·MEDDELELSER
· FRA VEGDIREKTØREN
'
\1945
OSLO
µTGITT AV TEKNISK UKEBLAD
'
l
/
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI - OSLO
INNHOLDS FORTEGNELSE
Side Automobiler og a11fornobi/transporf.
Akkordkjør,ing med vegvesenets egne sjåfører med
.veg,vesen�ts egne biler. ,Ved T. B. Riise . . . 67
Amerikas bilbehov etter kngen . . . S7 Anta],( motorkjøretøyer i Sverige pr. 31. desember l 944 . . . }, 12
tBensinsitusjonen i Sverige etter krigen ... -47
Bilenes trekkevne under forskjellige forhold . . . 135
Biler· som har vært lagret må på ,verksted før de kan tas i bruk . . . 60
Bilkjøring og �engassfoq{iftning ... 100
Bilnytt fra Sverige . . . 47
Bilringer av buna ... .' ... 111
Bilrutestatistik·k 1944, ved sekr. M. Hugo ... 137
Bussnytt fra Sverige . . . 112
Dukfilter for vedgass .... : ... 102
Elektrisk start,a,pparat fo� bile_r ... : 25
En liten orientenng om b!l,fprs1knng . . . 36
Filterspørsmå,let for vedgassdrevne vogner . . . JOi Ford Mot()r C�.s nye fredsvogn til 500 dollar . . . . 87
F bilrutetrafikkens barndom . . . 37
F�!mskritt i. fa�rikasjonen av syntetisk gu}11mi .... 135
Gengassforg1ftnmg ... ; . . . 14
Gummiringer m�d cordlag av _sta\tråd ... 111
Hel omstilling til ge�eratordr_ift 1 '.yskland . . . 60
Lettere biler betyr mmdre driftsutgifter ... 135
Mer-king a•v vegkurV"er .. ,. ... · ... ,: .... , · ·.:... 46
Mørelinjen får egen ruteb1lstasion I Trondheim .... ·124
Nye høy.verdige motorbrennstoffe'. ... 135
Op,pheves bensinmsjoneringen i England høsten ,1945� . : ... · ... · · · . . . 88
Pass pa b!lgummien ··· ···:···:,···· 35
Samfer.selsmidlenes samvirken og forbindelse I byer, ,yed prof. K. Heje . . . 89
Vegskjell_ med .holdeplasser og parkering, ved ,prof. K Heie ... 104
Vinterkjøring .. ·.· ... 147
Øket y.delse av bilmotorer . : ... 124
Administrasjons/ orhold. Nordisk Veiteknisk Forbund ... . Nytt administrasjonsbygg for Vag- och yattenbygg- nadsstyrelsen ... · · · · Tjeneste:biler for vegvesenet ... . 134 13543 Vegbudsjettet i S,yerige krever store summer 149 Veglaboratoriets arbeidsdrift i årene 1943 og 1944, ved H. Bruda! . . . 42
Bmer. Hengebruers bevegelse i vind . . . 56
.Lastfordeling ved fritt oppla,gte bjelkebruer, -ved avd.ing. Ivar Grove ... : . . . 15
titt om myke hengebruer, ved overing. Olaf Stang . . 53
Montering av nytt mittspenn på Sarpsborgbrua 1942 -1943, ved avd.ing. Atild . . . 62
Side Naglearbeidet på stålbruer, ved avd:ing. G. A. Frø- halm ... 125
Svingninger i hengebruer, ved avd.ing. Arne Selberg 113 Vertikale svingn-inger ved hen.gebruer, ved ingeniør Johs. Holt . . . 10:5 Ferjer. Svensk for.slag til bilferje ... 112
F_orskjellig. A�beidsp�isar m. m., ved a'dv.,ing. G. A. Frøholm .. -145
Bilveg gJennom en jern'banetunnel . . . 48
De svenske drosjeeiere har flere trafikkrav . . . 38
Den amerikanrekorder ... ske kunstgummiproduksjon setter nye -. . . 111
Elektrisk g.jerde . . . 136
En heldi� for.bedring ... Et 25 års iu·b_ileum, iA.. Et alvorl1� s�mfunnsproblesels_ka·ps b1lr.uter 1919�1944 . . . 38 INoren og iA.rendal dampski.ps-m . . . 70 ,. . . 87
l�����jre �11���rarb· e· id. :::::::::::::::::::::::::::: 1J
b Lt-'T
Forsø�stur �ed ovenngen1ør Hofseth ... 116 1beltetraktor i Indre Fninmark, ved Fra dampskipstrafikkens barndom . . . 45g�:.! e t a� '�fs�f
ø'.. . . . 1n
Hovedrengjøring i �;t,t;;�i� ·l��gs. �-å·r�· ����� · · · · ._. · 33 l!dfast malin,g ... � ... :::·:· Innskrenkning av gjerdeholdet ... : . : 34 111 Kaffebønnen .som råstoffkilde . . . 14Kjøp av veggrunn, ved a\ld.ingen,iør G. A'. ifrøh�,·� 119 L�ndvegslokomotivet, av overingeniør H. W . .Paus 120 Litt om rustbeskyttelse ... ·.... 12
Morr-gassverket, ved -dipl.ing. Otto Ka'hrs . . . 34
· NorNy metode til å øke 'beto�g��� · ��t-sk Teknisk Museum · st��d����� · 59 · · · · 111
Nye v?gntyper på de_ svenske jernbaner ... RullekJerren-, av overingeniør A. W. PauRødfarget ,sement . . . S�mmenlegg,bare _små mot�-r�yki�r· s · · · · · · · · -. : : : : 111 24 ·:::::::::::::: 1� Siablone_r for ve!t1kalkurver, ved ingeniør E. Wiik . . 29 SmøreolJe av tiære . . . Småtrekk fra Øst-finmark · · 48
· · · · Spyling i totaktsmotoren : : : : : : : : : : : : : : : : · · · · }�� Sveriges trekullproduksjon ... : · · · · · 111
Sysselsettingsoversikt ved veganlegg og vedlik�h�ict pr. 15. desember 1944 26 pr.. 15. mars 1944 59 .pr. l5. juni 1944 101 1Pr. 15. sept. 1944 134 Tar jordens råstoffrikdom ·slutt . . . 48
Tidl-igere ukjent faremoment for syklister og 'bilførere @ Trafikken på de russiske landeveger . . . 88
Side
Trafikkulturen ·skal reises 1g'jen ... ; . . . 37 Trekull og trekullgeneratorer, ved ingeniør W. Myhre 64 3 millioner sykler i Sverige . . . 59 Varselskiltenes betydning ved jernbaneoverganger . . 60
Litteratur og karter.
