjonen over praksis.

Kunnskaper

Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om:

 praksisteori og pedagogisk grunnsyn

 ulike læringsperspektiv

 motivasjon

 kompetanse og læreforutsetninger

 læringsstrategier og arbeidsformer

 didaktikk

o planlegging av læring og undervisning

o vurdering og veiledning i læring og undervisning

 gruppe- og gruppedannelse

 kultur og mangfold Ferdigheter

Studentene kan etter gjennomført utdanning:

 gjøre rede for begrepet praksisteori

 vurdere sitt pedagogiske grunnsyn

 forklare hva læring er og gjøre rede for ulike syn på læring

 gjøre rede for sentrale didaktiske modeller og anvende disse når de planlegger læring

4.2 Fag

Solid faglig kunnskap er et nødvendig grunnlag for faglig forståelse. Denne

kunnskapen kan være både forskningsbasert og erfaringsbasert. Faglig forståelse er en forutsetning for en instruktør.

Kunnskaper

 gjeldsproblemene i samfunnet, årsaker, utvikling og omfang

 makt og maktutøvelse, legalitetsprinsippet, legitimitet, tillit

 saksbehandlers mandat, rolle og arbeidsmetode

 juridisk metode

(5)

 forebygging

 tverrfaglig samarbeid

 partene og samfunnet forøvrig

 kommunikasjon med partene/brukere Ferdigheter

 forklare og vurdere saksbehandlers ansvarsområde rolle og arbeidsmetode og sette fagområdet inn i et sosiologisk / økonomisk perspektiv

 forklare og vurdere hovedprinsippene som gjelder innenfor prosessretten

 instruere og veilede i bruk av juridisk metode

 veilede hvordan det skal legges til rette for god kommunikasjon mellom bruker og saksbehandler

4.3 Fagdidaktikk

Fagdidaktikken binder faget og pedagogikken sammen. Sentralt i fagdidaktikken er spørsmålet om hva som skal læres, hvorfor dette skal læres og hvordan legge til rette for læring i det enkelte fag. Kunnskapene om faget skal gi grunnlag for både faglige og pedagogiske vurderinger og valg. I tillegg legges det også vekt på

yrkesdidaktikken, det vil si sammenhengen mellom yrket og faget.

Kunnskaper

 fagområdet ”sivile gjøremål” sin egenart

 yrkesdidaktikk Ferdigheter

 velge, begrunne, benytte og vurdere metoder og strategier for læring som er hensiktsmessige i læring av sivile gjøremål

 utnytte de eksisterende rammefaktorene

 identifisere og iverksette behov for endringer både faglig og pedagogisk i læringssituasjoner

 forstå fagområdets betydning i politiets arbeid og på bakgrunn av dette motivere deltagerne til læring

(6)

4.4 Praksis

Praksis er en gjennomgående komponent i studiet. For studentens totale læringsutbytte er det viktig både å praktisere og reflektere over praksis.

Planlegging, gjennomføring, tilrettelegging og evaluering er sentrale prosesser knyttet til praksis. Praksis skal være veiledet.

Kunnskaper

Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskaper om:

 læring i praksis

 evaluering av læring Ferdigheter

 tilpasse instruksjon og undervisning til ulike målgrupper og situasjoner

 motivere deltakere for læring

 mestre varierte undervisningsformer

 anvende ulike pedagogiske og teknologiske hjelpemidler

 gi konkret og målrettet tilbakemelding

 vurdere deltakernes læringsprosesser og -resultater

 vurdere egen og andres undervisning med tanke på forbedring og videreutvikling

 samarbeide med andre instruktører

 ta medansvar for et kurs/utdanningsløp av lengre varighet

5. Organisering og arbeidsmåter

Studiet er organisert som et deltidsstudium med fellessamlinger, gruppesamlinger og studiearbeid i og utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 12 måneder. Utdanningen er anslått til ca 560 timer. I dette ligger deltagelse i undervisning, undervisningsøvelser, praksis, individuelt arbeid,

gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Samlingene utgjør inntil 245 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltagelse på samlingene.

Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte. De skal særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte

(7)

Studieplan instruktørutdanning sivil rettspleie 2012, revidert 2014 Side 6 arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Studentene skal bidra i

hverandres læring blant annet ved å veilede og vurdere hverandres undervisning.

En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen:

 en utviklingsplan for egen lærerdyktighet som skal være utgangspunkt for en samtale midtveis i studiet

 planlegge, begrunne, legge til rette for og vurdere minst fire

læringssituasjoner. Dette inkluderer planleggingsdokumenter i forkant, gjennomføring av undervisningen og refleksjonsnotat i etterkant

 en plan for egen instruksjon/undervisning over en lengre periode i løpet av utdanningsperioden.

