Hus i hage

(1)

Fortetting i et småhusområde i Oslo ytre by

Marie Norrvall Vegdahl Veileder: Bendik Manum

(2)

(3)

O P P G AV E

I Oslo ytre by fortettes småhusområder ved å bygge nye boliger på areal skilt ut fra eksisterende tomter.

Ved fortetting utnyttes områdets eksisterende infrastruktur og tilbud. Med dette oppnår man et mer effektivt arealbruk. Redusert bokvalitet kan være en konsekvens ved fortetting. Dette innebærer blant annet tap av sol, utsikt og redusert dagslysforhold. Andre konsekvenser kan være økt støy og innsyn, samt mindre fellesarealer.

Dagens reguleringsplan for småhusområder i Oslo ytre by, Småhusplanen, gjelder for om lag 28.000 eiendommer. Disse eiendommene befinner seg i hovedsak mellom Ring 3 og marka. Ved ny bebyggelse på disse eiendommene er det bestemmelsene fastsatt i Småhusplanen man forholder seg til. Småhusplanen har som mål å opprettholde og styrke småhusområdenes kvaliteter. Dette gjennom å ivareta områdenes estetiske, funksjonelle og miljømessige kvaliteter knyttet til eksisterende bebyggelse, landskap og vegetasjon.

Småhusplanen består av lange administrative bestemmelser som er med på å ta fokus bort fra formgivningen.

Et mindretall arkitektkontorer har lagt ned store ressurser i å håndtere den omfattende reguleringsplanen.

Som en konsekvens av dette kan man oppfatte den nye bebyggelsen som lite variert. Samtidig har presset på småhusområder økt da fortettingsprosjekter har blitt en investering som gir stor fortjeneste for utbyggere.

Oppgaven utforsker alternative bestemmelser til dagens reguleringsplan for småhusområder. Det er et ønske å beholde nærområdet sine eksisterende kvaliteter og å skape gode mellomrom og uterom med arkitektur tilpasset området og tomten. I oppgaven er Ringshusveien 31 i Oslo valgt som tomt for et fortettingsprosjekt.

(4)

N Y E R E G L E R

Etter å ha lest og studert Småhusplanen og forstått hva reguleringsverket medfører, er det særlig fire punkter jeg mener burde omreguleres med mål om å sikre bedre resultater, samt gi større variasjon ved fortetting.

Med et ønske om å fortette med fokus på mellomrom, uterom, eksisterende bebyggelse og orientering, burde disse fire prinsippene bli vektlagt ved fortetting.

BEBYGGELSESPLAN

Det burde stilles strengere krav til bebyggelsesplaner.

Arkitekten burde starte med å søke om bebyggelsesplan før prosjektering.

UTEOPPHOLDSAREAL

Hvilke areal som tas med i beregning av uteoppholdsareal burde bli strengere. Trange mellomrom mellom boliger, der mennesker ikke har lyst til å oppholde seg, burde ikke være med i beregningen av uteoppholdsareal.

TERRENGINNGREP

For å aktivisere bratte terreng burde terrenginngrep og terrassering av terreng bli tillatt i større grad.

§

RETNINGSLINJER

Færre retningslinjer for hvordan man skal utforme bebyggelsen kan være med på å gi arkitekten et større spillerom.

AKTIVE UTEROM

Ved å samle bebyggelse og uterom, vil man oppnå større areal til aktivitet.

BEVARE EKSISTERENDE BEBYGGELSE SINE KVALITETER Ved fortetting burde man fokusere mer på bevaring av eksisterende bebyggelse sine kvaliteter.

ORIENTERING

Utskillelse av tomter og plassering av ny bebyggelse burde vektlegges langs vei der infrastrukturen allerede befinner seg.

Det kan være med på å skape en bygningslinje som gjør det lettere for mennesker å orientere seg. Dette til fordel for kotelettomter som blir vist på venstre illustrasjon.

V I K T I G E P R I N S I P P E R

MELLOMROM

Ved å bygge sammenhengende bebyggelse vil man i større grad unngå dårlige mellomrom. Dette vil også frigjøre areal til større og sammenhengende grøntområder.

(5)

Norengveien 45 Øvre Smedstad vei 23 Morgedalsvei 22 Glads vei 10 Glads vei 12 Kolderups vei 5 Bueveien 3 Skogroveien 8 Åsliveien 18 Ringshusveien 31 Freidigveien 3 Tyslevveien 53 Tyslevveien 42 1.2.

3.4.

5.6.