Berakning av hangbroar, av 1J-1.j. Granholm . . . 136 Dansk vejtidsskrift ... 38, 50, 112, 136 Hus av stampet jord . . . 49 Isolering aiv byggverk med asfalt og tjære, av civ.ing. Fr. Schiitz ... ( ... 136 Lærebok i differential og integralregning, av H. F.
Arentz ... l 36 Meddelelser fra Veglaboratoriet nr. 28 ... 102 Nye vegkarter . . . 68 Statens Vaginstitut, Stockholm, rapport 19 . . . 112 SY,enska .V�:gforeningens Tidskrift 38, 50, 70, ·102, 136 Vagmaskmlara . . . 136
Materialer, redskap, materialprøvning.
Dårlig armeringsstål ... , . . . 44 En amer.ikansk veg- og vannbyggers tekniske hjelp'.e
.midler . . . 127 Et velbrukt trillebørhjul . . . 123 Isachsens tømmerlasteapparat for biler, ved dipl.-
.ing. 0. Kahrs . . . 31 Noen enkle belastningsforsøk med spikerforbindelser,
ved ingeniør Johs. Holt . . . I Steinknusere, ved overingeniør T. Bjørum . . . 27 Stubbebryteres bæreevne, ved avd.ing. Johs. B. Irgens 132 Stempelfjærer ... ·- ... 134 Vegmaskiner i Sverige ... 123 Vegvesenets verksteder, ved avd.ing. ,Aage Eimen-
horst . . . 4 Personalia.
Alfstad, Kåre, assistent I<[ •••.•.•..•...•.•..•
Austin, I,var, oppsynsmann ... . Bjørge, Arne _Turin, bilsakkyndig ... , Broch, Just Bmg, distriktssjef ... . Brodal, Holger, overingeniør ... __
iBøgseth, Birger, ·bokh. og kasserer ... . Baalsrud, Andreas, vegdirektør ... . Dahl, Roald, ass·istent LI ... . Eide, Ove, assistentingeniør ... . Eiterstrøm, Eva, kontorist I ... . Engset:Jl, Olav S., bokh. og kasserer ... . ,Espseth, Albert, tekn. assistent ... . Grose�h, Johs, avdelingsingeniør ... . Grønnmgsæ�er, Sverre, kontorist LI ... Heiestad, Biørn, assistent li .. · ... . Henmork, Ragnhild, assistent J · · · · · · · · · · · · · · · · HesJe, Olaf, assistent li · · · · · Hole, Per , underkasserer · · · · · · · · · · · · · Holter, IHarald, assistent 1i · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · J{unstad, Olga, kontorist
u · · ·
52,Høgsæth, fnger, kontorist
i · : : : · · ·
Jhle, 1Randi, kontorist l . . . · · · Korrnilitzine, Tatjana, kontorist·
ii · · · ·: · · ·
Korsbrekke, Arn� Ola•i, vegdirektør : : · · · Kristensen, Henriette, assistent H · · · · · · · · · · · · Kvamme, Anne Lui·ce, kontorist 11 · · · Levang, Andreas, kontorist I . . . .· · · · · · · · · · ·
150 70 14 61 150 150 150 51 136 150 150 150 124 69 150 136 150 70 87 70 124 150 150 56 150 136 150
Lundby, Gustav, assistent I ... . Matzow, J. N., overing. A ... . Moe, Anna Sophie,assistent li ... . Moen, Jenny, kontorist I ... . Mossige, Sigrid, kontorist I ... . Myhre, Asbjørn, assistent li ... . Maanum Astrid kontorist I ... · Ny berg, 1 Tor I<;istian, assistentingeniør ... . Nystad, Bergljot, kontorist I . . . 70, Rasmussen Karl distriktskasserer ... . Reitatn H;rald 'tekn. ass. . . . 52, Rode Arthur F�edrik Rosenvin.ge, overingeniør ... . Rygg, Einar, fullmektig I
t ... .
Røe, Solveig, assistent )I ... . Seem, Johs. ·N�., f11llmek'.1g I ... . Skatvedt, Astrid, kontorist I ... . Slaaen Olav fullmektig I ... . I l • 1')4 Svaan, E., fullmektig I . . . - ,
Side
136 150 150 150 150 ]50 124 70 150 61 100 49 150 150 150 136 124 150 Rettsavgjørelser, juridiske sporsmål og lovgivning.
En oversikt over gitte dispensasjoner fra veglovens
§ 36 i femåret 1935�39 . . . 57 Rettsavgjørelser 1943 . . . 48
Trafikkbeslemmelser, trafikkoppgaver.
Rekordartet trafikk for Oslo .Sporveger ·i 1944 . . . . 26 Trafikkberegninger, ved sekr. Fr. Gotsjø . . . 93
Vegbygging.
,Beskyttelsestak mot steinsprang på riksvegen i Se- tesdal , -ved avd.ing. E. Sundby ... . Bilfolket og vegbyggingen -i Danmark ... . Englands nye veanett ... . Kurvstikking, ved°_ingeniør Jvar Filseth .. : . ·.· ... .:.
1Lengden av offentlige veger 1 !'Jorge pr. 30. Juni 194�
Modernisering av vegnettet I Svenge beregJ1et til 1500 millioner kroner ... . Ny autostrada til Norrkoping ... : ... , ... · · · · Reg,ler for utarbeidelse av forslag til veg- og brn- arbeider i statens vegvesen ... · . · · · · · · ·
Vegdekker.
39 35 122 41 149 135 123 12 Betongdekker på elastisk undergrunn, ved ingeniør
Arne K1os ... · · · · · · · .... · · 81 Den første jernbetongveg i Norge, ved tekn.ass.
J
Gjærum ... · .. · ... . En ·,vegfundame·
n· t,pi�r;,·
�v:HoJ�er �ru dal ; ·: .. : .. 1 • • 8
· fuktighetsgraden i masse111nsk1ft11111gsmatenale1, \ ed 71 ingeniør A. Kjos ... · · · · · · · · · · · · · · · · 84 Kjørebaner ved asfalt og grusdekke · · · · · · · · · · · · 32 Telefrie veger, av Holger Bruda! · · · · · · · · · · · · · 73 Vegdekker på de danske veger og gater pr. l.
januar 1945 ... · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 110 Vegvedlikelzolclet.
Litt av vegvedlikehold ·i Kanton Aargau i Sveits 2-?
Vegvesents historie og utvikling.
