Med blikk mot verden

Med blikk mot verden

G u l h i 1990,-nioddevi. M e n a l l e w t n S h v a s r w n ~ .

AMII

f& har noe ti-dr Mitt innledet

med maken

li1 kwte- d. Seiv ikke den stamte pessimist dramte

om

m slikt f o r s 4 r i r s i d e n .

Men midt

oppe

i ai1 elend@heten spirer det

nye ideier.

Istedet

for

d sutre

over

wnini-kwtene* har havMeMten

gdft otfensivt til

verks. De nektet plent

d

gi oyip. m enn dem.4 helt lilandresiden av-

forBbasre

Vsimstd- te hav&kett=uiisjomr videre.

Disse

mitiatiwike kvinner

og

menn er fakask i ferd msd d @B 1990 til et av de mest spennende rir i v&

m&-

nehavibkeh&oM. L a o s ~ d e r f o r a t d e s o m n A d r a r ut fdr Ma#,

og deinned

kan kgge grunnlag for

en ny og

spennendevektepdcefixformodemehahavfisl<e.

Vi W at der ermange skjærisjmn, 0gatnsi;lroien er

stuf.

Derforerdet& v i ~ a t V i s J I r i n g m n d t , OgsWW

opp

om, de initiativ

som

biir

tait

for d finne

altemaiive

d ~ u l g h e t e r ute i verden.

Til denne

tid

er det bare noen av de M eog mest moderne fabnkkskipene

som

har talt

sjansen.

Vei

vitende

om at de kan produsere det aller

beste som

markedet vilha, drarde

utfora

hoMeIivisegogsittmannskap.

Noen

har kurset

for

Australia, andm

ti/

New Zeahd, Fdkhd, Canat& Gmland eller

SBY-Amedca.

De blir

nwit

med Apne

armer

av nasjoner

sinn &er

dsatseptidentypemodemehavfiskesomNorge,pam-

nes Fabmd, ffl B kcmnmhm den ^nye

. - doksalt

nok, er i ferd med d bygge ned.

I

dag er snart 1/3 av de 25 norske fabn&kskipene ute

av norske farvann. Forelap@ på midlertidig basis, men Ett

er

sikkert, uten en moderne, aiIsidig

og

skikkelg noen kommer kanskje aMri tilbake. havlTskefldte blir norskekysten ualminnelig fattig,

og

vil De fisker av kvoter som andre nasjoner a s k e r å

ut-

neppe ha noen framtid. Rakner f m t disse vikt@e hav- nytte pd best mulig d e , og mest mulig 8konomisk.

Derfor valgte de norske fiskere

og

norske fabrikkskip som samarbeidspamere.

Ndvel, norsk hafiske er langt

mer

enn bare fabrikk- skip. Men

ogsd

alle

de

andre kjenner kvotekmqqhten

svi.

Derfor vender

stadig

flere blikket

ut,

p.5 jakt

etter

nye mulghetw.

Selv om

1mforh&entligvis er et unn&&& i kvote-

fiskemiI@me vil

noe

av det mest verdifulle i kystbosettin- sen

@

^tapt-

Vi

d

med andre ord fortsatt

satse

pd en ai- fldte

og

en ditferenshi fiskeindustri. Ingen

m d

lenger villedes til

d im

at alt Mir

så

mye bedre, bate

naboen

blir borte...

Havfiske er,

og

vil fortsatt være, ryggraden i globait

fis-

ke. Om ikke Norge

er

istand fil

si

vokte sin

posisjon,

&r andre

Mar

til d overta.

sammenheng, innser de fileste likevel at vi rett

og slelt

Derfor fortjener de

som d

drar

ut, m og tnmm

for er for mange

ssm skal

leve av lite utover i -90

drene. sitt

in&&

og

sin fremsynthet. De er det beste beMC for

Fltiten

d

med andre

onl

tilpases bedre til krrotene. at &t er i motgang ny v i m h e t

ug og

nytt blir Mrm

seCvsagt

&eider ikke det den

Øwhdmm

hawfhke-

q.

fldten *ne. kyst- og

~~ ^d

ukrynipes=

betrakte/& dersom man

mener ^aivor

^med

^den

stnrktund- ringensomdetsnakkessdmyeom.

76. ARGANG

Nr. 2 Man

-

¹⁹⁹⁰

Utgis mdnedlig ISSN W1 5-31 33

-:

Per-Marius Larsen Dag Paulsen AriM Hamre

atspcdm:

Nina S. Bjmngsny

Annonser:

Esther-Margrethe Olsen Fiskets Gangs adresse:

FikkeridireMoratet

Postboks 185.5002 Bergen Tek: (05) 23 80 00

Trykt i offset

As John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle post- steder ved innbetaling av abonnements- bei0pet pA pasigirokonto 5 05 28 57.

~

kont0 nr. 0616.05.70189 Norges Bank Jler direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen p& Fiskets Gang er kr. 200,- pr. Ar. Denne pris gjelder for Danmark. Finland. Island og Sveri- ge. Øvrige utland kr. 330,- pr. ar. Ut- land med fly kr. 400.-.

Fiskerifagstudenter kr. 100,-.

ANNONSEPRISER:

111 kr. 3.900,- 114 kr. 1.200,-

1M kr. 2.000

Eller kr. 6,50 pr. spalte mm.

Tillegg for farger:

kr. 800,- pr. farge

VED EITERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 00153133

INNHOLD - ^CONTENTS

AKilJELL KOMMENTAR

-

currentcomments

2

O o d h t s r i w w , f o r ~

-

^Good interest in Oversea fishing

7

--Yunlrslord:

-agligf--n-hJ-m-

- ~ o f n s h e r i e s S v e i n M w r k e j o r d :

A slaled f i s h e a nahiral law

9

a h . Fiidilof Nu#an*

Utmfor IYanIbia

-

-Dr. Fridtpf Nansen* mappuig the iisherireswrces

off~amibia

19

.D~.F- Nansen. prognmmet kan Mi iwiklet

-

^{The *Dr. Fridtjof} Nansen. program can be ended

20

Kodermm om hvalfangst-mmiunn i Nord Atlanteren

- Conference on whale hunfng societies in the North Atlantic

Reanuraoverdm for 1990

-

sunreyotfisheriesrecwrces1990

23

- m-og--i

-

bikg- fw ymnganr -t

-The fishing i n d ~ & ~ ~ stnicture problems and the debt situation of the fishing fieet

- ~ f o r t h e g O V e m m e m ~ u t i ; r t i v e

40

Norsk-kanadisk pilotprosjekt innen skjellskraping

på Newfoundland

Tekst og

forn

Ola Sletten

Clams heter

en

skjelltype

som er spesielt

m

p i markedene i Statene

og

Japan. Etter at fisket

eiter

scallop ved Svalbard ikke ble noen suksess, har romsdals- rederiet SjmdktrAI N S

sett seg om

etter nye fangstfelt og eventuelt andre skjelltyper

som

kan ha framtida for

seg.

Newfoundland var tidlig aktu- eit. Rederiet har hatt

god

nyt- te av sunnnuwingen Steinar

Engeseth

som

opererer

i Hali- fax p& Nova Scotia. Han har vawt hovedarkhekten bak pi-

-w--

'L,

SjwiW Als samarbeider med det kana- d i e firmaet Argys Limited

som

holder til i St. John's.

