En tragedie

En tragedie

Fiskeoppdretternes Salgslags endeligt er etter min mening en tragedie - først og fremst for de mange mindre oppdrettere. Jeg tviler meget sterkt på om man gjennom andre modeller enn et sterkt, lovbeskyttet salgslag vil være i stand til å ivareta alle disses interesser på en fullgod måte.

Men dette synes andre åpenbart å være uenig i. Mange har i etterpa-klokskapens falske lys lett etter syndebukker, og ettersom historieløs- het ser ut til å være et særdeles fremtredende trekk hos mange, har man valgt å glemme (for- trenge) det FOS har prestert gjennom sin leve- tid. 1 deler av verden er det faktisk ennå slik at det man forbinder med Norge er - foruten Gret- he Waitz - norsk laks. Det har ikke gjort seg selv.

Ser man på økningen i produksjonen av opp- drettslaks over et titalls år, kan man bli svim- mel. Mange røster har hevet seg advarende mot en for rask ekspansjon, fordi det for eller

senere ville føre til markedsproblemer. Andre -

~idccr~irrkter ~ i g g o Jan OIW

og i denne gruppen finner man både såkalte

^!

fremtidsforskere, bankfolk, diverse politikere og åleru forsgker - og iangt på vei har greid - ^å

^'

en del oppdrettere - trodde åpenbart at dette gjøre nettopp ham til syndebukk.

^I

treet kunne vokse inn i himmelen. Odd Steinsbø's trost får være - selv om den i

En av de som tidligst - og sterkest - advarte er mager - at historiens dom over ham vil bli mot en for hurtig vekst, var nettopp Odd Steins- en annen.

bø. Hans advarsler ble møft med at nå amåtte

han slutte med denne svartmalingen». Det må

derfor være utrolig bittert for Odd Steinsbø å

oppleve at allskens «krypskytterem og aslim-

INNHOLD - CONTENTS

.

Aktuell kornmentar

-

urr rent cumment

2

giskets Gang

%i k

Uigiit av Fiskeridirektmen

77. ARGANG

Nr. 12 Desember 1991 ISSN U$k 001 5-31 33

Ansv. iedaktw:

Sgwm Lomeide Kontorsjef

Redriksjofl:

Per-Manus Larsen Dag Paulsen Kan' 0 s t e m M Toff

P- - - P -

. -

E k a p e d k j o d A n ~ : Esther-Margrethe Olsen Linda Blom

Fiskets Gangs adresse:

F&endirektoratet

Postbokc 185, 5002 Bergen Telf.: (05) 23 80 00 Trykt i offset

John Grieg Produksjon AIS

Abcmnernent kan tegnes ved alle post- sleder ved irmbetaling av abonnements pA poctgimkonio 5052857. ph kanto nr. 0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen p& Fiskets Gang er kr. 200,- pr. Ar. Denne pris gjelder for Danmark. Finland, Island og Sveri- ge. Øvrige utland kr. 330,- pr. år. Ut- land med fly kr. W,-.

Fiskerifagstudenter kr. 100,-.

ANNONSEPRISER:

111 kr. 4.700,- 114 kr. 1.500.- 112 kr. 2.400

Eller kr. 7,80 pr. spalte mm.

Tillegg for farger:

kr. 1.000,- pr. farge

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG

M

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 00153133

Biomar satser ENBK:

-

Millionene rulier raskt tilbake p& kontoen

-

Biomar: Energy eaunnnizing pays off

4

Sild i Skagemk-KaCkgat

-

Hem.ng in tbe skagerk- att eg at sea

8

-ebP-k-

-

F ~ h m s 8 : A ~ ~ t a l e

12

-nnd-pmffl

- ~ e s a a u d , p r i g n i m n e m ~ p r o f i a e

13

W i L O k t . n : M # n i U k n ?

-

~ : S m a l a n d h a p p y ?

14

Fangstteknologi:

Mindre Mldlinger med horisontal sonar - F i i Gapture technology:

~mprovedresuits ^- wiifi ^{- -} hon'sontal ^{- -} smar ^{- - -}

P--

15

Havkuksottenshren:

Vaiierende driftwcwlt8ter

-

Inspedicm of sea ranghg sites reveals differen- in management

16

Minikmppmsjektet avsluttet:

- T v fangsttcknokgi for store kvanta

-

Lobster pmject requires in?iier catd, technolog~

17

Hvaliedderne p& Newtoundland

-

Whalesavers on Newfoundland

19

P

Kvalitet:

Tar iiskeri-Norge feil?

-

~uality: W is mistaken?

22

Havforskningsnyli

-

News horn the Institute of Manne Research

24

Ragna

-

en lut(r)ende poetisk julereise fra Barentshavet til ganene

-

(Fish) poet~y

28

SmAWtundersekelsen l991

- Profilability analys~s of small fishing vessels

31

Nybygg, kj@P og salg

-

The norwegian fishing vessel market

ReguleringsrBdets anbefalinger for fisket i 1992

- The Regulation Coonsil gives advice for the 1992 fisheries

43

u n o g m

-

New liiaences

47

J-meldinger

-

Laws and regulations

18

Forsidefoto: Fra Lofoten Fotograf: Dag Paulsen

Redaksjonen avslutta 13. desember 1991

I

Nr. 12-1991

w 1

StatssWtet m x - t i l t a k gir uttelling for Biomar:

m - -

raskt ti

^m----*

^'-h på ^[

^{= I =}

Av

lngebjsrg Jensen

Da fiskeforfabrikken Biomar A 6 i 1990 spanderte 4,9 millioner kroner på et resirkuleringsanlegg, var det ikke miljo og energisparing de i Urste omgang tenkte på. Surre ter- kekapasitet var målet. Men bedrif- ten slo flere fluer i ett smekk: Tar- kekapiisiteten ble starre, luftutslip- pene mindre og oljeforbruket ble reduseit med 60 prosent. Pengene vil nere tilbake på Biomar kontoen igjen om to år!

-

Da vi startet planleggingen, var vi ikke oppmerksomme på at det gikk an å spare så mange penger. Tvert imot var vi for- beredt på utgifter, forteller fabrikksjef Oddmund Svarteberg i den snart fem år gamle bedriften på Myre i Vesterålen. Nå kan han smile fomeyd over kjempegod inntjeningstid. som er blitt enda bedre tak- ket være ENØK-tilskudd på nærmere en million kroner fra ENØK tilskudd fra Olje og energidepartementet.

Faiuikksjei Oddmund Svarteberg fonn forfabrikken Biomar p& Myre i Vesterbien smikr fomeyd over innspriringene fra ENØK-tiitakene. 20 proseni av investeringene var stette

fra Olje og energideparkmntet. (Foto:lngebjerg Jensen)

C

prosent , det vil si 1 5 1 8 liter olje pr. tonn produsert for. mot meliom 36 og 40 liter tidligere. 1 1990 sparte Biomar nærmere 750 tonn olje til produksjonen av 34.300 tonn for. tilsammen en innsparing på 1.8 rnillioner kroner! Dessuten: Med resirkule- ringsanlegget er bedriflen bedre rustet til a takle kommende palegg fra Statens for- urensiningstilsyn:

Vi sparer penger på det. og vi slipper a gjore ting om igjen. sier Svarteberg.

Bedrifter som får ENØK støtte. får ogsi tilbud om lan i Industribanken. men Bio- mar valgte å lane av sin egen kasse.

heim hadde installert resirkuleringsan- legg. Vi fikk saken utredet, og satset på resirkulering. forteller fabrikksjef Odd- mund Svarteberg.

