Økonomien i produksjon av pyntegrønt

(1)

Notat 2003 22

Ane Margrethe Lyng

(2)

ii

Tittel konomien i produksjon av pyntegr nt Forfatter Ane Margrethe Lyng

Prosjekt Spesialunders kelser: Pyntegr nt- og juletreproduksjon (2002 2003)

Utgiver Norsk institutt for landbruks konomisk forskning (NILF) Utgiversted Oslo

Utgivelses r 2003 Antall sider 18

ISBN 82-7077-532-0

ISSN 0805-9691

Emneord pyntegr nt, timeregistreringar, konomi, DB kalkylar

Litt om NILF

Forskning og utredning ang ende landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaks konomi, n rings- og bygdeutvikling.

Utarbeider n rings- og foretaks konomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjett- nemnda for jordbruket og de rlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk.

Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsf ring.

Finansieres av Landbruksdepartementet, Norges forskningsr d og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor.

Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og

Bod .

(3)

I dette notatet vert det presentert resultat fr produksjon av pyntegr nt p to analyse- bruk. Analysebruka h rer n inn under NILFs spesialgranskingar i drifts konomi.

Dei konomiske resultata er framstilt som bidragsrekneskap for dei einskilde sortane.

Det er ogs med tal for registrete arbeidstimar.

Vi vil rette ein stor takk til dei to brukarane som har f rt detaljerte registreringar av timebruk, har l nt ut skatterekneskapen sin og gitt oss verdifulle tilleggsopplysningar vedr rande drifta, marknadsf ring, kanalar for sal med meir.

Arbeidet med innsamling og analyse av data er gjennomf rt av Berit Felde og Ane Margrethe Lyng. Sistnemnde har ogs skrevet notatet. Takk til Heidi Knutsen for gode r d og innspel til notatet.

Bergen, mai 2003 Leif Forsell

(4)

iv

(5)

1 INNLEIING... 1

1.1 Bakgrunn og f rem l...1

1.2 F resetnader for produksjon av juletre og anna pyntegr nt...2

1.3 Spesialgranskingsbruka; ressursgrunnlag og driftsopplegg...2

1.4 Metode... 3

1.5 Omsetning og prisar p juletre ...3

1.6 Omsetning og prisar p anna pyntegr nt... 3

1.7 Marknadstilh ve, potensiale og konkurranse...3

1.8 Tilskotsordningar ...4

2 ARBEIDSFORBRUK ...5

2.1 Timebruk for dei einskilde sortane...7

2.1.1 Juletre...7

2.1.2 Anna pyntegr nt...7

2.1.3 Nyanlegg... 8

3 KONOMISK ANAL SE ...9

3.1 Etableringskostnader... 9

3.1.1 Etableringskostnader for brukar II:... 9

3.2 konomien for dei einskilde sortane ...10

3.2.1 Generelt for alle sortane...10

3.2.2 Vrihassel, sypress og buksbom, bruk I ...11

3.2.3 Kristtorn...13

3.2.4 Juletre...14

3.2.5 Gran, edelgran, furu...14

3.2.6 Nobelgran...16

3.3 Oppsummering og generell kalkyle for juletreproduksjon ... 17

(6)

vi

(7)

I Noreg vert det omsett omlag 2 mill. juletre kvart r. I dag produserer vi i underkant av 500 000 tre i juletreplantasjar. Sj lv om eigenproduksjonen er aukande, ligg det eit stort potensiale i satsing p juletre. Det er ogs behov for auke produksjonen av anna pyntegr nt, d potensialet for auka leveransar av norskprodusert pyntegr nt er stort.

Produksjonen m fordelast rundt i landet, tilpassa klima og lokale dyrkingstilh ve.

Landbruksdepartementet¹ meiner det b r satsast p juletre og pyntegr ntproduksjon i ra framover, med tanke p det potensialet som ligg i den norske marknaden. Det finst lite dokumentasjon av konomien i produksjon av pyntegr nt, men det er fleire produ- sentar som driv seri st, og i st rre m lestokk.

F rem let med denne spesialunders kinga er sj kor stor arbeidsinnsats som vert krevd, kva for investeringar som er gjorde og kva for dekningsbidrag (DB) brukarane har oppn dd for dei einskilde sortane.