Frskets Garig har fiitt noen ord med skipper Lars ~ a t i a s Oterhals fra Aukra ombord i skjelltrdieren Concordia under W n g i

St

John's.

-

Trosc i at vi har fisket etter dams i

noen mheder, er vi fortsatt i oppstar- t8igsfasen.

N&

vel vi noenlunde hva

som fore&

pA havbunnen, i tillegg til at vi har begynt A bere

om

redskapen. Vi har blant annet hatt kamera ute for A fA nær- mere kjennskap til hvordan skrapa funge-

rer.

- G d r c k Q a n B ~ I i g n e ~ e t - a# SCaIEop pB Svalbard?

-

Det har ikke sammenheng i det hele tatt. Scallopen ligger oppe pil bunnen, mens clarnsen ligger nedgravd 1 &l 5

cm.

Vi mb grave nede i sanden og f skjellene ornbord. Prosessen i fabrikken har deri- mot g&it parallelt til scallop pil grunn av at vi hadde lite bakgrunnskunnskap.

-

I hvilke omrsder fisker derrr?

-

I første omgang er nesten hele Grand Banksanddet aktuelt. Canada har et vir- var av soneinndelinger og vi har f&i lisens pA det cåkalte 3KLNO-feitet. Mestepaften av fangsten har vi faktisk tatt pil utsiden av 200-mils grensen.

- ~ n i i i r d s n C S 8 m s e n o p y , f r a sanden?

-

For A f& damsen opp kuker vi en kom- binasjon meikm

en

kniv og et system medhnytvanntrykksomMgserbortsan- den. Detmed har vi fiitt den inn i askrapa=

og d e r h Mir den pumpet opp til moliake ren i forni av

en

=sildepumpeslange*.

Nr. 2

-

^19W

- I Anmikaimgyntede medchmsfor

mange&siciensidenkystenogoghvert gilrkdeutp&dypet.Sgbiedetsvktifis- kerietfwenkortpenodepagaa-ta8et.Det

~sendtekspedisjoneroppwerlengs

~ a v ~ s c o t i a o g k u ~ f o r e - konisterMefunndDefetterbledetstar-

tBtetselsk9psomvKk#euMdetteknolo-

*fraUSA.

-Da vi kom inn i biidet skulle vi over p&kumskaperfrriNovaScaoe,menfildc den ikke. Alt vi sto igjen med varen viss CalelseavhrrwdanfisketfcmgW.Kunn- skapen v& var nesten drisag liten.

Store utfordringer for

R e d l w i a ~ A / S h 9 M I d s u n d

i R o m s d a l h a r i I t e r e b r v æ f t ~

w= mengeom-*~tydermyew

ⁱ

- ^{-w M}

aav0m-ne-i-m

Arrsaalia og Canda er l i v iag8.

FISKETS

GANG

har snald<et med prknusmotoriraderle5-OddlQell

De siste

m8nedene har Want annet visi al fisket d e m eiter sandslpellet &?m p&

Newlwnaand, har framttde foF seg, For Wikket ^(K den

tatale

kvoten p&

dams

fordelt p& fire forskjellige iirmaer, slik at det kan by@ problemeriorandrenorsks selskaper

a

komme inn markedet

En mare

- l i v d m e r d e t A d n v e s l q / e ~

n& W

Kjel

m

^Enkelte

^{mener hm}

deles at dere mbkgger h8vtn1m.

om

at mpmsmmm fra Nuge har

cad-

vartmot~lskrapingiutladet.Den ergenairiske nskerirryn$teFB#r har for eks- e m p e l k u m i e t m e d ~ s o m p e k e r p.&atdetEeharforegsttilandethans.

-Idagenssituasjonerdeiteeninteres- santprolllemstillligb8dsformyndighet-

. . ene og

mange i fiskennr#ingen. Wi- gen er denmot w k c m y i i

enn a

^ut-

s€edeetdelcretomatfabM&@mskal

ut

av

norsk

fiske. En god f m t k k e mel- lom partene er -g. Ikke minst gjel- der dette med tanke p& hwwdan vi

ckal

unn& at verdiill ekspertise og knowhaw sicai g4 tapt. N& det gjelder muligheten tiiut-oginnolagg#ig.berdetinnfamsiie SlMeordnnigei.

-Jegerreddfnratetstr*reperspeldiv fornærkigen-.nemugdeW

hertene vi har tii B @re den

mer

intema- sional. Her Wgger det store

utkndringer.

Detversarvikangj0re9erBfortsettemed 4 k s k u s l e b w t g a d e ~ i e n p r o -

sess av I verdensm8ile-

stddcst8irviiensæMiingmedimnqn til iiskdku-. Jamtover &b det d&iigiii~ndtamlong,SebarepBhvor-

dan

frskeQ i Alaska er undemMW w rorsk&peAke.

Betydning far

mwsk

naerln@hr

-HvEsdserp.&pmjekt811~v&eiArgen- tina, Austratia og Canada under ett. er det nok

ei

w de

8sker@@ekmsomnoen.gangerMat sati i gang 151 lancls. P& feitene i Ar- gentina

og

Grand Banks utenfor

m-

fwndlandharviaiier6debevistatW i $ e i e u u t n y t t e d e s k j e l l ~ e r f a n g s t - bar@ b&

teknisk og

tahombk. P4 lengre sikt

kan

d is m w b e i i e k t e r t e , der utenimdskkapitarlerHnrohrert,abetyb ning for norsk næringsitv.

-

W/

dette

si at du st17ler deg for dfmtiig swe?

-

O r g a n i v&e har signalisert ti1 myndighetene at

det

er

et

behov for sWte

en

snuoperasjon. Det er tross alt myndighetene

som

har regulert fiskeri-

ene,

siii at vi er kommet opp i den &mr- ende sctuasjorien. Et smttqmgmm

som

g&utp&&finnenyevirkeom~fwa- Ben, vil m m koFhrang. ihtimoi vil den b r e t i t p o h s i o v e o g ~ ~ e r f o r strukhirenformringeniangsm.A

g4

utenlands

. . er

veidig ressmskrevende

~ o g o g u d c e m i i i s t e l < o n o r n i l m ~ s a m m e n h e n g e r v i a o s S alt

smsl

Et

aldivt

steitepmgmm fra

myn-

digheiwtessidebaabsokittværepBsin plass,

avslutter

Odd Kjell Sjevuc

MEDISM

^{Nr. 2 - 1990}

fliG

Radikal reduksjon i bruk _av antibiotika

Det brukes stadig mindre antibiotika til behandling av oppdrettsfisk. En oversikt fra Norsk Medisinaldepot viser at forbruket siden 1987 er redusert fra 48 tonn til 19 tonn. I samme periode er slaktefiskproduksjon

av laks og arret fordoblet. Dette tatt i betraktning er forbruket av antibiotika redusert fra 0.86 kgttonn produsert laks og srret i topp-aret

1987 til 0.17 kgttonn i 1989.1 Ispet av de siste ti arene har det ikke blitt brukt så lite antibiotika per produsert tonn laks og arret.

Medisinbruken i oppdrettsnæringen har til Mer vært et hett tema. I denne diskusjo- nen har det vært reist spørsmål både med tanke p& hvilke konsekvenser medisine- ring har for miljøet omkring oppdrettsan- leggene, og med tanke på i hvilken grad medisin brukt pa fisk blir overført til men- nesker.