Arbeiderne klarte d holde produksjonen i gang mens ombyggingen foregikk - en produksjonslinje ble stoppet om gangen.

Na foregar torkingen av foret ved at varm- luft resirkuleres. Ti prosent av luften skif- tes ut hver time. mens fuktighet trekkes ut. Det betyr at 90 prosent av luften bru- kes om igjen, samtidig som det gir høyere torketemperatur. Lukten fra fabrikken kan fremdeles få Myre folk til a rynke på ne- sen, men det er blitt bedre etter at resirku- leringcanlegg kom i gang. Ennå ikke er godt nok etter SFTs mening, som har pålagt bedriften å innstallere et luftrense- anlegg til nærmere fem millioner. Nå vur- derer bedriften alternativer som kan være billigere, og mer effektive. forteller Svarte- berg.

Sparer olje og penger

Bedrifter som satser pa energiøkonomise- ring, kan fa 20 prosent av investerings- beløpet som støtte fra Olje og energide- partementet. 1 1991 var 11 1 millioner satt av til ENØK tiltak i bedrifter og yrkesbygg.

Bare i første halvdel av 1991 ble det gitt 44 millioner kroner i støtte til ENØK-inves- teringer på totalt 220 rnillioner kroner. Det vil gi en energibesparelse tilsvarende det årlige forbruket for 10.000 husstander.

Redusert oljeforbruk står for 70 prosent av besparelsene, det vil si 15.000 tonn olje pr. Ar.

Biomar har nådd målsetningen med å redusere oljeforbruket til tarking med 60

Istedenfor oljekjel

-

Tørkekapasiteten var for liten. Derfor vurderte å kjøpe ny oljekjd. Men så hørte vi at fiskef6rsfabnkken I.C. Piene i Trond-

l

F6RlNDusTRIEN

^{Nr. 12- 1991}

w

S t e h i ~ ~ h o k l e r e t e y e m e d l y i i i n g a v f & p B s e k k c r . B i o m i i t s ~ - - Mr med heyt fettinnhoid. I hesl lanserte Biomar e4 nytt for som de hevder skal gi

awre

mobtandskmfi mot furunkulose, ILA og Hitrasjuke. (Fomlngebjerg Jensen)

Hodestups uti det

Biomar startet opp i oppdrettsnæringens beste år 1987. Det meste av &stoffet kommer fra Nordsjaen, og storparten av foret selges til oppdrettere i h k e og Romsdal og Tmdelag. Tallene fra febru-

ar

i år viser at Bimar dekket nærmere 18 prosent av ettersparcelen p4 det nors- ke maikedet,

mens

de i 1988 var nede i 6-7 prosent.

Det

fmte &et brukte B i mar samme teknologi

som

ved produk-

sjon

av dyref&, med vanlig pelletspresse, men instailerte

og& en

ekstruder,

som

var det nyeste på omi$det:

- Fisken er ikke drmgger, den kan ikke utnytte karbohydratene på samme mate som husdyrene. Ekstruderingsproc- sessen g@ karbohydratane mer lettere fordøyelige for fisken, foret synker lang- sommere og fisken får tid til å fange det opp. Det betyr samtidig mindre forspill og mindre gjedsel.

Fra det danske firmaet Jesma Matador kom den fmte ekstruderen,

en

avansert ,form for presse.

som

riktignok aldri var b l i prnekjati. Det ble en beinhard inn- kjraringsfase: Bade maskinleveramhr og arbeidsfolk var ukjente med utstyret og produkspnspmesen.

Trenger et pusterom -

Vi gikk rett fra å krype til å springe!

Fwst nB har vi Gtt tid til å lære

il gl!

Slik beskriver Stein Martinsen, hovedver- neombud for produksjonsarbedeme, hvordan de ansatte opplevde de fmirste årene. Produksjonen av laksefor gikk i hundre: Det var gyldne tider for oppdret- terne,

som

ikke tenkte på at overproduk- sjon, prisfall og konkurser var like om hjmlet.

Etter planene skulle bedriften produse- re 26.000 tonn fiskefor med 12 ansaite-

Men

veksten har vært formidabel

-

i 1990 ble det produsert naemere 35.000 tonn.

Omsetningen har akt fra 25 til 290 millii ner kroner på fire Ar, arbeiis-stokken har alct til 40. Bimar er b l i li av

en

h j m e steinsbedrift i 0ksnes kommune, med positive ringvirkninger Mde til transport- sektoren og mekanisk sn4indusit-i.

fder Svarteberg at bedriften trenger B konsolidere seg det satses p3

A

fi3 til - e ~ - w & - w F e

teknologi, istedenfor å utvide produksjo-

nen.

Fremdeles er mye ugjort. mener han.

-

Probiemene i oppdretbn&qen har faktisk gitt

oss

et tiltrengt pusterom,

sier

Svarteberg.

Tro pB hayenergifor

Svarteberg er ikke redd for framtiden:

-

Det er beregnet

en

Bkning i produk- sjonen 60 prosent fram mot år 2000, fra 250.000 til 400.000 tonn oppdretts- laks, og jeg tror det er mulig 8 utvide markedet for laks. Jeg har tro p& v&

spesielle høyenergifor med høyt fettinn- hold. Det gjør det mulig å redusere forfor- bruket fra 1,2 til 0,9 kilo pr. kilo produsert tilvekst, samtidig som vi får mindre for- spill og dermed mindre gjødsling og ut- slipp av arnoniakk.

I hast lanserte Biomar et nytt for som de hevder ikke bare reduserer utslippene til omgivelsene, men gir også større mot- standskraft mot furunkulose, ILA og Hitia- sjuke. Biomar forskere og kollegaer fra Akvaforsk har jobbet med faret de to siste Brene,

og

kommet fram til

en

sammenset- ning med mindre jerninnhold og byere Omega 3 fettsyrer enn det som er vanlig i dagens laksefdr.

Og& produksjoncarbeiderne regner

med at Biomar står trygt p& heyenergif6- ret:

Nr. 12- 1991

-Vi regner med at lakseprodukqonen vil stabilisere seg pa 1990 nivået , og vi har ogsd stor

tro

pi3 det f6ret vi lager.

Signalene Mde fra oppdretterne og fors- keme er veldig positive. sier klubbleder Tore Fredheim.

Bedre milje

Siden fØrstegangsinnvesteringene pi3 35 millioner i 1987, er det investert nær- mere 50 millioner kroner i den nye bedrif- ten. 1 1988 fikk de ekstruder nummer to, i 1989 kom den tredje og en ny produk- sjonslinje, og i 1990 ble ENØK-ombyggin- gen satt i gang. Seks millioner kroner ble brukt til Utbedri~ef av teknoloai w milie.

og innemiljeet ble forvandlet fra være en ordentlig svinesti med oljesi og for alle steder, til reine og trivelige fabrikklo- kaler. P& grunn av manglende rensean- legg. hadde de ikke kunnet vaske og spy- le lokaler og maskiner og slippe resultatet ut i s j m . Men i okiober i & ble det mon- tert fett og slarnavskilier ved fabrikken.

Fagforeningen pA bedriften har staitet opp

om

tiitaket heit fra starten av, og

i Pros~ektgrup~~ og bygge- komitbn. Klubbleder Fredheim er glad for forbedringene b&de av det indre og det ytre miljmt.