Pyntegr nt er ei fellesnemning p all slag materiale fr naturen som vert nytta til pynt i alle former, ogs juletre. Pyntegr nt vert definert som produksjonar som gir bar, kran- semateriale, kristtorn, gr nt til v tdekorasjonar samt tilh rande dekorasjonssortiment som never, fr busk, vrihassel m.m. Pyntegr nt er eit landbruks-/skogbruksprodukt og det m s leis setjast same krava til produksjonskontroll, konomi som til annan produksjon.

I dette notatet vil omgrepet juletreproduksjon bli nytta om all produksjon som berre omfattar juletre, og produksjon av anna pyntegr nt om all annan produksjon.

(8)

konomien i produksjon av pyntegr nt

Senter for matpolitikk og marked / Norsk instit tt for land r ks konomisk forskning

2

Alle som har tilgang p dyrka mark/ beite eller eigna areal p skogsmark, kan s kje om f starte produksjon av pyntegr nt. Ein m vere merksam p at produksjonen tidvis kan vere sv rt arbeidsintensiv. Organisasjonen Norsk Pyntegr nt kan vere ein god rett- leiar d dei arbeider for medlemmenes interesser, fagleg og n ringspolitisk.

Ti dekar b r vere eit minsteareal dersom ein skal produsere juletre p kommersiell basis, meiner den eine av spesialgranskingsbrukarane. Fr planting til ferdig tre g r det 6 10 r. I denne perioden vil det berre vere kostnader knytt til produksjonen. Trea m stadig skj ttast med klipping og marka m haldast fri for ugras. Det er derfor viktig at ein har anna inntekt i vekstperioden. Den arbeidsinnsatsen (100 da eitt rsverk) som vert krevd, samt store investeringar, gjer at terskelen for starte juletreproduksjon er h g. N r trea er klare for sal, vil omsetninga vere avhengig av fleire tilh ve. Lokalise- ring i h ve til marknaden, omsetningsform, konkurranseforhold, marknadsf ring, nett- verk m.m. er viktige f resetnader for lukkast med produksjonen.

Produksjonstida fram til avkasting for anna pyntegr nt er kortare enn for juletre, og vil variere etter kva for sort som vert valt. For sypress, vrihassel og buksbom g r det mellom eitt til tre r fr planting til hausting. For kristtorn g r det om lag tte r fr planting til ein kan hauste.

Bruk I ligg p Skjoldastraumen i Rogaland fylke. Bruket vart overteke i 1978 og bruka- ren er i dag pensjonist. Driftsform er kj tproduksjon og pyntegr nt. Brukar har ingen planer om nye produkt, og har oppn dd den produksjonen han ynskjer i h ve til pyntegr nt.

Innmarka er p 162 daa der 62 daa ( r 2002) er reservert pyntegr nt. Av desse 62 daa er omlag 50 daa juletreproduksjon (i all hovudsak Normannsedelgran), resten er anna pyntegr ntproduksjon. Av anna pyntegr nt har han seks daa sypress, tre daa kristtorn, to daa vrihassel, eit daa buksbom og eit halvt daa med vripil og fleire andre sortar med f planter av kvar sort.

Dei f rste juletrea vart planta i 1986. Kristtorn vart planta i 1993 og resten av pyntegr n- sortane vart planta i 1994. Brukar er godt etablert og har skaffa seg gode salskanalar.

Bruk II ligg i Skogsv g i Hordaland fylke. Brukar har fulltidsjobb ved sida av juletreproduksjonen, er enkemann og driv bruket aleine. Han nskjar vere heilt profesjo- nell i alt han gjer, b de i forhold til stell, forming og omsetning av trea.

Bruket har 60 daa til produksjon av pyntegr nt, der 55 daa er avsett til juletreproduksjon. Han har ingen dyr p garden (sauer tidlegare). Juletreproduksjonen er i hovudsak delt i tre produksjonar, 35 daa gran, 10 daa furu og 10 daa edelgran. P dei resterande fem daa veks det nobelgran, der baret vert brukt til dekorasjonsf rem l.

Han planta dei f rste 1200 plantene i 1991. Han har sidan planta mellom 1 000 og 3 000 planter kvart r. Det er ingen driftsbygning p bruket. Brukar har ei l e som han har gjort om til produksjonslokale/salsbu, samt to eldre traktorar og ein leasingbil som han nyttar i drifta. Han har planta p dyrka mark og har ikkje gj dsla noko enn p grunn av god vekst. M let hans er omsetje omlag 2 000 juletre per r, der 1 400 tre skal seljast gjennom grossist og resten som sj lvhogst.