Gledelig

Fra topp-året 1987 viser imidlertid bruken av antibiotika i oppdrettsnæringen en syn- kende tendens. Dette er en utvikling lede- ren for Helsedirektoratets legemiddelut- valg for oppdrettsnæringen, professor In- ger Nafstad ved Norges Veterinærhog- skole. vet å sette pris p i .

-

Vi har fulgt utviklingen kvartal for kvartal. Da vi fikk oversikten over medi- sinbruken til og med tredje kvartal i fjor skjønte vi hvor det bar hen. Resultatet er svært positivt, og jeg er glad for denne utviklingen, sier hun.

Innenfor medisingodkjenning for opp- drettsnæringen har legemiddelutvalget rhdgivende mandat overfor besluttende myndigheter. Det gjelder såvel i saker de får fra Helsedirektoratet, som Landbruks- departementet og Statens legemiddelkon- troll.

Oppdrettere mere bevisste

Nafstad ser reduksjonen i antibiotikafor- bruket blant annet i sammenheng med at det er funnet vaksine mot Hitra-syken.

I tillegg kommer at oppdretterne har utvik- let et mer bevisst forhold til bruk av medi- .sin.

Hun tror også at reduksjonen i antibioti- kabruken er et uttrykk for at sykdomspro- blemet i oppdrettsnæringen er blitt mind-

re. Dette mener hun blant annet er en følge av at oppdretterne har bedre kunn- skaper om hvilke tiltak som er med på å forebygge sykdomsutbrudd. Særlig gjel- der dette miljøet i mærene; overpopula- i o n som årsak til stress-symptomer hos oppdrettsfisken er ett velkjent eksempel i denne sammenheng.

1.0

0 3

Andre medisiner

A Antibiotikaforbruket i oppdrettnæringen

(oppgitt i kg antibiotika per tonn produsert lakslsrret)'

--

0,86

--

0.17

Nar det gjelder bruken av andre rnedisi- ner innenfor oppdrettsnæringen er det særlig middel mot lakselus som har end- ret bruksmønster. Etter at nuvan ble tatt opp i vareutvalget over tillatte medisiner er bruken av neguvon på retur. Nuvan har klare fordeler framfor neguvon. Det trengs mindre mengder av dette stoffet til

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989

* Forbruket av antibiotics pA andre oppdrettsarler enn laks og srret er ikke medregnet. Forholdstallet som er oppgitt kan derfor være noe lavere.

behandling av lakselus. Samtidig er det enklere

A

dosere.

-

Negwon og nuvan er begge nerve- giiter. Men jeg må få presisere at disse stoffene ikke er miljøgifter, slik mange har fått inntrykk av. Disse stoffene brytes ned fort, og det er ikke snakk om at stoffet gjør skade på miljøet over lang tid, sier Nafstad i en avsluttende kommentar.

1 1989 ble det brukt 4596 kg neguvon og 3499 kg nuvan.

Statistikken over forbruket av andre ty- per medisin brukt i oppdrettsanlegg viser ingen spesiell tendens, men varierer fra det ene året til det andre.

33 Arild Hamre

God interesse for Qernfiske

Forseksordninga for statte til fjernfiske har vekt stor interesse fr& farty i havfiskefliiten. Fram til midten av februar var det komne inn 25 s~knader. I alt var det sekt stette for nærare 90 millionar kroner.

Utvalet som handsamer seknadane har til no gjeve tilsagn om statte for 11.5 millionar kroner.

Men fjernfiskeordninga er ikkje berre pengar og tal. Bakom ligg ressurssituasjonen i

heimlege havomriide. Fjernfiske har dessutan ei menneskeleg side; berre innanfor fabrikkskipfliiten vert 400600 menneske skilde fr2 heim og familie i lengre tid.

Det er farste gong det er oppretta ei M- teordning over fiskeriavtalen for farty

som

vil ut i fjemiiske. Ordninga opnar for M- te Mde til utgreiingsprosjekt

og

til pme- fiske. Eit eige utval nedsett av Fiskeride- partementet gjev innstilling til Fiskeridirek- toratet om kva prosjekt som bar fB a e . FPK stalta vert utbetalt er det ein fareset- nad at prosjektet er avslutta, og at det l i bre ein rapport om gjennomfminga.

Kort- og langsiktige mBI

Farty som nyttar denne ordninga vert for resten av 1990 utestengd fd kvoteregu- lert fisketi i norske soner. Dei vert

og

ute- stengd fd fiske i fiskevemsonen ved Svalbard og i soner til stater

som

Noreg har kvoteavtalar med. Kvotane desse far- tya skulle ha fiska pA vert overfarte til andre fariy i havfiskeflilten.

PA kort sikt rekner ein med at ordninga vil hjelpa til B redusera dei 8konomiske skadeverknadane

som

ei følgje av den knappe ressurssituasjonen i norske hav- mr&&.

Ein rekner dg med at comme av fartya som legg ut i fjemfiske aldri meir kjem attende til norske havomrBde. PB denne maten kan ordninga vera med pd B redu- sera fangstkapasiteten i den norske hav- CskeflBten p& lang sikt.

Aktuelle prosjekt

Norsk fabrikkskipskompetanse er etters- purd, og Fiskeb4tredemes Forbund (FF) har jevnleg kontakt med land som ynskjer norske fabrikkskip i eige territorialfarvatn.

Ei av hovudoppg8vene for FF for tida er 8 sikra samarbeidsavtalar om fiske i andre land sine soner. Dei har ei rad fjernfiskeprosjekt i tankane, og pA repre- sentantskapmaie i farbundet i januar vart det lagt fram planar om til dwnes skjellskraping i Argentina og Canada, t&- ling ved Australia, iraing ved New Zea- land. linefiske ved Syd GeorgiaiSer- Arnerika, fabrikkskip ved Gmland, akkar- baling ved Falkland, rekefiske ved Brasil.

fersMisktding ved Peru, fabrikkskip til Vest-Airika og Namibia, Pdlodc-fiske i Beringhavet og uerfiske langs Atianter- havsryggen ser av Island.

Kvart

tredje

fabrikkskip

Somme av prosjekta er allereie sette ut i livet, og av dei i ah 25 norske fabti-la- rane er sju for tida pA veg til, eller alle- reie i fjernfiske. Seks av desse har fBtt tilsagn om stette.

Australia og New Zealand teiknar til B verta dei mest populære reisemåla. Fire

skip fiskar i havomrikia kring New Zea- land. To skip har gBtt til Australia, og eiit til Falkland. E i farty har flagga ut, og seglar no utanfor Gmland.

Men ikkje berre fabrikkskipa

er

interes- serte i 8 taka del i fiske i fjerne farvatn.

Ordninga er ope for alle fiskefarty som er bygde for lengre opphold ph havet.

I tillegg til st0ite til prnefiske er det bg mogleg B -e staiie til utgreiingsprosjekt for undersekingar av havorndde

som

fd far er ukjende. For slike prosjekt gjeld det B kartlegga kva for fiskeartar som kan utnyttast. og kva for risiko

som

knyttar seg til prosjektet.