De historisk topografiske vegundersøkelser _vedr. de .oamle ve oer ojennom 1!-lakadal og vegene fil og fra
"' Oslo, s�mt "'en reise til Enebakk i året 1908, ved konservator Fr. IHolland ... · · · 20
-·---�-- --'-'=-�---� --'-' --�--
MEDDELELSER FRA VEGDIREKT0REN
NR. 1
Noen enkle belastningsforsøk med spikerforbindelser. - Vegvesenets verksteder. - D�n første jernbetongveg i_ Norge. - Kor breide bør bilvegane vera? - Litt om rustbeskyttelse. - Regler for ut
arbeidelse av forslag til veg- og bruarbeider i Statens vegvesen. - JANU�R 1945 Mindre meddelelser. - Personalia.
NOEN ENKLE BELASTNINGSFORSØK MED SPIKERFORBINDELSER
Av ingeniør Johannes Holt.
!På grunn av stålmangelen har trekonstruksjoner fått øket aktualitet i ·brubyggingen under krigen. Vegvesenet har således i de siste par år bygget flere, til dels ganske store bruer med spikrede trebjelker. ,Det har i denne forbindelse vist seg ønskelig å få holdepunkter for en foreløpig fastsettelse av de påkjenninger som kan til
lates for spikerforbindelser, inntil norske forskrifter for trekonstruksjoner foreligger. I genne hensikt ble -det for 'll'Oen tid siden ved Vegdirektoratet Jaget en prøve
serie omfattende de mest alminnelige material- og spiker
dimensjoner. Prøvingen er utført ved Oslo Material
prøveanstalt .• Ved elskverdig imøtekommenhet ble prøve
stykkene levert av .A/S Saugbruksforeningen, Hal den uten utgift for Vegvesenet.
Prøveserien som bestod av sammenspikrete treklosser beregnet på trykkforsøk i fibrenes lengderetning, ble inn
rettet med 2 hovedtyper som vist i fig. l. i[)e fleste
,. • B.
Ja, ra,
• •
• lli!
, .
. • ---
..• J :
slått fra ('orsiden
• J: bak-u-
Fig. 1.
klossene var spikret sammen med 7" eller 5" spjker, tnen det ble også laget en del me� 4", 6'1 og 8" spi,ker.
"Trematerialene var av middels kvalitet, omtrent som man kan vente å få ved bestillinger under de nuværen9e for
hold. Mange av prøvene hadde slått seg og . sprukket en del, og alt i a.Jt var nok forholdene ugunstigere enn ele vil være ved våre trebruer.
. •Ved prøvene av ·type A h..voi: .spikerne var slått tvers
lgj enn om, ble midt.stykket og s1destykk_ene etter tur gitt · varierende -dimensioner. Type B, hvis hensikt var å Undersøke spikerhodets innvirkni·ng på bæreevnen ble laget med va·riere_nde tykkelser av sidestykkene, '.mens tnicttstyk-ket �ele tiden ble beho)dt med så store dimen
Sj oner at sp1kerne ble enkeltsnittet.
AJ.le iJlaterialer va: høvlet, m�dtstykkene ved type B Var av . furu, for '?Vng var alt av gran. Fuktighet,sinn
h0J.det 1 trre�t varierte und�,r ·J?røvingen mellom 10,5 og 1·4;8 %. Sp1kerne var vanlig 'firkantet trå.ct·stift levert. ,av
••
Chra. Spigerverk. !Pr.øver viste en strekkfasthet ca.
48 kg/mm2 med flytegrense på ca. 4-2 kg/mm2 og for
lengelse ca. JO%. Ved hjelp av 2 måleur og en enkel innretning til feste for· disse, ble ,det gjort mulig å måle forskyvningene mellom midt- og sidestykkene med stor nøyaktighet. Se for øvrig fig. 2.
Fig. 2.
Det etterfølgende forslag til til,latte spenninger er som nevnt i innledningen bare forutsatt benyttet foreløpi_g av Vegvesenet inntil norske,forskrifter foreligger. De g1en
gis med forbehold da forsøksmaterialet hver-ken er st0rt nok eller tilst-rekkelig variert til å klarlegge aJ.le f.orholg.
Samtlige prøver viste at en spikret forbindelse a,v�denne art har en meget stor seighet, og noe egentlig brudd for.e.:
kom ikke. Med stigende belastning vN deformasjonene øke stadig raskere inntil man når en slags flytegrense, hvoretter bæreevnen igjen avtar. En spikerkonstr.uksjon,
·f. eks. en spikret trebjel.ke, -vil derfor ha den sympatiske egenskap at den ved ov.erbel·ast,ning varsler med ·stiøre
2 MEDDELELSER FRA VEGDIREKTØREN Nr. 1. 1941 deformasjoner før det . er yirkelig fa_re på. ferde. En
karakteristisk deformasJonsk:urve er vist 1 ftg. 3.
Prøvene viste for det meste· stor bæreevne i forhold til material- og spikerdimensjonene. Såle�es kom en prøve
.kloss av type 1B -0,g hvor 1" b'Ord v�r sp1kret f.ast til midt-,
:::: 300
.!')· �
� 250
* .
�200 t,..
C).._ 150
�
-
Sl\ !OQ-
I:: •
� 50
ti
2"I 2 3 .4 5 6
For sl<yvn1n9 , mm iF,ig. 3.
styk:ket
med
i alt .20 stk. 8" spiker, opp i den imponerende.
last av 110 t>onn, altså 500 kg pr. spikersnitt, før den sviktet for alvor.
� Deformasjonsmålingene viste foruten samme;hengen mellom belastning og forskyvning, (fig. 3) også et par andre tirbøyelig.het�r hos spikerforbindelsen som har interesse.
iFor det første får man meget snart ·blivende deforma
sjoner. Ved mange gangers belastning opp til de tillatte påkjenninger med etterfølgende hel avlastning, kan en regne med at ca. 20--30 % av deformasjonen forblir permanent. Av størrelsesorden kan det dreie seg om ca.
0, 15--0,20 mm. 'Størstedelen av denne permanente de
fC?rmasjon får vi allere_de et�er en �angs på- og avlast
ning. Ved .overbelastning v1'1 de blivende deformasjoner øke både prosentvis og absolutt.
·oet viser seg dessuten ved påkjenninger over en viss grense, at 12røven har vanskelig for å komme ti,l ro når
·belastning,en holdes konstant, .den vil ha tendens til å sige. Det ?amme viL være tilfelle ved gjentatte av- og pålastnin.ger. Deformasjonene vil øke,· og tendensen vil være mer utpreget jo høyere opp man er kommet med påkjenningene. ,Anslagsvis vil dette forhold begynne fi gjøre seg gjeldende ved 'belastninger endel større enn ca.