(9)

For kunne seie noko om timebruken for dei einskilde sortane har brukarane f rt detaljerte timenoteringar for kvar sort, samt spesifisert timebruken for kva arbeid dei har utf rt (gj dsling, planting m.m.).

For kunne analysere dei konomiske resultata av drifta, har vi lagt skatterekneskapen til grunn. Der rekneskapen ikkje har gitt ei klar lokalisering av kostnadene, har brukarane sj lve fordelt kostnadene p dei einskilde sortane. Det har vore ein viktig del av denne spesialgranskinga f re detaljerte registreringar p dei einskilde sortane for f eit s godt bilete som mogleg p kva konomisk resultat ein kan vente. For kunne samanlikne dei to bruka best mogleg, har vi nytta nettoareal² i analysane for juletreproduksjonen.

Brukar I sel mellom 10 20 % av juletrea privat og resten til torghandlarar og ulike id- rettslag etc. Han har i seinare tid ogs selt til eit grossistfirma i Ryfylke. Ved prising av juletre til grossist blir det ikkje brukt meterpris. Utgangspunkt for pris p juletre klasse I er kr 120 per stk. Juletre klasse II er kr 80 per stk. (prisar r 2000). Pris og kvalitet klasse I eller II p juletre mellom 1,75 og 2,25 meter blir avtalt med den enkelte kj par. Han har noko sj lvhogst. For sj lvhogst betaler kunden per meter tre. Prisen er d mykje h gare enn prisen til grossist.

Brukar II sel f rebels storparten av juletrea direkte til forbrukar, enten som sj lvhogst eller p salsplass. Han har selt noko gran til grossist og tar da kr 76 per tre. Til forbrukar er prisen fr kr 89 per meter for vanleg gran og opp til kr 202 (pris i r 2000) per meter for fjelledelgran.

Brukar I sel det meste han produserer til grossist, hovudsakleg til Gartnarhallen. Prisane varierer etter lengda p greinene, men var i r 2000 kr 110 i gjennomsnitt for ein bunt ti greinar for vrihassel, kr 33 per kg for sypress, kr 48 per kg for buksbom og kr 164 per kg for kristtorn.

Brukar II sel nobelgreinene direkte til forbrukar som reine greiner, eller som ein del av ein dekorasjon. Dekorasjonane er eigenproduksjon. Prisen per grein er kr 20. For dekorasjonane varierer prisen etter kor utsmykka dekorasjonen er. Gjennomsnittsprisen for ein dekorasjon er kr 60.

For sypress har det vore ein stor og udekka marknad b de i Noreg og i Europa. Dette har f rt til at produsentane i Rogaland har f tt godt betalt. For vrihassel er det st rre konkurranse, men det har ikkje vore noko problem f omsett det som er hausta. Gart- narhallen har kj pt noko, medan resten er selt til ein st rre blomsterhandlar p Austlan- det. Greinene vert pakka i standard pakningar p ein kilo i plastpose. Desse er blitt godt mottekne av grossistane.

(10)

4

Tidleg p hausten vert det importert lite pyntegr nt. Prisen ein kan oppn , er derfor h gast tidleg p hausten medan det er lite varer i marknaden. Seinare p hausten aukar importen, og dei norske prisane vert l gare.

Brukar II er i ein startsfase. Han sel st rsteparten av juletrea privat som sj lvhogst og som ferdighogde tre. Han marknadsf rar juletrea i lokale og regionale aviser. Han m ter konkurranse fr andre juletreseljarar i omr de. Med tida nskjer han f selt ein st rre del til grossist. Han har til n hatt problem med f selt trea gjennom grossist, og d s rleg til torghandlarar/ juletreseljarar. Dei tykkar prisen er for h g og veljar hente tre fr Danmark i staden. Prisen p trea i Danmark har vore s l g som kr 30 per grantre, i f lgje brukar II. Han er redd for at han m selje trea enda rimeligare for f dei ut. Tre som vert for h ge vil vere vanskeleg/ umulig f selt.