God inkresse

Fumes i FskebAtedemes Fottiund (FF) karakteriserar interessa for fiske i fjerne farvatn som god. Han er sB langt ru@ med utviklinga og har tru p6 at hav- fiskeflAten skal klara sin del av den kapa- sitetstilpassinga det er semje om i fiskeri- næringa.

-

Det er eit stort skritt 8 forlate heimie- ge traktar for B drive fiske i fjerne farvatn.

Likevel er vi innstilte p&

ii

etterleve inten- sjonen om ein kapasitetsreduksjon. Hav- fiskeflaten har lagt seg i selane for B finne leysingar, seier Fumes.

Nr. 2

-

¹⁹⁹⁰

TG

Fjernfiske

betre

enn opplag Furnes er klar wer at den enklaste leysin- ga for havfiskefigten nok kunne ha vore

A

flnne ei opplagsordning. Dette er imid- lertid ikkje den haldninga

som

gjev seg til utttykk i næringa. Han meiner næringa syner ansvar. og gjer dei forsek som er rnoglege for

a

vera med på ein kapasiiets- reduksjon i fiskennæringa.

-

^{Vi har} ikkje innvendingar mot at farly g& i opplag. Men vi meiner det er betre

om

fartya tek utfordringa som ligg i fiske i fjerne farvatn. Vi har lang erfaring. Vi har tekndogi og ein næringmktur som gjer at vi er godt rusta for 3 takla utiordrin- ga som ligg i iiske i andre og ukjende farvatn. seier han.

Inga mannskapsflukt

Det ser ikkje ut til at farty som vel i fiske i fjerne farvatn far problem med B f i mannskap. Dagleg har FF sitt kontor

mellom ti og femtien

telefonar

fra folk m yrtskjer 6 vera med. Men det er fa farly

som

treng ekstra

mannskap;

dei fleste som har vom ombord nidlegare vert ve- rande.

Somme er drivne av eventytiyst. Andre vel fjernfiske istaden for ei usikker framtid p& land; dei færraste har anna arbei d

attende til.

-

Det er god standard pA flaten, og att)eid ombord på fabrikktdlarane er go- de arbeidsplasar. Eg har ikiqe h0yrl om mannskap

som

har bukke seg avdi b&en skal ut pil langfart.

-

Alternativet. med den arbeidslnysa vi har i dag, er jo heller ikkje særieg foriok- kande, meiner Furnes.

Arild Hamre

Meir pmblemati8k vert det

B

wrde- r a ~ t i l p r o s j e k t i ~ der det er

avtalar meiknn

tredje-

E i s i i k ~ h a r e h p o s 8 i s k

amenepn som

mediemrmns i I&-, V e f e t h a r ~ m d e i I m r m a F c dattilivuldera

FIsImuFoIm'IKx

^{Nr. 2}

-

¹⁹⁹⁰

*

FiAkedmiuister Svein Munkejoark

- ^{Sterk faglig} fiskeriforvaltning -

en _naturlov!

Munkeprd

mener

at det ligger i kortene at Fiskeridirektoratet i fremtiden vil være

den

staste brukeren av Havforskningsin- stiiuitets tjenester. Dette giekler og& for et nytt institutt i Tmms.

- ^Med

vare ambiioner om en forsvar- lig ressurcpolitikk og samtidig en forvalt- ning

som

oppiattes som retiierdii av de

som

driver sitt virke @ havet,

d i

vil Fiske- ridirektoratet pr. definisjon være en kjem- pekunde hos forskningsinstitusjomne.

Enten det n& gjelder Havforskningsinsti- tuttet eller andre. Vi har erfaringer for at f.eks. departementsstrukturer blir endret og det er derfor ingen naturlov som sier at vi skal ha et eget fiskeridepartement for all fremtid. Men jeg tror det er en na- turlov om at vi skal ha en sterk faglig fis- keriforvalning. Direktoratets oppgave er 8 fylle den rollen @ en god mite. Min for- ventning som fiskeriminister

-

det gjelder og& for enhver minister

som

er ansvarlig for fiskeriene i dette landet

-

er at direkte ratet skal gi gode og faglig uangripeliige

&d. Derfor må man vokte seg for kom- me i en posisjon der tilradingene blir for

mye

preget av sierke interesser i næn'n- ga. Rent faglige vurderinger mil legges til grunn, så f& resten være opp til de p o i i i e organer, fremholder Munkejord.

Det har stormet rundt Svein Munkejord i hans kortetid

som

stats&. Fraen for- hddsvis anonym tilværelse som iiskerisjef i Rogaland bie han brått kastet til haiene

-

^og

ser

ut ti1

d

trives med det.

-

^Kritikken

^{som er}

kommet henger jo

mye

sammen med situasjonen for norsk-arktisk torsk og hyse. Ramaskriket

-

i den grad vi kan bruke dette ordet

-

finner jeg fullt ut fomtblig. Vi m& bare erkjenne det h ilamaet kvote- starrelsene. Men en regulering i form av individuelle farbykvoter for alle deler av flaten har jo synliggjort noe som alltid har vært tilfelle. Nemli at noen farbyer fis- ker, andre gjar det ikke. Det er ikke tiifel- le at vi stenger noen ute. slik det utrette- lig blir p&&tt. Skillet gIr mellom dem som har f8tt farteS<vote og dem

som

er henvist til hske innenfor gruppekvote.

Jeg mener vi idag i realiteten har fanget opp alle

de

aktive farbyene. Det synes jeg

er

et bra resultat & vi har et SA knapt ressursgrunnlag I rutte med. Men selv d ihar lave kvoter. Derfor er det vikti- gere enn noensinne 8 stimulere til et bre- dere dnftsgrunnlag basert @ fiere fiske- slag enn

twck

og hyse. Vi tar sidedes sikte pA B bruke mKUer innenfor We rammen til pncstette for gjere dette mulig.

sidene ved det.

N&

enkeltfamilier ser at det ikke lenger er grunnlag for den fisker- iaktiieten man i Aitier har basert

eksi-

stensen p4, er det klart at feklser settes i sving. Men det er ogsa klart at det er en helt @enbar grense for hvor lenge man kan opprettholde

en

struktur som lmnsomhetsmessig ikke er liv laga. Det er dette jeg har ment n8r jeg har sagt at det er grenser for hvor lenge fiskerisekto- ren alene kan bære ansvaret for en Sta- bil bosetning og sysselsetting. Det har vært alt for l i n oppfinnsomhet niir det gjelder d finne alternative friater A l i e seg p& i mange Mlsamiunn. Det er ikke mulig B skyve omstruktureringen foran oss Itmger. Det har vi gjort lenge

nok

og vi star werfor en ggantregning

som d

be?ales.Derforstafiervin~oppenpro-

sess

som

skal

gi

oss

en bedre balanse d l o m ressurser og total fatlgstkawitet.

Vi

d

imidlertid vokte

oss

for & a k e det- te utelukkende til

en

sak meilom fangst- - r i r a i - n e * n w d . - 2#undfilm?&ga? kapa!&etogbeaandenavt&oghyaa

Vi har andre fiskeslag i havet

som

kan

-

^Det vil jeg p&& at jeg har. Det er ikke utnyttes kommersielt

6 ^som

vi har benyt- vanskelig 4 gripe fatt i de menneskeli tet oss for l i av.