Et resuitat av ENØK investeringene, er at det meste av stayen n& forsvinner

wer

taket, i en adskillig mer dempet versjon

. enn tidluere.

( FISKERIDIREKTORATET

_I

I

t * -

MRK.: .56/91 FISKERIRETTLEDER I AFJORD - FISKERISJEFEN I

TRBNDELAG

l

I Afjord kommune, Ssr-Travidelag, er det ledig fast stilling som fiskerirett- leder med kontorsted i 7170 Åfjord. Stillingen er og& tillagt ansvar for korn- munene Osen, Roan, Rissa. Ørland og Bjugn.

Vedkommende skal utfere fonraltningsoppgaver og gi rettledning innen ^I ulike sider av fiskerinæringen. Stillingen er arbeidskrevende og m e r e r mye ansvar.

Stillingen er statlig og det er utarbeidet egen instruks.

Søkere bar ha heyere utdanning eller distriktshqskole med relevant fag- krets, fiskeri ogleller økonomi. PerJoner

med

annen utdanning og relevant praksis kan ogsa wke.

Stillingen lønnes etter statens regulativ. Heyere akademisk utdanning gir lmn etter LR 15 fra Itr. 12-1 5 brutto pr. Ar kr. 174.392

-

kr. 196.541. Ut- danning fra distriktsheyskole gir lønn etter LR 15 fra hr. 9-15 brutto pr. år kr. 153.725

-

kr. 196.541. Uten høyere utdanning gir lønn etter LR 12 Itr.

9-13 brutto pr. år kr. 153.725

-

kr. 181.889. Fra lonnen trekkes 2 % inn- skudd for medlemskap i Statens pensjonskasse.

bnnsplacsering skjer utfra utdanning og praksis. All offentlig og relevant praksis fra fiskerinæringen godskrives.

Søknad MRK. 46/91 ^m sendes sammen med kopier av vitnemål og attes- ter til Fiskerisjefeni Trøndelag, postboks 4544, Kalvskinnet. 7001 Trondheim, innen 03.01.1992.

l

i

Abonner på Fiskets Gang

*?%is

"SP

Kvoteavtale Norge - ^EF

Norge f& fiske 198.000 tonn makrell i 1992. Dette er en ekning med 28.000 tonn sammenlignet med i år. Dessuten har Norge oppnBdd en kvote på 124.700 tonn nordsjasild neste &. Dette utgjar en norsk andel på 29 pro- sent av totalkvoten. Norge og EF er videre enige om å intensivere det vitenskapelige samarbeidet med sikte på å forbedre gninn- laget for fonrahingen av den vestlige makrellen.

Dette er klart etter at Norge og EF i tredje forhandlingsrunde Iør- dag 7. desember 1991 Me enige om en kvoteavtale for neste

Ar.

Avtalen bygger i hovedsak p5 en viderefming av de elementer som har ligget til grunn fra tidligere &r.

Avtalen gjenspeiler endringene i bestandsgrunnlaget for de vik- tigste bestandene.

Avtalen innebærer en viderefe ring av EFs industrifiske i Nord- sjeen. EFs rekekvote i norsk so- ne i Nordsjeen

er

redusett til 900 tonn. Kvoteoverferingene av kon- sumfisk i Nordsjeen til EF i 1992.

er redusert i forhold til i Br.

Norge har fått &t sin brisling- kvote i EF-sonen til 10.000 tonn.

Norge opprettholder sin kolmule- kvote i EF-sonen i 1992 på 155.000 tonn. NivBet på bankline- fisket vest av 4 grader vest vide- reføres. Avtalen åpner for norsk prøvefiske på tidligere uutnyttede fiskeslag i EF-farvann vest av 4 grader vest. Norge kan fiske samme kvantum reker ved Grøn- land som i 1991.

EF har fått følgende fiskemulig- heter på norske bestander nord for 62 grader nord: 7.500 tonn torsk, 750 tonn hyse som bi- fangst, 3500 tonn sei og 2000 tonn uer. EF får ikke anledning til et direkte fiske etter Måkveite i 1992.

:T TILBUD TIL DEG

I

Vinteren 1992 skal vi arrangere kurs p3 felgende steder:

MIS <<KONGSØY» MIS (<PENOMI»

UKE DATO KURSSTED UKE DATO KURSSTED

2 06.

-

10.01 Stamsund 2 06.

-

^{10.01 Ålesund}

3 13.

-

17.01 Stokmarknes 3 13.

-

^{17.01 Hareide}

4 20. - 24.01 Kabelvåg 4 20.

-

24.01 ^Fosnavåg

5

27.

-

³¹

.O1

Harstad

5

^27.

-

31

.O1

Måløy

6 03.

-

07.02 Finnsnes 6 03.

-

^{07.02 Askvold}

7

10.

-

14.02 Storsteinnes 7 10.

-

^14.02 Kopervik 8 17. -21.02 Skjervøy 8 17.

-

21.02 Austervoll 1

O

02.

-

06.03 Hammerfest 1

O

^02.

-

06.03 Bergen 1 1 09.

-

13.03 Kjøllefjord 1 1 09.

-

13.03 ^Kalvåg 12 16. - 20.03 Berlevåg 12 16.

-

20.03 Steinshamn 13 23.

-

^27.03 Mehamn 13 23.

-

27.03 Bud

Vinteren 1992 arrangeres falgende kurs pil ^de stasjonære havarivernanleggene:

AUKRA

GRAVDAL

FEDJE

Påmelding kan skje direkte til oss eller via våre kursfarbyer

KURSET ER GRATIS

Elevbeker kan kjepes på kursstedet

TROMS0 MARITIME SKOLE

Avd. for aSikicerhetsopplæring for fiskerem Postboks 1 188 - ^{8001 TROMS0}

Teiefon (083) 56 400

~~~~G

Nr. 12- 1991

Sild i

-kanen ar sild i Sicager- har siden 1988 veri i a n n i s i f o r e t f o r s k s i ~ i b c i mellm UR' mrsitaetiBergeaog Havfmkningsinnituttet. Fordrem h r u æ f t ~ i g o ~ a r % f i n a e pilitelige metoder f# identifikasjon ar ds wlih b e s t a a w ~ smnapgtreiianwådet.Deb;nogså

slkt Q kartlegge tilfmelen w lamr frsgltsfelteneillordsjaen.

Prosjektet er siattet au b1.a. Ilor- ges F i d c e r i f o i P b n i ~ og Nordisk r&, og har son dlsetting 4 skape et bedre grunnlag for fomltning ar sild i hele d e t . Artikkeler gir

em k o m mrsikt over den kr- vi nå har

^ani

sildebestam- d=iSkagenalKattegat(fiske- mlster, valdring- og reknittenn%- mekanisper), og hvordan

l i

er knybi til hydrograflen i omrhkt.

Skagerrak herer med blant verdens mest produktive havomrAder og er et viktig oppvekst- og beiteområde for ulike fiske- arter. Av de ca. 400.000 tonn fisk som Brlig fanges i Skagerrak og Kattegat ut- gjer sild omtrent halvparten. Norge tar bare en liten del av dette kvantum, mens de viktigste fangstnasjonene er Danmark og Sverige. Forvaltningsansvaret for fis- kebestandene i Skagerrak og Kattegat deles idag mellom Norge, Sverige og EF.

Sildefisket i Skagerrak og Kattegat be- skatter to hovedgrupper, høstgytere og vårgytere. VBrgyterne består vesentlig av siM fra

den

sørvestlige Øctersj-n, mens h- hovedsakelig er Nord- sjmild. Bestander av sild som gyter i området er for tiden små, særlig gjelder dette lokale Mtgytende bestander.

Fisket etter sild i Skagerrak-Kattegat er hovedsakelg et tdlfiske p& ungsild, særlig 0- og ett år gammel sild. I vekt

Fig. l. Strmnsystemed i Nordsiem

(Kilde: Rapport fra den _2. Nordcjekonferanse. London. 24.-25. Nov. 1987)

~ V F o ~ G

Nr. 12-1991

m

,

vann fra Østersjøen, samt vind- og tide- vannskrefter.

Atlantiske vannmasser karakteriseres av saltholdigheter over 35°100, hage næ- ringssaltkonsentrasjoner og hag produkti- vitet. Innsti.8mming av Atlantisk vann til Nordsjøen og Skagerrak er vist på Fig.

1. Hovedinnstrmmingen skjer langs vest- kanten av Norskerenna. Denne sørgåen- de stmmen følger hovedsakelig 150 m- dybdekoten (dvs. over 100

-

200 meters bunndyp) fra den dykker ned under -kyst- vannet- i vestkant av Norskerenna ca.

60 nautiske mil vest for Sogneriorden.

Om vinteren når nordlige vinder domine- rer, kan dette atlantiske vannet nå opp mot ovefflaten på sin ferd sørover langs Norskerenna mot Skagerrak, sehr om strmmen har sitt maksimum på stewre dyp. I nordvest vil en forgreining av Golf- strmmen som stmmer inn mellom Orknøyene og Shetland fortsette sørover i den vestlige del av Nordsjøen langs øst- kysten av Skottland. En strmrgrein vil

og&

fortsette tvers over Nordsjøen (Doo- b

y -

- kaUaRack-vattitA

strømme inn gjennom

Den

engelske ka- nal. Noe av denne strømmen vil fortsette som en kyststram langs kontinentet og passere inn i Skagerrak som +l- land-stmmenw. Sirkulasjonsmtret påvirkes av en rekke faktorer, og har som en skjmner stor betydning for driften av sildelamer fra klekkeområdene i de vest- lige deler av Nordsjaen til oppvekstom- rådene i Skagerrak-Kattegat og de a l i g e deler av Nordsjøen.

Ut fra Østersjøen gjennom Øresund og Beltene renner -baltisk vannm av lav salt- holdighet. Dette blandes gradvis opp med -atlantisk vann- og vil derfor være lettere enn det mer salte atlantiske vannet mens det renner nordover langs den svenske og norske Skagerrak-kysten. nå som den unorske kyststrom~~. Sykloniske strom- virvler kan også transportere vannmasser pli tvers av Skagerrak.

Livshistorie hos sild

*I- ='ler

Nordsjøsild består av flere bestandskom- ponenter som gyter fra omkring juli- august til desember måned i den ~estlige del av Nordsjaen, fra Shetland i nord til Kanalen i

sar

(Fig. 2). Larvedriften av sild fra den vestlige til den astlge del av Nord- sjøen og Skagerrak-Kattegat kan følge flere mulige transportruter (Fig. 3), av- hengig av den hydrografiske situasjonen i området. Sildelarvene når Skagerrak Bakken, E.

Havforskningsinstituttet

og

A Johannessen og T. Jargensen Insbitutt ^for fiskeri- og marinbidogi,

UniwrsWtet i Bergen

udgjer disse to aldersgruppene ca. halve fangsthanturnet, mens de i antall utgjør hele 90% av fangsten.

I mai-juni foregar der et mfjes-fiskeri i ytre Skagerrak og ved Egersundsbanken

@ siid som er 2 Ar eller eldre. Av dmi er fisk som er eldre enn 3 år i hovedsak avdqyiere~ (Østersjdld). Yngre sild er noe mer usikker, men sannsynlis en W d n g a w h - e q " - >

Fram til slutten av 1960-årene foregikk der

og&

et fiske på voksen sild sent på haen-vinteren i ytre Skagerrak og Eger- sundsbanken. Dengang var det hovedsa- keSg Nordsjøsild det bie fisket på. Det forekom og& noen v m e r e i fangstene, men dette var i stor grad sild med -re virveltall enn Østersjasiid, mest sannsyn- iig nor& vArgytende sild (storsild).

For en hensiktsmessig forvaltning av silda i området er det av stor betydning å vite hvor mye

som

fanges av hver be- stand. Kriteriet for d skille vdr- og hest- gytende sild har vært forskjeller i gjen- nomsnittlig virvelantall (VS); fisk som har VS lavere enn eller lik 56.0 antas å være vårgytende Østersjøsild, mens de som har VS mellom 563

-

56.5 antas å være hastgytende Nordsjøsild. Fangstene er imidlertid ofte en blanding av sild fra flere bestander, og virveltall er ikke egnet til å klassifisere enkeltiisk. Dette skyldes at variasjonen i virveltall innen gytegrupper er større enn variasjons-komponenten mellom grupper.

Hydrografi

Den hydrografiske situasjonen for Nord- sjeen og Skagerrak er generelt preget av å være svært variabel, med en sirkulasjon som i hovedsak er syklonisk (mot urvise- ren). Sirkulasjonsmønstret @virkes av en rekke faktorer, som f.eks. innstrmming av atlantisk vann, ferskvannsavrenning fra kontinentet, utstmmmina av baltisk

ved en alder av omkring 3 måneder, dvs.

i perioden fra desember til utover ferste haivdr. Hovedinnstrømmingen av larver skjer i siste del av januar og i februar.

Hos fisk flest nedlegges en karakteristisk sone i øresteinen (otolien) gjennom vin- teren. Otolitten, som er larvens uferdskri- ver-, er spesielt anvendelig til å beregne alderen, men og& annen informasjon lagres her, som f.eks. tiivekstmmstret.