Gjennom SND kan ein s kje om BU-tilskot og investeringsl n til etablering av felt for juletre- og pyntegr ntproduksjon . Tilskot til juletre- og pyntegr ntproduksjon blir gitt for stimulere til produksjon av juletre og pyntegr nt som eit ledd i styrke n rings- grunnlaget p einskilde bruk. Det kan s kjast om tilskot til f lgjande tiltak: 1) Etabler- ing av felt og 2) Kostnader til gjerde n r det er n dvendig for unng beiteskader. Det vert ikkje gjeve tilskot til nydyrking, brakking, drenering o.l., eller til stell av felta.

B de brukar I og brukar II har f tt BU-midlar til pyntegr ntproduksjonen, h vesvis kr 100 000 og 60 000.

(11)

Det er registrert arbeidstimar for produksjon av pyntegr nt p begge bruka. Tabell 2.1 viser tal arbeidstimar for brukar I og brukar II over fire og to r. Arbeidsforbruket er per daa nettoareal.

Vrihassel har h gast timebruk i h ve til dei andre pyntegr ntsortane. Dei fleste av desse timane er knytt til hausting av feltet (sj Tabell 2.2 og Tabell 2.3).

3

Brukar I Brukar II

Produksjon 1997 1998 1999 2000 2000 2001

Juletre 5,3 5,7 2,2 5,7 5,2 7,7

Vrihassel 31,5 68,5 82,5 49,5

Sypress 13,0 28,0 47,5 37,0

Buksbom 51,0 57,0 24,0 54,0

Kristorn 05,7 3,3 0,0 0,0

ndre pyntegr ntsortar 44 10 4 84 4,2 4,5

(12)

6

(13)

Det er lite variasjonar i arbeidstid per daa hj brukar I gjennom fire rs perioden (Tabell.2.2). Dei ra kor han har brukt mykje tid p nyanlegg, har han brukt tilsvarande mindre tid p produksjonen (sj ogs Tabell 2.4), s rleg gjeld dette ret 1999.

Hj brukar II har timetalet per daa auka med over to timar fr 2000 til 2001 (Ta- bell.2.3). rsaka til det er eit h gt timetal p forming i 2001. Samanlikna med brukar I har brukar II mange fleire timar p forming. Det kan forklarast ved at brukar II har vore i ein etableringsfase og har ikkje opparbeida same erfaring og rutinar som brukar I. I tillegg er mange av trea forma mykje, etter amerikansk modell.

Hausting utgjer hovuddelen av den totale arbeidsinnsatsen, og det er likt for begge bruka.

Arbeidstimar brukt til hausting hj brukar I varierer med kor mykje han f r selt. Det er derfor store variasjonar i arbeidstid p hausting for produksjonane vrihassel og sypress.

ret 1999 var eit godt avlings r (sj kap 3.2), og det viser ogs timebruken dette ret.

For dei andre produksjonane er variasjonane meir tilfeldige.

Tal timar til sal er noko h gare hj brukar II. Det er fordi han brukar mykje tid p di- rektesal i vekene f r jul.

(14)

8

4

For ra 1997 99 utvida brukar I areala til juletreproduksjonen og det ble derfor registrert eit h gt tal timar p rydding og planting (sj Tabell 2.4). Nyanlegg er ikkje med i DB-kalkylane.

4

(15)

Etableringskostnadene for pyntegr nt avheng mykje av korleis omr det det skal plantast p , ser ut. Mest vanleg har vore rydde gamle skogsomr de for legge til rette for planting. No er dei fleire som brakkar dyrka mark/ beite for plante juletre, det er b de rimeligare og enklare. Brakking vert utf rt ved bruk av spr ytemiddelet Roundup, manu- elt to gangar med ryggspr yte

Ingen av dei to spesialgranskingsbruka har sett opp viltgjerde, og ingen av dei har planar om det. Brukar I har ikkje hatt problem med beiteskader. Brukar II har hatt noko beiteskader men har til n valt ikkje sette opp viltgjerde.

Etableringskostnadene for brukar I er berekna med utgangspunkt i dei to f rste ra.

For Brukar II har vi etableringskostnaden for heile vekstperioden. Etableringskostnaden er derfor noko h gare for brukar II.

F r ein kunne etablere pyntegr ntfelt p bruk II, m tte feltet ryddast for tre og brakkast.