-rrsssikriserfinnesdeOjoensM~

h&eerfe fiskwismfunn langs kysten Sam likevd gn?h?r

seg

h.

mby,

B1IEsfjord, samt &?t wrsk, liv&df&

d n n e t p P

-

^webempw

pe

-?

-

Dette er et faktum. Vi kan gjeme nevne flere. Den sterste ressursen vi har er den menneskeli ide

og

skapeikrait og de menneskene som har vilje og evne til B sette d iideene ut i liet. Vi har en rekke samfunn

m

har fostret slike per- soner og det er personene i mrre grad enn de naturgitte forholdene

som

har skapt disse kraftsema. Jeg tror ikke det er mulig B administrere seg fram til en positiv utvikling. Den m l komme gjennom at personer med ideer f& stette til B gjennomfm dem. Troen pA personen og ideen md være bærebjelken.

-

Er du fersf og fremst politiker, eller aner vi fremdeles ikke si4 rent //te av bydkrafen i deg?

-

Det er klart jeg er byrAkrat! Jeg har jo

@bet i offentlig forvaltning i 15 år. 1 14 av disse innenfor fiskeri. Da i slike posi- sjoner at jeg har sittet i skjæringspunktet mellom den offentlige forvaltning og den utmende næringa. Det har gjort at jeg sehr mener B ha fBtt syn for hva som næringspolitisk er mdvend'q d gjere for

A

fremme en god utvikling innen fiskerie- ne. Det betyr at jeg i rollen som politiker helt klart har islett av byrAkrat og i rollen

som

b y r w t islett av politiker.

-

^En politiker skal gl folk vyer og noe atfoholdesegtilforItemada.Ak?ner tkRe mulig i dag?

-

Det er mulig og det er kanskje og&

noe av det viktigste med i være politiker.

Virkel'g B kunne sla pfi strenger og trekke

Nr. 2

-

¹⁹⁹⁰

opp horisonter som peker fremwer. Mot- virke at vi blir I& i en umulig situasjon som vi pA mange rdter

synes

B være i n& der problemene tBrner seg opp pA alle kanter. Det m4 være en vei videre.

Det er den vi skal peke ut Og det har jeg Qort flere ganger. Balanse mellom næring og ressurser er nevnt. Vi rd nB innse at det ikke er statisk dette med kapasitets- begrensninger. N& vi v i e r

om

kapasi- tet m i vi se denne kapasiieten i forhold til noe. Her ha vi vært

ait

for snevre. Vi har en rekke kommersielt utnyttbare fiske- slag. Flatfisk er kanskje den ressursen

som

pB kort sikt er mest hende. Dessu- ten er vi en genuin fiskeeksporterende nasjon. M8stepaften av det vi fisker skai vi eksportere til et kresent verdensmar- ked. Det er ikke mangel pB forsyninger i dette markedet. Alle verdenshav bidrar med kvalitetsfisk og disse skai vi konkur- rere med. Da har vi ikke noe annet B konkurrere med enn kvaiiiet og atter kvaii- tet. Det kan ikke gjentas ofte nok. Og det gjelder ikke bare de tradisjonelle produk-

det under budsjettbehandlingen. Ingen- ting har forandret seg siden da. Realitete- ne er de samme. Slikt kaller jeg ren over- budspolitikk. Mange av elementene AP har pekt pA er imidlertid interessanne.

Velkommen etter a r jeg vel si. NA mener plutselig AP det er vikhg B stimulere til ikke pA fjerne farvatn. Men hvorfor gikk da min forgjenger som fiskeriminister SA kraftig imot neitopp dette? Det ferste jeg gjorde etter at jeg tok over var B legge om denne politikken. Det har resultert i optimisme i deler p havfiskefliiten. Det er heit naturlig for Norge i operere inter- nasjonalt @ p4 fangstsida. Vi driver forbilledlig internasjonatt innenfor ship ping og jeg mener vi

skal

ha arnbiyoner om i bli like dykbge fiskerisektoren.

Komme dit hen at Norge blir en modell for hvordan fiskerisektoren organiseres innen

-

^og utenlands. Dersom vi ikke kan greie B være k o n k u r r w g e ph fiske- ri- SA skjmner ikke jeg p4 hvilken

sek-

tor vi vil være i stand til det.

tene v h Vi gaig pA gang stille

-

^{g* ,j-}

^h

p r i m ? spmmaet om vi lager de rette produkte-

ne. E n d er det n& B hente inn. Ut- gangspunktene er mahedets behw og evne til d betale. Stikkord er vertikal inte- grasjon

-

en sammenhengende linje fra operasjonene pil fangstfeltet til det ferdige produktet

com

kunden skal kjepe. Vi har iiere positive erfaringer fra slike prosjekt der man har organisert seg i en sammen- hengende kjede fra fisker, til kjaper, pro- dusent og eksportrar. Endelig m& vi se p&

hvordan vi kan hjelpe naturen til B produ- sere grunnlaget for fiske og bosetning.

Det er her den store satsingen p& kultur- betinget fiske

-

havbeite

-

i 90-hvil være banebrytende.

-

Man kan jo ha ulike oppfatninger av om det er gunstig B drive med prisme.

Men

d r vi nB engang har en ordning som

&mer for dette

d

m& vi bruke den b e visst. Jeg legger opp til B bruke stmemid- lene for 1990 pB en d t e som er ressurs- vennlig og motvirker t i l b a y e l i i til B kaste ut mindre fisk fordi den er dmigere betalt. Dessuten

skal

den stimulere til &t bearbeidelse og d m e d til sysselsetting.

Det betyr i klartekst

-

kun statte til sdfai- len fisk og frysing av fikt i nBvaerende situasjon. V i r e betraktelig stette til fiske p4 alternative fiskeslag. Eksempler pil sli- ke er lange, brosme. steinbit og uer.

-

^{Synes du det er Mig} av ArijeUx-

- ^N&

^W Mlr Mhandel l E i i A er _w/

paraet i etberifd B s&i p i storffvmma Norge forp/iktet t// % kutte ut

store

&

med milliardkviØgni~ - - til -ii ler av f i s k e r i m ?

d m ?

-

Dette er et interessant punkt. Helt si-

-

Wq. nei. Dette er tradisjonell AP- den etableringen av

EFTA'^^^

det i prin- politikk i opposisjon. Men vi rnB jo sperre sippet vært enighet om a fisk skal være om hvorfor ikke disse pengene 1 pB bor- irihanddsvare. Det nye n i er at vi form-

Nr. 2

-

1990

m

ker h Mi enige om prosedyrer

som

sikrer at dette ettetieves i praksis. Denne m h e den er det sendt ut et omfattende in- hmsjommateriale til en

rekke

instanser i næringa

-

Mde oifentMg forvaltning og organisasjoner

-

der det er skissert hva dette g& ut p&. Det legges M.a. opp til koncensus. Dersom medlemmene er uenige om en

bestemt

sWeordning er i henhold til regelverket, skal det ha opp

setbnde

virkning pA gjennomferingen.

Blir tiltakene likevel gjennornfwt åpnes det for at st0iten kan kreves tilbakebetalt.