Hos siM som først klekkes sent om m e n vil det ikke dannes noen vinterring den ferste vinteren. derav kalles denne alders- gruppen for Mnger.

Fra tidlig sommer (ca. juni) metarnorfo- serer silda og blir da mer lik de voksne.

For den silda (O-ringer)

som

nAr Skager- rak er det @vist oppvekstomi.8der langs nordvestkysten av Danmark (Jarnmer- bugten), og i Kattegat på grunnere vann enn 30 meters dyp (Fig. 3). PA norsk side av Skagerrak er det usikkert hvor stor andel av ungsilda som er Nordsjmild. Det antas imidlertid at noe Nordsjøsild vokser opp i vest- og sørnorske farvann.

e n- d- -

utelukkende er sild av Nordsjsopprinnel- se, si vil &t fra og med 4. kvartal ogsi forekomme Østersjasild. Yngelen av Øs- tersjasild har, som navnet tilsier, sine oppvekstområder vesentlig i syd- og vest- lige deier av Østersjaen, men endel trans- porteres også ut gjennom Øresund1 Belte- ne til Kattegat. Bevis forat O-ringer siM og& vokser opp utenfor Østersjøen har vi fra forekomst av tarmparasitter som silda må ha b l i infisert med i andre om- råder.

Krill som er et viktig fededyr for sild, finnes bare i atlantiske vannmasser sør til Kullen i Kattegat, men forekommer ikke i Østersjøen. Krill er mellomvert for b1.a.

en parasittisk rundorm (nematode). Ani- sakis simplex, som silda lett kan få i seg når den beiter pa krill. Derfor kan A.

simplex nyttes som biologisk merke for sild som har oppholdt seg i atlantiske vannmasser, og altsa har vandret ut av Østersjøen. Parasitten dukker opp allere- de hos O-ringer sild i Østersjøen, og in- feksjonsgraden, eller andelen av hver aldersgruppe som har blitt infisert. tiltar med alderen. Dette henger sammen med at en &ende andel av den eldre fisken beiter i Skagerrak-Kattegat og Nordsjmn.

l -ringer

l-ringer sild, dvs. sild som har nedlagt første vintening i otolitten, forekommer i Skagerrak-Kattegat, hovedsakelig på dyp

HAVFORSKNING

Nr. 12- 1991

m

f

5O

oO

5" 10 O

is0

Fig2. Gyteomiadei for hMgymWe sild i MordsI#m og Irgythnde s i l d i S k a g e n a l q K a t t a g a t o g s o r v c S m c k i w ~ . D e n n e

iigur sier ingenting om gy&Whm ielaave betydning.

mellom 20 og 100 meter om dagen og i de averste vannlagene om natten. Denne silda er ca. 11

-

^{18 cm} lang. Det meste av denne alders-gruppen i Skagerrak er Nordsjasiid,

mens

det i Kattegat og& er betydelige mengder Østersjfasild

som

do- minerer pii siutten av aret (3. og 4. kvar- tal). Andelen av 0stersje-sild i Kattegat raker etterhvert som sikl fra NotdsjBbe- standen vandrer ut av omrAdet.

Tilbakwendring av Nordsjmikl fra oppvekstomriidene i Skagerrak ser ut til

A

være størrelsesavhengig. God vekst kan gi kortere opphokistid, og dette med- fører at l-ringere kan vandre ut allerede fra 4. kvartal, men hoveddelen antas å vandre ut som 2-ringere neste var.

Voksen sild

2-ringere er enten vargytere eller en blan- ding av vår- og høstgytere. 3-ringer og eldre sikl i Skagerrak og Kanegat er i hovedsak Østersjmild. I servestre del av Østersjeen opptrer flere bestandskompo- nenter, men det er bare den komponert- ten som gyter omkring Rugen

-

Greifswal- der Bodden i februar-juni

som

antas

A

ha noen betydning for fisket av Østersjasild i Skagerrak-Kattegat og den a g e Nord-

simren-

Eiter gyting starter den voksne silda i mril

-

^{mai DA}

^en

bebvandrhia til Ska-

S0

loO

Fig. 3. Mulige trcnaporlvskr (mkk piler) for siidehver fra gytcfel-

tene i til og og

e-

daa are it) for ungsi# i s k a g e m k ~ Tilbaknnndring av

2-ilngir -id fm ~lcagemk r indilort ved dobbdtpii.

gerrak og de n o t d c d i i deler av Nord- sjmn (Norskerenna nord til 61-62"N).

Siarstedelen av bestanden her er ddre

enn

2

Br.

Hovedf0den for sikl i dette omr&et er krill. O@ mye

annen

fisk.

eksempeivis makrell og hesWmkrell, bei- ter i det samme omriklet som silda denne tida Det er anslatt, pi3 bakgrunn av faqststatistikk. akustiske bestands- beregninger og merkeforsak, at ca. 70%

av den voksne del av siklebestanden i

Fig. 4. Beitevand- ring hos voksen

~ ~ fra i k l gytafelt#re i SV- 0aemimn til Kalte 9aSkrgcrrdrog

NBNordslw#im

vdianogwmimemn (tykk piis, og

--

vandilngmhegk#i [hnur dn

ai

over-

=meicatieaa, Ørewnd og

sv-

V f i r r g y t l i r g .

mestiii

Øste-n passerer ut gjenn- om Øresund og Beltene. I denne tiden gar den i stimer og m m e r helst over dypt vann (mer

enn

350 meters bunndyp i Skagerrak). Den minste silda svemmer hagest oppe i sj0en (mrste 100 meter).

Samtidig med at Østersj0siM finnes i nordastfe del av Nordsjeen i juni juli. star- ter kjmnsmoden Nordsjmild vandringen mot gytefeltene i de vestlige deler av

Nr. 12- 1991

Nordsleen. Sannsynligheten for blanding av de to komponentene avtar derfor ut- wer sommeren og høsten.

I juli-august starter Østersjasilda p& til- bakevandringen, og fiskeflAten (hoved- sakelig dansk og

svensk)

felger med den.

I november-desember, i enkelte &r aikre de fra august. passerer hoveddelen av bestanden Øresund. OveMntringsom- r&r for Rugen-sild finnes utenfor syd- spissen av Sverige, i Øresund og

ser

i Kattegat (se Fig. 4). Østlig grense for denne silda er ved Bornholm. Hvonridt silda er stasjomr eller migrerer om vinte- ren er noe usikkert.

Skagerrak og Kaneg*

-w y .-v . l p

-- ^.

@O5 i&. /%t er enighet

om@&#

avtbtekvartal1992sIW

n ,

= C

^{et m& meillom fonmIt4B~}

*dnwer"&tfastsrarendBaaC

irnaniep#.t~sr#,abmisæfnmw m = J d e - w

R a l ~ . ~ g r M a i p e e n ~ k K I ( B p B 4 . l W t a n i I e

*ut-

gjsrenelorrpigh 1991 p423prp

Mrk. «54191 stilling som 1 06411 065 konsulent

- Fiskerisjefen i Hordaland

il

I

Det er ledig mellombels stilling som 106411065 konsulent hos Fiskerisjefen ^l' i Hordaland fram til 31 .l 2.1 992.

Hovudarbeidsomddet vil verta oppfølging av kontrollverksemda som no vert utført i oppdrettsnæringa (Havbrukskontrolloffensiven 1991-93).* ^l

Vi ønskjer

A

tilsette ein person med juridisk eller anna hqare utdanning og helst med forvaltningspraksis.

Kvinner oppmodast å søke.

Stillinga vert Iøna i staten sitt regulativ LR.13, Itr. 9-14, brutto pr. år kr.

153.725,-

-

189.964,- eller LR.18, ltr.11-15, brutto pr. Ar kr. 167.318,-

-

196.541,-. Innplassering skjer i henhold til utdanning og tidligare praksis.

Fra lena vert det trekt 2% innskot til Statens pensjonskasse.

Nærare opplysningar om stillinga kan ein fA ved å venda seg til fiskerisjef Terje Magnuscen, nestleiar Johs. Bjelkarøy tlf. 05-31 72 00. eller seksjonslei- ar Ragnar Sandbæk i Fiskeridirektoratet tlf. 05-23 80 00.