Y:i
av den maksimale bæreevne, og ved forskyvninger, større enn ca. 0,8--11,0 mm.
�J.nder disse grenser gikk ved forsøkene deformasjons
økt,n�e.n rnskt mot 111u·ll ved varig eller varierende be
rastmryg.. 1for !asts�ttelsen av tiJlatte ,påkjenniJ1ger har dette interesse, idet JO spenningsvariasjonen blir stor ved d� lett� tr�bruene. Ved riktig dimensjonerte spikerf.or
tcJ�·ndelser v1L etter en del. gangers av- og pålastning, for
bindelsen væ�e helt elastisk, og forskyvningen rvil :variere mello11_1 verdier ·�v størrel�esorden 0,15-0,20 mm og 0,7--0,.8 mm som henholdsvis nedre og øvre grense. Her er som foran nevnt 0, 15----0,20 mm den permanente de
formasjon vi må v�nte å få,_ og 0,?-0,8 mm forskyv
ningen ved belastning op� til de ttllat�e påkjenninger.
(-Se etterfølgende forutsetmnger ror angivelse av tillatte belastn'i11ger.)
Spikerhodet har ganske stor betydning for den maksi
male bæreevne. Det viste seg at samtlige prøver av
·type B tålte _større belastning enn -,d� tilsvarende prøver av type A, fra 20-70 % mer. 1for,skjellen er størst ved små bordtykkelser og avtar med økende dimensjoner.
Økiingen beror på at spikerne blir hengende i h9det, så en de.I .av belastningen overføres ved strekkrefter. Imid
lertid viser det seg at dette forhold ikke gjør seg gjel-
dende før deformasjonene er ·blitt så store at en spik_rd trebjelke vilde være ødelagt eller i hvert fall fått van_g/
skader. Innen det belastningsområde s�m er . prakt1s brukbart, er forbindelser av type A Ilke stive elle kanskje ,også noe stivere: Se fig. 4.
Forsk:1vniny, , mm F.ig. 4 .
Fig, 5.
Som det framgår av etterfølgende forslag til tillatt belastninger, vil bæreevnen øke med bordtykkelsen barl inntil l:n viss grense, idet d·e,n effektive del av iy'kkelsel vesentlig er bestemt av spikernes bøyningsstivhet. Fig.
l
yiser to prøvestykker som er kløvet på langs etter prøJ ingen.
De forutsetninger som ligger til grunn for de angitt tillatte spenninger er følgende:
1. .Man skal ha minst 3 dobbelt sikker!Jet mot brud
2. De tilsvarende deformasjoner skat' ikke være skad .Jig� for konstruksjonen.
3. Ved overbelastning til det dobbelte av de tillat påkjenninger skal ikke -alvorlige skader oppstå.
4 .. Forbin,ne�se�e sk1al tåle varig eller varierende b,
lastmng uten a sige. �
En kan gå ut fra at inntil 1 mm forskyvning i spike snittet i alminnelig.het ikke v,il være skadelig, mens fo
Nr. t ·- 194§ MIEDDE·LELSER FRA VEGD'IRIEKTØREN 3 skyvninger over 2 mm i-kke vil være av det gode. På
grunn av den raske økiffg av deformasjonene .med sti
gende belastning, ·vil en da finne at de «tillatte» for
skyvninger bør ligge under I mm. !Her er 0,8 mm valgt som en passende gren.se. :Dette medfører at de tillatte påkjenninger er satt like. for forbindelser av type A og B.
�
}
I..:
"
-�
fi;r.7/o,9:.. til l1i'l'olk .he/o,5fnmg:,_er
P-fi.
spi/rer.120*-�-��������
Enk.elf sniHef .5P-1A-er.
20 30 Bordtylrlrel�e -1·
2ook�
/60
/20 ,!Jo
4o I 50
2"
60 ?o mm
Oo,bhe/fc§/i1flet .5E/frer.
I I I I I
2o .;Jo 4o 50 60 7o mm Bordrylr-'lrehe -/'
Fig. 6,
t'ommer.
i[)e angitte tillatte belastninger, fig. 6, b�ty_r fo� for
bindelser av type ,A egentlia den gjennomsmtthge tillatte belastning pr. snitt, øg fofutsetter .at spikerne slås jnn vekselvis fra begge sider. ,Spikerhodet vil_ da ha. et v·1sst overskudd av bæreevne so·m k,ommer spissen til �od_e.
Hvis spikerne er slått igjennom bord av forsk1ell!g tykkelse, tas de tillatte belastninger ut hver. for seg hl
svarende de respektive bordt.ykkelser. Diagra�men.e, fig. 6 forutsetter for øvrig trematerialer av alm1�nelig bta kvalitet, at spikerne .er trådstift og at belastn_mgen er parallell ficberretningen. De angitte m�ks. tillatte spenninger vil for -alle spikerdimensjoner tilsvare for- skyvninger ca. 0,7-0,8 mm. En beregningsmessig vurdering av bæreevnen.blir usik. . ker da man bare anslagsvi-s kan si hvilken form og ut
strekning spenningsdiagrammet under spikeren vil ha.
Ved de utførte forsøk l·å de inaks. oppnådde flatetrykk·
under spikerne på ca. 3-400 k,g/cm2 .og de «tillatte» på ca-. 80.---100· 'k glem 2.
Med trematerialer av ensartet kvalitet vil det dog være en lo�messig sammenh.eng mel·lom de påkjenninger som kan, tillates for de forskjellige spikerdimensjoner.
•••
Fig, 7.
Følgende enkle formel passet ganske bra ved i.le her utførte forsøk:
· [Sm 1 ((Sm)2 Sm)]
Pm=Pn· .Sn
-+- -
4 Sn- -
Sn;Pm og P,, ,er de tillatte belastninger for spik�r med side
kant henholdsvis Sm og Sn.
Av avgjørende .bety�n)n_g for _spikerforbindelsenes bære
evne er. det at ma.tenald1mens1oner og spikeravstand er valgt slik at man ikke får skadelige sprekkdannelser· 1 Vegvesenets -konstruksj,oner har vært brukt en mi;ste avstand i kraftretningen lik· IO·S, .og 5·S loddrett på kraftretningen. Som passelige minste brukbare bord
ttkkelser kan ant�s G/1 bord for 6" spiker og va·avstanden, treets vanninnnskelig. her å sette noen bestemt grense da spiker,/' bord for 7" og til .n�d 8" spiker, 3ihold etc. også spiller inn. /,i" bord for 5" spiker. Det er Særlig uheldig vil det være å spikre tett ,i våte matn
rialer som seinere tørker og svinner. Et eksempel
p
ådette er vist i fig. 7. (Sjeiken er ikke koristruerr av Vegvesenet.)