Dette vil medf0fe skirre disiplin i uifomin- gen av selve suittetiitakene. For heie ide- en bak d i prosedyrene er jo å for- hindre at enkeitland m g & det man er biilt enige om. Nemlg at fisk skal være fri han- og man

skal

unngå kon- kurransevridning. Det er naturligvis fti- stende for enkeltland å beskytte sin egen industri gjennom tiltak

som

ikke g& pA toll og handelsrestriksjoner, men som kanskje har samme effekt. I alle har vi ment at det er i vhr nasjonale interesse

A

ha et friest mulig regime med hensyn til Ryten af iisk og fiskevarer. Nettopp for- divi i

sB

utpreget grad eksporterer varene v h .

Det er imidlertid enighet innen EFTA

om

at det skal være lov å gi StatssWe.

Vilkiket er at den ikke skal være konkurr- amevridende. Jeg tror det er nyttig

B

dis- kutere dette n&. Finne ut hvordan vi st&

i forhold til reglene og rette opp der det er nedvendy. Dersom vi ellers blir enige

er

det dessuten anledning til å ha over- gangsordninger

frem

^{til 1993.}

-

^ikthar vanket mye ris i din korte tid

som

stalsri)d. Synes du &t er urett-

-

Det sier seg sehi at en fiskeriminister som begynner i jobben i okober 1989 ikke kan bære skylda for en utvikling scnn har p&g&ti i 2CMO &. Men det er n& engang

&k at

n&

det oppfattes utad at

en

torvalt- ning har sl& feil,

d i er

det ministeren

som

representant for forvalbiingen

som

fAr skytset mot seg, enten vedkommende har

sittet

i stolen lang eller kort tid.

-

Dubliravmarigeq@at&tsomen dLWSp-,---sv

i Ry@ike der du som

fiskeris..

koorbinerkr den Maie

&mmtsm?

-

Det med god administrator er vel en overdrivelse. Jeg er egentlig en rotekopp

som har store probiemer med B holde styr pA papirer og denslags. Jeg er helt avhengig av å ha fdk rundt meg som kan ta seg av det prakiiske. Jeg tror like- vel jeg har en viss evne til å ha-oversikt over flere ting som pi@& samtidi N&

det gjelder algeoppblomstringen i Ryiyike er dette et eksempel pA en kompleks operasjon som krevde huttig organise- ring.

Sehr om

vi i Rogaland hadde erfhng

med

slikt fra tidligere. Oppblomstringen av chrysocromulina bereirte imiileriid sto- re deler av kysten og flere fylker var invol- vert. Denne siste. prymnesium parvum, blomstret kun i Rogaland. Det m8tte handles fort. Hente inn biologer og andre forskere, transporten av v a n n p e r matte organiseres og

-

ikke minst

-

infoma- sjonsopplegget etableres. Det at alle in- vohrerte til enhver var oppdaterte i forhoid til

den

reelle situasjonen SA jeg

som

det viktigste. Mye skjedde p4 en gang, men i ettettid kan vi si at det gikk rimelig bra.

Her er det imidlertid sin plass å under- streke det glimrende samarbeidet med Fiskeridirektoratet under denne aksjonen.

-

^{Yilk en} hnymminIskr fra Norb- N o r g e m s a m m e f i s k ~ # m , Munkc#ud?

-

Ja. Kan ikke tenke meg noe annet. Det som kjennetegner dette partiet er viijen

-

og forh3pentlii evnen

-

^til & se de sto- re linjene og sammenhengene. Jeg kan ikke se at geografisk tilhwighet skal kun- ne rokke ved det, sier Svein Munkejord.

Per-Marius Larsen

Starrste i Aalb noensinne

Det er stor interesse for den trettende Internasjonale Fiskerimessen. Den kom- mer til

a

bli den m esom til nå er av- viklet i Aalborg; 225 utstillere fra 14 nasjo- ner er p h W .

For & få plass til alle utstillerne a r b e i det nå med h bwae en nv utstillinashall.

Forebpig er denne hal& bare ethull i

1

jwden, men n& mescen tar til i oktober Skal hallen være klar til bruk.

Fiskerimessene i Aalborg har vunnet ty ¹ som fiskemes egen mesce; alt som har med utmelsen av fiskeyrket skal i felge

armrymen

være utstilt Utstillingen hadde i 1 kende.

her.

987

Nr. 2

-

¹⁹⁹⁰

m

Ny video om fiskenfagleg utdanning

Eim ny video om fiskerifagleg utdanning

er

fedig i dese dagar. Filmen har tid- legare keeper i Tmmse idreitslag PL), Bjafte Flem.

som

gjennomgangsfigur.

Den tek utgangspunkt i Flem sitt fatale sjehnn8J i fotballkampen mellom TIL og Sogndal, og samanliknar dette med da- gens silussjon i fiskerinæringa. Bodska-

pet er at ein

er

wydd til B arbeide seg

I

ut av dei vanskelege tidene og satse p&

ei framtid i fiskerinæringa Næringa har

1

behwforungdommedkompetansesj0iv om det for tida er svikt i fiskeressursane.

Filmen gjev ein generell oversikt over kva tilbod som fins innan fiskerifagleg ut- danning p& plan.

Opptaka er

gjort ved tre ulike fiskerifagskuler, med stor geografisk spreiing. Opptaka ti l fiske- indmtrifaga er gjort ved

Statens

fagskole

for

fiskeindustri i Varde, og for fiske

og fangst

ved F i u l e n i Austevoll i Hordaliuid. Opptaka for havbruksuidan- ninga er giort ved Nordland Fiskerifagsko- lesiavdehg~UreiLofoten.

-Vihaperatfihnenskaiueriamykje hukt i tida framtter for B motivera ung- dom til Bveljefiskerifag somvidaregh+

de

utdanning, seier Bjarte Flem ved lan-

g:.. .q

&i?;:< -:L- --.c Z .IS

fiskerifagleg utdanning, og arbeider n6 i vldemt. ^{M d #g haw}

hCi

(ta.) J ~ k h

=d=&Flag i Bergen. B l r i d i l f m ~ i R d n n i n g ,

~ o g N l k T o n v & t n ~ i n k - Filmen er laga av Film og

Video,

T# ~k pro&

for Fiskeridirekbaet og Fiskerinærin- #nbddppa.

gens Ukjanni- Den vil Mi distribuert til fiskerirettleiarar og

fiskerifqskohr, og kan fhst til u t l h ved toratet og Fickerinrieringens Utdannings- B vende seg til

desse

eller til Fiskeridirek- sekretanat.

Positive belger i Finnmark

- mulighetenes fylke

P& mete i Alta 6. januar Mei fiskeriministe- ren presentert for planene

om

et pro- sjekt som kan resultere i Bkt hnsomhet

og bedre utnyitelse av de begrensa tors-

kekvotene. Allerede i Br msker

en

& fB gjennomfert et opplegg der en ser p4 ulike fangstredskaper for levendefangst.

Dersom det er mulig vil en og& kunne utnytte loddetorsk, som er av dirlig kvali- tet. og hqne kvaliteten gjennom opp- foring og sulting for slakting for ferskt salg og eventuelt foredling.

I prosjektet innglr alle ledd i produksjo- nen fra fangst. via oppdrett eller produk- sjon og til markedsfming og salg med oppfiulging med kvaiitetsundersekeiser og rnarkedsoppfaiging for se hvordan pro- duktene blir motiatt.