7.8.

10.9.

11.12.

13.

A K T U E L L E TO M T E R

KART OVER OSLO M. 1:150.000

1 2

3 6 7

4 5

8 9 10

12 11 13

(6)

VA LG AV TO M T

Aktuelle tomter ble besøkt og studert tidlig i semesteret. Aktualiteten til en tomt ble avgjort ved å se på tomtens størrelse, lokaliseringen av det ledige arealet og hvor mange boliger tomten kunne fortettes med. Nærhet til kollektiv transport, barnehage, grunnskole og matbutikk var også sentralt.

Ringshusveien 31 i bydel Nordstrand ble valgt som tomt for fortetting da denne tomten tillater mange enheter og dermed er med på å gi oppgaven en større kompleksitet enn de andre tomtene.

R I N G S H U SV E I E N 31

Ringshusveien befinner seg sentralt på Nordstrand, og har nærhet til Lambertseter med senter og T-baneforbindelse til sentrum, og Kastellet med grunnskole og trikk til sentrum.

Bydel Nordstrand strekker seg fra Gamlebyen i nord til Holmlia og Søndre Nordstrand i sør. I vest grenser bydelen mot Bunnefjorden, og i øst mot bydel Østensjø med Østmarka.

Bydelen heller mot fjorden i vest som er med på å gi store deler av bydelen gode lys- og solforhold.

Ringshusveien 31 er en tomt på 2536 m². Det står i dag to boliger på tomten som det er gitt tillatelse av kommunen til å rive. Dette til fordel for seks nye planlagte boenheter.

(7)

FOTO AV RINGSHUSVEIEN 31 SETT FRA VEST

(8)

Matbutikk

Lambertseter senter

Matbutikk Matbutikk

Handel

Ekebergsletta, 1 km

Nordstrand Tennisklubb

Lamberseter kirke

Lambertseter bad Bibliotek

Symra Kino

Lamberseter stadion Lamberseter fritidsklubb

Kultur

Nordseterskogen

Legesenter

Legesenter Nordseterhjemmet

Helse

Kastellet Trikkestopp

Kollektivt

Lamberseterveien Bussopp Mylskerudveien Busstopp

Lambertseter Busstopp

Ringshusveien Busstopp

Lambertseter T-bane

Barnehage

Lambertseter videregående skole

Kastellet skole, 1 - 10. klasse

Barnehage og skole

Barnehage

SITUASJONSPLAN M. 1:5000

(9)

G R E P B R U K T I R I N G S H U SV E I E N 31

PASSASJE

Tomten spenner mellom veiene Vestbrynet og Ringshusveien. En intern passasje over tomten har blitt laget for å tilgjengeliggjøre begge veiene for beboerne.

TAR OPP TERRENGET

For å ta opp tomtens fall er boligene utformet med halvetasjer. INNGANG FRA TUNET

Samtlige enheter har inngang fra tunet. Dette er gjort for å aktivisere tunet i størst mulig grad.

FORSKYVNING

For å skape en inngangssituasjon og et mer privat uterom er boligene forskjøvet i forhold til hverandre.

FAMILIEBOLIGER

I bydel Nordstrand er det 31 % barnefamilier sammenlignet med snittet i Oslo på 22 %. I oppgaven er det prosjektert boliger for barnefamilier.

TAKTERRASSE

Da mye av grøntområdet på bakken er felles er hver enhet gitt en privat takterrasse med utsikt over Oslofjorden.

ALTERNATIV BOSITUASJON

I alle enheter er det ved små grep mulighet for alternative bosituasjoner. KONSTRUKSJON

Boligene er bygget opp med en søyle-bjelke-konstruksjon.

(10)

K +142 K +142,5 K +143 K +143,5 K +144 K +144,5

K +145 K +145,5

K +146 K +146,5 K +147 K +147,5 K +148

K +148,5 K +149 K +149,5

Fellesbod Post

Søppel

Blåregn Japansk lønn

Rhododendro Pioner Svartsurbær

Rips Hortensia Rhododendro Solbær Kristtorn Kirsebærtre

Plommetrær

Epletre

Rognebærtre Hortensiasyriner

Syriner

Morelltre GeorginerSvovelpion

Solbær Grønlandspil Grønlandspil

Bringebærbusker Solbær

Japansk lønn

Syrin Rips

Hortensia Stikkelsbær

Svartsurbær

Rips Stikkelsbær

Rognebærtre Pioner

Hortensia Spisslønn Furu

Gran Stikkelsbær

Georginer

Villvin

SITUASJONSPL AN

(11)