Søknad mrk. 44/91 kan sendast saman med kopiar av vitnemal og attes- ⁺ tar til Fiskerisjefen i Hordaland. postboks 4122

-

Dreggen. 5023 Bergen.

11 (

Søknadsfrist er 03.01 .l 992.

Doktoravhandling:

Forbedret forskningstrål

Anil E@ ved Havforskningsinstituttets Fangstseksjon har disputert for den filasofidre &Mmyaden ved UiB. Doktoravhandliingen har tiltelen the Effects of Trawl Perfoimance and Fish Behavbur on the Catching EfMency of Sany>ling Trawls~. Den beskriver noen av drsakene til at fiskefangstene i den pmtakingstrdlen Havforskningsinstituttet tidligere benmt, ikke gav et rikt& biMe av arts- og st0r~eIsesammensetningen i de omrcidgne som blei undewkt. Stare mengder smd torsk og hyse unnslapp nemlig under alen. Det viste seg videre at idlen blant annet ha* for SW

spm&ing,

noe som @virker fartpt6genskapene ug da i særlg grad overfor liten fisk.

Nytt bdlutstyf er nd tatt i bruk pil Havforskniingsvnstituttets forsknings- famyer. Fangstegemhpm er beiyddg M r e t , slik at fangstene gir et rW@ere

ti&

av am- eg kngdefotWingen av de aktuelle fiskeslag.

~~

^{pti b&m,}

^som

^viser

^om

^{den Lngerer} t i ~ l l e n d e , biir

cbsutm

rubnmneme&g benyttet.

PML

Et japansk

I en sjuårs-periode fram til 1994 vil japan ha satset

sju milliarder kroner årlig p& utsetting og utvikling av fiskehus-teknologi. Det går fram av en konsulentrapport utarbeidet for firmaet Fiskehus A S i Oslo. Firmaet har nå forhandlet frem en avtale med en japansk partner om tilgang til japansk fiskehus-teknologi.

Den skal etter planen danne grunnlag for norske forssk.

I felge opplysninger representanter for Fekehus A/S presenterte under konferan- sen i Lofoten. ble

de

fmte kunstige rev- konstruksjoner i Japan satt ned i sjmn i 1954. Det var imidlertid under en beiyde- lig fiskerikrise

pa

70-tallet, b1.a som felge av innfwingen av 200 mils sone. at de statlige investeringene for ahmr sk@t fart.

Fra en offentlig satsing i 1976 pA 200 millioner kroner. vokste dette seg fram til en offentlig investering p& heie 975 millio- ner kroner i 1987. For f den er japanerne inne i en sju

Ars

hovedsatsningsperiode, som medfrnr investeringer på 49 rnilliar- der kroner innen 1994. Deretter forventes aktiviteten å avta.

Rapporten argumenterer for at satsnin- gen har medfart betydelig økning i fangs- tene i kystnære farvann. Fisket gir ⁱ tillegg større verdiskapning pga. jevnere tilgang og økt ferskhetsgrad.

Lsnnsom satsning?

Skeptikerne etterlyser pålitelige økono- miske analyser av lønnsomheten i de ja- panske investeringene. Deres mistanke er at satsningen snarere er motivert ut fra samfunnsekonomiske, heller enn bedrifts- akonomiske. hensyn. Særlig nærliggende er det A trekke fram den betydelige sys- selsettingsgevinst satsningen har medfm for japansk betongindustri.

Sikkert er det ihvertfall at norsk betong-

B j m Bendigtsen (t-v.) og Per Jahren i selska- pei Fiskehus A 6 vil overfm japansk teknologi til norske forhokl.

industri ikke har noen motforestillinger mot å delta i et en eventuell norsk variant av det japanske fiskehus-eventyret. Adm.

dir. Ame Qvam i Norcem-bedriiten i Kjøp- svik i Tysfjord var blant dem som deltok på fiskehus-konferansen på Leknes i Lo- foten nylig. Han beskrev en kriserammet norsk industrigren, som for tiden kjører med helt ned i 30 prosent kapasitetsut- nytiing.

Spin-off effekten av en eventuell norsk satsning er bakgrunnen for at Norcem, gjennom Aker-gruppen, har stilt en million kroner til disposisjon til videre utvikling av fiskehus her til lands.

FG Dag Paulsen

dimensjoner

Japansk betongindustri har gjennom årenes I@ utvtvrWet mer enn 100 ulike konstruk- sjoner av fiskehus - også kalt kunstige rev.

Utviklingen har dels skjedd i samarbeid med universi- tetsmi@ene, dels ved at be- drifiene har ansatt egne ma- rinbiologer.

En -normal., prosjekfstør- relse på et kunstig rev er omlag 400 m3. De største revene som er bygget har store dimensjoner, - ^opptil

2 500 m3. For tiden er det en økende tendens til 4 byg- ge ut større felt, sammensatt av mange konstruksjoner.

De støvste av disse feltene har dimensjoner på omlag 30 000 m3.

daP

Nr. 12- 1991

dQkiri#ntasjen

til iisi#rerliet onbing vudenngen avdejapanokeimesteniglenei

-i. Mensmel-

-påje(ianenies- niiiger-.

Delegatene ved den

to

dager lange fiske- hus-konferansen i Lofoten nylg ga da

og&

stette til et forskningsprosjekt med

sikte på B utrede eifektene av fiskehus- utsetting i norske kystfarvann. Det satses på ai -et far

en

klar

nord-norsk

mi.

Kunnskapen om ai undersjniiske kon- snuksjoner tiltrekker

seg

fisk er ikke ny, og er bla. dokumentert i forbindelse

med

et fangstprasjekt i tilknytning til oljeinstal- lasjoner i Nordsjeen. Derimot vet man lite om hvotvidt slike konsttuksjoner faktisk bidrar til 8kt produksjon av organismer.

Behovet for okt biologisk og akologiik viten omkring fiskehus-problematikken ble fotwvrig raskt stilt p4 dagsorden under konferansen. Fra flere hold ble det frem- holdt at prosjekteringen av de videre for-

&ene mBtte bygge p& en tverrfaglig forskningsinnsats. Kravet som ble stilt var at undewkelsene målte tilfredsstille be- hovene for kvantitativ og kvalitativ doku- mentasjon.

Rettslige aspekter

K d m w e n tok og& opp rettslige aspekter ved

en

eventuell norsk satsing på utplassering av fiskehus.

Professor Peter Ørebech viste til ai bkie S a H v a n ~ v e n , Havneloven, og Plan og bygningsloven, har paragrafer

som

kan komme til anvendelse ved utset-

~ o g - = p o d l i v ~ ~ u t p r s v k i g . v j i i p i n d r ~ , o p p

iy880 hter Angeken @v.). Elkrs i psndet: Per Jahien, FWehus

~ H e m k r g ~ S R , ~ P a e r ~ o g D a g M . F u e v i l t , H s v t o n k i ~

tet.

ting av fiskehus. En gjennomgang av da-

gens

lovverk

tyder

på at utsetiing av fiske- hus kan finne sted. men ikke tilfeldig.

Rettspraksis tilsier videre at det ^vil bli vanskelig å etablere eiendomsrett til fisk tatt i tilknytning til fiskehus. Ørebech kon- kluderte derfor med at en forutsetning for utbygging av fiskehus vil være at ut- byggingen blir et offentlig anliggende.

Offentlig medvirkning er ogsi en forut- setning dersom fiskehus-prosjektet skal være sikret videre framdrift. Fra flere inn- ledere ble det pekt pa at de utfordringer en star framfor p4 forsknings- og utred- ningssiden er langsiktige,

-