. Treet har _som bygnings_material� en rekke syrn a
tiske '0� verdifulle egenskaper. lmtdlertid vil det v�re v�rnskehg med spi�er som_ forbindelsesmiddel å utnytte disse helt u! ·da sp1kerf�rb_mdelsen krever store flater til k�aftoverfønngen. Ved :hmet_e ko�struksjoner vilde vi bade få .en mer økonomisk d1?1ens1onefrng og dessuten k�n.ne_ na opp I større spennvidder. Når limete bjelker hittil ikke Jiar v�rt bornkt ved veg,bmene, skyldes det <le krav_ soi:n må stilles o_m absolutt vannfasthet og lett 'be
ar�e1dehghet. , !De 'limete konstmksjonen� blir -0 så spikret, ,og sp1kerne har her to oppgaver. fop det føfste holder de anleggsflatene presset sammen mens .limet herdner, og_ f?r det a�net da�ner de en ekstra sikkerhet mot brudd I t1Helle svik� av limfugen. Alle krefter ov.er
fø_res e-llers gJ.ennom _limet da dette def_ormeres langt mindre enn sp1kerfo1"b1ndelsen. - I Svenae har lime'te trekonstruksjoner i de sein_ere år fått en, utstrakt anven'
delse som bærende ledd 1 ,husbygging, fabrikke,r, ·han
garer etc .
4 MEDDELELSER FRA VEGDIREKTØREN Nr._1 . ]945
VEGVESENETS VERKSTEDER
Av avdelingsingeniør Aage Elmenlwrst.
Over,i·ngeniør 113 jøJ1Um har· ·i Meddelelser fra V,e-gdirek
tøren nr. 7 - 1944 skrevet en interessant artil<'kel om veg
vesenet� verksteder.· Dette er ,en sak som ·har •krav på den stør.ste Jnteresse på v.·egv,esen,hold, fordi ·den er a_ktue:hl i. _ dag f.or mapge ,fy,l'ker.s vedkommende, og vil sikkert 1bl,i det for rest.en av fy,lkene i ,de nærmeste år.
yegdi,rektoratets •hilavdel'ing 'har ·i -cte· seinere år ar�
be1det en idel me<l 1brilver:ks·tedspørsmålet. De1 er besør
get utført en del te,g-ninger og ·beregninger av ver,ksteder
O IO 20 JO 40 JO 60 70km
--�--Jern6aner -Hå!l[/ellvveger
>t• ;
: .
�Be/,!lggede områder med·off veger
•• •••rj,,lkesgrense.
• Ve.9ve.senets redskopssentro{ og verk.sted.
.. ·.
og sørget for. -i-nn:kjøp a'Y maskoiner og verktøy. For
�Y�1e
fe �.arbgJ-0rt a·t ·de .fleste av ·disse ve-rksteder ikke er· 1 er ,ig ygget, men planene er for det meste -fast- lagt. Je� har tenkt at det vil-de være av interesse for v-muhg, ,og viser derfor •et pa,r tyiper verksteder ·og garasjer som har vært under arbeid ovenngod. . . en gir et :kla,rt og er�sted-int�resserte å få saken obelyst så meget som M�n temør. �Jø•først vi) r:·je·g tiol-late meg et ,par bemerkn,inger tiilums f.o-rslag. P,J.anen synes meg me,get .grei•t anlegg .den seinere ti-d. ,og ,den er ve!,si,gnet
rommellg. Det vil selvfølgelig avhenge av tomtens form s��fo:sk1elhge ave.leiinger shk _skJønn v_ære en fordel om arrangementet kunde beholdes h-oldene . m. m .. om det passer å le_gge de for� •som vist, men idet vri etter mi1t
! den skis�er�e form. IDet er imidlertid et par tin.g jeg ikke er enig 1.
Det er neppe særlig ,populært •å. legge en beboelseslei
Hghet midt oppe •i _ver,�sledsby,gningen. For :eiet første er jo ,ikke et .mask1nyerks-ted �v det roligste slaget _og for det annet •er det lite øi�skelig å 'ha mer persontraifl.�k enn nødvendig ved garasJe og verkstedponter særlig egnet oppholdssted 1f�r barn er det jo ikke. V�d •f. eks.
r-utebilst,asjoner tkombmert _med y,erksteder vi,J beboeJses
lei-li,ghetene være anbrakt i .forbmdelse _med kontorav9e
lingen og det .forandr�r ,sa·ken. ·betrn_ktehg. Over-ingeniør Bjørum •nevne-r at 1h':':i.s ma·n_ )1kke v,il 1ha :oppsynsman,ns
boligen der -kan man i·steden rnnr.ette •etasJen 1il snekk"f· verksted. ,Det forekommer me·g
ar
det vilde være ,hel:ctigere om ,ma·n .•flyttet .spiserom. og garderobe opP •
AKER.SHI.JS
...
• +
.--
.
0 /0 20 -30 40 50 60 ?O km
---Jernbaner:
� .8e6yg3ede områder med oj'r, veger.
+++;+fylkesgrense. �
� 1/eg//esenels redsk-apssenlrol og verk-sied.
F·ig. 2.
2. ,etasje ,og obmkte- ·res�en. av det odisponible. mm til ·
,Jager. Oljen f.ly-ttes n,ed ,1 kJeller.en og ·gan·gen mnskren
kes ,betrakite-li,g. På den måte sku·l?e snekkerver.�st�det
uten v,idere f.å plass ·i verkstedsby,gnmgens 1. etasJe �ste
de,n for gaTdembe m. v. Det bmde f.or øvrig også være tra-ppeforb·iondelse d1ire'kt.e meHom verkstedet og lageret i 2. etasje. I· det store laiget1h·uset 'får man, da eventuelt
\.age en brannski·Her på annen måte.
Det forekommer meg å være en f.ordel ,om i et lhvert fa!,J de mest ok-urante ·dimensjoner av jern og ipfater kunde· oppbevares i ·et -lite lagerskur mellom smia og det
åp•n•e anbeidsskmet. Det vilode ,kr,eve en ekstra sko·r
steinsp·ipe for •essen ,i ar:beidsskuret, anen. v,i.Jde være en fordel ,ellers.
Det e·r ikk·e tatt med hyidrauJ.isk presse blant maskinene.