Feltet er kupert. Brukar planta omlag 20 000 planter fordelt p 60 dekar i l pet av ein periode p 9 r. Dette arealet er rekna som 30 daa nettoareal⁵. Han planta b de gran, edelgran og nobelgran. I Tabell 3.1 er det teke med dei etableringskostnadene brukar har hatt etter planlegging, f rebuing og nydyrking av felta.

Timesatsen som er nytta i tabellane er eit gjennomsnitt av jordbruksarbeidartariffen for perioden i 1991 1999.

(16)

10

Prisen p planter er her eit gjennomsnitt av norsk gran, normansedelgran, koreaedelgran, fjelledelgran, furu og andre edelgransortar som brukar kj pte i etableringsperioden.

Andre investeringar som har vore n dvendig for oppstart er driftsvegar, lager, arbeids- rom med meir. I Tabell 3.2 er det sett opp alle investeringar for dei f rste tte ra.

Brukar I har gj dsla med fullgj dsel 15-4-12, litt kalksalpeter og kalkammonsalpeter, hovudsakleg p juletre og sypress. Plantevernmiddel er nytta p all pyntegr nt. Embal- lasje for anna pyntegr nt er plast (posar).

Brukar II bruker ikkje gj dsel. Han meinar at veksten er god nok, og brukar berre skjelsand som han f r gratis. Han spr yter med Roundup for hindre vekst av ugras mellom plantane. Det vert elles ikkje brukt noko anna plantevernmiddel. Emballasje til

(17)

juletre er nett som trea vert pakka inn i f r sal for gjere dei enklare handtere for kunden.

P bruket er det omlag to daa med vrihassel. Det er 650 planter per daa. Plantene kosta i 1997 kr 50 per stk, ferdig poda p vrihasselstammer. Greinene vert selde i buntar med 10 greiner per bunt. Lengda varierer fr 50 cm til 130 cm, og er avgjerande for prisen.

Det er 300 planter sypress per daa. Prisen per plante var i 1997 kr 20 per stk. I tillegg kom det to kroner per plante til plastdekking. Brukar har fleire sortar sypress, som tr d- sypress, krussypress og gul/ gr n sypress. Det har vore noko soppskader p sypress. All sypress blir levert i buntar 1 kg.

Brukar har eitt daa med buksbom, 500 planter per daa. Prisen per plante var i 1997 kr 14.

(18)

12

(19)

Dekningsbidrag per daa 1 161 9 611 13 821 8 804 8 349

Dekningsbidraget for vrihassel har variert mykje gjennom fire rsperioden (Tabell 3.3).

Produksjonsinntektene er h ge og dei variable kostnadene er sv rt l ge. Dette gir eit jamt over sv rt godt dekningsbidrag. 1999 var eit godt r for brukar og han oppn dde det beste resultatet gjennom fire rs perioden med eit dekningsbidrag p vrihassel p om lag kr 21 000 pr daa. Vi kan sj den same tendensen for produksjonane sypress og buksbom (Tabell 3.4 og Tabell 3.5) der dekningsbidraget for 1999 var p kr 8 000 og 14 000. Det l ge resultatet for dei tre produksjonane i r 2000 skuldast svinn, l gare avl- ing og rot i grossistleddet.

Brukar har tre daa med kristtorn. Han har 200 planter per daa (pris per plante var i 1997 kr 25 per stk). Han har hatt frostskader p 50 % av ungplantene, men har ikkje hatt problem med sjukdom eller skadedyr (hjort). Det har vore angrep av lus, men problemet ordnar seg ofte sj lv ved hjelp av marih ner etc. Plast og staur er n dvendige investe- ringskostnader.

Desse plantene var ikkje i skikkelig b ring f r i 2001, etter at registreringane var av- slutta. Det er derfor ikkje sett opp dekningsbidragskalkyle for kristtorn.

ret 2000 hadde brukar ei nettoavling p om lag 164 kg (55 kg/ daa). Han oppn dde ein pris per kg p kr 31. Dei variable kostnadene var p kr 309 per daa og dei rlege etableringskostnadene kr 567 per daa. Det gav han eit dekningsbidrag p kr 819 per daa for r 2000.

(20)

14

Brukar I hadde i 1997 20 000 normannsedelgran og fjelledelgran fordelt p 30 daa nettoareal. Fr 1997 til 2000 auka han arealet med 25 daa og planta om lag 12 000 planter (desse er ikkje med i dekningsbidragskalkylen).