en fem Ars periode ble antydet som et minimum.

Nord-norsk profil

Denned blir sp0rsm&t om myndighetene vil priontere fiskehus foran andre tiltak for B stimulere til utvikling p& kysten. I SA til- felle lyder

mye

@ at piosjektet vil f6 en KHdnorsk profil.

l Peter Angelsen (SP), Nordlandsrepre sentant på Stortinget og medlem i Sje farts- og Fiskerikomiteen, opplyste undei konferansen at komiteen er positivt inn- stilt til at et utredningsprogram blir iverk- satt. Komiteen har bedt Fiskerideparte- mentet vurdere fiskehus som et forsk- ningsprosjekt lagt inn under det sakalte havbeiteprogrammet.

Og& Landsdelsutvalget msker en ut- redning av prosjektet, og har signalisert at de vil påta seg ansvaret med A koordi- nere arbeidet. Lofilab AIS på Leknes har i samarbeid med firmaet Fiskehus AIS i Oslo planene klare for et forskningpro- sjekt der planen er B prøve ut ulike typer fiskehus. Dette prosjektet er allerede langt på vei finansiert.

Målsettingen videre er B få til et bredt forskningssamarbeid, der nord-norske milj0er engageres for å

utrede

biologiske, 8konomiske og juridiie forhoM omkring utsetting av fiskehus.

FG Dag Paulsen

I

Nr. 12- 1991

/ lofila& i lofoten:

lykkelig som liten 3 .

m naeiifoisbiimid- lene er Airrrl. M i g dersom du be- iinmr deg utenfor de etablerte f#dtniiilpniljmae. Det har daglig leder A m Kolbeinshava wd fersk- aiagsidtwjmea ioiilab AR p i LebesiLofetenerfart.

Lofilab NS ble startet i 1986,

som

et ak- sjeselskap eid av Nordland Fylkeskom- mune. Vestvas8y Kommune samt en del private firma Forretningsideen er enkel, men ambisies: Gjennom forskning og ut- vikling

skal

selskapet kaialysere M

op-

timisme

og

skape grunnlag for et styrket nreringsiii i regionen

(Lofoten).

1 1988 lanserte Lofilab N S en

akustisk

sekkremmer som har hastet mange lov- ord, og& internasjonalt. Av omlag 200

HsvbeiQ

mzz% ^.

&fm=-

pa-

sior Ame Kokinshawl i ieimw. Han OPplrodnw uii- vamitewi Tmn#iom(L

m-

hkanpbbnrsn aIinlimI

--

produserte enheter er mer enn halvparten solgt til utenlandske oppdrettere. Samme Br startet selskapet forsøk med produk-

sjon

av torskeyngel.

Ame Kolbeinshavn medgir at de første Brene var tdfe Bkonomisk.

-

Vi har sloss om midler siden starten.

Heldigvis har VeshrBy Kommune hatt tro ph prosjektet og v&& B satse langsik- tig. Uten Btig dtiitsme fra kommunen hadde vi neppe overlevd, sier han.

1 1990 bar satsflingen fnikter for Lofilab NS. Da ble selskapet innlemmet i det dkaite hatbiteprogrammet for torsk.

Bevilgninger over PUSH-programmet har siden lagt grunnlaget for opprusting av et marint klekkeri p4 Ure i Vesbhgey. I tillegg er det bygget en 250 000 m3

stor

poll p4 hfle0y

m

vil Mere pro duks^

klar neste Br. Lafiiab N S vil med det sta

1 som

hovedleverandm av torskeyngel

som

skal

settes

ut _i fjordomddene i Nordland de nærmeste &r.

Sehr om Loiilab N S ser ut til B ha ber- get driften, i det minste for noen Ar fram- over. er Arne Kolbeinshavn opptatt av at selskapet skal ha bein stA p& o@ i framiiden. Han konstaterer at institusjo- nen p& Leknes er heli avhengig av et

samarbeid

med andre forskningsmiljaer for

6

overleve. Et siikt samarbeid er imid- lertid ikke alltid like lett f& til.

Blant annet har Lofilab AIS i lengre tid samarbeidet med selskapet Fiskehus NS om et prosjekt med sikte p4 utpming av ulike typer fiskehus, etter konsept

fra

Ja-

Kolbeinshavn tror en kobling av fiske- husprosjektet til det omtalte havbeitepro- grammet kan gi grunnlag for lavere pro- duksjonspris pih torskeyngel. Men han har

t

^{rn0it l i}respons fra fagmiljaene i sine

anstrengelser for B skaffe samarbeids- partnere til -et.

-

Det er tydelig at det

er

lettere B fa i gang et prosjekt

som

springer ut fra et universitetsmiljø, enn fra

en

mindre og

*uavhengig. institusjon som Lolilab, sier Kolbeinshavn.

Han legger ikke skjul p4 at kritikken særly rammer Fiskeriforskning ved Uni- versitetet i T r o m . Kolbeinshavn minner om at universitetet i Tromsø er et nord- norsk universitet. og at dette forplikter overfor andre fagmiljaer i regionen.

Samtidig understreker Kolbeinshavn, som selv har fiskenkandidat-bakgrunn, at selskapet ønsker

A

knytte virksomheten opp mot flere samarbeiispartnere. For ti- den arbeides det med planer om I sette i gang forsek med kveite, for i3 stå rustet den dagen gjennombruddet for denne marin-fisken er et faktum. Samarbeids- partner her vil være H8gskolesenteret i Nordiand.

Lofilab A/S har i dag fem ansatte med biologisk og tekndogisk kompetanse. I CI- legg har selskapet to deiMamatte rakte re.

FG Dag Pauken

Sonar kan brukes til mengdemå- ling av pelagisk fisk. Dette blir fastslått i en doktoravhandling av forsker Ole Arve Misund ved Havforskningsinstituttets Fangst- seksjon. Avhandlingen er basert på kartlegging av mmmeadfer- den til fiskestimer under fangst og mengdemålingssituasjoner (Se F6 nr 11/91).

Under tradisjonell mengdemåling av fis- kestimer med ekkolodd er det pA det rene at man kan fa store feilkilder nar fisken svømmer i stim nær overflaten, eller viker unna baten. Dette kan rettest på ved bruk av horisontait rettet sonar, men man har manglet brukbare metoder for å regne om sonarmUinger av stimer til fiskemengde.

I sin avhandling har Misund pAvist sam- menhengen mellom tallet pA fisk og area- let p6 stimene. Det er nettopp disse sam- menhengene som gjør det mulig å bruke sonar i mengdemBling av pelagisk, sti- mende fisk.

Nmryaktig mhlemetode

-

Det har lenge vært behov for en nøyak- tig målemetode for makrell-, silde- og til- dels loddestimer. Altså noen av våre aller viktigste fiskeslag. En horisonalt rettet sonar dekker et mye større volum av sti- mer som står nær overflaten, sier Misund.

Han forteller at problemet med bruk av sonar til dette formålet har vært manglen- de metode for å konvertere sonarmålinge- ne over til antall fisk. Vi har funnet at ved å måle tettheten med ekkointegrator og stimarealet med sonar, kan vi ved å bruke konverteringsfaktorer mellom areal og biomasse få et uttrykk for den eksakte stimstørrelsen.

Nyttig i fiske

Misund mener at dette først og fremst vil være til nytte i havforskningen. En ny avansert sonar skal monteres ombord i aG.0 Sarsm og man tar sikte på å videre- utvikle bestandsmålingene blant annet

1

^{leggingen som nå er} introdusert

-

en kompletterende del til ekkolodd. Misund mener at problemet nevnt innledningsvis kan minimaliseres, men ikke elimineres.

Bedre nater

En

annen