Jeg mener det vii ivære en fordel å lha en sHk. Derimot
:..,
Nr. I • 1945 1v�EDD5LELSE,R FRA VEGDmEKTØREN ' 5
r- .... - - - -
� --�� � h] � - - - -- -- --- ---
5mie
æ
li IJ
,,
,.,,
,'
,.I, .,,,s..t�f nun
,,
I ' '1 "' /, •
1
I: �,MtJ.ø"
,, 1 Yllrk "Y·"'"'
- •..:.
""o;�.t,i
- - - -...J'"i_ -- -- -- -..1 .s�;;uom - ::;:;;;;; _-_ ---= - � �I li
, I I I (,t,r,:k·
,'
11,I
,, ,,
li.Statens· Vegvesen Verksted
FJg, 3.
er jeg ikke enig i ait en gjengemaskin sk,u:lde være nød.
ve,ndi,g. I :n,ormale tid'eT 1kan man lcett 1ha alle 'kurante
$kruedimensjoner ,p:å '!ag1;,r, og s�,u.icte det en sj�lden gang være nødv:endJg a :sl•a, noen ·gJenger, 1k,an det ,gJøres på en moderne dreiebenk.Ove,r.ingen-iør Bjø11Um 1har ·regnet med ,et V'erk,sted som p·asser rfor .et m:asldnant�ll ·_omtrent ti:l,svarende 'halvparten av fylkenes gJennomsnittlt,ge maskinpark oo- et visst
reparasj ?ns- og nyarbei1ds--behov ved 'Siden
a:-
dette.Hyorv-idt _dette ver.ksotedet •er passe stort ti1 å da•n'ne f?rbrlde for .fylkenes_ V·�nk,stedbehov skal i'klæ jeg kun·ne st-
.Et
verksted er J,O_ 1 o� f·or seg ·in·gen stand,ard-'innretnI�·o, _me,n 'kan vanere 1 størrel·se ·etter ,benwvet. De forskJeU1ge fy-lk�rs form og størrelse 'Var.i,erer jo også så rneget at ·pfasermgen av vegvesenets verksteder og red
skap�sentraler ·og den mest he•n•siktsmess·ige størrelse av ,disse okan være vanskeli,g å avgjøre.
For å illustrere dette ,har jeg tegnet en kartskisse o•ver Oplan'Ci fylke 'hvor de bebyggede områder er vist (fiig. 1).
so•m det sees er ·fyilket meget oppstykket, ,av,stanidene er store og det vi,I være ,lite .praktisk med ett eHer t,o større sen tr-a:lverksteder. Som ,fø1'ge herav har iy,lket tre red
skapssentraler med ti,11hørende verksteder - som til dels enno ikke er helt uitbyg.g,et. · Redskapssentrale,ne i Brændt>u, Fager,�es og F•åoer,g er så vidt jeg forstår fa.st
lagt, mens en fJerde i iNord-Gu·dbrandsdal ikke er ende
Ji,g ·be�temt. Man haT ,p-å grunn av snøbr,øyt+ngen på DovrefJeJ.l, et shte iver.ksted ,på HJerk•i,trn, men 1hvor v,i1dt
deHe. ·ska.J •b\.i pe11m.anent er vel ,et åpent spøfS!11å'1. f.Jolers bruker ve.gvesenet i· Nord-Gudbr,andsdal ipnvaire verk- sted�r 1�1 nødvendige repamsjoner. Ti!-! sammenlikning er ,det laiget en_ kartskisse over .
A·ker,shus ,fylke ,i samme målesto�k (hg. 2). De:t _b�
mer.kes for øvrig a•t bebyggel,sen 1 Ak,ers�·us er atsbH1g mer •utbre,dt enn ski•ssen viser. Jeg tar � det hele tatt . forbeiho'l-d mot ait disse skisser oppfattes sø:rn nøyakt}ge bi,lder på de to fyl1kers bebygge•lse og vegnett. Jeg har tatt ·dem med for å· vise 11vor forskjellige forholdene er i· de forskjellige fylke·r og ·hvordan verkstedene må av
passes etter ·behovet og forholdene i det ihe'le tatt. No er jeg ,flulolt kfar O'Ver a1 bebyggelsen og vegenes for
delin,g ,i_nnen et distrikt ikke ai'ene er 'bestemmende for vegenes ve·dlikehold. Gjennomgangsvegene vi,! ofte kreve mer arbeid enn andre veger - med tilsvaren<le øket belhov for maskinpaflk - lwis vegen ·ikke har pennanen1 delcke.
Aolle fonhold tatt i betraiktnfog Jrnr vegvesenet i Aikers
!hus :fiun'll'et det 'hensiktsmessi,g å legge et større sentraJ
ver,k>sted i nærheten av UUestrøm ved Riksveg 50.
Vet1kstedet er enno ikke fe-r<lig, men jeg hå:per vi får en beskrivelse av odet i «Meddelelsene» •når det engang kom
me·r så langt.
Ved anlegg av verksteder ibør selvføJgeNg vegves_enets behov være det ,av,gjøflende - og man bør <la ,ik,ke regne ifor snaiut. Men det ka-n jo hende at man må ta hensyn også tiil an•nen trafikks reparasj,onsbeihov - som tilfelle
har ·vært wed ,pla·nJeggel��·ll av vegvesenets verksteder
6 MEDDBLBLS5R FRA VEGD'IR-EKTØREN Nr. 1 · 1945
,---/800 ---r--1'00
.;
/(/eller
c::J r: ::J t=.: ::1
I :
. I I I,
L __ J
n
I I
mi§§§§
I ,'FT
•
1
�DDDI 0DDIDDDIDCC1 il I
li
li
n
I I I
I
I/'100
.5m/e
11
I 'I
JI 11
11 li
HQ .sk/ne,r
li li
li li
I
0
�
•
�.,
--- ----JI
---�---�---�---
2.eta .Jj•. over kon for
Fig. 1.
1:11 1111
11u 1,11
'"
ttll -- 1•1_ I''
'I ;1
, 1 ,
,
,
,
,
,
'I 'I
,.
: I
,, 11 li
:: I' i1p1,non-
1 , ,
t .
: : '·1 1' .,.,,,,�
11 11 11
-�----4r----�'��-�
1, ,,
,, '1
1, I 1
1, 11
,, li
11 11 ,I
1' , I
;I
JI li li li li
Ni?n,nork Ve.9v"s�11 v�rk.st,d (), j4ra.s/e
O / Z .3 "f � " 7 (l <f ,o rr,
Nr. 1 - 1945 MEDDELELSBR FRA VEGDl�EKTØREN 7
f?o o ---,
S,o,�•-. '""' J
5n1it!