Munkepd var sværi positiv til prosjek- tet, som han mener representerer genuin nytenking. En har her

nwii

utfordringene i fiskerinæringa p&

en

kreativ M t e

og

prarer&Pmaksimalutnyltekeavde knappe fiskeressursene. Han regner med at det vil være mulig B fB til ripidvendii fkksi'bilitet i hhdteringa av fangstregel- verk og regler

om

bruk av fisk til f&.

i Aita satte stor pris p& den p o s i a n r e ~ . o g ~ p & a t d e

nmidvendige midler til gjennomfminga Mir I @et av dagen blei produktet presen- bevilga. Som Svein Munkejord sa, h tert

-

Mde levende

som

pA bildet, og dette ses

H

som utgiiter ti l inntekts erver- fint dandert og servert de gastronomiske

veke. Qaner-

EKSPORT

^{Nr. 2}

-

¹⁹⁹⁰

Bacalao ^de Nomega:

Stadig et begrep i Portugal

Til tross for hard konkurranse fra land som Island, Canada og Danmark holder norsk klippfisk sin markedsandel i Portugal. 1 1989 kom hver tredje klippfisk-kilo som ble konsumert i Portugal fra Norge. Men for klippfiskprodusentene i Norge er utviklingen i det portugisiske klipp- fiskmarkedet ikke bare positiv; en stadig sterre del av klippfisken importeres til Portugal som salt-

fisk. Det betyr mindre foredling og mindre penger p& norske hender.

Portugal er den stiarste klippfisk-konsu- menten i verden. Landets ti millioner inn- byggere konsumerer Mig seksti millioner kilogram klippfisk. Uansett cosial posisjon og familieekonomi spiser alle portugisere klippfisk pil julaften.

Som

fredagslunsj har klippfisken lange tradisjoner, og alle re- stauranter med respekt for seg selv har klippfisk i en eller annen variant p& meny- en.

Markedskampanje

Men som i andre land er det også i Portu- gal et generasjonsskie knyttet til matva- ner. Hamburger-kulturen m e r seg vei.

Kylling,

som

et billig alternativ, represen- terer ogdi en konstant fare for klippfisk- konsumet. Denne trusselen mot norsk klippfisk kommer i tillegg til den _harde konkurransen fra andre klippfisk-leveran- h r .

P5 dette grunnlaget gjennomfarte UNI- DOS (Norsk Klippfisk- og Saltfisknærings Fellesorganisasjon AIL) i 1989 en klipp- fisk kampanje pA det portugisiske marke- det. I tillegg til B være en holdningskam- panje rettet mot klippfisk, særlig i foftidd til ungdom, var malet for denne kornpan-

jen B fA portugisere til

A

spise norsk klipp- fisk kontra klippfisk fra andre land.

Effektiviseringsmidier ble bevilget, og etter r&d fra det portugisiske reklarneby&- et Park Publiiade ble kampanjen satt

ut

i Iiet. I tillegg til postem plassert pA strategiske steder, ble TV benyttet i kam- panjen. =Bacalao de Noruegam er et kjent begrep i Portugal. og det ble det og&

spilt ptl i kampanjen for norsk Idippfisk.

Positivt

Resultatet for kampanje-Aret 1989 viser en positiv tendens for Norges markedsan- del av klippfisk i Portugal. Selv om eks-

port av klippfisk ble y t t e r l i redusert med snaue 2000 ionn, SA &te eksport av

salffisk

til klippfiskproduksjon med dmye 5000 tonn. Christian Caspersen i

UNIDOS setter denne utviklingen direkte i sammenheng med kampanjen.

-

Det er ingen tvil om at denne karn- panjen har vært medvirkende CI den akte ettersperselen etter saltfisk og klippfisk fra Norge, sier han. og legger til at denne tendensen o g 4 fortsetter i 1990.

-

Klarer vi B skaffe midler til B felge opp kampanjen og& i

at,

er det godt h&

om

at dette vil holde seg.

Beklagelig

-

Vi er veklg godt fomeyd med hele kam- panjen. Det er imidlertid beklagelig for norsk klippfisknæring at det er salifiskeks- porten, og ikke klippfiskeksporten

som

&er.

Hovedsakelig skyldes dette at portu- giseme

kan

wrke saltfisken bilgere enn det vi er i stand til, sier Caspersen.

@l Arild Hamre

Norsk eksport

av

kli-

og

saltfisk til Portugal de

ristet

10

W

KLIPPFISK % av total torsk8 SALTFM % a v t o E a l ~ e -

eksport _{fra Norge} eksport fra Norge

1979: 4.069 tonn 16.0%

-

^0.0%

1980:

- ^- -

^0.0%

1981: 5.906tonn 31.2%

-

^0.0%

1902: 6.249 tonn 34.1%

-

0.0%

1983: 5.999 tonn 39.7% 3.500 Bonn 22,1%

1984: 11.7lOiunn 75.0% 5.450

tonn

372%

1985: 4.290 tonn 29.8% 1.281

mm

16.0%

1986: 5.800

tmn

449% 1.666tom 14,8%

1987: 5.581 tonn 48.5% 9.941 tom 47.3%

1988: 5.464tarin 53,0% 12683 tonn 533%

1989: 3.659tonn 333% 17.962 tom 724%

- T s l I n N m i k ~ - o ^{. .} g

.

~^M ~

FiskeMepartementet har bestemt al adgangen til A oppta forskuddslh utvides fra 4 til 8 uker for 1. garantipenode 1990.

Lantakere

m

har M innvilget h for 4 uker, kan sake

om et

tilleggslh p&

4 uker.

De som ikke har SBM pil ^OTdjmre vilar for 1. garantipenode, kan seke

om

for&ddsllan pil 8 uker ved farste gangs seknad.

grene i Vesterisen. og av hunner av gren- lanclssel i kastelegrene i 0stisen.

Norske

fm

^{kan i} Vesterisen fange inntil 5.400 gmlandssel og inntil 19.500 Wappmyss i Vesterisen

og

inntil 9.500 gmlandssel i Østisen.

Fangststart i Vesterken er satt til 26.

mars kl. OMO GMT for klappmyss og 10.

aptil kl. 0700 GMT for grailandssel. I 0stisen er hngststart 23. mars. kl. 0700 GMT. Fangsten i Vest-

skal

~ w e

avsluttet 5. mai kl. 2400 GMT. Dersom vær- og isfornoldene tiisier det, kan fangstperioden forlenges inntil 20. mai kl.

2400 GMT for graiiimhsel og 30. juni kl. 2400 GMT for klappmyss. D e m vær- og isfomddene tilsier det. kan sovje- W e myndigheter forlenge fangstperio- den til 10. mai kl. 2400 GMT.

Det er bdmd for farteyene d gd fra til fangstfeltene fm 18. mars kl.

1800

norsk

W.

Fiskeridirektam fordeler kvoten i Ves- terisen og 0stisen mellom de deltagende Det er forbucff d drive fangst av drds farteywie. Farby som og& deltar i fangst

Re ler fastsatt for

B

^{laill av unger av} grailanssel og klapp i Vesterisen, kan gi redusert kwte i Øst-

se fangsten 1990

^{myss i} Vesterisen. I Østisen, der Noige isen. Farbyene

skal

fm fangstdagbeker, bare har kvote av grailandssel, er det som sendes fl Fiskeridirektraren snarest forbudt

d

drive fangst av h kull

au

mulig etter avslultet fangst. F i i - Fieridepartementet har

fastsatt

forskrift unger av denne

selarten.

ren kan som vilkar for tillatelse til d drive

om

regulering av

fangst

av sel i Vaer- Det er forbudt

A

drive fangst av hunner bestemme

at

f m skai ha isenogiØstiseni1990. av grniandsd og Idappmyss i kast* Mspelder ombord.