SITUASJONSSNIT T

(12)

PL AN BOLIG VEST M. 1:100

K +143,4 K +142

1. ETASJE 2. ETASJE TAKPLAN

KJELLER

(13)

SNIT T BOLIG VEST M. 1:50

(14)

FASADE VEST MOT VESTBRYNET FASADE ØST MOT TUNET

FASADER REKKE VEST M. 1:100

(15)

A LT E R N AT I V E B O S I T UAS J O N E R B O L I G V EST

(16)

PL AN BOLIG NORD M. 1:100

K +145,5 K +146

KJELLER

(17)

SNIT T BOLIG NORD M. 1:50

(18)

FASADE SØR MOT TUNET

FASADE NORD

FASADER REKKE NORD M. 1:100

(19)

A LT E R N AT I V E B O S I T UAS J O N E R B O L I G N O R D

(20)

PL AN BOLIG ØST M. 1:100

K +146K +147,4

KJELLER

(21)

SNIT T BOLIG ØST M. 1:50

(22)

FASADE VEST MOT TUNET

FASADE ØST MOT RINGSHUSVEIEN

FASADER REKKE ØST M. 1:100

(23)

A LT E R N AT I V B O S I T UAS J O N B O L I G Ø ST

(24)

Sedummatter Dreneringslag/vannlagring Beskyttende lag og rotsperre Takpapp

Isolasjon, trykkfast, 300 mm, m/fall 1:40 Dampsperre

Osb-plate

Isolasjon, mineralull, 50 mm Taktro, gran, 140 * 18 mm Takbjelke, gran, 223 * 73 mm

Gulv, eik, 260 * 20 mm Trinnisolasjon, 36 mm Isolasjon, mineralull, 50 mm Taktro, gran, 140 * 18 mm Takbjelke, gran, 223 * 73 mm

Gulv, eik, 260 * 20 mm Svill, 98 * 48 mm Isolasjon, minearlull, 100 mm Betong, 150 mm Dampsperre

Isolasjon, trykkfast, 200 mm Drenering

Liggende panel, gran, 223 * 20 mm Panel, gran, 140 * 20 mm Bjelke, 336 * 100 mm Isolasjon, mineralull, 100 mm Dampsperre

Isolasjon, mineralull, 200 mm Asfaltplate

Sløyfe, 23 * 36 mm Lekt, 23 * 36 mm Malmfuru, 50 * 19 mm

DETALJ

(25)

MODELLFOTO - ENHET I REKKE VEST M.1:20

(26)

MODELLFOTO - ENHET I REKKE VEST M.1:20

(27)

MODELLFOTO - SITUASJONSMODELL M. 1:200

(28)

M AT E R I A L PA L E T T

MATERIALPALETT UTE Utvendig kledning: malmfuru Beslag: sink

Tak: sedum

MATERIALPALETT INNE Panel: gran

Gulv: eik

Gang: terrazzofliser

MATERIALPALETT PEIS Fliser på gulv: naturstein Peis: tegl

Vegger: murpuss

(29)

D I S K U S J O N O M S I T UAS J O N - U K E 19

En ny situasjon har blitt testet ut. Fra å plassere bebyggelsen parallelt med tomtegrensene, forholder nå bebyggelsen seg til et og samme overordnet system - et rutenett.

Som konsekvens av dette blir rekke vest berørt. Hjørneboligen som er tegnet ut sør i rekken for situasjonen utformet etter tomtegrenser utgår, da tre boliger med samme bredde blir plassert etter hverandre. For å oppnå en bygningslinje parallelt med veien i Vestbrynet kan boligene utformes med ulike lengder. En enhet med uttegnet lengde på 10,5 meter, en enhet på 9,5 meter og en enhet på 11,5 meter. Enheten på 9,5 meter vil få noe mindre dyp stue, samt soverom og kjøkken. Videre vil enheten på 11,5 meter både få større soverom, kjøkken, bad og stue.

Dette medfører at litt av tomten til Vestbrynet 20 må kjøpes. For å unngå dette kan boligene tegnes ut på nytt. Da med en smalere bredde for å holde seg innenfor tomtegrensen til Ringshusveien 31. En annen løsning er å flytte hjørneboligen til nordenden av rekken.

PLASSERING AV REKKER ETTER TOMTEGRENSER PLASSERING AV REKKER UT IFRA ET RUTENETT HVA OG HVORFOR

(30)

PL ANSJEN