D.
Verks le el O,j Garasje Sætermo�n
'li!:puf Dl' avd. tn�. /UJ. l,;r;:,,,.o./�
0 / 2 3 � 5 G 7 8 9 /0 -
Ma.sk/n,r
..
-Ståttemur
1· -,--i
:. :
1,. __ .J ,- - - i : L -- J.
:l
----
- - --
---
- - --
- -- ---
-- --
- -- ---
Fig. 5.
d • I store dist,ri-k-te,r i No·rd-Nor,ge •finnes ingen
nor pa. d ·:c1 . b h .... d
b'·lverksteder og \"e · sr en av ve.gvesenets, e ov �,ar et
d�
vært t,att særlig 1hensyn ti>! rutebHtrafikkens behov.En ut,førelse av et s!H{jt ver,ksted er vist p·å rfi.g. 3.
D;t er beregne� tH kr. 60 000,-:- ,på basis �v 20 % øking av Oslopnsene 1941. Maskiner og k,omplett sett ,ve-rktøy for ver:kst,ed og smie kommer på ca. kr. 35 000,--:
med priser i 1941-42 og_ tils�mimen �r. 95 000,-. Hertil Jmmme-r om ønskes elektnsk ·�nstallasJon s9m med motor, generator og utsty� ansla�sv1s �ommer pa kr. 15 000,-..
Dern;i,e pfa·n ·er siden bhtt utvidet o� forbedret en del som <fi,g. 4 viser. I denne uiHørnlse vi,l imed s�mme be
Tegning,smMe som ·før, :ve,11kstedet komme pa ca. <kr.
110 000,-. Hertil ,ver'kotøy m. v,. med kr. 35 000,-.
På ·en tomt av en ,ga,n,ske-særegen •form er ,P·lan,e_n for
et ,v,erokst�d vist p•å fig. 5. Pr-isen •er 1bere,gniet til kr.
130000,
,Bn en1ke'!' fo·nm for ,ga,r,a�Je e·r ·v,ist ,på fig. 6. Den,ne er
·be-regnet f'1'1 'kr. 34 000,- og· �an ta ,de stør,ste 'brøyte
ib.ii/er .med plog og evenfoeM: ·store <busser. De viste byg
!Jlinger er •aHe ,op:p.ført av ,betong,. men ·det bør også over
veies :om 1i'k'ke ,gar,a,�je-r ·og fagerne med ,fo,rde-1 kan byg
·ges a<V ,t,re med fonv�nidig ild/fast Pl.ISS.
Det er selv-følgelig intet i veg,en for, -0g viJ på mano�e måter være en 'fordel, ·å slå ,s·ammen venksted og garnsJe til en lb)'.gn,ing, som overfo·geniør Bj:ørum !har g1ort.
Det er tvilsomt om de murte ovner er særlicr hensikts
messig.e. Et sentral·varmesystem er •ulilke ob;d,re, hl. a. · f�r man e� be:dre varmefordelin·g. Pnisen for et anlegg v!I an,tagehg hgge mellem kr. 6000,- og 10 000,-.
Ti-I s'l1utt et ,par ,ord ,o:m ,ut.dannelsen av verkstediarbeii�' dere. Jeg er enj.g i det som overi,ngeniø·r 1Bjøruim .fram
iholde·r,_ at •vegyesenets sjåfører o.g ,a•rbei·dere ved å delta
som lhJelpere ·1 ver-kstedarhei·der kan lære ,sine maskiner
•å kjeqi,n·e. Men hovedansvaret f.or, -reparasjonene I,ig,ge,r
sehrf:'3lgel·ig lhos maskinop,psynsmennene øg de faglærte arbeidere, og �1er 'Vi·l j,eg ster-kt framholde nmlvendtefheten
av •&t di•sse e-r best mul-ig rusret for oµp,gaven
og
også.følger med .i -nye met.oder, nytt verktøy m. v. 'Djsse, ,folk
1bør derfor gis an.Jredni-n·g t>i1! å delta i Te'knoofo:g,isk I,nsti"'
·tutts ku,rser, i de.t ,omfan,g disse særl'ig lhar tH•knytnin•g til deres ,arbeide. !Enkelte sfore !firmaer gir også 11<,urser i spesielle gre,ner i faget, og disse kurser er vel verdt å ta med:. Og det er min .faste overtrev,iisn:ing a,t fat og pen.ger bru'kot hl disse lkiurser er meget .y,e:J a-nve,hd,t,
8
[88
æ
I
-
. MEDD.E,L6LSE,R FRA VEGD'l,R·EKTØREN Nr. I - 1945
[88
88 m
\ I I I
I
\Sta fen.5 �
.fvesen Gara.s/e
0 / 2 3 �
.S-6
7 8 9/0n, Fig. 6.,..---
r-..f30I 1-1-
\
, ,
1' I
, 1 /'1vref ovn: 1
:: 1'
'1 1'
'1 : :
:I I I
11 IL
:: ::. -- -_-..: < ::: ::. ::.
,1-:...·.:: =--_--� '.: :: -:...-_-_-_-_
,1 11 11
11 11 11
:.---�20---.J T.�nt>I av ,mfil6kt
I:
.5. .P/atol.l. OsA>. /fWNo ·er ti-d�n ,inne fri •å 1a veJ.Skste1dsspørsmålet op,p for ailvor. V.egvesend står 1f.o-ran, en vold-som .forny,else - -0g også utvidelse - av sin maskinpark De summer som nødvend·igyis -vil m-åt'.e ,grå med ti,! slike anlegg er alt i
alt små samme·n\iik•net .med ,de •beløp ;>On:1 medgår til ·\ transporte,r, brøytrng m. v., og kan v1 g1 disse maskiner
bedre pass og bedre. v:edl•i�·eh<?-ld spares mange penger i de,t lange =løp. Samh:d1g .fa.r v1 -utnyttet maskinen·e bedre.