Studentene skal også levere et avsluttende refleksjonsnotat med utgangspunkt i egen utviklingsplan, om egen læring gjennom hele utdanningen. Notatet skal leveres innen 14 dager etter siste samling.

6. Vurdering

Studentenes praktiske lærerdyktighet vurderes under hele utdanningen etter nærmere gitte kriterier forankret i beskrivelsene av læringsutbytte. De som ikke oppnår tilfredsstillende læringsprogresjon, må avslutte utdanningen.

Studiet avsluttes med en praktisk prøve og en muntlig eksamen. Studentene skal gjennomføre en planlagt undervisning i en autentisk opplæringssituasjon med reelle deltakere. Den praktiske prøven etterfølges av en muntlig eksamen.

Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. Begge prøvene må bestås.

(8)

7. Litteratur

7.1 Obligatorisk litteratur Pedagogikk (605 sider):

Bjørke, Gerd (2006): Aktive læringsformer. Oslo: Universitetsforlaget (130 sider) Bjørndal, Cato RP (2011): Det vurderende øyet. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Pensum: Kapittel 1,2,3,7,8 (82 sider)

Hiim, Hilde og Else Hippe (2009): Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. Oslo:

Universitetsforlaget. Pensum: Kapittel 1-8 (117 sider)

Strandkleiv, Odd Ivar (2006): Motivasjon i praksis. Oslo: Elevsiden DA (75 sider) Øiestad, Guro (2004): Feedback. Oslo: Gyldendal Akademisk.(100 sider)

Kompendium:

Andersen, Kjell (2003): Innføring i mesterlære, yrkesdidaktikk og veiledning.

Kristiansand: Høyskoleforlaget. Pensum: Teori i didaktikk og Yrkesdidaktikk side 77- 102. (25 sider)

Boge, Margunn, Markhus, Gunvor, Moe, Randi, Ødegaard, Elin Eriksen (2009):

Læring gjennom veiledning. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Ulike perspektiver på veiledning. (21 sider)

Karlsen, Hilde(2011): Klare for arbeidslivet. NIFU rapport 42/2011. Pensum: Side 16-18 (2 sider).

Lyngsnes, Kitt og Marit Rismark (2007): Didaktisk arbeid 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: Kapittel 4. Teorier om læring (25 sider)

NOKUT (2012). Om kvalifikasjonsrammeverket og sentrale begreper. Hentet 3. mai 2012 fra http://www.nokut.no/no/NOKUTs-Kunnskapsbase/Det-norske-

utdanningssystemet/Nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk/ (3 s.)

Strømsø, HI, Lycke, KH, Lauvås, P(red): Når læring er det viktigste. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Pensum: Kap 6: Formativ vurdering i undervisningen (26 sider).

(9)

Studieplan instruktørutdanning sivil rettspleie 2012, revidert 2014 Side 8 Sivile gjøremål (434 sider):

Boe, Erik (2010): Grunnleggende juridisk metode (2.utg.). Oslo:

Universitetsforlaget. Pensum: 170 sider.

Poppe, Christian (2008): Into the Dept Quagmire, Department of Sociologi and human Geography, Faculty of Social Sciences, University of Oslo. Pensum:

kap 5 (31 sider) og kap 7 (24 sider).

Rokhaug, Egil (2009): Gjeldsrådgivning og gjeldsordning (4. utg.). Oslo: Eget forlag.

Pensum: kap. 6-10 (209 sider).

150 sider selvvalgt pensum godkjennes av fagansvarlig Oppslagsverk

Gyldendals rettsdata Lovdata.

7.2 Forutsettes kjent

Pensum fra utdanningene gjeldsordning og tvangsfullbyrdelse i den sivile rettpleien på grunnplanet ved Politihøgskolen.

7.3 Anbefalt tilleggslitteratur

Herland, V. D. & Borgersen, E. B. (2008). Tilstanden i det norske kredittmarkedet:

Med fokus på husholdningenes gjeldsvekst. Masteroppgave, Norges Handelshøgskole. Hentet 13. oktober 2010 fra:

http://bora.nhh.no/handle/2330/1878

Notø, A., Gultvedt, A., Torbjørnsen, L. & Rhodén, G. A. (2010). Namsmannen som maktutøver: I hvilken grad er namsmannen bevisst sin maktutøvelse?

Prosjektoppgave, Politihøgskolen, Oslo. (38 sider).

Ot.prp 43 (2004-2005): Om lov om endringer i rettergangslovgivningen m.m.

(organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet). Lest 13. oktober 2010 fra:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/20032004/otp rp-nr-43-2003-2004-.html?id=393019

Rokhaug, E. (2009). Gjeldsrådgivning og gjeldsordning (4. utg.). Oslo: E. Rokhaug.

Pensum: Kap. 1-5, 12-14