, l SV-

L

⁷

^w-

Hm du fatt Kysthåmbken 199019I? Utsnitt av sj(kart viser

Hvis

ikke,

spbr etter &n h mimeste &n nbyak;rige

Alie

n$&endige opplysninger. adresser, 1

ESSO-lager.

kyststasjon - beliggenhet

av &

kontaktpersoner, kaiaillegg, lewrings-

eller send kupongen

til

ESSO

NORGE

as. viktigste ESSO-slasjoner. muligheter osv. er oversiktlig

satt

opp. 1

LÅNOGL0YvE

^{Nr. 2}

-

¹⁹⁹⁰

%

Pravef iske ved Granland

Fekendepartementet har bedt Grenlands Hjemmestyre

om

B fA vite hvilke betingel- ser gmlandske myndtgheter vil sette for et prnefiske med linewter etter brosme og lange ved Genland. Hjemmestyret har overfor Norge W e t mulighet for et slikt prvidiske. Opplegget g& ut pB et biolo- gisk overvaket

norsk

p e f i s k e , der det ogsi6 gis anledning til samarbeide med lokale fiskere på Gwiland.

Fiskeridepartementet er spesielt inte- ressert i hvordan man praktisk kan inn- rette seg for & gjennomfere et slikt iiske, og ber blant annet om

B

fA avklart hvor fangstene kan leveres. I brevet til Hjem- mestyret ber Fiskeridepartementet om at

saken

dmites allerede fm det planlagte nordiske fiskeriministemietet pB Island i slutten av februar. Detie fordi et fotwks- fiske bBT settes i

gang

i v&. Da er drifts- foholdene & beste.

Merkeregisteret

Det opplyses nedenfor hvem

som

har fatt ervernleyve, fartqets navn og regi- streringsnummer, samt hvilke fangstleyve

som

er tildelt.

Bru- fartiey Reder

Atlas Polar AIS virorstein Henriksen Tromsdalen

NS under stift- vlNoralf stabakk Godey

NS under stiftelse v/Oliir Johnsen Toftsundet Oddvar Bwik Levangen

PIR v/Anton Landey Værlandet

NS TMrift v/J. P. Kraknes Tram

Hasvik Havfiske- sidskap

Als

v/Oskar Pedersen Krokelvdalen

Fartey/Reg.nr.

Ole NordgArd T-6-T

N o r m M-l -G

K ~ - ~ m

Reke- og loddetdl

Senjafisk T-264-U(

Greta Eline SF-1 48-A Brislingfiske

-I IV N - 1 - 6 0 Reketral

... ...

Oversikter over -re-

-

^{Mreope: i....}

rllstendig fortegnelse standarder for marineoljer, TiTidevannsrabeller

I

)er alle ESSO'S I01 salgs- srnØretabeller, smdrernidler, for Bergen. Trond-

1

^{~ J - :}

zlegg, geografsk ordnet. analyser etc.

heim

og Harstad.

1

J--INGER

Nr. 2

-

1990

%

J. 3/90 J. 22/90

Forskrift om regulering av fisket etter reker i Nordsjaenl (J. 11/90 ~ G A R )

Skagerrak i 1990. Forskrift om endring av forskrift av 11. januar 1990 om regu- lering av fisket etter norsk arktisk torsk med konvensjonelle

J. 4/90 redskap nord for 62" N i 1990.

Forskrift om regulering av rekefisket ved Øst-Gmland i

1990. J. 24/90

(J. 221189 UTGAR)

J. mni Forskriit om endring av forskrift av 22. desember 1989 om

(J. 27/89 UTGAR) regulering av gamfisket etter torsk, hyse og sei.

Norsk fiske i Færøysk sone i 1990.

J. 25190

J. 6/90 Forskrift

om

indusbit&fisket i Nordsjmn.

(J. 1 7 W U T ~ R )

Forskrift om regulering av fisket etter brisling i EF-sona i ^J-

m

Nordsjmn i 1990. ^(J. 34/89 U T ~ R )

Lisens for fiske i EF-sonen i 1990.

J. 7/90

(J. 142189. J. 127189

og

J. 1 19/89 UTGAR) _{J. 27lso} Forskrift om regulering av fisket etter makrell i Norges dono- ^J- 211189

Mske sone, i EF-sonen, i internasjonalt farvann, i Fæmysk Endring av forskrift

om

forbud mot fiske eiter sild i 1990 i sone og i Skagerrak i 1990. visse omriider i Troms, Nordland, Csr-Trendelag og i Mere

og Romsdal.

J. 8/90

(J. 171188 UTGAR) J. 28/90

Forskrift

om

regulering av nofficket etter sei $@r for N 62" ^(J- 49/89)

112' i 1990. Kvoteavtalen for 1990 mellom Norge og det europeiske fel- lesskap.

J. 9/90

(J. W 8 9 og J. 21989 UTGAR) J. 29/90

Forskdl om endring av forskrift om forbud mot fiske etter (J. 22/90 U T ~ R )

norsk v&gytende sild med ringnot om dagen. Forskriit om endring av forskrift

om

regulering av fisket etter Norsk arktisk torsk med konvensjonelle redskap nord for 62"

J. 11/90 N-BR. _i 1990.

Forskrift om regulering av fisket etter norsk arktisk torsk med

konvensjonelle redskap nord for 62" N. br. i 1990. J. 30/90

(J. 19/90

UTGARI

J. 14/90 Forsktiit om endring av forskrift

om

adgang til ii delta i fisket

Forskrift om regulering av fisket etter hyse nord for 62" 11 etter n m k arktisk torsk med konvensjonelle redskap nord N.br. med konvensjonelle redskap i 1990. for 62" N. i 1990.

J. 15190 J. 31/90

Stenging av område i sovjets okonomiske sone for fiske et- _(J. 112~90 UTGAR)

ter torsk og hyse med tral. Lov om endring av Lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvanns- fiske m.v.

J. 16/90

Forskrift om endring av forskrift om nattforbud mot triiling J. 32/90

etter norsk vårgytende sild i nordland fylke. (J. 29/90 UTGAR)

J. 19/90 Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter

(J. 206189

UTGAR

torsk med konvensjonelle redskap nord for 62" 1 1 -2' N.br. i 1990.

Forskrift om endring av forskrift om adgang til å delta i fisket

etter norsk artisk torsk med konvensjonelle redskap nord for

J. -

62" N i 1990. _(J.

178/88 UTGAR)

J. AU90 Forskriit om regulering av fisket etter rognkjeks i Finnmark,

Forskrift om Fowksordning for fiske i fjerne farvann. Troms og Nordland fylke i 1990

J.

n m

^{J. 36190}

(J. 46189 UTGAR) (J. 84/89 UTGAR)

Forskrift om regulering av fiske etter kolmule i fiske- Fo'skrift om endring av forskrift om seinotfiske. Stenging av

risone i 1990. ^{o r n M} p& kysten av Tmdelag.