viktig del av doktoravhandlin- gen tar for seg Fangstseksjonens prosjekt for

a

optimalisere konstruksjonen av ring- Mer.

-

Vi har utviklet noter som er rimeli- gere B produsere, tar mindre plass om- bord, er lettere i vekt og lettere å opere- re. Den kan gjøres lengre slik at man har bedre sjanser til å ta raske fiskestimer.

Det er da heller ikke uten grunn at store

o k ~ i r r ~ m

- - - - - - - deler av ringnotfiåten har tatt i bruk den-

- - -

ne. MiGd WplyGr atman- har gjort en- ved hjelp av dmne. Den akustiske teknik- rekke forsek som viste store fordeler ved ken blir stadig fortiedret og vi ser at den 5 Bke maskevidden i deler av tWten. I til-

og& etterhvert blir tatt i bruk av fiskebil- er den viktige synkehamheten be-

ter. F.eks. har man konverteringsfaktorer traktelig Maskene i deler av som kan gi skipperen en indikaon

M

^{W & Store at fisken kan gå igJeIltWm}

av stimen fer man kaster på hvis den vil, den tar rett og slett ikke.

den.

-

Dette er jo alitid interessant i et delene er hvite* som har den moderne fiskeri der nettopp det med å ta m~est avskrekkende virkningen. Fan@- opp "Mig -g& til riktig tid er mye mer t3g?nskapene er i følge Misund minst like økonomisk enn B ta opp st0rst mulig gode som med de smamaskede n*ene.

mengde, mener Misund.

I

^E@ Per-Marius Larsen Det er et nytt prinsipp i ressurskart- I

mwBRl,m

Nr. 12- 1991

B

Varierende driftsrutiner

HavbrukdfeWven @r i rute, og fis kerimpdiikteoe regner nad 4 n4

målsettingen an keiinoil w ²⁰⁰ oppdrettslekaliteter p i iawkbds

@&eteromme.-Hwelimbykket så Isrgt er at de fleste eppdretbme driver fsmrwlig, sier teamet

soin

den =nera tid bar gjensoinhrt in-

~ o n e r a v i a i t 6 5 k k s l ~ i Ikrdirlanl.

Den omfattende inspekspnsrunden

som na

paga startet opp 1. november. Savel driftsmtde som teknisk standard ved opp drettsanleggene blir mye kartlagt under kontrollrunden, som finner sted i nært samai.i3eid mellom fiskeri-,landbruk- og veterinærmyndigheter.

Ved hjelp av kystoppsyns-fwetaHu- gin- har kontrollteamet i Hordaland i bpet av en dnay mhed vært innom de viktigs- te oppdrettskmmunene i fylket. Og tea- met er b l i godt moitatt av oppdretterne.

De kontrollerer i Hadaland. Fm venstre:

Tor Heili, Hans Henrik Gnindvig. Odmund Emlldsen og Sigmund R M s e n .

-

Sannheten er at de Reste oppdretter- ne har savnet en bedre kontroll og opp felging fra myndighetenes side. Behovet for infomiasjon er stort. og mange gir ut-

trykk

for at de ser fram til den dagen det foreligger utfyllende retningslinjer for drift, sier havbrukskontrollmene Sigurd Ri- chardsen

og

Odmund Emiklsen.

De peker p& at det særlig er p& driftssi- den at inspeksjonstunden langt har avdekket svakheter.

Driftsrutinene varierer tildels sterkt fra anlegg til anlegg. Det skyldes at kunn- skapsnivhet er for lavt. hevder de to, og antyder at problemet fm3 og fremst e i av pedagogisk art.

-

Mailsettingen er imidleriid at erfaringe- ne fra inspekqonsrunden skal komme næringen til gode, ved at grunnlaget leg- ges for en sertiiiseringsordning og duge- lighetsbevis, sier R i

og

Emild- sen.

Ifdge kontrollteamet har insepeksjons- runden

og&

bidratt til

d

tydeliiere .en rekke forvaiiningsmessige utfordringer- Blant annet er det klart at sykdomssitua- sjonen i fylket har bidratt til stor underdek- ning pa egnede lokahieter.

Et annet problem gjelder anlegg, -eller deler av anlegg -, som av ulike hrsaker ikke lenger er i drift. I lepet av inspek- sjonsrunden har kontrollteamet kommet over sju slike anlegg i Hordaland. En syc- tematisk kartlegging av fylket vil etter alt - - -

a

dwnme avdekke store msrketall. mener mannskapet ombord iaHugin-.

Så langt har kontrollrunden i Hordaland fort til ett pålegg om kondemnering av anlegg.

Ett

anlegg er pålagt flytting.

FG Dag Paulsen

P

Batnlmpmjektet i regi av Fiskeri- sjefen i ~ q

mg

m jard dane er a~ av- I ^b

sluttet. 6j&n& prosjektet har

niam

skaffet seg en betydelig kunnskap an denue ktepsdllmssursen, seh an det ennå er for tidlig å si hvil- k e i kommersiell verdi den erelaieR ni få. Sikkert er det imidlertid at +ilde rs#ingsniddelindustrh eg

fgwdusentene ser de muligheter

soni

ligger i den hital nubyttde

I

botnlasa, eller minikreps som den nå blir kait. Men det er heit Matt at fangstteblegien ytterligere d

uvikles skal den ha akanoniisk inte- resse.

I

^{Toro har @ bak-}

I

fene i minikrepsen

v

^smaks-

komenbat b&e i puhrerfomi og i fiytende fotm.

Man

mener at rMoffet

er

uhyre in- teressant, spesielt med tanke pA produk- sjon av -t til forindusbh.

Toro vil g4 videre med sine undersekel-

ser.

Ogss forprodusentene Slaatang og EWOS vil gjennomfere fm& med f& iii- satt puber av m i n i k v . Det er f m t og fremst i produksjonen av starffor de

me-

ner den kan være et viktig rilstoff.

I s k i t b a p p o c t e R f r a ~ ~ ~ da

ogCg

at det nettopp er dette om-t

asom vil representere det vikagste poten- siah3tfwenfremtidigkonitnersiellfangct

au

miniicrepsæ. Det bar itnidlerlid peki p&

at

magewintrdd i minikrepsen

redusecier

rAskMwaiiteten. I prod-

av smakskonsentrat er

det svaerI viktig at astoffeteravtappkvaliDetteigjen

~ a t e n u t v i k l e r f a n g s w ~ s o m sia

det mulig B fange magetom miriik- reps. Det vil

og&

være behov for gode r u t i n e r f o r i ~ o g l a g r i r g a v f a n g s -

m.

Konldusjonen fra pmjekkt er ai man

enn4

ikke har kommet fram til den idee#e fangsttelcrologi, men

er

kommet et iangt s t y k k e ~ v e g ~ ~ g o d t o p p l e g g f w fangsiing. Det mest inwwwm er trolig en fangstfdie der krepsen g& inn. men ikke kommer ut igjen. Agnet

d

isderas f o r a t ~ s l r a l v æ r e ~ . D e n n e trengervissefarbedringermmenerden

-

^{gr best} utbytte. Ogsa

~ ~ ~ o g l a n s t i g a g n e r e 2 t intemsaIltakfrwv.

tede. Den k seg heller ikke tihakke avlys. MenersAidesheiiavtiengigav

agn i en dler

annen

fwm for trekke den li1 fangstredslcapen. Agnet har imaertid attrakgonsevnekunenvisstid. Deteri deme sammenhengen

en

vurderer

B

bu- ke lainstig agn med kraftig utskilling av lukt.

ikke kombinert med linefiske

I utgaiigspiniktet hadde

en

tenkt seg at fangstetterminhp6kuneværeen ddueRkombnaspn

. .

med inefiske. Dette viiogdhaenpreventivvirlaiing@de kjente piagene med minilcreps. Det

er

li- DetergjMt-somvi-

ser at

mhhepsm kan ieve lenge eiter [email protected]?fuktig mi@ Dette er

av

inlemse dersom det viser seg spesielt vikog

a

fange den le-