Problemet med juletrea har vore halde dei litt igjen n r dei blir 1,0-1,5 m lange.

Gj dsling gir lite utslag p lengdeveksten, men skota vert fleire, fyldigare og finare.

Bredda blir regulert med klypping. Brukar uttaler at ein kan bruke veksthemmande spr ytemiddel p ein viss lengde av toppskotet, men det er eigentlig for arbeidskrevjan- de. Det er betre heller klyppe litt av nedste krans etter omlag fem r. Det hemmar veksten av trea. Svinnet p juletrea ligg p om lag 20% hj brukar I, hj brukar II er svinnet p 10 %.

Dekningsbidraget for juletre er aukande utover i perioden for begge bruka. rsaka til det er aukande sal og noko h gare pris p trea.

Brukar II har 11 685 planter med norsk gran, 1 500 normansedelgran, 500 koreaedelgran, 4 100 fjelledelgran, 2 350 furu og 400 andre edelgransortar. Planteprisen i 2001 for gran var om lag kr 3,20. For edelgran varierer prisen mykje etter kva edelgransort det er. Brukar har planta noko tyrkaredelgran i 2000 og 2001 og planteprisen for desse var i 2001 kr 7,20. Brukar har hatt lite sjukdomar p trea, men har hatt noko beiteskader fr hjort. Det har vore lite beiteskader dei siste to ra.

Gran og edelgransortane blir forma for f dei smale og fyldige. Furua er planta i utmark. Det gjer at den veks seint og kan st lenge, opp til 20 r. Det er h gt svinn p furu p grunn av feil utvikling.

DB for gran har auka fr 2000 til 2001 (Tabell 3.7). Same tendens kan vi sj for produksjonane edelgran og delvis furu (Tabell 3.8 og Tabell 3.9). rsaka er auka sal i

(21)

2001. Dei variable kostnadene er sv rt l ge i alle produksjonane i h ve til produksjonsinntektene.

(22)

16

Brukar II har om lag 250 nobelgran fordelt over 2 daa (netto). Planteprisen i 1993 var p om lag 3,50 per stk. Greinene p nobelgrana blir klippet av og selt som bar eller som ein del av ein dekorasjon.

I DB kalkylen under er det berre sal av bar som er tatt med. Salet er redusert sidan 2000 noko som gjev eit l gare DB i 2001. Vi ser at dei variable kostnadene er sv rt l ge og DB varierer derfor nesten utelukkande med omsett mengde.

(23)

I dei registreringane som er utf rt p dei to analysebruka, kan vi konstatere store variasjonar i timebruk p anna pyntegr nt. Timar til produksjon av juletre varierer derimot lite. Ut fr registreringane for juletreproduksjon kan vi rekne at det g r om lag 12 timar/daa til brakking og rydding. Til planting g r det om lag 1 min per plante. Tid til forming vil variere fr mellom tre min til under eit halvt minutt per tre. Det g r meir tid f rste gang treet skal formast enn seinare i vekstperioden. Tal timar i plante ra og i vekstperioden er estimert med utgangspunkt i dei opplysningane vi har f tt fr brukarane. Timar til administrasjon er ikkje medrekna her. Arbeid fram til feltet kjem i b ring, er rekna med i etableringskostnadene.

Vi har med utgangspunkt i tala over laget ein generell DB-kalkyle for Normannse- delgran. Kalkylen vil berre gjelde under optimale forhold, og vi har derfor f lgjande f resetnader:

Vi har eit plantefelt p eit daa der vi planter 750 normannsedelgran.

Etter seks r er ein fjerdedel av dei 750 plantene salsklare. Svinnet utgjer 20 % og det er 600 planter igjen for sal.

Det er fire b re r. Vi g r ut i fr at ein sel like mykje kvart r. Det blir 150 planter kvart r.

Vi g r ut fr at alle trea vert selde. Av juletrea vert 80 % selt til grossist, 80 % i kl I og 20 % i kl II, og 20 % som sj lvhogst.

Vi reknar at f rste sals r er r sju.

I dekningsbidragskalkylen for heile perioden har vi teke med etableringskostnader, arbeidskostnader og de variable kostnadene. Desse tala er estimert ut fr opplysningar

(24)

18