DEN FJJRS�;
tL:i��s!;e��-N0;:
l:.G I NORGE
I
På riksveg nr. 1, Mossevegen, ble sommeren t 93 l lagt På basis' av d_e notater SO!'f1 forelig�er fra begge parter
et betongdekke ,på strekningen Gjersjø bru--'-Ljansbrua. skal jeg først g1 en t�be_llansk oversikt for på den måte Det er 3125 meter langt i 6,50 meters bredde. Tykkelsen mest muJ.ig å anskuehggiøre resultatet. Som det vil sees er 15 cm med kantforsterkning til 22 cm. Armeringen er er tabellen oppdelt etter. de 14 uker som. medgikk for å utført med 8 mm 0 jern ,i masker 25 X 40 cm. Blandings- gjøre betongdekket ferdig.
forhold pr. m3 �Bortsett freer 1 : 2 : 2,5 mr<lig betong. a enkelte r?røvestykker på veg- og gated et sementforbruk . av 360 kge- ferdig 15. oktobber var førBetongstøpingen tok til dste halvdel fer. erdig. Den annen halvdel var en 13. juli, og den 2. sept• em- kry.ss er betongdekket pa Mossevegen det første i Norge I denne periode var det 3 da�er sa sterkt _regn at intet
som �r utført med mas�inbla�der og en stampe- og pusse- arbeid ble foretatt, og denne tid �r l:eller ikke medtatt maskin. Av !hensyn til trafikken hie dekket lagt i halv under arbeidstimer. Det var for_skJelhge o�stendigheter bredde orp gangen. som gjorde sitt til at den effektrve P.roduk_sion ble ned-
· Det som er anført ovenfor av mere generell art er satt. Omlag 2 dager ,i uken ble arbeidet sinket av små-1 også omhandlet i overingeniør Saxegaards foredrag i regn ag lettere regnbyger, 'b·lokade av forutsatt pukk- Bygningsingeniørgruppen 26. februar 1932 - kfr. Med- leveranse, flytting av vannpumpen et�er som arbeidet delelser fra Vegdirektøren nr. 3, side 33. skred fram og reparasjoner av 1!1askiner osv. Videre 1
Jeg skal derfor gå over til de observasjoner som er hadde .Vegvesenet vanskeligheter med å holde seg til- notert under den daglige kontroll. Disse tekniske data strekkelig foran med justering av støpeformen, bl. a. på har ikke tidligere vært framme i pressen eller fagskrifter. grunn av maskinskade på høvel og vals m. v. Dessuten
tLe,ggingen av selve 'betongdekket var veg. _,kont�a'kt ble den gang benyttet boks til rammer, mot no rammer
bortsatt til A/S Norsk Portland Cementkontor, og til å av stål.
lede dette arbeid for kontraktør�n var ingeniør Prante Tross alle disse vanskeligheter ble den gjennomsnitt- tilsatt. Den daglige kontroll for Akershus fylkes Veg- lige produksjon omlag 40 m2 i timen.
vesen hadde undertegnede. Den anvendte sand fra A/S S,velviksand var meget j'evn,
r-. •
I f
[
Støpning Arbeidstimer Værtypedager
St,," \ �'.e \ , "'
Nr. Uken Litt
Lp. m m' Sol Bra regn
l
\
I 946 \I
32I
8I
40I - I
5I
-I
Slumpprove
Antall Middel Antall
cm 2
11,50 I
1 -
Sandprøver
hets-Fin- mod.
1
3,55 1
Liter
I I
Volum·Løst Tørr u}:·
2
11,75 1 13,6 1
�
Humusprove
Antall GJ.snitt Anmerkning
.
1 !Lysgull Rep. av mask. pukkmangel
m. v. 1 dag sterkt regn.
z. �-
co
-
,l>,
Ul
13/7_18/7 I 291
2J 20/7_26/7 \ 383 j 1245
l
39� I
481 ·
1 \ 2 \ . 3 \ 5I
1,20I
I 1 3,5oI
1I
o,78I
28,0I
2I " I
Rep. av blanderen m. v.I
0,81I
23,5I
2I " I
Rep. av vanntank, stamper m. v. sandm�ngel.3 r _2111-
1/a, 460 11495
1 40 4
\
3/8-8/8
1 292
I
949 \ 268
I
6
I
48
\ _ r 2
I
4I
32
I
4I ·_ ,- I
5 4 1I
.1,1,11 40 II
2 r13,4458 1 I 1 21·
1,67 1 19,8f
II · " I-
Rep. av pumpen m.v. 2 dagersterkt regn.
s:
0
el
!Tl r tTI r
(/)
5 10/8_15/s 410
\ 1528
\
40
\
8\
48--
6117/s-22/a ,
447
f52
I
36I
12I
48I
71 24/9-29/8 1 506
11645 l 42
j 6
/ 48
/ s I 31/8-6/o
I
407 / 1322 / 34 1 14 1 48i
JO
I
14/0--1D/0 1543 117651 42 / 6I
4811
1
21/o_20/o 1556I
18071 39I
9I
4812 I 28fo -
3/1o 1 61� 1999
i
44 I 4i
489
'/,-'"/, 1540
1755 42 6 4813 \
6110--10110
I
so8f
si / 37 / 11 / 4814
!
1a;10-15110I
232I
754I
111
1I
24I
Sum 16250 /20313r
510 j 114I
624I
I
Gj.snitt-midcte1I
I 46r 1505I I
38. I
8I
46I
-.- - 6 5 1,28 2 3,41 2 1,71 17,0 3
I
3 ·I
3
I
2I
3I
51
1,14
I 1 _
I 2 11,6? I 25,0 I 41
I
6-' I ,50I
2 1 3,33 I 2_l 1,77I
13,2 I 2I
I
4I I
4_I
2,00.I 1-1-1-1-1
_, 5 I 6 1,32 I 3,22
2
I
3I
II
5 11,38 1 1-12
I
4I - I
3l�I
2.I
3,32 13
i
1 -, 2I
6I
1 ,ssI - I
1
1- I
2I .
3l
41
1.14I· _ I
3 \ -
I
2I
1,soI - 1
11
l
36 r 24I
62I - I
12I - I
I
3I
2I
5I
1,32I
1I
3,40I
2 1,63 22,7 5 2
I
I ,65 l 21 ,0I
52 I J,72 116,6
I 4
I -· f - I
1-1 -1
3I
-=-1_-
11
18
I - I - i
36I
1,70l
18,4 r 3"
Rep. Vegards pukkst.lev. blok av stamper m. Vkert, pukkmangel.
" I
Rep. av blander m. v. Pukk- fgI mangel p. g. a. blokade. -ri
,, I
Flytn. av pumpen. Rep. av ;:o :i>blanderen, Pukkmangel. �
,, I
Rep. av blander. og pumpe. §"
3/o I. flytn. halvdel ferdig. Rep. av maskinen a V ;:o tTI ;;:;: -l CS>stamperen m. v.
,, ] Rep'. av vanntank, sand- �mangel. Z
_ " I
_,__ Rep. av blander. Rep. av__ _
pumpe.
,, I
Sand- og pukkmangel." I
Flytn. av pumpen. Rep. av blanderen.,, I
Rep. av blanderen." I
" I
co